Oppdrett av laksefisk i lukkede systemer Løsningen på alt?

Like dokumenter
Lukkede oppdrettsanlegg i sjø Hvordan går det med månelandingen? Av Trond W. Rosten Seniorrådgiver SINTEF Fiskeri og havbruk

Teknologioversikt Semi-lukkede anlegg i sjø

Lukkede anlegg land og sjø som tiltak mot lakselus. Bendik Fyhn Terjesen Senterleder CtrlAQUA SFI Seniorforsker, Nofima

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF

DERSOM ALL NORSK OPPDRETT FLYTTES PÅ LAND, HVA BLIR KONSEKVENSENE?

Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og

Status lukkede anlegg land og sjø CtrlAQUA SFI som tiltak mot lakselus

Ny teknologi gir nye muligheter for reduksjon av tap i sjø

Organisk avfall fra storskala oppdrett problem eller ressurs?

Atlantic konseptet - kan oppdrett bli med oljebransjen offshore?

Landbaserte matfiskanlegg

Utredning for Fiskeri og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) Forfatter(e) Trond Waldemar Rosten (SINTEF Fiskeri og havbruk AS)

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett

Miljøutfordringer i havbruksnæringen

Forutsigbarhet og litt om utfordringer og teknologi. By Bjørn Myrseth Vitamar A.S e.mail:

En milepæl for slambehandling i havbruk

FoU for bærekraftig vekst mot Ragnar Tveterås

Kommuneplan konferansen oktober 2009

Akvakultur i Norge. - Utvikling og forvalting. Plankonferansen i Nordland 2018 Tormod H. Skålsvik, Akvaplan-niva AS

Kan landbasert teknologi gi lønnsom produksjon av laks og marine arter gjennomstrømning- eller RAS-anlegg. Finn Chr Skjennum Adm.dir.

Hardangerfjordseminar - Resirkuleringsteknologi

Fokusområder og arbeid framover for villaksen og sjøauren. Innlegg Hardangerfjordseminaret 2017 Prosjektleder villaks NJFF, Alv Arne Lyse

Miljøseminar for aquakulturnæringa

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg. Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt

TEKMAR 2011: Sikker teknologi og kontrollert produksjon i en turbulent tid for folk, fisk og miljø

Overgang til lukkede oppdrettsanlegg i sjø teoretisk beregning av endret arealbehov

Ny teknologi for måling av forholdene til laks under trenging

Resirkulering status og driftserfaringer i Norge

GEVINSTER VED MER LUKKET OPPDRETT

Fremtidens postsmoltoppdrett

Konsekvenser av taredyrking på miljøet:

Vilkår for landbasert oppdrett av laksefisk

Innspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen.

Hvor fornuftig er en storstilt satsning på innlandsoppdrett?

Morgendagens oppdrett store visjoner versus økonomiens tyngdelov

Begroing et voksende problem: Løsningsretninger og kunnskapsbehov

Workshop grønne konsesjoner Daglig leder Trude Olafsen

Hele eller deler av en løsning for Grønne konsesjoner

Regelverk og rammebetingelser. Hva skjer?

NORGE &, -' ;, l,. ln. *

Forskningsleder Leif Magne Sunde Havbruksteknologi \ Drift og operasjon SINTEF Fiskeri og havbruk

Håndtering: Oppsummering fra dialogmøte om teknologi for trenging av fisk i merd

(Teksten er primært ment for muntlig fremføring med vestlandsk dialekt, og kan derfor avvike noe fra norsk rettskrivning)

Norsk sjømat - en klimavinner som kan øke forspranget

HAVBRUK en næring i vekst Rolf Giskeødegård Programkoordinator. Havbruksprogrammet

Kunnskapsbasert utvikling - noen i førersetet?

På tide å stenge problema inne - konsekvensar av opne anlegg

Grønn overgang III Er integrasjon i det marine økosystemet bedre enn å ta slammet på land?

Kyst- og Havnekonferansen, okt 2012, Honningsvåg

Velkommen. Sjømatbarometer PwC

Akvakulturaksjonen 2011

Risikovurdering - miljøverknader av norsk fiskeoppdrett

Areal til begjær. Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen av Peter Gullestad Kunnskap for fremtiden NGU-dagen Trondheim, 6.

Modul nr Bærekraft i oppdrett

Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett

Risikovurdering miljøvirkninger av norsk fiskeoppdrett

TEKMAR Hvorfor rømmer fisk, og forventninger til hva som må på plass for å gå mer eksponert fra et rømmingsperspektiv

Miljøvennlige og rømmingsforebyggende tiltak

CO 2 to Bio. CO 2 som en ressurs for dyrking av nytt bioråstoff

Produksjonsstrategi postsmolt på land i Troms.

BESTILLING AV RISIKOVURDERING FRA VITENSKAPSKOMITÉEN FOR MATTRYGGHET (VKM)

komposittmaterialer en

Kunnskap for bærekraftig og lønnsom havbruksnæring. Aina Valland, direktør miljø i FHL

Økt innsikt i det komplekse havbruk med nye teknologier?

Utviklingen innenfor bruk av RAS i norsk akvakultur

Resirkulering i marin akvakultur

Verdensledende lakseprodusent også i fremtida? Ragnar Tveterås

Tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg (v. 116) - FD Side 1 av 14

Ocean Forest Project Et hav av muligheter. Annelise Leonczek

INTEGRERT MULTITROFISK AKVAKULTUR (IMTA) OG NATURGITTE MULIGHETER I NORGE. Øivind Strand

Søknader om dispensasjon - økt individvekt settefisk

Teknologi og teknologibruk angår deg

Lus og rømming som rammebetingelser for videreutvikling av norsk havbruksnæring. Jon Arne Grøttum, Direktør Havbruk

Søknad om akvakulturtillatelse Skårliodden Lenvik kommune.

Hvordan sikre felleskapet inntekter fra ressursutnyttelsen av havets verdier? Ragnar Tveterås

UTSLIPP FRA OPPDRETTSANLEGG OG RELEVANTE RENSETILTAK Asbjørn Bergheim, IRIS, Stavanger

FLYTENDE LUKKEDE ANLEGG: PRODUKSJONSVEKST, KOSTNADSREDUKSJON OG MARGINFORBEDRINGER

Nekton AS. Varig verdiskapning vs integrert havbruk. Bedriftspresentasjon AkvArena Svein Martinsen

30 år med settefisk, 1986 til 2016 hva nå? Bendik Fyhn Terjesen Senterleder, CtrlAQUA SFI Seniorforsker, Nofima

Fosfor - en utfordring i fiskeoppdrett Et TVERR-forsk prosjekt

Sjømat- logistikk Stavanger 29.august 2017 Andreas Kvame. griegseafood.com

Avlusing i stormerd. Arve Nilsen. Veterinærinstituttet Seksjon for miljø- og smittetiltak Trondheim

Risikorapport norsk fiskeoppdrett

Standardisere fiskeri og havbruk for å øke nytten av bedre fiskevelferd ERIK WINTHER DIREKTØR FORRETNINGS- OG MARKEDSUTVIKLING

F&U i Aqua Gen -erfaringer med bruk av ulike virkemiddelordninger

Hvordan sikre livskraftige laksebestander og en oppdrettsindustri i verdensklasse?

Større og smartere - havbruksteknologi på eksponerte lokaliteter. Verftskonferansen 2015, Ålesund Senterleder EXPOSED, Hans Bjelland

Framlegg til tiltak og eksempel på tiltak for betre vassmiljø

Lukkede oppdrettsanlegg i sjø økt kunnskap er nødvendig

Presentasjon av avdeling for Havbruksteknologi

Laksenæringens fremtid lukkede eller åpne anlegg? Presentasjon på HAVBRUK 2012 Jon Fixdal, Teknologirådet

FISKEOPPDRETT - EN BLÅ REVOLUSJON. Professor Atle G. Guttormsen

Kommentarer til Arealutvalgets innstilling

Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning. Oddvar Longva NGU

Modul nr Bærekraft i oppdrett

Med havbruk inn i framtida i Nord-Troms

Oppsummering fra temastasjoner. SINTEF Fisheries and Aquaculture

Fremtidens settefiskproduksjon

Preline Fishfarming System AS. Hva kan vi tilby til næringen? «Den blå åker»

Hvilke krav vil bli stilt til teknologi og drift/operasjon for å sikre lønnsomhet i morgendagens havbruk

Transkript:

Oppdrett av laksefisk i lukkede systemer Løsningen på alt? Av Trond W. Rosten Seniorrådgiver SINTEF Fiskeri og havbruk

Utredning forprosjekt Finansiert av FHF Sintef Fiskeri og havbruk (rådgivningsgruppe) Med medvirkning av Nofima og Veterinærinstituttet + Referansegruppe

1. Spørsmål Lukket for hva? (1) utslipp av organisk materiale (2) utslipp av næringssalter (3) utslipp av fisk (4) utslipp av lk lakselusl (5) utslipp av fiskepatogener

T Poppe T.Poppe

(Gullestad et al. 2011) Det regjeringsoppnevnte arealutvalget trekker frem oppdrett i landbaserte og i lukkede systemer, i tillegg til utvidet mulighet til å produsere større settefisk..som mulige tiltak for å redusere presset på de norske villaks stammene

K t Kategori ii K t Kategori i II K t Kategori i III Vegg eller duk (evnt. not) som avgrensing av fisk og omgivelser Som I med tillegg av; Som II med tillegg av; y inntak av Styrt vann Dobbel rømmings sikring Fjerning j g av fiskepatogener fra inntak Styrt avløp av vann Fjerning av lakseluslarver fra avløp/innløp ved filtrering Kategori K t i IV Som I, II, og III med tillegg av; Biologisk vannbehandling for i i li i av vannforbruk, f b k og minimalisering fjerning av større mengder organisk materiale, nitrogen og fosfor. Filtreringg av slam fra avløp Aktuelle systemer; Resirkuleringssystemer for akvakultur (RAS) Multitrofisk havbruk (MTH)

Teknologiske utfordringer Fll Felles : Tunge nedsenkede d legemer i vann + Energibruk kfor å flyttevann Fleksible eller Rigide? Rigide Dimmensjonerings utfordring Har modeller og kalkulatorer Material utfordringer Offshore Kunnskap Fleksible Deformasjon ytre krefter Intelligent styring av de indre kreftene Mangler modeller dll og klkl kalkulatorer Havbruksnæring Kunnskap

Betong Mye kunnskap, men relativt dyr konstruksjon Miljøaspektet og materialvalg. (lavutslippsbetong, lokale materialer og lokal produksjon). Alternative bindemidler og bestandigheten. Lokal produksjon er utfordrende mtp kvalitetskrav på dette nivået. Produksjonsteknikk er derfor et tema for videre utvikling. Aktuelt om å redusere vekt ved å benytte tynne vegger utfordringer både for dimensjonering og materialvalg bruke lettbetong kan være et alternativ. Det må foretas en vurdering av hvilke krefter slike anlegg vil bli utsatt for og det dimensjoneres ut fra dette. Høy ph i betong ph i yttersjiktet vil reduseres pga kjemiske prosesser raskt gro på et lag med kalsiumhydroksid på overflata. bruk av alternative bindemidler kan være bedre/verre.

Rømming Ingen selvfølge at nye lukkede anlegg er Ingen selvfølge at nye lukkede anlegg er rømmingssikre!

Lakselus Det stilles store forventninger til nye tette anlegg på denne fronten, men det gjenstår å dokumentere at disse hypotesene slår til.

Organisk utslipp Gjennomstrømming Kan kun rense partikulær del GIR Moderat effekt på slam Liten effekt på nitrogen RAS Kan rense både partikulær del og oppløst del GIR Høy effekt på slam Høy effekt på nitrogen

Næringssalter problem eller ressurs?? Risiko for regional eutrofi og organisk overbelastning fra oppdrett langs Norske kysten er liten (Taranger et al. 2011).

Multitrofisk løsning Forbord et al, 2011 Sukkertare vokser signifikant bedre i umiddelbar nærhet av oppdrettsanlegg (Forbord et al, 2011).

Fisketetthet For å oppnå lønnsomhet i lukkede anlegg i sjø, må fisketettheten være vesentlig høyere enn dagens regelverk for tradisjonelle nøter (25 kg/m3).

Smittestoff Senket vanninntak vil på ingen måte være en garanti for å unngå sykdom.

Dyrere oppdrettsvolum Investeringskostnadene pr kubikkmeter oppdretts volum er mye høyere ved lukkede anlegg enn ved tradisjonelle åpne merdanlegg i sjø Tradisjonelt merdanlegg Lukketflytende anlegg i sjø Landbasert anlegg 100 1000 3000 20 000 kr/ m 3

Prod. kost Produksjonskostnaden pr/kg ble beregnet til NOK 4.80 dyrere i poseanlegg fremfor stormerd (NOK + 6.82 i 2010 kr)

Stor settefisk Viktig driver Stor settefisk i lukkede systemer vil begrense behovet for produksjonsdager i åpne merdanlegg

Arealbehov 350 300 Arealbehov for produksjon av 1 000 000 tonn laksefisk 317 5 15 X økt behov 250 Are ealbehov (km2) 200 150 100 69 113 99 61 Lukket anlegg 25 kg/m3 Lukket anlegg 80 kg/m3 90 120 140 157 50 0 22 18 35 25 9 13 6 5 10 7 Areal Areal inkludertferdeselsforbudssone Areal inkludertfiskeforbudssone 32 27 20

Ide om landbaserte laks is back! Antall landbaserte matfiskanlegg (under bygging/planlegging) med RAS teknologi. Kilde Summerfelt, 2011. Hvor Antall matfiskanlegg a (under bygging og/eller planlegging) med RAS teknologi (produksjon 1000 10.000 tonn/år) Kina 3 Danmark 1 USA 3 Chile 1 Canada 1 S. Summerfelt, AquaNor Forum 2011 Intrafish : 30 11.11 Veidekke vil ha landbasert anlegg

Konklusjoner o o o o o En rekke tiltak som anses nødvendig for utvikling av lukket anleggsteknologi. Trengs ny kunnskapsoppbygging innenfor en rekke felter (biologi, konstruksjon, styring, drift økonomi) når det gjelder flytende lukkede anlegg i sjø. Innenfordet biologiske feltet er det særligtemaene velferd, helse og ytelsehos laks i lukkede anlegg i sjø og på land som ikke er tilstrekkelig dokumentert, spesielt for større fisk. Dette gjelder helt basale felt som vannforbruk, fisketetthet, vannkvalitetskriterier, og fôr og ernæring, under rask vekst. Vi konkluderer med at forskningsinnsatsen må styrkes på disse feltene. Det må legges til rette for teknologisk forskning på kreftene som virker på flytende konstruksjoner, samt mulighetene for å styre anleggets respons til slike krefter. Vi trenger kunnskap som kan fremskaffe bedre modellverktøy for flytende fleksible konstruksjoner, samt på material tilpasning på rigide konstruksjoner. Ved utvikling av ulike anleggstyper og materialer anbefaler vi at det gjennomføres prosjekter på LCA (Life Cycle Assessment) analyser for å bestemme det økologiske avtrykket til de ulike løsningene. Det er særlig forhold som materialvalg, energiforbruk, logistikk og fôrforbruk og utslipp som vil være viktige faktorer.

Konklusjoner o o o o o o Det bør samles bedre dokumentasjon av de økonomiske sidene ved etablering og drift av de ulike teknologier for lukket anlegg, herunder anleggstyper i sjø og på land. Det må særlig ses på mulighetene for å få ned investeringskostnadene pr m 3 oppdrettsvolum. Vi anbefaler at det blir foretatt en konsekvensanalyse på virkning av ulike reguleringsscenarios i i forkant av eventuell llinnføring i (av krav/forskrifter). k Produsentenes handlingsrom i forhold til eventuelle nye reguleringer bør belyses. Forskning fra forsøksanlegg/pilotproduksjoner p i ulike konsepter av lukket teknologi må underlegges vitenskapelige kriterier med tanke på metodebeskrivelse, reproduserbarhet, utsagnskraft og fagfelle review. Dette kan peke i retning av at utvikling, design og storskala testing av fremtidige lukkede anleggstyper bør skje i samarbeid med noen få store tverrfaglige kompetansemiljø. Det bør arbeides med å utvikle mer effektive fortøyningssystemer for anlegg i sjø for å gjøre både dagens åpne anleggstyper og nye lukkede anleggstyper mer arealeffektive og samtidig sikrere. Det bør foretas nærmere beregninger av energiforbruk ved ulike anleggskonsepter for å skaffe bedre grunnlag for økonomiske vurderinger. Det bør gjennomføres en vurdering av helheten knyttet til en kombinert bruk av lukkede og åpne anlegg i sjø som et ledd i å komme nærmere de prioriterte miljømålene rømming, utslipp og sykdomskontroll (lus).

Oppdrettsnæringens månelanding? (1) 90 % redusert utslipp av organisk materiale (2) 50 % redusert utslipp av næringssalter (3) 0 % utslipp av fisk (4) 0 % utslipp av lk lakselusl (5) 0 % utslipp av fiskepatogener

Takk for oppmerksomheten! pp