Beslutningsgrunnlag - Utelukkelser etter produktbasert kullkriterium. 21. desember 2016

Like dokumenter
Beslutningsgrunnlag - Utelukkelser etter produktbasert kullkriterium. 7. mars 2017

Beslutningsgrunnlag - Utelukkelser etter produktbasert kullkriterium. 17. januar 2019

Beslutningsgrunnlag - Utelukkelser etter produktbasert kullkriterium. 14. april 2016

Finansdepartementet Boks 8008 Dep. 0030Oslo Dato: Deres ref.: Vår ref.:

Statens pensjonsfond utland - nytt produktbasert kullkriterium i retningslinjer for observasjon og utelukkelse mv.

Det grønne skiftet et finansielt Hvordan integrere klimahensyn i perspektiv investeringsstrategien

Nye kriterier i retningslinjer for observasjon og utelukkelse av selskaper fra Statens pensjonsfond utland

Kommunekonferansen, 10. mars Pensjonsforvaltningens bidrag til samfunnsutviklingen v/sverre Thornes

FORVALTNINGEN AV STATENS PENSJONSFOND UTLAND 2014 HØRING I STORTINGETS FINANSKOMITÉ 4. MAI 2015 DIREKTØR YNGVE SLYNGSTAD

Retningslinjer for observasjon og utelukkelse fra Statens pensjonsfond utland

SPARING FOR FREMTIDIGE GENERASJONER VISESENTRALBANKSJEF EGIL MATSEN

Statens pensjonsfond utland - miljømandatene og unotert infrastruktur for fornybar energi

SPARING FOR FREMTIDIGE GENERASJONER VISESENTRALBANKSJEF EGIL MATSEN

15/ /9-eal

1 Etikkrådets virksomhet

Meldingen om forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2014

SPARING FOR FREMTIDIGE GENERASJONER VISESENTRALBANKSJEF EGIL MATSEN

EY, 19. mars 2015 Klimamarin, 17. november Om selskapers klimarisiko og strategi Hvordan integrere klimahensyn i investeringsstrategien

Etikkrådets virksomhet

Retningslinje for KLP som ansvarlig investor

SPARING FOR FREMTIDIGE GENERASJONER VISESENTRALBANKSJEF EGIL MATSEN

Retningslinjer for Norges Banks arbeid med ansvarlig forvaltning og eierskapsutøvelse

Bærekraft i våre investeringer

Retningslinjer for behandling av saker om utelukkelse og observasjon av selskaper i Statens pensjonsfond utlands portefølje

Statens pensjonsfond 2018

Etikkrådets virksomhet

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE?

Finansdepartementet 10. april Høringsnotat

Kapital som driver for økt samfunnsansvar. Merverdien av grønne bygg 24. November 2016

Varedeklarasjon og opprinnelsesgarantier -bakgrunn og regelverk

mandater for de miljørelaterte en milliard kroner, ble tilført Miljøfondet en milliard ble tilført høsten Fondet ble utelukkende

Strategien for ansvarlig investeringspraksis i Statens pensjonsfond utland - høringsuttalelse

Forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2015

1 Etikkrådets virksomhet

Finansministeren. Deres ref Vår ref Dato 19/ Skriftlig spørsmål nr fra Marianne Marthinsen om Statens pensjonsfond utland

Melding om forvaltningen av Statens pensjonsfond i Finansminister Sigbjørn Johnsen 8. april 2011

ELSERTIFIKATORDNINGEN: ROLLER OG ANSVAR

Meldingen om forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2013

Retningslinje for KLP som ansvarlig investor

Spørsmål og svar. 2 Finnes det en offisiell liste over alle grønne obligasjoner som er utstedt?

Månedsrapport

2. Behov for endringer i EITI-regelverket

Månedsrapport

Finansdepartementets forvaltning av Statens pensjonsfond -Utland. Ekspedisjonssjef Martin Skancke Seminar CME 24. april 2007

STATENS PENSJONSFOND UTLAND

Venstres forslag til uttrekkskriterier for Statens Pensjonsfond Utlands virkemiddelbruk og investeringer i kull- og petroleumsselskaper.

Behov for (elektrisk) energilagring

Månedsrapport

Går vi mot en stadig sterkere sentralstyrt bransje? Konsernsjef Torbjørn R. Skjerve, NTE

REGIONAL FORVALTNING AV DELER AV STATENS FINANSIELLE FORMUE I UNOTERTE AKSJER

Skitne investeringer i Kina

Fossil-Fuel Investments in the Norwegian Government Pension Fund Global: Addressing Climate Issues through Exclusion and Active Ownership

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Månedsrapport

HVA KAN GRØNNE SERTIFIKATER OG NY TEKNOLOGI UTLØSE FOR INDUSTRIEN. Morten Fossum, Statkraft Varme AS

Månedsrapport

Virksomhetsplan for Etikkrådet for 2017

Virksomhetsplan for Etikkrådet for 2016

Norske leverandører til fornybar energi i utlandet

VAREDEKLARASJON STRØM 2011

DETTE DOKUMENTET ER VIKTIG OG KREVER DIN UMIDDELBARE OPPMERKSOMHET.

Retningslinjer for utførelse av kundeordre. September 2007

Statens pensjonsfond Utland dobler klimaødeleggelsen

Markedseffekter, konsekvenser og utfordringer knyttet til bærekraftige investeringer. Kjetil Svihus, Grieg Investor 16.

Endringer i mandatet for Statens pensjonsfond

Norsk energibistand Solenergidagen Liv Thoring

Den nye vannkraften. Ragnar Strandbakke og Einar Vøllestad, begge er postdoktor ved UiO, Senter for Materialvitenskap og Nanoteknologi

Opprinnelsesgarantier for fornybar energi

Pressekonferanse 13. mai kv.

Innspill ifm Finanskomiteens behandling av Stortingsmelding 15 ( ) om forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2010

Bærekraftige investeringer Fra eksklusjoner til "impact"

Representantforslag. S ( ) Dokument 8: S ( )

Nytt pensjonskassedirektiv bærekraftige investeringer. Christian Akselsen og Marte Løfman Sandefjord 15. mai 2019

Statens#pensjonsfond#utland#og#barns# rettigheter!

Vannkraft i et klimaperspektiv

HANDELSBANKEN CAPITAL MARKETS. Informasjon om rådgivning

Bærekraftig finansiering for fremtidens løsninger. Peik Norenberg Enovakonferansen 2018

Veiledning om revisors attestasjon av registrering og dokumentasjon av enhetens regnskapsopplysninger i samsvar med ISAE

Innspill til evalueringen av de etiske retningslinjene for Statens Pensjonsfond - Utland

Til Finansdepartementet 3. april Tilrådning om Repsol S.A. og Reliance Industries Limited

VAREDEKLARASJON STRØM ENERGIKILDER, KLIMAGASSUTSLIPP OG RADIOAKTIVT AVFALL

Elsertifikater og fornybardirektivet PF Norsk Energiforening 19. april Mari Hegg Gundersen Seksjon for fornybar energi

LIBEMOD Presentasjon av modellen og eksempler på anvendelser. Rolf Golombek KLD

Energiaksjer i Statens pensjonsfond utland

ETIKKRADET. Vedrørende investeringer med tilknytning til Midtøsten

Det Grønne Skiftet Hva er det, når kommer det og hva innebærer det

NORGES BANKS FORVALTNING AV STATENS PENSJONSFOND UTLAND SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN

Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv

Data til bruk i Breeam-sertifisering for kunder av Statkraft Varme i Gardermoen

Energikort. 4. Hva er energi? Energikilder kan deles inn i to grupper: fornybare og ikkefornybare

Norsk RegnskapsStandard 12. Avvikling og avhendelse (November Endelig oktober 2002, revidert oktober 2009)

Statens pensjonsfond utland - referanseindeksen for aksjer

Statens pensjonsfond utland

Veiledning anbefalte vedtekter for verdipapirfond

STATENS PENSJONSFOND UTLAND OLJEFONDET OSLO, 25. MARS 2015

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge

Mal for vurderingsbidrag

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014

[ Fornybar energi i Norge en

Transkript:

Beslutningsgrunnlag - Utelukkelser etter produktbasert kullkriterium 21. desember 2016 1

Bakgrunn Finansdepartementet har fastsatt et produktbasert kriterium i Retningslinjer for observasjon og utelukkelse fra Statens pensjonsfond utland (SPU) med virkning fra 1. februar 2016. Kriteriet innebærer at selskaper der termisk kull er en betydelig del av virksomheten kan utelukkes fra fondet. Kriteriet sier at gruveselskaper og kraftprodusenter som selv eller konsolidert med enheter de kontrollerer får 30 prosent eller mer av sine inntekter fra termisk kull, eller baserer 30 prosent eller mer av sin virksomhet på termisk kull, kan utelukkes fra fondet. I vurderingen skal det i tillegg til selskapets nåværende inntekts- eller virksomhetsandel fra termisk kull legges vekt på framoverskuende vurderinger, herunder eventuelle planer som vil redusere inntekts- eller virksomhetsandelen knyttet til termisk kull og/eller øke inntekts- eller virksomhetsandelen knyttet til fornybare energikilder. I april 2016 offentliggjorde Norges Bank den første runden med utelukkelser basert på det produktbaserte kullkriteriet. Vi viste til at vi ville fortsette undersøkelsene for å identifisere ytterligere selskaper som kunne utelukkes etter dette kriteriet. I dette dokumentet legger vi frem resultatene etter andre runde, som også inneholder beslutninger om å sette selskaper til observasjon. Vi vil fortsette våre undersøkelser og offentliggjøre resultater fra en tredje runde på et senere tidspunkt. Definisjoner Retningslinjene angir hvilke forhold som skal vurderes når det gjelder andel kull av samlet virksomhet eller inntekter. For operasjonalisering må disse forholdene måles og enkelte ytterligere definisjoner settes. Hensikten er å sikre en åpen og konsistent analyse og implementering. Enkelte nøkkelbegreper er definert i tabell 1 Definisjoner. Tabell 1 Definisjoner Begrep Inntekter Virksomhet Sammensetning av energikilder Kraftproduksjon Produksjonskapasitet Definisjon for operasjonalisering Organisasjonens salgsinntekter, også omtalt som «omsetning» Organisasjonens forretningsvirksomhet, ofte inndelt i segmenter i regnskapene. Ulike andeler energikilder som går til selskapets samlede produksjon av kraft. Disse andelene kan være fossile kilder slik som kull eller olje, og fornybare slik som sol og vind. På engelsk kalt «fuel mix». Faktisk produksjon i en periode, ofte målt i GwH/MwH Kapasitet for kraftproduksjon, ofte malt i MW 2

Termisk kull Metallurgisk kull Fornybar energi Kraftprodusent Gruveselskap Grønne obligasjoner Kull som benyttes til kraftproduksjon Kull som benyttes til stålproduksjon Energi fra en kilde som ikke reduseres når den benyttes, slik som vind og sol. Selskap som har produksjon av kraft som en viss andel av sin samlede virksomhet (avhengig av terskel for andelen). Selskap som har produksjon av gruvevirksomhet som en viss andel av sin samlede virksomhet (avhengig av terskel for andelen). Obligasjoner som benyttes til å finansiere prosjekter som har en positiv miljømessig og/eller klimamessig effekt. Operasjonalisering 30 prosent eller mer av inntekter fra termisk kull Terskelen på 30 prosent eller mer av inntekter fra termisk kull er trolig mer relevant for gruveselskaper enn for kraftprodusenter. Dette fordi gruveselskaper ofte rapporterer inntekter fordelt på utvinning av henholdsvis metallurgisk og termisk kull, noe som gjør måling opp mot dette kriteriet mer åpent. 30 prosent eller mer av virksomheten basert på termisk kull Denne terskelen vil innebære en vurdering av hva et selskap baserer sin virksomhet på, og er mer relevant for vurdering av selskaper innen kraftproduksjon enn for gruveselskaper. Selskaper med for eksempel 30 prosent eller mer av inntektene sine fra egen kraftproduksjon kan identifiseres. For disse selskapene kan en deretter vurdere sammensetningen av kraftproduksjonens ulike energikilder. Dersom 30 prosent eller mer av samlet egen kraftproduksjon målt i energienheter baseres på kull, omfattes disse av kriteriet. Utvelgelseskriteriene vi beskriver over kan medføre at hvordan et selskap velger å organisere sin virksomhet kan få vesentlig betydning for om selskapet omfattes av kriteriene eller ikke. For eksempel kan integrerte elektrisitetsselskaper med stor virksomhet innen distribusjon eller nettdrift ikke omfattes, selv om disse kan ha betydelig kullandel i sin kraftproduksjon isolert sett. Samtidig kan selskaper med lavere inntektsandel fra kullbasert kraftproduksjon enn 30 prosent omfattes av terskelen omtalt i foregående avsnitt. Kriteriet er rettet mot kull. Det vil si at fornybar energi ikke vil kunne veie opp for kraftproduksjon fra kull i terskelvurderingene isolert sett. Kriteriet vil dermed kunne omfatte selskaper med for eksempel 30 prosent av inntekter fra kullkraftproduksjon og 70 prosent inntekter fra fornybar energi. For å håndtere dette sier kriteriet at det skal legges vekt på fremoverskuende vurderinger, herunder eventuelle planer som vil øke virksomhetsandelen knyttet til fornybare energikilder. 3

Datagrunnlag Vi har samlet data fra en rekke kilder som dekker både salgsinntekter og mengden av kull som anvendes i kraftproduksjon. Det er utfordrende å innhente god informasjon på tilstrekkelig detaljert nivå for operasjonaliseringen av kriteriet. I tillegg til generelt fravær av dekkende sentraliserte datakilder, er informasjonen selskapene selv rapporter oftest ikke detaljert nok for analysen som kreves. Når et selskap rapporterer, er det ofte på et aggregert nivå som gjør utledning av detaljerte data vanskelig. Vi har derfor kontakt med flere anerkjente leverandører og datakilder. Selv om gjennomsnittsnivåer for ulike leverandørers datapunkter er sammenlignbare, kan de enkelte datapunktene variere betydelig. Rapportering for ulike tidsperioder og ulike mål er en særskilt utfordring. Alle datakilder vi benytter systematiseres og lagres. Vi har benyttet blant annet følgende datakilder: For inntektsdata: Data hentet fra leverandører av markedsdata, selskapsregnskaper, intern analyse, utvalgte investeringsbanker og våre eksterne forvaltere. For data på sammensetning av energikilder: Data hentet fra leverandører av markedsdata, selskapers rapporter om samfunnsansvar, intern analyse, ikke-statlige organisasjoner (NGOer), utvalgte investeringsbanker og våre eksterne forvaltere. Grønne obligasjoner I retningslinjene for observasjon og utelukkelse håndteres grønne obligasjoner særskilt. Retningslinjene sier at råd og beslutninger om utelukkelse av selskaper basert på kullkriteriet ikke skal omfatte et selskaps grønne obligasjoner der disse er anerkjent gjennom inkludering på angitte indekser for slike obligasjoner eller verifisert av anerkjent tredjepart. Alle obligasjoner utstedt av selskaper i listen nedenfor har vært sammenlignet med universet av grønne obligasjoner listet av BarCap MSCI Green bond index, og ingen overlapp er identifisert. Selskapsdialog Informasjon om ulike deler av et selskaps virksomhet og sammensetning av energikilder er ofte krevende å få tak i. I enkelte tilfeller vil direkte kommunikasjon med selskapet være nødvendig. Dette kan da være eneste kilde til relevant informasjon både om dagens situasjon og om eventuelle planer. For den fremoverskuende vurderingen vil opplysninger gitt av selskapene selv, for eksempel om planer for endring av sammensetningen av energikilder, eller utvikling av kapasitet innen fornybar, være spesielt relevante. For å bidra til slik informasjonsinnhenting har vi skrevet brev til selskapene. Selskaper utelukket Basert på operasjonalisering av kriteriet og datakilder som beskrevet over, samt svarbrev fra selskaper, utelukkes selskapene i tabell 2 fra Statens pensjonsfond utland. 4

Listen over selskaper i første runde (offentliggjort i april 2016) inneholdt selskapers datterselskaper som utsteder obligasjoner kun hvis slike datterselskaper selv, på selvstendig grunnlag, ble vurdert å bryte tersklene i kriteriet. I denne andre runden er operasjonaliseringen endret slik at alle relevante selskapers datterselskaper som utsteder obligasjoner blir utelukket, med mindre disse utsteder grønne obligasjoner eller vurderes å ha betydelig virksomhet innen fornybar energi. For å sikre konsistens er dette prinsippet også nå også anvendt på datterselskaper av selskaper som ble utelukket i første runde. Andre runde førte til utelukkelse av 15 selskaper og deres ikke-børsnoterte datterselskaper som utsteder obligasjoner (9 slike datterselskaper). For at operasjonaliseringen i første runde skal tilpasses andre runde, er også 21 datterselskaper av selskaper fra første runde utelukket nå. Fremover vil utelukkelser omfatte alle ikke-børsnoterte datterselskaper som utsteder obligasjoner, med mindre noe annet eksplisitt er oppgitt. Listen inneholder også enkelte selskaper innen kraftproduksjon og gruvevirksomhet som Norges Bank Investment Management tidligere har identifisert for ulike porteføljetilpasninger. Selskaper satt til observasjon Retningslinjer for observasjon og utelukkelse sier at «Observasjon kan besluttes der det er tvil om vilkårene for utelukkelse er oppfylt, om utviklingen fremover i tid eller der det av andre årsaker finnes hensiktsmessig.» For det produktbaserte kullkriteriet er observasjon relevant for selskaper som vurderes å være over de aktuelle tersklene, men hvor det er informasjon om uttalte planer, initiativer og andre materielle forhold som gjør det sannsynlig at selskapet vil komme under tersklene innen rimelig tid. Eksempler på planer, initiativer og andre forhold: - Planlagte eller nylig gjennomførte kjøp eller salg av selskaper og eiendeler (kraftverk) - Offentlig kommuniserte planer om å stenge ned, starte opp ny, eller endre produksjonskapasitet - Tørke, ulykker, eller andre særskilte hendelser som kan ha påvirket sammensetningen av energikilder nylig Basert på operasjonalisering av kriteriet og datakilder som beskrevet over, samt svarbrev fra selskaper, settes selskapene i tabell 3 til observasjon. Fremdriften hos selskaper satt til observasjon vil bli fulgt nøye. Tabell 2: Selskaper utelukket Navn Alliant Energy Corp Chugoku Electric Power Co Inc/The Land 5

DMCI Holdings Inc Electric Power Development Co Ltd Electricity Generating PCL Emera Inc Empire District Electric Co Great Plains Energy Inc Guangdong Electric Power Development Co Ltd Hokuriku Electric Power Co Inner Mongolia Yitai Coal Co Ltd Jastrzebska Spolka Weglowa SA NRG Energy Inc Tenaga Nasional Bhd Westar Energy Inc Filippinene Thailand Kanada Kina Kina Polen Malaysia Tabell 3: Selskaper satt til observasjon Navn CMS Energy Corp EDP Energias de Portugal SA Endesa SA Glow Energy PCL Kyushu Electric Power Co Inc OGE Energy Corp Pinnacle West Capital Corp SCANA CORP Southern Co/The Talen Energy Corp Tohoku Electric Power Co Inc Land Portugal Spania Thailand 6