TILSIER USIKKERHET STØRRE FORSIKTIGHET I DEN ØKONOMISKE POLITIKKEN?

Like dokumenter
PENGEPOLITIKK OG MODELLER KJERSTI HAARE MORKA PENGEPOLITISK AVDELING, NORGES BANK FOR UIO, 22. OKTOBER 2015

Norges Bank. Hovedstyret. Sentralbanksjef Svein Gjedrem Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad. Norges Bank Finansiell Stabilitet

PENGEPOLITIKK OG MODELLER KJERSTI HAARE MORKA PENGEPOLITISK AVDELING, NORGES BANK FOR UIO, 28. OKTOBER 2014

Pengepolitikk under et inflasjonsmål

: "Penger, implementering av rentebeslutningen og sentralbankens balanse" ved Marie Norum Lerbak, MB MOA

(8) BNP, Y. Fra ligning (8) ser vi at renten er en lineær funksjon av BNP, med stigningstall d 1β+d 2

BNP, Y. Fra ligning (8) ser vi at renten er en lineær funksjon av BNP, med stigningstall d 1β+d 2

Betydningen av usikkerhet i pengepolitikken

Pengepolitikk og bruk av modeller i Norges Bank. Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet for miljø- og biovitenskap, 18.

Pengepolitikk og bruk av modeller i Norges Bank. Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet i Nordland, 1. november 2011

Renter og pengepolitikk

Skal pengepolitikken ta hensyn til finansiell stabilitet?

Renter og pengepolitikk

INFLASJONSMÅL VERSUS NOMINELT BNP-MÅL

Pengepolitikk etter finanskrisen. 9. forelesning ECON oktober 2015

Renter og pengepolitikk

Pengepolitikk etter finanskrisen

: "Penger, implementering av rentebeslutningen og sentralbankens balanse" ved Olav Syrstad, PPO MOA

Introduksjonsforelesning makroøkonomi

= 5, forventet inntekt er 26

NORSK PENGEPOLITIKK I PRAKSIS VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN 28. OKTOBER 2014, NTNU

Renter og pengepolitikk

Introduksjonsforelesning makroøkonomi

Kai Leitemo Resultatsammendrag (Inntil 20 linjer. Se vedlagte rettledning for sluttrapportering)

Prognoser, usikkerhet og valg av renteforutsetning i pengepolitikken

Pengepolitikk i teori og praksis

Pengepolitikk i praksis Fakta og fiksjon

Renter og finanskrise

Morgenrapport Norge: Norges Bank sier september

Er inflasjonsforventningene godt forankret?

Det finanspolitiske rammeverket i usikre tider vurderinger i lys av NOU 2015:9. Oslo, 10. desember 2015 Øystein Thøgersen, professor ved NHH

Pengepolitikken i Norge

Bruk av modeller og økonomisk teori i Norges Bank. Sentralbanksjef Øystein Olsen Schweigaard-forelesningen, 8. september 2011

BST 1612: Anvendt makroøkonomi

Vellykket inflasjonsmålstyring i Sverige ?

ECON2130 Kommentarer til oblig

Quo vadis prosessregulering?

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO, ØKONOMISK INSTITUTT. Oppgaveverksted 3, v16

Modeller med skjult atferd

Aksjeavkastningsparadoxet

BST Anvendt Makroøkonomi

Morgenrapport Norge: Olsen ønsker å heve renta i september

Passer inflasjonsmålstyringen Norge?

studere beslutninger og valg som økonomiske aktører tar forenklet beskrivelse av virkeligheten. teorier testes mot data, og kvantifiseres

Makroutsikter. Sjeføkonom Elisabeth Holvik. 6. februar 2009

Morgenrapport Norge: Norges Bank tviler ikke

Gjennomgang av Obligatorisk Øvelsesoppgave. ECON oktober 2015

Litt om forventet nytte og risikoaversjon. Eksempler på økonomisk anvendelse av forventning og varians.

Femten år med inflasjonsmål i Norge hva har vi lært?

ECON Introduksjonsforelesning

Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2013 Denne versjonen: (Oppdateringer finnes på

Hvordan bør lavere oljepris møtes i den økonomiske politikken?

Om finansielle ubalanser og pengepolitikk

PENGEPOLITIKK OG MODELLER

Fleksibel inflasjonsstyring*

Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2009 Denne versjonen: (Oppdateringer finnes på

Hvilket styringsmål er best for en liten, råvareeksporterende økonomi?

En Sentralbanksjefs oppgaver og kommunikasjonsutfordringer

ERFARINGER MED NEMO MODELL- OG METODEUTVALGET

Paradigmeskiftet i HMS

Aktuell kommentar. Sammenhengen mellom styringsrenten og pengemarkedsrentene: Nr

Pengepolitikk. Anders Grøn Kjelsrud

Løsningsforslag Eksamen i Statistikk SIF5060 Aug 2002

Makrokommentar. Januar 2018

Morgenrapport Norge: Faller ledighet som en stein igjen?

Kap. 5.2: Utvalgsfordelinger for antall og andeler

PENGEPOLITIKK KJERSTI HAARE MORKA PENGEPOLITISK AVDELING, NORGES BANK FOR UIO, 19. OKTOBER 2017

Hvordan virker finanspolitikken på norsk økonomi?

Løsningsforslag kapittel 11

Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2012 Denne versjonen: (Oppdateringer finnes på

Finans- og gjeldskriser lærdommer for pengepolitikken

Makrokommentar. Juli 2018

Kapittel 6. Konjunkturer og økonomisk aktivitet

Pengepolitikk etter finanskrisen

Risiko, usikkerhet og beslutninger

Notat om risikostyring: Prosessen & foreløpige resultat. Fagdag Sikring 15/ Bjørnar Heide, Ptil. Relevant for sikring???

IS-RR - modellen: IS-LM med rente som virkemiddel i pengepolitikken 1

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Kapittel 5 Hvordan reagerer valutakursen på et kostnadssjokk?

BST Anvendt Makroøkonomi

Forbruk som signal på velstand

Diskrete sannsynlighetsfordelinger som histogram. Varians. Histogram og kumulativ sannsynlighet. Forventning (gjennomsnitt) (X=antall mynt i tre kast)

HVORFOR ER RENTENE LAVE? DIREKTØR BIRGER VIKØREN VALUTASEMINARET 3. FEBRUAR 2015

Forskrift om pengepolitikken (1)

Ny ISO 9001:2015. Disclaimer:

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning ECON1310, h17

Eksamensoppgaver

Makrokommentar. April 2017

statistikk, våren 2011

Makrokommentar. Februar 2017

Makrokommentar. September 2016

Settes renta fornuftig? Februar 2003

Makrokommentar. Januar 2017

Aktuell kommentar. Sammenhengen mellom styringsrenten og pengemarkedsrentene. Nr Ida Wolden Bache og Tom Bernhardsen *

Makrokommentar. Oktober 2018

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2010

Makrokommentar. Juni 2016

Seminaroppgaver i ECON1310 våren 2018

Makrokommentar. Oktober 2014

Transkript:

TILSIER USIKKERHET STØRRE FORSIKTIGHET I DEN ØKONOMISKE POLITIKKEN? ØISTEIN RØISLAND Synspunkter og konklusjoner i denne presentasjonen er ikke nødvendigvis representative for Norges Bank

Uncertainty is not just an important feature of the monetary policy landscape; it is the defining characteristic of that landscape. Alan Greenspan, 2003

Hvorfor trenger vi normativ teori om økonomisk politikk under usikkerhet? Usikkerhet kan føre til handlingslammelse eller overreaksjon Kan ikke alltid stole på instinkt og intuisjon Teori kan være et kompass for hvordan beslutninger bør fattes Hvordan man skal ta hensyn til usikkerhet avhenger av typen av usikkerhet

Typer av usikkerhet Additiv vs multiplikativ Kvantifiserbar vs ikke-kvantifiserbar Risk vs uncertainty

En enkel modell Mål Minimere Sammenheng mellom målvariabel og virkemiddel Additiv usikkerhet: u er usikker Multiplikativ usikkerhet: α er usikker

Additiv usikkerhet i den enkle modellen Optimal politikk: Sikkerhetsekvivalens Sett instrumentet (f eks renten) som om anslaget ikke var forbundet med usikkerhet Gjelder for lineær modell og kvadratisk målfunksjon Forutsetter at man kan lage forventningsrett anslag på u Usikkerheten er kvantifiserbar Veldig mye av usikkerheten i økonomisk politikk er av (tilnærmet) additiv art Hva er oljeprisen om ett år? Hvor mange asylsøkere kommer til Norge? Hva blir veksten hos handelspartnere våre det kommende året?

Multiplikativ usikkerhet i den enkle modellen Usikkerhet om α Hva er virkningen av en renteendring? Hva er størrelsen på den finanspolitiske multiplikatoren? Optimal politikk: Ikke sikkerhetsekvivalens Forsiktig respons (Brainard, 1967) Politikken bidrar selv til ekstra forstyrrelser til økonomien (i tillegg til at sjokket u gir forstyrrelser) Ikke all multiplikativ usikkerhet tilsier forsiktighet Usikkerhet om graden av persistens i inflasjonen tilsier mer aggressiv politikk for å stabilisere inflasjonen rundt målet (Söderström, 2002) Usikkerhet om graden av hysterese i arbeidsmarkedet kan også tilsi en mer aktiv politikk for å stabilisere sysselsettingen

Forsiktig vs gradvis Forsiktighet (i Brainard-forstand) er ikke det samme som å gå gradvis fram Forsiktig: Respondere mindre på en gitt forstyrrelse Gradvis: Respondere fullt ut, men gjøre det i flere steg Hvorfor går sentralbanker ofte gradvis frem i rentesettingen? Unngå politikkreverseringer Gir inntrykk av dårlig kompetanse (Caplin og Leahy, 1997) Krevende å kommunisere (Goodhart, 1999) Påvirker forventningene bedre Lange renter (Goodfriend, 1991) Inflasjonsforventninger (Woodford, 2003) Ikke skape store overraskelser i finansmarkedene (Stein og Sunderam, 2015) Gir en sub-optimal likevekt der renten avviker for lenge fra den «riktige» renten

Kvantifiserbar vs ikke-kvantifiserbar Kvantifiserbar usikkerhet («risk») Kan beregne bl a forventning og varians Minimere forventet tap I prinsippet rett fram, men kan være beregningsteknisk komplisert i større modeller ved parameterusikkerhet Ikke-kvantifiserbar usikkerhet («Knightian uncertainty») Kan ikke tallfeste sannsynligheter Ikke opplagt hvordan man skal håndtere Knight-usikkerhet Mini-maks den mest vanlige strategien Minimere tapet hvis det verst tenkelige utfallet blir realisert Robust kontroll (Hansen og Sargent, 2004) Spill mellom politikkutøver og «evil agent» som maksimerer tapet Praktisk «robustifiseringsmetode» for å adressere modellusikkerhet Må spesifisere utfallsrommet (evil agent s «budsjett» av forstyrrelser) Modellbruker kan påvirke graden av robusthet ved å spesifisere størrelsen på utfallsrommet Mini-maks-strategier kan kritiseres for å basere politikken kun på et worst casescenario og neglisjere andre (kanskje mer sannsynlige) utfall

Knight-usikkerhet i den enkle modellen Usikkerhet om u Utfallsrom: Robust politikk: «Sikkerhetsekvivalens» Usikkerhet om α Dersom man er sikker på fortegnet: «Sikkerhetsekvivalens» Basere beslutningen på midtpunktet i utfallsrommet for α Forsiktig hvis utfallsrommet dekker begge fortegn (Onatski, 2003) En del robust kontroll-litteratur finner at sentralbanken skal være mer aggressiv ved Knightusikkerhet Men hvorvidt man skal være aggressiv eller forsiktig avhenger av hvordan modellen er spesifisert (se f eks Leitemo og Söderström, 2008) Robust kontroll-resultater ikke veldig «robuste» for modellspesifikasjon

Usikkerhet og koordinering av økonomisk politikk Skal de ulike politikkområdene dra i samme retning? Substitutter vs komplementære Hvordan avhenger optimal policy-mix av usikkerhet om effekten?

Usikkerhet og koordinering Modell: Mål Optimal policy-mix ved full sikkerhet om politikkvirkninger Instrumentene skal gå i motsatt retning Motvirk sjokket med det instrumentet som er mest effektivt på den aktuelle variabelen Motvirk uønskede sideeffekter (på den andre målvariabelen) med det andre instrumentet

Optimal policy-mix ved et sjokk til x 1 under usikkerhet om effekten av b Usikkerhet om effekten av b Tindbergen-prinsippet: Kan oppfylle like mange mål som en har instrumenter Tindbergen-prinsippet gjelder ikke når det er usikkerhet om virkningen av ett eller flere instrumenter! Går fra å være substitutter til å være komplementære når usikkerheten blir stor

En «risk management» strategi 1. Forsøk så langt som mulig å lage forventningsrette anslag Ta hensyn til at ensidig halerisiko kan få stor effekt på forventningsverdien! 2. Beregn en optimal politikkrespons gitt forventningsrette anslag 3. Moderer politikken litt hvis du er usikker på virkningen av instrumentet Men husk at instrumentet er et virkemiddel og ikke et mål! 4. For utfall der sannsynligheten ikke lar seg kvantifisere: Lag scenarier og foreta robusthetskontroll (mini-maks) 5. Drei beslutningen litt i retning av resultatet av robusthetskontrollen Hvor mye avhenger av graden av Knight-usikkerhet og hvor risikoavers du er Utnytt grupper (av «eksperter») Helst på hvert ledd i «risk management»-strategien og ikke på selve beslutningen (Claussen og Røisland, 2014) Enighet ikke nødvendigvis et mål! Unngå «group think»

TILSIER USIKKERHET STØRRE FORSIKTIGHET I DEN ØKONOMISKE POLITIKKEN? ØISTEIN RØISLAND Synspunkter og konklusjoner i denne presentasjonen er ikke nødvendigvis representative for Norges Bank