Høgskolen i Hedmark. Halvårsrapport for første halvår 2014

Høgskolen i Hedmark Halvårsrapport for første halvår 2014 17.9.2014

Innhold Sektormål 1... 3 Virksomhetsmål 1.1... 3 Virksomhetsmål 1.2... 8 Virksomhetsmål 1.3... 13 Virksomhetsmål 1.4... 16 Sektormål 2... 22 Virksomhetsmål 2.1... 22 Virksomhetsmål 2.2... 29 Sektormål 3... 33 Virksomhetsmål 3.1... 33 Virksomhetsmål 3.2... 35 Virksomhetsmål 3.3... 37 Sektormål 4... 40 Virksomhetsmål 4.1... 40 Virksomhetsmål 4.2... 45 Virksomhetsmål 4.3... 48 2

Sektormål 1 Universiteter og høyskoler skal gi utdanning av høy internasjonal kvalitet i samsvar med samfunnets behov Virksomhetsmål 1.1 HH skal utdanne kandidater med høy kompetanse rettet mot utdannings- og helsesektoren, øvrig offentlig sektor, næringsliv og jord- og skogbruksnæringen Styringsparametere Kvantitative styringsparametere Resultat Ambisjon Antall kvalifiserte primærsøkere per studieplass Grad av studenttilfredshet med faglig kvalitet på studiene Halvårsresultat 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2014 1,2 1,3 1,3 1,4 1,6 1,7 1,7 79 % 78 % 80 % 81 % 81 % 80 % 81 % Kvalitative styringsparametere Systematisk og målrettet studieprogramutvikling Kandidater og arbeidsgiveres tilfredshet med HHs utdanninger Kommentar til utvikling av styringsparameterne Antall kvalifiserte primærsøkere per studieplass Vi nådde ambisjonen om å løfte antall søkere per studieplass enda et hakk til 1,7, som også er det høyeste vi har hatt, og 0,5 økning på 5 år. Dette er også høyere enn gjennomsnittet for statlige høgskoler som er 1,6 kvalifiserte søkere pr. studieplass i 2014. Totalt hadde høgskolen 6447 søkere i det nasjonale og lokale opptaket i 2014 (NOM 3289 og LOK 3158). Det er oppgang i søkertall for alle avdelinger. Det er arbeidet systematisk med å øke rekrutteringen, og HH plasserer seg som nummer 5 blant statlige høgskoler i det nasjonale opptaket. Flest søkere har HIOA, deretter følger HIST, HiB og HIBUV. Det er arbeidet spesielt med å rekruttere til grunnskolelærerutdanningene. Her har HH i 2014 totalt 279 1.prioritetssøkere til 160 avsatte studieplasser. 35 % av disse søkerne viste seg å være ikkekvalifiserte, vurdert på grunnlag av karakterkrav i disse utdanningene. Totalt var det da 182 kvalifiserte søkere. Av disse er det registrert 176 møtt til studiestart. Det vil bli gjort en ny telling 1. oktober- i forbindelse med rapportering til DBH. Grad av studenttilfredshet med faglig kvalitet på studiene Studenttilfredshet med faglig virksomhet er også i år over 80 % - og over ambisjonen. Den har holdt seg svært stabil gjennom mange år, men det er likevel enkelte avdelingsvise endringer: Etter å ha hatt nedgang i tilfredsheten med det faglige utbytte ved AØL hvert år i 4 år, har det hatt en oppgang med nesten 14 % fra 2013 til i år, og er nå på det høyeste det noen gang har vært ved hele Høgskolen i Hedmark. FH har også hatt en oppgang, mens LUNA og ØLR har hatt en liten nedgang i andel tilfredse med faglig utbytte. Det har dessuten vært en svak økning i andel misfornøyde studenter med faglig utbytte for desentrale og nettog samlingsbaserte studietilbud. I Studiebarometeret skårer HHs andreårsstudenter høsten 2013 vesentlig bedre enn lands- 3

gjennomsnittet på spørsmål om undervisning og veiledning. Spørsmålene dreier seg om faglærernes evne til å gjøre undervisningen engasjerende, gjøre vanskelig stoff forståelig, og om kvaliteten på tilbakemeldingene til studentene. Nasjonalt svarte 47 prosent av studentene at de er tilfredse eller svært tilfredse med faglærernes evne til å gjøre undervisningen engasjerende (dvs. svar 4 eller 5 på en skala fra 1-5 der 5 er svært tilfreds), mens hele 60 prosent av HHs studenter er tilfredse eller svært tilfredse. På spørsmålet om faglærernes evne til å gjøre vanskelig stoff forståelige, er 57 % i HH tilfredse eller svært tilfredse mot 47 % nasjonalt. Angående kvalitet på tilbakemelding og den individuelle oppfølgingen er andelen tilfredse og svært tilfredse lavere både ved HH og nasjonalt. Likevel er HH-tallene atskillig høyere enn de nasjonale tallene. På kvalitet på tilbakemeldinger er 49 % av HHs studenter tilfredse eller svært tilfredse mot 39 % nasjonalt, og med individuell oppfølging gir 38 % av HHs studenter 4 eller 5, mens bare 29 % gir denne vurderingen nasjonalt. HH vil fortsette å arbeide med faglig kvalitet i studiene og har både i 2013 og i 2014 intensivert det høgskolepedagogiske arbeidet med utdanningskvalitet. Vi har også merket oss forskjellen i tilfredshet mellom ulike aspekter i Studiebarometeret og vil vurdere hvordan vi skal arbeide for å forbedre kvalitet i tilbakemelding og individuell oppfølging (Se Kvalitetsrapport om utdanningsvirksomheten 2013). Kvalitative styringsparameter Systematisk og målrettet studieprogramutvikling Prosessen for studieprogramutvikling er fulgt og det er i løpet av våren gjennomført de møter og aktiviteter med avdelingen og andre som var planlagt. Avdelingenes studieprogram og profil har vært tema på møtene mellom høgskoleledelsen og avdelingene- både i egne møter og som en del av runden med utdanningskvalitet i fokus. Kandidater og arbeidsgiveres tilfredshet med kandidater fra HH Høsten 2013ble det gjennomført en ny kandidatundersøkelse. 1 Det vil si en spørreundersøkelse blant studenter som ble uteksaminert for ett og to år siden på noen utvalgte studier. Hensikten med kandidatundersøkelsen er å skaffe seg en oversikt over/få kunnskap om kandidatenes møte med arbeidsmarkedet og et innblikk i overgangen til arbeidslivet. I tillegg er det av stor betydning å få kandidatenes vurdering av sine bachelorstudier etter at de hadde noe arbeidslivserfaring. Spesielt viktig var det å få mer kunnskap om hvordan kandidatene etablerer seg i arbeidsmarkedet og i hvilken grad utdanningene er velegnet til å skaffe dem et framtidig yrke. Hovedtemaene i undersøkelsen er: begrunnelser for valg av studietilbud ved høgskolen, grad av tilfredshet med utdanningen, utdanningens relevans i forhold til arbeidslivet, utdanningens grad av samsvar med forventninger, behov for videreutdanning, anbefalinger av studiet til andre og forslag til mulige forbedringer av studietilbudet. I 2012 var det kandidater fra de store profesjonsutdanningene som ble undersøkt (sykepleie, grunnskole- og førskolelærer). I år var det valgt studier der det er større usikkerhet knyttet til hvordan studentene «treffer» arbeidsmarkedet. Avdelingene valgte ut følgende utdanninger: BA i landbruksteknikk, BA i utmarksforvaltning, BA i animasjon, BA i virtuell kunst og design, BA i visuell simulering, BA i musikkproduksjon, BA i musikk management og BA i folkehelse. Hovedtemaene handler om forholdene mellom det aktuelle studiet og arbeidslivet. Undersøkelsen viste at mange av de faktorene som var viktige ved valg av studietilbud også var relevant ved valg av første jobb. 57 prosent av kandidatene hadde fått jobb, men 1/5 av kandidatene var fortsatt arbeidssøkende og 23 prosent hadde fortsatt å studere etter fullført BA. Av de som var i arbeid hadde 70 prosent fast 1 Bjørn Berg og Hege Knudsmoen: BA-kandidaters vurdering av overgangen fra utdanning til arbeidslivet, SEPU April 2013 4

stilling. 1/3 av de som var i jobb mente at de var i jobber som ikke var relevant i forhold til det fagområdet de var utdannet for. Over halvparten hadde fått jobb før det var gått 3 måneder. Kandidatene var spredt over så å si hele landet med den største gruppen i Hedmark.31 prosent av kandidatene opplevde utdanningen sin som attraktiv eller svært attraktiv sammenlignet med konkurrerende BA utdanninger, mens 43 prosent opplevde utdanningen som lite eller svært lite attraktiv. 2/3 av kandidatene ga uttrykk for at de alt i alt var fornøyd eller svært fornøyd med den utdanningen de hadde fått ved Høgskolen i Hedmark, mens 13 prosent var misfornøyd eller svært misfornøyd. 43 prosent av kandidatene ville valgt det samme studiet på nytt, mens 1/3 svarte nei på dette spørsmålet og 1/5 svarte vet ikke. Cirka 80 prosent av kandidatene ville anbefale sitt BA-studium til andre. Det kom også fram at de fleste kandidatene ønsket seg mer kontakt med arbeidslivet gjennom studiet. Det er ulikheter mellom de utdanningene som ble undersøkt: Totalt sett hadde 23 prosent fortsatt sine studier, 57 prosent var i jobb, mens 20 prosent hadde avsluttet sine studier og var arbeidssøkende. Det var flest kandidater fra utmarksforvaltning og folkehelse som hadde fortsatt sine studier, henholdsvis 35 og 27 prosent. Av de som hadde avsluttet sine studier og var i jobb fant vi flest med BA i musikkproduksjon eller musikk management og med BA i landbruksteknikk. Blant kandidatene i musikk management, musikkproduksjon og landbruksteknikk som altså hadde flest kandidater i jobb, var de fleste enig i at utdanningen la stor vekt på samarbeid med arbeidslivet (63 til 73 prosent). Musikk management og musikkproduksjon har for eksempel traineestillinger som ekstern praksis. Hos den gruppen som hadde størst andel arbeidssøkende (BA animasjon, virtuell kunst og design, visuell simulering) mente 2/3 at det i liten eller svært liten grad ble lagt vekt på samarbeid med arbeidslivet. Mer kontakt og samarbeid med arbeidslivet ser ut til å ha en positiv effekt på muligheten for å få en jobb uansett om jobben er relevant eller ikke. Det ble gjort en innsats for å finne fram til arbeidsgivere i denne undersøkelsen, men det viste seg å være vanskelig. På grunn av manglende systematiserte oversikter viste det seg i praksis vanskelig å finne fram til arbeidsgivere som hadde rekruttert fra disse BA-utdanningene de siste 3 årene. Det ble som e n minimumsvariant gjennomført et mindre antall intervjuer og en del mer uformelle samtaler med arbeidsgiverrepresentanter. Disse ga uttrykk for at de var fornøyd med de kandidatene de hadde rekruttert. I den nasjonale undersøkelsen Studiebarometeret ble andreårsstudentene høsten 2013 ble også studentene bedt om å vurdere studienes arbeidslivsrelevans. Blant HHs studenter svarte hele 85 % at de mente deres studium har høy grad av relevans. Hele 61 % av studentene gav toppskåren 5 på relevans. Tiltak Tiltak for måloppnåelse Gjennomført Påbegynt Kommentar, herunder særskilte utfordringer Tiltak 1.1.1 Styrket arbeid med utdanningskvalitet Prosjekt høgskolepedagogikk og e-læring videreføres ved at det i vår er gjennomført et forprosjekt, vedtatt en handlingsplan, og at hovedprosjektet startet 1. 9. med et fagteam bestående av ressurspersoner fra alle avdelingene, IT-tjenesten, høgskolebiblioteket og studieog forskningsseksjonen. Utdanningskvalitet i fokus ble i vårhalvåret videreført ved at høgskoleledslen holdt møte med alle bachelorutdanningene. 5

Tiltak 1.1.2 Styrke samarbeidsarenaer med arbeidslivet om utdanningsprogramme ne med vekt på læringsutbyttebeskrive lser på programnivå, relevans, rekruttering og praksis og andre kontaktformer med arbeidslivet i løpet av studiet Tiltak 1.1.3. Styrke arbeidet med fleksible utdanninger av høy kvalitet som svarer på regionale og nasjonale behov Tiltak 1.1.4 Følge opp nasjonal satsing på profilering, robusthet og relevans i studieprogramporteføljen, blant annet vurdering av smale og brede innganger I avdelingene har flere store utdanninger fått revidert studieplaner og programplaner. FH: Arbeid med praksisplasser. Utprøving av at 3. års studenter veileder 1. års studenter. AØL: Forsinket arbeid pga. skifte av prodekan for utdanning. På møtene i Utdanningskvalitet i fokus har læringsutbyttebeskrivelser og relevans vært et viktig tema. LUNA: GNIST-samarbeidet videreføres i ny form, nye partneravtaler, praksiskoordinator og studieleder besøkt alle partnerbarnehager. FH: kontakter opprettet med Elverum kommune, ansatte hospiterer ved sykehus, samarbeid med kommuner og spesialhelsetjeneste og relevante fagmiljøer ved UiA og HiB. ØLR: En rekke nye relasjoner med næringslivet er formet som et resultat av eksterne finansieringsprosesser knyttet til ny master. Handlingsplan for å knytte næringslivet til Master i økonomi og ledelse, samt handlingsplan for samhandling med arbeidslivet i bachelorstudiene vil utarbeides i høst. AØL: Lokalt råd på Evenstad er etablert. Trenger en større bredde i rådet på Blæstad. Skogkveld ble arrangert på Evenstad i vår. Karrieredag kommer i høst på Blæstad. Planlegging og oppstart av Lokal og nettbasert grunnskolelærerutdanning. Dette har vært et forsøk på å finne fram til nye kombinasjoner av høgskolens og regionens ønsker og behov. Søkningen til studiet var lav, men det er uansett viktige erfaringer å trekke av dette arbeidet. Det arbeides også for å finne fram til gode måter å drive mer nettbaserte og MOOC-lignende tilbud på innenfor kurs- og oppdragsvirksomheten. FH: Oppstart av helsesøsterutdanning. ØLR: Master i Økonomi og ledelse planlagt og etablert. Starter august 2015. AØL: Emner innen planlegging og bygging av skogsbilveier for både interne og eksterne studenter er utviklet og i gang. Vi har søkt om ekstern finansering av et senter for etter- og videreutdanning innen landbruket, fra Kompetanseutviklings-programmet i Landbruket (KIL) som deles ut av Matmerk. Disse perspektivene har vært vektlagt gjennom vårens innledende drøftinger med avdelingene om studieprogrammet. Flere konkrete endringer blir f.eks. foreslått for å samle og gjøre mer robust. LUNA: slå sammen lektorutdanningene, legge ned en av OPIM-utdanningene. FH: Videreutdanningen innpasses i masterutdanning. 6

Tiltak 1.1.5 Følge opp den nasjonale satsingen på å styrke lærerutdanningene, etter- og videreutdanning for lærere, utvikling av faglige karriereveier og samarbeid mellom barnehage / skole og høgskolen om skolebasert kompetanseutvikling AØL: Startet årsstudium jakt, fiske og naturveiledning på Evenstad og master i bærekraft og landbruk. LUNA: Inngått samarbeid med fylkesmannen om å tilby videreutdanning for barnehagelærere i Pedagogisk utviklingsarbeid 30 sp og Assistentkurs for fagarbeidere 15 st. Videreutdanningen for PP-tjenesten er startet og vil bli gjennomført både i høstsemesteret og vårsemesteret. Det er tatt opp 10 studenter. Vi har etablert videreutdanninger i naturfag og i regning som grunnleggende ferdighet (RGF) Luna er sterk involvert i Kompetanse for kvalitet i perioden 2012-2015. Kompetanse for mangfold: Vi gjennomfører i Hedmark 2014-2015 og er innstilt som kompetansemiljø for Oppland i 2015-2016 Strategi for ungdomstrinnet: 24 skoler er i gang i pulje 1, vi starter opp med pulje 2 høst 2014. Tiltak 1.1.6 Sluttføre «Utdanningskvalitet i fokus 2013-2014» (relevans og samarbeidsformer med arbeidslivet) Tiltak 1.1.7 Oppfølging av resultater i kandidat-, markeds- og andre kvalitetsundersøkelser I vårhalvåret hadde høgskoleledelsen møte med alle bachelorutdanningene i dette prosjektet. Hovedpunktene i møtene var: 1: Samarbeid med arbeidslivet, 2: Sammenhengen mellom læringsutbyttebeskrivelsene og arbeids- og vurderingsformer i fag-/ studieplanen for utdanningen, 3: Gjennomstrømning status og tiltak. LUNA: Resultater fra evalueringer og undersøkelser følges opp på teammøter. Kontinuerlig arbeid. FH: Resultatene er analysert, og blir fulgt opp løpende. Risiko Vesentlig risiko Risikofaktor 1 At vi ikke får tilstrekkelig antall kvalifiserte søkere til lærerutdanningene, lektorprogram og landbruksutdanninger Risikofaktor 2 At vi ikke har studietilbud som svarer på nasjonale og regionale forventninger Tiltak for å redusere risiko Tiltak 1.1 Utvikling av lokal og nettbasert 1-7 GLUutdanning i Hedmark og Oppland Tiltak 1.2 Samarbeid i GNIST- og GLØD- Hedmark og GNIST- og GLØD-Oppland og dialog med regionene i begge fylker om rekruttering Tiltak 1.3 Samordne ulike initiativ og styrke rekrutteringsarbeid for lærerutdanningene, lektorprogram og landbruksutdanninger, også med tanke på rekruttering av underrepresentert kjønn Tiltak 2.1 Svare på behov for studier på høyere gradsnivå ved å bygge kompetanse og utvikle 7

Risikofaktor 3 At arbeids- og samfunnsliv ikke prioriterer møteplasser initiert av høgskolen som relevante masterprogram innenfor realfagsdidaktikk, næringsrettet økonomi- og ledelsesfag og bærekraftig landbruk, samt arbeide med innpassing av videreutdanninger innen helse i masterporteføljen. Arbeidet tilrettelegges slik at det også styrker bachelornivå Tiltak 3.1: Evaluere møteplassene med arbeids- og samfunnsliv og justere i tråd med ønsker. Opprette konkrete samarbeidsprosjekter. Vurdering av restrisiko Rekruttering til grunnskolelærerutdanningene er en vedvarende utfordring både nasjonalt og for HH. Vi har satt av til sammen 160 studieplasser til de ulike grunnskolelærerutdanningene. På grunn av karakterkrav viser det seg at mange søkere ikke er kvalifiserte til opptak på disse utdanningene. I år har 176 kvalifiserte studenter møtt til studiesstart på GLU-utdanningene 43 på den samlingsbaserte 1-7 utdanningen. Lokal og nettbasert 1-7 GLU (NGLUS) fikk mindre søkning enn disse tilbudene bør ha. Her var det satt av 10 plasser på Gran og 10 plasser på Kongsvinger. Tilbudet på Gran ble trukket på grunn av for lav søkning. I Kongsvinger er det 11 studenter til de 10 avsatte plassene. Lektorutdanningene 30 studieplasser - ble tilbudt første gang i 2013. Da møtte 21 studenter til studiestart. Årets tall viser 23 møtte studenter til de to utdanningene. Landbruksutdanningene fortsetter den gode utviklingen fra i fjor: I år er det 98 møtt til 50 avsatte studieplasser (2012:90 møtt) på Blæstad. Styringsgrep for å redusere restrisiko LUNA: Potensialet for NGLUS-utdanningen må drøftes i studieprogramprosessen høsten 2014. Det arbeides også med å vurdere bredere innganger til enkelte utdanninger ved å lyse ut færre studier, men åpne muligheter for fordypninger i løpet av studiet. FH: Kontinuerlig dialog med praksisfeltet, på flere organisatoriske nivå. AØL: Jobbet mer enn noen gang for å finne gode partnere fra mange sektorer for å samarbeide om store forskningsprosjekter, og det arbeides kontinuerlig med å få til et bredere engasjement fra landbruksnæringer og arbeidsliv i rekruttering til studiene. Virksomhetsmål 1.2 Høgskolen i Hedmark skal tilby stimulerende og aktive læringsmiljøer på campus og i fleksible utdanningstilbud for ulike målgrupper Styringsparametere Kvantitative styringsparametere Resultat Ambisjon Halvårsresultat 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2014 Andel studenter som er tilfreds eller svært tilfreds med lærings-miljø og kvalitet, den totale studiesituasjon 80 % 82 % 82 % 86 % 84 % 80 % 82 % 8

Kvalitative styringsparametere Samarbeid med Studentorganisasjonen i Hedmark Samarbeid med Studentsamskipnaden i Hedmark Fleksibel utdanning (jf. også virksomhetsmål 3.1) Kommentar til utvikling av styringsparameterne Andel studenter som er tilfreds eller svært tilfreds med lærings-miljø- og kvalitet, den totale studiesituasjonen Det kom inn totalt 1358 svar på tilfredshetsundersøkelsen i 2014. Dette er 24 % av registrerte egenfinansierte studenter i DBH, og en nedgang siden i fjor da 32 % svarte. Det har vært en nedgang i svarprosenten på AØL, FH og LUNA, mens på ØLR har de samme svarprosent som i fjor. Tilfredsheten med den totale studiesituasjonen ble noe lavere enn de to siste årene, men nådde over ambisjonen. Det er omtrent like mange som er svært fornøyd, men færre som er fornøyd. Hvis man ser på andelen tilfredse campusstudenter innenfor de fire hovedområdene i undersøkelsen, har det vært en økning i andel svært fornøyde studenter både når det gjelder faglig utbytte, service og informasjon, og studentsosiale forhold. Når det gelder det siste hovedområdet, fysiske forhold, har andelen svært fornøyde studenter forskjøvet seg fra svært fornøyd til fornøyd. I de ulike avdelingene er det imidlertid noe større variasjon enn det høgskoletallet kan vise. Andelen svært fornøyde studenter fortsetter å øke ved Campus Evenstad/Blæstad, med over 10 % fra i fjor. Mens på de andre campusene har det gått litt ned (Elverum og Hamar) eller er stabilt (Rena) fra i fjor. På Campus Hamar fortsetter andelen fornøyde studenter å gå ned, og andelen misfornøyde eller svært misfornøyde har økt. På Campus Rena er det også en nedgang i andel fornøyde studenter. Campus Elverum ligger relativt stabilt med fjoråret. Kvalitative styringsparametere Samarbeid med Studentorganisasjonen i Hedmark Det holdes faste møter mellom studentorganisasjonen og rektor, høgskoledirektør og organisasjonsrådgiver. Rektor eller direktør representerer også ved alle møter i studentparlamentet. Det løpende samarbeidet ivaretas av organisasjonsrådgiver i halv stilling. Avdelingene har også faste møter med det lokale studentrådet og i en del sammenhenger også andre organer som representerer studenter, så som studentsamfunn og studentpolitiske organisasjoner. Vi har et klart bilde av at det studentdemokratiske arbeidet fungerer bedre nå enn i den svake perioden for noen år siden. Samarbeid med Studentsamskipnaden i Hedmark Høgskoleledelsen har faste møter med studentsamskipnaden. Månedlig er samskipnaden også med på møtene mellom høgskoleledelsen og studentorganisasjonen. I tillegg har høgskolen to representanter i samskipnadens styre. Alt i alt må vurderes dette samarbeidet som godt og hensiktsmessig også i denne perioden. Fleksibel utdanning I mars 2014 har HH 4741 studenter (omregnet til heltidsekvivalenter) som undervises på campus, 370 som får undervisningen som fjernundervisning med eller uten samlinger og 801 på desentrale studietilbud. Dette bildet bekreftes i Kunnskapsdepartementets klassifisering av institusjonenes profil, 9

gjennom den såkalte Blomsten: Her skårer HH svært høyt på indikatoren fleksibel utdanning, og det har vært jobbet systematisk gjennom flere år for å utvikle og kvalitetssikre ulik organisering av høgskolens studietilbud. Dette har vært ansett som et viktig virkemiddel for å tilrettelegge for høyere utdanning for flest mulig målgrupper i en region med lavt utdanningsnivå. Tiltak Tiltak for måloppnåelse Gjennomført Påbegynt Kommentar, herunder særskilte utfordringer Tiltak 1.2.1 Styrke læringsmiljø på campus, bl.a. videreutvikle «internasjonalisering hjemme» (mangfold-, likestillings- og internasjonaliseringspe rspektiver i utdanningstilbudene) og andre tiltak i tråd med hver campus sitt behov, samarbeide med StorHK og SIH LUNA: Gjennomført regelmessige møter hele vårsemesteret med studentrådet, BRAST og PS-studenter og LUNAs ledelse. Laget en tiltaksplan for oppfølging av tilfredshetsundersøkelsen FH: Fagansatt på ett års utveksling til Afhad. Fagperson fra Afhad tilsvarende hit. ØLR: Det er så langt ikke kommet til noen avtale mellom Åmot kommune og Statsbygg mtp gymbygget. Mandatet og sammensetningen av kvalitetsutvalget bør gjennomgås på nytt. AØL: Vi øker stadig undervisning og møtevirksomhet på tvers av studiestedene Blæstad og Evenstad. I høst begynte vi felles undervisning på de to masterne på avdelingen. Fells personalmøter og samlinger skjer nå jevnlig på videooverføring. Tiltak 1.2.2 Sluttføre «Utdanningskvalitet i fokus 2013-2014» (bachelorstudier i vårsemesteret og fleksible nettbaserte studier, både internt og eksternt finansierte i høstsemesteret) Alle bachelorutdanninger hadde møter med høgskoleledelsen i Utdanningskvalitet i fokus i vårhalvåret. Tiltak 1.2.3 Følge opp av resultater i tilfredshetsundersøkelsen og Studiebarometeret Studiebarometeret ble gjennomført for første gang forrige studieår. Resultatene ble offentliggjort i begynnelsen av februar. Noen studieprogram med kritiske resultater ble fulgt opp ved publiseringen. Den viktigste oppfølgingen i neste fase skjedde på avdelingene i form av analyse og planlegging av tiltak. Høsten 2014 blir det for andre gang holdt samarbeidsseminar mellom studentorganisasjonen og avdelingsledere/høgskoleledelse der oppfølging av disse undersøkelsene er tema. LUNA: Resultater fra tilfredshetsundersøkelser og studiebarometeret er gjennomgått på personalmøte, på møte med lærere fra utdanningene og nå igjen referert til på teammøter ved oppstart. FH: Resultatene er analysert, og blir fulgt opp løpende. Gjennomført konkrete endringer i BA sykepleie deltid. ØLR: Etter gjennomgang av rekrutteringsundersøkelsen, henvendelser til studieadministrasjonen, sluttevalueringer i 10

Tiltak 1.2.4 Følge opp statusrapport om høgskolens bruk av e-læring Tiltak 1.2.5 Bruke BOA-virksomheten strategisk til å utvikle, skaffe erfaringer med og vurdere nye, fleksible utdanningstilbud til ulike målgrupper emner, evaluering gjennomført blant studentene av Studiesenteret.no og evalueringsmøter med Studiesenteret.no ble det gjennomført tiltak for bedre informasjonen til nye studenter på Studiesenteret.no. AØL: Tilfredshetsundersøkelsen er fulgt opp, spesielt i forhold til tekstkommentarer som konkretiserer studieprogrammer og/eller enkeltlærere. I det store og hele fikk vi veldig god evaluering i år. Forstudien som ga en statusbeskrivelse for prosjekt Høgskolepedagogikk og e-læring er fulgt opp av et forprosjekt som la fram utkast til en handlingsplan og en samling anbefalinger om konkretisering av planen. På grunnlag av dette er det høsten 2014 etablert et hovedprosjekt og et fagteam med representanter fra alle avdelinger, IT-tjeneste, bibliotek og studieseksjonen. Det har i hele denne prosessen vært et nært samspill med avdelingene. BOA-enhetene har tatt initiativ til nye typer utdanninger som krever nye typer læringsressurser og tekniskadministrative ressurser. Arbeidet med å tilpasse og utvikle det som trengs er godt i gang. FH: Nye tilbud etablert som prøver ut nye arbeidsformer. ØLR: Det er gjennomført en forundersøkelse for å vurdere mulige alternative løsninger for framtidige nettbaserte tilbud. Forundersøkelsen vil danne grunnlag for videre arbeid. AØL: Vi har søkt om ekstern finansering av et senter for etter- og videreutdanning innen landbruket, fra Kompetanseutviklings-programmet i Landbruket (KIL) som deles ut av Matmerk. Men fått avslag. Fortsetter dialog med samarbeidspartnere i høst om å finne en annen form for finansiering. Risiko Vesentlig risiko Risikofaktor 1: At ikke en tilstrekkelig andel av studentene deltar i tilfredshetsundersøkelsen og Studiebarometeret Risikofaktor 2: At vi ikke får tilstrekkelig studentdemokratisk og velferdsmessig engasjement blant studenter på alle campus Tiltak for å redusere risiko Tiltak 1.1: Videreføre motivasjonsarbeid for deltakelse i undersøkelsene i samarbeid med studentorganisasjonen og faglærere Tiltak 2.1: Videreføre samarbeid med studentorganisasjonen om styrking av studentdemokratiet, både på institusjons- og avdelingsnivå blant annet ved å videreføre støttefunksjoner og tilby opplæring innenfor aktuelle tema Tiltak 2.2: Dialogsamling om utdanningskvalitet med studenttillitsvalgte fra alle avdelinger og avdelings- og høgskoleledelse 11

Risikofaktor 3: At studenter ikke bruker tilstrekkelig tid på læring og læringsaktiviteter Risikofaktor 4: At vi ikke lykkes i å videreutvikle fleksible utdanningsformer som sikrer oss en fortsatt sentral posisjon som leverandør av slik utdanning Tiltak 3.1: Utvikle handlingsplan for Utdanningskvalitet, høgskolepedagogikk og e-læring Tiltak 4.1. Kartlegge årsak til mangler ved gjennomstrømning på fleksible tilbud. Tiltak 4.2. Gjennomføre «Utdanningskvalitet i fokus» for fleksible program høsten 2014 Vurdering av restrisiko: Tilfredshetsundersøkelsen hadde i år en markant lavere deltakelse selv om de samme rutinene i hovedsak ble fulgt (24 %). Nedgangen var tydelig på tre av avdelingene mens en holdt siste års nivå. Studiebarometeret hadde i forhold til dette og i forhold til nasjonalt nivå en rimelig bra svarprosent med 40 %. Vi må imidlertid fortsette å jobbe systematisk med å få god svarprosent i den nye undersøkelsen i oktober 2014. Studiebarometeret viste store variasjoner og til dels lave tall for studentenes bruk av tid på studiene. Det har imidlertid vært en del diskusjon rundt kvaliteten på disse tallene, og det blir i årets studiebarometer gjort noen endringer som skal forbedre dette. Styringsgrep for å redusere restrisiko Prosjekt Høgskolepedagogikk og e-læring vil ha virkning også på fleksible utdanninger. Fagmiljøenes mulighet til fleksibilisering av utdanninger øker, og det vil også gi økt sikkerhet for kvalitet i disse utdanningene. Det er også gjort et arbeid for tilrettelegging for mer nettbaserte utdanninger for ulike eksterne målgrunner, organisert av BOA. Dette arbeidet er i god prosess. Det gjøres også arbeid på ITsiden i forhold til å etablere bedre løsninger for bruk av ulike typer multimedia i utdanningene. På organisatorisk side nevnte vi i forrige virksomhetsmål ny modell for grunnskolelærerutdanningen. Erfaringene herfra vil være viktige for utvikling av utdanningsmodeller i samspill med regionene framover. Tilfredshetsundersøkelsen vil bli evaluert og vurdert samordnet med Studiebarometeret på en bedre måte. For å unngå for mange og hyppige undersøkelser gjøres en gjennomgang av alle undersøkelsene som gjennomføres pr i dag. Det vil også bli vurdert å gjøre om tilfredshetsundersøkelsen rent teknisk, slik at den lett kan besvares fra mobiletelefon. Det er lagt en plan for gjennomføring av Studiebarometeret. Planen er kommunisert med alle avdelinger både gjennom Utdanningsutvalget, HSL og direkte med hver avdeling. Dessuten har samtlige fagmiljøer fått tilbakemelding hvor dette er framhevet gjennom referat fra runden om Utdanningskvalitet i fokus. Etter årets studiebarometer må det gjennomføres en systematisk gjennomgang av resultater, blant annet med mer inn på tallene for hvor mye tid studentene bruker på studiene. Studentene må delta i denne oppfølgingen, blant annet i analysene av studentenes tidsbruk. Dette ble gjort under runden med utdanningskvalitet i fokus, og må følges opp videre. 12

Virksomhetsmål 1.3 HH skal tilby forskningsbaserte utdanninger av høy kvalitet med innhold, undervisnings-, arbeids- og vurderingsformer som sikrer relevant læringsutbytte og god gjennomstrømning Styringsparametere Kvantitative styringsparameter Resultat Ambisjon Andel studenter -gjennomføring på normert tid (%) Halvårsresultat 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2014 - BA-utdanninger 52,94 % 51,48 % 56,66 % 57 % - - MA-utdanninger 20,25 % 25,49 % 20,64 % 27 % - Antall nye studiepoeng per egenfinansiert heltidsekvivalent per år 45,0 44,9 46,7 46,6 46,7 48,5 - Kvalitative styringsparametere: Studentene skal lykkes med å oppnå læringsutbyttet som er definert for studieprogrammene. Systematiske og målrettede høgskolepedagogiske tiltak Kommentar til utvikling av styringsparameterne Andel studenter- gjennomføring på normert tid for første halvår 2014 har vi ikke tall for nå. Men vurdert ut fra 2013-tall, og sammenstillinger i Tilstandsrapport for høyere utdanning 2014, ser vi at HH har relativt gode tall for BA-utdanningene. Det motsatte gjelder for masterutdanningen i høgskolen. Gjennomsnittstallet for gjennomføring på normert tid for BA-utdanninger i sektoren i 2013 er 43,1 %. Ser en kullene som startet i 2008-2009 og 2010 under ett, ligger tallet litt i overkant av 40 %. Som vist i tabellen over, er HH-tallene for gjennomføring på BA-utdanninger betraktelig bedre. I 2013 var tallet 56,7 %, og ambisjonen for 2014 er 57 %. For masterutdanninger er sektortallene for andel som gjennomfører på normert tid 36-37 % for de tre kullene nevnt over. For HH er tallene her betraktelig lavere (se tabell over). I 2013 var det 20, 64 % masterstudenter som fullførte på normert tid i HH. For sektoren var tallet 35,5 %. For statlige høgskoler var imidlertid tallet noe lavere- nemlig 29,9 %. Svært mange av våre masterstudenter er deltidsstudenter, og er registrert som «fortsatt student» etter 2 år. Antall nye studiepoeng per egenfinansiert heltidsekvivalent pr år Her foreligger ikke tall for 2014, men ut fra 2013-tallene i DBH kan vi se at snittet for statlige høgskoler ligger på 50 studiepoeng per egenfinansiert heltidekvivalent pr år. Universitetene ligger på 43,6 og alle institusjoner i sektoren har et snitttall på 46,3. Ambisjonen for HH i 2014 er altså på 48,5. 13

Kvalitative styringsparametre Studentene skal lykkes med å oppnå læringsutbyttet som er definert i studieprogrammene Indikasjoner på hvorvidt studentene når læringsutbytte finner vi best i gjennomføring, studiepoengproduksjon og karakterfordeling. Vi har sett på gjennomføring og studiepoengsproduksjon over. Når det gjelder karakterfordeling har HH en prosentandel A+B-kandidater på 40.8 %. Snittet for statlige høgskoler er på 39,1 %. Den gjennomsnittlige strykprosenten i HH er 6.0 %, men snittet for statlige høgskoler er 8,3 %. Disse tallene kan tolkes på ulike måter, og fagmiljøene er bedt om å se videre på karakterbruk- og fordeling på emnenivå. Høgskolen følger også nøye med på arbeidet i de nasjonale karakterpanelene. I en vurdering av oppnådd læringsutbytte er det positivt med et høyt karakternivå og lav strykprosent. Systematiske og målrettede høgskolepedagogiske tiltak Våren 2013 ble det tatt initiativ til prosjektet Utdanningskvalitet, høgskolepedagogikk og e-læring med det mål å bedre gjennomstrømning og sikre at studentene er fornøyde med kvaliteten i utdanningsprogrammene vi tilbyr. I prosjektet Utdanningskvalitet, høgskolepedagogikk og e-læring intensiveres arbeidet med utdanningskvalitet. Det er utviklet en handlingsplan for høgskolens satsning på feltet. Utgangspunktet for handlingsplanen er Strategisk plan 2013-2016. I løpet av 2014 er det tilsatt rådgivere på alle avdelinger som sammen med rådgivere i høgskoleadministrasjonen utgjør et fagteam innenfor høgskolepedagogikk og e-læring. God undervisning og bruk av digitale verktøy muligheter og begrensninger var tittelen for Kvalitetskonferansen 2014. Kvalitetskonferansen er høgskolens årlige utdanningskonferanse, og samler ansatte om temaer med betydning for å bedre utdanningskvaliteten i studietilbudene. På årets konferanse var det innledninger ved en representant fra NOKUT og fra leder i IKT i utdanningen. Det var innlegg med eksempler på ulik bruk av digitale verktøy fra fagligvitenskaplig tilsatte ved alle avdelinger og ulike fagmiljø i høgskolen. Studentene har sin kvalitetssamling i oktober. Tiltak Tiltak for måloppnåelse Gjennomført Påbegynt Kommentar, herunder særskilte utfordringer Tiltak 1.3.1 Styrke internasjonal utveksling av studenter og ansatte som ledd i arbeid med å utvikle ny innsikt og nye perspektiver og for å fremme ansvar for flerkulturell forståelse, likeverd, internasjonal forståelse og medansvar for en bærekraftig utvikling LUNA: Avdelingen opprettholder og videreutvikler avtaler med samarbeidspartnere i Namibia for flere av lærerutdanningene. Våren 2014 var 7 grunnskolelærerstudenter og 12 førskolelærerstudenter i Namibia i 3 måneder. FH: Ressurser lagt inn i produksjon av promoteringsfilm om samarbeidet med BandaAche. AØL: Informasjonsmøter er holdt både på Evenstad og Blæstad, men det trenges en sterkere oppfølging utover høsten. Tiltak 1.3.2 Bedre gjennomstrømningen og styrke kandidat- og studiepoeng- LUNA: Studieledere og studie- og praksisadministrasjonen har hatt en gjennomgang på alle kull før oppstart høsten 2014. Vi har oppfølgingssamtaler med studenter som stryker i flere emner. 14

produksjonen, følge opp nytt system med kandidatmåltall Tiltak 1.3.3 Sluttføre «Utdanningskvalitet i fokus 2013-2014» (læringsutbytte, gjennomstrømning, forskningsbasering og programrobusthet) Tiltak 1.3.4 Høgskolepedagogisk styrking ved videreføring av strategiske utdanningsmidler med vekt på undervisning og arbeidsmåter i campustilbud og fleksible tilbud FH: Et opplegg ble gjennomført i samarbeid med biblioteket våren 2014. AØL: Det gjennomføres møte mellom førsteårsstudenter og avdelingsledelsen på Evenstad ved skolestart og mellom hver blokk. Fokus på disse møtene er å skape en felles kultur hvor alle (både ansatte og studenter) tar ansvar for læringsmiljø og sosialt miljø. Utdanningskvalitet i fokus ble gjennomført etter planen for bachelorprogrammene våren 2014 De strategiske utdanningsmidlene for 2014 og 2015 er nå lagt inn i en 40 % stilling ved hver avdeling som skal jobbe i prosjektet Høgskolepedagogikk og e-læring. LUNA: Avdelingens e-læringsprosjekt er fullført i henhold til plan og rapport er sendt. Vi arbeider videre med kompetanseheving for personalet i samarbeid med nytilsatt prosjektmedarbeider. Vi har særskilt oppfølging av nye medarbeider som skal gjennomføre nettbasert GLU. FH: Prosjekter med midler fra tildeling i 2014 er gjennomført/gjennomføres i løpet av året. AØL: Flere på avdelingen har tatt i bruk ulike e- læringsmetoder det siste året. Vi har også i år mange (5) deltagere på høgskolepedagogikk. Tiltak 1.3.5 Gjennomgang av karakterfastsetting i ulike studieprogram LUNA: Gjennomføres etter hvert semester. AØL: Ikke gjort pga. manglende ressurser ved overgang til ny prodekan. Risiko Vesentlig risiko Risikofaktor 1 At for få studenter fullfører i henhold til normert tid Risikofaktor 2 At vi ikke lykkes med å bedre fullføringsgraden på masterstudiene Tiltak for å redusere risiko Tiltak 1.1 Arbeid med ledelse av utdanningsprogrammene, bl.a. organisering, arbeidsmåter og vurderingsformer slik at studentene arbeider jevnt og tar sine eksamener Tiltak 1.2 Videre arbeid med studieplaner og sammenhengen mellom læringsutbyttebeskrivelser, arbeidsmåter og vurderingsformer Tiltak 2.1 Oppfølging av tiltak fra Utdanningskvalitet i fokus for hvert program samt arrangere erfaringsutveksling på tvers 15

Tiltak 2.2. Tematisering av veiledning av avhandlinger i den høgskolepedagogiske satsingen Vurdering av restrisiko: FH: Uendret: utfordringer knyttet til å rekruttere egne UF-ansatte til utvekslingsopphold og ansvar for faglig kontakt med internasjonale samarbeidspartnere. AØL: Dette er fortsatt risikoer, men så langt følger vi opp evalueringer sammen med studentene, læringsstien på masternivå fungerer godt, og det er ingen motstand mot avdelingens/høgskolens rutiner. Styringsgrep for å redusere restrisiko Når det gjelder høgskolepedagogiske tiltak har vi allerede vært inne på det mest sentrale, med etablering av prosjektet høgskolepedagogikk og e-læring. FH: Uendret: Identifisere og tydeliggjøre oppgaver og utvekslingsbehov, fordele oppgaver i dialog med instituttets ansatte. AØL: Vi fortsetter med kvalitetsstipend, solbrilleseremoni og læringssti og legge opp studieplaner som skaper forventning til tilstedeværelse av studentene I stor grad virker det som studentmiljøet og tilstedeværelse er viktig faktorer for å sluttføre oppgavene. Virksomhetsmål 1.4 HH skal et målrettet internasjonalt samarbeid som bidrar til økt kvalitet i profesjonsutdanningene og øvrige utdanningsprogram Styringsparametere Kvantitative styringsparametere Resultat Ambisjon Antall utvekslingsstudenter (ut- og innreisende) Halvårsresultat 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2014 92 127 196 179 180 180 - Kvalitativ styringsparameter Internasjonalt strategisk samarbeid om utdanning Kommentar til utvikling av styringsparameterne Antall utvekslingsstudenter første halvår har vi ikke tall for foreløpig. Internasjonalt strategisk samarbeid om utdanning. Handlingsplan for internasjonalisering ved HH er det ledende styringsdokument for internasjonaliseringsarbeidet. Den operasjonaliserer overordnete målsettinger for internasjonaliseringsarbeidet i HH Strategisk plan 2013-2016. Handlingsplanen rulleres årlig som en del av arbeidet med rapportering og planer (MRS). De 7 tiltakene som er prioritert i 2014 har fått ulik utforming på avdelingsnivå, noe som avspeiler at internasjonaliseringsarbeidet i stor grad har fagspesifikke muligheter og utfordringer. Dette avspeiles i halvtårsrapporteringene fra avdelingene. 16

HH arbeidet intenst med å definere tydeligere strategiske institusjonspartnere for internasjonalisering av både utdanning og forskning. En sentral arbeidsgruppe har våren 2014 gjort et kartleggingsarbeid som har samlet og analysert HH statistikk når det gjelder institusjonspartnere og: - Studentmobilitet - Ansattmobilitet (vitenskapelige og administrative) - Forskningspublikasjoner - Forskningsprosjekter/ forskningssøknader Dette materialet vil ligge til grunn for videre drøftinger høsten 2014 i ledergrupper og fagmiljøer med tanke på tydeligere prioriteringer/ avgrensinger, også i forhold til prioritering av ressurser. Tiltak Tiltak for måloppnåelse Gjennomført Påbegynt Kommentar, herunder særskilte utfordringer Tiltak 1.4.1 Ved målrettet internasjonalt arbeid bidra til å ruste studentene til å leve og arbeide i et internasjonalt kunnskapssamfunn, gjennom bl.a. praksisutvekslinger og systematisert bruk av studenters erfaringer med internasjonal studie- og praksisutveksling. LUNA: Praksisutveksling gjennomført med Namibia, se 1.3.1 FH: Arbeidet forsinket grunnet utfordringer med manglende kontinuitet i stillingen som internasjonal koordinator. ØLR: Det har over tid vært arbeidet spesielt med å inngå og kvalitetssikre utvekslingsavtaler for Bachelor i Music Management og Bachelor i musikkproduksjon og i vår har det spesielt vært arbeidet med avtale med University of Salford. Som et resultat av prosjektet Rookie to Whiz er det inngått Erasmus+ avtale med Musikhögskolan ved Karlstads universitet hvor studenter fra Bachelor i musikkproduksjon kan ta et semester i låtskriving fra og med våren 2015. Selve studietilbudet er også utviklet som et resultat av prosjektet. Et eget studie er utarbeidet for New York University i regi av avdelingen og musikkstudiene. Kurset gjennomføres av avdelingen høsten 2014 i New York. Tiltak 1.4.2 Styrke samarbeidet med Karlstads universitet gjennom økt institusjonelt samarbeid og økt forsknings- og utdanningssamarbeid innenfor folkehelse, økonomi- og ledelsesfag, lærerutdanning (bl.a. prosjekt felles gradssamarbeid) og anvendt økologi (forskerskolen IRSAE) Overordnet/ felles: Det 2-årige Interreg Sverige-Norge prosjektet «Samarbeid om Gradsutdanninger Karlstad Universitet- Høgskolen i Hedmark» har blitt videreført og er i sin sluttfase våren 2014. Tre avdelinger ved HH har vært involvert i faglig og administrativ dialog over grensen: Økonomi og ledelse/ Rena, Folkehelse/ Elverum og Lærerutdanning/ Hamar. LUNA: Samarbeid med KU, Imtec, HiOA om styrerutdanning på masternivå, 30 studiepoeng. Samarbeid med Karlstad: Samarbeid UD CSD/CSL om doktorgradskurs 22.-23.oktober. Foredrag v/tone Kvernbekk om forholdet mellom teori og empiri i akademisk skriving. Seminarer med presentasjon av artikkelutkast og forberedt respons. FH: Arbeidet er i gang, og videreføres gjennom deltakelse i felles arbeidsgruppe. Egen fagansatt med særlig ansvar for samarbeidet mellom KaU og HH/FH. Fagdelegasjon besøkte Karlstad våren 2014.09.15 ØLR: Det er inngått samarbeidsavtale med Karlstads 17

Tiltak 1.4.3 Bruke analyse av utdannings- og forskningsaktivtet i arbeid med å utvikle strategiske samarbeidspartnere. Planlegge samarbeid i fireårsperioden. Tiltak 1.4.4 Videreutvikle høgskolens nord-sørsamarbeidsprofil med særlig vekt på land i sørlige Afrika og Indonesia gjennom bl.a. deltakelse i SANORD (sørlige Afrika), videreutvikling av forsknings- og utdanningssamarbeid og ved å støtte opp om StorHKs bistandsprosjekt SKILL Tiltak 1.4.5 Oppfølging av internasjonaliseringstiltak for masterstudiene i kjølvannet av «Utdanningskvalitet i fokus» universitet (Handelshögskolan) spesielt knyttet til Master i økonomi og ledelse. Erasmus+ avtaler som er inngått i vår omfatter også masternivå. Det vil jobbes for å etablere ytterligere en samarbeidsavtale for master programmet i økonomi og ledelse høsten 2014. AØL: Samarbeidet med Universitetet i Karlstad når det gjelder IRSAE og invitert Paper Province som bl.a. består av Universitetet i Karlstad sammen med treforedlingsindustrien i samarbeid på stor NFR-søknad. Overordnet/ felles: Se generell kommentar ovenfor. Avdelingene involveres høsten 2014. Overordnet felles: En delegasjon på 4 personer fra HH deltok på SENORD Symposium 2014 10.-12. juni i Karlstad. LUNA: Det er gjennomført møte om det mangeårige samarbeidet med Namibia i august. FH: Deltatt på SANORDs konferanse i Karlstad juni 2014. Samarbeid med Indonesia om praksisplasser innen VU rus, avhengighet og psykiske lidelser og VU/MA psykisk helse er videreført, og videreutviklet med praksisplasser innen AIO AØL: Master- og PhD studenter gjennomfører i år feltarbeid i Tanzania og Nepal. ØLR: MPA programmet på Rena har sammen med Karlstad Universitet utvidet samarbeidet med internasjonale partnere ved også å invitere nederlandsk institusjon (Twente University) på MPA sommerskolen 2014. LUNA: Studieledere samarbeider med internasjonal koordinator om dette. Tiltak 1.4.6 Styrke strategisk arbeid med kvalitet og dimensjonering av utveksling, norsk for internasjonale studenter, kvotestudentordningen og utvalget av emner og studieprogram på LUNA: Skal drøftes i ledergruppa i løpet av september. Må vurderes med hensyn til økonomi. FH: Forberedt mottakelse av en kvotestudent i august, første kvotestudent tatt opp på MA folkehelsevitenskap AØL: Gjennomgått og justert det engelskspråklige semesterprogrammet i «Nordic Forestry and wildlife management» for bedre å ivareta hensiktsmessig tilbud til internasjonale studenter. 18

engelsk samt bruk av ulike stipendordninger Tiltak 1.4.7 Arbeid med utnyttelse av nordisk og europeiske utdanningsprogram (bl.a. Nordplus og Erasmus +) FH: Arbeidet forsinket grunnet utfordringer med manglende kontinuitet i stillingen som internasjonal koordinator. AØL: Videreutviklet det samarbeidet vi allerede har knyttet til nordisk og europeiske utdanningsprogram, slik som Nordnatur-nettverket med nordiske og baltiske land som har gått i 10 år. Risiko Vesentlig risiko Risikofaktor 1 At balansen mellom tids- og ressursbruk på strategiske partnere og andre samarbeidspartnere ikke blir hensiktsmessig Risikofaktor 2 At vi ikke lykkes med en gjennomgående kobling av internasjonalt utdanningssamarbeid og samarbeid om forskning Tiltak for å redusere risiko Tiltak 1.1 Sørge for at internasjonalt samarbeid regelmessig diskuteres i Høgskolens strategiske ledergruppe, utdannings- og FoUutvalget for blant annet å koordinere avdelings- og høgskoleinitiativ og øke bevissthet om ulike stipend- og tilskuddsordninger Tiltak 1.2. I tillegg til å styrke det strategiske nord-sør-samarbeidet og samarbeid med Karlstads universitet velge ut andre strategiske partnere i Norden, Europa og Nord-Amerika og planlegge samarbeid i hele den strategiske perioden Tiltak 2.1 Systematisere erfaringer med kobling internasjonalt utdannings- og forskningssamarbeid og synliggjøre gode eksempler Tiltak 2.2 Stimulere til søknader om internasjonalt utdanningssamarbeid på områder der det også er mulig med forskningssamarbeid Vurdering av restrisiko FH: Risiko er redusert ved at vi har etablert et godt samarbeid med Karlstads universitet og Sykehuset Innlandet. ØLR: Det er fortsatt behov for å videreutvikle rutiner og prioritere ressursinnsatsen. Stillingsressursen til internasjonal koordinator økes fra høsten 2014. AØL: Det virker som lav restrisiko her, da vi i vår har klart mye av dette. Samlet vurdering av oppnåelse sektormål 1 Søkningen til høgskolen fortsetter å øke. Dette gjelder både det nasjonale og det lokale opptaket. Søkningen til landbruksutdanningene har en god utvikling. Det må arbeides videre med rekruttering til grunnskolelærerutdanningene. GLU 5-10 rekrutterer godt, mens søkningen til GLU 1-7 er en større utfordring for HH. Her tilbys imidlertid utdanningen både som campus- og samlingsbasert, og det sikrer studentgrunnlaget her. Men vi må fortsatt 19

arbeide med å få flere til å søke disse utdanningene. I tillegg til egen innsats med rekruttering er høgskolen koblet på både nasjonale og regionale kampanjer her. I 2013 igangsatte vi prosjektet Utdanningskvalitet i fokus. Dette innebærer en systematisk gjennomgang av hele høgskolens studieportefølje. Gjennomgangen skjer ved at høgskoleledelsen møter fagmiljøene knyttet til de ulike utdanningene sammen med ledelsen ved de ulike avdelingene og representanter for studentene i de aktuelle studieprogrammene. Det ble gjennomført møter om høgskolens ulike masterutdanninger høsten 2013. Masterutdanningene har mottatt referater med oppfølgingspunkter. Dette vil følges opp med felles temamøter med masterutdanningene i løpet av høsten 2014. Ett av temaene er fortsatt arbeid med gjennomstrømning, og spesielt er det aktuelt med utveksling av erfaring om veiledning og oppfølging av masteroppgaveskriving. Våren 2014 har det vært tilsvarende møter om samtlige bachelorutdanninger. Møtene er organisert som «kvalitetsdialoger», og er en oppfølging av tidligere tilsvarende runder Bachelor i fokus og Studiekvalitet i fokus. Invitasjonen til fagmiljøene inneholdt en oversikt over områdene som skulle belyses og diskuteres, samt plan for organisering og opplegg for møtene og hvilken bakgrunnsinformasjon som møtene ville bygge på. Innholdet i møtene var konsentrert om følgende tre områder: Samarbeid med arbeidslivet, sammenhengen mellom læringsutbyttebeskrivelsene og arbeids- og vurderingsformer i fag- og studieplanen for utdanningen og gjennomstrømning status og tiltak. For å ha fellesreferanser for samtalene utover gjeldende fag- og studieplan, ble det sendt ut et sett av nøkkeltall for det gjeldende utdanningsprogrammet. Nøkkeltallene her var hentet fra DBH, og samlet og systematisert fra høgskoleadministrasjonen. Utover dette tallmaterialet, var alle oppfordret til å sette seg inn i NOKUTs søkerhåndbøker og resultatene fra Studiebarometeret 2013. Avdelingene og de aktuelle fagmiljøene ble bedt om å presentere studieprogrammene i lys av hvert av disse områdene. Studentinnleggene ble særlig vektlagt i denne runden. Rektoratet har i etterkant sent alle BA-utdanningene et referat fra møtene med spesielle oppfølgingspunkter. Samtlige BA-utdanninger har fått et oppfølgingspunkt relatert til Studiebarometeret både å stimulere til og legge til rette for deltagelse, og å følge opp resultatene systematisk på hver utdanning. I 2013 ble Utdanningsutvalget tildelt en pott til bruk på strategiske utdanningsprosjekter. Bakgrunnen var et ønske om å fokusere sterkere på utdanning og utdanningskvalitet. Midlene er videreført og det er tilsatt en prosjektleder for prosjektet Utdanningskvalitet, høgskolepedagogikk og e-læring. I løpet av våren 2014 er det gjennomført en kartlegging av status og et mandat for videre arbeid på dette feltet. Det er også vedtatt en handlingsplan for feltet. Fra september 2014 er det tilsatt rådgivere i 40 % stilling på hver avdeling knyttet til prosjektet. Sammen med prosjektleder og tilsatte i studieadministrasjonen samt IT og bibliotek, utgjør dette høgskolens fagteam på området utdanningskvalitet høgskolepedagogikk og e-læring. På internasjonaliseringsområdet er det arbeidet med kartlegging av strategiske internasjonale partnere. Representanter fra bibliotek, forskningsadministrasjonen og internasjonalt kontor, har sammen gjort en kartlegging av status: Hvilke institusjoner samarbeider vi med, og om 20