Hva er KOMPASSET? Hvorfor KOMPASSET?



Like dokumenter
Hvordan arbeide med «barn av»?

HVILKE BELASTNINGER HAR DE UNGE I KOMPASSET?

Årsrapport 2013 KOMPASSET, Blå Kors

TERAPI OG RÅDGIVNING TIL UNGE SOM HAR VOKST OPP MED FORELDRE MED ALKOHOLPROBLEMER KONSEPTBESKRIVELSE

KONSEPTBESKRIVELSE TERAPI OG RÅDGIVNING TIL UNGE SOM HAR VOKST OPP MED FORELDRE MED ALKOHOLPROBLEMER. Kompasset - Konseptbeskrivelse 1

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Barns rettigheter som pårørende. Kristin Håland, 2019

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

Se meg! Ny stortingsmelding om rusmiddelpolitikk

Når barn er pårørende

Melding til Stortinget 30 ( ) Se meg! Kort oppsummering

De skjulte barna -Kjærlighetens små hjelpere

Signaler i Prop.1 S ( ), pågående arbeid og satsninger

Barn og brudd. Mail: Tlf: Moss Askim

Gravide, og barn (0-6år) med foreldre med en psykisk vanske, rus eller voldsproblematikk.

Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Voksne for Barn 2014

Hvem utøver vold. Geiranger 13. mai 2019 v/ Rådgiver Inger Jepsen Epost:

«SÅRBARE BARN ER SOM ANDRE BARN - FORSKJELLIGE.»

Hvilke konsekvenser kan det ha for barn at foreldre ruser seg?

TERAPI OG RÅDGIVNING TIL UNGE SOM HAR VOKST OPP MED FORELDRE MED ALKOHOLPROBLEMER ÅRSMELDING 2014 UT AV TAUSHETEN. Årsmelding Kompasset Norge

Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet

Det ingen tror skjer om kvinnelige overgripere. Tone Bremnes

Rusmisbruk isolert og i kontekst

Ungdom og skadelige rusmiddelvaner

Hvordan sikrer vi god nok oppfølging og inkludering av barn som pårørende i helsetjenestene?

Vold i nære relasjoner. Kunnskapsoppdatering for Kontaktutvalget i Helse- og Omsorgsdepartementet

Passiv rusmiddelbruk psykosomatiske symptomer og andre reaksjoner. Mennesket reiser seg

Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling

Seksuelle overgrep Dialogmøte Risør. 13.mars 2019

1D E L. OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Dag 1 del en side 1 D A G

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985

TIDLIG INTERVENSJON- LANGSIKTIG OPPFØLGING. Hvordan komme inn for sent så tidlig som mulig? TIDLIG INTERVENSJON LANGSIKTIG OPPFØLGING

Status rusmiddelpolitisk handlingsplan

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski

Dalane seminaret

Hvordan sikrer vi god nok oppfølging og inkludering av barn som pårørende?

Frivillighet og velferd roller og samspill. Regional KS-konferanse, Buskerud, 28. januar 2013 Åsne Havnelid

ALKOHOLVANER OG PROBLEMATISK ALKOHOLBRUK BLANT ELDRE-KUNNSKAPSSTATUS

BARN SOM PÅRØRENDE en pålagt del av helsehjelpen. Arendal kommune

Rusbrukens innvirkning på barnet

MANIFEST Tilbake til livet ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF)

Den kommunale skjenkepolitikken - Overordnet strategi for lokal folkehelse Pål Iden Fylkeslege

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen Psykolog Dagfinn Sørensen

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon )

Tidlig innsats i barnehagen Fra bekymring til handling

PROGRAMMET: Barn i rusfamilier tidlig intervensjon. Maren Løvås Korus Vest Stavanger, Rogaland A- senter februar 2014

Barn som pårørende. Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, Kerstin Söderström

BAPP hva er det? Et forebyggende gruppeprogram for barn av foreldre med psykiske problemer og/eller rusproblemer

Møte med mennesker som sliter med alvorlige psykiske lidelser

Eldre og voldsutsatthet - er det mulig å forebygge?

Foreldrenes situasjon og erfaringer

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge

Barn som pårørende et ansvar for alle. Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge

- en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon )

Vold og seksuelle overgrep mot menneskjer med utviklingshemming. Inge Nordhaug RVTS Vest

Omsorg ved livets slutt

Sosial ulikhet. - Vitenskaper som griper inn i hverandre. Foreldrerollen i rusforebyggende arbeid KoRus samling i Bergen 24. oktober 2012 Arne Klyve

Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer. Jan Steneby

Helse- og omsorgspolitikk & Tilskuddsordninger rus- og psykisk helsefeltet & Opptrappingsplan for rusfeltet

Møte med familier i krise i mobbesaker v/psykolog Katarina Eilertsen

Nettrelaterte overgrep -finnes det? om nettvett og bruk av sosiale medier

Til deg som ønsker å henvende deg til eller som nettopp har tatt kontakt... Velkommen! Vi vil gjerne gi deg litt informasjon.

Mobbing, konflikt og utagerende atferd

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sjømannskirkens ARBEID

INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL. Fylkestinget

IKKE ALLE SÅR ER SYNLIGE

Mobbing som folkehelseutfordring. Audun Welander-Vatn Lege og PhD-stipendiat Divisjon for psykisk helse Nasjonalt Folkehelseinstitutt

Egensøknad om behandling på Dagavdelingen

PÅRØRENDESTEMMER KARI SUNDBY GENERALSEKRETÆR

Barns omsorg for syke foreldre. Ellen Katrine Kallander, PhD-stipendiat, FOU-avdeling psykisk helsevern

Eldre og rus. I samarbeid med Kompetansesenter rus Midt-Norge

Eldre med skadelige rusmiddelvaner Hvilke utfordringer møter familie og hjelpetjeneste? Hva kan vi gjøre?

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv

Alkohol, folkehelse og overskjenking

Kva skal gjerast og kva blir gjort? Korleis få vite om det? Korleis samhandle?

Velkommen til basiskurset God kunnskap Bedre praksis

bipolar lidelse Les mer! Fakta om Kjenn deg selv Se mulighetene Her kan du søke hjelp Nyttig på nett

Kommunalt psykisk helsearbeid blant unge og samhandling med spesialisthelsetjenesten

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens

Barn på deling til barnets beste Siri Gjesdahl, leder BarnsBeste Barnesvernsdagene 2014

Temadag NETTOVERGREP

Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner

Bufdir. Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner

Å hjelpe seg selv sammen med andre

En voldsfri barndom. «Ser du meg ikke?» Barneombud Anne Lindboe

Rus/psykiatri blant ungdom - forebygging og krisehåndtering Utviklingstrekk i Lillehammer og nasjonalt, tiltak og effekter

Oslo Røde Kors NETTVERKSARBEID. Frivillige som ressurs for innsatte, under og etter soning i fengsel

Årsrapport Helse, rehabilitering og barnevern

Selvmordsrisikovurdering- mer enn telling av risikofaktorer. Bente Espeland Fagkoordinator RVTS-Midt

Selvskading, selvmordstanker og selvmordshandlinger. Hvordan forstå, hvordan møte? Ung og Innafor

Prostitusjon, gråsoner og sårbarhet. Ulla Bjørndahl Pro Sentret Årskonferanse i NFSS «Seksualitet på mange arenaer»

Etterfødselsreaksjoner er det noe som kan ramme meg? Til kvinnen:

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak

RUS OG DOPING. Nye ord, sidene

Hvorfor oppdages psykosepasienter så sent Og

Transkript:

Terapi og rådgivning til unge som har foreldre med alkoholproblemer Hva er KOMPASSET? Hvorfor KOMPASSET?

KOMPASSET Tilbyr rådgivning og terapi til unge mellom 14 og 35 år som har vokst opp med foreldre som har alkoholproblemer eller annet rusproblem. Vi ønsker å forbygge ung uførhet og utvikling av mer alvorlige langvarige psykiske lidelser. Vi ønsker å bryte den sosiale arven i forhold til rusavhengighet. Vi ønsker å hjelpe de unge til et mer tilfredsstillende liv som gjør de unge i stand til å ta gode valg for seg selv. 04.09.2013 2

KOMPASSET Vi tilbyr: Rådgivningssamtaler Individualterapi Gruppe Familiesamtaler Temakvelder Brukerråd Samarbeid Facebook: www.facebook.com/kompassetnorge Nettside: www.kompasset.org 04.09.2013 3

Bakgrunn. NRKs TV-aksjon 2008 ble tildelt Blå Kors Øremerket arbeid med forebygging, behandling og oppfølging av enkeltpersoner og familier som sliter med alkohol- og narkotikamisbruk. KOMPASSET et av prosjektene. Konseptets idè og faglige profil er hentet fra TUBA Danmark som har 11 avdelinger i landet, Hjelper ca. 1000 i året. www.tuba.dk og www.tubablaakors.dk KOMPASSET Trondheim ligger under Lade behandlingssenter, Blå Kors Nordre gate 6, 5 etg. Vår nettside: www.kompasset.org Prosjektperiode ut 2013. Mål om fast tilbud. Avdelinger i Sandnes, Bergen, Oslo og Trondheim http://facebook.com/kompassetnorge 04.09.2013 4

Fordi unge er i risiko Folkehelseinstituttets beregninger at det er 90 000 antall barn under 18 år som det siste året hadde en eller to foreldre med et alkoholmisbruk. Det er 1 100 000 mill. barn under 18 år. 8.3% av alle barn ca 2 i hver klasse. 04.09.2013 5

Fordi unge er i risiko Jevnt over en fordoblet risiko for at disse barna skal oppleve forskjellige uheldige utfall, sammenlignet med andre barn. Barn av foreldre som misbruker alkohol: 1.8 ganger høyere risiko for å oppleve negative livshendelser (foreldre eller søsken blir alvorlig syke, foreldre mister jobben eller fengsel, barnet selv trenger medisinsk behandling, alvorlig bilulykke) 2.6 ganger høyere risiko for å oppleve omsorgssvikt, misbruk eller vold. 2.3 ganger høyere risiko for å utvikle psykiske lidelser i barne- eller ungdomsår Fordoblet risiko for å utvikle alkoholmisbruk i voksen alder. Lavere levealder 04.09.2013 6

Fordi det får følger for voksenlivet Noen barn utvikler vansker i barneårene. Mange utvikler vansker først som voksne - økt risiko for psykiske, somatiske, sosiale, og kognitive vansker En dansk undersøkelse viser at hver tredje VBA rapporterer om psykiske vansker mot bare fem av hundre i en kontrollgruppe (Lindegaard 2005) Livsbelastningene er langvarige ( 12 14 år) Hva ser vi: Fare for ung uførhet Videreføring av negativ sosial arv i forhold til rus Fullføringsproblematikk i forhold til skole og utdanning Sykemeldinger 04.09.2013 7

Fordi de går under «radaren» Lært at egne behov kommer i siste rekke oppsøker ikke hjelp «Bare foreldrene mine får hjelp får jeg det bedre» Driver skadereduserende og forebyggende omsorgsarbeid for egen foreldre Ofte ikke en synlig gruppe hjelpesøkende før de evt. bryter sammen Har foreldre som ikke søker hjelp 77 % og blir derfor ofte ikke fanget opp som barn. Mange av de som har søkt hjelp i voksen alder har ikke fått relevant hjelp. 04.09.2013 8

Viktig å nå de unge Målgruppefokusert markedsføring Gratis Uten henvisning, selv ta kontakt. De unges eget sted atskilt fra rusbehandlingsinstitusjoner. Anonymitet og antistigma De unges problemer sees i lys av langvarige livsbelastninger og problemene som normale reaksjoner på unormale omstendigheter. Hjelp så lenge det er nyttig. Hjelp til unge mellom 14-35 år i sårbare overgangsfaser når de er klar for det 04.09.2013 9

Forskning og erfaring viser at barn av alkoholmisbrukere kan slite med Angst og bekymring for fremtiden Følelser av forlatthet, ensomhet, tristhet og depresjon Suicidalfare Sterk fasade og sårbart indre Sterke følelser av skyld og skam Lavt selvbilde og manglende selvtillit Spiseforstyrrelser Alkohol og stoffmisbruk Posttraumatisk stresslidelse Vanskeligheter med seperasjon fra oppvekstfamilie Fremmedhet i forhold egne følelser og behov iver etter å dekke andres behov Vansker med å merke egne grenser og handle etter de Vansker med å etablere stabile forpliktelser i forhold til arbeid og nære relasjoner. I nære relasjoner : problemer med intimitet, tillit, avhengighet og til tider overdreven behov for kontroll, forutsigbarhet og frykt for å bli sviktet. Opplever flere skilsmisser, lavere kvalitet i par-, foreldre- og familieforhold. 04.09.2013 10

Hva slags virkelighet lever vi i Til tross for økt fokus og innsats på å gjenkjenne alkoholmisbruk må, hoveddelen av barn som vokser opp med foreldre som misbruker alkohol, leve med det. Benektelse og taushet både hos barn og voksne Barn lever i skjult nød. Skambelagt og tabu i samfunnet. Langvarig belastning og isolasjon. 04.09.2013 11

Det må gis hjelp når de er klar for det.. «Barn av» fanges ikke opp i tilstrekkelig grad opp i dag. Barneansvarlige, økt fokus Tiltak for de yngste f. eks Modellkommuneforsøket, Barnas Stasjon, BAPP Kompasset er «missing link» for alderstrinnet over, de som ikke ble fanget opp som barn og de som trenger noe mer, de som ikke er klar for det før. 04.09.2013 12

Status Trondheim 84 som har søkt hjelp til nå. 23% gutter 77% jenter Hovedtyngden mellom 18 30 år. 88% er over 18 år. 26 % har egne barn >12 år : 3 stk 13 19 år: 15 stk 20-29 år: 45 stk 30 35 år: 18 stk 35 år< : 3 stk Brukere fra Trondheim, Orkdal, Malvik, Skogn, Steinkjer, Tydal, Selbu, Skaun, Melhus. 04.09.2013 13

KOMPASSET-undersøkelsen HVILKE BELASTNINGER HAR DE UNGE I KOMPASSET? I perioden november 2012 april 2013 har 132 unge som har fått hjelp av KOMPASSET-avdelinger i Bergen, Sandnes, Trondheim og Oslo utfylt en anonym spørreundersøkelse om hvilke belastninger de har med seg. De unge er mellom 12 og 41 år. 79% er kvinner, 21% menn. 04.09.2013 14

64% hadde en far med et rusproblem. 59% av de unge hadde en mor med et rusproblem. Hos 25% hadde begge foreldre et rusproblem. Hver forelder drakk i gjennomsnitt 11 år av de unges barndom (fra 0 til 18 år). 21% bodde sammen med (minst) en steforelder med rusproblem i løpet av barndommen. 63% av KOMPASSETs unge opplevde psykisk vold, forstått som for eksempel gjentakende verbale krenkelser, systematisk fornedring, vedvarende overdrevet kontroll av atferd og gjentakende ydmykelser i barndommen. Den psykiske volden sto på i gjennomsnitt 8,8 år av barndommen. 16% rapporterer at de i dag blir utsatt for psykisk vold. 04.09.2013 15

45% hadde opplevd fysisk vold eller trusler om vold i barndommen. Den fysiske volden varte i gjennomsnitt 6,5 år av barndommen. 21% har opplevd seksuelle krenkelser. 11% har opplevd at foreldrene eller annet nært familiemedlem har tatt selvmord. 35% har opplevd selvmordsforsøk. 73% har opplevd trusler om selvmord. 9% av de unge rapporterer om selv å ha prøvd å ta livet sitt. 19% har selv truet med selvmord. 04.09.2013 16

67% har opplevd samlivsbrudd mellom foreldrene. 27% har aldri snakket med noen om rusproblemene hjemme. 19% har kun snakket med noen i nær familie, dvs foreldre og søsken. 42% har snakket med egne venner, flere beskriver at dette ikke skjedde før de var 15-16 år gamle. 10% har snakket med en lærer eller pedagog på skolen, og kun 7% har snakket med noen i offentlig myndighet, som politi, barnevern, eller lignende. 43% har ikke tidligere fått noe hjelp for sine vansker. 04.09.2013 17

127 av 131 fylte ut skalaen PTSD-8, en nyutviklet skala til vurdering av symptomer på posttraumatisk stressforstyrrelse. 63% hadde i følge skalaen symptomene på PTSD ved behandlingsstart. 129 av de 131 fylte ut skjemaet CORE-OM 34. CORE-OM 34 er et validert instrument som er utviklet for å måle den psykiske tilstanden hos personer som deltar i et psykoterapeutisk forløp. I følge CORE-OM var 1% moderat psykisk belastet, 6% moderat til alvorlig psykisk belastet og 92% alvorlig psykisk belastet. 04.09.2013 18

04.09.2013 19

21% av de unge er selv foreldre. Til sammen har de 48 barn. 11% bruker medisiner for angst, depresjon eller andre psykiske problemer. 59% opplever at det er vanskelig for dem i dag å fullføre skole eller stå i jobb. 83% opplever at vanskene deres påvirker evnen til å gå på jobb, skole eller utdannelse. 23% av dem som er over 19 år har ikke fullført videregående skole. 71% rapporterer om konsentrasjonsvansker som hindrer dem i skole eller på jobb. 86% mener deres problemer påvirker deres evne til å danne og fastholde nære relasjoner til andre. 04.09.2013 20

Fordi vi er et supplement til og i samarbeid med det offentlige. Tilbakemeldinger fra helsesøstre, DPS, fastleger, kommunepsykologer og ikke minst brukere, er at KOMPASSET har en viktig funksjon. Trengs mer kompetanse i forhold til hvordan denne gruppen best for hjelp, et behov for å møte likesinnede, behov for tilbud som går over tid, og fleksible nok. Nært samarbeid med BAR, Barn av rusmisbrukere som bekrefter dette inntrykket. 04.09.2013 21

KOMPASSET et verktøy for å oppfylle St.meld: Se meg! Regjerings mål:..virksom forebygging, tidlig innsats og hjelp til de som har omfattende rusproblemer, og tredjepart som rammes av skader av rusmiddelbruk. Vi må særlig være oppmerksomme på barn, unge, pårørende og mennesker med særlig omfattende hjelpebehov. - flere friske leveår for befolkningen! Særlig vekt på fem områder, KOMPASSET omhandler særlig to av dem: 1. Forebygging og tidlig innsats 2. Samhandling tjenester som jobber sammen 3. Økt kompetanse og bedre kvalitet 4. Hjelp til tungt avhengige-redusere overdosedødsfall 5. Innsats for pårørende og mot passiv drikking 04.09.2013 22

Fokuset i denne meldingen er faktisk Revolusjonerende nytt og et frisk fokus på uskyldig tredjeparts skader Meldingen setter «passiv drikking på dagsorden - og et klart løfte om et fornyet fokus på tiltak som ivaretar pårørende og tredjepart. For utydelig på konkrete tiltak for denne gruppen. 04.09.2013 23

Skader av rusmiddelbruk Skade som følge av passiv drikking: Økt risiko for vold, omsorgssvikt, psykiske plager, fosterskader, trafikkskader og utrygghet for de rundt. S 22: «Skadelig bruk av rusmidler er en av de største risikofaktorene for sykdom og for tidlig død. Det omfatter skader som ulykker, vold, og problemer knyttet til avhengighet, herunder skam og skyldfølelse hos barn, unge og voksne pårørende til mennesker med rusproblemer, kan medføre store problemer for vedkommendes evne til å takle hverdagsliv og jobb» 04.09.2013 24

Forebygging Forebygging i rusmiddelpolitikken som KOMPASSET faller inn under: Selektiv forebygging: tiltak som retter seg mot risikosituasjoner og risikogrupper som er mer utsatt enn andre for å utvikle risikofull rusmiddelbruk og på sikt kanskje et rusproblem S 27 «Konsekvenser for tredjepersoner, det vi kaller passiv drikking, skal være premissgivende for rusmiddelpolitikken. Vil utøves ofte av personer som er alkoholpåvirket, også i nære relasjoner. For hver person med rusproblemer er det også mange pårørende som rammes.» Betydningen av å oppdage tidlig. Regjeringen vil vektlegge hensynet til de som utsettes for passiv drikking. 04.09.2013 25

Samhandlingsreformen KOMPASSET er også et tiltak som svarer til prioriteringene i Samhandlingsreformen. - Forebygging og tidlig intervensjon - Tilrettelagte tjenestetilbud - Involvering av brukere og deres organisasjoner - Motvirke funksjonstap med bortfall fra skole og yrkesliv - bygger på en utvidet og styrket kommunerolle og en mer spisset spesialisthelsetjeneste, 04.09.2013 26

Folkehelsearbeid bedre helse for alle Trondheim kommune: «helse og velferdstjenester for befolkningen mellom 18 67 år.» 2011 2012 - Bystyret: «alliansebygging mellom kommunen, frivillige og andre aktører er en styrke for folkehelsearbeidet. Trondheim kommune må arbeide aktivt overfor slike aktører, slik at man sikrer konstruktive og gjensidige forpliktende samarbeid.» 04.09.2013 27

KOMPASSET Forebygge ung uførhet - antallet unge uføre grunnet psykiske lidelser øker stort fokus på i senere tid. Bryte sosial arv. «Barn av har 50 % større sjanse for å utvikle egne rusproblemer sammenlignet med andre barn.» Litt penger brukt er mye penger spart. En ung ufør kan koste ca 7 mill i trygdeutbetaling i et livsløpsperspektiv. 04.09.2013 28

Utfordringen etter 2013: Finansering Mellom stoler I dag finnes det ikke tilskuddordninger som passer til denne gruppa. Satser på 3-årig prosjektperiode til, med følgeforskning. Tre veier, spleiselag: Departement, kommune, samhandlingsmidler. KOMPASSET Trondheim har et årsbudsjett på ca 2.mill. Er dette noe Trondheim vil ha? 04.09.2013 29

Brukerundersøkelse 04.09.2013 30