Til deg som ønsker å henvende deg til eller som nettopp har tatt kontakt... Velkommen! Vi vil gjerne gi deg litt informasjon.

Transkript

1 Til deg som ønsker å henvende deg til eller som nettopp har tatt kontakt... Velkommen! Vi vil gjerne gi deg litt informasjon.

2 Innhold Velkommen som ny bruker!... 3 Hva betyr det å være en bruker?... 3 Senter mot incest og seksuelle overgrep... 3 De ansatte... 4 Ideologi Hjelp til selvhjelp... 4 Bruker-til-bruker kontakt... 5 Tilbudene ved sentrene... 5 Samtaler... 5 Støttegrupper/selvhjelpsgrupper... 6 Temakvelder... 6 Innomstikk/åpent hus... 6 Praktisk informasjon... 6 Anonymitet... 6 Taushetsplikt... 6 Avvergingsplikt og meldeplikt... 7 Statistikk/registrering... 7 Seinvirkninger etter incest og seksuelle overgrep... 7 Faser i bearbeidingsprosessen... 8 En hilsen til deg... 8 Oversikt over landets sentre 8 2

3 Velkommen som ny bruker! Er du en av de som lenge har tenkt å ta kontakt med et senter mot seksuelle overgrep, - har du trodd at du må klare deg selv fordi du ikke visste om noen du kunne kontakte? Vurderer du kanskje enda om du skal ta kontakt med oss, eller har du allerede hatt ditt første møte med oss? Uansett er vi som jobber her ved senteret glad for at du har kommet så langt at du ønsker noen å snakke med om det du har opplevd. Vi vet at det koster mye å ta det første skrittet. På BRiS vil du få noen å snakke med om det du har opplevd. Vårt mål og ønske er å være til støtte for deg i din bearbeidingsprosess. Hva betyr det å være en bruker? Du og alle andre som kommer til et senter for å få støtte i bearbeidingsprosessen blir omtalt som brukere. Du som ønsker hjelp kan mye om egne vansker, og ansatte på senteret kan mye om å hjelpe. Det betyr at begge er eksperter på sine felt, og at begge har noe viktig å bidra med for å lykkes. Jo mer du blir i stand til å hente frem egne ressurser og drivkrefter, jo mer kan de ansatte ta i bruk av sin kunnskap. Du vil med andre ord være en aktiv bruker av de mulighetene som finnes, både i deg selv og på senteret. Senter mot incest og seksuelle overgrep Et senter mot incest og seksuelle overgrep er et sted hvor kvinner, menn og ungdom som har vært utsatt for seksuelle overgrep får muligheten til å bearbeide det de har opplevd. Sentrene er også åpne for pårørende og partnere til utsatte, og noen senter har i tillegg grupper for barn. Sentrene mot incest og seksuelle overgrep har som et av sine mål å bekjempe incest og seksuelle overgrep ved å drive forebyggende arbeid, slik som undervisning og annet opplysningsarbeid i samfunnet. Det finnes senter over hele landet, med ulike navn. Noen heter Senter mot incest-smi, andre heter Senter mot incest og seksuelle overgrep-smiso, eller bare Senter mot seksuelle overgrep-smso. Vi heter Buskerudregionens incestsenter-bris. En link til sentrene finnes bakerst i denne brosjyren. Selv om 3

4 navnene varierer jobber vi på samme måte, og du står fritt til å kontakte hvilket senter du måtte ønske. Sentrene arbeider etter ideologien hjelp til selvhjelp. Vi tilrettelegger for hjelp til selvhjelp gjennom de ulike tilbudene vi har, og er bevisste på at du som bruker skal medvirke i alt som omhandler deg. De fleste sentrene er medlemmer av paraplystiftelsen Fellesskap mot seksuelle overgrep, forkortet FMSO. FMSO er bindeleddet mellom sentrene, sentrale myndigheter og samfunnet generelt, samt et felles talerør i forhold til riksdekkende media. Du kan lese mer om FMSO på Alle medlemssentrene er åpne for kvinner og menn. De er også religions- og partipolitisk nøytrale. Det er ikke lov å være påvirket av rusmidler (alkohol og narkotiske stoffer) når du oppsøker et senter. De ansatte De ansatte du møter ved sentrene har utdannelse, kunnskap og erfaring i å møte mennesker som har vært utsatt for seksuelle overgrep, og kjenner til de seinvirkningene mange overgrepsutsatte strever med. Ideologi Hjelp til selvhjelp FMSOs medlemssenter arbeider med selvhjelp som ideologi. En ideologi kan være en felles oppfatning, eller en sammenhengende og omfattende visjon. For mange overgrepsutsatte vil det på et eller annet tidspunkt være behov for å få hjelp og støtte, enten det er ved et senter mot incest og seksuelle overgrep eller i det offentlige hjelpeapparatet. Det å erkjenne at du sliter og trenger hjelp, for så å bruke egne erfaringer til å mobilisere iboende krefter slik at du får et bedre liv, er å regne som selvhjelp. Selvhjelp består av å finne frem til kunnskap, erfaring og andre ressurser du ikke er klar over at du har, for så å tørre å stole på og å bruke - disse. Ved å tro på seg selv og egne evner kan du endre egen livskvalitet med hjelp og støtte utenifra. Selvhjelp er en god ressurs for alle mennesker. Selvhjelp er basert på den kunnskapen en allerede har, men ofte ser bort fra. Selvhjelp er å ta egne følelser 4

5 og opplevelser på alvor, verdsette dem og ta dem i bruk gjennom egne endringsprosesser (Norsk selvhjelpsforum, 2009). Selvhjelp skiller seg fra andre måter å jobbe på fordi selvhjelp baserer seg på aktivering av kunnskap hos den enkelte person og ikke kunnskap utenfra. Enkeltmenneskets erfaring og problemkunnskap sees på som en ressurs ikke bare for å styrke personen selv, men også som viktig for samfunnet i utviklingen av fellesskapet. Det krever mot å innse at det er opp til oss selv å håndtere de hendelsene livet utsetter oss for! (Helsedirektoratet, 2004). Bruker-til-bruker kontakt På senteret vil du møte andre som har vært utsatt for seksuelle overgrep. Mange brukere forteller at det er en stor trøst og styrke for dem å oppleve at de ikke er de eneste som tenker, handler og føler som de gjør. Tilbudene ved sentrene Du trenger ikke henvisning fra lege eller andre i det offentlige hjelpeapparatet for å kontakte eller komme til et senter. Tilbudene ved sentrene er i all hovedsak gratis. Det er mange ulike tilbud ved sentrene, og det er opp til deg å velge hvilke du ønsker å benytte deg av. De vanligste tilbudene er samtaler på senteret eller pr telefon, støttegrupper/selvhjelpsgrupper, temakvelder, innomstikk/åpent hus og andre tilbud rettet mot bestemte emneområder som eksempelvis kreativitet og helse/velvære. Her er en kort beskrivelse av de vanligste tilbudene: Samtaler Individuelle samtaler kan avtales med de ansatte ved å ta kontakt over telefon eller ved å møte opp på senteret. I de individuelle samtalene kan du snakke alene, vanligvis med to ansatte, om det som opptar deg. Det er også mulighet for å ha samtaler sammen med et familiemedlem eller en annen person du ønsker å ha med i en samtale. I en slik samtale vil det alltid være to ansatte med fra senteret. 5

6 Støttegrupper/selvhjelpsgrupper Å være med i en støttegruppe/selvhjelpsgruppe er en fin anledning til å møte andre som også har vært utsatt for incest/seksuelle overgrep. Her deles tanker og erfaringer med andre, og man får gjensidig støtte. Temakvelder Temakvelder brukes til å gi større kunnskap og innsikt i viktige emner. Dette er en arena hvor du kan stille spørsmål rundt temaet som tas opp, men ikke et forum hvor en snakker mye om personlige ting. Noen temakvelder blir ledet av de ansatte ved sentrene, mens andre ledes av eksterne foredragholdere. Innomstikk/åpent hus Mange senter har spesielle tidspunkt hvor en kan komme innom utenom avtale, både på dagtid og/eller på kveldstid. Hensikten med et slikt tilbud er at du treffer andre brukere ved senteret og ansatte for sosialt samvær i trygge omgivelser. Kaffe, te, aviser, internettilgang, hobbyartikler og lignende er ofte tilgjengelig. På BRiS finner du mer informasjon om de ulike tilbudene vi har, du kan også lese om det på nettsiden. Praktisk informasjon Anonymitet Sentrenes erfaring er at mange som har opplevd seksuelle overgrep ikke ønsker at andre skal få vite at de er i kontakt med et senter. Vi vil derfor ikke hilse på deg dersom vi møtes utenfor senteret, med mindre noe annet er avtalt. Dersom du hilser, hilser vi selvsagt tilbake. Det føres ikke journal ved sentrene, det du velger å dele med de ansatte blir ikke skrevet ned eller arkivert. Sentrene er imidlertid pålagt å føre statistikk over antall brukere, denne er anonym. Taushetsplikt De ansatte ved sentrene har taushetsplikt tilsvarende Forvaltningsloven 13. Som bruker av et senter har også du taushetsplikt, men denne er ikke lovfestet som for de ansatte. Enkelte senter, bl.a. BRiS har imidlertid en moralsk taushetsplikt som vi ønsker at du som bruker undertegner. 6

7 Sentrene fremhever holdningen om at vi snakker til hverandre og ikke om hverandre, slik at det også her foreligger en gjensidig taushetsplikt. Taushetsplikten for de ansatte gjelder også ved telefonhenvendelser. Dette betyr at pårørende, fagfolk eller venner som eventuelt ringer for å snakke om eller spørre etter en konkret bruker ikke får vite noe av de ansatte. De blir da informert om taushetsplikten i forhold til enkeltbrukere, men at vi kan bistå med generelle opplysninger som knytter seg til incest og seksuelle overgrep. Avvergingsplikt og meldeplikt Uavhengig av taushetsplikten har sentrene meldeplikt og avvergningsplikt i særskilte tilfeller. Senteret må sende bekymringsmelding til barneverntjenesten og har en avvergingsplikt til politiet dersom vi gjøres kjent med at barn utsettes for seksuelle overgrep, vold eller andre former for omsorgssvikt. Statistikk/registrering Sentrene mot incest og seksuelle overgrep er av bevilgende myndigheter pålagt å føre statistikk over antall brukere og ulik aktivitet, men disse er ikke knyttet opp mot navn eller andre gjenkjennende opplysninger. Når du kommer til et senter vil du bli bedt om å fylle ut et anonymt skjema. Seinvirkninger etter incest og seksuelle overgrep Hva incest og seksuelle overgrep gjør med et menneske kan man aldri helt forutsi, bortsett fra at det kan føre til ulike konsekvenser. Konsekvensene kan være av sosial, psykisk og/eller fysisk art. Mange som har opplevd overgrep kan streve med angst, depresjoner, sosial isolasjon og oppleve vansker med å knytte nære relasjoner til andre mennesker. Noen opplever vansker i forhold til egen seksualitet/nærhet/intimitet, og av den grunn sliter en del i parforhold. Noen opplever spesielt store utfordringer i forbindelse med graviditet, fødsel og barseltid. Problemer i forhold til mat og spising kan forekomme, og flere forteller om fysiske plager som kan plasseres i den medisinske kategorien psykosomatiske plager. Dette kan blant annet være udefinerte ledd og muskelsmerter, stivhet i rygg / nakke og betennelser ulike steder i kroppen. Noen opplever at vanskene manifesterer seg i form av alkohol og rusavhengighet. 7

8 Uansett hva du opplever er du hverken annerledes eller unormal. Husk at eventuelle ettervirkninger av overgrep er normale reaksjoner på unormale hendelser! Faser i bearbeidingsprosessen Når du gjennomgår en bearbeidingsprosess kan du ofte oppleve denne som faseinndelt. Underveis fra beslutningen tas om å ta tak i eget liv til du anser deg som ferdig kan mange skjulte minner dukke opp, og følelser som avmakt, skam, sorg og sinne er vanlige. Enkelte kan slite med å erkjenne at opplevelsene de sitter med er virkelige, andre med å plassere skylden der den faktisk hører hjemme. Det er ingen snarveier i en bearbeidingsprosess, og av og til kan det føles som om du tar to skritt frem, og et tilbake. Husk at dette er vanlig, og at du gjennom å gå hele veien greier å se livet ditt og deg selv i et nytt perspektiv. Det er du som har kontrollen over din prosess! Er det noe mer du lurer på, ta kontakt med en ansatt, les mer på nettsidene våre eller bruk litteraturen som senteret har tilgjengelig. En hilsen til deg Selv den lengste reise starter med et første skritt Oversikt over landets sentre 8