faglige plattform 2014 Sentrene mot incest og seksuelle overgreps
|
|
- Julie Petersen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Sentrene mot incest og seksuelle overgreps faglige plattform 2014 En redegjørelse for ideologi og krav til kvalitet av drift og tilbud ved sentrene. Den faglige plattformen danner grunnlag for medlemskap i FMSO
2 INNHOLDSFORTEGNELSE Forord 3 1. Fellesskap mot seksuelle overgrep / FMSO 4 2. Sentrene mot incest og seksuelle overgrep Lavterskeltilbud og supplement til det offentlige hjelpeapparatet Seksuelle overgrep som begrep 7 3. Selvhjelp Selvhjelp som begrep og ideologi Likemannsarbeid mellom brukerne 8 4. Brukermedvirkning Brukermedvirkning på individnivå Brukermedvirkning på systemnivå 9 5. Kompetanse som viktig del av tilretteleggingen for hjelp til selvhjelp Formell/faglig kompetanse Realkompetanse Sosial kompetanse og personlig egnethet Krav til tilbud ved sentrene Samtaler Selvhjelpsgrupper Åpent hus / «innomstikk» / brukertreff Temamøter Utadrettet virksomhet Tilslutning av faglig plattform 14 Kilder 14 Liste over landets sentre mot incest og seksuelle overgrep 15 FORORD Kvalitet og utvikling er et viktig fokus for FMSO og sentrene mot incest og seksuelle overgrep. I 2012 vedtok FMSOs styre en faglig plattform et dokument som redegjør for sentrenes grunntanke - tilrettelegging av hjelp til selvhjelp, og som viser til kvalitetskrav innenfor en rekke områder, som forståelsen av selvhjelp som ideologi, brukermedvirkning, arbeidsmetoder, ulike tilbud på / og organisering av sentrene, samt ansattes kompetanse. FMSO og medlemssentrenes kvalitet- og utviklingsarbeid er en kontinuerlig og pågående prosess, og faglig plattform 2014 er en revidert utgave av 2012-versjonen. Meningsinnholdet, hva omhandler krav til kvalitet er det samme, men informasjonen er kortet ned og systematisert. Informasjon om bakgrunnen for det opprinnelige kvalitetsprosjektet er fjernet i den reviderte utgaven. I tillegg er ordlyden i faglig plattform 2014 endret i samsvar med rundskrivet Retningslinjer for Støttesentre mot incest og seksuelle overgrep og Ressurssentre mot voldtekt,q-22/2014, og det juridiske innholdet er oppdatert i henhold til endringer i straffeloven. Ved å være medlem i FMSO tilslutter det enkelte senter seg den faglige plattformen som er utarbeidet av medlemssentrene. Gjennom den faglige plattformen viser sentrene til et felles faglig ståsted basert på profesjonalitet og et godt kvalitetstilbud for sentrenes brukere. FMSO og sentrene mot incest og seksuelle overgreps faglige plattform brukes som en rettesnor for ledere og ansatte i arbeidet med mennesker utsatt for incest og seksuelle overgrep, og er et viktig redskap i opplæring av nyansatte. Oslo, november 2014 Linda Bakke Daglig leder FMSO 3
3 1. FELLESSKAP MOT SEKSUELLE OVERGREP / FMSO Stiftelsen Fellesskap mot seksuelle overgrep (FMSO) ble etablert i 1999 og er fellesorganisasjonen til landets sentre mot incest og seksuelle overgrep. FMSO driftes av midler fra Barne-, ungdoms og familiedirektoratet og fra en årlig medlemskontingent. FMSOs vedtektsfestede formål er å: a) Samle sentre mot incest og seksuelle overgrep i Norge som arbeider etter selvhjelpsideologi. b) Være bindeledd mellom medlemssentrene for utveksling av kunnskap og erfaring. c) Etablere felles kontaktpunkt på landsbasis, blant annet gjennom ledersamlinger og landskonferanser. d) Fungere som medlemssentrenes felles talerør i kontakt med myndigheter og media, og en høringsinstans i saker som omhandler seksuelle overgrep. e) Være pådriver innenfor medlemssentrenes kvalitet- og utviklingsarbeid. 2. SENTRENE MOT INCEST OG SEKSUELLE OVERGREP Et senter mot incest og seksuelle overgrep er et sted hvor kvinner, menn og ungdom som har vært utsatt for seksuelle overgrep kan få støtte til å bearbeide det de har vært utsatt for gjennom hjelp til selvhjelp. Sentrene er også åpne for nærstående og partnere til utsatte, og noen senter har i tillegg tilbud til barn. Ved sentrene kan en møte andre som har samme erfaringer, og en får møte ansatte som har faglig og/eller erfaringsbasert kunnskap om ulike tema vedrørende seksuelle overgrep. De som henvender seg til et senter skal møtes med respekt og likeverdighet uansett sosial status, etnisk opprinnelse eller religiøs og politisk tilhørighet. Sentrene mot incest og seksuelle overgrep har også som mål å bekjempe incest og seksuelle overgrep ved å drive forebyggende arbeid, slik som undervisning og annet opplysningsarbeid i samfunnet. Alle fylker har i dag minst et senter mot incest og seksuelle overgrep, og på landsbasis er det totalt 22 senter. Sentrene har forskjellige navn og forkortelser. De vanligste forkortelsene er FMSO arrangerer fire samlinger hvert år hvor daglige ledere fra medlemssentrene møtes for erfaringsutveksling, faglige drøftinger og kompetanseheving. I samarbeid med medlemssentre arrangerer FMSO en årlig landskonferanse og et innføringskurs som har til hensikt å bidra med opplæring til nyansatte ved sentrene. Ut ifra behov og ønske fra medlemssentrene, tar FMSO initiativ til og legger til rette for at enkelte oppgaver gjennomføres via ulike arbeidsgrupper på tvers av sentrene. FMSO tilstreber til en hver tid å være en tilgjengelig medlemsorganisasjon som har kunnskap og oppdatert informasjon om sine medlemssenters drift og tilbud. FMSO er medlem av Forum for Barnekonvensjonen. FMSOs nettside er SMI = Støttesenter mot incest SMSO = Senter mot seksuelle overgrep SMISO = Senter mot incest og seksuelle overgrep SSMM = Senter for seksuelt misbrukte menn Noen av sentrene er kombinert krise- og incestsenter. Sentrene driftes av midler fra kommune, fylkeskommune, helseforetak og stat etter en 20/80 finansieringsnøkkel, hvorav 20 % lokale midler utløser inntil 80 % statlige midler. Sentrene skal samarbeide med relevante tjenester i øvrig hjelpeapparat og med de regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging RVTS. På vegne av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet drifter Incestsenteret i Vestfold en landsdekkende telefon for personer utsatt for incest og seksuelle overgrep. 2.1 LAVTERSKELTILBUD OG SUPPLEMENT TIL DET OFFENTLIGE HJELPEAPPARATET Sentrene skal være et lavterskeltilbud og åpent for alle i målgruppen. Dette innebærer at det ikke er behov for henvisning fra lege eller annet offentlig hjelpeapparat for å ta kontakt med et senter. Personer utsatt for incest og seksuelle overgrep, deres nærstående og offentlige etater kan selv velge hvilket senter de vil forholde seg til, også utenfor egen fylkesgrense. Sentrene mot incest og seksuelle overgrep er et supplement til det offentlige hjelpeapparatet og skal operere som et alternativ til, eller tillegg til ordinært offentlig tjenestetilbud. Brukere velger selv om de vil benytte seg av sentrenes tilbud, og de kommer i kraft av egen motivasjon. Dersom en bruker vurderes til å ikke være i stand til å nyttiggjøre seg tilbudene sentrene representerer, skal vedkommende veiledes i å oppsøke egnet tilbud, som f.eks psykisk helsetjeneste. 4 5
4 Brukere skal ivaretas i henhold til en høy etisk og moralsk standard og gjeldene lovverk for personvern og oppbevaring av sensitive opplysninger. Sentrene forplikter seg til å arbeide etter FMSOs etiske retningslinjer og det forventes at det enkelte senter utarbeider egne etiske retningslinjer for sin virksomhet. Alle ansatte ved sentrene er bundet av taushetsplikt minimum tilsvarende forvaltningslovens 13 flg. Etter straffeloven har sentrene en avvergeplikt, som i praksis vil si å melde fra til politiet når vi har kunnskap om at noen blir eller er i ferd med å bli utsatt for overgrep. Sentrene og den enkelte ansatte har en lovpålagt meldeplikt til barneverntjenesten når de har grunn til å tro at barn utsettes for mishandling, alvorlig omsorgssvikt eller har hatt vedvarende alvorlige atferdsvansker (siste henviser til rus, kriminalitet og psykisk helse). Ansatte skal ivaretas i henhold til gjeldene lovverk med forskrifter knyttet til arbeid, helse, miljø og sikkerhet. Ved nyansettelser skal det innhentes vandelsattest. 2.2 SEKSUELLE OVERGREP SOM BEGREP Sentrenes definisjon av seksuelle overgrep FMSOs medlemssenter definerer seksuelle overgrep som fysisk og/eller psykisk utnyttelse av barn eller voksnes seksuelle integritet, og overfor barn ofte begått av en tillitsperson. Fra sentrenes ståsted er det viktig å fremheve at seksuelle overgrep skjer uavhengig av kjønn, relasjoner og alder på overgriper og den som har opplevd overgrep. FMSO og sentrene graderer ikke overgrep etter alvorlighetsgrad. Juridiske definisjoner av seksuelle overgrep Den del av straffeloven som omhandler seksuelle overgrep har vært gjenstand for store endringer, slik at en og samme handling kan hete, defineres og straffes forskjellig alt etter når den er begått, og det kan også være forskjellig foreldelsesfrist for samme forhold alt etter når handlingen er begått og overfor hvem og hvilken alder den utsatte hadde når overgrep/-ene ble begått. I gjeldene straffelov benyttes begreper som seksuell atferd, seksuell handling og seksuell omgang som kategorier av grad, og i tillegg brukes begrepet voldtekt. Incest er et begrep som ikke brukes eksplisitt i eksisterende straffelov, men det er spesielt fremhevet som straffbart å ha seksuell omgang med slektning i nedstigende linje, hvor slektning defineres som biologisk eller adopterte etterkommere. Den som har seksuell omgang med fosterbarn, pleiebarn, stebarn eller noen annen person under 18 år som står under hans omsorg, myndighet eller oppsikt, kan straffes på samme måte som slektning, men er ikke en slektning i juridisk sammenheng. Samleie mellom søsken har en egen mindre omfattende bestemmelse. Gjeldende straffelov er fra 1902 og det ble vedtatt en helt ny straffelov i 2005, hvor paragrafene får en ny nummerering og seksuelle overgrep plasseres i et nytt kapittel, men denne er ikke satt i kraft enda (ventes ikraftsatt siste halvdel av 2015). Her kommer det ytterligere endringer både i forhold til hvilke kategorier som vil bli benyttet i fremtid og straffene for disse. Eksempelvis vil det i fremtiden bli slik at det som i dag faller inn under kategorien seksuell omgang eller kvalifisert seksuell handling vil kalles og defineres som voldtekt når handlingen er begått mot et barn under 14 år. Her kommer også begrepet incest inn som overskrift, men definisjon av hvem som er slektning er som før. I ny straffelov brukes også begrepet søskenincest til forskjell fra tidligere. I den nye straffeloven skjerpes straffenivåene. Det ble vedtatt en endring av den gamle straffeloven som innebærer at minstestraffene ble økt allerede fra Dette innebærer at overgrep begått etter denne dato har andre strafferammer enn overgrep begått før denne dato. Den viktigste endringen i denne sammenheng er at minstestraffen for voldtekt og seksuell omgang med barn ble økt fra 2 til 3 år. Dette er ikke å anse som en uttømmende fremstilling av straffelovens definisjoner av overgrep, da det er et omfattende tema også strafferettslig, med et betydelig antall bestemmelser som dekker ulike situasjoner og relasjoner, men her er fremhevet noen hovedtrekk. 6 7
5 3. SELVHJELP For mange overgrepsutsatte vil det på et eller annet tidspunkt være behov for å få hjelp og støtte. Det å erkjenne at en trenger hjelp, for så å bruke egne erfaringer til å mobilisere iboende krefter slik at en får et bedre liv, er å regne som selvhjelp. 3.1 SELVHJELP SOM BEGREP OG IDEOLOGI Selvhjelp er å ta tak i egne muligheter, finne frem til egne ressurser, ta ansvar for livet sitt og selv styre det i den retning en ønsker (Sosial- og helsedirektoratet, 2004). Selvhjelp skiller seg fra andre måter å jobbe på fordi selvhjelp baserer seg på aktivering av kunnskap hos den enkelte person og ikke kunnskap utenfra. Enkeltmenneskets erfaring og problemkunnskap sees på som en ressurs ikke bare for å styrke personen selv, men også som viktig for samfunnet i utviklingen av fellesskapet. Selvhjelp tar utgangspunkt i det enkelte menneske, og ikke den rollen den enkelte til en hver tid har, enten som fagutøver, hjelper eller hjelpesøkende. Det krever mot å innse at det er opp til oss selv å håndtere de hendelsene livet utsetter oss for! (Sosial- og Helsedirektoratet, 2004) TILRETTELEGGING FOR HJELP TIL SELVHJELP FMSOs medlemsentre er et supplement til behandlingstilbudet i det offentlige hjelpeapparatet. Sentrene kan være et godt tilbud i forkant av, under og etter eventuell behandling fra andre instanser. For noen kan det også være tilstrekkelig med en veileder og støttespiller i bearbeidingsprosessen. Brukeren av senteret må, i samhandling med ansatte, definere hvilke behov de har i sin bearbeidingsprosess. Rollen til den ansatte vil være å utfordre og støtte opp om hver enkelt bruker. 3.3 LIKEMANNSARBEID MELLOM BRUKERNE Sentrene legger til rette for å skape arenaer for likemannsarbeid brukere i mellom. En slik tilrettelegging kan skje både gjennom tilbud om uorganiserte treff (innomstikk) eller ved sentrenes faglige tilbud. 4. BRUKERMEDVIRKNING FMSOs medlemssentre tilrettelegger for brukermedvirkning på individ- og systemnivå. Brukermedvirkning er satt sammen av ordene bruker (bruker, nytter: en som benytter et tjenestetilbud) og medvirkning (å delta, bidra, hjelpe), og kan defineres som de som berøres av en beslutning, eller er brukere av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utforming av tjenestetilbud (Arbeidsdepartementet, ). 4.1 BRUKERMEDVIRKNING PÅ INDIVIDNIVÅ Det legges til rette for at brukere av senteret selv definerer sine mål og sin livskvalitet. Det vektlegges at sentrene har en kultur hvor en er lyttende til brukernes erfaringer og behov. 4.2 BRUKERMEDVIRKNING PÅ SYSTEMNIVÅ Det legges til rette for brukermedvirkning på ulike vis. På flere sentre er det valgt en representant for brukerne i senterets styre. På andre sentre utnevnes representanter eller ambassadører for brukerne, som er deltakende i sentrenes planlegging og utvikling av tjenesten. Brukermedvirkning har en sterk egenverdi, og er et virkemiddel for å forbedre og kvalitetssikre tjenester ved FMSOs medlemssentre. Det å møte andre med lignende historier kan gi en gjensidig forståelse, og igjen skape et verdifullt samhold brukerne imellom hvor de kan dele erfaringer, samt være en støtte for og lære av hverandre. 8 9
6 5. KOMPETANSE SOM VIKTIG DEL AV TILRETTELEGGINGEN FOR HJELP TIL SELVHJELP For å kunne møte mennesker i krise og for å kunne tilrettelegge for hjelp til selvhjelp, er det viktig at ledere og ansatte ved sentrene innehar nødvendig kompetanse. Fra det første senteret mot incest og seksuelle overgrep startet og frem til i dag, har det skjedd en profesjonalisering blant ansatte og ledere. I begrepet kompetanse legger sentrene ikke bare den formelle kunnskapen en har tilegnet seg gjennom skolegang, men også annen realkompetanse opparbeidet gjennom livs- og jobberfaring, og personlig egnethet. Formell/faglig kompetanse Realkompetanse Sosial kompetanse og personlig egnethet 5.1 FORMELL/FAGLIG KOMPETANSE Formell eller faglig kompetanse er kompetanse som er dokumentert og tilegnet gjennom det formelle utdanningssystemet, eller gjennom offentlige anerkjente sertifiseringsordninger. FMSOs medlemssentre mener at ledere og ansatte fortrinnsvis bør ha relevant faglig utdanning på høgskole eller universitetsnivå. 5.2 REALKOMPETANSE Realkompetanse kan defineres som kompetanse som er tilegnet gjennom utdanning og organisert læring, egenlæring, arbeid, familieliv og deltakelse i organisasjons- og samfunnsliv og lignende. Realkompetansen kan være både dokumentert og ikke dokumentert. Innunder dette begrepet favnes det mangfold av livserfaringer den enkelte har med seg som kan gi forståelse og innsikt i de utfordringer våre brukere står overfor. Personlig egnethet er ferdigheter, evner og holdninger som påvirker oppgaveutførelse, f.eks ansvarsfølelse, etisk bevissthet, fleksibilitet, nøyaktighet, kreativitet, evne til nyutvikling og egenutvikling. Personlig egnethet er et selvsagt krav ved alle ansettelsesforhold. I arbeidet med å tilrettelegge for hjelp til selvhjelp er leder/ansatt å anse som et arbeidsredskap og de bruker seg selv i kontakten med brukerne. De mer personlige egenskapene og holdningene er derfor viktige. Det må foreligge en etisk og moralsk standard som gjør den enkelte skikket til arbeidet, og en del av den personlige egnetheten er å stå for selvhjelp som ideologi i arbeidet ved sentrene. FMSOs medlemssentre rangerer ikke de tre kompetanseområdene, men mener alle er nødvendige for å kunne tilrettelegge for hjelp til selvhjelp ved sentrene. 5.3 SOSIAL KOMPETANSE OG PERSONLIG EGNETHET Da sentrene mot incest og seksuelle overgrep ble opprettet og i årene som fulgte ble det lagt stor vekt på at ledere og ansatte skulle ha egenerfaring i det å ha vært utsatt for incest eller seksuelle overgrep (Gjertsen og Eide, 2009). Det er i dag forskjeller i sentrenes vektlegging av egenerfaring, samt om sentrene har dette nevnt i egne vedtekter. Sosial kompetanse er de faktorene som er av betydning for utførelsen av arbeidsoppgaver i samarbeid med andre, f.eks kommunikasjons- og samarbeidsferdigheter og evner til utvikling i samarbeid med andre. Dette innebærer med andre ord en persons evne til samspill med andre i ulike situasjoner, og omhandler kontakt mellom leder/ansatt til bruker og leder/ansatt seg imellom
7 6. KRAV TIL TILBUD VED SENTRENE Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet gir årlig ut et rundskriv, Retningslinjer for Støttesentre mot incest og seksuelle overgrep og Ressurssentre mot voldtekt, Q 22, hvor det utformes krav til sentrene. Kravene omhandler innholdet i tilbudet, tilrettelegging for ulike brukergrupper og krav til åpningstider. FMSOs medlemssenter tilbyr et variert tilbud for sine brukere, men kjernetilbudene er tilnærmet like ved alle sentrene. Tilbudene kan ikke rangeres og blir alle ansett som viktige i arbeidet med å tilrettelegge for hjelp til selvhjelp. Kjernetilbudene kan deles inn som følger; Samtaler Selvhjelpsgrupper / andre individuelle tilbud og gruppetilbud Åpent hus / innomstikk / brukertreff Temamøter Utadrettet virksomhet ANDRE INDIVIDUELLE TILBUD OG GRUPPETILBUD Sentrene tilbyr en rekke andre tilbud ut ifra brukernes behov, og hva som faglig sett regnes som noe utsatte kan ha behov for. Felles ved disse tilbudene er at de representerer ulike innfallsvinkler når det gjelder å tilrettelegge for hjelp til selvhjelp. Eksempler på slike tilbud er: Individuelle sansetimer Turgrupper Fysisk trening Seksualkurs Kreativitetskurs Skrivekurs Mediegruppe Gutte/mannegruppe/jente/kvinnegruppe 6.1 SAMTALER Samtaler er individuelle samtaler hvor en bruker får snakke med en ansatt om sin egen historie og problematikk. En samtale kan foregå på senteret, utenfor senteret eller pr telefon. Samtaler tilbys også til partnere eller andre nærstående. Sentrene bruker ulike verktøy for å evaluere samtalene, og til ulike tidspunkt, ut fra hva som vurderes som det beste for hver enkelt bruker. 6.2 SELVHJELPSGRUPPER I en selvhjelpsgruppe møter brukere andre brukere med felles problemstillinger, og de utveksler erfaringer og gir hverandre gjensidig støtte. Selvhjelpsgruppene settes sammen av de ansatte basert på kriterier som alder, problematikk og interesser. Selvhjelpsgrupper møtes regelmessig, f.eks en gang i uken over en periode på noen måneder. En selvhjelpsgruppe har et klart fremadrettet mål med fokus på hjelp til selvhjelp. Gruppene er ledet av ansatte og leders rolle kan være ulik ut fra deltakernes behov og gruppens fungering som helhet. Den ansattes rolle kan derfor variere fra å være til stede i gruppen til å være tilgjengelig dersom gruppen har behov for bistand. Den ansattes oppgave er å sikre god dynamikk og struktur i gruppen og at hjelp til selvhjelp blir praktisert. Den ansatte sikrer videre at hver enkelt gruppedeltaker bli ivaretatt og at gruppens progresjon blir evaluert. 6.3 ÅPENT HUS / «INNOMSTIKK» / BRUKERTREFF Sentrene tilrettelegger i ulik grad for uorganisert opphold på sentrene og mulighet for brukerstyrte aktiviteter. Tilrettelegging for sosiale arenaer har som mål å tilrettelegge for likemannsarbeid brukere imellom. Slike settinger kan være en mulighet for brukere til å møte andre i samme situasjon og være en arena for samhold og etablering av nye relasjoner. 6.4 TEMAMØTER På temamøter blir det orientert/forelest om et tema som kan gi større kunnskap og innsikt i ulike emner. Dette er ikke et forum hvor brukere snakker om personlige ting. Noen temamøter blir ledet av de ansatte eller brukere, mens andre ledes av eksterne foredragsholdere. Det å få kunnskap om og forståelse for egen situasjon kan bidra til å ta i bruk egne ressurser. 6.5 UTADRETTET VIRKSOMHET Sentrene har som et av sine mål å forebygge seksuelle overgrep gjennom undervisning- og annet opplysningsarbeid i samfunnet. Sentrene tilbyr tilpassende undervisningsopplegg til andre instanser. Sentrene tilbyr også råd og veiledning til det øvrige hjelpeapparatet
8 7. TILSLUTNING AV FAGLIG PLATTFORM FMSO og sentrene mot incest og seksuelle overgreps faglige plattform tar utgangspunkt i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets rundskriv Retningslinjer for statstilskudd for støttesentre mot incest og seksuelle overgrep og Ressurssentre mot voldtekt, Q-22, og kriterier for hvordan et senter skal driftes. Ved å være medlem i FMSO tilslutter det enkelte seg denne faglige plattformen som er utarbeidet av medlemssentrene. KILDER Arbeidsdepartementet ( ) Stortingsmelding nr. 34 ( ) Resultater og erfaringer fra Regjeringens handlingsplaner for funksjonshemmede og veien videre [Internett] Tilgjengelig fra [Lest: ]. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (2014) Retningslinjer for statstilskudd til støttesentre mot incest og seksuelle overgrep og Ressurssentre mot voldtekt/q [Internett] Tilgjengelig fra pdf [Lest: ]. Gjertsen, Heidi og Eide, Ann Kristin (2009) Hjelp når livet rakner. Evaluering av incestsentrene og incesttelefonen [Internett] Tilgjengelig fra pdf [Lest: ]. LISTE OVER LANDETS SENTRE MOT INCEST OG SEKSUELLE OVERGREP Alta krise- og incestsenter Buskerudregionens incestsenter / Bris DIXI Ressurssenter mot voldtekt, Oslo Incestsenteret i Vestfold Krise- og incestsenteret i Follo IKS Krise- og incestsenteret i Fredrikstad Norasenteret IKS, Senter mot vold og seksuelle overgrep i Øst-Finnmark Samisk krise- og incestsenter, Karasjok Senter for seksuelt misbrukte menn / SSMM, Oslo Senter mot seksuelle overgrep Agder / SMSO Agder Senter mot incest og seksuelle overgrep Elverum / SMISO Elverum Senter mot incest og seksuelle overgrep Hordaland / SMISO Hordaland Senter mot incest og seksuelle overgrep Møre og Romsdal / SMISO Møre og Romsdal Senter mot incest og seksuelle overgrep Nord-Trøndelag / SMISO Nord-Trøndelag Senter mot incest og seksuelle overgrep Nordland / SMISO Nordland Senter mot incest og seksuelle overgrep Rogaland / SMISO Rogaland Senter mot incest og seksuelle overgrep Sogn og Fjordane / SMISO Sogn og Fjordane Senter mot incest og seksuelle overgrep Sør-Trøndelag / SMISO Sør-Trøndelag Senter mot incest og seksuelle overgrep Telemark/ SMISO Telemark Støttesenter mot incest og seksuelle overgrep Hamar/ SMISO Hamar Støttesenter mot incest og seksuelle overgrep Troms / SMISO Troms Støttesenter mot incest og seksuelle overgrep Oppland / SMISO Oppland Støttesenter mot incest Oslo / SMI Oslo Alle sentrene er ikke medlem av FMSO pr Sosial- og Helsedirektoratet (2004) Nasjonal plan for selvhjelp IS-1212 [Internett] Tilgjengelig fra [Lest: ]
9 16
SENTRENE MOT INCEST OG SEKSUELLE OVERGREP -Fellesskap Mot Seksuelle Overgrep- Norge
SENTRENE MOT INCEST OG SEKSUELLE OVERGREP -Fellesskap Mot Seksuelle Overgrep- Norge Grønland 29.05.15 v/ Linda Bakke Daglig leder i FMSO- Fellesskap mot seksuelle overgrep Presentasjon av Norges sentre
DetaljerStiftelsen Fellesskap mot seksuelle overgrep. Årsberetning 2007. Organisasjonsnummer 981 411 315
Stiftelsen Fellesskap mot seksuelle overgrep Årsberetning 2007 Organisasjonsnummer 981 411 315 Årsberetning 2007 Stiftelsen Fellesskap mot seksuelle overgrep FMSO Virksomhetens art og hvor den drives Stiftelsen
DetaljerTil deg som ønsker å henvende deg til eller som nettopp har tatt kontakt... Velkommen! Vi vil gjerne gi deg litt informasjon.
Til deg som ønsker å henvende deg til eller som nettopp har tatt kontakt... Velkommen! Vi vil gjerne gi deg litt informasjon. Innhold Velkommen som ny bruker!... 3 Hva betyr det å være en bruker?... 3
DetaljerFAGLIG PLATTFORM FOR SENTRENE MOT INCEST OG SEKSUELLE OVERGREP OG DIXI RESSURSSENTER MOT VOLDTEKT
FAGLIG PLATTFORM FOR SENTRENE MOT INCEST OG SEKSUELLE OVERGREP OG DIXI RESSURSSENTER MOT VOLDTEKT Sentrene mot incest og seksuelle overgrep finnes i alle fylker. De fleste av sentrene, og Dixi ressurssenter
Detaljer10 / 2015. Retningslinjer for statlig tilskudd til sentre mot incest og seksuelle overgrep og ressurssentre mot voldtekt (kap.
10 / 2015 Retningslinjer for statlig tilskudd til sentre mot incest og seksuelle overgrep og ressurssentre mot voldtekt (kap. 840 post 61) Innhold Innledning... 3 1. Formål... 3 2. Søknad... 3 3. Krav
DetaljerRegelverk for statlig tilskudd til sentre mot incest og seksuelle overgrep og ressurssentre mot voldtekt
POSTADRESSE: Postboks 2233, 3103 Tønsberg Rundskriv Sentralbord: 466 15 000 bufdir.no 10 / 2016 Regelverk for statlig tilskudd til sentre mot incest og seksuelle overgrep og ressurssentre mot voldtekt
DetaljerEt kompetanse- og støttesenter mot incest og seksuelle overgrep VERDIDOKUMENT. 6.12.06. / siste revidering 08.12.09/MAR
Et kompetanse- og støttesenter mot incest og seksuelle overgrep VERDIDOKUMENT 6.12.06. / siste revidering 08.12.09/MAR 1. BAKGRUNN Dette dokumentet gir en oversikt over mål, strategier og verdigrunnlag
DetaljerRegelverk for statlig tilskudd til sentre mot incest og seksuelle overgrep og ressurssentre mot voldtekt
POSTADRESSE: Postboks 2233, 3103 Tønsberg Rundskriv Sentralbord: 466 15 000 bufdir.no 10 / 2018 Regelverk for statlig tilskudd til sentre mot incest og seksuelle overgrep og ressurssentre mot voldtekt
DetaljerRegelverk for statlig tilskudd til sentre mot incest og seksuelle overgrep og ressurssentre mot voldtekt
POSTADRESSE: Postboks 2233, 3103 Tønsberg Rundskriv Sentralbord: 466 15 000 bufdir.no 10 / 2017 Regelverk for statlig tilskudd til sentre mot incest og seksuelle overgrep og ressurssentre mot voldtekt
DetaljerStiftelsen Fellesskap mot seksuelle overgrep. Stiftelsen Fellesskap mot seksuelle overgrep. Årsmelding 2008. Årsmelding
Stiftelsen Fellesskap mot seksuelle overgrep Stiftelsen Fellesskap mot seksuelle overgrep Årsmelding Årsmelding 2008 2008 Organisasjonsnummer 981 981411 411315 315 Organisasjonsnummer 981 411 315 Årsmelding
DetaljerVeileder. Veileder til Rundskriv 10/2018. Statlig tilskudd til sentre mot incest og seksuelle overgrep og ressurssentre mot voldtekt
Veileder Veileder til Rundskriv 10/2018. Statlig tilskudd til sentre mot incest og seksuelle overgrep og ressurssentre mot voldtekt Barne- ungdoms- og familiedirektoratet Postboks 2233 3103 Tønsberg Innhold
DetaljerArbeid med vold og overgrep i kommuner og regioner -sett fra et helsefaglig ståsted
Arbeid med vold og overgrep i kommuner og regioner -sett fra et helsefaglig ståsted Molde 16.oktober 2018 siri.leraand@stolav.no Rikets tilstand Det store sviket Mange kunne sett og gjort noe Saker ble
DetaljerE T I R E T S K E N I N G S - N. For krisesentre tilknyttet Krisesentersekretariatet. Side: 1
E T I R E T S K E N I N G S - L I N J E R For krisesentre tilknyttet Krisesentersekretariatet Side: 1 Formål Dette dokumentet omhandler vår ideologi, våre verdier, normer og holdninger og er tuftet på
DetaljerE T I S K E R E T N I N G S L I N J E R For krisesentre tilknyttet Krisesentersekretariatet
E T I S K E R E T N I N G S L I N J E R For krisesentre tilknyttet Krisesentersekretariatet ADRESSE TIL ETISKE RÅD Krisesentersekretariatet Etisk råd Storgata 11 0155 Oslo etiske.indd 12-1 16-08-07 14:07:45
DetaljerFAGLIG PLATTFORM FOR SENTRENE MOT INCEST OG SEKSUELLE OVERGREP OG DIXI RESSURSSENTER MOT VOLDTEKT
FAGLIG PLATTFORM FOR SENTRENE MOT INCEST OG SEKSUELLE OVERGREP OG DIXI RESSURSSENTER MOT VOLDTEKT Sentrene mot incest og seksuelle overgrep finnes i alle fylker. De fleste av sentrene, og Dixi ressurssenter
DetaljerSamhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet
Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet Rusforum 2012 Alta, 6. november 2012 NKS Veiledningssenter for pårørende i Nord Norge AS Norske kvinners sanitetsforening avd. Nordland,
DetaljerFMSO. 3C6. o [(,(1---o7 Zoo<6 o. FeHesskap rnot seksuelle ove rgrep
FeHesskap rnot seksuelle ove rgrep 3C6. o [(,(1---o7 Zoo
DetaljerTemadag 16.3.11 NETTOVERGREP
Temadag 16.3.11 NETTOVERGREP DET NYE NETTSAMFUNNETS UTFORDRINGER: Unge og utforskende barn enormt tilbud av sosiale medier foreldrene henger ikke med et eldorado for overgripere BRiS SER TOPPEN AV ISFJELLET
DetaljerSELSKAPSSTRATEGI Krise- og incestsenteret i Follo IKS
SELSKAPSSTRATEGI Krise- og incestsenteret i Follo IKS 1. INNLEDNING Selskapsstrategien bygger på mandat og forventninger som er beskrevet i Krise- og incestsenterets selskapsavtale, og gjeldende lovverk.
DetaljerFELLESSKAP MOT SEKSUELLE OVERGREP ÅRSMELDING 2013. Organisasjonsnummer 981 411 315
FELLESSKAP MOT SEKSUELLE OVERGREP ÅRSMELDING 2013 Organisasjonsnummer 981 411 315 Innholdsfortegnelse FELLESSKAP MOT SEKSUELLE OVERGREP... 4 MEDLEMSSENTRENE... 4 VEDTEKTER... 4 STYRET... 5 PERSONALSITUASJON
DetaljerRetningslinjer for ANGSTRINGER
Retningslinjer for ANGSTRINGER Innledning Retningslinjene er en rettesnor og en hjelp i selvhjelpsarbeidet for den enkelte deltager, for selvhjelpsgruppene i Angstringen, og for de som holder liv i Angstringene
DetaljerX X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X. Statistikk. X X X X X X X x
Statistikk x 4. kvartal 213 Alarmtelefonen for barn og unge 4. kvartal 213 Alarmtelefonen for barn og unge 116 111 Alarmtelefonen er et gratis nasjonalt nødnummer for barn som utsettes for vold, overgrep
DetaljerVold i nære relasjoner koordinering av innsatsen. Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012
Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012 En stadig bredere, sentral satsing mot vold i nære relasjoner Regjeringens handlingsplaner:
DetaljerVirksomhetsplan SMSO Rogaland 2012
Virksomhetsplan SMSO Rogaland 2012 Virksomhetsplanen er forankret i vedtekter for SMSO Rogaland 2: 2 Formål Senterets formål er å gi hjelp til selvhjelp til menn og kvinner som har vært incestutsatt/utsatt
DetaljerKjønnslemlestelse. 1.Fenomenforståelse 2.Forebygging 3.Behandling v/ jordmor og helsesøster/rådgiver Justina Amidu RVTS-Midt.
Kjønnslemlestelse 1.Fenomenforståelse 2.Forebygging 3.Behandling v/ jordmor og helsesøster/rådgiver Justina Amidu RVTS-Midt Justina.amidu@stolav.no Presentasjon av RVTS- Midt Ressurssenter om vold, traumatisk
DetaljerRAPPORTERING FRA SENTRENE MOT INCEST OG SEKSUELLE OVERGREP 2015 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
RAPPORTERING FRA SENTRENE MOT INCEST OG SEKSUELLE OVERGREP 2015 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet 09 / 2016 Rapportering fra sentrene mot incest og seksuelle overgrep 2015 Ansvarlig utgiver: Barne-,
DetaljerKjønnslemlestelse. 1.Fenomenforståelse 2.Forebygging 3.Behandling v/ jordmor og helsesøster/rådgiver Justina Amidu RVTS-Midt.
Kjønnslemlestelse 1.Fenomenforståelse 2.Forebygging 3.Behandling v/ jordmor og helsesøster/rådgiver Justina Amidu RVTS-Midt Justina.amidu@stolav.no Presentasjon av RVTS- Midt Ressurssenter om vold, traumatisk
DetaljerBuskerudregionens incestsenter et kompetanse- og støttesenter mot incest og seksuelle overgrep
Buskerudregionens incestsenter et kompetanse- og støttesenter mot incest og seksuelle overgrep NY STOR UTFORDRING: Skolejenter (13-20år) voldtas av jevnaldrende, unge overgripere! 01.01.10 15.03.10: 48
DetaljerX X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X. Statistikk. X X X X X X X x
Statistikk x Alarmtelefonen for barn og unge 116 111 Alarmtelefonen er et gratis nasjonalt nødnummer for barn som utsettes for vold, overgrep og omsorgssvikt. Voksne som er bekymret for at barn/unge har
DetaljerOm tabellene. Januar - februar 2019
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerOm tabellene. Januar - mars 2019
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerOm tabellene. Januar - mars 2018
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerHelse- og omsorgssjef i Namsos. Ny lov om krisesenter (krisesenterloven) - tilpasning til lovens krav
Namsos kommune Helse- og omsorgssjef i Namsos Saksmappe: 2010/2734-4 Saksbehandler: Anne Margrethe Gansmo Saksframlegg Ny lov om krisesenter (krisesenterloven) - tilpasning til lovens krav Utvalg Utvalgssak
DetaljerOm tabellene. Januar - desember 2018
Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer
DetaljerOm statistikken. Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller.
Om statistikken Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller Målgruppe Tellebegreper Antall og andel av alderspensjonister Tallene i rapporten
DetaljerOm statistikken. Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller.
Om statistikken Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller Målgruppe Tellebegreper Antall og andel av alderspensjonister Tallene i rapporten
DetaljerRAPPORTERING FRA SENTRENE MOT INCEST OG SEKSUELLE OVERGREP 2014 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
RAPPORTERING FRA SENTRENE MOT INCEST OG SEKSUELLE OVERGREP 2014 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet 08 / 2015 Rapportering fra sentrene mot incest og seksuelle overgrep 2014 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
DetaljerKommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner
/ Illustrasjonsfoto: Tine Poppe, Glenn Røkeberg bufdir.no Bufdir Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner 1 Kommunenes forpliktelser Vold i nære relasjoner rammer mange. Omtrent tre av ti
DetaljerHVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen 2015. Psykolog Dagfinn Sørensen
HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge Sjumilsstegkonferansen 2015 Psykolog Dagfinn Sørensen Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress - Nord Rus- og psykisk helseklinikk
DetaljerHøstkonferanse 1. og 2. oktober 2013
Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013 TIL BARN OG UNGES BESTE Tema: God oppvekst god folkehelse Røros Hotell Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet
DetaljerBRUKERMEDVIRKNING. Værnes 3.DESEMBER 2009 Erik Holm Rio Sør - Trøndelag
BRUKERMEDVIRKNING Værnes 3.DESEMBER 2009 Erik Holm Rio Sør - Trøndelag Hva er Rusmisbrukernes interesseorganisasjon? (Rio) RIO er en landsdekkende, politisk og religiøst uavhengig organisasjon bestående
DetaljerHer finner dere fag-og ressurspersoner som kan brukes som foredragsholdere:
Her finner dere fag-og ressurspersoner som kan brukes som foredragsholdere: Oversikt over alle landets krisentere: Østfold Stiftelsen Eva Senteret, Halden Krise- og incestsenteret i Fredrikstad et i Moss
DetaljerNye verktøy i arbeidet mot vold og overgrep mot barn og ungdom
Nye verktøy i arbeidet mot vold og overgrep mot barn og ungdom Trenger vi flere verktøy? Barn har rett til opplæring Barn har rett til å bli hørt Barn har rett på god hjelp Uavhengig av hvor de bor, hvem
DetaljerX X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X. Statistikk. X X X X X X X x
Statistikk x 1. kvartal 213 Alarmtelefonen for barn og unge 1. kvartal 213 Alarmtelefonen for barn og unge 116 111 Alarmtelefon er et gratis nasjonalt nødnummer for barn som utsettes for vold, overgrep
DetaljerBuskerudregionens kompetanse- og støttesenter mot incest og seksuelle overgrep. Drammensregionens interkommunale krisesenter
Buskerudregionens kompetanse- og støttesenter mot incest og seksuelle overgrep Drammensregionens interkommunale krisesenter Hva skjer - når det gjelder vold og overgrep? 06.06.2019 2 Folkehelsemeldinga
DetaljerSAMARBEIDSRUTINE MELLOM KRISESENTERET I MOSS IKS, BARNEVERNTJENESTER OG BARNEVERNVAKTA I MOSSEREGIONEN
SAMARBEIDSRUTINE MELLOM KRISESENTERET I MOSS IKS, BARNEVERNTJENESTER OG BARNEVERNVAKTA I MOSSEREGIONEN Forankring Å etablere gode samarbeidsrutiner mellom virksomheter i hjelpeapparatet er ett av tiltakene
DetaljerKommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner
/ Illustrasjonsfoto: Tine Poppe, Glenn Røkeberg Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner bufdir.no Bufdir 1 Kommunens forpliktelser Kjennskap til hjelpetilbudet blant befolkningen og kommunens
DetaljerSamtale med barn om vold og seksuelle overgrep
Samtale med barn om vold og seksuelle overgrep Fylkesmannen i Østfold i samarbeid med Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging Sarpsborg, 20.11.2015 Bakgrunn for dagen
DetaljerHandlingsplan 2013 2014
Handlingsplan 2013 2014 Mental Helse er en sosialpolitisk interesseorganisasjon som jobber for at alle skal ha en best mulig psykisk helse. Mental Helse er en landsdekkende medlemsorganisasjon. Mental
DetaljerBufdir. Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner
Bufdir Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner 1 Kommunens forpliktelser 2 Kommunal handlingsplan mot vold i nære relasjoner Vold i nære relasjoner rammer mange. Omtrent tre av ti jenter
DetaljerSTJØRDAL KOMMUNE. Møteinnkalling
STJØRDAL KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Ungdomsrådet Værnes, Rådhuset Dato: 08.09.2014 Tidspunkt: 16:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på mail til hanne.elin.ovesen@stjordal.kommune.no eller
DetaljerYoung Creatives 2012 Dixi ressurssenter for voldtatte
Young Creatives 2012 Dixi ressurssenter for voldtatte Brief Dixi ressurssenter for voldtatte ønsker mer kjennskap og flere henvendelser. Utfordring En vanlig reaksjon blant folk som har opplevd traumatiske
DetaljerNye verktøy i arbeidet mot vold og overgrep
Nye verktøy i arbeidet mot vold og overgrep Jeg vet voldsforebyggende læringsressurs fra barnehage til russetid 15.11.2018 Trenger vi flere verktøy? > Barn har rett til opplæring > Barn har rett til å
DetaljerFølgende saker skal behandles:
Det innkalles til Representantskapsmøte for Krise- og incestsenteret i Follo IKS Fredag 18.september 2015. tidspunkt og sted er ikke avklart. Følgende saker skal behandles: Sak 04/15 Sak 05/15 Økonomiplan
DetaljerKRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad For kvinner, menn og deres barn. også for.
KRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad For kvinner, menn og deres barn også for menn Er du utrygg i ditt eget hjem? Får du høre at du ikke er noe verdt?
DetaljerE R D I - D N T. Retten til et liv uten vold. Krisesenter sekretariatet
V R D - D O K U M N T Retten til et liv uten vold Krisesenter sekretariatet Visjon Alle som opplever vold i nære relasjoner skal få oppfylt sin rett til den hjelpen de har behov for. De skal møtes med
DetaljerKRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad
KRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad Er du utrygg i hjemmet ditt? Får du høre at du ikke er noe verdt? Blir du truet eller slått? Er du blitt seksuelt
DetaljerÅrsrapport 2017 Voldtektsmottaket Bergen Legevakt
Årsrapport 2017 Voldtektsmottaket Bergen Legevakt Innholdsfortegnelse 1. Beskrivelse av tilbudet s. 3 2. Statistikk s. 4 o Tabell 1 - Antall pasienter s. 4 o Tabell 2 - Aldersfordeling s. 5 o Tabell 3
DetaljerDu kan hjelpe deg selv.
Du kan hjelpe deg selv. Hvordan sette i gang en selvorganisert selvhjelpsgruppe? Hvordan sette i gang en selvorganisert selvhjelpsgruppe? Disse retningslinjene er skrevet for deg som vil starte en selvorganisert
DetaljerNy Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017)
Ny Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017) Utdanningsdirektoratet Fagdirektorat underlagt Kunnskapsdepartementet Iverksette nasjonal utdanningspolitikk Bidra til kvalitetsutvikling i utdanningssektoren
DetaljerÅrsrapport 2014 Voldtektsmottaket Bergen Legevakt
Årsrapport 2014 Voldtektsmottaket Bergen Legevakt Innholdsfortegnelse 1. Beskrivelse av tilbudet s. 3 2. Statistikk s. 4 o Tabell 1 - Antall pasienter s. 4 o Tabell 2 - Aldersfordeling s. 5 o Tabell 3
DetaljerOm tabellene. Periode:
Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall
DetaljerMottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall
DetaljerOm tabellene. Periode:
Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall
DetaljerMottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall
DetaljerVold i nære relasjoner
Vold i nære relasjoner Line Nersnæs 29. oktober 2013 Innhold Satsing sentralt Hvor omfattende er volden? Meld. St. 15 (2012-2013) Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner «Det handler om å
DetaljerVeiledergruppenes arbeid forventninger og roller
Veiledergruppenes arbeid forventninger og roller Janne Støen 11.02.2015 Læringsmiljøsenteret.no Veilederteamene Erik Nordgreen: Buskerud, Aust-Agder og Vest- Agder Erling Roland: Møre og Romsdal, Sogn
DetaljerDET KONGELIGE BARNE-, LIKESTILLINGS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENT. Retningslinjer for statstilskudd til incestsentre og voldtektssentre i 2011
DET KONGELIGE BARNE-, LIKESTILLINGS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENT Runds kriv Kommunene Incestsentrene Voldtektssentrene Nr. Vår ref Q-22/2011 2010/06319 Dato 27. desember 2010 Retningslinjer for statstilskudd
DetaljerSamhandling om lokalt selvhjelpsarbeid
Samhandling om lokalt selvhjelpsarbeid «Menneskets egenkraft er den viktigste ressursen i alt helsearbeid.» Selvhjelp Norge, Mette Smedstad daglig leder ved distriktskontoret for Oslo, Akershus og Østfold
DetaljerSAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING
Lokale helsetjenester Psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING Samhandlingskoordinator Reidun Gutvik Korssjøen Temadag Tilskudd og innovasjon innen
DetaljerInteressepolitisk program
Ideologisk plattform Interessepolitisk program for Landsforeningen mot seksuelle overgrep Visjon Vår visjon er hva vi skal strekke oss etter i alt vi gjør. Visjonen er vårt fremtidshåp og er en drivkraft
DetaljerVold i nære relasjoner. Disposisjon for dagen. Formålet med dagen. Kartlegging av vold forts Risiko og ressurskartlegging
Vold i nære relasjoner 4D A G Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress og selvmordsforebygging Utfører oppgaver på oppdrag fra Helsedirektoratet Ett av fem sentre i Norge Bistår hele tjenesteapparatet
DetaljerSkolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten Udir
Skolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten Udir-0-0. Opplysningsplikt på eget initiativ, meldeplikten Skolepersonalet skal, på eget initiativ og uten hinder av taushetsplikten, gi opplysninger
DetaljerSTRATEGI FOR KOMPETANSE FOR RESULTATOMRÅDET BARNEHAGE I TYSVÆR KOMMUNE
STRATEGI FOR KOMPETANSE FOR RESULTATOMRÅDET BARNEHAGE I TYSVÆR KOMMUNE 2018-2022 Innhold 1 Innledning 2 1.1 Kompetanseplanens forankring og ambisjoner 2 1.2 Kompetanseutvikling som strategisk virkemiddel
DetaljerSøknad: Oppnevning som fagkyndig medlem i Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker
Søknad: Oppnevning som fagkyndig medlem i Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker Dette søknadsskjemaet gjelder for førstegangsoppnevning som fagkyndig medlem i Fylkesnemnda for barnevern og sosiale
DetaljerEtiske retningslinjer for undervisning og veiledning
Etiske retningslinjer for undervisning og veiledning Etiske retningslinjer for undervisning og veiledning for Barratt Due musikkinstitutt BARRATT DUE MUSIKKINSITUTT 21. februar 2017 Etiske retningslinjer
DetaljerForebygging av overgrep mot mennesker med utviklingshemning
Forebygging av overgrep mot mennesker med utviklingshemning - en kort presentasjon av to prosjekter Peter Zachariassen Oslo Universitetssykehus Avdeling for nevrohabilitering Prosjekt 1: Revidering av
DetaljerVeiledning for medlemsgrupper i PBU ved innhenting av politiattest
Veiledning for medlemsgrupper i PBU ved innhenting av politiattest I oktober 2010 vedtok PBU på årsmøtet at alle lokale PBU grupper må innhente politiattest for sine ledere og øvrige frivillige som jobber
DetaljerSøknad: Oppnevning som fagkyndig medlem i Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker
Søknad: Oppnevning som fagkyndig medlem i Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker Dette søknadsskjemaet gjelder for førstegangsoppnevning som fagkyndig medlem i Fylkesnemndene for barnevern og sosiale
DetaljerØKONOMIPLAN Krise- og incestsenteret i Follo IKS
ØKONOMIPLAN 2019-2022 Krise- og incestsenteret i Follo IKS Krise- og incestsenterets formål er: Å yte hjelp til voksne av begge kjønn og barn i mishandlingssituasjoner, herunder tvangsekteskap, kjønnslemlestelse,
DetaljerSentrene mot incest og
r a p p o r t n r 1 6 /1 7 r a p p o r t n r 1 6 /1 7 Sentrene mot incest og seksuelle overgrep er et av de sentrale hjelpetiltakene for utsatte for incest og seksuelle overgrep i Norge og er et supplement
DetaljerFølgende saker skal behandles:
Det innkalles til Representantskapsmøte for Krise- og incestsenteret i Follo IKS 10. oktober 2014 kl. 13.00 Frogn Rådhus Følgende saker skal behandles: Sak 05/14 Sak 06/14 Økonomiplan 2015-2018 for Krise-
DetaljerDET KONGELIGE BARNE-, LIKESTILLINGS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENT. Retningslinjer for statstilskudd til incestsentre og voldtektssentre i 2012
DET KONGELIGE BARNE-, LIKESTILLINGS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENT Rundskriv Kommunene InceStsentrene Voldtektssentrene Nr.Vår Q-22/2012 201104144 ref Dato 21.desember2011 Retningslinjer for statstilskudd
DetaljerDokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.
Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,
DetaljerANGST. - veien fra sykt til sunt. Opplysning om angst og selvhjelp i et helsefremmende perspektiv
ANGST - veien fra sykt til sunt Opplysning om angst og selvhjelp i et helsefremmende perspektiv Hva gjør vi? Angstringen Norge driver landsdekkende opplysningsarbeid og kunnskapsformidling om angst og
DetaljerUønsket seksuell oppmerksomhet/ trakassering. Informasjon tiltak retningslinjer
Uønsket seksuell oppmerksomhet/ trakassering Vedtatt av styret 13.06.2014 Oppdatert 09.01.2017 1 1. Innledning Uønsket seksuell oppmerksomhet/trakassering 1.1. Bakgrunn Norges musikkhøgskole har nulltoleranse
DetaljerUngdom i svevet. Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold. Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11.
Ungdom i svevet Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11.2015 Fylkesmannen skal i saker som omfatter barn, oppvekst og læring, stimulere
DetaljerMøteinnkalling. Eventuelle forfall meldes til tlf. 77 02 60 00. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.
HARSTAD KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Utvalg for helse og omsorg Møtedato: 16.01.2014 Møtested: Harstad Rådhus Formannskapssalen Tidspunkt: 12:00 Eventuelle forfall meldes til tlf. 77 02 60 00. Varamedlemmer
DetaljerBakgrunn for Strategi for brukermedvirkning i NAVrmedvirkning i NAV Strategiarbeidsgruppen
Bakgrunn for Strategi for brukermedvirkning i NAVrmedvirkning i NAV 10.10.2018 Strategiarbeidsgruppen Arbeidsgruppen Elin Stoermann-Næss, Leder sentralt brukerutvalg Line Eikenes Langsholt, Sentralt Brukerutvalg
DetaljerBARNEOMBUDETS. STRATEGI
BARNEOMBUDETS. STRATEGI.2019-2021. Norge er et godt sted å vokse opp for de fleste barn. Det er generell politisk enighet om å prioritere barn og unges oppvekstkår, og Norge har tatt mange viktige skritt
DetaljerDagskonferanse, veiledende materiell for kommunene om forebygging av selvskading og selvmord
Dagskonferanse, veiledende materiell for kommunene om forebygging av selvskading og selvmord Mo i Rana 21.3.19 Ola Robertsen og Anja Kolbu Moe, spesialkonsulenter RVTS nord 1 V E L K O M M E N A G E N
DetaljerHøring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet
Oslo, 22.06.15 Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet Vi takker for muligheten for å komme med våre innspill
DetaljerArbeid for å hindre/stoppe vold i nære relasjoner eksempler fra Tromsø kommune PLANER UTVIKLINGSARBEID - STRUKTURER SAMHANDLING - KOMPETANSE
Arbeid for å hindre/stoppe vold i nære relasjoner eksempler fra Tromsø kommune PLANER UTVIKLINGSARBEID - STRUKTURER SAMHANDLING - KOMPETANSE Mål: Barn som lever med vold skal ha rett hjelp til rett tid.
DetaljerDRAMMENREGIONENS INTERKOMMUNALE KRISESENTER BUSKERUDREGIONENS INTERKOMMUNALE SENTER MOT INCEST OG SEKSUELLE OVERGREP
DRAMMENREGIONENS INTERKOMMUNALE KRISESENTER BUSKERUDREGIONENS INTERKOMMUNALE SENTER MOT INCEST OG SEKSUELLE OVERGREP 14.11.2018 1 FIRE STRATEGIER 1. «Snakk om det» om du tør spørre, tør folk å svare 2.
Detaljer1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4
1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1.3 Fra Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver... 4 1.4 Utdanningsdirektoratets
Detaljer