Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report



Like dokumenter
CLIMATE CHANGE Mitigation of Climate Change. Klimavernstrategier, forbruk og avfall i FNs klimarapport

CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change

Energy. Edgar Hertwich, NTNU. 21 May 2014, Oslo. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report. Ocean/Corbis

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

FNs klimapanel:skogbrukets betydning for klimaeffektene

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida?

Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for oktober 2015

Globale utslipp av klimagasser

Klimaendringer og klimarisiko. Borgar Aamaas For Naturviterne 10. november 2016

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

Karbonbudsjetter og klimamål. Bjørn H. Samset Forskningsleder, CICERO Senter for klimaforskning

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015

Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen. Fra skog til bioenergi Bodø november Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver

Hvorfor har IPCC-rapportene så stor betydning i klimaforskning?

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009

Poznan på vei fra Bali mot København. Mona Aarhus Seniorrådgiver

Skog og klima Felles klimaforpliktelse med EU, Regneregler for skog i avtalen

Rammebetingelsarfor framtidige energisystem

FNs klimapanel (IPCC)

Sli.do Kode#: Censes

Etter Paris hva nå? Knut Øistad, NIBIO

TOGRADERSMÅLET OG ÅPNING AV NYE LETEOMRÅDER PÅ NORSK SOKKEL

Klima og skog de store linjene

Klimaforskning: utslippskutt OG tilpasning. Pål Prestrud CICERO Senter for klimaforskning

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Scenarier for globale CO 2 -utslipp og tiltak for å redusere utslippene

Hva er FNs klimapanel og femte hovedrapport?

Klimatiltak i Europa. Innholdsfortegnelse

Klima og geopolitikk Hvordan endrer klimapolitikken maktbalansen i verden?

Stiftelsen Miljøfyrtårns klimastrategi

R I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T E N E R G I O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O

IPCC WGIII AR5: Perspektiver & AFOLU

10. mars Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Miljø- og klimautfordringene kan løses! Karl Kristensen, Bellona 14. oktober 2015

Veien til et klimavennlig samfunn

Klima i endring store utfordringer krever mangfold av løsninger Presentasjon av FNs klimapanels femte hovedrapport

Photo: Øyvind Knoph Askeland/Norsk Olje og Gass (CC BY-SA)

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer.

Klimaendringene er ikke bare et problem for barna våre. Klimaendringene er vårt problem, som bare vår generasjon kan løse, sier Ellen Hambro.

Representantforslag. S ( )

GLOBALE ENERGITRENDER OG NORSKE MULIGHETER. Statkrafts Lavutslippsscenario Kjetil Lund

Norske klimapolitiske diskurser og deres konsekvenser for Governance på ulike styringsnivå

Er det et klimatiltak å la oljen ligge?

Kommunal sektor og klimatiltak kartlegging av erfaringene med SPR for klima og energiplanlegging. Siri Sorteberg og Henrik Gade

Strategien for ansvarlig investeringspraksis i Statens pensjonsfond utland

Norsk klimapolitikk i et glasshus? Klimautfordringa og transportsektoren Pål Prestrud, Direktør CICERO Senter for klimaforskning

Global Warming of 1.5 C Hovedfunn fra spesialrapporten om 1,5 C global oppvarming

Framtidige krav til klimagassutslipp

Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren

Smøla, sett fra Veiholmen, 10 km fra vindparken. Næringslivet og optimismen på Smøla blomstrer. Folketallet øker. Bestanden av havørn øker.

Norsk strategi for FNs klimakonferanse i Warszawa, november 2013

Lær mer om FNs klimapanels spesialrapport om 1,5 C

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007

2052 En global prognose for neste førti år

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Klimaproblemer etter min tid?

Utbygging av sentralnett i Hardanger sett i lys av Stern s klimarapport

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv

LOs prioriteringer på energi og klima

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

Hva er klimanøytralitet?

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning oktober

Plusshus og fjernvarme

FNs klimapanel som institusjon og prosess. Tora Skodvin, Vitenskapsakademiet, 20. februar 2010

Saksprotokoll. Arkivsak: 09/825 KOMMUNEDELPLAN KLIMA OG ENERGI - RENNESØY KOMMUNE

Bærekraftig utvikling og klimaforandringer. Foredrag i RE RK ved Eivald M.Q.Røren 4.nov Innholdsfortegnelse

Reduksjon i klimagassutslipp global utfordring og lokal mulighet. Oppstartsamling Kortreist Kvalitet nettverket Eivind Selvig

Høringssvar Program for konsekvensutredning for det tidligere omstridte området i Barentshavet sør

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Hvorfor CO 2 -håndtering er en viktig strategi for å redusere globale CO 2 -utslipp

Internasjonal klimapolitikk

Geologisk lagring av CO 2 som klimatiltak

Regjeringens målsetting. Statssekretær Anita Utseth (Sp) Oslo, 23. mars 2007

Virkemiddelbruk i klimapolitikk: Tenke og handle globalt

Karbonhandel og debatten om kutt ute og hjemme

Hvorfor er Norge en klimasinke?

Det globale klima og Norges rolle. Mads Greaker, Forskningsleder SSB

Kostnader for ny kraftproduksjon ved ulike teknologier Energiforum EF Bergen

FNs klimapanels femte hovedrapport. Klima i endring. Store utfordringer, et mangfold av løsninger

IEA scenarier frem mot 2050 & Forskningsrådets satsing rettet mot bygg

Planteforsyning -Politiske føringer og signaler

CO 2 og karbonbudsjettet. Betydning for klima og klimaendringer

Skogkulturens plass i klimapolitikken -Om klimatiltak i skog og de overordnede føringer fra FNs klimapanel, som grunnlag for norsk klimapolitikk

Hvorfor må eventuelt kretsløpene kortes ned?

Klimaendringer. -utslippene på 1989-nivå, innen år 2000.

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri

Bioenergi i lavutslippssamfunnet

WEO-2011 Energitrender til februar 2012 Marita Skjæveland

CO 2 og karbonbudsjettet. Betydning for klima og klimaendringer

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi Vedtatt 30. august 2012

Europeiske selskapers tilpasning til EUs klimapolitikk

Representative Concentration Pathways - utviklingsbaner

Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse.

Hva trenger verden og Norge å gjøre for å løse klimaproblemet? Kan norske kommuner bidra?

Klimagassregnskap Arendal kommune 2009

Hvilke virkemidler bruker EU i klimapolitikken?

Transkript:

CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis

Utgangspunkt UNFCCC FNs klimakonvensjon (1992) «å oppnå stabilisering i konsentrasjonen av drivhusgasser i atmosfæren på et nivå som vil forhindre farlig menneskeskapt påvirkning av klimasystemet.»

FNs klimapanel Arbeidsgruppe I Det naturvitenskapelige grunnlaget (09/13) Arbeidsgruppe II Virkninger, tilpasning og sårbarhet (03/14) Arbeidsgruppe III Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser (04/14)

Klimapanel 5. hovedrapport, delrapport fra arbeidsgruppe III: I tall 16 kapitel 235 hovedforfattere fra 58 land 219 bidragsforfatter 10 000 kilder 38315 kommentarer fra 847 eksperter

Problemstilling: karbon i fossil energi Arbeidsgruppe I Karbonbudsjett Andre gasser allerede brukt opp ~270 av 1000 GtC gjenstår Arbeidsgruppe III: energireserver Reserves [Gt C] Resources [Gt C] Oil 170-260 309-420 Gas 380-1100 720-2 000 Coal 450-540 7500-11 000 Total 1000-1900 8500-14 000 1 ton C gir 3,67 ton CO 2

Struktur av rapporten Del 1: Intellektuell ramme Del 2: Tiltak og transformasjonsbaner Del 3: Virkemidler Konsept- og begrepsavklaringer, problembeskrivelse, og metoder Belyse muligheter for å begrense framtidig klimaforandring (global oppvarming) i hovedsak gjennom å begrense utslipp av klimagasser (CO 2, CH 4, N 2 O) Evaluere politiske virkemidler, institusjoner og finansering

Raskere utslippsvekst av CO 2 fra fossil energi

Karbonfotspor øker mest i fremvoksende økonomier Utslippsvekst i høyere mellominntektsland (f.eks. Kina) vokser raskest. Utslipp knyttet til produksjon av varer i mellominntektsland som er eksportert til høyinntektsland vokser også. Utslipp i høyinntektsland stabiliserer seg på høyt nivå.

1200 energiscenarioer ble undersøkt for å forstå hvordan utslipp kan utvikle seg Temperaturøkning i 2100 Spennvidde avhengig av klimafølsomhet 2.8-7.8 C 2.1-5.8 C 1.5-4.5 C 1.0-2.8 C

Andel lavutslipps energikilder i energimiks i ulike scenarioer 2.6 C 2.2 C 1.9 C 1.6 C

Klimavern kan føre til betydelig reduksjon i luftforurensning Klimapanelet slår fast at reduksjon i bruk av fossil energi fører til mange fordeler, bl.a. reduksjon av luftforurensning færre alvorlige ulykker redusert importavhengighet

Ulike måter å nå 2 C målet på Energieffektivitet viktig! Mange scenarioer baserer seg på fjerning av CO 2 fra atmosfæren Scenarioer med CO 2 fjerning Scenarioer uten CO 2 fjerning GtCO 2 /y

Store implikasjoner av klimapolitikk på investeringer Estimert forandring i investeringer for å nå 2 C mål energieffektivisering +$300 milliard/år fornybar energi +$100 milliard/år atomkraft +$ 50 milliard/år CO2 handtering +$ 40 milliard/år fossil kraftverk -$ 80 milliard/år fossil energiproduksjon -$120 milliard/år Sammenlignet med dagens nivå; fram til 2030

Vurdering av klimapolitikk - 67% av global GHG utslipp var omfattet av reguleringer i 2012, mot 45% i 2007 - Virkemidler som oppnå flere målsettinger og har få ulemper - Virkemidler fokuserer på sektorer oftere brukt og mer suksessrik. - Regler og standarder er effektive og kan medføre økt velferd, f.eks. standarder for bygg og energieffektiv utstyr - Systemer med utslippskvoter i en rekke land har hittil vært lite effektiv siden for mange kvoter har blitt delt ut. - Forskning og utvikling, og offentlig innkjøp viktig

CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis