Gassdistribusjon til husstander og industri

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi TPG 4140 Naturgass Gassdistribusjon til husstander og industri Rogassprosjektet Av gruppe 4: Simen Blystad Eirik Skogvold Geir Vingelsgård Stig Marius Holgersen

Sammendrag Kraftselskapet Lyse har nå satt i gang ett prosjekt som omfatter distribusjon av naturgass til industri og private aktører på Nord-Jæren. Anlegget er det første i sitt slag og vil skape et tillegg og et alternativ til det eksisterende kraftnettet som allerede er sterkt belastet i regionen. Lyse ser for seg at dette vil legge til rette for økt forskning rundt bruk av naturgass og at det vil skape et løft i næringsutviklingen i regionen. Økt bruk av fossilebrensel, øker som kjent utslippet av klimagasser. Miljøpåvirkningene fra et ett slikt anlegg må sees både i forhold til ett globalt perspektiv og ett nasjonalt perspektiv. Da naturgass er et relativt lite forurensende brensel sett i forhold til alternativet som er å importere kullkraft vil dette være positivt. Nasjonalt må vi ta hensyn til utslippsgrensene satt i Kyoto-avtalen og da er økt utslipp av klimagasser ikke ønskelig. ii

Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 1 2. ROGASS PROSJEKT... 2 2.1 BESKRIVELSE... 2 2.2 ØKONOMI... 3 3. SAMFUNNS- OG BEDRIFTSØKONOMISKE ASPEKTER... 4 3.1 BRUK AV NATURGASS... 5 3.2 NATURGASS I INDUSTRI... 5 3.3 NATURGASS I BOLIG... 6 4. MILJØKONSEKVENSER FOR ROGASS... 7 4.1 MILJØKONSEKVENSER VED BYGGING OG DRIFT... 7 4.2 MILJØKONSEKVENSER VED BRUK... 8 5. ALTERNATIVE ENERGIBÆRERE... 9 5.1 ANDRE FOSSILE BRENSLER... 9 5.2 ELEKTRISITET... 9 5.3 VARMEPUMPE...10 5.4 BIOENERGI...10 5.5 FREMTIDIG ENERGIBEHOV...11 6. KONKLUSJON...12 7. KILDER...13 8. FIGURER...14 9. TABELLER...16 9.1 ENERGIKILDER SOM ERSTATTES MED ROGASS PROSJEKTET[13]:...16 9.2 CO2 UTSLIPP FRA ULIKE ENERGIKILDER[14]:...16 iii

1. Innledning Naturgass er en omstridt energibærer i Norge. Grunnen er at det er en fossil, ikkefornybar kilde. Hele energiproduksjonen i Norge kommer fra vannkraft som ikke fører med seg utslipp av klimagasser noe som fossile brensel gjør. Norge har store gassreserver som vi hovedsakelig selger til kontinentet, i de senere år har vi kommet i en situasjon der vi har underskudd av kraft. Løsningen på dette har vært import av kraft, hovedsakelig av kullkraft fra Europa. Denne importen fører med seg store utslipp av klimagasser, noe som er med på å skape et globalt miljøproblem. Burde vi ikke heller ta ansvar å utnytte denne gassen mer miljøvennlig i Norge? Lyse Energi har startet et prosjekt, Rogass, der de ønsker å forsyne industri og husstander med naturgass til oppvarming fra et rørdistribusjonssystem. Gassen vil fraktes i rør fra Kårstø over Boknafjorden og til Stavanger området. Dette er det første i sitt slag i Norge og det knyttes stor spenning til om prosjektet er lønnsomt sett i et bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk perspektiv. Vi ønsker å finne ut om dette vil være en lønnsom og riktig måte å utnytte gassen på i Norge og hvilke miljøkonsekvenser dette fører med seg. 1

2. Rogass prosjekt Kraftselskapet Lyse vil i Stavanger området bygge ut et større distribusjonsnett for naturgass til bedrifter og private aktører. Selskapet har vedtatt å investere inntil 670 millioner kroner på å føre gass til Nord Jæren i et rør over Boknafjorden og videre til kundene i et rørbasert fordelingsnett [1]. Prosjektet er kalt Rogass og vil omfatte over 280 km rørledning om alt går etter planen [2]. 2.1 Beskrivelse Rogass prosjetet kan deles inn i to hoveddeler, henholdsvis transportrøret fra Kårstø anlegget fram til mottaksstasjonene og lavtrykks distribusjonsnettet i kommunene. Transportrøret fra Kårstø vil gå over Boknafjorden ned til Risavika i Sola kommune, fra transportrøret er det lagt et grenrør inn til Nørdrevågen i Rennesøy kommune. Utvendig diameter for grenrørledningen vil være 4.5 (114.3 mm), og den vil ha en lengde på ca. 5,5 km. Transportrøret blir i underkant av 50 km langt med utvendig rørdiameter på 10 ¾ (273,1 mm). Kapasitet til transportrøret vil være på 4,0 mill. Sm 3 /dag med et trykk på 190 bar. Under oppstart vil driftstrykket være betydelig lavere. Kapasiteten er langt større enn dagens behov fordi de marginale kostnadene er små ved å legge en større rørledning. Samtidig åpner dette for muligheter til fremtidig videreutvikling for bruk av gass innen andre områder. Rørmaterialet vil være karbonstål, med 14,3 mm stål som veggtykkelse i røret med en levetid anslått til å være 50-70 år [2]. Mottaksstasjonene både ved Risavika og i Nørdrevågen vil bestå av nødavstengningsventil og piggesluse. I tillegg vil det bli etablert målestasjon og utstyr for trykkavlastning av rørledningen. Det vil også bli bygget en trykkreduksjonsstasjon på begge steder. Denne vil redusere trykket i tilførselsledningen ned til driftstrykket i distribusjonsnettet på land. På ilandføringsstedene Sola og Nørdrevågen har man vurdert å installere turboekspandere, men det krever et nokså stabilt trykkfall så i denne omgang er det valgt å installere en trykkreduksjonsventil på Kårstø. 2

Distribusjonssystemet vil bygges ut som et grennett, med et driftstrykk på 4-10 bar [2]. Trykket vil gradvis synke ned mot 1 bar med økende avstand fra innmatingspunktet. Distribusjonssystemet består av plastrør, med en diameter på 32-400 mm, avhengig av driftstrykk og nødvendige transportvolumer [2]. Den distribuerte gassen forventes fordelt med om lag 20 % til større industri, 45 % til små og mellomstore foretak (hovedsakelig innenfor hovednæringene veksthus, næringsmiddel- og forindustri samt i metallindustri), 15 % til nye kogenereringsanlegg, 10 % til husholdninger, offentlig virksomhet og mindre industri samt 10 % i transportsektoren [2]. 2.2 Økonomi Vurdering foretatt av Lyse viser at prosjektet er følsomt for endringer i volumer. Flere endringer kan her føre til redusert gassalg, men det kan også gi tildels betydelig økte volumer og forbedret økonomi. Gassprosjektet vil kunne gi regionen økt industriell virksomhet både innen eksisterende industri og etablering av ny næringsvirksomhet. Lyse har også mulighet til å se ulike energibærerne (elektrisitet, fjernvarme og gass) i sammenheng og på den måten unngå dobbelinvesteringer i infrastruktur. I stedet for å foreta store investeringer i el-nettet for å dekke et varmebehov, kan det være aktuelt å dekke dette behovet ved å bruke fjernvarme eller gass. Ved at Lyse nå samkjører legging av gassrør med legging av el-kabler, fjernvarme og bredbånd /telefoni, reduseres de relative kostnader for alle infrastrukturtiltakene. I Sør-Rogaland dekkes oppvarmingsbehovet hovedsaklig av elektrisitet. En avgjørende faktor for å forsvare økonomien i prosjektet var den økende kraftetterspørsel i Sør- Rogaland. Uten ny lokal kraftproduksjon har leveringssikkerheten i de befolkningstette områdene gradvis blitt redusert. I følge Egon Leonardsen ville kostnadene ved å bygge ut el-nettet i området slik at det kunne møte fremtidige behov, tilsvare kostnaden ved å legge forsyningsrøret fra Kårstø til Risavika i Sola [3]. Ved å dekke oppvarmingsbehovet med annen energibærer enn elektrisitet, og gjerne med strømproduksjon i 3

kogenereringsanlegg i tillegg, vil store investeringer kunne spares samtidig som det avlaster den norske energibalansen. Basert på disse vurderingene, samt de salg som har vært gjort i etterkant av dette, forventes det at leveransene av gass gjennom distribusjonsnettet vil kunne tilsvare om lag 31 mill. Sm 3 /år i 2004, og gradvis øke til om lag tilsvarende 70 mill. Sm 3 / år i år 2013. Det er her ikke inkludert eventuell realisering av større gassbasert industri [2]. Hovedmarkedet for gass i regionen ligger i næringssektoren, hvor en energikonvertering fra dagens bruk av elektrisitet, propan og olje relativt enkelt kan foretas uten større investeringer i bedriftenes kjelsentraler. For å gjøre naturgassen til en gunstig energikilde er prisen tenkt subsidiert til 10 % under prisen for alternative energikilder. I tillegg forventes det at gass vil kunne bli en viktig energikilde i tilknytning til nye utbyggingsprosjekter, enten separat eller i kombinasjon med andre oppvarmingsformer. Gassleveranser til denne type virksomhet vil redusere presset på elforsyningen i området, og således kunne styrke leveringssikkerheten både på lokalt og regionalt nivå uten vesentlige investeringer i ny infrastruktur for elektrisitet. Videre finnes et betydelig potensial knyttet til leveranser av gass til transportsektoren. Når det gjelder etablerte husholdninger i spredt bebyggelse, som ikke har bygget ut sentrale varmesystemer, forventes gass å få liten betydning som energikilde, selv om enkelthusstander kan være interessert i få gass levert til bruk i peis eller komfyr. Volummessig vil imidlertid slike leveranser være helt marginale. 3. Samfunns- og bedriftsøkonomiske aspekter Det er særlig på miljøsiden de samfunnsøkonomiske konsekvensene viser seg. Satsingen på naturgass gir klare positive miljøeffekter når det erstattes med mer forurensende energikilder. Utslipp over naturens bæreevne kan føre til dårlig drikkevann, forringelse av natur, støvete luft og uegnete områder for boliger. Ved at man får naturgass til 4

regionen gir det mulighet for bruk i ferger og busser. Dette er to store bidragsytere til utslipp av NO x. 3.1 Bruk av naturgass Naturgass gir næringslivet i regionen muligheter for å starte ny virksomhet eller styrke konkurranseevnen innen eksisterende virksomhet. Naturgassen har et stort spekter av anvendelsesområder og kan brukes til flere ulike formål både innen industri og til boliger. Med økt bruk av naturgass, vil det kunne legges til rette for en mer fleksibel og robust energiforsyning med mindre miljøbelastninger. Naturgassen er stabil fordi det alltid vil finnes gass i rørene og kundene henter ut det de trenger. Man behøver ikke bestille eller transportere gassen selv. For kundene blir det på samme måte som elektrisitet. Når det gjelder sikkerhet vil kanskje enkelte være skeptisk til å ha gass i huset sitt, men da må man vite at det er strenge krav til utstyr og til de som utfører installasjonen. Naturgass er ikke giftig og lettere enn luft. Dersom det skulle oppstå en lekkasje, vil naturgassen stige til værs og raskt fortynnes slik at den ikke kan antenne[4]. 3.2 Naturgass i industri Naturgass er ideelt som energiforsyning i veksthusnæringen. Veksthusene har store oppvarmings- og lysbehov, og kulldioksyd brukes som gjødning. Med naturgass kan alle behov dekkes. Det er planlagt et kogenereringsanlegg på Orre i forbindelse med gartneriene der. Der er det samlet ca 80000m 2 veksthus rimelig tett. Dette er et anlegg som både genererer elektrisitet og varme, og samtidig utnytter kulldioksyd fra avgassen som vekstfremmende middel. Dermed får man en god energiutnyttelse[5]. Bruk av gass i matlaging er ikke noe nytt. Kokker foretrekker å bruke gasskomfyr. Kjeler og panner blir rask varmet opp og regulering av styrken skjer presist. Foruten bruk i restauranter og på storkjøkken, kan gass med fordel benyttes ved foredling av mat ellers. Meierier kan bruke gass i produksjonen av melkeprodukter, slakterier ved sviing, røyking og oppvarming[6]. Naturgass egner seg godt i tørkeprosesser for å lage fiskefor. Skretting AS, verdens største produsent og leverandør av for til laks og ørret skal fra 1.okt.2004 erstatte olje, propan og elektrisitet med naturgass fra Lyse. Leveransen er på 1,3 mill. Sm 3 / år. Den globale utslippsreduksjonen bli i størrelsesorden 1 700 tonn i året[7]. 5

Naturgass kan distribueres til kunder via rørnett og brennes i gasskjeler for å gi varme eller produsere damp til industribedrifter eller den kan for eksempel brukes til å smelte metaller og glass. Dette gir næringslivet en prismessig gunstig løsning samtidig som naturgassen kan erstatte mer forurensende energikilder som olje. Naturgass kan brukes som: råstoff i petrokjemisk industri og produksjon av bioproteiner energibærer til alle oppvarmingsformål i industri, bygg og boliger drivstoff til skip og kjøretøy. flere typer tørkeprosesser, varmebehandling, innen støping og forming matlaging lokal produksjon av varme og elkraft energiforsyningen av gartneri og som vekstnæring. 3.3 Naturgass i bolig Kommunene i regionen har omfattende planer om utvikling av nye boligfelt. I mange av disse områdene vil det i utgangspunktet ligge vel til rette for å velge naturgass. Når en ser på en bolig sitt totale energibehov er energi til oppvarming delen som helt klart er størst. Hvis en installerer en gassbrenner og rørsystemer for varmetransport rundt i huset, og kanskje et gasskjøleskap og en komfyr har en mulighet til at naturgass kan dekke hele 70-75 % av energibehovet i boligene[8]. 6

4. Miljøkonsekvenser for Rogass Lyses prosjekt om utbyggelse av et gassdistribusjonsnett på Nord-Jæren, Rogass, er det første i sitt slag i Norge. Selv om flertallet på Stortinget er for økt bruk av gass på land i Norge finnes det ingen sikre bevis på hvilke konsekvenser dette vil medføre[9 og 10]. Det er mange miljøhensyn som må tas stilling til og flere miljøbevegelser stiller seg kritiske til prosjektet. Av problemer som er blitt nevnt er økte utslipp av klimagasser og konflikt med havbruksinteresser som fiske og reketråling[11 og 12]. Statens forurensningstilsyn har bedt Lyse om en utredning av hvilke konsekvenser prosjektet vil ha både for det lokale og for det globale miljøet. På oppdrag fra Lyse har Ambio Miljørådgivning utarbeidet et miljøregnskap for Rogass prosjektet. Miljøregnskapet belyser kun de samlede endringer forårsaket av Rogass prosjektet, ikke de positive miljøeffektene flere bedrifter vil få ved planlagte energieffektiviseringstiltak[13]. 4.1 Miljøkonsekvenser ved bygging og drift Utslippene til sjø og luft under klargjøring og drift vil være små og av liten betydning. Ved testing av røret kan noe lut, som man bruker som korrosjonshemmer, lekke ut i sjøen, men ved vanlig drift vil det ikke være noen regulære utslipp til sjø. Utslipp til luft i anleggsfasen vil stamme fra maskinelt utstyr og være i størrelsesorden 1500 tonn CO 2, 15-20 tonn NO x og 1-2 tonn SO 2. I driftsfasen vil utslippene hovedsakelig komme fra behovet for gasskompresjon for transport gjennom røret, dette vil skje på Kårstø. Forutsatt at årlig gassmengde som skal transporteres er 70 millioner Sm 3 /år, så vil prosjektets andel av utslipp tilsvare 1450 tonn CO 2 /år og 1 tonn NO x /år. Det vil si 0,25% av utslippsmengden til luft forbundet med dagens gasseksport til kontinentet gjennom Europipe II, og vurderes dermed ikke å medføre større miljøkonsekvenser. Det vil også kunne være marginale lekkasjer fra røret, noe som vil føre til små utslipp av naturgass, hovedsakelig metan (CH4)[2]. 7

Rørledningen vil bli etterlatt på havbunnen ved avvikling av anlegget. For ikke å komme i konflikt med fiskeinteresser vil rørledningen grøftes i de områdene det skulle være nødvendig[2]. 4.2 Miljøkonsekvenser ved bruk Norges midlere kraftproduksjon er på 119 TWh hvorav vel 118 TWh stammer fra vannkraft, altså en fornybar energikilde uten skadelige miljøutslipp[2 og 13]. Problemet er at de senere år har Norge blitt avhengig av import av kraft for å tilfredstile våre behov, og dette behovet er økende. Den kraften som importeres kommer hovedsakelig fra kullkraft, som vil føre til større globale miljøkonsekvenser enn bruk av naturgass. Introduksjonen av gass som energikilde på Nord-Jæren vil medføre en substitusjon av totalt ca. 200 GWh varme som genereres fra andre kilder. Denne substitusjonen vil redusere importen og også de globale utslippene knyttet til dette. Det forventes at de globale CO 2 utslippene vil reduseres med opptil 26000 tonn/år som følge av substitusjon med elektrisitet, mens lokalt vil utslippene øke med 2000 tonn/år. Sammenligner man den lokale CO 2 utslippsøkningen med det totale CO 2 -utslippet i Rogaland i år 2000, som var 2 694 000 tonn, så er økningen minimal[13]. Ser man på NO x og SO 2 vil utslippene av disse klimagassene reduseres lokalt med henholdsvis 500 kg/år og 4000 kg/år. De globale NO x utslippene forventes redusert med 20 tonn/år. De totale utslippene i Rogaland i år 2000 var 7670 tonn NO x og 1111 tonn SO 2. Derimot vil utslippene av støv og sot fra bedriftenes forbrenningsprosesser anslås å bli redusert fra 800 kg/år til kun 1 kg/år[13]. Man forventer at substitusjon til naturgass vil kunne øke i fremtiden i tillegg til at ny virksomhet vil velge naturgass fremfor elektrisitet. Dette vil føre til at de lokale utslippene av CO 2 kan øke til 4000 tonn/år, mens de globale utslippene samtidig reduseres med 90000 tonn/år. Økt bruk av naturgass vil selvfølgelig redusere utslippene av NO x, SO 2 og støv/sot. Ser man på utslipp av klimagasser som et globalt problem vil Rogass prosjektet ha en positiv miljøgevinst[2]. 8

5. Alternative energibærere Dagens energisituasjon både lokalt og nasjonalt, er preget av økende underbalanse og forbruk av kraft, og vi har blitt stadig mer avhengig av import av kraft. I Norge regner man med en årlig vekst i etterspørselen av kraft på 1 1,5 % [8]. Hvordan skal vi klare å tilfredstile denne etterspørselen? I Sør-Rogaland har man valgt å satse på naturgass for å dekke noe av den økende kraftetterspørsel. Men hvilke alternativer har man i dette området? 5.1 Andre fossile brensler Introduksjonen av gass i markedet vil i første rekke være en direkte konkurrent til andre fossile brensler, hovedsakelig (lett)olje og propan. Gassen vil være prismessig gunstig i forhold til disse energikildene, noe som vil gjøre at det kan forventes at bruken av disse vil bli faset ut over tid innenfor leveranseområde. LNG markedsføres for tiden i regionen som et alternativ til naturgass, og er en viktig konkurrent til rørgassen. 5.2 Elektrisitet Norge ligger på verdenstoppen i bruken av energi, og mesteparten av denne energien kommer fra vannkraft. God tilgang på vann og et miljømessig hensyn, har gjort oss helt avhengig av den. Store deler av dette går til oppvarming, mens man i andre land bruker mindre høyverdige energikilder til dette formålet. Forsyningen inn til Stavangerområdet er anstrengt, og må i følge Lyse (som også er kraftleverandør i Rogaland) forsterkes med ny linje/kabel i løpet av få år. Dersom oppvarmingsbehovet kan dekkes med annen energibærer enn elektrisitet, vil dette utsette behovet for ny hovedkraftledning inn til området. Utbygging av el-nett vil medføre store kostnader, og når man i tillegg ser på den prisstigningen på elektrisitet som har vært de siste årene, så ser det ut som det lønner seg å satse på andre ting enn vannkraft. 9

5.3 Varmepumpe Bedre teknologi og en høy strømpris har i de siste årene ført til en eksplosiv økning i salget av varmepumper. Og det forventes at denne utviklingen bare vil fortsette. Bruk av luft-til-luft varmepumper i spredt bebyggelse forventes å få en økende betydning, bl.a. stimulert av nasjonale støtteordninger. For eneboliger og småhus vil dette helt klart være en billig løsning, men for sentrale varmepumpeanlegg må følgende kriterier være oppfylt: Varmepumpen må ha tilgang til enten rimelig spillvarme eller sjøvann i nærheten. Bebyggelsen bør være tett, hovedsakelig blokkbebyggelse og næringsbygg, og ha et visst oppvarmingsbehov. Det bør være et kjølebehov slik at varmepumpen også kan brukes til kjøling. Dersom varmepumpe velges som løsning, vil ofte naturgass kunne dekke spisslastbehovet som varmepumpen ikke kan levere. Det er derfor ikke snakk om en reel konkurranse mellom gass og varmepumpe, men heller et samarbeid på de stedene der forholdene ligger til rette for det. 5.4 Bioenergi Bioenergi er energi fra forbrenning av biologisk materiale som f.eks. ved/trevirke, husdyrgjødsel, avfall og metangass fra søppelfyllinger. Brenselet fra disse har forskjellige egenskaper og er derfor egnet for ulike formål. Fra før finnes det allerede forbrenningsanlegg for restavfall og fjernvarmeanlegg i området. I tillegg gjenvinnes det energi fra tre fyllplasser. Det er derfor begrensede muligheter for ytterlig utnyttelse av avfallsbasert energi i området. Det er først og fremst innen bruk av ulike typer restvirke fra skogbruket at det nasjonale og regionale potensialet for bruk av biobrensel er stort. Mulighetene for å ta i bruk denne type virke på Stavangerhalvøya har imidlertid en rekke begrensninger, da det ikke er et typisk skogbruksfylke. Det er imidlertid klart at økt bruk av restvirke vil kunne være en riktig løsning i områder der forholdene ligger til rette for det. En forutsetning er 10

imidlertid at skogeierne finner dette lønnsomt, og at produktene kan finne sin anvendelse i et lokalt marked. Selv med slike forutsetninger er det imidlertid vanskelig å forsvare økonomiske investeringer i biobrensel. For store deler av prosessindustrien der naturgass kan brukes direkte og hvor man utnytter seg av samtlige fordeler gass som brensel har, er ikke bioenergi noe alternativ. Den store miljømessige fordelen med forbrenning av bioenergi er at det frigjøres like mye CO 2 som bindes ved produksjon av ny biomasse. Balansert bruk av bioenergi gir derfor ingen netto tilførsel av CO 2. I tillegg har ikke bruk av biobrensel utslipp av metan (CH4). På den andre siden har biobrenselanlegg utslipp av en rekke kjemiske stoffer som ikke finnes i naturgass. 5.5 Fremtidig energibehov Vi kan forvente betydelig treghet i skifte fra en energibærer til en annen. Store investeringer er gjort i kraftverk og infrastruktur. Disse ønsker man å utnytte lengst mulig. Man kan derfor si at det er både spenstig og riktig av Lyse å satse på naturgass. Den vil i økende grad erstatte både olje og kull. Siden midten av 70-årene er det gjort store fremskritt når det gjelder teknologien for å utnytte fornybare energikilder. I fremtiden forventes det en betydelig reduksjon i prisen pr. kwh. I et langt tidsperspektiv forventer man derfor at solenergi, omdannet til elektrisitet, er den energikilden som vil kunne dekke deler av det fremtidige energibehovet[8]. Det forventes også at teknologier som kan utnytte flere typer av de fornybare energikildene vil være viktig. I mellomtiden vil naturgass være broen til de fremtidige energibærere, uansett utvikling på energiproduksjons siden. 11

6. Konklusjon Gjennom Rogass har Lyse løst både tekniske og miljømessige utfordringer på en tilfredsstilende måte for alle involverte parter. Målet med prosjektet har ikke først og fremst vært å utnytte naturgass på land, men å sikre en sikker og pålitelig kraftforsyning til Nord-Jæren ved bruk av alternative energibærere. Ved å legge bredbånd/telefoni, fjernvarme og el-kabeler i samme grøft, samt at rørnettet for gass er dimensjonert for økende gassbruk i fremtiden, har Lyse spart store pengesummer samtidig som de har lagt til rette for god infrastruktur for kraft, varme og kommunikasjon. Ser man på miljøregnskapet med globale øyne er det overraskende positivt, ser man på det lokale kan man forstå at miljøvernere har stilt spørsmålstegn med prosjektet. I og med at man reduserer import av kullkraft til området og reduserer bruken av olje, må man kunne si at det samlede miljøregnskapet er positivt. Dette er et stort prosjekt som man enda ikke vet konsekvensene av, prosjektet settes først i gang 01.03.2004 og det blir etter denne datoen man kan trekke slutninger om graden av suksess eller ikke. 12

7. Kilder 1. TV2-nyhetssending, fredag 14/11, kl. 18.30 2. Rogass-prosjektet, søknad om konsesjon etter forurensningsloven; https://www.lyse.no/nyheter/?2909 3. Egon Leonardsen, økonom, ansatt i Lyse, ansvarlig for bedrifts- og samfunnsøkonomisk analyse 4. Gass i bolig - Hvilke muligheter gir det? v/irene Aspen, GassSenteret, http://www.gass.no/gass/gass0001.nsf 5. Lønnsomhetsvurderinger v/egon Leonhardsen, Lyse Gass, www.gass.no 6. TINE satser på naturgass, http://www.tine.no/pressenyheter/16101/ 7. Lyse leverer gass til Skretting, https://www.lyse.no/nyheter/?2517 8. Enøk i bygninger Effektiv energibruk; SINTEF 9. Gasskritikken over mål; http://aftenbladet.no/nyheter/okonomi/article.jhtml?articleid=166846 10. Lyse-gassen følger opp politikernes mål; http://aftenbladet.no/nyheter/okonomi/article.jhtml?articleid=175587 11. Lyse Gass får skarp fiskerikritikk; http://aftenbladet.no/nyheter/okonomi/article.jhtml?articleid=156361 12. Naturgass vil øke klimautslippene; http://aftenbladet.no/nyheter/lokalt/article.jhtml?articleid=155158 13. Miljøregnskap Rogass av Ambio Miljørådgivning; https://www.lyse.no/nyheter/?2817 14. Lysark fra gjesteforelesning av Eli Aamot, Statoil ASA 15. Gass i bolig, hvilke muligheter gir det; https://www.lyse.no/nyheter/?2817 13

8. Figurer 8.1 Oversikt over gassforsyningssystemet 14

8.2 Oversikt over distribusjonssystemet 800 700 600 500 GWh 400 300 200 100 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 År etter oppstart 8.3 Forventet leveranse av naturgass 15

9. Tabeller 9.1 Energikilder som erstattes med Rogass prosjektet[13]: Elektrisitet Flis Propan (Lett)olje Antall GWh 56 12 71 59 9.2 CO2 utslipp fra ulike energikilder[14]: Naturgass Olje Kull gram CO2/MJ 57 78 95 16