Strategisk næringsplan 2009-2013 Side 1 av 27

Strategisk næringsplan 2009 2013 Side 1 av 27 Strategisk næringsplan 20152018

Strategisk næringsplan 2015 2018 Side 2 av 27 Forord Årdal er den mest reindyrka industrikommunen i landet og vi har merka den internasjonale lågkonjunkturen ekstra sterkt. 2012 og 2013 har vore svært utfordrande år for kommunen, og tal tilsette i industribedriftene har gått sterkt ned. Effektiviseringa i Hydro i perioden har gjort utfordringane ekstra store for kommunen. I 2014 snudde utviklinga for Årdal. Etter fleire år med nedbygging og raude tal for næringslivet, snudde utviklinga i siste halvår 2014. Vi opplever no svært positive tilbakemeldingar frå viktige bedrifter på tvers av bransjar i kommunen. Sjølv om tala for 2013 framleis viser at næringslivet har utfordringar, så er tilbakemeldingane eintydige i 2014 snudde utviklinga. På grunn av mindre økonomiske rammer enn før, må Årdal Utvikling prioritere rett og ha sterkt fokus på færre utviklingsområde enn før. Årdal Utvikling har også i år gjennomført ein grundig analyse av grunnlagsinformasjon og utviklingstrekk i kommunen og regionen. I dette arbeidet har vi nytta Telemarksforsking. I tillegg har Årdal Utvikling i samarbeid med BDO utarbeida ein analyse (ÅLØP) av næringslivet i Årdal. Innan besøksnæringane har vi nytta Balanza AS som leverandør av eigen analyse av denne bransjen. I 2015 startar Årdal Utvikling opp ei sterk satsing på reiseliv. Det er utarbeida ein eigen strategi for denne satsinga. Vi avsluttar no satsinga på handel, men vil likevel ha fokus på etableringa av dei siste store handelsprosjekta som Årdal vil få til hausten 2015. Næringsliv og verdiskaping er svært viktige motorar i samfunnsutviklinga. Det er difor viktig at kommunen også i året som kjem, opptrer samkøyrt og koordinert i arbeidet med å legge til rette for næringslivet. Den strategiske næringsplanen er eit verktøy for kommunen for dette arbeidet. Planen er såleis ein plan ikkje berre for Årdal Utvikling, men for heile kommuneorganisasjonen. Strategisk næringsplan klarlegg også korleis næringsarbeid og samfunnsutvikling høyrer saman og forsterkar kvarandre, og tek omsyn til kva ein kan få ut av regionalt samarbeid med nabokommunane. Desse erfaringane og konklusjonane har ein teke med seg i planen for neste periode. Strategisk næringsplan gjev eit overordna og heilskapleg grep på kva for utfordringar ein står framføre. Planen gjev også nokre klare strategiar og konkrete tiltak for korleis utfordringane kan møtast og måla nåast, sett på bakgrunn av dei erfaringane vi har gjort oss. Strategisk Næringsplan er konkretisert gjennom Handlingsplanen for komande år. Årdalstangen, 27.november 2014

Strategisk næringsplan 2015 2018 Side 3 av 27 Innhald FORORD 2 1. INNLEIING 6 1.1. Føremålet 6 1.2. Organisering av arbeidet med samfunns og næringsutvikling 6 1.3. Strategisk næringsplan 6 2. OPPGANG VIL KOME INNAN DEI FLESTE BRANSJAR I 2015 6 3. UTFORDRINGA FRAMOVER ALLE I ÅRDAL MÅ SAMHANDLE 7 4. ÅRDAL UTVIKLINGSTREKK I KOMMUNEN OG REGIONEN 7 4.1. Fakta om Årdal som samfunn 7 4.2. Generelt 7 4.3. Næringsanalyse overordna 8 4.4. Nedbemanninga i Hydro er slutt 9 4.5. Utviklinga fram mot 2020 9 4.6. Utvikling i folketalet 10 4.7. Pensjonsavgang 10 4.8. Pendling 11 4.9. Arbeidsløyse 11 5. UTVIKLINGA I DEI ULIKE BRANSJANE KNYTT OPP TIL BEDRIFTENE I ÅRDAL 12 5.1. Bransjar 12 6. PRODUKSJON 12 6.1. Omsetnad og tilsette 12 6.2. Konklusjon 13 7. BYGG OG ANLEGG 13 7.1. Omsetnad og tilsette 13 7.2. Utvikling langsiktig gjeld og eigenkapital 14 7.3. Konklusjon 14 8. KONSULENT 14 8.1. Omsetnad og tilsette 14 8.2. Utvikling langsiktig gjeld og eigenkapital 15

Strategisk næringsplan 2015 2018 Side 4 av 27 8.3. Konklusjon 16 9. HANDEL 16 9.1. Omsetnad og tilsette 16 9.2. Utviklinga i soliditet 17 9.3. Konklusjon 17 10. TENESTEYTING 17 10.1. Omsetnad og tilsette 18 10.2. Utviklinga i soliditet 18 10.3. Konklusjon 19 11. IKT 19 11.1. Omsetnad og tilsette 19 11.2. Utviklinga i soliditet 19 11.3. Konklusjon 20 12. REISELIV 20 12.1. Omsetnad og tilsette 20 12.2. Utviklinga i soliditet 21 12.3. Konklusjon 21 21 13. VISJONAR OG MÅL 22 13.1. Utfordringa ved inngangen til 2015 22 13.2. Visjon og mål for Årdal 22 14. STRATEGISK GRUNNPILAR: ÅRDAL SOM TEKNOLOGISK KNUTEPUNKT 23 14.1. Årdal sine naturlege fortrinn for næringsverksemd 23 14.2. Teknologisk kompetanse Årdal sin ryggrad 23 14.3. Kommunikasjon 23 14.3.1. Vegsamband mellom Bergen og Trondheim 24 14.4. Bu i Årdal satse på livskvalitet 24 14.5. Tilflytting 24 15. STRATEGIAR: SAMFUNN OG NÆRING HAND I HAND 25 15.1. Levande sentrum 26 Transformasjon av områder for å sikre nybygg og endre bruk av eksisterande bygg 26 Etablere partnarskap mellom utbyggarar og mellom utbyggarar og kommune 26 Betre rammevilkåra for sentrumshandel og korttidsparkering 26 Satsinga på reiseliv, må få sin naturlege plass i sentrumsutviklinga 26 Stimulere til fleire sentrumsbustader 26

Strategisk næringsplan 2015 2018 Side 5 av 27 Utnytte sentrumstorga for kulturarrangement 26 15.2. Servicekommune 26 15.3. Auke kunnskapsintensiteten i eksisterande næringsliv 26 16. HANDLINGSPLANEN 2015 27

1. Innleiing Strategisk næringsplan 2015 2018 Side 6 av 27 1.1. Føremålet Føremålet med ein rullerande strategisk næringsplan er å: Gjennomføre overordna mål for næringsutviklingsarbeidet til Årdal Kommune slik dei er fastsett i kommuneplanen. Prioritere overordna mål for næringsutviklingsarbeidet til Årdal Kommune dei neste 4 åra. Beskriva konkrete utviklingsoppgåver med tiltak og ansvarsdeling. Styrka den etablerte modellen for samarbeid mellom næringsliv, kommune og skule. Sikre at kommunen opptrer samkøyrt og koordinert på dei områda planen femner om. 1.2. Organisering av arbeidet med samfunns og næringsutvikling Arbeidet med samfunns og næringsutvikling er forankra politisk i Årdal Kommune sitt øvste politiske organ, kommunestyret. Strategisk næringsplan er eit sentralt dokument i Årdal Kommune sin planstruktur og omhandlar strategiar og tiltak knytt til samfunns og næringsutvikling som direkte eller indirekte bidreg til å auka folketalet og sysselsetjinga i kommunen. Årdal Utvikling er ansvarleg for å utarbeide strategiar og prioriterte tiltak og gjennomføra handlingsprogram i strategisk næringsplan. For dette løyver Årdal Kommune årleg eit tilskot til Årdal Utvikling. Selskapet er organisert som ei stifting med dagleg leiar og ein konsulent som fast tilsette. Totalt har selskapet 2 årsverk, men leiger også inn prosjektkompetanse knytt til prosjekt i handlingsplanen. 1.3. Strategisk næringsplan Plandokumentet inneheld ein strategisk del og eit handlingsprogram. Den strategiske delen skal omhandle nosituasjonen (faktadelen og analysedelen), utviklingstrekk, mål og strategival. Handlingsprogrammet inneheld prioriterte utviklingstiltak som skal gjennomførast i perioden. Strategisk næringsplan vert rullert kvart år. I handlingsplanen 2015 vil ein spisse tiltaka endå meir, då dei økonomiske rammene til kommunen, er blitt mindre, og dei generelle konjunkturutsiktene for næringslivet framleis er svært dårlege. 2. Oppgang vil kome innan dei fleste bransjar i 2015 Årdal har opplevd nedgangstider på grunn av den globale krisa vi har hatt innan industriproduksjonen. Årdal har vore spesielt utsett, då industrien vår er så eksportretta. Utviklinga innan oljesektoren vil likevel føre til utfordringar for Norge, men isolert for Årdal vil nedgang i oljeprisen, svak kronekurs og god tilgang på kompetansepersonell som no vert ledige i oljesektoren, føre til store føremoner. I tillegg er industrien i Årdal posisjonert mot marknader som er i fokus på grunn av ny satsing på klimapolitikken globalt. Aluminium og solenergi er såleis posisjonert i vekstnæringar globalt. Denne positive trenden ser vi også på utviklinga innan dei fleste bransjane våre for siste halvår 2014. Vi trur denne positive utviklinga vil halde fram og styrke seg ytterlegare i 2015.

Strategisk næringsplan 2015 2018 Side 7 av 27 Talgrunnlaget for SNP er rekneskapstal frå 2013. Taktskiftet vi har opplevd i siste halvår av 2014, viser seg såleis ikkje i desse tala, men Årdal Utvikling er tett på næringslivet i Årdal, og informasjonen vi får frå næringslivet er eintydig oppgangen har starta for Årdal. 3. Utfordringa framover alle i Årdal må samhandle Vi ser i dag følgjande hovudutfordringar: Næringslivet kan oppleve rekrutteringsvanskar innan spesielle kompetanseområde. Nedgangen i oljesektoren kan hjelpe oss med å få tak i kompetansepersonar innan industrien. Årdal Utvikling har oppmoda Årdal Næringssamskipnad om å delta på rekrutteringsmesser i 2015. Kunnskapsøkonomien utviklar seg vidare. Bevegelse frå tradisjonell arealkrevjande industri til næringar med kunnskap som viktigaste produksjonsfaktor, held fram med aukande styrke. Årdal må satse på kompetanseaukande tiltak i næringslivet, og dra nytte av FOUmiljøet som er etablert i kommunen. Årdal må bli attraktiv som bustadkommune for mange som i dag pendlar til kommunen. Målretta infrastrukturarbeid der kommunikasjon internt i kommunen og til/frå kommunen vert fokusert gjennom målretta utviklingsprosjekt. Å realisere skyttelbuss mellom Årdalstangen og Øvre Årdal, bør prioriterast i 2015 Ein meir næringsvenleg kommune. Utfordringane vi står framføre set nye og større krav til samhandling. Utvikling av sentrumsfunksjonar med stor vekt på handel, reiseliv og kulturbaserte næringar. Arbeide for å få «nye» næringar og bransjar til å etablere seg i Årdal, for å sikre eit større mangfald, og at Årdal får sin del av dei nye vekstnæringane. 4. Årdal utviklingstrekk i kommunen og regionen Som innleiing skal me presentera nærare nokre viktige grunntal for Årdal. Dette talmaterialet har til føremål å beskriva situasjonen slik den er i dag. Føremålet er ikkje å gjennomføre ein full statistisk analyse, men å visa nokre viktige strukturelle forhold med omsyn til utvikling i folketal, sysselsetting og pendling, næringsstruktur, nyetableringar, vekst og lønnsemd i næringslivet som bakgrunn for det strategiske næringsplanarbeidet. 4.1. Fakta om Årdal som samfunn 4.2. Generelt Årdal hadde ei positiv utvikling rett etter at omstillingsperioden var over i 2008. Utfordringa for Årdalssamfunnet er at nedbygginga til Hydro har halde fram også i tida etter 2008. Årdal har ikkje makta å dimensjonere eit nyskapingsarbeid som nøytraliserer denne nedbygginga. 2013 ser no ut til å bli siste året med store nedbemanningar i industrien. Vi ser at til dømes Hydro truleg vil auke tal sysselsette i 2014. Klarer Årdal å få til ei positiv utvikling innan andre bransjar, vil vi på nytt få vekst i Årdal. Fram til no har resultatet av alt nyskapingsarbeidet drukna i dei store nedbemanningane i industrien.

4.3. Næringsanalyse overordna Strategisk næringsplan 2015 2018 Side 8 av 27 Virkelig Virkelig Virkelig Virkelig Virkelig Endring 20122013 Endring 20002013 2000 Andel 2008 Andel 2011 Andel 2012 Andel 2013 Andel Antall % Antall % Sysselsatte Årdal 3074 3004 2975 2760 2612 Industri 1 418 46 % 1 350 45 % 1 349 45 % 1 184 43 % 1 124 43 % 60 4 % 294 21 % Kommune 569 19 % 595 20 % 608 20 % 595 22 % 575 22 % 20 3 % 6 1 % Landbruk 17 1 % 17 1 % 8 0 % 11 0 % 9 0 % 2 25 % 8 47 % Handel 245 8 % 274 9 % 234 8 % 218 8 % 206 8 % 12 5 % 39 16 % Energi 50 2 % 28 1 % 54 2 % 51 2 % 53 2 % 2 4 % 3 6 % Forr. tenesteyting 254 8 % 295 10 % 280 9 % 295 11 % 287 11 % 8 3 % 33 13 % Bygg og anlegg 135 4 % 154 5 % 153 5 % 139 5 % 132 5 % 7 5 % 3 2 % Transport 105 3 % 93 3 % 78 3 % 71 3 % 40 2 % 31 40 % 65 62 % Fylke og Stat 238 8 % 159 5 % 164 6 % 160 6 % 153 6 % 7 4 % 85 36 % Hotell og restaurant 43 1 % 39 1 % 47 2 % 36 1 % 33 1 % 3 6 % 10 24 % Totalt 3 074 100 % 3 004 100 % 2 975 100 % 2 760 100 % 2 612 100 % 148 5 % 462 15 % Antall innbyggere 5 760 1,9 5 600 1,9 5 582 1,9 5 572 2,0 5 521 2,1 Analysen syner at nedbygginga av industrien i Årdal held fram. Det er likevel slik at skjult i tala har vi gode dømer på industribedrifter som har makta omstillinga og funne seg marknader utanom Hydro. Dette er positivt og gjev signal om at industrien har ei framtid i Årdal, men truleg ikkje på same nivå som før. Lyspunktet er sjølvsagt at nedbemanninga i industrien no er over. Det overordna biletet viset ikkje så store endringar, men vi må vere klar over at industrisektoren nå vert utgjort av tre store aktørar og i tillegg fleire mindre bedrifter som har marknader utanom Årdal. Strukturendringane kjem sakte men sikkert til Årdal. Transportnæringa viser stor nedgang, men dette skuldast strukturelle grep i ei stor transportbedrift. Arbeidsplassane er framleis i Årdal, men er no registrert i Sogndal. Bygg og anlegg 4 % Forr. tenesteytin g 8 % Energi 2 % Landbruk 1 % Transport 3 % Årdal 2000 Handel 8 % Fylke og Stat 8 % Kommune 19 % Hotell og restaurant 1 % Industri 46 % Energi 1 % Bygg og anlegg 5 % Transport 3 % Landbruk 1 % Forr. tenesteyting 10 % Handel 9 % Årdal 2008 Fylke og Stat 5 % Kommune 20 % Hotell og restaurant 1 % Industri 45 % Bygg og anlegg 5 % Energi 2 % Transport 3 % Landbruk 0 % Årdal 2012 Forr. tenesteytin g 11 % Handel 8 % Fylke og Stat 6 % Kommune 21 % Hotell og restaurant 1 % Industri 43 % Bygg og anlegg 5 % Forr. tenesteytin g 11 % Energi 2 % Transport 2 % Landbruk 0 % Handel 8 % Årdal 2013 Fylke og Stat 6 % Kommune 22 % Hotell og restaurant 1 % Industri 43 %

4.4. Nedbemanninga i Hydro er slutt Strategisk næringsplan 2015 2018 Side 9 av 27 2 000 1 800 1 844 Fast ansatte Hydro i Årdal 1 600 1 541 1 400 1 200 1 000 1 423 1 404 1 377 1 352 1 302 1 258 1 279 1 233 1 236 1 201 1 183 1 144 1 103 1 058 954 941 974 990 800 788 752 720 696 687 663 655 600 400 200 1986 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 jul.13 2013 jul.14 2015 2020 Nedbygginga i Hydro er no slutt. Sjølv om selskapet planlegg moderniseringar i Årdal, vil tal tilsette ikkje gå ned. Dette er svært positive nyhende for Årdal, og vi vil i åra som kjem merke effekten av at Hydro no kjem i ein rekrutteringsfase. Dette vil skuldast nye stillingar, men også erstatning av tilsette som går av med pensjon. Vi vil mellom anna oppleve at tal lærlingar vil auke, og at truleg dei fleste vil få tilbod om faste stillingar. 4.5. Utviklinga fram mot 2020 Virkelig Endring Mål Endring Mål Andel 2013 Nedgang Økning 2015 Andel Nedgang Økning 2020 Andel Sysselsatte Årdal 2 612 388 3000 3 000 Industri 43 % 1 124 100 100 1 124 37 % 50 1 074 36 % Kommune 22 % 575 60 70 585 20 % 25 610 20 % Landbruk 0 % 9 9 0 % 9 0 % Handel 8 % 206 25 231 8 % 10 241 8 % Energi 2 % 53 53 2 % 53 2 % Forr tjenesteyting 11 % 287 250 537 18 % 100 637 21 % Bygg og anlegg 5 % 132 20 152 5 % 20 172 6 % Transport 2 % 40 2 42 1 % 42 1 % Fylke og Stat 6 % 153 5 158 5 % 35 193 6 % Hotell og restaurant 1 % 33 10 43 1 % 30 73 2 % Totalt 100 % 2 612 160 482 2 934 98 % 50 220 3 104 103 % Truleg vil nedbygginga av industrien stoppe opp, då vi trur at Årdal har nådd eit nivå på industriverksemda si som er berekraftig på sikt. Mykje tyder på at både aluminium og waferproduksjonen hjå Norsun er framtidsretta industriar, som vil kunne møte global konkurranse med dei rammvilkåra Norge og Årdal kan tilby. Interessante ekspansjonsprosjekt er i planfase hjå desse bedriftene.

Strategisk næringsplan 2015 2018 Side 10 av 27 Dette gjer jobben enklare for Årdal. Vi kan jobbe på to frontar, få tak i etableringar knytt til industrimiljøa våre, og aktivt etablere nye bedrifter innan andre bransjar. Vi kan sjå føre oss fleire ulike utviklingsløp, men retninga blir truleg slik: Bygg og anlegg 5 % Transport 2 % Årdal 2013 Hotell og restaurant 1 % Fylke og Stat 6 % Transport 2 % Bygg og anlegg 5 % Årdal 2015 Fylke og Stat 7 % Hotell og restaurant 2 % Bygg og anlegg 6 % Hotell og Transport restaurant 1 % 2 % Årdal 2020 Fylke og Stat 9 % Energi 2% Forr tjeneste yting 11 % Industri 43 % Forr tjeneste yting 15 % Industri 38 % Forr tjenesteyting 20 % Industri 35 % Handel 8 % Landbruk 0 % Kommune 22 % Energi 2% Handel 8 % Landbruk 0 % Kommune 20 % Energi 2 % Handel 8 % Landbruk 0 % Kommune 20 % 4.6. Utvikling i folketalet I takt med nedgangen i tal arbeidsplassar, synk også folketalet. Mange hevdar at effekten av omstillingsarbeidet er borte, men dette blir heilt feil. Utan den folketalsveksten vi hadde som effekt av omstillingsarbeidet, ville Årdal no hatt eit folketal på godt under 5000 menneske. Omstillinga var difor heilt naudsynt for å gi oss armslag til å kunne bygge ein ein strategi som gjev oss stabilitet og kanskje vekst att i folketalet. Utfordringa for slike samfunn som Årdal er å etablere nye arbeidsplassar i andre bransjar samstundes som ein prøver å skape ei ny framtid for industrien. Når no industrien har stoppa nedbemanninga, aukar sjansane for at vi som samfunn kan kome på offensiven att. Utviklinga så langt i 2014 styrkar oss i trua på dette. 4.7. Pensjonsavgang Folkemengde 5760 5709 5661 5631 5631 5549 5491 5562 5600 5634 5601 5572 5521 Fødselsoverskudd 4 12 5 5 9 3 2 2 8 3 2 12 24 Innflyttinger 109 105 128 142 112 126 221 173 218 142 135 90 177 Utflyttinger 165 142 152 138 185 184 147 137 176 178 165 155 180 Nettoinnflytting 56 37 24 4 73 58 74 36 42 36 30 65 3 Folketilvekst 51 48 30 0 82 58 71 38 34 33 29 51 25 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Bedrift Fødd 1952 og eldre Fødd 1953 Fødd 1954 Fødd 1955 Fødd 1956 Fødd 1957 Totalt Årdal kommune: Oppvekst 18 7 5 3 4 3 40 Omsorg 7 6 7 6 5 7 38 Adm. 1 2 4 0 0 0 7 Teknisk 5 1 2 2 2 2 14 Andre 5 2 0 0 2 1 10 Årdal kommune: 36 18 18 11 13 13 109 Hydro 2 14 23 18 12 14 83 Bilfinger 3 2 2 5 4 4 20 HMR Hydeq 1 1 1 1 1 0 5 ÅVS 8 0 2 2 0 0 12 Norsun 0 0 1 0 0 4 5 ISSB 2 1 1 0 0 1 5 Årdal Energi 1 0 0 0 0 1 2 Vibe 0 0 0 1 0 0 1 Coop 4 1 3 1 1 1 11 Kleiven Sogn 3 1 0 0 0 0 4 Total avgang 0 60 38 51 39 31 38 257 Akkumulert avgang 0 60 98 149 188 219 257

Strategisk næringsplan 2015 2018 Side 11 av 27 Pensjonsavgangen vil halde seg høg i åra som kjem. Dette vil gi rom for nyrekruttering innan mange yrker i Årdal. Vi vil etter kvart merke ein positiv effekt av at eldre menneske vert erstatta med ynge menneske i mange eksisterande jobbar. Dette vil truleg ha ein positiv effekt på fødselstalet i kommunen. Ein eldre befolkning vil likevel føre til at dødstala stig og at fødselsbalansen difor vert negativ i ein periode framover. Men vi skal ikkje undervurdere effekten av at yngre tek over jobbane til folk som går av med pensjon. Årdal si evne til å tilby attraktive bustader til den yngre generasjonen, vil vere viktig for å lukkast i rekrutteringsarbeidet i åra som kjem. 4.8. Pendling Vi ser at arbeidsmarknaden i Årdal til ein viss grad er integrert i arbeidsmarknaden i regionen. Framleis er det fleire som pendlar inn til Årdal, enn ut. 4.9. Arbeidsløyse Arbeidsløysa har auka gjennom heile perioden med lågkonjunktur. Vi ser likevel ei klar betring, som starta i 2013. Denne positive utviklinga har halde fram i 2014. 120 100 80 60 40 20 0 Arbeidsløyse Årdal (utgang av året) Totalt Menn Kvinner

Strategisk næringsplan 2015 2018 Side 12 av 27 5. Utviklinga i dei ulike bransjane knytt opp til bedriftene i Årdal Vi har sett på utviklinga av dei viktigaste bedriftene i Årdal. 5.1. Bransjar Produksjon Bygg og anlegg Handel Tenesteyting IKT Hydro Vi har i planen fokus på bransjane og ikkje einskildbedriftene. I tillegg til Strategisk Næringsplan (SNP), gjennomfører vi ein analyse(åløp) med fokus på einskildbedriftene. I utviklingsarbeidet set vi fokus på strategiske grep vi skal ta inn mot bransjane i Årdal. Metodikken vi legg opp til er å definere spesifikke prosjekt mot heile bransjen, og nærme oss einskildbedriftene i desse prosjekta. Dei siste åra (2008 2013) har vi t.d. hatt eit slikt prosjekt inn mot handelen. I 2015 vil vi starte eit slikt prosjekt inn mot reiselivet. Dette fordi det er ein indre samanheng mellom handel og reiseliv dei representerer begge besøksnæringane. 6. Produksjon Vi har valt å dele analysen slik at vi held dei nye bedriftene i frå omstillingsarbeidet utanfor og deretter tek dei med i ein totalanalyse. Dette gjer at vi får eit betre bilete av korleis eksisterande næringsliv har utvikla seg. 6.1. Omsetnad og tilsette Ex. Hydro og Ny etableringer Omsetning 170 363 206 719 190 911 212 104 234 126 258 487 297 589 375 961 307 817 223 073 261 257 194 718 156 824 Endring omsetning pr år 21 % 8 % 11 % 10 % 10 % 15 % 26 % 18 % 28 % 17 % 25 % 19 % Akkumulert omsetningsendring 0 % 21 % 12 % 25 % 37 % 52 % 75 % 121 % 81 % 31 % 53 % 14 % 8 % Tilsette 172 180 179 184 187 192 167 165 180 162 139 116 100 Endring ansatte pr år 5 % 1 % 3 % 2 % 3 % 13 % 1 % 9 % 10 % 14 % 17 % 14 % Akkumulert ansatt endring 0 % 5 % 4 % 7 % 9 % 12 % 3 % 4 % 5 % 6 % 19 % 33 % 42 % Totalt industri/produksjon Tilsette 1 355 1 324 1 282 1 242 1 141 1 133 1 171 1 274 1 335 1 337 1 236 1 146 1 044 Endring ansatte pr år 2 % 3 % 3 % 8 % 1 % 3 % 9 % 5 % 0 % 8 % 7 % 9 % Akkumulert ansatt endring 0 % 2 % 5 % 8 % 16 % 16 % 14 % 6 % 1 % 1 % 9 % 15 % 23 % 1 400 1 350 1 300 1 250 1 200 1 150 1 100 1 050 1 000 950 900 Totalt tal tilsette industri Årdal

Strategisk næringsplan 2015 2018 Side 13 av 27 Omsetningsnedgang på 19% ca 38 MNOK frå 2012 til 2013 o Analysen inkluderer også Hydro Aluminium, Bilfinger og Norsun Nedgang totalt på 9% reduksjon på 102 tilsette sidan utgangen av 2012 Nedbemanninga i Hydro heng saman med kostnadskutt program og utfasing av PFA støyperi. Dette er ein no ferdig med og ein forventar å stabilisere bemanninga. BIS har redusert med 48 tilsette i 2013, nokon har gått tilbake til Hydro. Deler av reduksjonen heng saman med endring i organisering i leiing. Vi ventar ei positiv utvikling i BIS komande år. Norsun reduserer med 5 tilsette for å tilpasse seg marknadssituasjonen. Aukar igjen i 2014. Norsun vurderer også eit stort ekspansjonsprosjekt som kanskje kan starte opp i 2015 6.2. Konklusjon Produksjonsbedriftene representerer viktige arbeidsplassar i Årdal. Dette er ikkje utprega vekstbedrifter med omsyn til tal tilsette. Det er likevel slik at produksjonsbedriftene er viktige marknader for tenesteytande næringar, og såleis bidreg indirekte til auke i sysselsetjinga i desse bransjane. 7. Bygg og anlegg Bransjen er prega av ein stor aktør og mange små. Bransjen er og prega av at det er store/mange faggrupper som ikkje er etablerte i Årdal, og dette medfører stor innpendling av firma i regionen som har oppdrag i Årdal. Denne «innpendlinga» finn vi ikkje att som innpendling i samband med statistikkar over sysselsette etter bustad. 7.1. Omsetnad og tilsette Omsetning 131 048 136 785 159 188 164 747 148 137 165 199 236 913 279 525 232 771 201 079 256 648 234 169 246 529 Endring omsetning pr år 4 % 16 % 3 % 10 % 12 % 43 % 18 % 17 % 14 % 28 % 9 % 5 % Akkumulert omsetningsendring 0 % 4 % 21 % 26 % 13 % 26 % 81 % 113 % 78 % 53 % 96 % 79 % 88 % Tilsette 111 119 115 125 121 120 124 129 133 137 145 131 119 Endring ansatte pr år 7 % 3 % 9 % 3 % 1 % 3 % 4 % 3 % 3 % 6 % 10 % 9 % Akkumulert ansatt endring 0 % 7 % 4 % 13 % 9 % 8 % 12 % 16 % 20 % 23 % 31 % 18 % 7 % 300 000 Omsetningsutvikling Bygg og Anlegg Årdal 150 Tilsett utvikling Bygg og Anlegg Årdal 250 000 145 140 200 000 150 000 135 130 125 100 000 120 115 50 000 110 105 100 Utviklinga frå 2012 til 2013 syner: Omsetningsauke på 5% auke på ca12mnok Tilsett reduksjon 9% reduksjon på 12 tilsette

7.2. Utvikling langsiktig gjeld og eigenkapital Strategisk næringsplan 2015 2018 Side 14 av 27 70 000 Eigenkapital utvikling Bygg og Anlegg Årdal 45 000 Utvikling langsiktig gjeld Bygg og Anlegg Årdal 60 000 40 000 50 000 40 000 30 000 35 000 30 000 25 000 20 000 20 000 15 000 5 000 Eigenkapital utvikling auke på 169% auke på 40 MNOK Langsiktig gjeld utvikling auke på 199% auke på 24,5 MNOK Bransjen har sidan 2004 hatt ein kraftig styrking av eigenkapitalen. Som dei andre bransjane i Årdal var det ein tøff periode fram mot 2004 der eigenkapitalen vart svekka. Det var gjort tiltak i omstillingsarbeidet og ein ser at bedriftene har investert i perioden frå 20042008 gjennom auke i langsiktig gjeld. Dette har gitt avkastning gjennom god resultatutvikling. Bransjen har ikkje redusert mengda langsiktig gjeld på same måte som andre bransjar. Det er enkelt aktørar som har investert i nytt utstyr siste åra og auka langsiktig gjeld. Dei fleste bedriftene har ein god finansiell situasjon og står betre rusta med eigenkapital til å gjere nye tiltak framover samanlikna med 2001. Det er vidare viktig å merke seg at denne bransjen har store hol i faggruppene. Det burde vore eit potensiale for nyetableringar innan bransjen, eller at bedriftene i bransjen samarbeider om å etablere slike faggrupper. Bransjen må likevel bestemme seg for om sysselsetjingsveksten vil bli mot innleigd utanlandsk arbeidskraft, eller om ein ser føre seg ein vekst i fast tilsette. 7.3. Konklusjon Betringa av soliditeten i bransjen er ein svært viktig sideverknad av omstillingsarbeidet som vart gjennomført i Årdal, men som i for liten grad har vore «kjent» som ein positiv verknad av omstillingsprosjektet. Bransjen er friskmeld, men har stort utviklingspotensiale. 8. Konsulent Bransjen representerer ein delvis «ny» bransje i Årdal. Det er viktig å streke under at omsetnaden i bransjen er skapt av ein marknad som i stadig mindre grad er representert av dei store industrimiljøa vi har i Årdal. 8.1. Omsetnad og tilsette Omsetning 32 354 38 068 37 369 41 910 47 444 54 705 68 176 89 530 66 469 60 389 71 261 70 852 66 839 Endring omsetning pr år 18 % 2 % 12 % 13 % 15 % 25 % 31 % 26 % 9 % 18 % 1 % 6 % Akkumulert omsetningsendring 0 % 18 % 16 % 30 % 47 % 69 % 111 % 177 % 105 % 87 % 120 % 119 % 107 % Tilsette 19 20 27 23 25 37 38 41 41 40 41 41 39 Endring ansatte pr år 5 % 35 % 15 % 9 % 48 % 3 % 8 % 0 % 2 % 3 % 0 % 5 % Akkumulert ansatt endring 0 % 5 % 42 % 21 % 32 % 95 % 100 % 116 % 116 % 111 % 116 % 116 % 105 %

Strategisk næringsplan 2015 2018 Side 15 av 27 25 000 Egenkapital utvikling Konsulent Årdal 25 000 Utvikling langsiktig gjeld Konsulent Årdal 20 000 20 000 15 000 15 000 5 000 5 000 Utviklinga frå 2012 til 2013 syner: Omsetningsreduksjon på 6% ca 4,0 MNOK Mange av aktørane, også dei større, har reduksjon i omsetning i 2013 samanlikna med 2012 Nokre aktørar held fram med fin vekst frå 2012 til 2013 Tillsette: reduksjon på 10%, 4 tilsette Etter stabile år i perioden 20082012 opplever bransjen ein liten reduksjon i tal tilsette i 2013 Vi ser at utviklinga i tal tilsette har vore på 95% sidan 2001. Dette skil seg sterkt frå bransjane produktsjon/industri. Det er stabil vekst i tal fast tilsette. Innleige av arbeidskraft er ikkje noko tema i denne bransjen. Bedriftene argumenterer med at det er vanskeleg å rekruttere arbeidskraft. 8.2. Utvikling langsiktig gjeld og eigenkapital 25 000 Egenkapital utvikling Konsulent Årdal 25 000 Utvikling langsiktig gjeld Konsulent Årdal 20 000 20 000 15 000 15 000 5 000 5 000 Eigenkapital utvikling auke på 128% auke på 12 MNOK Langsiktig gjeld utvikling auke på 618% auke på 9,0 MNOK Bransjen har sidan 2004 hatt ein kraftig styrking av eigenkapitalen. Som dei andre bransjane i Årdal var det ein tøff periode fram mot 2004/2005 der eigenkapitalen vart svekka. Det var gjort større investeringar tidlig i omstillingsarbeidet på IT sida for å styrke konsulent tenestene. Bransjen har redusert den langsiktige gjelda gradvis frå 2006 gjennom god resultatutvikling. Det er enkelt aktørar som er knytt mot IT tenester som har gjennomført det største løftet. I 2013 er den langsiktige gjelda auka som følgje av investeringar.

Strategisk næringsplan 2015 2018 Side 16 av 27 Dei fleste bedriftene har ein god finansiell situasjon og står betre rusta med eigenkapital til å gjere nye tiltak framover samanlikna med 2001. 8.3. Konklusjon Bedriftene innan konsulent representerer viktige arbeidsplassar i Årdal, og utviklinga knytt til tal tilsette, fortel oss at dei kan vere eit viktig reiskap for å auke talet på sysselsette i Årdal. Dette er vekstbedrifter med omsyn til tal tilsette. Det er vidare viktig å merke seg at denne bransjen har store hol i faggruppene. Det burde vore eit potensiale for nyetableringar innan bransjen, eller at bedriftene i bransjen samarbeider om å etablere slike faggrupper. 9. Handel Bransjen er prega av ein stor aktør og mange små. Bransjen er og prega av at det er store/mange faggrupper som ikkje er etablerte i Årdal, og dette medfører handelslekkasje. Årdal Utvikling har hatt eit utviklingsprosjekt knytt til handelen i Årdal. ÅU arbeider med å få på plass to nye større etableringar i 2014/2015. Desse etableringane vil tette hol i faggrupper vi i dag manglar i Årdal. ÅU arbeider ut ein eigen analyse på handel. Denne analysen viser at handelen i Årdal har hatt ei svært positiv utvikling frå 2013 til 2014. 9.1. Omsetnad og tilsette Omsetning 172 485 212 011 240 390 272 316 318 966 353 610 378 806 398 357 381 872 406 137 419 762 411 646 387 801 Endring omsetning pr år 23 % 13 % 13 % 17 % 11 % 7 % 5 % 4 % 6 % 3 % 2 % 6 % Akkumulert omsetningsendring 0 % 23 % 39 % 58 % 85 % 105 % 120 % 131 % 121 % 135 % 143 % 139 % 125 % Tilsette 92 100 104 121 121 116 101 142 147 160 175 160 154 Endring ansatte pr år 8 % 4 % 16 % 0 % 4 % 14 % 41 % 3 % 9 % 9 % 9 % 4 % Akkumulert ansatt endring 0 % 8 % 13 % 31 % 31 % 26 % 9 % 54 % 59 % 73 % 90 % 73 % 66 % 450 000 400 000 350 000 300 000 250 000 200 000 150 000 100 000 50 000 Omsetningsutvikling Handel Årdal 200 180 160 140 120 100 80 60 40 20 Tilsett utvikling Handel Årdal Omsetningsreduksjon på 6% ca 24 MNOK Dette viser at etableringa av det nye handelssenteret i slutten av 2013 var heilt naudsynt Tilsett reduksjon 4% 6 tilsette I 2014 har ein snudd nedgangen til god vekst. Veksten i landet var 3,1% første halvår 2014, og 5,6% i Årdal

Strategisk næringsplan 2015 2018 Side 17 av 27 9.2. Utviklinga i soliditet Utvikling eigenkapital Handel Årdal 20 000 18 000 16 000 14 000 12 000 8 000 6 000 4 000 2 000 18 000 16 000 14 000 12 000 8 000 6 000 4 000 2 000 Utvikling langsiktig gjeld Handel Årdal Eigenkapital utvikling auke på 15% auke på 1,6 MNOK Langsiktig gjeld utvikling auke på 150% auke på 10 MNOK Bransjen har sidan 2004 hatt ein god styrking av eigenkapitalen, men ikkje på linje med dei andre bransjane. Det er nokre aktørar som har ein sterk utvikling, medan mange av dei små har utfordringar. Som dei andre bransjane i Årdal var det ein tøff periode fram mot 2004/2005 der eigenkapitalen vart svekka. Dei siste åra har og vore prega av fleire konkursar. Det har vore gjort investeringar i perioden fram mot 2010 for å styrkje handelstilbodet og kvaliteten på dette, spesielt innan dagligvare og klede. Det vil framleis vere nødvendig med konsentrasjon av tilbod slik at dei mindre aktørane kjem styrka ut av handelen. Etableringa av Årdalsenteret er eit uttrykk for dette Dei fleste bedriftene har likevel ein god finansiell situasjon og står betre rusta med eigenkapital til å gjere nye tiltak framover samanlikna med 2001. 9.3. Konklusjon Handel er ein typisk trivselsnæring og besøksnæring, og svært viktig for kor attraktiv Årdal er som bustadkommune. Å utvikle ei besøksnæring som handel er difor viktig av to grunnar: Handelen aukar attraktiviteten til Årdal Handelen er viktig for sysselsetjinga ÅU har gjennom målretta arbeid sidan 2008, fått fram ein konsentrasjon av tilbodet. Dette er heilt naudsynt for å kunne gje kommunen eit variert handelstilbod. Ein konsentrasjon medfører investeringar i nye bygg som er tilpassa handel. Infrastrukturen i Årdal i begge sentrumsområda var prega av eldre bustadmasse som gjorde det umogeleg å etablere effektive og attraktive handelsverksemder. I Øvre Årdal ser vi no at sentrumsområdet sakte endrar seg til eit moderne sentrum med urbane tilbod. På Årdalstangen står vi framføre store utfordringar knytt til sanering/nybygg i sentrumsområdet. Dette vil vere heilt naudsynt for å få på plass ei utvikling av området som investorar finn kommersielt interessant. 10. Tenesteyting Bransjen er prega av fleire spanande aktørar. Bransjen spenner over eit stort spenn med tenester, men vi vel likevel å sjå på desse i ei samla gruppe.

Strategisk næringsplan 2015 2018 Side 18 av 27 10.1. Omsetnad og tilsette Omsetning 143 590 151 299 164 181 166 873 196 400 177 273 193 944 224 144 247 983 230 621 241 385 272 738 281 017 Endring omsetning pr år 5 % 9 % 2 % 18 % 10 % 9 % 16 % 11 % 7 % 5 % 13 % 3 % Akkumulert omsetningsendring 0 % 5 % 14 % 16 % 37 % 23 % 35 % 56 % 73 % 61 % 68 % 90 % 96 % Tilsette 157 165 166 196 193 174 177 185 223 215 226 224 233 Endring ansatte pr år 5 % 1 % 18 % 2 % 10 % 2 % 5 % 21 % 4 % 5 % 1 % 4 % Akkumulert ansatt endring 5 % 6 % 25 % 23 % 11 % 13 % 18 % 42 % 37 % 44 % 43 % 48 % 300 000 Omsetningsutvikling Teneste yting Årdal 250 Tilsettutvikling Tenesteyting Årdal 250 000 200 200 000 150 000 100 000 150 100 50 000 50 Omsetningsauke på 3% ca 8 MNOK Tilsett auke 4% auke på 9 tilsette 10.2. Utviklinga i soliditet 400 000 350 000 300 000 250 000 200 000 150 000 100 000 50 000 Utvikling eigenkapital Tenesteyting Årdal 80 000 70 000 60 000 50 000 40 000 30 000 20 000 Utvikling langsiktig gjeld Tenesteyting Årdal Eigenkapital utvikling auke på 99% auke på 189 MNOK Langsiktig gjeld utvikling auke 239% auke på 51 MNOK Bransjen har sidan 2001 hatt ein kraftig styrking av eigenkapitalen. Denne bransjen hadde ikkje den same negative utviklinga fram mot 2004 som dei andre bransjane i Årdal. Det kan sjå ut som den er mindre sårbar for generelle svingingar i den globale og lokale økonomien enn andre bransjar. Dei fleste bedriftene har ein god finansiell situasjon og står betre rusta med eigenkapital til å gjere nye tiltak framover samanlikna med 2001.

Strategisk næringsplan 2015 2018 Side 19 av 27 10.3. Konklusjon Tenesteyting ein typisk bransje med mange kvinnelege kompetansearbeidsplassar, og svært viktig for kjønnsbalansen i Årdal. Å utvikle tenesteytande næringar er viktig av fleire grunnar: Tenesteytande næringar aukar kompetansenivået i Årdal Tenesteytande næringar er viktig for sysselsetjinga Tenesteytande næringar har mange kvinner sysselsett Tenesteytande næringar er naudsynte næringar for at andre bransjar kan utvikle seg 11. IKT Bransjen er prega av fleire spanande aktørar. Bransjen har vore spesielt flink til å etablere marknader utanfor Årdal. 11.1. Omsetnad og tilsette Omsetning 22 568 28 857 31 636 35 221 36 629 40 426 44 289 54 736 49 400 55 784 56 085 61 137 59 008 Endring omsetning pr år 28 % 10 % 11 % 4 % 10 % 10 % 24 % 10 % 13 % 1 % 9 % 3 % Akkumulert omsetningsendring 0 % 28 % 40 % 56 % 62 % 79 % 96 % 143 % 119 % 147 % 149 % 171 % 161 % Tilsette 25 23 30 30 28 37 36 38 40 39 40 40 42 Endring ansatte pr år 8 % 30 % 0 % 7 % 32 % 3 % 6 % 5 % 3 % 3 % 0 % 5 % Akkumulert ansatt endring 0 % 8 % 20 % 20 % 12 % 48 % 44 % 52 % 60 % 56 % 60 % 60 % 68 % 70 000 Omsetningsutvikling IKT Årdal 45 Tilsett utvikling IKT Årdal 60 000 50 000 40 000 40 35 30 25 30 000 20 000 20 15 10 5 Omsetningsreduksjon på 3% ca 2 MNOK Ansatt auke på 5% 2 tilsette 11.2. Utviklinga i soliditet 16 000 Eigenkapital IKT Årdal 25 000 Langsiktig gjeld IKT Årdal 14 000 20 000 12 000 15 000 8 000 6 000 4 000 2 000 5 000

Strategisk næringsplan 2015 2018 Side 20 av 27 Eigenkapital utvikling auke på 379% auke på 12 MNOK Langsiktig gjeld utvikling auke på 256% auke på 10 MNOK Bransjen har sidan 2002 hatt ein kraftig styrking av eigenkapitalen. Denne bransjen hadde ikkje den same negative utviklinga fram mot 2004 som enkelte andre bransjar i Årdal. Det kan sjå ut som den er mindre sårbare for generelle svingingar i den globale og lokale økonomien enn andre bransjar. Det var gjort større investeringar tidlig i omstillingsarbeidet på IT sida for å styrke teneste tilbodet. Bransjen har redusert den langsiktige gjelda gradvis frå 2006 gjennom god resultat utvikling. Det er enkelt aktørar som er knytt mot IT tenester som har gjennomført det største løftet. Langsiktig gjeld aukar noko i 2013, som følgje av at nokre av bedriftene har gjort investeringar i eigedom. Dei fleste bedriftene har ein god finansiell situasjon og står betre rusta med eigenkapital til å gjere nye tiltak framover samanlikna med 2001. 11.3. Konklusjon Bransjen er svært viktig som innsatsfaktor for alle andre næringar. Bransjen er spesielt attraktiv for ungdom, både kvinner og menn. Det er ingen andre bransjar som har så stor del av omsetnaden sin utanfor Årdal som IKTbransjen, med unntak av industri/produksjon.. Det ligg spanande utviklingspotensiale i å kople økonomikompetanse og IKT og sjå på forretningsmessig tenesteyting som ei spesialsatsing. ÅU vurderer i løpet av planperioden ei dedikert satsing på bransjen for å ta ut potensialet i denne næringa. 12. Reiseliv Bransjen har vore ein liten bransje i Årdal og kanskje «drukna» litt i fokus kommunen har hatt som industrikommune. Det er likevel slik at kommunen kan by på spennande attraksjonar som bør kunne gi grunnlag for ei satsing på reiseliv. 12.1. Omsetnad og tilsette Omsetning 25 000 25 998 25 548 25 972 26 471 29 725 38 284 39 715 39 420 34 237 36 049 30 559 32 887 Endring omsetning pr år 4 % 2 % 2 % 2 % 12 % 29 % 4 % 1 % 13 % 5 % 15 % 8 % Akkumulert omsetningsendring 0 % 4 % 2 % 4 % 6 % 19 % 53 % 59 % 58 % 37 % 44 % 22 % 32 % Tilsette 37 37 33 33 34 33 34 37 38 42 42 33 29 Endring ansatte pr år 0 % 11 % 0 % 3 % 3 % 3 % 9 % 3 % 11 % 0 % 23 % 12 % Akkumulert ansatt endring 0 % 0 % 11 % 11 % 8 % 11 % 8 % 0 % 3 % 14 % 14 % 12 % 23 % 45 000 40 000 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 5 000 Omsetningsutvikling Reiseliv Årdal 45 40 35 30 25 20 15 10 5 Ansattutvikling Reiseliv Årdal Omsetningsreduksjon på 8% ca 2,3 MNOK Tillsette reduksjon på 4 personar

Strategisk næringsplan 2015 2018 Side 21 av 27 12.2. Utviklinga i soliditet 18 000 16 000 14 000 12 000 8 000 6 000 4 000 2 000 2 000 4 000 Egenkapital utvikling Reiseliv Årdal 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 5 000 Utvikling langsiktig gjeld Reiseliv Årdal Eigenkapital utvikling kraftig auke på 15,2 MNOK Kraftig auke siste år Alle aktørane styrka den økonomiske stillinga gjennom omstillingsperioden, men har vore inne i ein tøffare periode dei siste åra Langsiktig gjeld utvikling nedgang på 21% nedgang på 4,0 MNOK 12.3. Konklusjon Årdal Utvikling har att spesiell merksemd på bransjen sidan 2012. Vi trur bransjen no er posisjonert for ei satsing. Det er vedteken ein eigen reiselivsstrategi som set konkrete kommersille mål for utvikling av bransjen dei neste 4 år

Strategisk næringsplan 2015 2018 Side 22 av 27 13. Visjonar og mål 13.1. Utfordringa ved inngangen til 2015 Den djupe internasjonale krisa vi har vore inne i dei siste åra, er langt på veg over når det gjeld dei bransjane våre eksportbedrifter er eksponert i. Den nedbygginga vi har hatt i industrien i Årdal, er no over. Bedriftene bør vere godt posisjonert for vidare vekst. Utviklinga i tal ledige vil halde fram med å gå ned i 2015. For første gong på mange år, vil vi nå oppleve utfordringar knytt til rekruttering av arbeidskraft med spesiell kompetanse. Tal sysselsette er i dag under 3 000 og vil mest truleg stabilisere seg i 2015 og auke, viss vi lukkast med å ta dei rette grepa i næringsutviklingsarbeidet. Det er likevel viktig å vere klar over at store etableringar i Årdal i 2014, ikkje er med i sysselsettingsstatistikken før sommaren 2015. Melås AS med sine 200 tilsette, er til dømes ikkje med i dei offisielle statistikkane enno. Det er viktig at vi ser på årsaka til arbeidsløysa i Årdal. Dei som vert arbeidsledige fordi vi har lågkonjunktur internasjonalt, vil også kome i arbeid att, når konjunkturane endrar seg. Det vil difor vere slik at ein forsiktig oppgang i næringslivet, vil føre til ein jamn auke i sysselsettinga framover uavhengig av korleis Årdal Utvikling lukkast med sitt arbeid. Arbeidsplassane er berre midlertidig borte på grunn av konjunktursituasjonen. Årdal har sjølvsagt også arbeidsledige på grunn av strukturelle endringar i næringslivet. Desse arbeidstakarane må ofte gjennom omskulering/etterutdanning for å finne seg nye jobbar i andre bransjar. 13.2. Visjon og mål for Årdal Årdal kommune sin overordna visjon er at Årdal skal vera ein god og trygg stad å bu, leva og arbeida. Årdal Utvikling stør opp om denne visjonen ved å bidra til ei berekraftig næringsutvikling med fokus på å legga tilhøva til rette for eit lønnsamt og variert næringsliv som gjev trygge arbeidsplassar, utvikla eit godt samarbeid mellom næringsliv og skule og mellom næringsliv og kommune. Hovudmåla for Årdal Utvikling sitt arbeid er at Årdal innan 2015 skal: Ha stabilisert tal sysselsette med arbeidsstad i kommunen Ha stabilisert folketalet i kommunen Legge eit godt grunnlag for framtidig vekst Ha ein meir variert næringsstruktur enn den vi har hatt fram til no

Strategisk næringsplan 2015 2018 Side 23 av 27 14. Strategisk grunnpilar: Årdal som teknologisk knutepunkt 14.1. Årdal sine naturlege fortrinn for næringsverksemd Å kjenna sine naturlege fortrinn for næringsverksemd er viktig for ein kommune. Først då kan ein velja strategiar som arbeider med utviklinga og ikkje mot den. Nyare studiar viser at eit område gjerne har sine naturlege fortrinn for næringsverksemd i bransjar som er intensive i bruk av produksjonsfaktorar som området er rikeleg utrusta med. Det Årdal har rikeleg tilgang på av produksjonsfaktorar er: Ein sterk industrikultur med høg kompetanse innan prosessindustri og automatisert produksjon og eit sterkt forskingsmiljø. Årdal er ein diversifisert industristad med fleire større industribedrifter som har forskjellige konjunkturkurver. Høgkompetent leverandørindustri innan mekaniske fag, elektro/prosesstyring og bygg/anlegg i sterk utvikling Breiband gjennom fiber Spillvarme frå industrien Storslått natur Sognefjorden, Jotunheimen og tilknytte områder som gjev grunnlag for oppleving og besøksverksemd Årdal er også innfallsporten til Jotunheimen nasjonalpark gjennom Utladalen og Tindevegen. Når me søker etter fortrinn for ny næringsverksemd er det innanfor desse områda me bør satsa. Kraft og industrielt miljø har tidlegare vore basis for produksjon i Årdal. Utfordringa, i tillegg til å utvikle vidare industrimiljøet i Årdal frå dagens nivå, er å finna nye produkt og tenester som kan gjera nytte av andre kombinasjonar av dei produksjonsfaktorane Årdal har relativt rikelig tilgang på. Særleg gjev tradisjonelle produksjonsfaktorar kombinert med ny teknologi og forsking nye og spanande moglegheiter. Å vere eit koplingspunkt for kompetanse mellom næringar på tvers av dei tradisjonelle bransjane vil vere ei viktig rolle for Årdal Utvikling. I 2015 vil vi styrke satsinga på knoppskyting innan det teknologiske miljøet vårt. 14.2. Teknologisk kompetanse Årdal sin ryggrad I næringslivet i Årdal har ca. 15 prosent av dei sysselsette høgre utdanning. Det er faktisk over middels av norske kommunar. Dei store byane trekk opp utdanningsnivået så mykje at dei fleste kommunane har eit næringsliv med mindre del utdanna enn dei nasjonale tala. Årdal er eitt av få unntak. Tema som innovasjon og nyskaping, fagprosjekt på tvers av geografi og bransjar, utvikle ein innovativ underleverandørindustri og kompetanseutvikling og kompetansebygging, vil vere sentrale tema for den teknologisatsinga Årdal står framføre. 14.3. Kommunikasjon Det er heilt avgjerande at ein kan vidareutvikle sentral infrastruktur for å møte Årdal sine framtidige kommunikasjonsbehov i regionen og inn og ut av regionen, representert ved flyplassen, Fylkesveg 53, E16 og spesielle vegtilbod knytt til opplevingar/turisme.

Strategisk næringsplan 2015 2018 Side 24 av 27 Årdal har store utfordringar knytt til kommunikasjon i regionen og inn og ut av regionen. Kommunikasjonsutfordringane knyter seg til både vedlikehald av eksisterande vegnett, etablering av nye vegar og ikkje minst vintervedlikehald på fjellovergangane våre. Kommunikasjon og infrastruktur er så viktig for all utvikling, at det er eit eige satsingsområde i næringsutviklingsarbeidet. Vi ser det slik at kommunikasjonsutfordringane Årdal og regionen slit med, er heilt avgjerande å få løyst, for at det skal vere mogeleg å arbeide målretta på andre utviklingsområde. Særleg er Fylkesveg 53 viktig for næringsutviklinga i Årdal. Årdal Utvikling har difor utarbeida eit notat knytt til korleis FV 53 skal utviklast til beste for kommunen. Næringslivet i regionen er svært internasjonalt. Det må difor arbeidast målretta med å lette tilgangen til og kompetansen om dei internasjonale marknadane som er relevante. 14.3.1. Vegsamband mellom Bergen og Trondheim Vegsamband mellom Bergen og Trondheim via Årdal og Luster er viktig for å trygge utvikling av næringslivet i regionen og kommunen. Ny veg skal sikre ei rask, effektiv og trafikksikker trafikkåre. Dette gjeld spesielt for næringstrafikken, samt bu og arbeidsmarknaden innanfor pendlarregionen til Årdal. Kommunen skal jobbe for at vegløysinga vert prioritert som ein framtidig transportkorridor. Planløysingar i Årdal skal bygge opp om og ikkje vanskeleggjere framføring av korridoren gjennom Årdal. Felles bu og arbeidsmarknad er viktig for å få fram dynamikken i regionen og gjere det totale arbeidstilbodet interessant for jobbsøkarar. Dette satsingsområdet er likevel slik at det er heilt avhengig av at vi lukkast på kommunikasjonssatsinga vår, og er difor meir å sjå på som ein oppfølgingsaktivitet etter at kommunikasjonsområdet er utvikla. 14.4. Bu i Årdal satse på livskvalitet Skal ein få folk til å bli buande i Årdal og ta seg arbeid i og utafor kommunen må bygda verta enno betre som bu kommune samt at kommunikasjonane må betrast ytterlegare. Ser me vekk frå Lærdal, Aurland, Vang og i nokon grad Luster, tyder framlagt talmateriale på at nærliggande reservearbeidsmarknadar kan vera mangelvare i Årdal. Å gjere Årdal meir attraktivt vil vere ei fundamental oppgåve i åra som kjem. Folk må trivast i Årdal. For å fokusere endå meir på trivselsfaktorane, vil vi halde fram arbeidet med å styrke alle besøksnæringane. Ei samordna satsing på handel, reiseliv og kultur vert difor naudsynt dei neste 4 åra. 14.5. Tilflytting Eit mål om å oppretthalda folketalet i kommunen er for defensivt på sikt. Nullvekst i ein kommune som Årdal er nesten umogleg å oppretthalde.

Strategisk næringsplan 2015 2018 Side 25 av 27 Enten går folketalet langsamt ned, elles så går det opp, og eit samfunn i vekst vert oppfatta som mykje meir attraktivt enn eit samfunn i nedgang. Årdal må difor ha som mål å veksa. For å få til det må Årdal utanfrå verta oppfatta som ein attraktiv stad å bu. Moderne, velutdanna menneske er svært bevisste på kvar dei vel å busetja seg. Med desse menneska føl og høg næringskompetanse og kreativitet, nye impulsar utanfrå og eit stort sosialt engasjement. Skal me få slike menneske til å flytte til Årdal, må me stå fram utanfrå som ein interessant arbeidsplass og eit moderne samfunn i utvikling. Det er i utgangspunktet klart at Årdal vanskeleg kan konkurrera med storbyar som Oslo og Bergen i samla attraktivitet. Me trur likevel at særleg folk som søker attraktive arbeidsplassar, tilbakeflyttarar og folk som prioriterer høgt å bu i område som har eit rikt kulturliv og attraktive naturressursar vil vurdera å busetja seg i Årdal. Årdal har mange interessante arbeidsplassar særleg innan industri, administrasjon, FOUverksemd og offentleg sektor som kan få folk utanfrå til å vurdera å busetja seg her. Vidare vil utflytta ungdom i småbarnsfasen ofte vurdera å flytta attende dersom dei oppfattar heimstaden som ein god stad å busetja seg. 15. Strategiar: Samfunn og næring hand i hand Næringsutvikling og samfunnsutvikling er to sider av same sak. Begge deler må utviklast om Årdal skal utvikle seg vidare og også vere på offensiven om 4 år. Dette betyr at strategisk næringsplan for Årdal må basera seg på eit breitt spekter av strategiar og satsingsområde der ein tek omsyn til generell samfunnsutvikling som ein viktig føresetnad for auka folketal og sysselsetjing. Ein føresetnad for godt utviklingsarbeid er å bryte ned arbeidet i konkrete utviklingsprosjekt og finne dei individa som kan skape entusiasme/motivasjon og gjennomføre alle desse prosjekta. Utviklingsarbeid kan kort og godt sjåast på som at aktuelle aktørar tek eit personleg ansvar for å gjennomføre prosjekt i eit forpliktande samarbeid med andre for å realisere eit felles avtalt mål. Identifisering og bruk av personar/individ med gjennomføringsevne er såleis heilt avgjerande for kommunen, skal ein lukkast med utvikling. Som mange andre mindre kommunar, opplever Årdal spenningar mellom dei ulike bygdelaga. Slike spenningar kan vere positive for å få til ei utvikling av heile kommunen, men dei kan og vere negative, viss bygdelaga fokuserer på å «spenne krokfot» på kvarande. Alle i kommunen har eit ansvar for å fokusere på ei positiv utvikling for heile kommunen. Strategisk næringsplan er ikkje nok for å lage ei positiv utvikling. I Årdal som andre stader er det greitt at ein er samde om ein plan, men det heilt avgjerande er å identifisere og nytte personar som har gjennomføringsevne. I kommunen må det vere ein aksept for at desse har ein avgjerande rolle, og det må arbeidast aktivt med å hjelpe dei for at det skal kunne skje.

Strategisk næringsplan 2015 2018 Side 26 av 27 Årdal må vere heilt tydelege på at dei vil halde fram med å styrke innovasjonskultur som skal vere grunnlaget for mange næringsetableringar i åra som kjem. Som samfunnsaktør må kommunen utvikle vidare eit tett samarbeid og koordinere arbeidet med andre aktørar for å lukkast. Dette gjeld både med ulike verkemiddelaktørar, næringsforeiningar, større bedrifter og relevante prosjekt i regionen. Kommunen må framleis vere ein tydeleg aktør på alle samhandlingsarenaer som er viktig for næringsutviklinga. Kunnskapsflyten mellom næringsliv, utdanningsinstitusjonar og det offentlege er grunnleggande viktig å få på plass. Eit overordna tema som difor vil vera sentralt i arbeidet med strategisk næringsutvikling er å mobilisere lokale krefter til å ta initiativ i det vidare utviklingsarbeidet. Årdal Utvikling vil nytta verkemiddel retta mot kvinner, ungdom, innbyggjarar generelt og næringsliv for å stimulera til lokalt engasjement og kreativitet. Handlingsplanen vil for 2015 fokusere spesielt på: 15.1. Levande sentrum Transformasjon av områder for å sikre nybygg og endre bruk av eksisterande bygg Etablere partnarskap mellom utbyggarar og mellom utbyggarar og kommune Betre rammevilkåra for sentrumshandel og korttidsparkering Satsinga på reiseliv, må få sin naturlege plass i sentrumsutviklinga Stimulere til fleire sentrumsbustader Utnytte sentrumstorga for kulturarrangement 15.2. Servicekommune Effektiv sakshandsaming med rask handsaming og gode prosesser i samband med reguleringsplanar, byggesøknader og bevillingar, er og skal vere eit konkurransefortrinn for Årdal. Brukarundersøkingar frå næringsliv og andre brukarar skal danne grunnlaget for kontinuerleg forbetring 15.3. Auke kunnskapsintensiteten i eksisterande næringsliv Det vert viktig å legge endå betre til rette for fysiske møteplassar for småbedrifter og for hotell og konferansemarknaden. Rammevilkåra for å etablere samarbeidsordningar/nettverk og styrke næringsorganisasjonane er også svært viktig. Saman med aktørane innan undervisning/utdanning, bør ein arbeide vidare med å få formalisert eit senter for etterutdanning og kompetanseutvikling.