Norges Vassdrags og energidirektorat Postboks 5091 MAJORSTUA

Norges Vassdrags og energidirektorat Postboks 5091 MAJORSTUA 0301 OSLO (sendes også som e-post) Krågeland 18.02.2013 Høring på søknad om Tonstad Vindpark uttalelse fra grunneiere på Krågeland I forbindelse med konsesjonssøknaden og konsekvensutredningen for Tonstad vindpark ønsker undertegnede grunneiere å komme med følgende uttalelser. Konsekvensutredningen er slik vi forstår det utarbeidet i hht NVE sine retningslinjer. Slik vi leser og forstår den vil vi påpeke at konsekvensutredningen har store feil og mangler. Den tilfredsstiller ikke kravene til naturmangfoldloven om føre-var prinsippet innenfor flere av fagområdene. Dette begrunnes blant annet med: Naturmangfold Biotopisk mangfold: Det er i konsekvensutredningen ingen tvil om at det foreligger en betydelig konflikt mellom det planlagte vindkraftalegget og forekomsten av truede og sårbare fuglearter i planområdet. Vi mener at det ikke er blitt tatt nok hensyn til: Truede fuglearter i dette området bla er hekkende Hubro observert. I konsekvensutredningen er denne truede fuglearten ikke blitt tatt nok hensyn til. Hubro er betegnet som en sterkt truet art og i hht Fylkesmannens uttalelse er dette det heieområdet som har høyest tetthet av hubro innenfor fylket. Blir prosjektet realisert mener Fylkesmannen det er grunn til å forvente at hubroen forsvinner innenfor og nær til vindkraftverket. Beiteområde til reinsdyr, området ligger tett opp til det som er vurdert av Havgul som et meget viktig område for villrein. Ser vi på topografien ligger området hvor vindmøllene er tegnet inn i samme høyde og på samme høydedrag. Det er også gjort mange observasjoner av villrein i området, tett opp til Krågeland hyttefelt og omkringliggende områder. At rypebestanden/høsefugl i dette området har de senere år hatt en vekst. Det vil derfor være en katastrofe for fuglebestanden hvis disse turbinene blir bygd. Multiconsult skriver følgende i

konsekvensutredningen: Hønsefugler kommmer spesielt dårlig ut i statistikken (kollisjon med vindturbiner anm), noe som også skyldes at de flyr mye utsatt høyde (like over tretoppene) i grålysningen og skumring. I tillegg er arter som tilbringer mye tid i flukt, som bl.a rovfugl og måker kollisjonsutsatte. For med informasjon/dokumentasjon - vedlegg 1 Inngrepsfrie naturområder (Visuelle forhold) Nær 60% av planområdet er klassifisert som INON-område (Fylkesmannens annerkning) Slik vindmølleparken er omsøkt blir den liggende i et område som fremstår som et inngrepsfritt naturområde. På relativt kort strekning (ca 30 til 40 min gange fra RV 42 ved Krågeland) kan hytteeiere og turister spasere opp til områder som er tilnærmet inngrepsfrie og fremstår som villmarkspreget. Opplevelsen av det nesten uberørte naturlandskapet vil bli fullstendig rasert hvis det blir gitt konsesjon til bygging av vindturbiner i dette området. Tap av INON-område er i konsesjonssøknaden oppgitt til 17,3 km² tar vi med det visuelle influensområdet vil tapet av INON-områder bli vesentlig større. Influensområdet i landskapsbilde når vi står på toppene av Høghei, Slettahei, Havsknuten, Varefjell vil bli katastrofal. Oss bekjent så har mange av disse fjelltoppene varder og som kan være automatisk fredet i hht kulturminneloven. Vi mener det er viktig å ha fritt utsyn til og fra samtlige fjelltopper i området uten å bli forstyrret av skjemmende vindturbiner. For med informasjon/dokumentasjon se vedlegg 2 Forurensing (Støy, skyggekast og refleksblink) Det er utarbeidet et støykart i konsesjonsutredningen som baserer seg på den mest gunstigste vindretningen for Krågelandsområde.. Dette antar vi er for å avdempe reaksjoner på støyproblematikken fra hytteeiere i området. Dette fagområdet kjenner vi lite til og må støtte oss til Fylkesmannens uttalelse som sier at: tilliggende arealer vil berøres i betydelig grad av støy, gjennomgående høyere enn anbefalte grenser for nærfriluftsliv. Deler av de omkringliggende friluftsområdene vil også bli påvirket av skyggekast. I konsesjonsutredningen skrives det bla: Etablering av vindkraftverk kan påføre beboere i nærheten av vindturbinene en støybelastning. Støyen er ikke skadelig for hørselen, men den kan oppleves som skadelig. Vi setter store spørsmål til støyberegningene når det ikke er tatt hensyn til: Vindretning fra vest sydvest eller vest nordvest. Det er disse vindretninger som vil lede lyden bort til Krågeland hyttefelt. Lavfrekventlyd Markabsorpsjon. Den er satt til 0,5 utenfor planområdet og innenfor planområdet er satt til 0,35. Det meste av området som blir støyforurenset ligger i områder som er lik planområdet.

Kulturminner og kulturmiljø: Kulturlandskapet vil bli fullstendig rasert og de mange støler med tilhørende stølshytter vil bli fullstendig ødelagt med store og tunge terrenginngrep. For med informasjon/dokumentasjon - vedlegg 3 Friluftsliv og ferdsel Fylkesmannen skriver i sin uttalelse at delområdene Krågeland og omegn, Slettahei og Tonstad Gjosdalen har alle verdien svært viktig i hht verdivurderingen. Delområdet Øksendal Espetveit Lindefjeld har verdien viktig. I tillegg vurderer Fylkesmannen at avgrensningen av det viktige området Krågeland og omegn skal være i samsvar med opptrukne grenser på kart over regionale friluftsområder. Vi har samme oppfatning som Fylkesmannen. Vindturbinene er plassert i et svært viktig friluftsområde for Krågeland og for hele regionen. Heieområdet egner seg godt for helårsbruk og innehar mange kvaliteter for å drive friluftsliv i uberørt natur. Vindturbinene vil stå som et enormt stengsel/en slags kjempestor mur fra omtrent Sirdalsvatnet i vest og til nordre del av Kvinesdal i øst, og stenge for den innfallsporten til nedre deler av Sirdalsheiene. Området er svært viktig å beholde slik det framstår i dag. Her er det ingen større synlige naturinngrep. Det eneste synlige naturinngrepet er en høyspendtlinjen som strekker seg i lengderetningen nord-sør, lengst vest i dette område. Dette er det største urørte naturområdet så nær kysten på Sør- og Østlandet, og i tillegg står det i direkte forbindelse med Setesdalsheiene og Langfjella. Bygging av vindmøller i dette området vil legge beslag på et meget stort areal og ødelegge dette unike heieområdet for alltid. Iskast Det settes spørsmål til utredningene vedr iskast i Multiconsult sin rapport. Multiconsult skriver bla følgende i sin rapport om ising: Mesteparten av vinden i planområdet for Tonstad vindkraftverk kommer fra øst og vest/nordvest. Dette er vind som gir mye ising når den møter fjell først gang, men ved Tonstad vil den være en del uttørket og dermed gi lite is. Ved vind fra sør og sørvest vil det tidvis bli ising ved Tonstad, men slik vind forventes ikke å være hyppig. (Kjeller Vindteknikk, 2011) Hadde Multiconsult forespurt grunneiere i området og de som går mye i disse heietraktene ville de ha fått helt andre fakta. Ising er hyppig i dette området, nettopp på grunn av de klimatiske forhold vi har og som kan beskrives slik: Ved nedbør vinterstid ligger ofte Slettafjellsheia/Høghei/Krågeland i temperatursjiktet rundt 0 grader. Ofte melder meterologene om snøgrense på rundt 500-600 meter. Dette betyr at nedbøren på Slettafjellsheia/Høghei/Krågeland kan starte som regn, gå over til sludd og snø med minusgrader i en og samme byge. Vardene på heietoppene kan ofte være dekket av et islag forårsaket av slikt vær. Vindretninger kan variere fra sør/sørvest til vest/nordvest for så å dreie over til øst/nordøst. Vindturbinene blir plassert på fjelltopper og blir liggende i temperatursonene som gir ising. Dette vil få katastrofale følger for vindturbinene og dens blader. Is vil bygges opp og være til stor fare for omgivelsene. Fylkesmannen har også i sin uttalelse skrevet at dette heieområdet er svært viktig for friluftsliv. For med informasjon/dokumentasjon - vedlegg 4

Verdiskapning verdiforingelse: (Reiseliv og turisme) Det ble i 1966 påbegynt hyttebygging på Krågeland og helt fram til i dag er det blitt bygget hytter i dette området. I 2013 er det ca 150-200 hytter, i tillegg til at det er flere planer om å regulere inn flere hyttefelt i dette området. Det har i en årrekke vært drevet med utleiehytter. Krågeland Kro har helt siden starten hatt utleiehytter og grunneiere driver også med utleievirksomhet. Det er primært tyske og danske turister som ønsker å leie hytter for å komme til områder som fremstår som uberørte naturområder der de kan nyte roen i en fantastisk natur. I rapporten skrives det: Folk søker ofte ut i naturen for rekreasjon og stillhet, og støy fra vindturbiner vil kunne oppfattes som en forringelse av områdets kvaliteter med tanke på friluftsliv når den overdøver naturens støy. Vi er redd for at vindturbinene vil gi en betydelig verdiforringelse av området, på utleievirksomheten og fall i hytteprisen for den enkelte hytteeier. Til slutt ønsker vi også å nevne at vi, som grunneiere av naboeiendommene og sterkt berørte parter, aldri har blitt kontaktet av Havgul eller Multiconsult AS under hele prosessen med konsesjonsutredningen. Vi har hele tiden selv måtte søke den informasjon/opplysning vi har hatt behov for. Dette mener vi er kritikkverdig i en slik stor og tung prosess. Etter å ha gjennomgått konsesjonsutredningen vil vi med dette be om at NVE ikke gir konsesjon til Havguls planer om Tonstad vindpark. Vi vil også be om at Sirdal kommune, Flekkefjord kommune og Kvinesdal kommune frarår godkjenning om vindkraftverk på omsøkt område. Med vennlig hilsen Tom Birger Urdal Tormod Urdal Johnny Hamar Sign sign Grunneier 180/4 Kvinesdal Grunneier 180/4 Kvinesdal Grunneier 202/1 Flekkefjord Terje Hamar sign Grunneier 202/16 Flekkefjord Vedlegg Kop til: Sirdal kommune Flekkefjord kommune Kvinesdal kommune

Vedlegg til: Høring på søknad om Tonstad Vindpark uttalelse fra grunneiere på Krågeland Høghei Vi ser mot nord (mot Tonstad) i dette turområdet for Krågeland hyttefelt og omkringliggense hytter vil Havgul sette opp ca 60 vindturbiner. Fra denne varden vil vi se alle vindturbiner på nært hold. Varefjell vi ser mot syd sydøst (mot Krågeland). Denne heia vil Havgul bygge ca 60 vindturbiner som vil stå som et monument.

Vedlegg 1 - Naturmangfold Dyre- og fugleliv som turgåere kan møte i Sletafjellsheia/Krågelandsheia (inkl.bergeheia/langevassheia). På tur her kan du møte eller se spor av elg, hjort, rådyr, gaupe, bever, rev, hare, snømus osv. Er du heldig kan ved spesielle vær- og beiteforhold i heia lenger nord oppleve villrein springe langs fjellryggene. Ingen andre steder i Europa vandrer villreinen så langt mot sør. Villreinstammen på vidda er rundt 300 dyr nå, men det legges opp til en dobling av bestanden og vel så det. Så kanskje vil reinen om noen år igjen være et vanligere syn i heia her. Tiur og orrfugl ser eller høres ofte. Rypebestanden på heia er brukbar stor i dette området. Hønsefugler har dårlig syn. På vinterstid kler rypene seg i hvitt for å kamuflere i snøen. Vindturbinene er hvite/gråhvite som snøen. Rypene får et alvorlig problem i flukt. De kolliderer med vindturbinene og blir liggende som røde blodklumper i snøen. Det er rovfugler av mange slag. Fiskeørnene har rede ved Sirdalsvatnet like ved og ved Kongevollsvatnet ca. 10 km sør, dette heieområdet streifer de innom på jakt etter fisk kanskje i Måsteinsvatnet eller Stølsvatnet for seg selv og ungene. Kongeørnen streifer også inn over området. Rødliste-fuglene: Svartsnipe, Svartand, Hønsehauk og HUBRO holder til innenfor vindparkens grenser. Det sier seg selv det må tas stor hensyn til de minst 3 sikre observasjoner av hubroreir i området. Fugler som blir drept av vindmøllene, vil ligge som åte for rovfugler og åtsel-etende fugler. Faren er stor for at disse også kakkes i hjel av rotorbladene, og ender opp som mat for rev og andre rovdyr. Dette området må bevares for framtiden slik at våre etterkommere også kan oppleve at i dette naturområdet møtes flora og fauna fra høgfjellet og lavlandet i et eventyrlig samspill.

Multiconsult har utarbeidet et kart som viser villreinens leveområder. Kartet er justert for å få med hele området vi mener er viktige områder for villreinen. (market med rødt) I tillegg viser det noen observasjoner av villrein gjort av turgåere/grunneiere:

Vedlegg 2 INON Kart utgitt av Fylkesmannen i Vest-Agder som viser regionalt svært viktige og viktige friluftsområder.

Vedlegg 3 - Kulturminner og kulturmiljø: Sletafjellsheia/Krågelandsheia - Fra nødvendig matauke til friluftsområde I generasjoner har dette området vær brukt til bærplukking, skogvirke, jakt og fiske I tillegg var myrene og de mange små dalene viktige utmarksområder for gardene der gresset blå slått med ljå om sommeren. Dette var nødvendig tilleggs-fòr for å komme seg gjennom vinteren. Noen steder ble til støler. Her kunne gardsfolkene bo i stølshytter sammen med hele-/deler av buskapen, mens området ble høyet. Det er bare å ta en titt på kartet, så finner du mange navn som ender på støl i det berørte området. Gresset ble også oppbevart i små høyløer som sto for seg selv, rundt på slåttestedene. Noen av disse kan vi finne igjen i dette området som delvis hele, mens andre har måttet bukke under av tidens tann. Bare hjørnesteiner synes. På myr- og grasområder ble gresset satt på stakk (høystakk). Faktisk kan du ennå finne eldgamle stakker i området som aldri ble hentet hjem som vinterfôr. Dette er kulturminner som vitner om en svunnen tid som det, faktisk for svært mange, bare er en generasjon siden. Naturen måtte utnyttes for at våre foreldre/besteforeldre skulle overleve. Tidene ble bedre. Våre foreldre/besteforeldre fikk fritid. De tok oss med både til fots og på ski til Sletafjellsheia/Krågelandsheia, og viste oss stedene de hadde fortalt oss om. Samferdselen ble enklere og bedre. Folk fra byen (Flekkefjord) fikk nyss om heieområdet, dets nære beliggenhet, dets vennlige tilgjengelighet og dets flotte turmuligheter til fots og som skiutfartsområde. Det ble flekkefjæringenes mest populære skiutfartsområde. Etter hvert valfartet folk fra både Rogaland, Flekkefjord og Kvinesdal til området. Alfarheimen Turiststasjon(nå Krågeland Kro) ble bygget, og det ble satset stort på turisme med utleiehytter i tilknytning til Alfarheim og hyttefelt. På gode skisøndager kunne man treffe på hundrevis av skiturister på kryss og tvers i den skiturvennlige heia med sitt myke og bølgende landskap. Da de store alpinanleggene i Øvre Sirdal og på Hovden ble bygget, ble disse som en magnet for folket. Folk ville ha både tur- og alpinmuligheter. Det ble bygget alpinanlegg på Krågeland også, og investert i bl.a. 10 flotte luksushytter til utleie. For alpinanlegget ble erfaringen at bruksfrekvensen var og er ustabil fordi selve bakken ligger akkurat på grensen for sikre nok snøforhold. Alpinanlegget blir nå drevet av hytte- og grunneierne i Krågeland Velforening samt eierne av Krågeland Kro. Det ble også opparbeidet en merket turløype, en rundtur på ca.8 km Krågelandsløypa. Løypa blir tråkket om vinteren ved hjelp av en beltegående tråkkemaskin innkjøpt av velforeningen. Løypa er en flott rundtur og utgangspunkt for lengre turer innover i heieområdet, og mange hundre mennesker benytter den årlig. Når du kommer opp på Burkedalsheia(som er en del av Krågelandsheia), får du et flott skue nordover av Sirdalsheiene. Krågeland er, og har alltid vært hovedinnfallsåren til Sletafjellsheia. Det skyldes at området er fra naturens side meget lett tilgjengelig fra her. Det finnes ingen andre tilsvarende lette innfallsårer til dette området i verken Sirdal-, Kvinesdal- eller Flekkefjord kommune! Det eneste unntaket er fra Sandvatn, men her må du gå en del lenger før du er i heieområdet. På vinterstid er ikke Sandvatn(310 moh) like snøsikkert som Krågeland Kro(410 moh). Utbyggerne av Sandvand Hyttefelt ved Sandvatn lover 4,2 km oppkjørt skiløype inn til Ånestjødn. Det vil gjøre tilgjengeligheten bedre for å komme seg videre inn til både Sletafjellsheia og Krågelandsheia. Det har blitt bygget over 150 hytter på Krågeland. Svært mange av disse har kommet til i løpet av de siste 15 årene. På Sandvatn bygges det også, i dette hyttefelt er det regulert inn ca. 50 tomter. I tillegg er det mange hytteeiendommer i - og nær området, og nye hyttefelt er under planlegging.

Hvorfor så stor interesse for hytter i dette området? Svaret sier seg selv: Områdets unike og flotte natur og fine beliggenhet med ypperlige muligheter for turer året rundt. Et helårsområde som innbyr til heieturer på barmark og med et fantastisk flott skiområde. Den som har vandret i Sletafjellsheia/Krågelandsheia i siden barndommen, har vært vitne til menneskemylderet som brukte heia på 60- og 70-tallet. Nå oppleves en økende bruk av området igjen, spesielt fra alle som har hytter i og nær området, men også fra distriktets innbyggere. Folk søker rekreasjon i større og større grad, og det gjør svært mange i form av en god tur i dette heieområdet. Folk fra byen som kommer på dagstur, og hyttefolk søker lenger og lenger ut i heia igjen. På bærtur, fisketur, badetur, fottur og/eller skitur. Det finnes ingen tilsvarende friluftsområder i nærheten. I vest og øst danner henholdsvis dalene nedre del Sirdal og øvre del av Kvinesdal et naturlig stengsel. I sør ligger et mindre heieområde som heter Stølsheia(Støknuten og Skydnan). Denne heia er meget vanskelig tilgjengelig for skiturer. En titt på kartet bekrefter dette. Krågelandsheia samt området som innlemmes fysisk i Tonstad Vindpark; Sletafjellsheia inkludert Solknuten, Bergeheia og Langevassheia er et unikt friluftsområde. Det har også potensial for å bli et enda mer attraktivt friluftsområde. Området må få ligge slik det ligger i dag, til glede for dagens generasjon og til anvendelse fri for flere menneskeskapte inngrep for våre etterkommere.

Vedlegg 4 - FRILUFTSLIV og FERDSEL i og nær Tonstad Vindpark Den planlagte tonstad vinpark vil beslaglegge det primære og eneste friluftsområdet for mer enn 150 hytter på Krågeland. Dette vil også ramme samtlige hytter på Sandvatn ca. 50 (47) samt samtlige hytter ellers i og rundt området tilsammen flere hundre hytter. Området er et av de viktigste helårlige friluftsliv- og utfarstområder for distriktets innbyggere Link til Krågeland feriesenter: http://www.krageland.no/ Krågeland er og har alltid vært hoved-innfallsåren til Sletafjellsheia. Det skyldes at området er fra naturens side meget lett tilgjengelig fra her. Det finnes ingen andre tilsvarende lette innfallsårer til dette området i verken Sirdal-, Kvinesdal- eller Flekkefjord kommune! Det har blitt bygget over 150 hytter på Krågeland. Svært mange av disse har kommet til i løpet av de siste 15 årene. På Sandvatn bygges det også i dette hyttefelt er det regulert inn ca. 50 tomter. Utbyggerne av Sandvand Hyttefelt ved Sandvatn lover 4,2 km oppkjørt skiløype inn til Ånestjødn. Det vil gjøre tilgjengeligheten bedre for å komme seg videre inn til både Sletafjellsheia og Krågelandsheia. I tillegg er det mange hytteeiendommer i - og nær området, og nye hyttefelt er under planlegging. Hvorfor så stor interesse for hytter i dette området? Svaret sier seg selv: Områdets unike og flotte natur og fine beliggenhet med ypperlige muligheter for turer året rundt. Et helårsområde som innbyr til heieturer på barmark og med et fantastisk flott skiområde. Den som har vandret i Sletafjellsheia/Krågelandsheia i siden barndommen, har vært vitne til menneskemylderet som brukte heia på 60- og 70-tallet. Nå oppleves en økende bruk av området igjen, spesielt fra alle som har hytter i og nær området, men også fra distriktets innbyggere. Folk søker rekreasjon i større og større grad, og det gjør svært mange i form av en god tur i dette heieområdet. Folk fra byen som kommer på dagstur, og hyttefolk søker lenger og lenger ut i heia igjen. På bærtur, fisketur, badetur, fottur og/eller skitur. Det finnes ingen tilsvarende friluftsområder i nærheten. I vest og øst danner henholdsvis dalene nedre del Sirdal og øvre del av Kvinesdal et naturlig stengsel. I sør ligger et mindre heieområde som heter Stølsheia(Støknuten og Skydnan). Denne heia er meget vanskelig tilgjengelig for skiturer. En titt på kartet bekrefter dette. Krågelandsheia samt området som innlemmes fysisk i Tonstad Vindpark; Sletafjellsheia inkludert Solknuten, Bergeheia og Langevassheia er et unikt friluftsområde. Det har også potensial for å bli et enda mer attraktivt friluftsområde. Området må få ligge slik det ligger i dag, til glede for dagens generasjon og til anvendelse fri for flere menneskeskapte inngrep for våre etterkommere. Det er også opparbeidet en merket turløype, en rundtur på ca.8 km Krågelandsløypa. Løypa blir tråkket om vinteren ved hjelp av en beltegående tråkkemaskin innkjøpt av velforeningen. Løypa er en flott rundtur og utgangspunkt for lengre turer innover i heieområdet, og mange hundre mennesker benytter den årlig. Når du kommer opp på Burkedalsheia(som er en del av Krågelandsheia), får du et flott skue nordover av Sirdalsheiene. 1:Turløyper i Sletafjellsheia/Krågelandsheia barmark og skiløyper. Her er et utvalg av turløyper/-traseer som benyttes sommer og vinterstid: Løype 1: Krågelandsløypa (parkering/start v/krågeland) Merket turløype en rundtur på ca. 8 km Oppkjørt på vinterstid med et spor for klassisk skigang og tilrettelagt for skøyting

To postkasser med turbok Løype 2: Krågeland - Høghei (parkering/start v/krågeland) Blå trase på barmark: delvis sti/dyretråkk barmark Ikke merket - henvisning med skilt Blir fysisk tråkket på vinterstid Postkasse med turbok Løype 3: Krågeland - Nedre Målmesvatn Dabevatnet (parkering/start v/krågeland) Blå trase på barmark: Sti umerket sti ikke sti, men delvis dyretråkk på barmark og mye snaufjell. Blir fysisk tråkket på vinterstid ikke merket Løype 4: Krågeland- Øvre Målmesvatn- Austheia/Målmesknuten Havsknuten- Sletafjellsheia dalen sør til Lintjørna Dabevatn (parkering/start v/krågeland) Blå trase på barmark: Ikke merket, men delvis dyretråkk på barmark og mye snaufjell. Fysisk tråkket på vinterstid ikke merket Boks med turbok på Havsknuten(lagt ut sent på vinteren 2012) Løype 5: Lavsstøl - Lundevatn Dabevatn for så å koble seg på andre traseer (Parkering og start v/lavsstøl) Blå trase på barmark: Grusvei ikke merket sti fra Lundevatnet(søndre enden) til Høghei Opptråkket vinterstid fra P-plass til vei mot Lundevatn snøscooter/fysisk resten ikke merket Løype 6: Lavsstøl Stølsvatnet Smålistølen Dabevatn eller Lintjørna med tilkoblingsmuligheter (Parkering og start v/lavsstøl) Blå trase på barmark: Grusvei ikke merket sti til Smålistølen ikke sti - dyretråkk videre Loves oppkjørt med scooter og sporkall fram til Ånestjødn (men deler av veien kan bli brukt til tømmertransport vinterstid) ellers fysisk tråkket ikke merket Løype 7: Krågeland Stemtjørn Øyevatn Fladen(jakthytta) Høghei alternativ fra Øyevatn Djupedalen Høghei/Krågelandsløypa (parkering/start v/krågeland) Blå trase på barmark: Ikke merket sti ikke sti dyretråkk Fysisk tråkket på vinterstid ikke merket Løype 8: Tonstadtippen Ertsvatn retning Falkestølen drei sør til Frielistølen Åvedalsstølen Sandvatn Langevatn(Langevassheia) - Austheia Øvre Målmesvatn Krågelandsløypa (parkering på Tonstadtippen/Krågeland) Vinterløype - delvis opptråkket med scooter/fysisk opptråkket Dette er bare et utdrag av de flotte traseene dette området er beriket av. Løypene benyttes av: Hytteeierne og deres besøkende/turister på de 150 hyttene på Krågeland pluss mange andre hyttefolk i Kvinesdal, Flekkefjord og Sirdal Sør. Hytteeiere og deres besøkende på det nye feltet på Sandvatn (vil bli benyttet av dem i større grad etter hvert som de 47 hyttene bygges) Flekkefjords innbyggere i områdets nærmiljø og i byen /ved kysten. Dette er og har alltid vært flekkefjæringens nærmeste skiutfartsområde. Kvinesdals innbyggere Skidager for de lokale skolene/ byskolene Organiserte turer i regi av velforeninger, historielag og turistforeninger

Områdets tilgjengelighet og potensial som friluftsområde: Området ligger i en avstand innen omtrent en halv times bilkjøring fra Liknes(Kvinesdal sentrum) og Flekkefjord by: Har vært det viktigste skiutfartsområdet for innbyggerne. Er det viktigste friluftslivsområdet både på barmark og snø for innbyggerne og alle de flere hundre hyttene som ligger i og tett opp til området. Området har et stort potensial til å bli et enda viktigere friluftsområde for framtidige generasjoner uavhengig av dagens bruk pga. sine spesielle naturkvaliteter. Det finnes ingen andre friluftsområder med tilsvarende aktivitetsverdi og opplevelsesverdi i tilsvarende nærhet. Den delen av Krågelandsheia som grenser mot Sletafjellsheia og heiområdene nordover består av viddeliknende snaufjellsområder(naturområder nesten fritt for trær) som er lett å bevege seg i til alle årstider, og av små daler/ søkk med litt vegetasjon som bjørk, fjellbjørk, busker, lyng og gras. I den sørligste og lågeste delen - Sandvatn-området - finnes en del barskog. Topografien/Terrenget gjør at området er særdeles godt egnet for skiturer. Sør, vest og øst for dette området er topografien helt annerledes, og kan ikke erstatte dette friluftsområdet. Området er unikt da det dette er den eneste naturlige innfallsporten til Sirdalsheiene i sør. Her starter Sirdalsheia i sør. ISKAST Det settes spørsmål til utredningene vedr iskast i Multiconsult sin rapport. Multiconsult skriver bla følgende i sin rapport om ising: Mesteparten av vinden i planområdet for Tonstad vindkraftverk kommer fra øst og vest/nordvest. Dette er vind som gir mye ising når den møter fjell først gang, men ved Tonstad vil den være en del uttørket og dermed gi lite is. Ved vind fra sør og sørvest vil det tidvis bli ising ved Tonstad, men slik vind forventes ikke å være hyppig. (Kjeller Vindteknikk, 2011) Hadde Multiconsult forespurt grunneiere i området og de som går mye i disse heietraktene ville de ha fått helt andre fakta. Ising er hyppig i dette området, nettopp på grunn av de klimatiske forhold vi har og som kan beskrives slik: Ved nedbør vinterstid ligger ofte Slettafjellsheia/Høghei/Krågeland i temperatursjiktet rundt 0 grader. Ofte melder meterologene om snøgrense på rundt 500 600 meter. Dette betyr at nedbøren på Slettafjellsheia/Høghei/Krågeland kan starte som regn, gå over til sludd og snø med minusgrader i en og samme byge. Vardene på heietoppene kan ofte være dekket av et islag forårsaket av slikt vær. Vindretninger kan variere fra sør/sørvest til vest/nordvest for så å dreie over til øst/nordøst. Vindturbinene blir plassert på fjelltopper og blir liggende i temperatursonene som gir ising. Dette vil få katastrofale følger for vindturbinene og dens blader. Is vil bygges opp og være til stor fare for omgivelsene. Graden av nedising er avhengig av klimaparametere som temperatur, skyvanninnhold, vindhastighet, solinnstråling og refleksjon. Ising på vindturbiner kan være en utfordring for vindkraft i Nord Europa. Spesielt utsatt er vindturbiner som er plassert i stor høyde over havnivået, hvor det ofte forekommer en kombinasjon av fuktig luft og lave temperaturer. Ising på turbinbladene vil gi en lavere utnyttelsesgrad av vindenergien og dermed bidra til produksjonstap for en vindpark. Ising på bladene vil også bidra til større slitasje på gir, generator og på bladenes aerodynamiske egenskaper. Iskast fra

rotorblad eller fallende is fra turbinhuset utgjør også en risiko for de som ferdes i vindparken vinterstid. I hht Figur 30 vil iskasting forekomme hyppigst på Høghei, Slettaheifjell, Langevassheii. Dette er de områdenen som i all hovedsak er nærområdet for Krågeland hytteområde og hyttene tilknyttet Laugstøl. Hyttefeltet på Sandvann vil også benytte dette området samt alle dagsturister fra hele distriktet. Multiconsult skriver at faren for iskast bør også hensyntas ved en eventuell framtidig oppkjøring av skiløyper innenfor selve planområdet, slik at løypene legges utenfor områdene markert med rødt på figur 31. Området som er merket med rødt viser at hele turområdet blir fullstendig rasert og det vil bli stor fare forbundet med skigåing. Selv om det i rapporten hevdes at kasteavstand er mindre enn 300 meter i praksis så vil turbinenes plassering midt i skiterrenget medføre meget store begrensninger for skigåeres muligheter til å ta seg fem via de beste løypene. Faren for iskast understreker enda en gang at Tonstad Vindpark frarøver Krågeland Laugstøl Sandvand hytteområder deres friluftslivområde, som er uerstattelig, det finnes ingen andre muligheter til å komme seg inn på heia. Den ensete korridoren vi har går nettopp i vindparkens planområde. Ising deles vanligvis inn i to hovedgrupper: Skyis (underkjølte dråper, lufttemperatur lavere enn 0 grader) Nedbøris (sludd/våtsnø eller underkjølt regn) Skyising oppstår ved at underkjølte dråper i skyer som driver med vinden fryser til is i det de treffer en gjenstand i dette tilfelle rotorbladene. Skyising er et stort problem i fjellområder. Fuktig luft presses opp fra havnivået i møte med hindringer i terrenget. Når luftmassene heves vil luften avkjøles og etterhevert nå metning slik at kondensasjon inntreffer. Området der Tonstad Vindpark er plassert er nettopp der landskapet hever seg flere hundre meter fra skogsbygdene i sør og til over tregrensen i planområdet til vindkraftverket. Nedbøris dannes fra nedbør bår temperaturen faller brått etter perioder med mildt vær. Når de underkjølte dråpene kolliderer med en gjenstand kan dråpene fryse til is. En annen type nedbøris er våtsnø, denne fester seg til overflaten på et objekt på grunn av det frie vannet i de delvis smeltede iskrystallene. I tillegg til disse hovedgruppene kan rim dannes på konstruksjoner når det foregår en fluks av vanndamp mot konstruksjonen og overflatetemperaturen er lavere enn 0 grader. Kilder: Masteroppgave i meteorologi Vindteknikk.no Bildene viser ising på varden som står på Høghei i Flekkefjord kommune. Et populært turmål for ski og fotturister.

Konklusjon: Vindmøllene vil stå som enormt stengsel eller en slags kjempestor mur fra omtrent Sirdalsvatnet i vest og til nordre del av Kvinesdal i øst, og stenge for den nevnte innfallsporten. Området er svært viktig å beholde slik det framstår i dag. Her er det ingen større synlige naturinngrep. Det eneste synlige naturinngrepet er en høyspentlinjen som strekker seg i lengderetningen nord-sør og lengst vest i dette område. Dette er det største urørte naturområdet så nær kysten på Sør- og Østlandet, og i tillegg står det i direkte forbindelse med Setesdalsheiene og Langfjella. Området er svært viktig å beholde som natur-/friluftsområde for flere tusen mennesker i de berørte kommunene. Bygging av vindmøller i dette området vil: Legge beslag på et meget stort areal og ødelegge dette unike heieområdet for alltid. Frarøve mange mennesker sitt primære uberørte natur- og friluftsområde.

Kart som viser det svært viktige nærområdet til Krågeland hyttefelt og omkringliggende hytter. Nærområdet er markert med rødt.