Steinkjer kommune Årsrapport 2015 1
2
Innhold Innledning s. 3 Årsberetning 2015 Økonomiske analyser s. 5 Økonomiske perspektiver s. 15 Rapportering iht. finansreglement s. 17 Redegjørelse om likestilling og mangfold i kommunen s. 26 Redegjørelse om diskriminering og tilgjengelighet s. 27 Redegjørelse om etiske standarder s. 27 Rapportering om internkontrollen s. 28 Interkommunalt samarbeid s. 29 Pågående rettstvister s. 29 Mål og resultater Målstyring og kostra analyser s. 32 Oppvekst s. 33 Omsorg s. 41 Helse s. 50 Samfunnsutvikling s. 60 3
Forsidebilde: Ellen Verstad Innledning Rådmannen legger med dette fram årsrapport for 2015. Årsrapporten består av årsberetningen som er den obligatoriske delen og er utarbeidet i.h.t. lov, forskrift og god regnskapsskikk og inneholder de redegjørelser og opplysninger som det er krav om. I tillegg redegjøres for - oppnådde resultater i henhold til kommunens målstyring - avviksrapportering økonomi - enkelte kostra tall Årsregnskapet for 2015 viser et regnskapsmessig mindreforbruk på 42 mill. kroner. Mindreforbruket forklares i hovedsak med: - den løpende drifta i avdelingene viser en samlet innsparing på om lag 22 mill. kroner sammenlignet med revidert budsjett - frie inntekter (skatteinntekter, integreringstilskudd og eiendomsskatt) viser samlet 13,6 mill. kroner i økte inntekter - fellesområdet o lavere pensjonskostnader inkl. premieavvik utgjør om lag 6,6 mill. kroner o øvrige deler av fellesområdet viser et merforbruk på 0,18 mill. kroner Regnskapsresultat for 2015 viser at den kommunale aktiviteten d.v.s. den daglige driften i sum er i balanse i forhold til de driftsrammer som kommunestyret har stilt til rådighet. Dette gir uttrykk for god økonomistyring og innsatsvilje fra alle ansatte i organisasjonen. Innenfor de tildelte ressurser har hele organisasjonen bidratt i arbeidet med å skape gode kommunale tjenester for kommunens innbyggere. Rådmannen vil takke alle ansatte for stor innsats og stort engasjement. I 2015 ble det investert for 154 mill. kroner i regi av kommunen, som er en økning på 57 mill. kroner sammenlignet med 2014. Større investeringsprosjekter (brutto) i 2015 var: - vann, avløp og renovasjon 42,0 mill. kroner - kommunale veger 13,3 mill. kroner - kapell/krematorium/kirker 9,1 mill. kroner - maskiner/transportmidler 3,2 mill. kroner - kommunale bygninger ENØK mv. 3,8 mill. kroner - skolebygg 5,9 mill. kroner - barnehager 60,2 mill. kroner - IKT Inn-Trøndelag / IKT skole 11,1 mill. kroner Steinkjer, 31.03.2016 Torunn Austheim rådmann Trond Waldal økonomisjef 4
ÅRSBERETNING 2015 Økonomiske analyser Kommunens regnskap for 2015 er gjort opp med et regnskapsmessig mindreforbruk på 42,06 mill. kroner. 5
Regnskapsresultat avvik Budsjettavviksanalyse - nov. 2015 - netto tall i 1 000 kroner - rødt = innsparing Regnskap Rev. Budsjett Avvik Avvik RÅDMANNEN / STABSTJENESTENE 101 877 110 617-8 740-4 575 OPPVEKST 397 904 399 305-1 401-2 681 HELSE 158 978 166 109-7 131-3 394 SAMFUNNSUTVIKLING 177 099 181 449-4 350-1 700 OMSORG 307 321 307 636-315 - Sum drift avdelingene -21 937-12 350 FELLESOMRÅDE Skatter / rammetilskudd -1 063 271-1 055 032-8 239 Integreringstilskudd -34 956-29 389-5 567 Eiendomsskatt -48 240-48 400 160 Renteutgifter 34 814 34 625 189 Renteinntekter inkl. ovf. St.bygg -13 447-14 450 1 003 Renteinntekter formidlingslån -4 372-4 100-272 Utbytte / eieruttak -1 995-1 750-245 Avdragsutgifter 41 440 41 559-119 Kalkulatoriske renter/avskrivninger -59 562-59 349-213 Diverse felles (momskomp., statlige tilskudd) -31 790-31 628-162 Pensjon -4 128 2 530-6 658 Avsetning til disposisjonsfond 3 653 3 653 - Bruk av disposisjonsfond -1 500-1 500 - Bruk av tidligere års overskudd -2 102-2 102 - Overf. til investeringsregnskapet 215 215 - Årets regnskapsmessige mindreforbruk -42 060 Årsregnskapet for 2015 viser et regnskapsmessig mindreforbruk på 42,06 mill. kroner. Mindreforbruket forklares i hovedsak med: - den løpende drifta i avdelingene viser en samlet innsparing på om lag 22 mill. kroner sammenlignet med revidert budsjett - frie inntekter (skatteinntekter, integreringstilskudd og eiendomsskatt) viser samlet 13,6 mill. kroner i økte inntekter - fellesområdet o lavere pensjonskostnader inkl. premieavvik utgjør om lag 6,6 mill. kroner o øvrige deler av fellesområdet viser et merforbruk på 0,18 mill. kroner 6
Mindreforbruket gjør det mulig å styrke avsetningene til disposisjonsfondet i 2016 ut over det som er budsjettert for året. Driftsutgifter i 2015 fordelt på avdelinger prosentvis: 34,8 % 8,9 % 26,9 % Rådmannen inkl. stabsfunksjonene Omsorg Helse Samfunnsutvikling 15,5 % 13,9 % Oppvekst Rådmannen/stabstjenestene Mindre utgifter avsetning til dekning av lønnsoppgjør Mindre utgifter avsetning bevilgning til FoU Mindre utgifter IKT drift / kontorstøtte Mindre utgifter stabstjenester Sum mindre forbruk Beløp -5,7 mill. -1,2 mill. -1,5 mill. -0,3 mill. -8,7 mill. Oppvekst Mindre utgifter innenfor skolene Merutgifter innenfor barnehagene Mindre utgifter Steinkjer VO - bl.a. tilskudd Mindre utgifter felles området grunnskole - bl.a. refusjoner Sum mindre forbruk Beløp -0,1 mill. 0,1 mill. -0,4 mill. -1,0 mill. -1,4 mill. Omsorg Merutgifter felles området omsorg - bl.a. mindre refusjoner ressurskrevende tjenester Mindre utgifter drift hjemmetjenester Mindre utgifter drift av boliger for funksjonshemmede - bl.a. innsparing lønn / merinntekter Mindre utgifter drift sykehjem Sum mindre forbruk Beløp 2,8 mill. -0,7 mill. -1,8 mill. -0,6 mill. -0,3 mill. Helse Mindre utgifter felles området helse - bl.a. økte tilskudd / økte skjønnsmidler Mindre utgifter NAV sosiale tjenester Mindre utgifter innenfor barn og familie - bl.a. innsparing lønnsutgifter Mindre utgifter avlastning barn og unge - bl.a. innsparing lønnsutgifter / merinntekter Merutgifter dag- og døgnrehabilitering på grunn av økte utgifter ressurskrevende tjenester Merinntekter arbeidssentralen Merutgifter legevakt og legetjenester - bl.a. økte lønnsutgifter / mindre inntekter / økte utgifter til ordningen med pasientskadeerstatninger Mindre utgifter barnevern - bl.a. innsparing lønnsutgifter / færre plasseringer / mindre kjøp av tjenester Sum mindre forbruk Beløp -1,1 mill. -0,2 mill. -0,5 mill. -0,4 mill. 0,2 mill. -0,8 mill. 0,9 mill. -5,2 mill. -7,1 mill. Samfunnsutvikling Mindre utgifter felles området samfunnsutvikling Merutgifter VTP som følge av økte utgifter Mindre utgifter eiendom Mindre utgifter utbygging - bl.a. innsparing lønnsmidler Mindre utgifter byggesak/oppmåling - bl.a. merinntekter Mindre utgifter sentralkjøkkenet inkl. inntektsøkning Mindre utgifter bibliotek Merinntekter kino- og kulturarrangement Mindre utgifter flyktninge- og aktivitetstjenesten - bl.a. innsparing lønnsutgifter / refusjoner Sum mindre forbruk Beløp -0,8 mill. 0,7 mill. -0,5 mill. -0,4 mill. -0,8 mill. -0,1 mill. -0,1 mill. -0,8 mill. -1,5 mill. -4,3 mill. 7
Regnskapsresultat i 1 000 kroner 2012 2013 2014 2015 Regnskapsresultat -27 951-15 214-2 102-42 060 Utviklingstrekk innenfor driftsregnskapet 2012-2015 Gjennom tidsserier illustreres utviklingstrekk i kommunens økonomi de senere årene. Driftsinntekter Inntektsart i 1 000 kroner 2012 % 2013 % 2014 % 2015 Salgs-/leieinnt./brukerbet. 190 893 0,7 192 247 6,2 204 153 0,8 205 813 Refusjoner 180 943 16,6 192 715 9,2 210 386 4,0 218 754 Rammetilskudd 582 773 4,6 609 560 4,0 634 152 1,0 640 224 Øvrige tilskudd/overf. 53 968 14,0 61 550 8,9 67 035 4,3 69 933 Skatter 404 169 3,8 419 343 4,5 438 193 8,4 475 071 Sum driftsinntekter 1 412 746 4,4 1 475 415 5,3 1 553 919 3,6 1 609 795 Tabellen viser at inntektene gjennom 2015 har økt med 3,6 % fra foregående år. Størst prosentvis økning er innenfor skatteinntekter (inntekts- og formuesskatt) som følge av god skatteinngang til kommunene i 2015. Kommunen la opp til moderate økninger (nedgang innenfor enkelte områder) i kommunale gebyrer for 2015. Dette gjenspeiles i inntektsveksten innenfor dette området i 2015. 29 % 13 % 14 % Gebyrer/leieinnt. Refusjoner Rammetilskudd 32 % 6 % 62 % Lønn og sosiale utgifter Kjøp av tjenester 4 % 40 % Øvrige tilskudd/ovf. Overføringer Skatter Driftsutgifter Utgiftsart i 1 000 kroner 2012 % 2013 % 2014 % 2015 Lønn og sosiale utgifter 828 273 4,8 868 336 5,2 913 879 3,5 946 019 Kjøp av tjenester 407 584 8,6 443 684 5,8 469 589 4,1 488 888 Overføringer 94 139 3,3 97 213 13,0 109 845-21,1 86 588 Sum driftsutgifter 1 329 996 6,0 1 409 233 6,0 1 493 313 1,9 1 521 496 Den samlede veksten i driftsutgifter i 2015 er en god del lavere sammenlignet med foregående år. Det er positivt at veksten i driftsutgifter er lavere enn veksten i driftsinntekter. Et moderat lønnsoppgjør i 2015 har dempet veksten i lønninger og sosiale utgifter sammenlignet med de foregående årene. Reduksjon i overføringer skyldes bortfall av medfinansieringen av sykehusene. 8
Kapitalutgifter i 1 000 kroner 2012 2013 2014 2015 Renteutgifter 33 990 32 822 35 836 34 193 Renteinntekter -10 735-8 986-10 075-9 447 Netto renteutgifter 23 255 23 836 25 761 24 746 Avdrag på lån 30 807 32 074 38 539 41 440 Utlån - - - - Netto avdragsutgifter 30 807 32 075 38 539 41 440 Sum netto rente-/avdragsutgifter 54 062 55 910 64 300 66 186 Utbytte fra kommunale aksjeselskap -2 396-2 150-2 011-1 995 Netto rente- og avdragsutgiftene er regnskapsført med 66,2 mill. kroner i 2015, en økning på 1,9 mill. kroner sammenlignet med 2014. Et fortsatt lavt rentenivå bidrar til moderate endringer i kommunens renteutgifter. Økte avdragsutgifter har sammenheng med økningen i kommunens langsiktige lånegjeld og betalte avdrag ut over det som følger av beregningen av minimumsavdrag for 2015. Reduserte renteinntekter i 2015 har sammenheng med fallende rentenivå. Fastrenteandelen i låneporteføljen er 41 % pr. 31.12.15 (49 % pr. 31.12.14). Driftsresultat i 1 000 kroner 2012 2013 2014 2015 Sum driftsinntekter -1 412 746-1 475 415-1 553 919-1 609 795 Sum driftsutgifter 1 375 453 1 448 915 1 539 268 1 565 602 Brutto driftsresultat -37 293-26 500-14 641-44 192 Eksterne finansieringstransaksjoner 51 888 43 931 57 678 60 017 Motpost avskrivninger -50 169-44 593-51 820-53 818 Netto driftsresultat -35 574-27 162-8 793-37 994 Brutto driftsresultat er driftsinntekter minus driftsutgifter og er det beløp kommunen har til rådighet til dekning av kapitalutgifter og investeringer/avsetninger. Resultatet i 2015 noe høgere sammenlignet med årene 2012 og 2013 men betydelig høgere sammenlignet med 2014. Dette forklares med en inntektsvekst (frie inntekter) høgere enn forutsatt kombinert med en utgiftsvekst lavere enn forutsatt bl.a. utgjør mindreforbruket på den løpende drifta om lag 22 mill. kroner (av dette utgjør lavere utgifter til dekning av lønnsoppgjøret i 2014 5,7 mill. kroner). Netto driftsresultat er lik brutto driftsresultat fratrukket eksterne finanstransaksjoner og er det beløp kommunen kan bruke til finansiering av investeringer eller styrking av egenkapitalen. Dette viser kommunens økonomiske handlefrihet. Regnskapene for årene 2011-2013 er gjort opp med et netto driftsresultat på om lag 30 mill. kroner hvert av årene. Dette inkluderer føringer av regnskapsteknisk art (inntektsføring av netto premieavvik) som påvirker regnskapsresultatet. Lavere netto driftsresultat i 2014 er ikke påvirket i samme grad av premieavviket. Netto driftsresultatet i 2015 utgjør 38 mill. kroner. I tillegg til lavere pensjonskostnader inkl. et premieavvik tilsvarende 6,6 mill. kroner forklares dette med merinntekter og lavere utgiftsvekst jfr. kommentarene i forrige avsnitt. 9
Netto resultatgrad 2012 2013 2014 2015 Netto resultatgrad i prosent 2,5 1,8 0,6 2,4 Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene viser hvor stor del av inntektene som kan brukes til å finansiere investeringer og avsetninger. Det tekniske beregningsutvalget for kommunal og fylkeskommunal økonomi anbefaler kommunene et netto driftsresultat tilsvarende 1,75 % av brutto driftsinntekter. Kommunen har de siste årene hatt et tilfredsstillende driftsresultat, men resultatet har vært påvirket av lave netto kapitalutgifter og inntektsføring av premieavvik. De samme faktorene gjør seg gjeldende i 2015 i tillegg til betydelig innsparing på den løpende driften og økning i de frie inntekter ut over budsjettert nivå. Rente- og avdragsbelastning 2012 2013 2014 2015 Rente-/avdragsbelastn. i % av driftsinnt. 3,8 3,7 4,1 4,1 Rente- og avdragsbelastningen viser hvor stor andel av brutto driftsinntekter som går med til å dekke kapitalutgiftene. Denne andelen har vært økende de siste årene. Økningen i årene 2014 og 2015 har sammenheng med økningen i avdragsutgiftene ut over det som er minimumskravet i tillegg til økningen i kommunens samlede langsiktige lånegjeld. Kommunestyret har vedtatt en handlingsregel som sier at kapitalutgiftene ikke bør overstige 6 % av driftsinntektene. Kommunen ligger innenfor dette nivået. Investeringer i 1 000 kroner 2012 2013 2014 2015 Brutto investeringsutgift 108 315 113 478 97 510 154 462 Utlån/avdrag 253 118 60 927 47 707 55 759 Kjøp av aksjer/andeler 17 529 2 899 4 557 3 258 Avsetninger 7 852 13 173 10 646 101 741 Sum finansieringsbehov 386 814 190 477 160 421 315 220 Bruk av lånemidler -134 327-142 404-90 901-149 141 Salg av aksjer / andeler -172-1 590-87 685 Salgsinntekter/tilskudd/refusjoner -236 529-36 171-44 200-59 563 Bruk av avsetninger -7 611-3 272-22 300-16 359 Egenkapital 1) -8 347-8 458-1 430-2 471 Sum finansiering -386 814-190 477-160 421-315 220 Brutto inv.utg. i prosent av driftsinntektene 7,7 7,7 6,3 9,6 Egenkapital i % av finansieringsbehovet 2) 4,4 4,5 0,9 0,8 1) Inntekter fra momskompensasjon er fra 2014 ført under refusjoner. 2) Korrigert for de økonomiske virkningene av salg av deler av boligmassen til Steinkjerbygg AS. 10
Kommunen har de siste årene investert i overkant av 100 mill. kroner hvert år i bygg og anlegg. Investeringene i 2015 beløper seg til 154 mill. kroner. Investeringsutgifter som overskrider 15 % av driftsinntektene som anses som høye. Nivået ligger under dette alle år i perioden. Egenkapitalandelen i forbindelse med investeringer er betydelig redusert fra 2014 som følge av at merverdiavgiften generert fra investeringer er inntektsført i sin helhet direkte i investeringsregnskapet. Inntekter fra momskompensasjon er fra 2014 ført under refusjoner. Større investeringsprosjekter (brutto) i 2015 var: - vann, avløp og renovasjon 42,0 mill. kroner - kommunale veger 13,3 mill. kroner - kapell/krematorium/kirker 9,1 mill. kroner - maskiner/transportmidler 3,2 mill. kroner - kommunale bygninger ENØK mv. 3,8 mill. kroner - skolebygg 5,9 mill. kroner - barnehager 60,2 mill. kroner - IKT Inn-Trøndelag / IKT skole 11,1 mill. kroner Investeringer i 2015 fordelt på områder (mill. kroner) 70 60 60,2 50 40 30 20 10 0 21,6 18,3 2,1 13,3 5,9 3,8 0,5 1,7 3,2 11,1 9,1 0,4 Et begrenset antall prosjekter viser et merforbruk utover budsjett i regnskapsåret. Merforbruket dekkes gjennom mindreforbruk på andre prosjekter. Innenfor VAR-sektoren, og spesielt vann og avløp har det vært en betydelig økning i investeringsrammene de siste årene. Innenfor VAR området er det i 2015 investert for om lag 42 mill. kroner (27 mill. kroner i 2014). 11
Balansen i 1 000 kroner 2012 2013 2014 2015 Betalingsmidler 225 757 169 792 177 613 219 128 Kortsiktige fordringer 103 486 151 483 154 432 236 228 Premieavvik 81 072 79 387 118 375 123 763 Aksjer/andeler/sertifikater/obl. - - - - SUM OMLØPSMIDLER 410 315 400 842 450 419 579 119 Aksjer og andeler 62 177 64 904 69 461 63 989 Pensjonsmidler 1 219 456 1 304 532 1 447 184 1 576 365 Utlån 193 324 229 806 237 766 247 558 Utstyr, maskiner 62 713 76 406 74 790 75 324 Faste eiendommer/anlegg 935 143 990 217 1 030 253 1 121 039 SUM ANLEGGSMIDLER 2 472 813 2 665 865 2 859 455 3 084 276 SUM EIENDELER 2 883 128 3 066 707 3 309 874 3 663 395 Kortsiktig gjeld -188 206-202 533-217 302-224 239 Pensjonsforpliktelser -1 610 527-1 736 832-1 845 449-1 902 844 Annen langsiktig gjeld -967 640-1 021 784-1 091 889-1 184 198 SUM GJELD -2 766 373-2 961 149-3 154 640-3 311 281 Fond -109 423-150 764-159 585-240 530 Regnskapsmessig resultat -27 951-15 214-2 102-42 060 Kapitalkonto 7 291 47 092-6 875-82 851 Likviditetsreserve - - - - Endring regnskapsprinsipp 13 328 13 328 13 328 13 328 SUM BOKFØRT EGENKAPITAL -116 755-105 558-155 234-352 114 SUM GJELD OG EGENKAPITAL -2 883 128-3 066 707-3 309 874-3 663 395 Anleggsmidler: Verdiendring på faste eiendommer/anlegg og utstyr, maskiner med mer skyldes aktivering av investeringer og avskrivninger av alle anleggsmidlene. Avskrivningene i 2015 beløp seg til 53 mill. kroner. Utlånte midler øker hovedsakelig som følge av økte utlån av startlån fra husbankmidler. Endring i posten aksjer og andeler relateres til: - økt egenkapitalinnskuddet i KLP Forsikring (økning med 3,026 mill. kroner) - aksjer i Steinkjer Rådhus AS, DH Eiendom AS, Bogavegen 24A AS, Steinkjer Utbygging AS og Steinkjer Tomteselskap AS ble i 2015 overdratt til Steinkjerbygg AS (bokført verdi 8,73 mill. kroner) 12
Beregnede pensjonsmidler økte med 129,2 mill. kroner i 2015. Endringen skyldes at faktiske innbetalinger og forventet avkastning av pensjonsmidlene er vesentlig større enn faktiske utbetalinger. Omløpsmidler: Premieavviket øker med 5,4 mill. kroner som følge av at årets premieavvik er større enn amortisering av tidligere års premieavvik. Kortsiktige fordringer øker med 81,8 mill. kroner hvorav 65,8 mill. kroner er fordring mot Steinkjerbygg KF (fordringen er transportert fra Steinkjerbygg AS til Steinkjerbygg KF) som restoppgjør for salget av kommunens aksjer i ulike selskaper jfr. kommentarene under aksjer/andeler. Egenkapital: Kommunens ubundne og budne fond jfr. egen tabell. Endringer i kapitalkonto er i hovedsak knyttet til netto endring av pensjonsforpliktelsene, endringer i innlån/utlån, endringer i anleggsmidler og endring i aksjeandeler. Gjeld: Kommunens langsiktige gjeld økte med 92,3 mill. kroner i 2015. Gjelden øker som følge av nye låneopptak. Økningen av kortsiktig gjeld er i stor grad relatert til feriepenger, merverdiavgift, leverandørgjeld og periodisering. Lånegjeld Lånegjelda har utviklet seg slik i perioden. i 1 000 kroner 2012 2013 2014 2015 Lånegjeld pr. 01.01 973 500 967 640 1 021 783 1 091 889 betalte avdrag i året -138 590-35 794-59 894-57 691 nye lån 132 730 89 937 130 000 150 000 Lånegjeld pr. 31.12 967 640 1 021 783 1 091 889 1 184 198 Utlån 193 324 229 806 237 766 247 558 Ubrukte lånemidler 98 063 45 659 84 758 85 617 Netto lånegjeld *) 676 253 746 318 769 365 851 023 Antall innbyggere pr. 31.12 21 392 21 555 21 650 21 781 Brutto gjeld pr. innbygger i kroner 45 200 47 400 50 400 54 370 Brutto gjeld i prosent av driftsinntekter 48 69 70 74 Netto gjeld i prosent av driftsinntekter 48 51 50 53 Netto gjeld pr. innbygger i kroner 31 612 34 623 35 536 39 070 *) Netto lånegjeld er beregnet som lånegjeld minus utlån og ubrukte lånemidler. Det er denne definisjonen som benyttes i KOSTRA-tallene fra SSB. Kommunestyret har etablert økonomiske handlingsregler som bl.a. omfatter kommunens lånegjeld, nærmere definert: 70 % maksimal andel lånegjeld i prosent av driftsinntektene. Pr. 31.12.15 utgjør brutto lånegjeld 74 % prosent av driftsinntektene, mens netto lånegjeld i prosent av driftsinntektene utgjør 53 %. Kommunen ligger innenfor fastsatte nivåer. 13
Fonds Tabellen viser utviklingen i fondsmidlene. i 1 000 kroner 2012 2013 2014 2015 Disposisjonsfond 54 818 78 829 84 491 78 854 Bundne driftsfond 42 209 49 535 60 126 55 037 Ubundne investeringsfond - 588 555 82 982 Bundne investeringsfond 12 396 21 813 14 413 23 657 SUM 109 423 150 765 159 585 159 585 Disposisjonsfondet er redusert med 5,6 mill. kroner i 2015. Avsetning til disposisjonsfondet (samlet 3,65 mill. kroner) er i samsvar med vedtak i kommunestyret inklusive vedtak om disponering av regnskapsmessig overskudd for 2014. Nedgangen skyldes bruk av fondet til egenkapitalinnskudd i KLP med 3,53 mill. kroner, utlån til Steinkjerhallen AS med 2,76 mill. kroner, tilskudd til Kunnskapsparken AS med 1,5 mill. kroner og tilskudd til FoU tiltak med 1,5 mill. kroner. Bundne driftsfond er redusert med netto 5,1 mill. kroner i 2015. Av dette er fond innenfor vann, avløp, renovasjon og slam redusert med 3,2 mill. kroner mens næringsfond er redusert med 0,3 mill. kroner. Det er i 2015 foretatt en sanering av en del eldre fond. Ubundne investeringsfond øker med 82,4 mill. kroner i 2015. Kommunens gevinst ved salg av aksjer i kommunale selskaper til Steinkjerbygg AS beløper seg til 81,07 mill. kroner, av dette er 4 mill. kroner inntektsført i driftsregnskapet som oppspart avkastning. Resterende 77,07 er inntektsført i investeringsregnskapet og avsatt til ubundet investeringsfond. Investeringsfondet er i tillegg tilført midler gjennom salg av kommunale tomtearealer. sammen utgjør disse 18,9 mill. kroner som i sin helhet innbetales Husbanken i 2016 som ekstraordinære avdrag på lån. 90 000 000 78 854 000 82 982 000 80 000 000 70 000 000 55 037 000 60 000 000 50 000 000 40 000 000 23 657 000 30 000 000 20 000 000 10 000 000-2014 2015 Bundne investeringsfond øker med 9,2 mill. kroner i 2015 som i sin helhet forklares med innbetaling av innfridde forvaltningslån. Til 14
Likviditetsanalyser i 1 000 kroner 2012 2013 2014 2015 Omløpsmidler 410 315 400 842 450 419 579 119 fratrukket kortsiktig gjeld -188 206-202 533-217 302-224 239 Arbeidskapital 222 109 198 309 233 117 354 880 2012 2013 2014 2015 Likviditetsgrad 1 2,2 2,0 2,1 2,6 Likviditetsgrad 2 1,2 0,8 0,8 1,0 Arbeidskapitalen i prosent av driftsinntekter 15,7 13,3 15,0 22,0 Nøkkeltall for likviditet er forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Likvidtetsgrad 1 = omløpsmidler/kortsiktig gjeld som bør være større enn 2 Likviditetsgrad 2 = mest likvide omløpsmidler/kortsiktig gjeld som bør være større enn 1 Kommunen har gjennom 2015 bedret likviditeten som følge av økning i kasse og bankinnskudd (til sammen 41,5 mill. kroner) og økning i kortsiktige fordringer (81,8 mill. kroner jfr. kommentarer under balansen). Av dette følger at arbeidskapitalen er vesentlig bedret gjennom 2015. Økonomiske perspektiver Norsk økonomi er inne i en konjunkturnedgang og arbeidsledigheten er stigende, noe som forklares med fall i etterspørselen fra petroleumsvirksomheten, blant annet forårsaket av kraftig nedgang i oljeprisen. SSB anslår at arbeidsledigheten når en topp i løpet av 2016 med et årsgjennomsnitt på 4,6 prosent. Den økonomiske veksten antas imidlertid ikke å bli sterk og arbeidsledigheten vil ifølge SSBs prognose ikke komme under 4 prosent før etter 2018. Det er en rekke faktorer som bidrar til en bedring over tid. Den viktigste er den kraftige svekkelsen av norske kroner som alt har funnet sted. Den innebærer en betydelig styrking av den kostnadsmessige konkurranseevnen, noe som medfører at utviklingen i konkurranseutsatte bedrifter bedres. Lav rente, mer ekspansiv finanspolitikk, avtakende fall i etterspørselen fra petroleumsnæringen og ikke minst noe økende vekst i norske eksportmarkeder er andre faktorer som har betydning for norsk økonomi. Kommunesektoren finansieres i all hovedsak gjennom overføringer fra staten (rammetilskudd) og skatteinntekter. Konjunkturnedgangen som for tiden rammer norsk økonomi kan svekke kommunenes inntektsgrunnlag og gi utfordringer med å opprettholde et høgt velferdstilbud. På den annen side er rentenivået fortsatt historisk lavt og det forventes en moderat lønnsvekst de kommende årene. Store deler av den kommunale tjenesteproduksjonen er rettet mot bestemte aldersgrupper, og den demografiske utviklingen gir viktig informasjon om utviklingen i behovet for kommunale tjenester. 15
Vekst i aldersgruppen 67 år og eldre i kommunen trekker i retning av økt utgiftsbehov innenfor denne delen av det kommunale tjenestetilbudet. Det må være mål også for en kommune å bygge opp reserver som kan benyttes til å dempe eventuelle økonomiske nedturer som følge av f.eks. utfordringer og usikkerhet knyttet til økte demografikostnader, økt gjeldsvekst, økte pensjonskostnader, usikkert finansmarked og finansiering av statlige reformer. I tillegg vil det være økt etterspørsel og behov for offentlige tjenester. I dette perspektivet er det en utfordring å legge til rette for en forvaltning av kommunens midler som tilfredsstiller brukernes behov for tjenester og samtidig bidrar til å opprettholde et økonomisk handlingsrom. Steinkjer kommune har etablert et økonomisk handlingsrom gjennom flere år med positive netto driftsresultat. Dette gjelder også 2015 og muliggjort gjennom innsparing på den løpende driften, økning i frie inntekter ut over budsjettert nivå og inntektsføring av premieavvik. Steinkjer kommune har over flere år hatt fokus på investeringsvolumet for å unngå at rente- og avdragsbelastningen ikke belaster driftsbudsjettet i for stor grad. Dette arbeidet gjenspeiler seg i at kommunens netto lånegjeld pr. innbygger er moderat sammenlignet med andre. Det er et mål for kommunen at dette videreføres. Grunnlaget for et godt økonomisk handlingsrom legges gjennom økonomiplanen og oppfølgingen skjer gjennom styringssystemet og de prosessene som følger av dette (analyser og avviksrapportering). Kommunens økonomistyring er basert på stor grad av delegasjon der fordelingen av ansvar og myndighet er klart definert. For å gjøre virksomhetene bedre i stand til å styre og å fatte riktige beslutninger er verktøy for økonomi- og virksomhetsstyring under kontinuerlig utvikling. 16
01.03.2016 01.02.2017 01.01.2018 01.12.2018 01.11.2019 01.10.2020 01.09.2021 01.08.2022 01.07.2023 01.06.2024 01.05.2025 Rapportering i henhold til finansreglementet Sammendrag: Kommunens låneportefølje utgjør ved årsskiftet 1.184 millioner, herav utgjør fast rente 42 %. Lånene er skaffet til veie fra Kommunalbanken, Husbanken og via verdipapirmarkedet. Fastrentene er etablert ved bruk av rentebytteavtaler og ordinære fastrentelån i Husbanken. Det meste av lånemassen har lang løpetid (73 %) mens verdipapirisert, kort lån utgjør 27 % (andelen fast rente / flytende rente var pr. 31.12.15: 41 % / 59 %). Gjennomsnittlig porteføljerente er 2,88 %. Basert på fremtidsprising av den korte renten (FRA-markedet), vil porteføljerenten falle i 2016. Kommunens overskuddslikviditet har i sin helhet i 2015 vært plassert som innskudd i Sparebank1 SMN innenfor hovedbankavtalens rammer. ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Markedet for lån med kommunal risiko I Europa og Norge er det fortsatt et press ned på renten og mange analytikere ventet at Norges bank ville senke styringsrenten i desember - noe de ikke gjorde. Oljeprisen har fortsatt å falle i 3. tertial og dette skyldes at den globale produksjonen er større enn forbruket. Usikkerhet rundt den økonomiske utviklingen i Kina, og frykt for svak vekst her, har preget markedene rundt årsskiftet og dette har medført børsfall og spreadutgang (dyrere lån) for mange låntagergrupper. Spreadutgangen har også påvirket lån med kommunal- og fylkeskommunal risiko. Kommunalbanken hevet sine marginer på niborlån (flytende margin) med 0,15 prosentpoeng i desember (fra 0,40 % til 0,55 %). Også for verdipapiriserte lån har det vært en spreadutgang. Finansdepartementet har bedt Finanstilsynet foreta en tilpasning av kapitalkravet for eksponeringer mot uratede kommuner og fylkeskommuner. Tilpasningen innebærer at eksponeringer mot uratede norske kommuner og fylkeskommuner (gjelder alle unntatt Oslo kommune) skal behandles som eksponeringer mot AA-ratede motparter. Kapitalkravet for slike eksponeringer blir dermed vesentlig lavere enn for eksponeringer mot ordinære foretak. Denne tilpasningen har stor betydning for lånerenten (marginpåslaget) til kommuner og fylkeskommuner. Forwardkurven (nedenfor) illustrerer hvordan markedsaktørene priser den korte renten, 3M nibor, på tidspunkter frem i tid. Selv om det legges til grunn at renten skal noe opp etter hvert, forventes det at korte rente vil være lav i hele økonomiplanperioden. 3,000% 2,500% 2,000% 1,500% 1,000% 0,500% 3M nibor forwardrente 3M nibor forwardrente 17
Prisen på - og endringen av - fastrente, illustreres slik: 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 Swaprenter ultimo juni ultimo september IMM desember Sammensetning av låneporteføljen Låneporteføljens samlede volum er 1.184 millioner ved utløpet av året. Lånene er etablert via Kommunalbanken, verdipapirmarkedet og Husbanken. Långivere 31.des.15 andel Kommunalbanken 622 0,53 Verdipapirmarkedet 323 0,27 Husbanken 239 0,20 (tall i mill.) 1 184 1,00 Endringer i låneporteføljen/risikoeksponering i perioden (3. tertial). Husbanken - utløp av fastrente Fastrente 3,20 % på lån 14614925 01 i Husbanken kom til forfall 1. november. Fra denne dato er renten på lånet flytende. Lånets utestående volum er ca. 24 millioner. Husbanken - innfrielse av lån En del mindre lån i Husbanken er innfridd, eller delvis innfridd. Dette gjelder lån nr.: 14622267-1 14632055-10 14632055-40 14632609-10 14632733-10 14628068-10 14630784-10 Husbanken - nytt lån Det er etablert et nytt lån (lånenr. 14636269-5) i Husbanken pål. 15,5 mill. i desember. Renten på lånet er flytende (1,792 % fra 1. januar 2016) og det avdras som en annuitet over 25 år. Husbanken - utløp av fastrente og inngåelse av ny fastrenteavtale Fastrente 3,10 % på lån 14632733-50 i Husbanken kom til forfall ved utløpet av september. Fra 1. oktober er det inngått avtale om ny fastrente i 5 år, nå til en rente på 1,891 %. Lånets utestående volum er 7,7 millioner på avtaletidspunktet. Refinansiering og nytt låneopptak Kommunens 2 sertifikatlån pål. hhv. 140 mill. kroner og 132,73 mill. kroner kom til forfall i september. I den anledning ble det avholdt en anbudskonkurranse for nytt lån. I tillegg til prisforespørsel på refinansiering ble det forespurt om pris på lån for nye 50 mill. kroner (del av årets låneopptak), slik at samlet låneforespørsel var på 322,73 mill. kroner. Beste tilbud kom fra Sparebank1 Markets som har tilrettelagt et sertifikatlån med rente 1,61 %. Lånet løper uten avdrag og forfaller i sin helhet IMM mars 2016. Avdrag Det er pr IMM desember betalt avdrag på lån i Kommunalbanken slik: lån 20100746 med kr. 21.954.460 og lån 20090787 med kr. 12.045.560 18
mar.16 jun.16 sep.16 des.16 mar.17 jun.17 sep.17 des.17 mar.18 jun.18 sep.18 des.18 mar.19 jun.19 sep.19 des.19 andel av porteføljen andel av flytende lån der renten er sikret med FRA Løpetid på lånene Alle lån i Husbanken og Kommunalbanken har lang løpetid. Endelig forfallsdato ligger mer enn 10 år frem i tid for (de aller fleste av) disse lånene. Samlet utgjør disse lange lånene omtrent 3/4 av lånemassen. I tillegg har kommunen et kort sertifikatlån som skal refinansieres i mars 2016. Dette utgjør ca 1/4 av lånemassen. Kortsiktige lån har lavere margintillegg enn langsiktige lån (lavere rente) og det blir en avveining hvordan kommunen skal tilpasse forholdet mellom lang og kort finansiering for å få lavere rente. Sammensetningen av låneporteføljen er innenfor begrensningene i finansreglementet og anses som akseptabel. Tabellen illustrerer alle lån med volum og endelig utløpsdato. saldo utløps- Långiver 31.12.2015 dato Kommunalbanken 3M nibor 88 045 540 september 2030 Kommunalbanken 3M nibor 200 000 000 desember 2031 Kommunalbanken 3M nibor 148 697 620 desember 2031 Kommunalbanken 3M nibor 0 desember 2029 Kommunalbanken 3M nibor 50 682 714 september 2031 Kommunalbanken 3M nibor 134 970 000 desember 2036 Sertifikat forfall 3/16 322 730 000 mars 2016 Husbanken flytende 24 125 051 april 2040 Husbanken flytende 15 500 000 oktober 2040 Husbanken flytende 19 087 459 mai 2039 Husbanken flytende 9 543 730 mai 2039 Husbanken flytende 19 391 155 november 2039 Husbanken flytende 3 300 657 januar 2024 Husbanken flytende 8 907 142 mai 2037 Husbanken flytende 9 070 001 november 2037 Husbanken flytende 632 august 2033 Husbanken flytende 11 739 959 november 2038 Husbanken flytende 80 081 februar 2034 Husbanken flytende 1 676 448 juni 2035 Husbanken fast til 010820 5 052 361 desember 2035 Husbanken fast til 011020 7 588 097 desember 2035 Husbanken flytende 24 451 048 januar 2019 Husbanken fast til 011018 11 580 402 november 2038 Husbanken fast til 010421 8 889 139 mars 2036 Husbanken fast til 010621 5 333 485 mars 2036 Husbanken fast til 010821 7 946 146 mars 2036 Husbanken fast til 010122 4 501 200 januar 2037 Husbanken fast til 010522 96 090 november 2036 Husbanken fast til 010822 8 943 274 mai 2037 Husbanken fast til 010123 9 099 307 desember 2036 Husbanken fast til 010533 23 249 824 juni 2038 Om kommunens låneportefølje Lånene i Kommunalbanken har flytende rente basert på 3M nibor og de rentereguleres hver 3. måned på IMM. I tillegg til niborrenten kommer et margintillegg som er økt til 0,55 prosentpoeng fra desember 2015. Margintillegget kan endres på kort varsel. I Husbanken rentereguleres de flytende lånene fortløpende. Det er også etablert tradisjonelle fastrentelån i Husbanken. Ved renteregulering i desember var 3M nibor på 1,1 % og med tillegg på 0,55 % i margin gir dette en flytende rente på 1,65 % for lånene i Kommunalbanken. Kommunens fastrenteposisjoner er etablert ved bruk av rentebytteavtaler. Disse sikrer kontantstrømmen for det etablerte volumet og gjør porteføljerenten mer stabil. Swappene utgjør den største delen av kommunens totale rentesikring. Totalt utgjør faste renter 41 % av den samlede lånemassen. Rentebytteavtalene er etablert for flere år siden, på helt andre nivåer enn dagens fastrente. Fastrentene er med på å prege gjennomsnittsrenten, slik de er tenkt å gjøre. I grafen er fastrenteandelen fremskrevet for økonomiplanperioden. 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Andel lån med fast- og flytende rente sikring med FRA andel av flytende lån der renten er sikret med FRA (h. akse) andel portefølje m fast rente (v.akse) andel portefølje m flytende rente (v. akse) tidspunkt 1,00 0,90 0,80 0,70 0,60 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 0,00 Finansreglementet fastslår at det minimum skal være 20 % fast rente. Et tilsvarende krav gjelder for flytende rente. Fastrenteandelen faller ut over i planperioden som en funksjon av at fastrenter kommer til forfall og at det etableres nye lån til flytende rente. 19
Husbanken 2018 Husbanken 2021 Husbanken 2022 Husbanken 2023 Husbanken 2033 15.des.18 15.des.19 15.sep.20 15.jun.21 15.des.26 Tabellen viser alle fastrenteposisjoner og illustrerer at de er etablert på tidspunkter da nivåene var høyere. Utløpstidspunkt, volum og rentenivå fremgår av tabellen. 125 100 75 Utløpsdato fastrenter - volum (i mill.) og rente (i %) 4,06 4,31 4,72 4,43 4,32 Låneporteføljen har en gjennomsnittlig durasjon (varighet) på 2,23 år, mens rentefølsomheten ligger på 2,20 %. 50 25 0 2,58 4,14 2,98 2,70 2,49 Blå: eksisterende fastrenter Strategi for rentesikringer Kommunens finansreglement inneholder regler og rammer for bruk av rentesikring. Rentesikringer tas i bruk for å skape forutsigbarhet og stabilitet i kontantstrømmen knyttet til renteutgifter. Etablering av rentesikring skjer iht. intern strategi for innlån og rentesikring. Rentesikringene foretas under forutsetning om lang tidshorisont og at de vil bli holdt til forfall. Verdi på låneporteføljen og rentesikringer Fastrentenes verdi (kurs) endres når markedsrentene endres. Jo lengre en rentebinding er, jo større vil kursutslagene bli ved renteendringer. I og med at kommunens fastrenter er etablert på tidspunkter da markedsrentene var høyere enn nå, er det en overkurs på sikringene. Overkursen utgjorde på porteføljenivå 6,4 % ved årsskiftet. Dette er omtrent uendret siden forrige kvartalsskifte. Flytende lån rentereguleres fortløpende til riktig markedsrente og det vil derfor ikke oppstå nevneverdig kursutslag på denne delen av lånemassen. Tabellen under viser løpende renteswapper med motpart, hvilken fastrente som betales på disse, sluttdato for fastrenten og markedskursen på rentesikringen. Endringer i markedskursen på rentesikringer skal ikke regnskapsføres så lenge påkrevd dokumentasjon for slik regnskapsføring er etablert. Kommunen har etablert slik dokumentasjon. Verdivurdering renteswapper Renteswapper - motpart, kupong, kurs og verdi. Anvendt sikringsinstrument: renteswap/rentebytteavtale. Type risiko: variabilitet i kontantstrøm. Sikringsobjekt: portefølje av flytende lånemasse. Sikringseffektivitet: Meget høy. Formål med sikringen: sikring av kontantstrøm. motpart kupongrente sluttdato volum markedskurs markedsverdi startdato type sikring DNB 4,7200 imm des 19 75 000 000 114,50 85 875 000 løpende kontantstrøm SMN1 4,3200 imm des 26 75 000 000 126,00 94 500 000 løpende kontantstrøm SMN1 4,3100 imm des 18 75 000 000 110,00 82 500 000 løpende kontantstrøm SMN1 4,4275 imm des 21 75 000 000 118,50 88 875 000 løpende kontantstrøm DNB 4,0550 imm des 20 100 000 000 113,75 113 750 000 løpende kontantstrøm 20
rente Ved utløpet av rentebindingsperioden ("sluttdato") vil markedsverdien være lik pålydende ("volum"). For fastrentelån i Husbanken vil det oppstå overkurs på tilsvarende måte som for fastrentene i tabellen ovenfor. Avvik mellom faktisk forvaltning og krav i finansreglementet Ingen bestemmelser i finansreglementet er overtrådt og det har ikke funnet sted avvik fra dette i perioden. I denne sammenheng vises til vedlegget "Avviksanalyse" lengre bak i rapporten. Markedsrenter og egne betingelser Gjennomsnittsrenten i kommunens låneportefølje er 2,88% og dette er på samme nivå som ved utløpet av 2. tertial. Hovedårsaken til at porteføljerenten ikke har kommet ned i denne perioden er marginøkningen på lån i Kommunalbanken. I grafen er porteføljerenten fremskrevet for økonomiplanperioden. I bunn ligger markedets forventninger til den flytende renten (FRA-renten), forventede låneopptak og avdrag samt fastrenter som kommer til forfall. Framskrivingen er gjort eksklusiv margin, da denne kan endres på kort varsel på lånene i kommunalbanken. I budsjettsammenheng er dagens gjeldende margin på 0,55 prosentpoeng lagt til grunn for hele økonomiplanperioden. 3,00 2,80 2,60 2,40 2,20 2,00 Porteføljerente - prognose (ex. kredittmargin) Porteføljerente ex. margin Sammenligning av renteutgifter (benchmarking) Benchmarking av lånerenten foretas mot en referanserente som er sammensatt av 3M nibor (34% vekt) og 4 års fastrente (66% vekt). Gapet som oppstår mellom porteføljerenten og referanserenten i grafen skyldes at porteføljerenten inkluderer den kredittmargin som betales, mens referanserenten er oppgitt uten kredittmargin. Kredittmarginen har vært økende de siste årene, fra nivåer på minus 0,15 prosentpoeng og opp til dagens nivå på pluss 0,55 prosentpoeng. I tillegg betyr det svært mye at referanserenten hele tiden får inn i seg de nye lave fastrentene som er gjeldende, mens porteføljerenten beholder de gamle fastrentene som etablert på høye nivåer. 8,00 7,00 6,00 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 0,00 Steinkjer kommune porteføljerente vs. referanserente referanserente porteføljerente Foliorente NB 3M nibor tidspunkt 21
renteutgift (brto.) i millioner Vurdering og håndtering av finansiell risiko Kommunen vurderer den finansielle risikoen i henhold til interne rutiner for finansforvaltning. Dette innebærer periodiske vurderinger, i tillegg til vurderinger i forkant av risikotilpasninger og låneopptak. Vurderingene som gjennomføres blir arkivert. Samlet vurderes den finansielle risikoen å være tilfredsstillende, ønsket og innenfor rammene i vedtatt finansreglement, intern låne-/sikringsstrategi, forskrift og gjeldende lov. Rentesjokk Grafen viser en prognose på kommunens renteutgifter (brutto) i økonomiplanperioden (mørk farge). Det er også beregnet hvordan en umiddelbar renteøkning på 2 prosentpoeng vil slå ut på brutto renteutgifter (lys farge i grafen). Denne "stresstesten" har som formål å vise effekten av et forhåndsdefinert markedssjokk. En eventuell renteoppgang vil også ha betydning for kommunens selvfinansierende lån og aktivaside. Det er ikke tatt høyde for dette i beregningen. 65 60 55 50 45 40 35 30 2016 2017 2018 2019 prognose ved 2 %-poeng renteøkning prognose renteutgift 22
Avviksanalyse låneporteføljen - nøkkeltallsrapport. Steinkjer kommune jfr. forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning, vedtatt finansreglement og intern rutinebeskrivelse for finansområdet. Rapport "Nå" : IMM desember 2015 Rapport "Forrige" : IMM september 2015 Sammensetning av passiva: Nå Forrige Krav/limit Andel lån med fast rente: 41 % 41 % Minimumsgrense: 20 % Andel lån med flytende rente: 59 % 59 % Minimumsgrense 20 % herav rentesikret for (resten av) 2016 0 % 0 % herav rentesikret for 2017 0 % 0 % Gjennomsnittsdurasjon: 2,38 2,38 Min.-/makskrav: 0-4 år Gjennomsnittlig rentefølsomhet (%) 2,35 2,35 Lengste rentebinding utløper (år) - ikke Husbank 2026 2026 Maksgrense Andel største enkeltlån i porteføljen: 27 % 27 % Maksimalgrense: 35 % Gjennomsnittlig porteføljerente: 2,81 % 2,81 % Anslag renteutgift 2015 (mill. kroner) 34,32 34,32 Budsj. renteutg. Anslag renteutgift 2016 (mill. kroner) 34,46 34,46 Innløsningsverdi fastrente (i prosent av lån). Negativ verdi kommer i tillegg til pari kurs, mens positiv verdi kommer til fradrag til pari kurs. -6,00-6 Innløsningsverdi fastrente (i mill kroner). Negativ verdi kommer i tillegg til pålydende gjeld, mens positiv verdi kommer til fradrag til pålydende gjeld -73-73 Innløsningsverdi FRA-sikring (i mill kr) 0 0 Lån som skal refinansieres innen 1 år (andel i %) 27 27 Maksgrense 40 % Kommentar til "vesentlige markedsendringer": Litt lavere niborrente, ned med 0,09 prosentpoeng til 1,10%. Høyere margin på lån i Kommunalbanken, opp med 0,15 prosentpoeng til 0,55 prosentpoeng. Dato: signatur 23
Steinkjer kommune Vurdering og håndtering av finansiell risiko. Kontrollskjema Risiko Beskrivelse ja nei merknad Kredittrisiko Plassering: Finansreglement kap 5, avsnitt 1, 3 / kap 6, avsnitt 1, 4, 6, 7, 8. Lån/sikring: Finansreglement kap 5, X avsnitt 1. Stikkord: kvalitet på motpart. Markedsrisiko Plassering: Finansreglement kap 6, avsnitt 3, 4, 5, 6, 7, 8. Lån/sikring: Finansreglement kap 5, avsnitt 1 / kap 7, avsnitt 2, 3 + kulepkt 1, 2. Stikkord: verdisvingninger i X markedet. Renterisiko Plassering: Finansreglement kap. 5, avsnitt 1 / kap 6 avsnitt 4. Lån/sikring: Finansreglement kap 7, avsnitt 2, 3 kulepkt 6, 7, 8. Stikkord: stabil finansiering av kommunens virksomhet. X Likviditetsrisiko Plassering: Finansreglement kap. 5 avsnitt 1, 2 / kap 6 avsnitt 1, 3, 5. Lån/sikring: Finansreglement kap 7, avsnitt 1, 3 kulepkt 1, 2. Stikkord: mulighet for realisering på kort X varsel. Valutarisiko Plassering og Lån/sikring: Finansreglementet kap 6 avsnitt 1. Stikkord: kun norske kroner. X Systematisk/ generell markedsrisiko Usystematisk/ spesifikk risiko Finansiell risiko samlet Rapportering/ rutiner Ja = i samsvar med finansreglement Nei = avvik fra finansreglement Plassering: Finansreglement kap. 6 avsnitt 4. Lån/sikring: Finansreglement kap 7 avsnitt 3 kulepkt 6,7,8. Stikkord: sannsynlighet for verdiendring i et marked. Plassering: Finansreglement kap. 6, 7. Lån/sikring: Finansreglementet kap 7:, avsnitt 2 (liten mulighet for denne risikoen her, gitt samme låntager). Stikkord: sannsynlighet for at avkastning på objektet avviker fra den generelle markedsutviklingen. Plassering og Lån/sikring: Finansreglementet kap 5, avsnitt 1. Stikkord: stabil finansiering, samt betalingsdyktig og lite eksponert for risiko. Finansreglementet kap 10. Er finansreglementets bestemmelser om rapportering oppfylt? X X X X Dato: signatur 24
ORDLISTE - forklaring til ord og uttrykk. Niborrente: interbankrente, en rente som bankene kan låne til seg imellom. Mer presist: hva de største bankene i kronemarkedet i utgangspunktet er villig til å tilby likviditet til gjennom valutabytte. Priser stilles for ulike perioder. Mest brukt er 3 mndr. IMM: internasjonale oppgjørsdatoer - 3. onsdag i hhv. mars, juni, september og desember. FRA (forward rate agreement): En FRA-kontrakt er en avtale mellom to parter om å låse rentesatsen for et lån eller en plassering for et gitt volum og en gitt periode på et fremtidig tidspunkt. Avtalen gjøres opp til gjeldende Niborrente på tidspunktet for avtalens begynnelse. Mest brukt er 3M-perioder. Det utveksles kun rentebeløp (netto) ved avregning, ingen hovedstol. Kontraktene avregnes på IMM (lik tidspunktet for renteregulering av underliggende lån). Prisen (renten) på kontrakten styres av balansepunktet der låntagere og långivere finner det attraktivt å handle. Dette balansepunktet styres igjen ut fra aktørenes forventninger til økonomisk utvikling og bl.a. Sentralbankens rentebane (prognose). Ved å sette de ulike kontraktene etter hverandre kan man finne forwardkurven - som blir markedets prising av fremtidig kortrente. Forwardkurven benyttes i budsjettsammenheng for å finne kostnaden på den flytende delen av låneporteføljen for fremtidige perioder (f.eks. økonomiplanperioden). Durasjon: Lån (og plasseringer) tilbakebetales ved forfall - og renter underveis betales på avtalte termindatoer frem til forfall. Til sammen utgjør dette lånets/plasseringens kontantstrømmer. Durasjon er den gjennomsnittlige tid (antall år) det tar før disse kontantstrømmene utveksles. Kontantstrømmene veies med størrelsen. Mer folkelig (men ikke korrekt) kan man si at durasjonen er et uttrykk for gjennomsnittlig rentebinding. Rentefølsomhet: et uttrykk som henger nært sammen med durasjon (modifisert durasjon) og gir uttrykk for hvor stor kurssvingningen (verdiendringen) på et lån (eller en plassering) blir ved renteendringer. Følsomheten oppgis i prosent. En rentefølsomhet på 2% betyr at et lån (eller en plassering) vil endre seg i kurs (verdi) med 2% dersom renten endres med ett prosentpoeng. Obligasjon: En obligasjon er et rentebærende, omsettelig verdipapir, gjerne lagt ut som et standardisert lån i et organisert marked, med lengre løpetid enn ett år ved utleggelse. Sertifikat: som obligasjon, men med løpetid under ett år ved utleggelse. Renteswap: (også kalt rentebytteavtale) er en kontrakt mellom to parter (f.eks en bank og kommunen) om bytte av rente. En slik avtale innebærer bytte av fast rente mot flytende/kort rente (for eksempel 3M nibor). Kommunen benytter renteswapper for å få en ønsket struktur med fast-/flytende rente i sin låneportefølje. Det utveksles ingen hovedstol i en renteswap men kun rentedifferansen (mellom fast- og flytende rente) for det avtalte volum. Nåverdien av renteswappen er null ved inngåelse. Senere vil verdien av den svinge i takt med utviklingen for markedsrenten for den avtalte perioden. Ved utløpet av perioden vil nåverdien igjen være null. Referanserente: en rente det er naturlig å sammenligne egne resultater (porteføljerenten) med (også kalt benchmarking). Stresstest: Test for å måle effekten av et forhåndsdefinert markedssjokk. Eksempler på mulige stresstestscenarioer er 30 prosents aksjekursfall og 2 prosent renteøkning. 25
Redegjørelse om likestilling og mangfold i kommunen Kommunen har følgende målsetting på området: Steinkjer kommune skal i størst mulig grad framstå som en kommune hvor mangfold anses som positivt og være en tolerant arbeidsgiver og tjenesteyter. Mangfold og toleranse inkluderes i kommunens slagord åpen, lys og glad. Steinkjer kommune definerer mangfold og toleranse i vid forstand til å omfatte etnisitet, kultur, kjønn, alder og funksjonshemming. Alle innbyggere skal gis like muligheter til utdanning, arbeid og kulturell og faglig utvikling. Steinkjer kommune har som mål, både i rollen som arbeidsgiver og tjenesteyter, å ivareta full likestilling mellom kjønnene. Kvinner og menn skal gis like muligheter til utdanning, arbeid og kulturell og faglig utvikling. Kommunen er IA-bedrift og oppfordrer alle kvalifiserte kandidater til å søke jobb hos oss uansett alder, kjønn, funksjonshemming, nasjonalitet eller etnisk bakgrunn når det kunngjøres ledige stillinger. Det jobbes med å få på plass en fellesoversikt over ulike praksisordninger/praksisbank, som inkluderer arbeidsutprøvinger, lærlinger, språk- og arbeidspraksis på tvers av ulike enheter. Rekruttering til ulike stillinger generelt en utfordring det jobbes med; det gjelder spesielt ingeniører, ledere og sykepleiere i hjemmebasert omsorg. Steinkjer kommune har en 3-nivåmodell, hvor avdelingssjefene (nivå 2) opptrer som rådmenn innenfor sine områder. Toppledelsen består av rådmann, 4 avdelingssjefer og 4 stabssjefer. Kjønnsfordelingen blant ledere var slik i 2015: Ledere Antall kvinner Antall menn 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2015 2014 2013 2012 2011 2010 Toppledelse 7 6 6 6 6 5 2 3 3 3 3 5 Enhetsledere 31 31 31 33 34 36 15 14 16 15 14 15 Sum ledere 38 37 37 39 40 41 17 19 19 18 17 20 Kjønnsfordelingen for lederne har vært relativt lik de siste år: Gjennomsnittlig årslønn for ledere Ledere Kvinner - snitt lønn Menn - snitt lønn 2015 2014 2013 2012 2011 2015 2014 2013 2012 2011 Toppledelse 800 216 787 783 714 700 693 250 661 150 766 550 753 600 669 700 649 700 622 433 Enhetsleder 614 882 599 171 575 969 561 673 538 876 630 070 613 893 590 431 569 340 545 807 Forskjellen i lønn for tjenesteenhetsledere skyldes i hovedsak ulike fagområder og markedsutfordringer. 26
Redegjørelse om diskriminering og tilgjengelighet Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne har som ansvar å ivareta intensjonen i Ot.prp. nr. 44 Om lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven). Rådet følger valgperioden og er sammensatt av tre representanter fra foreninger og interesseorganisasjoner for funksjonshemmede og to representanter fra politikerne. Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne skal fremme delaktighet og likestilling i samfunnet for personer med nedsatt funksjonsevne. Rådet har i året som har gått gjennomført 5 møter og hatt til behandling bl.a. uttalelse til reguleringsplaner og til kommunens Årsbudsjett 2016 / Økonomiplan 2016-2019. Rådet har videre uttalt seg om viktigheten med lyspunkter i tilknytning til gangfelt og kommet med innspill om forbedringer når det gjelder universell utforming. I den forbindelse ble det gjennomført befaring i Løsbergvegen. Videre har Rådet hatt fellesmøte med andre råd/utvalg hvor temaet var møblering og framtidig bruk av torget. Det er en god toveis kommunikasjon mellom rådet og administrasjonen i kommunen. Det betyr at det gjøres henvendelser til rådet fra administrasjonen og andre som utfører oppdrag på vegne av kommunen, og rådet gjør henvendelser på konkrete ting en ønsker å få belyst. Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne er på lista for alt som sendes på offentlig høring og velger selv hvilke saker de ønsker å uttale seg om, da med bakgrunn i at de skal gi råd til de kommunale styringsorganene. En viktig del av å være mest mulig tilgjengelig for alle, er at Steinkjer kommunes internettside er utstyrt med programvare for leseweb som gir mulighet for å merke teksten og få den lest opp. Kommunen har også eget Innvandrerråd og Likestilling- og mangfoldsutvalg. I begge utvalg er diskriminering og tilgjengelighet sentrale tema. Redegjørelse om etiske standarder Kommunestyret vedtok i 2012 både som en del av kommunens økonomireglement og som reglement for folkevalgte kommunens etiske retningslinjer for ansatte og folkevalgte. Ansatte i Steinkjer kommune er forvaltere av samfunnets felles ressurser. I utøvelsen av arbeidet stilles det derfor høye krav til de ansattes etiske holdninger. Steinkjer kommune legger vekt på at ansatte i kommunen opptrer åpent, redelig og ærlig. Folkevalgte skal være bevisst på at de er med og danner grunnlaget for innbyggernes tillit og holdning til kommunen. Nytilsatte og folkevalgte gjøres oppmerksom på at kommunens etiske retningslinjer skal etterleves ved ansettelse og ved jevnlige gjennongange. Kommunen har en egen brosjyre med de vedtatte etiske retningslinjene og retningslinjene er lagt ut på kommunens hjemmeside. 27
Kommunen var i 2013/2014 med som deltaker i KS Antikorrupsjonsnettverk. Den overordnede målsettingen med nettverkene var å forebygge og forhindre korrupsjon i kommunesektoren. Samlingene var en del av prosjektet "Åpenhet, integritet og antikorrupsjonsarbeid i kommunesektoren", et samarbeid mellom KS og TI (Transparency International) som startet opp i 2011. Som et ledd i prosjektet ble det laget en egen håndbok i antikorrupsjon for kommunene "Beskytt kommunen! Håndbok i antikorrupsjon". Deltakerne var invitert til å lære om korrupsjon, dele erfaringer, diskutere korrupsjonsrisiko i egen virksomhet eller kommune, og utvikle metoder og gjennomføre aktiviteter knyttet til eget korrupsjonsforebyggende arbeid. I den forbindelse var korrupsjonsrisiko og etiske problemstillinger tema på kommunens lederopplæring i 2014. Eget regelverk innenfor antikorrupsjon er ferdigstilt i 2015. Det er utarbeidet egne retningslinjer for kommunens og ansattes bruk av sosiale medier. Rapportering om internkontrollen Internkontroll brukes for å beskrive det ansvaret og de oppgavene som ligger til rådmannen etter kommuneloven. Hensikten med internkontroll er å sørge for: - Kvalitet og effektivitet i tjenestene o kostnads- og resultateffektivitet o tilfredse brukere og innbyggere o forbedringsarbeid - Helhetlig styring og riktig utvikling o utvikling i tråd med vedtatte mål - Etterlevelse av lover og regler o kvalitet og tilgang på tjenester o hindre myndighetsmisbruk o forebygge uønskede hendelser Overordnede styringsdokumenter i den sammenheng er (flere av reglementene revideres i 2016 som er første året i ny valgperiode): - delegasjonsreglement sist vedtatt i kommunestyret 07.11.2012 - reglement for etiske standarder og antikorrupsjon - reglement innenfor personalforvaltning og arbeidsgiverområdet - reglement innenfor økonomi og finansforvaltning - reglement innenfor datasikkerhet og personvern - informasjonssikkerhetshåndboka Alle reglement er gjenstand for kontinuerlig vurdering bl.a. vil delegasjonsreglement og reglement innenfor økonomi og finansforvaltning bli revidert i 2016. Kommunens arbeid med etiske standarder ble viet særskilt oppmerksomhet i 2014 gjennom deltakelse i KS antikorrupsjonsnettverk og gjennom lederopplæringen. Eget regelverk innenfor antikorrupsjon er ferdigstilt i 2015. Økonomistyring skjer gjennom regelmessige budsjettavviksanalyser som legges fram for formannskap/kommunestyre. Rapportering i henhold til finansreglementet skjer samtidig. 28
Kommunens informasjonssikkerhetshåndbok "Håndhevelse av personopplysninger iht. personopplysningsloven" ble revidert og tatt til orientering av formannskapet 05.09.13. Kommunen hadde tilsyn fra Datatilsynet i juni 2015. Besøket førte til revisjon av Informasjonssikkerhetshåndboka. Tjenesteproduksjonen måles ut fra oppsatte mål gjennom brukerundersøkelser, måling av kvalitet og omfang av tjenester og sammenligningsdata fra Kostra. Medarbeiderundersøkelser ble gjennomført i 2015 (gjennomføres hvert annet år). Resultatene benyttes i utviklingsarbeidet i den enkelte enhet. Gjennom overordnet risikovurdering bl.a. ved bruk av EQS kvalitetssystem avdekkes risikobildet og prioriteringer kan skje ut fra dette. Avvik meldes og tiltak iverksettes for å lukke avvik. Alle kommunale tilbud og utvikling av tjenester presenteres i oppdatert versjon på kommunens hjemmeside. Digitale tjenester fra kommunens hjemmesider er i kontinuerlig utvikling. Årlig gjennomføres status på oppfølging/gjennomføring av politiske vedtak. Interkommunalt samarbeid Når det gjelder interkommunalt samarbeid vises til noteopplysningene 9 og 11 i kommunens Årsregnskap for 2015. Pågående rettstvister Kommunen har pr. 31.12.15 ingen pågående rettssaker som har vesentlig økonomisk betydning for kommunen. 29
30
MÅL OG RESULTATER 31
Målstyring og kostra analyser Kommunestyret har i møte 26.03.14 vedtatt kommuneplanens samfunnsdel for perioden 2014-2017. Kommuneplanens samfunnsdel er retningsgivende for all planlegging i Steinkjer kommune. I økonomiplanen konkretiseres de overordnede målene og prioriteringene i mer konkrete mål og strategier som skal brukes som "ledetråder" i styring i bruken av kommunens ressurser på kort sikt (årsbudsjettet) og mellomlang sikt (økonomiplanen). Et vesentlig moment er at målene både på kort sikt og mellomlang sikt må harmoniseres med de økonomiske rammene. Gjennom arbeidet med kommunens planstrategi og planprogram har kommunestyret vedtatt at gjeldende overordna mål for kommunen videreføres: Steinkjer en attraktiv og utviklingsorientert kommune i Trøndelag Steinkjer skal gjennom kreativ bruk av egne ressurser og i et konstruktivt lokalt og regionalt samarbeid, skape framgang for seg selv og regionen/trøndelag. Dette skal utvikles på basis av følgende: Steinkjer skal være et godt sted å vokse opp og bo for alle kommunens innbyggere, og attraktiv for tilflytting og nyetablering. Bygdenes og småbyens fortrinn skal tas i bruk og utvikles slik at de bidrar til et meningsfylt og skapende liv, i et åpent og inkluderende miljø basert på likeverd, mangfold og toleranse. Innenfor denne rammen skal mangfold, kreativitet og entreprenørskap vektlegges, både i utviklingen av Steinkjersamfunnet som helhet og i den næringsmessige verdiskapingen. Denne utviklingen skal være basert på bærekraftig ressursutnyttelse. I kommunens egen virksomhet skal det legges vekt på effektivitet og kvalitet i forvaltning og tjenesteyting, og på åpenhet, tilgjengelighet og dialog overfor innbyggere og brukere. Samhandling på tvers av tjenesteområder og forebyggende arbeid skal vektlegges sterkt. Steinkjerprofilens grunnholdninger skal gjenspeiles i de ansattes og folkevalgtes ord og gjerninger. Kommunens overordnede mål er videre konkretisert i prioriteringer og tiltak fordelt på programområder og med gjennomgående tema som "bakteppe". For å sikre et planmessig arbeid for å omgjøre politisk prioriterte og vedtatte langsiktige mål til praktiske tiltak og aktiviteter, er kommunestyrets vedtatte prioriteringer og tiltak for planperioden innarbeidet i måleskjemaer som er en del av det enkelte års årsbudsjett. I årsrapporten for 2015 rapporteres på målene som ble lagt til grunn i 2015. I tillegg til måleskjemaene er det innenfor hver enkelt avdeling foretatt kostra analyser. Det er foretatt et utvalg av de mest interessante kostra dataene. I likhet med 2014 sammenlignes Steinkjer med Ringsaker og Elverum (sammenlignbare kommuner) i tillegg til kostra gruppe 13 og landet ekskl. Oslo. 32
Avdeling for oppvekst Økonomisk oversikt for avdelingen: innsparing merket med rødt Regnskap 2015 Rev. budsjett 2015 Avvik 2015 Fellesområde oppvekst 146 450 343 147 462 500-1 012 157 Beitstad skole 15 918 545 15 878 300 40 245 Binde skole 9 422 518 9 320 500 102 018 Egge barneskole 24 246 473 24 358 700-112 227 Byafossen skole 10 136 828 10 137 700-872 Kvam skole 6 759 625 7 028 200-268 575 Lø skole 11 519 186 11 636 600-117 414 Mære skole 17 179 866 17 326 700-146 834 Ogndal skole 6 500 872 6 492 000 8 872 Skarpnes skole 6 724 871 6 779 300-54 429 Steinkjer skole 25 631 864 25 760 100-128 236 Egge ungdomsskole 28 284 389 28 155 500 128 889 Steinkjer ungdomsskole 41 414 925 41 021 500 393 425 Steinkjer kommunale kulturskole 6 247 399 6 149 900 97 499 Steinkjer voksenopplæring 2 600 418 3 021 200-420 782 Barnas Hus 5 360 800 5 084 700 276 100 Tufbakken barnehage 3 672 458 3 762 900-90 442 Nordre Kvam barnehage 3 708 091 3 715 700-7 609 Søndre Egge barnehage 4 057 942 4 057 700 242 Sørlia barnehage 2 992 314 3 016 000-23 686 Vårtun barnehage 3 774 276 3 838 800-64 524 Fagerheim barnehage 3 283 086 3 263 400 19 686 Sannan barnehage 5 108 169 5 108 700-531 Tjenesteenhet PPT 6 909 540 6 928 500-18 960 397 904 798 399 305 100-1 400 302 Økonomi Avdeling for oppvekst har i 2015 et samlet mindre forbruk på 1,4 mill. kroner. Skolene samlet sett har en innsparing på 478 000 kroner. Binde skole, Egge ungdomsskole og Steinkjer ungdomsskole har de største negative avvikene og som i stor grad skyldes merforbruk innenfor lønnsområdene. Dette er merutgifter som de ikke har klart og dekke opp innenfor egne budsjett eller gjennom refusjon fra andre. Avviket ved disse skolene dekkes imidlertid opp ved mindre forbruk ved en del av de andre skolene, og da spesielt Kvam skole og Steinkjer voksenopplæring. Barnehagene samlet sett har et merforbruk på 109 000 kroner. Barnas Hus og Fagerheim har til sammen et merforbruk på 296 000 kroner knyttet til lønnsområdet og svikt i foreldrebetaling, men mye av dette dekkes inn av innsparing ved de øvrige barnehagene. Denne innsparingen er ikke knyttet til noen helt spesielle poster, men skyldes flere områder. Avdelingens fellesområde har en innsparing på 1 012 000 kroner som er knyttet til barnehageområdet og skyldes forsinket oppstart av nye barnehager og mindre utgifter til søskenmoderasjon/friplasser. 33
Målstyring: Samfunn/brukere Resultatene på nasjonale prøver ligger litt under landsgjennomsnittet på de fleste fag og årstrinn. I 2015 var spesielt resultatene for lesing på 8. og 9. trinn godt under landsgjennomsnittet. Eksamensresultatene ligger rundt landsgjennomsnittet, med unntak av resultatene på matematikk som var godt under landsgjennomsnittet og resultater fra tidligere år. Også resultatene på landsbasis i matematikk var dårligere i 34
2015 enn tidligere. Grunnskolepoeng (gjennomsnittlig standpunktkarakterer) er økende og ligger på landsgjennomsnittet. Elevundersøkelsen viser at elevene i Steinkjer i stor grad trives godt på skolen. Elevundersøkelsen viser at andelen mobbing på 7. og 10. årstrinn ligger under landsgjennomsnittet, og andelen som sier de opplever mobbing er noe lavere enn tidligere år. Andelen elever med spesialsialundervisning har hatt en jevn liten nedgang de siste årene. Antall henvisninger til PPT er fortsatt stor og saksbehandlingstiden for enkelte saker er fremdeles for lang. Ansatte Medarbeiderkartleggingen i 2015 viser at samlet resultat for ansatte i barnehager og skoler er forholdsvis stabilt og i overkant av gjennomsnittet i kommunen. Andelen ansatte med formell fagkompetanse i barnehagene har økt. Dette gjelder både andelen barnehagelærere og andelen fagarbeidere. Sykefraværet i barnehagene og skolene har økt noe i 2015, men ligger fortsatt litt under gjennomsnittet i kommunen. Økonomi Avdeling for oppvekst har en samlet innsparing på 1 400 000 kroner. Av dette er om lag 1 000 000 kroner innsparing innenfor fellesområdet og er knyttet til barnehageområdet. Skolene samlet sett har en innsparing på 478 000 kroner, mens drift av barnehager viser en merutgift på 109 000 kroner. 35
Kostra tall for avdelingen: Grunnskole Steinkjer 2014 Steinkjer 2015 Ringsaker Elverum Landet uten Oslo Kostragruppe 13 Prioritet Netto driftsutgifter grunnskolesektor 24,4 % 24,4 % 25,7 % 22,0 % 24,2 % 24,3 % (202, 215, 222, 223) i prosent av samlede netto driftsutgifter Netto driftsutgifter til grunnskolesektor 103 941 104 293 106 189 93 714 102 960 95 480 (202, 215, 222, 223), per innbygger 6-15 år Netto driftsutgifter til skolelokaler (222), 16 028 16 555 13 899 13 566 16 943 16 170 per innbygger 6-15 år Netto driftsutgifter til voksenopplæring 0,3 % 0,3 % 0,9 % 0,4 % 0,4 % 0,5 % (213), i prosent av samlede netto driftsutgifter Produktivitet Driftsutgifter til inventar og utstyr (202), 942 736 935 863 927 1 002 per elev i grunnskolen Driftsutgifter til undervisningsmateriell 1 248 1 214 1 256 1 120 1 441 1 321 (202), per elev i grunnskolen Dekningsgrad Andel elever i grunnskolen som får 9,6 % 8,4 % 7,2 % 8,7 % 7,9 % 7,4 % spesialundervisning Andel elever i grunnskolen som får 4,7 % 3,4 % 5,6 % 4,6 % 5,3 % 6,1 % særskilt norskopplæring Andel innbyggere 6-9 år i kommunal og 40,7 % 44,1 % 62,5 % 54,0 % 60,0 % 64,4 % privat SFO Andel timer spesialundervisning av antall 19,7 % 17,7 % 13,5 % 13,3 % 17,6 % 17,4 % lærertimer totalt Kvalitet Elevunders. 10. trinn - Andel elever som 3,4 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (pros Elevunders. 7. trinn - Andel elever som 2,8 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prose Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.- 13,9 14,0 12,2 14,9 13,5 14,5 10.årstrinn Gjennomsnittlige grunnskolepoeng 39,5 40,4 38,5 39,9 40,7 0,0 Nasjonale prøver 5. trinn: Lesing 47,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 36
Prioritet - Netto driftsutgifter til grunnskole (202), per innbygger 6-15 år 2012 2013 2014 2015 Steinkjer 80 353 81 032 84 181 84 279 Elverum 78 133 77 477 77 570 77 061 Ringsaker 77 661 81 669 83 539 86 709 Landet uten Oslo 76 918 79 217 81 144 82 568 Kostragruppe 13 72 056 74 194 75 607 76 922 Utgiftene til grunnskoleopplæring pr. elev er høgst i Ringsaker, Steinkjer ligger noe lavere. For Steinkjer sin del forklares dette med lærertetthet og skolestruktur. Gjennomsnittlig skolestørrelse i Steinkjer er lavere enn i sammenlignbare kommuner. Utgiftene til skolebygg og skoleskyss er noe høgere. Produktivitet - Driftsutgifter til inventar og utstyr (202), per elev i grunnskolen 2012 2013 2014 2015 Steinkjer 735 1 004 942 736 Elverum 916 358 763 863 Ringsaker 1 024 838 757 935 Landet uten Oslo 826 841 881 927 Kostragruppe 13 797 817 900 1 002 I 2015 var Steinkjer lavest blant sammenligningskommunene når det gjelder utgifter til inventar og utstyr. I 2014 var situasjonen motsatt. 37
Produktivitet - Driftsutgifter til undervisningsmateriell (202), per elev i grunnskolen 2012 2013 2014 2015 Steinkjer 1 199 1 447 1 248 1 214 Elverum 1 086 1 013 1 156 1 120 Ringsaker 1 340 1 342 1 225 1 256 Landet uten Oslo 1 426 1 379 1 413 1 441 Kostragruppe 13 1 271 1 241 1 278 1 321 Det er ingen store forskjeller sammenligningskommunene i mellom når det gjelder utgifter til undervisningsmateriell. Dekningsgrad - Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning 2012 2013 2014 2015 Steinkjer 10,7 % 9,9 % 9,6 % 8,4 % Elverum 9,4 % 8,9 % 8,8 % 8,7 % Ringsaker 7,7 % 7,0 % 6,7 % 7,2 % Landet uten Oslo 8,6 % 8,4 % 8,1 % 7,9 % Kostragruppe 13 7,9 % 7,7 % 7,6 % 7,4 % Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning er fortsatt høgt sammenlignet med andre. Andelen er imidlertid betydelig redusert fra 2014 til 2015. 38
Kvalitet - Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.-10.årstrinn 2012 2013 2014 2015 Steinkjer 13,2 13,6 13,9 14,0 Elverum 15,2 14,8 14,9 14,9 Ringsaker 13,1 12,7 12,7 12,2 Landet uten Oslo 13,5 13,5 13,6 13,5 Kostragruppe 13 14,5 14,5 14,6 14,5 Gjennomsnittlig gruppestørrelse 1.-10. årstrinn varierer lite fra år til år. Sammenligning kommunene i mellom viser at Steinkjer ikke skiller seg ut vesentlig i forhold til gjennomsnittet for landet og kostra gruppe 13. Barnehage Steinkjer 2014 Steinkjer 2015 Ringsaker Elverum Landet uten Oslo Kostragruppe 13 Prioritet Netto driftsutgifter barnehagesektoren i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager 14,3 % 14,1 % 14,1 % 14,2 % 14,7 % 15,9 % 125 281 129 193 137 079 129 552 130 549 130 039 Dekningsgrad Andel barn 0-5 år med barnehageplass 81,0 % 81,9 % 81,4 % 79,0 % 77,4 % 78,1 % Andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle barn i barnehage Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til alle barn med barnehageplass 25,9 % 26,2 % 50,9 % 50,0 % 49,6 % 40,6 % 6,4 % 7,0 % 9,1 % 10,6 % 13,4 % 15,1 % Kvalitet Andel ansatte med barnehagelærerutdanning Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent barnehagelærerutdanning Antall barn korrigert for alder per årsverk til basisvirksomhet i komm. barnehager 37,7 % 41,6 % 39,6 % 38,9 % 36,4 % 36,5 % 97,7 % 99,4 % 99,5 % 99,2 % 92,6 % 93,0 % 6,4 8,0 8,2 8,6 8,1 8,1 39
Prioritet - Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager 2012 2013 2014 2015 Steinkjer 114 368 112 028 125 281 129 193 Elverum 113 372 114 013 126 643 129 552 Ringsaker 108 733 112 040 131 158 137 079 Landet uten Oslo 114 825 118 763 128 637 130 549 Kostragruppe 13 113 604 118 015 127 549 130 039 I likhet med 2014 viser tallene at Steinkjer ligger noe lavere enn sammenligningskommunene og forklares med at grunnbemanningen i barnehagene i Steinkjer er lavere enn i andre kommuner. Dette gjelder spesielt i de kommunale barnehagene. Dekningsgrad - Andel barn 0-5 år med barnehageplass 2012 2013 2014 2015 Steinkjer 82,0 % 80,9 % 81,0 % 81,9 % Elverum 78,6 % 79,1 % 79,3 % 79,0 % Ringsaker 76,2 % 78,0 % 80,3 % 81,4 % Landet uten Oslo 77,2 % 77,4 % 77,5 % 77,4 % Kostragruppe 13 77,6 % 77,9 % 78,3 % 78,1 % Blant sammenligningskommunene har Steinkjer den høgeste andelen barn i alderen 0-5 år med barnehageplass. 40
Avdeling for omsorg Økonomisk oversikt for avdelingen: innsparing merket med rødt Regnskap 2015 Rev. budsjett 2015 Avvik 2015 Avdeling for omsorg -3 984 322-6 710 600 2 726 278 Tjenesteenhet hjemmetjenester nord 59 272 858 59 298 500-25 642 Tjenesteenhet hjemmetjenester sør 85 608 925 86 309 100-700 175 Tjenesteenhet boliger for funksjonshemmede 83 445 686 85 247 200-1 801 514 Tjenesteenhet sykehjem 77 619 243 78 241 700-622 457 Tjenesteenhet bolig- og tildelingskontoret 5 358 651 5 250 500 108 151 307 321 041 307 636 400-315 359 Økonomi Avdeling for omsorg har i 2015 et samlet mindre forbruk på 315 000 kroner. Avdelingen fikk tilført engangsbeløp på 2 mill. kroner ved budsjettrevisjon i mai 2015 pga rapportert merforbruk som skyldtes hovedsakelig nye ressurskrevende brukere i tjenesteenhet Boliger for funksjonshemmede og utvidelse av tjenestetimer til samme brukergruppe i Hjemmetjenesten sør og Sykehjem, samt utvidelse av tjenestetimer til BPA (Brukerstyrt personlig assistanse) i Hjemmetjenesten nord. Avdeling for omsorg felles har et merforbruk på 2 276 000 kroner. Tilskuddet for ressurskrevende brukere føres innenfor avdelingens fellesområde. Kommunen har netto 6 nye ressurskrevende brukere i 2015, - og til sammen 43 ressurskrevende bruker pr. 31.12.15. Det beregnes et tilskudd på kr 31,6 mill. kroner for ressurskrevende brukere i 2015. På grunn av ny beregningsmodell ble tilskuddet 1,4 mill. kroner lavere enn prognosert i november 2015. Innslagspunktet for tilskudd til ressurskrevende bruker er 1 081 000 kroner og kompensasjonsgraden for utgifter utover det beløpet er 80 prosent. Kostnadene for plassene ved Lukasstiftelsen Betania Sparbu i 2015 er 1 644 000 kroner høgere enn opprinnelig budsjett 2015. I forbindelse med endringer i avtalen mellom kommunen og Lukasstiftelsen Betania Sparbu, hvor det økonomiske oppgjøret ble omgjort fra forskudds- til etterskuddsbetaling fra 2014, medførte dette økte kostnader for 2015 som ikke ble hensyntatt i budsjett 2015 (merkostnaden utlignes over tid). Til tross for økning av 10 institusjonsplasser i 2014 har kommunen i perioder store utfordringer med å kunne gi forsvarlig helsehjelp når pasienter er utskrivningsklare fra sykehus og DMS. Avdelingen har brukt samlet 1 166 000 kroner på utskrivningsklare pasienter i sykehus/dms og kjøp av ekstra korttidsplasser ved Betania for raskere å kunne ta disse pasientene heim til kommunen. Det betyr et merforbruk på 366 000 i forhold til budsjett. Tjenesteenhet Hjemmetjenesten nord har en innsparing på 25 000 kroner. Enheten ble i forbindelse med budsjettrevisjon i mai styrket med 200 000 kroner til nye tjenestetimer BPA. Gjensidig forpliktende partssamarbeid på arbeidsplassen ("Prosjekt Egge") har bl.a. ført til økt nærvær og redusert behov for innleie av vikarer. 41
Tjenesteenhet Hjemmetjenesten sør har en innsparing på 700 000 kroner. Enheten ble i forbindelse med budsjettrevisjon i mai styrket med 200 000 kroner til nye tjenestetimer til ressurskrevende brukere. I tillegg har enheten hatt mindre utgifter til tilleggslønn for vikarer og pensjon enn opprinnelig budsjettert. Tjenesteenhet Boliger for funksjonshemmede her en innsparing på 1 801 000 kroner. Enheten ble i forbindelse med budsjettrevisjon i mai styrket med kr 1,5 mill. på grunn av flere nye ressurskrevende brukere. Da enkelte av de nye tiltakene til ressurskrevende kom i gang senere enn opprinnelig planlagt, har det medført reduserte utgifter til fast lønn og sosiale utgifter jfr. revidert budsjett. Tjenesteenhet Sykehjem har en innsparing på 622 000 kroner. Enheten ble i forbindelse med budsjettrevisjon i mai styrket med 100 000 kroner til nye tjenestetimer til ressurskrevende brukere. I tillegg har enheten hatt mindre utgifter til fast lønn og sosiale utgifter på grunn av senere oppstart av vikar-pool enn planlagt. Tjenesteenhet Bolig og tildelingskontoret har et merforbruk på 108 000 kroner. Enhetens merforbruk skyldes behov for innkjøp av datautstyr til saksbehandlerne og svikt i refusjon sykepenger. Enheten hadde et lavere sykefravær enn stipulert. Avdelingen erfarer at mange av pasientene/brukerne har et mer omfattende tjenestebehov enn tidligere, som følge av høyere terskel for innleggelse i sykehus og tidligere utskrivelse fra sykehus. Samhandlingsreformens intensjon er at innbyggerne i kommunen skal få mer behandling og pleie der de bor. Alle tjenesteenhetene arbeider målrettet for å sørge for forsvarlig helsehjelp innenfor tilgjengelige ressurser, og det er en nøktern holdning til innleie av ekstrahjelp. Samtidig rettes det stor innsats for å øke nærværet på tjenestestedene, da det betyr økt kvalitet på tjenestene og reduserte kostnader til vikarinnleie. 42
Målstyring: Samfunn/brukere Avdelingen har nådd måloppnåelsen for antall boliger med heldøgns omsorg. Det var forventet ingen endring for gruppene eldre og funksjonshemmede, men en økning med 7 omsorgsboliger i bofellesskap for personer med en psykiatri diagnose. Strandvegen 30 er omdefinert fra omsorgsboliger med fast personale til bofellesskap med HDO. Det er fellesrom for beboerne og personalrom for de ansatte i bygget. Omsorgsboliger uten fast personale for eldre og funksjonshemmede er redusert med 1 omsorgsbolig, da Steinkjerbygg AS har valgt å selge en av leilighetene i Strandvegen. Avdelingen har ikke greid målet med å opprette 4 nye omsorgsboliger ("fritt-stående små-hus") uten fast personale for rusmisbrukere, men det er kjøpt 2 nye boliger i 2015 som brukes til denne brukergruppen. Det er ikke gjennomført brukerundersøkelse i 2015, slik at måltallene er satt tilsvarende 2014. 43
Ansatte Avdelingen har som mål at ansatte skal ha kompetanse som sikrer faglig forsvarlige tjenester på riktig tjenestenivå. Andel stillinger for høgskoleutdannede er økt fra 40 % til 43 % som er over måltallet på 42 % i 2015. Ved ledighet i stillinger vurderer enhetene behovet for omhjemling til et høyere kompetansenivå, da helsetilstanden til dagens pasienter/brukere krever mer omfattende behandlingstiltak enn tidligere. Nye tiltak for ressurskrevende brukere har også krevd høyskole kompetanse. At andel assistenter/ufaglærte er høyere enn måltallet skyldes flere nye ordninger med brukerstyrt personlig assistenter som er ufaglærte. Medarbeiderkartleggingen i 2015 viser et samlet resultat for ansatte i sykehjem med en score på 4,4 i gjennomsnittlig tilfredshet og en score på 4,5 i hjemmetjenesten. Det er en positiv utvikling med høyere tilfredshet enn medarbeiderkartleggingen i 2013. Avdelingen har en positiv utvikling med økt nærvær i 2015. Sykefraværet er redusert fra 11,7 % i 2014 til 10,0 % i 2015. Enhetslederne/seksjonslederne jobber målrettet og metodisk med arbeidsmiljøutvikling, oppfølging av sykmeldte og de som står i fare for å bli sykmeldt. Verneombud, tillitsvalgte, BHT og NAV er gode samarbeidspartnere i dette arbeidet. Avdelingen har spesielt satset på at trygg og tydelig ledelse skal være et virkemiddel til å øke nærværet. Avdelingen har turnus arbeidere som har krevende arbeidsdager både fysisk og psykisk. Det er hovedsakelig ansatte med muskel/skjelettlidelser og kroniske sykdommer som har arbeidsfravær grunnet helsesituasjonen. Fravær i forbindelse med graviditet og planlagte operasjoner er også medvirkende til fraværet. Det tilrettelegges for ansatte i turnus i forhold til arbeidsoppgaver og arbeidssted der dette ikke medfører vesentlig ulempe og langvarig belastning for kolleger i turnus. Enhetene bruker tilretteleggingstilskudd jevnlig, og det søkes om fritak for arbeidsgiverperioden for arbeidstakere med kronisk sykdom og hyppig fravær. Dette muliggjør bruk av kollegastøtte for å forebygge fravær. Sykefravær er en sammensatt samfunnsutfordring og kan ikke alltid relateres til jobb. Økonomi Avdeling for omsorg har en samlet innsparing på 315 000 kroner. Forbruk av opprinnelig budsjett er 99,9 %. Det betyr måloppnåelse i 2015 med ingen avvik i forhold til tildelte budsjettrammer. 44
Kostra tall for avdelingen: Pleie og omsorg Steinkjer 2014 Steinkjer 2015 Ringsaker Elverum Landet uten Oslo Kostragruppe 13 Prioritet Aktivisering, støttetjenester (f234) - andel av netto driftsutgifter til plo Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, hjemmesykepleie Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, praktisk bistand Institusjoner (f253+261) - andel av netto driftsutgifter til plo Netto driftsutgifter pleie og omsorg i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter Tjenester til hjemmeboende (f254) - andel av netto driftsutgifter til plo 2,1 % 2,5 % 6,6 % 3,9 % 5,3 % 5,7 % 6,7 7,8 2,3 3,9 4,7 4,5 4,8 5,1 22,3 15,5 9,5 9,7 36,5 % 37,9 % 51,7 % 55,9 % 44,5 % 43,5 % 30,0 % 29,4 % 31,4 % 33,4 % 30,8 % 30,4 % 61,4 % 59,5 % 41,7 % 40,3 % 50,2 % 50,9 % Produktivitet Brukerbetaling i institusjon i forhold til korrigerte brutto driftsutgifter Brukerbetaling, praktisk bistand, i prosent av korrigerte brutto driftsutg Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av kommunale pleie og omsorgstjenester Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass 16,2 18,3 12,8 12,5 14,4 14,2 1,9 % 1,9 % 1,4 % 0,8 % 1,4 % 1,2 % 200 036 206 159 215 559 263 406 237 179 235 888 290 846 293 028 423 042 468 452 388 370 387 645 950 955 893 379 1 047 500 1 122 376 1 024 101 1 038 013 Dekningsgrad Andel brukere i institusjon som har omfattende bistandsbehov: Langtidsopphold Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, 0-66 år Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, 80 år og 91,2 % 88,6 % 83,0 % 83,6 % 83,3 % 85,2 % 20,6 % 21,3 % 29,2 % 22,8 % 19,9 % 20,0 % 21,2 % 20,1 % 6,3 % 15,0 % 12,8 % 13,1 % 45
Steinkjer 2014 Steinkjer 2015 Ringsaker Elverum Landet uten Oslo Kostragruppe 13 over Andel plasser i skjermet enhet for personer med demens Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år over 16,2 % 16,2 % 14,6 % 19,9 % 26,1 % 26,6 % 13,1 % 13,4 % 20,8 % 18,9 % 18,3 % 16,9 % Kvalitet Andel plasser i brukertilpasset enerom m/ eget bad/wc Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem 93,4 % 92,9 % 70,2 % 82,7 % 84,2 % 83,3 % 0,31 0,28 0,29 0,91 0,54 0,63 Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass 2012 2013 2014 2015 Steinkjer 933 727 893 400 950 955 893 379 Elverum 963 970 1 000 548 1 146 139 1 122 376 Ringsaker 865 158 948 499 1 042 122 1 047 500 Landet uten Oslo 955 590 984 522 1 039 452 1 024 101 Kostragruppe 13 1 002 177 1 022 093 1 070 077 1 038 013 Steinkjer har betydelig lavere utgifter pr. kommunal institusjonsplass enn sammenligningskommunene og landsgjennomsnittet. Dette viser at det er effektiv drift til tross for lav dekningsgrad. 46
Dekningsgrad - Andel brukere i institusjon som har omfattende bistandsbehov: Langtidsopphold 2012 2013 2014 2015 Steinkjer 90,7 % 89,4 % 91,2 % 88,6 % Elverum 67,7 % 83,4 % 86,0 % 83,6 % Ringsaker 79,1 % 85,4 % 84,5 % 83,0 % Landet uten Oslo 80,0 % 81,4 % 82,3 % 83,3 % Kostragruppe 13 82,0 % 83,7 % 84,5 % 85,2 % Indikatoren gjenspeiler at en høgere andel av brukere av institusjonsplass i Steinkjer har et omfattende bistandsbehov sammenlignet med andre. Dekningsgrad - Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år over 2012 2013 2014 2015 Steinkjer 12,1 % 12,2 % 13,1 % 13,4 % Elverum 17,6 % 18,1 % 18,1 % 18,9 % Ringsaker 23,6 % 21,9 % 21,5 % 20,8 % Landet uten Oslo 18,5 % 18,4 % 18,4 % 18,3 % Kostragruppe 13 16,6 % 16,8 % 16,9 % 16,9 % Steinkjer har lavere dekningsgrad sammenlignet med både sammenligningskommunene og landsgjennomsnittet. Kommunen har satset på hjemmebasert omsorg slik at det er de pasientene med mest omfattende behov for helsetjenester som får plass i institusjon. 47
Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) 2012 2013 2014 2015 Steinkjer 174 237 168 500 200 036 206 159 Elverum 240 783 242 850 277 855 263 406 Ringsaker 183 010 182 460 206 612 215 559 Landet uten Oslo 214 853 223 077 239 810 237 179 Kostragruppe 13 216 140 225 735 237 390 235 888 Utgiftene pr. bruker av hjemmetjenester i Steinkjer er betydelig lavere enn sammenligningskommunene og landsgjennomsnittet. Dette gir et uttrykk for høy produktivitet innenfor tjenesten. Dekningsgrad - Andel hjemmetjenestemottakere med omfattende bistandsbehov, 0-66 år 2012 2013 2014 2015 Steinkjer 18,0 % 16,9 % 20,6 % 21,3 % Elverum 11,0 % 20,8 % 20,2 % 22,8 % Ringsaker 31,0 % 28,7 % 29,1 % 29,2 % Landet uten Oslo 19,1 % 19,5 % 19,8 % 19,9 % Kostragruppe 13 19,7 % 20,1 % 19,8 % 20,0 % Steinkjer har hatt en betydelig økning av yngre mottakere med omfattende bistandsbehov de siste årene. Fra å ligge under landsgjennomsnittet er Steinkjer nå over både landsgjennomsnittet og kostragruppen. 48
Dekningsgrad - Andel hjemmetjenestemottakere med omfattende bistandsbehov, 80 år og over 2012 2013 2014 2015 Steinkjer 20,5 % 20,2 % 21,2 % 20,1 % Elverum 3,8 % 6,6 % 9,6 % 15,0 % Ringsaker 4,8 % 5,3 % 5,9 % 6,3 % Landet uten Oslo 11,8 % 12,1 % 12,7 % 12,8 % Kostragruppe 13 12,8 % 13,0 % 13,2 % 13,1 % Steinkjer har større andel av brukere 80 år og over med omfattende bistandsbehov som er hjemmeboende og ikke på institusjon. Dette viser kommunens satsing på omsorgsboliger i bofellesskap med heldøgns omsorg (hdo). Kvalitet - Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem 2012 2013 2014 2015 Steinkjer 0,33 0,32 0,31 0,28 Elverum 0,28 0,30 0,30 0,91 Ringsaker 0,25 0,30 0,30 0,29 Landet uten Oslo 0,43 0,47 0,50 0,54 Kostragruppe 13 0,48 0,54 0,56 0,63 Antallet legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem i Steinkjer er i utgangspunktet uendret fra 2014 til 2015. Nedgangen skyldes vakant tilsynslegestilling. Nivået i Steinkjer er noe lavere enn sammenligningskommunene og landsgjennomsnittet. 49
Avdeling for helse Økonomisk oversikt for avdelingen: innsparing merket med rødt Regnskap 2015 Rev. budsjett 2015 Avvik 2015 Avdeling for helse 5 353 567 6 427 200-1 073 633 Tjenesteenhet NAV - sosiale tjenester 35 239 677 35 394 800-155 123 Tjenesteenhet barn og familie 14 854 864 15 380 050-525 186 Tjenesteenhet avlastning barn og unge 9 212 481 9 649 800-437 319 Tjenesteenhet døgnrehabilitering 16 035 891 15 813 000 222 891 Tjenesteenhet arbeidssentralen, arbeid og aktivise 10 117 193 10 897 500-780 307 Tjenesteenhet for legevakt og legetjenester 22 155 596 21 242 150 913 446 Tjenesteenhet Barnevern 46 009 616 51 304 500-5 294 884 Tjenesteenhet DMS 0 0 0 158 978 885 166 109 000-7 130 115 Økonomi Avdeling for helse har i 2015 et samlet mindre forbruk på 7,13 mill. kroner. Dette skyldes at alle enhetene har fulgt krav om stram budsjettkontroll, fordi det tidlig på året så ut til å bli økonomiske utfordringer i flere enheter. Innenfor avdelingens fellesområde føres kommunens andel av ø-hjelpsplasser ved DMS Inn-Trøndelag. Ø-hjelpsplassene har vært drevet rimeligere enn det kommunene har fått overført fra staten gjennom øremerket statstilskudd. Dette er hovedårsaken til at fellesområdet viser en innsparing på 1 073 000 kroner. I tillegg har fellesområdet fått tilført skjønnsmidler som kostnader på 575 000 kroner etter en ekstraordinær koordineringsinnsats for å sikre helhetlig tverrsektoriell tjeneste i forbindelse med etablering av 4 nye asylmottak. Tjenesteenhet NAV har en innsparing på 155 000 kroner. Enheten ble tidlig i året styrket med 2,5 mill. kroner på grunn av prognosert høyere forbruk av økonomisk sosialhjelp. Det ble arbeidet systematisk for å redusere behovet for økonomisk sosialhjelp spesielt hos ungdomsgruppen, og flere tiltak rettet mot ulike brukergrupper ble satt i verk. Her kan nevnes "Jobbsjansen", "Sjef i eget liv", "Arbeid for sosialhjelp" og "Ung i aktivt liv". Dette har bremset opp økningen i økonomisk sosialhjelp. Rustjenesten inklusive Felten ble i april 2015 flyttet fra NAV og over til tjenesteenhet Arbeidssentralen. Tjenesteenhet Barn og familie har en innsparing på 525 000 kroner. Dette skyldes at det har vært svært nøktern innleie av vikarer ved fravær og sykdom. Leder og ansatte brukte mye tid og ressurser på å ivareta helsetjenester til asylsøkere og skjønnsmidler for dekning av asyloppfølging utgjør halvparten av innsparingen. Tjenesteenhet Avlastning barn og unge har en innsparing på 437 000 kroner. Enheten drives nøkternt og har bidratt til de generelle innsparingene i avdelingen. Enheten har benyttet en leilighet i avlastningsboligen til omsorgstiltak i samarbeid med barneverntjenesten. Dette har gitt merinntekt da enheten har greid å ivareta leieboer uten for stort innleie av ekstra bemanning. Enheten har også i perioder av året hatt vakanse i stillinger som har gitt innsparte lønnsmidler. Tjenesteenhet Dag- og døgnrehabilitering har et merforbruk på 223 000 kroner. Dette skyldes i sin helhet ekstra forbruk knyttet til ressurskrevende brukere. Tjenesten har arbeidet målretta med implementering av 50
kompetanse innen velferdsteknologi i omsorgstjenesten dette året. Eksempelvis har innføring av medisindispenseren "Pilly" ført til redusert behov for hjemmesykepleie til disse brukerne. Tjenesteenhet Arbeidssentralen har en innsparing på 780 000 kroner. Innsparingen er i hovedsak knyttet til økte inntekter. Tjenester til ressurskrevende brukere i 2014 og 2015 har totalt gitt 600 000 kroner merinntekt. Dette er budsjettposter som kan variere mye over år, og er derfor vanskelig å budsjettere. Enheten har også i 2015 fått utbetalt fullt tilskudd fra Helse Nord-Trøndelag, ved avdeling for rus og avhengighet. Tilskuddet beløper seg til 165 000 kroner mer enn budsjettert. Tjenesteenhet Legevakt og legetjenester har et merforbruk på 913 000 kroner. Den interkommunale legevaktsdriften går i balanse. Merforbruket er knyttet til en merutgift på 250 000 kroner til ordningen for pasientskadeerstatning, samt kostnadskrevende innleie av vikar for fastleger, høyere kostnader til fastlønnede leger og svikt i forventet økte salgsinntekter. Enheten har hatt konstant fokus på de økonomiske utfordringene gjennom hele året, og har lagt ned stor innsats for å begrense underskuddet. Tjenesteenhet Barnevern har et budsjettmessig overskudd på 5 295 000 kroner. Opp mot 3 mill. kroner av innsparingen skyldes vakanse i stillinger. Det er arbeidet systematisk og godt med forebyggende tiltak for å unngå ytterligere plasseringer av barn og unge, og for å redusere kostnadskrevende plasseringer i institusjon. Dette har gitt innsparinger i forhold til kjøp av tjenester til sakkyndige utredninger, juridisk bistand, tolk og en rekke andre driftsposter. 51
Målstyring: Samfunn/brukere 97,3 % av nyfødte fikk gjennomført hjemmebesøk. Årsaken til bedre måloppnåelse, var 45 færre fødsler enn i 2014. Færre elever i skolene bidro til mer skolehelsetjeneste til hvert barn. 53 % av overvektige 4 åringer, 3.- og 8. klassinger tok imot tilbud om oppfølging. Mange foreldre ville ta dette selv og takket nei til kommunens tilbud. Færre elever i videregående skole bidrog til mer helsetjeneste pr elev. En intern justering på ressurs med økning av 0,1 årsverk helsesøster, ble også gjennomført for å dekke et økende og komplekst behov. Det ble 15 % bedre måloppnåelse på utskriving til heimen etter rehabiliteringsopphold. Lite sykefravær og kontinuitet i pasientoppfølging i enheten har bidratt til god kvalitet i tjenesten. 52
Antall saker til forebyggende familieteam ble redusert med 7 henvendelser i 2015, noe som vil evalueres og vurderes i 2016. Det var 15 flere ansvarsgrupper til barn og unge enn målsettingen for 2015, og det er en ønsket utvikling. Utprøving av aktive familieplaner ble utsatt på grunn av behov for juridiske avklaringer, og starter ikke før 2016. Antall individuelle planer og antall koordinatorer er lavere enn målsetting, og det arbeides i Koordinerende enhet for å kvalitetssikre dette tjenesteområdet på tvers av sektorer. Antall nye meldinger til barnevernet ble noe redusert i 2015, antall tiltak utenfor heimen ble redusert og antall saker med tiltak i heimen økte fra ca. 100 (endret tall fra 2014) og til 205 i 2015. Dette er i tråd med en ønsket utvikling. Gjennomsnittlig antall måneder sosialhjelp pr mottaker i 2015 var 4 mnd. Resultatet var omtrent på samme nivå som i 2014, og ble ikke ytterligere redusert pga en stor andel flyktninger som var vanskelig å integrere, samt en stor andel ungdommer som droppet ut av videregående skole. Alle ungdommer var i en eller annen form for aktivitet. Antall brukere ved NAV mellom 18 30 år økte med 22 personer. Dette skyldes bl.a. høyere husleiepriser og 6 måneders depositum. Mål om 10 % bruk av frisklivsresepter er ikke nådd, sannsynligvis på grunn av for lite informasjon og fokus på dette i fastlegekollegiet. Dagtilbudet til personer med nedsatt funksjonsevne er på samme nivå som i 2014. Kommunen nådde ikke målsettingen om høyere dekning på grunn av manglende kapasitet. Ansatte Målet om kompetanseheving blant de ansatte ble ikke nådd grunnet mangel på tid og kompetansemidler, Medarbeiderundersøkelsen i 2015 viste en høyere gjennomsnittscore enn forventa og ble 4,8 (laveste verdi 4,1 og høyeste verdi 5,3). Resultatene ble gjennomgått i personalmøter i alle enhetene i samarbeid med tillitsvalgte og verneombud, og spesielle tema ble tatt opp i medarbeidersamtaler. Sykefraværet har variert fra 5,4 % til 8.4 % i løpet av året. Gjennomsnitt i sykefravær ble 7,3 %. Dette er et bedre resultat enn tidligere år. Det jobbes fortsatt med å bedre samarbeidet mellom leder, medarbeider og fastlege med mål om å forebygge sykmelding og få sykmeldte raskere tilbake i arbeid. Økonomi Avdeling for helse har en samlet innsparing på 7 130 000 kroner. Dette forklares med stram budsjettoppfølging, og store perioder uten vikarinnleie ved fravær i flere enheter. Det har vært utfordringer med å få tak i kompetent fagpersonale ved sykefravær. I tillegg har barneverntjenesten satset på forebyggende tiltak i familier og unngått kostnadskrevende omsorgsovertakelser. 785 000 kroner av innsparingen er skjønnsmidler fra Fylkesmannen for dekning av utgifter knyttet til oppfølging ved flere nye asylmottak i kommunen høsten 2015. 53
Kostra tall for avdelingen: Kommunehelse Steinkjer 2014 Steinkjer 2015 Ringsaker Elverum Landet uten Oslo Kostragruppe 13 Prioritet Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb 0-20 Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter til forebyggende arbeid, helse pr. innbygger 1 387 1 216 2 410 2 101 2 141 1 990 2 222 2 295 2 104 2 241 2 382 2 096 194 225 292 392 171 159 Dekningsgrad Fysioterapiårsverk per 10 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten Legeårsverk pr 10 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten 7,7 7,7 9,5 8,8 9,0 8,6 8,7 8,9 9,3 12,1 10,5 10,0 Prioritet - Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten 2012 2013 2014 2015 Steinkjer 2 065 2 049 2 222 2 295 Elverum 2 157 2 247 2 171 2 241 Ringsaker 1 701 1 833 2 010 2 104 Landet uten Oslo 2 087 2 161 2 318 2 382 Kostragruppe 13 1 813 1 909 2 018 2 096 Utgiftene pr. innbygger til kommunehelse varierer lite kommunene i mellom, men Steinkjer ligger noe over de to sammenligningskommunene. Utgiftene til rehabilitering inngår i tallmaterialet. 54
Prioritet - Netto driftsutgifter til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste pr. innb. 0-20 2012 2013 2014 2015 Steinkjer 1 372 1 245 1 387 1 216 Elverum 2 380 2 147 2 252 2 101 Ringsaker 1 929 1 985 2 232 2 410 Landet uten Oslo 1 834 1 894 2 057 2 141 Kostragruppe 13 1 723 1 773 1 903 1 990 Steinkjer har i flere år hatt lavere driftsutgifter til forbygging, helsestasjon og skolehelesjeneste, enn mange andre kommuner. Dette gjenspeiler seg også i kostra tallene for 2015. Barnevern Steinkjer 2014 Steinkjer 2015 Ringsaker Elverum Landet uten Oslo Kostragruppe 13 Prioritet Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten 10 468 9 997 9 026 8 729 8 323 7 643 Produktivitet Andel barn med tiltak per 31.12. med utarbeidet plan 96,0 % 93,0 % 73,0 % 61,0 % 86,0 % 0,0 % Dekningsgrad Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år 4,7 % 4,1 % 5,4 % 4,6 % 4,8 % 0,0 % Kvalitet Andel undersøkelser med behandlingstid innen 3 måneder 65,0 % 33,0 % 16,0 % 19,0 % 18,0 % 15,0 % 55
Prioritet - Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten 2012 2013 2014 2015 Steinkjer 8 930 9 611 10 468 9 997 Elverum 6 850 6 330 7 584 8 729 Ringsaker 6 232 7 103 8 349 9 026 Landet uten Oslo 6 798 7 192 7 965 8 323 Kostragruppe 13 6 359 6 620 7 321 7 643 Utgiftene til barnevern pr. innbygger 0-17 år i Steinkjer er redusert fra 2014 til 2015. Fortsatt ligger kommunen høgere enn sammenligningskommunene og landsgjennomsnittet. Dekningsgrad - Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år 2012 2013 2014 2015 Steinkjer 5,2 % 5,4 % 4,7 % 4,1 % Elverum 5,3 % 5,5 % 5,4 % 4,6 % Ringsaker 5,2 % 5,1 % 5,7 % 5,4 % Landet uten Oslo 4,8 % 4,8 % 4,8 % 4,8 % Kostragruppe 13 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % I likhet med netto driftsutgifter til barnevern pr. innbygger i Steinkjer har andelen barn med barnevernstiltak også gått ned. Denne utviklingen startet i 2014 og har sammenheng med økt satsing på hjelpetiltak i hjemmet., 56
Sosiale tjenester Steinkjer 2014 Steinkjer 2015 Ringsaker Elverum Landet uten Oslo Kostragruppe 13 Prioritet Netto driftsutg. til sosialtjenesten i prosent av samlede netto driftsutgifter Netto driftsutg. til tilbud til pers. med rusprobl. pr. innb. 20-66 år Netto driftsutgifter til kvalifiseringsprogrammet per bruker Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger 20-66 år Netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr innbygger 20-66 år Netto driftsutg. til råd, veiledning og sos.forebyggend arb. pr. innb, 20-66 år Produktivitet Brutto driftsutgifter til introduksjonsordningen pr. innbygger Brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr. mottaker 3,3 % 3,4 % 4,1 % 4,2 % 3,7 % 4,2 % 320 391 78 108 408 474 105 122 125 126 0 0 1 659 1 755 2 078 2 101 1 953 2 076 2 830 3 003 3 474 3 497 3 222 3 411 1 403 1 411 2 299 2 328 1 613 1 824 1 106 1 201 1 096 1 061 1 201 1 113 537 600 264 383 0 0 33 685 32 284 48 591 49 676 40 952 46 259 Dekningsgrad Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere i alderen 20-66 år 4,4 % 4,5 % 5,0 % 4,9 % 4,2 % 4,2 % Kvalitet Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere 18-24 år Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere 25-66 år Gjennomsnittlig utbetaling pr. stønadsmåned 3,7 3,7 4,7 4,4 0,0 0,0 4,1 4,1 5,1 6,2 0,0 0,0 8 814 8 834 10 141 8 206 0 0 Samlet stønadssum (bidrag + lån) 19 390 975 20 009 717 50 514 101 28 738 945 11 080 901 45 737 117 Sosialhjelpsmottakere 555 570 996 617 270 995 57
Steinkjer 2014 Steinkjer 2015 Ringsaker Elverum Landet uten Oslo Kostragruppe 13 Sosialhjelpsmottakere med stønad i 6 måneder eller mer 146 158 382 265 92 366 Grunnlagsdata (Nivå 3) Andel sosialhjelpsmottakere med stønad i 6 måneder eller mer 26 28 38 43 0 0 Mottakere av kvalifiseringsstønad 25 32 68 45 0 0 Samlet stønadssum (bidrag + lån) 19 390 975 20 009 717 50 514 101 28 738 945 0 0 Sosialhjelpsmottakere 555 570 996 617 0 0 Sosialhjelpsmottakere i alderen 18-24 år Sosialhjelpsmottakere i alderen 18-66 år Sosialhjelpsmottakere i alderen 20-66 år Sosialhjelpsmottakere i alderen 25-66 år Sosialhjelpsmottakere med andre inntekter som hovedinntektskilde 139 152 187 168 0 0 550 563 976 604 0 0 525 529 943 580 0 0 411 377 762 412 0 0 121 137 136 123 0 0 58
Prioritet - Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger 2012 2013 2014 2015 Steinkjer 1 495 1 560 1 659 1 755 Elverum 1 900 2 136 2 327 2 101 Ringsaker 1 749 1 909 1 916 2 078 Landet uten Oslo 1 654 1 812 1 907 1 953 Kostragruppe 13 1 804 1 968 2 047 2 076 Utgifter til sosialtjenesten har gått noe opp, men den ligger lavere enn sammenligningskommunene og landsgjennomsnittet. Økningen skyldes i stor grad økt antall sosialhjelpsmottakere, og i mindre grad stønadsbeløp og stønadslengde. Flere flyktninger og økte boutgifter utgjør en andel av den samlede økningen av økonomisk sosialhjelp. Prioritet - Netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr innbygger 20-66 år 2012 2013 2014 2015 Steinkjer 945 1 148 1 403 1 411 Elverum 1 926 2 324 2 864 2 328 Ringsaker 1 636 1 940 2 149 2 299 Landet uten Oslo 1 245 1 435 1 565 1 613 Kostragruppe 13 1 471 1 678 1 793 1 824 Netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr. innbygger 20-66 år ligger lavere enn sammenligningskommunene og landsgjennomsnittet. For Steinkjer sin del er nivået om lag det samme som i 2014. 59
Avdeling for samfunnsutvikling Økonomisk oversikt for avdelingen: innsparing merket med rødt Regnskap 2015 Rev. budsjett 2015 Avvik 2015 Avdeling for samfunnsutvikling 11 544 278 12 355 000-810 722 Tjenesteenhet veg,trafikk og park 28 050 714 27 382 500 668 214 Tjenesteenhet vann og avløp - område vann 47 300 0 47 300 Tjenesteenhet vann og avløp - område avløp -280 952-300 000 19 048 Tjenesteenhet renovasjon - område renovasjon 0 0 0 Tjenesteenhet vann og avløp - område slam 0 0 0 Tjenesteenhet renovasjon - område næringsavfall -1 093 572-1 127 100 33 528 Tjenesteenhet utbygging 1 546 528 1 946 300-399 772 Tjenesteenhet byggesak og oppmåling 1 187 861 1 987 800-799 939 Tjenesteenhet eiendom 91 243 551 91 704 500-460 949 Tjenesteenhet kjøkken 211 141 300 400-89 259 Tjenestenhet bibliotek 7 397 103 7 528 900-131 797 Tjenesteenhet kino og kulturarrangement 5 509 834 6 343 200-833 366 Tjenesteenhet flyktninge- og aktivitetstjenesten 27 649 218 29 178 300-1 529 082 Tjenesteenhet landbruk 4 086 723 4 149 700-62 977 Maskinregnskapet (dummy) 0 0 0 177 099 727 181 449 500-4 349 773 Økonomi Enhet veg, trafikk og park (VTP) har et merforbruk på 668 000 kroner. Innenfor dette ligger både et merforbruk og en merinntekt. Inntekter ut over budsjett skyldes i hovedsak at parktjenesten har utført arbeid for andre i større omfang enn budsjettert. Det er et merforbruk på brøyting på 437 000 kroner. Dette skyldes at to brøytekontrakter ble sagt opp og erstattet av nye. Disse kontraktene ble dyrere enn de som gikk ut. Strømutgifter til gatelys har et merforbruk på 435 000 kroner. Dette skyldes at investeringene i nye LED-lys ikke får full virkning før i 2016. Når det gjelder kompetansebygging er det brukt ressurser i tråd med kompetanseplan. Regnskapet for VA-enheten er i tråd med budsjettet. Fondene innenfor for vann, avløp og slam er redusert i 2015 som følge av tilbakebetaling til abonnentene med ca. 1 mill. på hvert av kapitlene. Reduksjon i fondene utgjør ca. 1 mill. innenfor henholdsvis vann og avløp og ca. 0,1 mill. innenfor slam. Enheten har fortsatt lave kapitalkostnader. Enhet bibliotek har en innsparing på 131 000 kroner. Enhet eiendom har en innsparing på 460 000 kroner. Innen renholdsplanlegging er det gjort tiltak som har hatt en positiv økonomisk effekt. Enhet landbruk har en innsparing på 62 000 kroner. En av grunnene er økning i gebyrinntektene. Også tilskudd fra statlig myndighet til drift av veterinærvaktordningen har bidratt positivt. Enheten sentralkjøkken har også i 2015 hatt en økning fra kantine/cateringsalg og institusjonssalget. Mens det har vært noe nedgang på salg til hjemmeboende. Kostnadene til service/vedlikehold av kjøleanlegget har vært store i 2015. Til tross for dette har enheten en innsparing på 89 000 kroner i 2015. 60
Enhet kino og kulturarrangement har en innsparing på 833 000 kroner. Desember ble en god måned publikumsmessig både for kino/kiosk og kulturarrangement. Utgiftene er noe lavere enn budsjettert. Innenfor selvkostområdet byggesak er det satt av ca. 850 000 kroner til bundet driftsfond i 2015. Det er vedtatt å benytte bundne fondsmidler avsatt over flere år til å styrke byggesaksvirksomheten med 1 årsverk. Dermed vil kommunen bedre kunne oppfylle plan- og bygningslovens krav til tilsyn i byggesaker. Kart- og oppmålingsvirksomheten er delvis gebyrfinansiert. Virksomheten har en innsparing ca. 700 000 kroner som skyldes større gebyrinntekter enn budsjettert. Enhet utbygging har en innsparing på 400 000 kroner i 2015. Det er utfordrende å få tilgang til kvalifiserte/kompetente søkere til utlyste stillinger og stillinger har vært ledig. Det er gjennomført en omfattende kursing av hele enheten i regelverket for offentlige anskaffelser. Enhet flyktninge- og aktivitetstjenesten har en innsparing på 1 529 000 kroner som skyldes mindre lønnsutgifter enn budsjettert, merinntekter og refusjoner sykepenger. 61
Målstyring: Samfunn/brukere Antall kilometer kommunale veger og gater ligger på samme nivå som i 2014. I 2015 er det tatt i bruk system for GPS-registrering av eksterne brøytere. Dette har gitt en betydelig kvalitetsforbedring i dialog med og kontroll av gjennomføring av brøyting og strøing foretatt av innleide entreprenører. Dette forventes å gi kvalitetsforbedring av denne tjenesten. Bibliotekets åpningstid ble fra august utvidet med 5 timer i uka, det er nå åpent 53 timer. Besøket er økt noe til i alt 83 000 (digital måling) i 2015 som er høgere enn styringsmålet. Alle aldersgrupper og lag i befolkningen er bibliotekbrukere, noen med daglige besøk. Biblioteket representerer et nasjonalt system og i 2015 utgjorde lånere fra andre kommuner 32 % av aktive lånere. E-bokutlånet utgjorde 2,8 % av det totale. Det er fylkeskommunen som kjøper inn e-bøker for alle kommunene i fylket. 62
Biblioteklovens formålsparagraf pålegger bibliotekene å nå ut til alle med aktiv formidling av kunnskap og kultur. Biblioteket samarbeider med barnehager, skoler og eldreinstitusjoner for å nå alle. Det ble ved hjelp av Arbeidssentralen kjørt ut 180 bokkasser med i alt 6 485 bøker til skoler og barnehager, gitt klasseundervisning til 47 skoleklasser og holdt 36 lesestunder. Det er en betydelig økning i forhold til fjoråret. Det er arrangert 13 barnearrangement og 11 voksenarrangement, noen i samarbeid med andre. I 2015 har 83 % av flyktningene etter endt introduksjonsprogram kommet ut i arbeid eller et ordinært utdanningsløp. Dette nivået er høgere enn styringsmålet. Flyktningetjenesten gjennomførte bosetting i to store bolker i 2015. Halvparten av året har tjenesten vært uten nærledelse. Dette har vært svært krevende for ansatte, som likevel har gjennomført bosettingen på en forsvarlig måte. Ansatte og brukere opplever likevel en kvalitetsmessig reduksjon. På grunn av flyktningetilstrømmingen ble flere private asylmottak etablert i 2015. Det er montert UV ved Reinsvatnet vannbehandlingsanlegg. Dette for å sikre kvaliteten på produsert vann samt tilfredsstille kravet om to sikkerhetsbarrierer m.h.t. parasitter. Enheten har fortsatt utfordringer med for mye overvann inn på avløpsrenseanleggene, men det jobbes aktivt med rehabilitering og separering av avløpssystemet. Vannforbruket i 2015 er redusert med ca. 15 % i forhold til 2014, noe som skyldes at 2 3 store vannlekkasjer er avdekket. Antall klagesaker innenfor byggesak har gått ned i 2015. Antall klagesaker som sendes fylkesmannen varierer årlig mellom 0 og 5 (1 klagesak oversendt fylkesmannen i 2015). Klagesaksbehandling er ressurskrevende, og enheten jobber forebyggende for å redusere antallet. Ansatte Medarbeiderkartleggingen i 2015 viser at samlet resultat for avdelingen som er høgere enn målingen som ble foretatt i 2014. Resultatet i 2015 tilsvarer gjennomsnittet for hele kommunen, men er noe lavere enn styringsmålet. Hver enhet arbeider aktivt med arbeidsmiljøet, både ut fra behovet for å sikre nærvær, men også ut fra tankene omkring arbeidsmiljøets effekt på yteevnen. Dette gir utslag i ulike tiltak i enhetene; eksempelvis helsefremmende og sosialt tiltak, lagbygging, fokus på trakassering/mobbing, samhold og samarbeid. Det totale sykefraværet i avdelingen er 8,8 % i 2015 en nedgang i forhold til 2014 (10,3 %). På de aller fleste enheter er sykefraværet lavt, noe som kan tilskrives målrettet arbeid i enhetene. Det er likevel fortsatt noen enheter i avdelingen som sliter med høyt fravær. Økonomi Avdeling for samfunnsutvikling har en samlet innsparing på 4 400 000 kroner. De fleste enheter har innsparinger i forhold til budsjett som følge av generelle utgiftsreduksjoner, innsparte lønnsutgifter og merinntekter. Enhet veg, trafikk og park har et merforbruk på 668 000 kroner. 63
Kostra tall for avdelingen: Samferdsel Steinkjer 2014 Steinkjer 2015 Ringsaker Elverum Landet uten Oslo Kostragruppe 13 Prioritet Andel nto. dr.utg. for samf. i alt av samlede nto. dr.utg Nto. dr.utg. ekskl. avskrivninger i kr pr. innb., kommunale veier og gater Nto. dr.utg. ekskl. avskrivninger i kr pr. km kommunal vei og gate 2,5 % 2,6 % 1,3 % 0,9 % 1,7 % 1,5 % 938 957 586 318 686 566 71 010 73 158 91 530 29 480 82 000 106 092 Produktivitet Bto. dr.utg. ekskl. avskrivninger i kr pr. km kommunal vei og gate Bto. dr.utg. i kr pr. innbygger for komm. veier Bto. dr.utgifter i kr pr. km kommunal vei og gate 93 542 93 660 94 330 38 441 95 032 122 721 1 561 1 570 657 574 1 042 887 118 129 119 979 102 679 53 216 124 462 166 347 Dekningsgrad Andel kommunale veier og gater med fartsgrense 40 km/t eller lavere Gang- og sykkelvei i km som er et kommunalt ansvar pr. 10 000 innb 11,5 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 38,3 % 59,8 % 13 13 9 16 12 11 Kvalitet Andel kommunale veier og gater uten fast dekke Antall parkeringsplasser skiltet for forflytningshemmede pr. 10 000 innb Antall utstedte parkeringstillatelser for forflytningshemmede pr. 10 000 innb 65,0 % 64,6 % 34,9 % 48,5 % 33,6 % 9,9 % 15 18 5 13 14 9 201 198 43 55 119 133 Økonomi Salgs- og leieinntekter samferdsel i prosent av brutto dr.utg. innen området 25,5 % 23,0 % 2,3 % 29,7 % 34,5 % 40,6 % 64
Produktivitet Brutto driftsutgifter i kr pr. innbygger for kommunale veier 2012 2013 2014 2015 Steinkjer 1 348 1 376 1 561 1 570 Elverum 574 581 463 574 Ringsaker 576 624 638 657 Landet uten Oslo 1 047 1 070 1 023 1 042 Kostragruppe 13 920 951 873 887 Prioritet Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger i kr. pr. km kommunal vei og gate 2012 2013 2014 2015 Steinkjer 65 909 70 267 71 010 73 158 Elverum 39 579 35 687 24 947 29 480 Ringsaker 85 990 93 063 90 229 91 530 Landet uten Oslo 73 229 73 232 82 792 82 000 Kostragruppe 13 91 027 87 372 100 558 106 092 I Steinkjer er driftsutgiftene til kommunale veier og gater høge målt i kroner pr. innbygger. Kommunen ligger betydelig over sammenligningskommunene og landsgjennomsnittet. Når det gjelder utgiftene pr. km. kommunale veger og gater har Steinkjer lave utgifter sammenlignet med andre. Forklaringen er at Steinkjer har en flere kilometer med kommunale beger og gater som skal driftes og vedlikeholdes. 65
Kultur Steinkjer 2014 Steinkjer 2015 Ringsaker Elverum Landet uten Oslo Kostragruppe 13 Prioritet Netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger i kroner Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud barn og unge per innbygger Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud barn og unge per innbygger 6-18 år Netto driftsutgifter til andre kulturaktiviteter per innbygger Netto driftsutgifter til folkebibliotek per innbygger Netto driftsutgifter til idrett per innbygger Netto driftsutgifter til kommunale idrettsbygg per innbygger Netto driftsutgifter til kommunale kulturbygg per innbygger Netto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, i prosent av samlede netto driftsutgifte Netto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, per innbygger 6-15 år 1 613 1 515 1 714 1 856 2 001 1 921 188 163 265 299 155 153 1 175 1 024 1 641 1 946 954 932 121 136 294 288 250 246 321 318 249 177 266 251 258 271 215 78 190 175 53 45 169 271 440 467 16 14 156 293 237 255 0,6 % 0,5 % 0,5 % 0,5 % 0,5 % 0,5 % 2 487 2 278 1 868 2 038 2 312 1 793 Dekningsgrad Andel elever (brukere) i grunnskolealder i kommunens musikk- og kulturskole, av antall barn i alder 15,4 % 15,7 % 9,7 % 21,1 % 14,3 % 11,0 % Økonomi Netto driftsutgifter, kultur, i prosent av totale netto driftsutgifter 3,2 % 3,0 % 3,4 % 3,7 % 3,8 % 3,9 % 66
Prioritet - Netto driftsutgifter til kultursektoren pr. innbygger i kroner 2012 2013 2014 2015 Steinkjer 1 662 1 541 1 613 1 515 Elverum 1 734 1 857 2 031 1 856 Ringsaker 1 490 1 034 1 572 1 714 Landet uten Oslo 1 831 1 886 1 991 2 001 Kostragruppe 13 1 761 1 806 1 909 1 921 Utgiftene til kulturformål i Steinkjer er lavere enn sammenligningskommunene og landsgjennomsnittet. Utgiftene i Steinkjer har vært stabile over tid. Landbruk Steinkjer 2014 Steinkjer 2015 Ringsaker Elverum Landet uten Oslo Kostragruppe 13 Kvalitet Nto driftutg. til landbruksforvaltning og landbruksbasert næringsutvikling pr Nto driftutg. til tilrettelegging og bistand for næringslivet pr. innb. (kr) 165 145 191 133 115 45 19 14-169 147 70 105 Kvalitet Netto driftsutgifter til landbruksforvaltning og landbruksbasert næringsutvikling pr. innb. 2012 2013 2014 2015 Steinkjer 212 174 165 145 Elverum 101 99 93 133 Ringsaker 191 181 197 191 Landet uten Oslo 106 108 115 115 Kostragruppe 13 42 43 44 45 Utgiftene til landbruksforvaltning og landbruksbasert næringsutvikling i Steinkjer er i hovedsak stabile de siste årene sammenlignet med utviklingen i andre kommuner. 67