Landbrukets plass i Oljealderen

Like dokumenter
Finnmarks fremtidige arbeidsmarked. Av Sveinung Eikeland og Ivar Lie, Norut NIBR Finnmark as

Muligheter i Nordområdene

Ringvirkninger av Snøhvit og økt oljeaktivitet i nord

Arbeids- og sosialdepartementet. Arbeid og velferd. Statssekretær Christl Kvam (H) Hammerfest 25 april Arbeids- og sosialdepartementet

Utfordringer når det gjelder: 1 Nordområdesatsing 2 Verdiskapning 3 Nordområdebasert verdiskapning?

Fra vind til verdi en ringvirkningsanalyse

Befolkning og sysselsetting i Lofoten og Vesterålen med og uten petroleumsvirksomhet

Mange muligheter få hender

Nord-Norsk Rådgiverkonferanse 15. og 16. november

BETYDNING FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING

Næringsutvikling i Grenland. Hvilke muligheter bør realiseres?

SWOT for Altasamfunnet 21. mars Altasamfunnet sett utenifra

Globale trender og regionale kompetansebehov i næringslivet

Befolkningsutvikling og arbeidskraftbehov"

Bernt Skarstad : Leder av prosjektgruppe Arktisk Landbruk. Arktiske Strategier. Presentasjon : Arktisk Landbruk prosjekt Samhandling mot felles mål

Landbruk og levende bygder - er det en sammenheng?

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Velkommen! Presentasjon av budsjettet for 2017 og ny målstruktur Spørsmål

Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv?

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder

Kommuner med befolknings- og sysselsettingsnedgang

Svolvær 21. januar 2015 med et blikk på Vågan og Lofoten

Kommuner med stagnasjon eller nedgang i befolkning og sysselsetting

Regionale næringsfond i Salten. Handlingsplan

Strategisk utviklingsanalyse for Rauma

Mye for pengene? Hanne Jordell Samfunnsøkonomisk analyse AS

Attraktivitet og næringsutvikling i E39-regionen

Vi bidrar til utvikling av mennesker, virksomheter og næringer!

Fremtidsutsikter for næringslivet på Helgeland og muligheter for Helgeland Sparebank. 150 år på Helgeland!

Rekruttering av arbeidskraft i et lengre perspektiv

KOMMUNEPLANEN SAMFUNNSDELEN

Omstilling Bindal. Handlingsplan 2015

Kompetanseutviklingen i Nordnorsk næringsliv

F O R U T V I K L I N G AV LEVERANDØRINDUSTRIEN

Næringsanalyse Drangedal

Nordområdesatsningen som politikk og forskningspolitikk. Geir Hønneland, forskningsleder FNI og professor II UiT

Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og anleggsvirksomhet. Industri og bergverksdrift. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Grenland og Østre Agder. Utviklingstrekk hvordan henger de sammen?

AKTIVITETSNIVÅET INNENFOR OLJE OG GASS I NORD-NORGE

Hva er god planlegging?

Aktivitetsnivået innenfor olje og gass i Nord-Norge på lang sikt. Utarbeidet av:

Ny virksomhet. Noen utfordringer illustrert ved olje/gass i Lofoten Vesterålen

FoU-strategier Nord-Norge/Nordland Kåre Ottem Nordland fylkeskommune, RFFNORD

Program for Partnerskap Ofoten

Industriskisser. Nordland VI/VII. Oktober 2010

Nordområdenes kunnskapsbehov

Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet?

Er petroleum den einaste vekstimpulsen i Finnmark? Av Sveinung Eikeland og Ivar Lie, Norut NIBR Finnmark as

Narvik 19. januar 2015

Felles petroleumssamarbeid Harstad Lenvik

Opplevelser i Nord. Trude Emaus Holm Nordlandsforskning trude.emaus.holm@nforsk.no

Status, attraktivitet og framtid i Kvivsregionen

Ringvirkninger av store veginvsteringer. Joachim Rønnevik og Jon Inge Lian, TØI Transport, Miljø og Forskning 2010 Oslo Kongressenter

Bedriftsundersøkelsen Hedmark Et stabilt arbeidsmarked

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger

Oppsummering av dialogseminar Skjervøy kommune

1. Utvikling i befolkningen Folkemengde i Rollag kommune pr i 2009, 2010 og

Attraktive lokalsamfunn og arbeidsmarkedsregioner. Alta november 2013 Marit Aure, seniorforsker, dr.polit

Agders utfordringer Høringskonferanse VINN Agder, 8. april 2015 Hans Chr. Garmann Johnsen professor UiA

Energilandskapet Olje og gass

Glåmdal og Kongsvinger

Byen som motor i den regionale utviklinga. Bymøte, , fylkesrådmann Ottar Brage Guttelvik

REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING. Prosjektleder Sissel Kleven

Attraktivitetspyramiden

NCE Maritime Klyngeanalysen 2012

LESSONS FROM. Hvordan en klarte å tilrettelegge for. Helgeland. Erlend Bullvåg HHB-UIN

Transkript:

Landbrukets plass i Oljealderen v/landbruksdirektør Øystein Ballari Hurtigruteseminar november 2006 1

Samfunnsutviklingen preges av Stort fylke, små sentra, spredt bosetting, svake næringsmiljø, flerkulturell befolkning Virkninger av strukturell krise i kyst-finnmark, svak kommuneøkonomi, bortfall av servicetilbud i lokalsamfunn Redusert folketall, fortsatt stor fraflytting, høy arbeidsløshet og stillstand på kysten. Økt optimisme knyttet til framtiden Gass-og oljeutvinning i nord? Økende fokus på nordområdene Opplevelsesbasert turisme utvikles Løft i arbeidsmarkedet, ikke i folketallsutviklingen Primærnæringene og tilknytta industri avtar, men fortsatt basisnæring Offentlig aktivitet avtar Endringer i samfunnsstrukturen??? 2

Fylkesmannen FYLKESMANNEN i Finnmark I FINNMARK Finnmarku Fylkkamánni FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Folketallsutviklingen i Finnmark 1971-2006 80000 78000 76000 74000 72000 70000 68000 1971 1976 1981 1986 1991 1996 2001 2006 Folketall 76311 79381 78331 75668 74590 76461 74087 72937 3

Folketallutvikling i Finnmark 4

Endringsfokus Tendenser i dagens arbeidsmarked i Finnmark Hva skjer ved en petroleumsutbygging? Hvordan endrer en slik utbygging trender i arbeidsmarkedet i Finnmark? 5

Finnmarks fremtidige arbeidsmarked Handlet i 1.1.2006 om 37762 personer (35416 sysselsatte og 2148 ledige) som stort sett bor på 27 plasser, (de fleste på noen få av disse igjen) med store avstander mellom (Kilde Norut NIBR Finnmark) 6

Utfordringer i Finnmark Sysselsetningsreduksjon med 2000 (2%) siden år 2000, gjelder menn. (NHD: Landet går så det suser ) 6700 skal forlate arbeidslivet, dvs. 1 av 5 før 2015 (nesten 700 hvert år) økning på 33% fra år 2000 og på 50 % sammenliknet med år1990 Avgangen særlig stor i primærnæringene og offentlig tjenesteyting, geografisk i Kyst Finnmark (Kilde Norut NIBR Finnmark) 7

Sjokket Snøhvitutbygginga noen kjenneteikn Investeringar på 40-50 milliardar, oppbygging av ekstrakapasitet på 3000 personar Kjøper varer- og tenester lokalt Aktivitet mot langsiktig næringsutvikling (nettverksbygging, innovasjonar, nye utdanningstilbud) Auka aktivitet på bustad, eigedom og offentlege investeringar 8

Sjokket Snøhvitutbygginga noen kjenneteikn Utvikling av nye transportmønster? Driftsfase: 125 av Statoils 180 skal bu i Hammerfest Utover Snøhvit: Behov for å rekruttera 300 ipetroleumssektoren kvart år i Hammerfest? ( Pro Barents undersøkelse basert på svar frå bedrifter) 9

6 erfaringar frå Snøhvit med relevans for framtidas arbeidsmarknad i Finnmark Innpendling nøkkel i ny balanse på arbeidsmarknaden Forsterking av geografisk konsentrasjon Nye pendlingsmønster internt i Finnmark? Ny vekst kan endra etablerte flyttemønster Lik relativ sysselsettingsvekst for kvinner og menn i utbyggingsfasen Usikker ungdomsatferd 10

Sterk økning i intern pendling i Finnmark Innpendling Hammerfest 2001 2002 2003 2004 2005 Fra Kvalsund & Alta Finnmark for øvrig Troms & Nordland Sør-Norge 153 95 39 45 170 140 50 49 206 177 112 323 231 192 99 287 241 228 133 296 Sum 346 422 835 821 922 11

Snøhvit-erfaringer Nordnorske kontrakter ca 3 mrd. Mye større enn forventet Ikke alle kontrakter gir tilsvarende regional sysselsetting Kan ikke sammenlignes med prognosene i KU Svak regional spredning Ca 75% i kommunene Hammerfest, Kvalsund og Alta Ca 1% til Helgelandskommunene 12

Utbyggingsfasen- og driftsfasen Utbyggingsfasen vil ha fokus på kostnader og kvalitet En arena for bedrifter med dokumentert erfaring Kontraktsstrukturen meget viktig for regional deltagelse Utbygger kompenserer leverandørenes avstandsulemper Store svingninger Det regionale nedslagsfelt blir smalt Har fått for stor næringspolitisk oppmerksomhet i Nord- Norge sett ift. driftsfasen 13

Driftsfasen Representerer den stabile og langsiktige utviklingebanen Direkte sysselsetting betydelig større (2-3 ganger) enn ansatte hos operatøren Regionalt tilpassede kontraktstrukturer er aktuelt Bør være det primære satsingsområde for nordnorsk næringsliv 14

15

Årlig regional sysselsetting Antall årsverk 1600 1400 1200 1000 800 600 400 200 0-200 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 Anleggsfasen Drifts- og vedlikeholdsfasen Årlig regional sysselsetting tilknyttet fremtidige utbygginger (grovt anslag) (Kilde: Barlindhaug AS) 16

Internasjonal legitimitet i nord Dokumentere bærekraftig utvikling En ressursutnyttelse til verdenssamfunnets beste En fast, inkluderende og rettferdig forvaltningspraksis Lokal og regional verdiskapning vektlegges 17

Lokalsamfunnene og Nordområdepolitikken Lokalsamfunnene i nord er viktige også i en geopolitisk kontekst Vår internasjonale legitimitet for norsk jurisdiksjon av nordområdene er avhengig av: Robuste lokalsamfunn som høster av de utsatte ressurser En urfolkspolitikk som gir bred respekt 18

En samisk utfordring Urfolksdimensjonen er et viktig utenrikspolitisk kort for Norge og for de norske oljeselskapene Økt legitimitet ifht arktisk ressursutnyttelse Urfolksdimensjonene må inngå som en sentral del av den regionale politikk Vil kreve bred regional aksept og reduserte motsetninger De samiske lokalsamfunn kan bli de viktige eksempler i nye planleggingsmodeller Der sårbarhet og tilpasningsevne blir nøkkelbegrep 19

Erfaringsbasert kompetanse Det ligger verdi i den erfaringsbaserte kompetanse i Nord Hvordan arbeide i kaldt klima og mørketid Hvordan ta hensyn til naturen Endringsprosessene i naturen Internasjonalt urfolksnettverk Denne kompetansen vil i økende grad bli etterspurt 20

Nye arbeidsplasser - kompetansebehov Fiskeri- og landbruksnæringen Fortsatt sysselsettingsnedgang både innen primærproduksjon og foredeling Cateringleveranser Reiselivsnæringen Nye kundegrupper følger av økt nordområdefokus Produkter av høy kvalitet vil bli etterspurt (kultur og opplevelser) Kunnskap språk, service og kommersiell produktkompetanse Petroleumsvirksomheten Svært mange tekniske disipliner Bredt spekter av privat tjenesteyting Svært strenge krav til system og prosedyrekompetanse Realfagkompetanse vil være hovedbasis 21