Senterpartiets svar til Skogpolitisk utfordring Industripolitikk Verdikjedene knyttet til skog og tre er en av landets viktigste produksjoner. Verdikjeden sysselsetter rundt 30.000 personer og omsetter for ca 45 mrd. kroner årlig. Prosessindustrien, som bruker den dårligste delen av tømmerstokken, kjøper rundt regnet 50% av tømmervolumet. Den øvrige halvparten går til sagbruksindustrien, men en andel av tømmerstokken ikke er egnet videre i denne produksjonen og selges til prosessindustrien. Prosessindustrien er derfor den endelige avtaker av over 60% av tømmeret som hogges. Denne industrien sliter hardt i konkurranse med våre naboland, og flere fabrikker er nylig nedlagt. Videre betyr dette at sagbrukene ikke får solgt sine biprodukter til prosessindustrien og får også redusert lønnsomhet og svekket konkurranseevne. På råvaresiden betyr dette lave tømmerpriser som resulterer i redusert hogst. Allerede i dag hogges bare 9 10 millioner kubikkmeter tømmer, mens 15 16 millioner årlig avvirkning er mulig. Skog er ferskvare og situasjonen fører til tapt fornybar produksjon og karbonbinding. Den interne strukturen mellom ulike produsenter i den trebaserte verdikjeden gjør altså at den prekære situasjonen i norsk treforedlingsindustri samtidig truer andre verdiskapende produksjoner, like fra råvareledd til markedet. Mye av årsaken til en svak norsk treindustri ligger i industriens politisk styrte rammevilkår. Tilgangen på råstoff har aldri vært bedre og kunnskapsmiljøene rundt foredling av ressursene er sterke. Samtidig er det et sterkt voksende marked for miljø- og klimavennlige alternativer. Det meste ligger svært godt til rette for en langsiktig bærekraftig verdikjede, men den hemmes av ulike rammevilkår. Hva vil ditt parti mene om industriens rammebetingelser hvis dere kommer i regjering til høsten? Kvotehandel og klimarelaterte avgifter Grønne sertifikater Avskrivningssatser Eiendomsskatt Lønnsvekst Senterpartiet er svært bekymret for skogbruket og treforedlingsindustrien, særlig etter nedlegging og konkurser det siste året. Situasjonen for treforedlingsindustrien er spesielt utsatt og kritisk. Sp er villig til å ta alle virkemidler i bruk. Regjeringa, i tett dialog med næringa, må iverksette tiltak som umiddelbart kan stanse den negative utviklinga, og gi Norge en framtidig robust verdikjede for skog.
Myndighetene må stille opp med hele virkemiddelapparatet for å finne løsninger på dagens kritiske situasjon. Både økt statlig, finansiell innsats ved investeringstilskudd, langsiktige risikolån og eierkapital må vurderes. Det må stimuleres til samarbeid med private eiermiljøer både for kunnskaps- og økt kapitaltilgang. Infrastruktur fra skog til foredlingssted, og andre tiltak som vil redusere transportkostnadene er viktig. Eiendomsstruktur Skogeiendommene i Norge er jevnt over små, og gjerne geografisk spredd. De samlede konsekvensene av dette leder til passivt skogbruk og dårlig ressursanvendelse. Skognæringen og skogforskningen er enige om at dette reduserer effektiviteten i skogbruket. Både lovverket og skattesystemet bidrar ytterligere til at situasjonen forblir uendret, og gradvis forverrer utviklingen av en av våre viktigste innsatsfaktorer for en bærekraftig samfunnsutvikling. Inntil det er politisk vilje og gjennomføringsevne til å snu utviklingen forblir utfordringene store for råvareleddet i en nasjonalt viktig verdikjede. Gevinstbeskatning ved salg av eiendom ut av familien. Delingsforbudet i Jordloven. Boplikten. Prisregulering ved omsetning av eiendom. Prisene på norsk tømmer er svært lave. Fraktkostandene er svært store og stadig større områder blir derfor ulønnsomme å avvirke. Stadig mer av slip- og flistømmer selges til utlandet med enda høyere kraftkostnader. Dette presser prisen ytterligere ned til skogbruker. Sjølsagt må tømmeret avsettes når det først er hugget, uansett hvilken pris en får for det. Vi kaller imidlertid ikke dette for god avsetning. Det er manglende lønnsomhet som er problemet og ikke gårdsskogbruket. Gårdsskogbruket er en styrke fordi det gir eiendomsrett til skog på mange hender, det gir et større biologisk mangfold og gjør at mange ikke trenger å hugge når det er for lave tømmerpriser. Imidlertid så er det viktig for Senterpartiet å stimulere den aktive skogbruker og i en del tilfeller er det naturlig å gjennomføre salg av skog fra passive skogeiere til naboskogeiere som driver et aktivt skogbruk. Ved slike salg må myndighetene legge vesentlig vekt på arroderingsmessige forhold. Den nye jordloven som landbruksministeren i fra Senterpartiet la fram for Stortinget og fikk vedtatt, vil gjøre det enklere å fradele areal til tilleggsjord i landbruket - og boligformål.
Skattepolitikk i landbruket Konsesjonsloven stiller krav om personlig eierskap, og landbruket består derfor i all hovedsak av enkeltpersonforetak. Denne eierformen er skattemessig diskriminert i forhold til aksjeselskaper, og reduserer mulighetene for utvikling av økonomisk drivbare eiendommer. Mens aksjeselskapene skatter 28%, beskattes enkeltpersonforetakene med over 50% av den kapitalen som skal brukes til å utvikle virksomheten. Formuesskatten rammer også skogbruket, fordi eiendommen har lav avkastning i forhold til verdien. I tillegg har man arveavgiften som gjør seg gjeldende i den mest sårbare fasen av en overdragelse av virksomheten. Skogeiendommer tilbyr ofte også ulike opplevelser som f.eks jakt og fiske, noe som øker andelen heltidseiere og dermed også aktiviteten i skogen. Slik virksomhet foregår gjerne i konkurranse med statlige eiendommer. Staten har på sin side eksklusivt fritatt seg selv for merverdiavgift på salg av jakt og fiske og eiendomsskatt på såkalt lavproduktive utmarksarealer, der jakt og fiske gjerne foregår. Resultatet er en konkurranse på ulike vilkår som hemmer både volumet og kvaliteten på slike produkter. Skattemessig behandling av enkeltpersonforetakene. Formuesskatt på arbeidende kapital. Arveavgiften. Merverdiavgift på jakt og fiske. Eiendomsskatt på private lavproduktive eiendommer Senterpartiet arbeider for at bruk av jord og bruk av skog skal få økt lønnsomhet, men slikt arbeid i eget eller andres regi må sjølsagt beskattes på vanlig måte når du er selvstendig næringsdrivende. Senterpartiets fokus er å øke inntektene. Har du inntekt gir det også evne til å betale den skatt som gjelder i Norge. Det ville være helt feil om inntekt i fra skog ble beskattet med 28%, mens inntekt i fra jord ble beskattet som personinntekt med toppskatt. Det rimer ikke at passive skogeiere skal ha lavere beskatning enn aktive skogeiere som står for skogsdrifta selv. Senterpartiet vil fjerne formueskatt på arbeidende kapital og øke fribeløpet i arveavgiften ytterligere.
Arealvern Vern av naturområder for miljøformål er en løpende prosess. Samtidig skjer det ofte ekspropriasjon av areal for utbyggingsformål. Oppgjøret for det avståtte arealet som ikke gjenspeiler de reelle verdiene, gjør at slike statlige erverv av grunn skaper konflikter. Spesielt ved at Høyesterett fastholder bruk av 5% kalkulasjonsrente for eiendommer som i markedet omsettes med 4% kalkulasjonsrente. I praksis betyr denne differansen 20% lavere verdi ved statlig erverv enn ved omsetning av eiendom i markedet. Når en skogeier ikke får et oppgjør som gjør gjenanskaffelse av tilsvarende areal økonomisk mulig, er det vanskelig å akseptere praktiseringen. Noen mildere verneformer slår samtidig ut i tapt produksjon for både eieren og samfunnet. Det gjelder spesielt «Inngrepsfrie naturområder (INON)» som uten annen vitenskapelig begrunnelse enn geografisk avstand fra tyngre tekniske installasjoner, hindrer høsting av fornybare råstoffer fra skogen. Skog og Landskap (rapport 02-2012),har vist at over 30% av den produktive skogen i Norge er underlagt ulike former for miljørestriksjoner. Skogbruket har på sin side et velutviklet sett av miljøstandarder som skal følges i driften, og som er grunnlaget for sertifisering av tømmer som skal omsettes. Systemet er dynamisk for å fange opp ny kunnskap. Udokumenterte påstander fra miljøforvaltningen gjør imidlertid at næringens egne systemer til stadighet forsøkes stilt i dårlig lys (se skogkapittelet i dokumentet Norske Miljømål 2020 http://www.regjeringen.no/pages/35176012/t- 1508.pdf). Her nevnes også forholdet til «prioriterte arter og utvalgte naturtyper». Dette ble hevdet av Heidi Sørensen at skulle gjelde arter og områder som ikke kunne ivaretas av eksisterende miljømetoder. Situasjonen etter at loven ble innført er en annen. Miljøforvaltningen har i beskjeden grad tatt inn over seg at et bærekraftig samfunn nødvendigvis betinges av skånsom høsting av naturens overskudd. Arealvern er i så måte nedleggelse av en produksjon som burde være et delmål i miljøarbeidet. Vi tar altså skog ut av produksjon fordi nasjonen har penger til det, mens konsekvensen er nedleggelse av bærekraftig biologisk produksjon. Bør systemet rundt verdsettelse av areal ved ekspropriasjon revideres? Forholdet mellom vern og bruk med bærekraftig utvikling som mål Skognæringens egne miljøverktøy og forholdet til miljøforvaltningens arbeid Inngrepsfrie områder (INON) Vern av prioriterte arter og utvalgte naturtyper hva betinger at dette anvendes? Senterpartiet vil ta vare på naturressursene, det biologiske mangfoldet og ulike naturtyper først og fremst gjennom god skjøtsel og fornuftig forvaltning. Det er den norske tradisjonen med bruk framfor vern som har skapt det store naturmangfoldet vi i dag har. I Norge har vi ikke hatt villmark, men utmark - og mye av naturmangfoldet går tapt når vi båndlegger. Vi vil at frivillig vern skal foretrekkes i skogvernet og at makeskifte nyttes i størst mulig grad. SP vil også at grunneiere må sikres full økonomisk kompensasjon ved etablering av verneområdene. Sp ønsker et annet syn på INON-områdene i forhold til å kunne ta ut skog, ikke minst i randsonene.
Godstransport markedsadgang Som tidligere nevnt avhenger hele verdikjeden av lønnsom avsetning på alle kvaliteter av tømmerstokken. De delene som ikke kan brukes av norsk industri må kunne selges med fortjeneste dersom verdikjeden skal fungere. Situasjonen i treforedlingsindustrien gjør eksempelvis at norske sagbruk er avhengige av lønnsom eksport av massevirke. Ellers blir prisen på den ene halvparten av tømmerstokken for lav for skogeier, og prisene på sagtømmeret øker for å kompensere for massevirket. For at slike volumer av tømmer skal kunne eksporteres er det helt nødvendig med en effektiv godstransport på vei, langs bane og til sjøs. For norsk industri er dette også vesentlig for å nå fram med volumkrevende produkter til fjerntliggende markeder. Allerede i dag ser vi muligheter langt utenfor Norge som kunne generert store eksportinntekter hvis transportkostnadene var lavere. Transport av skogprodukter utgjør 15% av den totale godstransporten i Norge og 94% av transporten foregår langs vei. Hele 15% av omsetningen i verdikjeden går til transport, noe som er det dobbelte av gjennomsnittet for andre næringer. Flyten av råvarer, restprodukter og ferdigvare må være effektiv mellom alle ledd for at verdikjeden skal øke konkurransekraften. Godstransporten langs vei. Godstransport på jernbane og etablering av jernbaneterminaler for omlasting. Betydningen av samordning mellom vei, jernbane og kaianlegg. Satsing på kaianlegg for store volumer. Forholdet til lengre og tyngre vogntog langs vei. Satsing på infrastruktur fra skog til foredlingssted, og andre tiltak som vil redusere transportkostnadene er viktig. Det må legges til rette for økt utbygging av nødvendig infrastruktur som skogsbilveier og tømmerkaier. Innenfor det offentlige veinettet har Sp i regjering fått gjennomslag for økt tillatt lengde på tømmertransport til 24 m og tillatt tyngde til 56 tonn. Dette vil gi store innsparinger for næringen, og Sp jobber videre for å se på ytterligere tiltak her. Vi har også vært pådriver for midlene som regjeringen de siste to årene har bevilget til skogsbilveier, tømmerkaier og utbedring av flaskehalser. Senterpartiet vil i neste periode også jobbe for å modernisere jernbanen slik at godsmengden kan økes betraktelig. Samtidig vil vi legge til rette for å flytte mer av godstransporten fra land til sjø. For å
sikre dette må det satses mer på å utvikle havner og farleder. I tillegg må det opprettes knutepunkt for å flytte gods mellom jernbane, vei og sjø. Skog og klima Skog som drives etter skogfaglige prinsipper optimaliserer virkesproduksjon og dermed også karbonbinding. Produktene fra skog erstatter samtidig klimabelastende varer. I Europa er oppmerksomheten om dette sterk og det forventes en kraftig økning i bruk av trevarer i byggebransjen, energibransjen, matvaresektoren mm. Hvilken rolle skal trebasert verdikjede ha i det samfunnet partiet ønsker? Hva vil partiet gjøre i praksis for at utviklingen går i den retningen? Skogbruk er en fornybar næring med stor økonomisk betydning nasjonalt, regionalt og lokalt. Uten en politikk som igjen gjør hele verdikjeden for skog lønnsom og sterk vil ikke norsk industri kunne være med på utviklingen i fra en oljeøkonomi til en bioøkonomi. Omstilling av norsk treforedlingsindustri i tråd med hva markedet etterspør og klimaet trenger, er imidlertid en svært krevende prosess som må skje i nært samspill mellom staten, fagbevegelsen, skogeiersamvirket og langsiktige, nasjonale investorer. Senterpartiet var sentral pådriver for å få på plass ordningen med investeringsstøtte til miljøteknologi. Vi jobber for at mer av statens ressursbruk skal gå til industriell omstilling i Norge, i fra olje- og gass og over til industri basert på fornybare ressurser. Øvrige arealbaserte næringer Det hogges mer tømmer på eiendommer som driver ulike virksomheter. Skogeiendommer som ikke alene kan forsvare en aktiv heltids eier, kan bli en arbeidsplass hvis andre produksjoner iverksettes. Småskala vannkraftverk og jakt/fiske-basert reiseliv er vanlige eksempler på tilleggsnæringer på skogeiendommer. Dette er virksomheter som påvirkes sterkt av de prioriteringene som blir gjort politisk. Eksempelvis tar et ulvepar eller en liten ulveflokk ut opp mot 200 elg årlig. Omsatt i reiselivet beløper den private kostnaden ved en ulveflokk seg på flere millioner kroner. Dette blir ikke kompensert i dag. Ulven i Norge er beviselig en genetisk russisk art, som blir jaktet hardt i sitt hjemland. Selv om vi har hatt forekomster av ulv i Norge i nyere tid, har den ikke eksistert i noe stort omfang. Samtidig er det en kjensgjerning at et stort antall rødlistearter er betinget av kulturell bruk, slik som beiting etc, som må vike for ulven. I tillegg legger ulven bak seg et stort antall kilo kadavre som bringer nivået av åtseletere til nye nivåer. Disse økologiske konsekvensene av ulv er ikke utredet av miljøforvaltningen i Norge.
Når det gjelder produksjon av småskala elektrisitet har vi også utfordringer forårsaket av politiske vedtak, herunder skatteregler, kapasitet i strømnettet, og konsesjonsprosess. Skal vi ha ulv i Norge, og i så fall vil partiet få utredet konsekvensene? Skal private tap i jaktbasert næring som følge av ulv kompenseres? Hva mener partiet om ulvesonen? Er det fornuftig at småkraftverk tilpasses skattesystemet heller enn optimal drift? Hva gjør man med konsesjonskøen i NVE? Senterpartiet vil ha en rovdyrpolitikk som bygger på prinsippene om regional forvaltning, effektivt uttak av rovdyr som representerer et skadepotensial og erstatning for tap påført av rovdyr. De som lider tap som følge av rovdyrangrep skal få fullgod erstatning. Sp vil ikke ha ulv i Norge. Sp vil øke tilgangen på fornybar energi gjennom å gi investeringstilskudd til varme- og bioenergi. Vi vil fjerne minimums- og maksimumsverdien ved beregning av eiendomsskatt for kraftverk og styrke virkemiddelprogrammet som stimulerer til økt bruk av bioenergi. Konsesjonskøen i NVE er sterkt redusert det siste året, grunnet styrket saksbehandlingskapasitet gjennom tilsetting og opplæring av nye medarbeidere. Arbeidet med å redusere saksbehandlingstiden ytterligere pågår for fullt.