Arbeidsgruppe SKOG. Skog og Tre 2014

Transkript

1 Arbeidsgruppe SKOG Skog og Tre 2014

2 Arbeidsgruppas sammensetning Nils Bøhn, Skogeierforbundet (leder) Erling Bergsaker, Norskog (sekretær) Frode Hjort, SB-Skog Øyvind Rognstad, Borregaard Tommy Berget, Viken Skog Anna Cesilie Brustad Moe, Allskog Reidar Bergene Holm, Bergene Holm Ole Randin Klokkerengen, MEF Kjersti Kinderås, Skognæringa kyst Even Mengshoel, Hedmark og Oppland fylkeskommune Yngve Holth, Glommen Skog Bjørn Håvard Evjen, Skog og landskap Birger Solberg, NMBU Erik Framstad, NINA Arvid Eikeland, Fellesforbundet

3 Innspillene overordnete temaer Visjoner/mål 30 årsperspektivet Kvantummål? Konkurransedyktig tømmer lønnsomhet? Felles utfordringer i næringen. Gjensidig avhengighet. Lønnsomhet i alle deler av næringen Et høykostland forutsetter en innovativ næring FoU, transport

4 Områder/temaer i innspillene FoU Transport Skogsveier Eiendomsstruktur Kostnader skogsdrift - planlegging og organisering Miljø Planting skogkultur Skogbeskatning Skogoppsyn, veiledning, kompetanse, arbeidskraft og omdømme.

5 Eiendomsstruktur Erkjennelser: Eiendomsstrukturen har vært stabil Økonomisk sett har eiendommene blitt mindre og mindre. Lovverket har virket konserverende Uansett «grep» vil en måtte leve med små og store eiendommer og et stort antall eiere i overskuelig framtid. Vi må se både på tiltak i forhold til dagens struktur og hva en kan gjøre for å bedre strukturen på lang sikt.

6 Hvor stort er problemet? Dagens situasjon er ikke bra: Eiendommen betyr mindre for mange. Mindre engasjement for, og tid til, skogen. Passive, uinteresserte eiere selger ikke. Hvor stort er problemet: For aktiviteten? Kostnadsmessig?

7 Kortsiktige tiltak Kostnader: Bedre planlegging og organisering - driftssamarbeid Aktivitet: Aktive markedsaktører. Tiltak som stimulerer til økt salg, endrer ikke eiendomsstrukturen vesentlig på kort sikt, men bidrar til mer aktive eiere.

8 Mulige tiltak for å bedre eiendomsstrukturen på sikt Fjerne gevinstbeskatningen ved salg av skog. Fjerne priskontrollen ved omsetning av skog etter konsesjonsloven Oppheve odelsloven Praktisering av delingsforbudet etter intensjonen. Åpne for AS generelt eller for sameier spesielt Aktivt stimulere til etablering av felles aksjeselskap Fjerne boplikten Mulighet for nedskriving av deler av kjøpesummen etter kjøp av skog.

9 Offentlig veiledning og forvaltning Det offentlige apparatet er kraftig nedbygd. «Skogbruksetaten» på kommunenivå har i store deler av landet forvitret, bemanningen og statusen på fylkesnivå er sterkt redusert. En kan ønske å reversere denne utviklingen. Vi kan være misunnelige på svenskene hvor staten tar mye av det ansvar næringen selv må ta i Norge. Men er det realistisk?

10 Veiledning Behovet for veiledning til enkeltskogeiere er sterkt endret. Pådriverne for økt aktivitet er omsetningsleddene, entreprenørene og andre som tilbyr skog. Mer effektivt en tradisjonelt motiveringsarbeid? Forskjell mellom kyststrøk og de tradisjonelle skogstrøkene? Sertifiseringen skal sikre at tiltakene gjennomføres på riktig måte. Kompetanse hos de som utfører arbeidet er sterkt vektlagt. Hvor stort er behovet for skogfaglig veiledning av skogeierne? Hva med skogeiernes forvaltningskompetanse? Er skogeierne villige til å betale for slik veiledning?

11 Veiledning Er det realistisk å se noen annen løsning enn at næringen selv må ta hovedansvaret for veiledning/kompetanse hos næringens utøvere? I hvilken grad, kan Skogkurs, sammen med Skog og landskap, dekke behovet for faglig kunnskap hos skogeiere og andre i en digital verden?

12 Offentlig forvaltning Næringen er avhengig av at det offentlige på en effektiv måte utfører forvaltningsoppgaver knyttet til lovverk og tilskuddsordninger,. Etter kommunaliseringen er dette ikke tilfelle i deler av landet. Hva kan gjøres: Fjerne forvaltningsoppgaver som ikke er nødvendige? Gjøre om søknadsplikt til meldeplikt? Overføre forvaltningsoppgaver til et styrket fylkemannsapparat?