Skogforum Honne Produksjonsskogbruket hvordan slå produksjonstabellene?

Transkript

1 Skogforum Honne 2019 Produksjonsskogbruket hvordan slå produksjonstabellene? 31.oktober - 1.november 2019

2 Kjære skogvenner! Den 31. oktober og 1. november går Skogforum på Honne av stabelen for 17. gang. Med dette ønsker vi velkommen til årets skogfaglige møteplass for bevisste og aktive skogeiere. Produksjonsskogbruket står i sentrum. Det eneste konstante er endring, og mål må endres underveis i takt med utviklingen for øvrig. Hvordan kan skogeier best sikre seg at ny kunnskap tas i bruk, samtidig som man har sikkerhet for at eiendommen rustes for neste generasjon? Evner vi som næring å følge utviklingen godt nok? Disse dagene skal vi smelte ny kunnskap sammen med tung erfaring, og støpe det om til operativ kompetanse. Akkurat den du trenger i din hverdag som forvalter av en av landets viktigste ressurser. Skogforum er der du kan bryne egne oppfatninger med andre som både kan faget og som har praktisk erfaring med anvendelsen av det. I en liten næring ligger den faglige styrken i nettverket. Derfor er den sosiale rammen naturligvis vektlagt, slik tradisjonen tilsier for Skogforum på Honne! Velkommen! Praktisk informasjon og påmelding: Dato: Sted: 31. oktober og 1. november 2019 Honne Hotell og Konferansesenter Har du spørsmål vedrørende ditt opphold under Skogforum, kontakt: Torill Bechmann-Pedersen mob: e-post: tbp@honne.no Spørsmål om programmet rettes til Benthe E. Løvenskiold: mob: e-post: Benthe.lovenskiold@norskog.no Påmelding gjøres på Skogkurs sine hjemmesider:

3 Program Torsdag 31.oktober Produksjon og avvirkning Det eneste konstante er endring, og mål må endres underveis i takt med utviklingen for øvrig. Hvordan kan skogeier best sikre seg at ny kunnskap tas i bruk, samtidig som man har sikkerhet for at eiendommen rustes for neste generasjon? Evner vi som næring å følge utviklingen godt nok? Skog22 peker på 15 mill m3. som mulig avvirkningsnivå. Er dette en evig sannhet eller bør vi ha høyere ambisjoner? Kan vi opprettholde og eventuelt øke tilveksten utover dagens nivå? Hva vet vi nå som tilsier økt produksjon og avvirkning? På hvilket grunnlag og med hvilken sikkerhet bygger vi dette anslaget? Erling Bergsaker, skogsjef NORSKOG Hva er produksjonspotensialet for skog i Norge, fordelt på regioner og treslag? Økt produksjon er målet - hvordan kommer vi dit? Hva kan skogene maksimalt yte og hva sier nyere prognoser om avvirkningsmulighetene framover? Aksel Granhus, forsker/avdelingsleder NIBIO Ungskogpleie er egentlig nivået lavt i Norge, og hvor store konsekvenser gir dette i så fall over tid? Pause Planting og skjøtsel Økt satsing på planteforedling. Vi opplever gryende endring av filosofiene for såing og valg av proveniens. Hvilken produksjonsøkning kan vi forvente? Er det fornuftig å plante tettere på lavere boniteter enn før? Såing og planting av furu? Endrer valg av proveniens seg med klima? Hva er nytt i skjæringsfeltet mellom foryngelse og endrede vekstforhold? Skogfrøverket Foryngelse er selve grunnlaget for næringens fremtid, og systematiske feil kan få store konsekvenser. Hvor sikre er vi egentlig i forhold til plantekvalitet og proveniensvalg? Lars Kihle, daglig leder Norgesplanter

4 Fremmede treslag er gode volumprodusenter og karbonbindere. Hva er holdningene til dette bak rapporten fra Landbruksdirektoratet og Miljødirektoratet? Bjarte Rambjør Heide, seksjonsleder Miljødirektoratet Lunsj Skoghygiene Barkbiller. Har vi gode nok strategier? Burde vi gjort noe annerledes? Fra barkebillekrigen til nå hva er forskjellen i kunnskap? Furubarveps, gransnutebiller og andre kryp. Hvilke har økonomisk betydning? Klimavinnerne. Sprøytemidler hva er problemet? Vi spiser jordbær med sprøytemiddel, men kan ikke bruke det på tømmer Paal Krokene Seniorforsker NIBIO Naturskadefond Hvilken nytte har skogbruket av dette? Hva dekkes? Hvordan fungerer det nye systemet? Landbruksdirektoratet Pause Lønnsom investering Plante må vi, men hvor tett bør vi gjøre det? Er det fornuftig å drive ungskogpleie og gjødsle eller sette pengene i fond? Alternativ plassering og prioritering av investeringer. Hvordan tenke for å spre risiko? Erling Bergsaker, skogsjef NORSKOG Virkesmarkedet endres raskt og er mer eller mindre uforutsigbart. Hvordan påvirkes prisene i vårt marked av skogskader i Europa? Hva er f.eks den markedsmessige konsekvensen av en «katastrofe» på 100 mill m3 vindfelt skog og hvor lenge varer den? Hva med omfattende endring av økonomiske strømninger slik som finanskrisen for ti år siden, med hvilken kraft og varighet rammet dette virkesmarkedet? Hva kan vi forvente i massevirke- og sagmarkedet innenfor overskuelig framtid? Per Kveseth, daglig leder NORTØMMER Tradisjonell utferd til Honnetoppen, med kortreist mat og drikke

5 20.00 Middag Fredag 1.november Veg og drift Vegforeninger fordeling, vedtekter, avgift for utkjøring, organisasjonsform mm. Yngve Holth, leder av konsulentavdelingen NORSKOG Planlegging og bygging av skogsbilveier. Erik Gjerstadberget, veiplanlegger Mjøsen Driftsplanlegging og utvikling i driftsmetoder som påvirker avvirkningen. Rasmus Astrup, forskningssjef NIBIO Skogressurskart SR16 synergier for skogbruksplanlegging? Johannes Breidenbach, seniorforsker NIBIO Pause med utsjekk Bruken av arealene, kartlegging, båndlegging - debatt Oppfølging av Granavolden-plattformens punkt om å utvikle konsepter for helhetlige forvaltningsplaner for natur: Innhold og prosess. Fagdirektør Gudrun Schneider, fagdirektør Klima- og miljødepartementet Stiftelsen Biofokus, som er en stor aktør innen utredninger og biologiske inventeringer, har i rapporten «Sviktende kunnskapsgrunnlag i skog» (juni 2019) reist krass kritikk mot skogbrukets nøkkelbiotopregistreringer. Hva skyldes kritikken? Terje Blindheim, daglig leder Biofokus Systemet med nøkkelbiotoper er nå om lag 20 år gammelt og ca områder er valgt ut. Utenfra blir det ofte reist kritikk mot systemet. Reises kritikken på sviktende grunnlag? Hans Asbjørn Sørlie, rådgiver Norges Skogeierforbund

6 Stortinget har vedtatt et mål om 10 % skogvern. Det er miljødirektoratet som gjennomfører prosessen og i dag er det vernet 4,8 %. Hva er erfaringene med verneprosessene så langt og hva ser skogbruket på som utfordringene fremover? Yngve Holth, leder av konsulentavdelingen NORSKOG Hvordan foregår prioriteringen av områder man skal arbeide med og hva er Miljødirektoratets erfaringer med ordningen? Pål Klevan, Seniorrådgiver Miljødirektoratet Lunsj