P e d a g o g s t u d e n t e n e s m e d l e m s b l a d UnderUtdanning Tema Den digitale skole og barnehage No 1 2009 Data i skolen verktøy eller herktøy Den digitale tilstand Pedagogstudentenes landsmøte 2009 Ekskursjon til Kenya Lærerstudenter fra Volda og masaier fra Pokot. Vi skal bli lærere vi vil ta ansvar!
Pedagogstudentene Postboks 9191 Grønland 0134 Oslo Tlf: 24 14 22 90 Faks: 24 14 22 91 ps@utdanningsforbundet.no www.pedagogstudentene.no Leder Philip Andreas Lyding Nestleder Stine Christensen Holtet 4 8 Innhold 4 Annerledes skolehverdag ut mot havet 10 Arbeidsutvalget Søren Kure Muna Ali Osman Ruben Sangvik Olsen 7 7 8 Sosial utgjevning et historisk tilbakeblikk Sammensatte tekster i norskfaget 22 Under utdanning Redaktør Beate Stavdal Riise Ansvarlig redaktør Philip Andreas Lyding 19 10 12 16 Data i skolen verktøy eller «herktøy»? Ekskursjon til Kenya Landsmøtet fra bakerste benk 23 Redaksjonen Beate Stavdal Riise Muna Ali Osman Svein Inge Sjøbu Therese Gabrielsen Malin Krosby Bruland Ida Marie Antonsen Rebecca Haga 19 20 22 Ny ledelse i Pedagogstudentene Storyline en annerledes metode Den digitale tilstand Bidragsytere Frank Inge Riise Øystein Wormdal Line Brendberg Trine Berg Jacobsen Stine Christensen Holtet Stine Hjerpbakk 23 Tre i landstyret 20 24 24 Sistesiden Tips oss redps@udf.no Design bybrick www.bybrick.se Trykkeri Åtta.45 Tryckeri AB www.atta45.se Opplag 11 000 12 16 2 under utdanning 1 2009
Kjære medlemmer! Under Utdanning kommer til deg når du trenger en pause fra pensumbøker og eksamensstress. Vi går lysere tider i møte, og for noen betyr det at utdanningen er tilnærmet ferdig, mens andre får en velfortjent pause fra skolebenken før det braker løs igjen til høsten. Det gleder meg at engasjementet i organisasjonen er så bra. Deltakelsen på landsmøtet var en energiboble fra start til slutt, hvor mye bra politikk ble utformet, og mange vennskapsbånd knyttet. Spesielt vil jeg trekke frem en bra debatt om førskolelærerutdanningene, hvor landsmøtet besluttet å sette ned en gruppe som skal se nøyere på disse studieretningene. Utsagnet Nå er det ikke bare Norsk organ for kvalitet i utdanningen som skal evaluere førskolelærerutdanningen, for det skal vi også gjør meg glad. Glad fordi engasjementet er så sterkt og ambisjonene i organisasjonen er så høye. Vi håper at flere lar stemmen sin bli hørt i organisasjonen gjennom å bli aktive, at flere tar grep om egen utdanning, skaper et godt studiemiljø og lærer mye nytt! Lærerutdanning har igjen fått metervis med spalteplass i mediene, og denne gangen skyldtes det at Kunnskapsdepartementet har lagt frem stortingsmeldingen om Lærerrollen og lærerutdanningen. Selv om vi i denne omgang tapte kampen om å få lærerutdanning rettet mot grunnskolen opp på mastergradsnivå er det viktig at arbeidet fortsetter i tiden fremover. Jeg er overbevist om at innføringen av mastergraden kommer, men at dette vil ta noe tid. Avslutningsvis vil jeg gratulere alle nyvalgte til verv i PS, og takke alle de som har gjort en innsats i perioden som har gått. Uten dere hadde ikke PS vært den flotte organisasjonen den er i dag. God sommer til alle lesere, og lykke til med jobb eller videre studier til høsten! Philip Andreas Lyding Leder, PS Kjære framtidige pedagogar! Grunnleggende digitale ferdigheter er nødvendig for at elever skal kunne fungere i en stadig mer digitalisert hverdag og kunne delta aktivt i hverdags-og samfunnslivet, og det er en forutsetning i et livslangt læringsperspektiv. (utdanningsdirektoratet.no) Kva veit vi eigentleg om bruk av digitale verktøy i pedagogiske yrke? Eg veit sjølv at eg godt kunne hatt breiare kompetanse innanfor bruk av data i skolen. Digital kompetanse blei innført som éin av fem grunnleggjande ferdigheiter når reformen Kunnskapsløftet kom i 2006. Men er vi bevisst denne grunnleggjande ferdigheiten? Føler dykk, kjære pedagogstudentar, at de får et godt nok grunnlag til å bruka og vidareføre denne ferdigheiten i dykkar framtidige yrke? Den digitale verda er i dag i stadig utvikling. Noko som gjer at den stadig vert meir og meir synleg i både klasserom og barnehagar. Som pedagog vil vi møte fleire utfordringar knytt til digitale verkty. Utfordringar som både kan vera fremmende og hemmande i vårt arbeid. Det er viktig at vi kan få eit innblikk i kva som ventar oss i framtida. Noko som vi i redaksjonen har gjort eit forsøk på i denne utgåva av Under Utdanning. Det er ikkje berre éi side av denne saka, og ein må derfor gjere eit forsøk på å sjå på digitaliseringa med ulike «brille». Den digitale utviklinga kjem til å fortsette i ei rakettfart, og elevane med den. Difor bør vi, som framtidige pedagogar, også ha ein moglegheit til å halde oss oppdatert. For at barn og unge skal bli bevisst den informasjonen og dei moglegheitene som ligg i den digitale verda, må vi kunne rettleie dei i dei digitale prosessane. Vi skal fungere som støttande, trygge rettleiarar, som ikkje nødvendigvis veit meir enn elevane når det gjeld digitale verkty, men som kan lose dei gjennom det digitale havet utan å treffe på de skarpe skjæra. Her gjelder det å vite kor ein kan finne den informasjonen ein treng, og kva sider og program som fremmar læringa hos elevane. Det er frå oss kunnskapen skal kome, og det er frå oss det støttande stillaset skal byggjast. Vi må med andre ord sjå på dei digitale verktya med kritiske auge, og ikkje sluke all informasjon rått. Det er vi som skal leve som vi lærer, og dette gjelder også når det kjem til vett ved bruk av nett. God lesing! Beate Stavdal Riise Redaktør under utdanning 2 2008 3
Annerledes Fjernundervisning på videokonferanse. Det langstrakte landet vårt byr fremdeles på et stort mangfold av steder, og med det helt ulike typer skoler i alle størrelser. Hvordan driver man egentlig en skole der tallet på både lærere og elever er minimalt, og hvordan påvirker det arbeidssituasjonen din som lærer? Tekst og foto: Line Brendberg, rektor ved Sørburøy skole På Sørburøy barne- og ungdomsskole i Frøya, ytterst i havgapet i Trøndelag, er det ni elever fra første til tiende klasse og vel to årsverk til undervisning. Ekteparet Line og Hans Olav Brendberg fyller de to hele stillingene ved skolen, og kan berette om et arbeid som er mer som en livsstil enn en jobb. Det er både krevende og gøy å ha ansvar for så mange fag på så mange aldersnivå, sier Hans Olav. Du får bruk for alt du har av kompetanse, ideer og kreativitet. Det er ikke bare i vanlig arbeidstid at du alltid er på leting etter noe nytt å formidle, noe nytt å gjøre. Et viktig krav til lærere i grunnskolen blir ekstra tydelig i fådelt skole; Du må være allsidig og søkende som menneske, og også formidle den holdningen til elevene dine. Line er også opptatt av gleden ved at ingen dager er like. Selv om du som lærer sitter med planen og styringa over det som skal gjøres og hvilke læringsmål som skal nås, opplever du ofte å lære noe nytt sammen med elevene dine. Du må våge å gå inn i litt ukjent terreng av og til, koble det til det du kan godt fra før, og skape et utviklende læringsmiljø som er svært sammensatt i alder og forutsetninger. Som skoleleder føler jeg en stor frihet i at skolesamfunnet er så lite. Det tar ikke lang tid å fange opp et forslag eller en idé, for deretter å prøve det ut og se hva vi synes om det. Fleksibiliteten er gjerne langt større enn på mer komplekse arbeidsplasser der nye satsinger krever motivasjonsrunder og tidkrevende opplæring, og alskens tilpasning i rom- og timeplaner. 4 under utdanning 1 2009
Læring på sjøen. Roopplæring med skolebåten «Roar». skolehverdag ut mot havet De er vant med å få spørsmål om ikke fagmiljøet for lærerne og det sosiale miljøet for elevene blir for lite i en miniskole som dette. Begge er enig i at i et så lite skolemiljø blir du, i større grad enn ellers, avhengig av holdningene til hver enkelt person. Man er avhengig av aktivitet og engasjement, og at alle blir inkludert på tvers av forskjeller i alder og personlighet. Alt blir mer synlig og betydningsfullt i et lite og gjennomsiktig miljø, både på godt og vondt, kommenterer de to. For å åpne skolen opp mot omverdenen og gi et allsidig nok tilbud, må skolen ha en rekke samarbeidspartnere og kontakter. Det er morsomt og lærerikt å besøke andre skoler og selv få besøk. Dessuten har selv det minste lokalsamfunn mange mennesker som gjerne kan komplettere skolens egen kompetanse. I Froan finnes fiskere og fiskemottak, sauebønder som slakter hjemme, damer som har drevet systue, lakseoppdrett, kirke og diverse blomstrende tusenkunstneri. Det er for eksempel ikke fritt for at interesserte naboer slenger innom med gode forslag og bidrag når elevene arbeider med minibyen de holder på å bygge ved innkjørselen til skolen. Det er en stor ressurs for skolen å hente inn personer utenfra som kan gi et godt undervisningstilbud på enkelte emner. Viser det seg at en sommergjest har en datter som driver med animasjonsfilm, og en annen har en som instruerer i hip hop-dans, blir det fort kursvirksomhet og tilpasning av undervisningsplaner etter det! Hans Olav er motor for øyas lille skolekorps, som allerede har flere års erfaring trass i medlemmenes unge alder. Instrumentopplæring og korpsøving drives både i og utenom skoletid, og korpsets opptredener er med å gi liv til arrangementene gjennom året. Sørburøya har også ei aktiv velforening, og sammen med dem er skolen i ferd med å tilrettelegge en naturog kultursti som skal glede fastboende og besøkende. Når det er meldt skapelig vær på en onsdag, er det muligheter for å reise inn til Frøya og dra i bassenget med idrettslagets svømmetrener, besøke det nystarta ridesenteret eller andre tilbud som finnes der. Finvær hjemme kan utnyttes til å ta en tur med skolens robåt eller til å klatre i klatreveggen, mens den nye ballbingen, gapahuk- området og det vakre kystlandskapet kan utnyttes til noe i allslags vær. Øya ligger i utkanten av et stort naturfrednings-område med mange øyer, holmer og mye grunnhav. En trenger ikke dra langt for rike opplevelser, både vakre og skremmende. Vi er så heldige å ha ei havheks tilknyttet skolen, kan Hans Olav fortelle. Grethe er flink til å knytte ute skole- aktiviteten og blikket for det vi finner i naturen til formingsoppgaver og fortellinger, i tillegg til å være uvurderlig som ikt-ansvarlig på skolen. Et godt fungerende ikt-system er skolen nemlig helt avhengig av. For å holde kostnadene på undervisningsrammen ved skolen nede, er deler av undervisninga for de eldste elevene lagt til Globalskolen, og foregår over læringsplattformen til Norsk Nettskole. >>> Globalskolen er et nettbasert skoletilbud for norske skolebarn som trenger undervisningstilbud i fag som blant annet norsk, samfunnsfag, RLE eller lignende. Dette gjelder norske skolebarn som går på skoler i utlandet, eller elever ved små, fådelte grunnskoler i Norge. Globalskolen har lærere over hele landet. For mer informasjon, sjekk ut: www.globalskolen.no. under utdanning 1 2009 5
Mange arbeidsmåter rundt samme bord. Besøkende barn kikker på minibytomta. >>> 6 under utdanning 1 2009 God plass og velutstyrte arbeids plasser for elevene. Fra åpninga av ballbingen. Samarbeidet med Globalskolen gir oss tilgang på flere dyktige faglærere og et elevmiljø som favner hele verden, forklarer Line. Samtidig stiller det krav til elevenes selvstendighet og arbeidsvaner, og til skolens generelle ikt-modenhet. Et godt fungerende fådelt læringsmiljø er i utgangspunktet godt tilpasset til å få utnyttet fordelene med ikt i læringa. Da tenker jeg blant annet på aksept for at elever arbeider med ulike oppgaver og i ulik takt, at overgangene mellom fellesopplevelser og individuelt arbeid går knirkefritt, og at gruppesammensetningene godt kan variere mye fra aktivitet til aktivitet. Sørburøy skole samarbeider også med Sameskolen i Midt-Norge, som tilbyr opplæring i sør-samisk til en av elevene over videokonferanse. Hans Olav, skolens alt-mulig-pedagog, er ikke i tvil: Satsing på utstyr og kompetanse innen ikt åpner muligheter for oss som vi ellers aldri ville ha hatt. Det gjelder både faglig, sosialt og metodemessig. Men selvfølgelig, etter hvert som man lærer seg å se muligheter, ser en også hvor mange av dem man fortsatt ikke har fått utnyttet godt nok. De to er enige om at lærerens profesjonalitet dreier seg om å se hvor eleven står, for så å vise hvordan en kan nå nye læringsmål på forskjellige måter. I den Bygd og skole med stor dugnadsvilje. fådelte skolen er man som lærer privilegert når det gjelder anledning til å møte elevene en og en, og være fleksibel i utprøving av ting som kan fungere i undervisninga. Samtidig er det en stor utfordring å være oppdatert og initiativrik på så brede fagfelt. Lærerjobben i fådelt og udelt skole er ikke nødvendigvis verken lettere eller vanskeligere enn andre varianter av yrket, bare annerledes. Og tror de at skolen vil bestå inn i framtida? Så lenge det er fisk i havet og mennesker som ønsker å bo tett på naturen i små samfunn, blir det folk værende i Froan. Øysamfunnet har alle de funksjonene som trengs for å drive et fellesskap, selv om det er lite, hevder Line Brendberg. Lederen for en av landets minste 1 10-skoler er selv et bilde på framtidsoptimisme med sin store mage, siden barn nummer tre snart skal se dagens lys. Det er både med alvor og med glimt i øyet hun legger til: Er det noen der ute som har lyst til å prøve hvordan det er å arbeide på en skole som vår, så kan sjansen gripes nå: Det er et vikariat ledig for neste skoleår på vår skole og på andre liknende skoler rundt om i landet er det helt sikkert mange ledige stillinger.
Sosial utgjevning Skrevet av: Muna Ali Osman et historisk tilbakeblikk Hva er det som gir uttelling for barns fremtidige skolegang? Hvordan ligger det egentlig an med den sosiale utjevningen på skolene i landet vårt? Dette er spørsmål som har blitt diskutert mye i sosiologisk forskning i lang tid, og er fremdeles aktuelt. Prosent som velger høyest kursplan i matematikk ved oppmelding til avgangsprøven i 15 utvalgte Oslo-skoler i 1971. (Hernes, 1974) Bjølsen 32 Hersleb 39 Møllergata 40 Gamlebyen 46 Bøler 47 Tveita 55 Sandaker 56 Marienlyst 58 Nordseter 65 Uranienborg 75 Ullern 75 Majorstuen 76 Huseby 78 Smestad 86 Ris 89 Jens Stoltenberg trakk i sin landsmøtetale fra 2005 frem at: Blant de elevene som fullfører allmennfag, kommer 8 av 10 fra hjem hvor foreldrene har mer enn grunnskole. Mens blant elever med foreldre som ikke har mer enn grunnskole utdanning, er det bare 2 av 10 som fullfører allmennfag. Utdanningssosiologien har tradisjonelt vært opptatt av skolens rolle som en institusjon i samfunnet som reproduserer sosial ulikhet fra foreldre til barn. Stoltenbergs argument i 2005 var at skylda lå hos høyresidens politikk. Han beskriver det som en ond sirkel som er vanskelig å bryte ut av. Selv om temaet har vært sentralt i utdanningssosiologien, er det like fullt uklart hvilke mekanismer som konkret skaper den sosiale ulikheten. Hvis vi ser tilbake til 1960-tallet så var det hele 60 prosent av barn med foreldre med akademisk bakgrunn som tok examen artium. I følge Gunn Imsen var prosentfordelingen på de andre gruppe ringene er som følger; barn av arbeidere 7,6 prosent, jordbrukere 8,1 prosent, håndverkere 21,7 prosent, underordnede funksjonærer 24,9 prosent, selvstendig næringsdrivende 37,5 prosent og barn av fiskere 3 prosent. Ifølge Gudmund Hernes skulle det ikke mye til for at antallet barn av fiskere med fullført examen artium skulle kunne dobles, men for barn med akademikerforeldre kunne uansett ikke antallet dobles fordi over halvparten tok artium i utgangspunktet. Et annet problem som Hernes skisserer omhandler geo grafi, dette fremkommer av tabellen ovenfor som er hentet av grunnskolerådets årsmelding for 1971. I denne tabellen ser vi at det eksisterte en klar forskjell mellom skolene; elevene på vestkanten i Oslo valgte høyeste kursplan, mens på østkanten i Oslo var det færre elever som tok høyeste kursplan. Datidens nye drabantbyer lå i mellom. Man kunne se et klart klasseskille i denne fordeling. Å finne løsninger på slike ulikheter kan være utfordrende. Innføringen av niårig obligatorisk skolegang trodde mange ville utgjøre en forskjell, men Tore Lindbekk og andre har vist at det ikke hadde noe påvirkning i disse overgangsprosentene Skolens rolle Med bakgrunn i tabellen mente Hernes at skolen med på å reprodusere ulikhetene blant elevene. Tabellen antyder at klasseskillet i denne fordeling viser at elever som er barn av lavt utdannede foreldre blir silt ut av skoleverket, selv om de er like kompe tente som barn av foreldre med høyere utdanning. Derfor mener Hernes at utdanningssystemet ikke er med på å utjevne forskjeller, men nærmest er årsaken til at elever får de samme ulikheter man finner hos foreldrene. Men er foreldrenes utdanning eller status en avgjørende faktor for elevens skolepresentasjon? En undersøkelse som ble foretatt i Bergen i 1974 viste at det var motivasjonen i forhold til skolen, og interessen for barnets skolegang som virket inn på elevens skolepresentasjon. Poenget er ikke at alle barn skal bli like, men heller at de får lik rett. Og at skolen bør ha som prinsipp å yte mer til de svakeste elevene slik at også de får utviklet sine ferdigheter, evner og anlegg. Ved å analysere utjevningsproblematikken fra et historisk perspektiv kan det gi ledetråd om hvordan og hvorfor disse utfordringene dukker opp gjentatte ganger. I nyttårstalen sin for 2008 nevnte Jens Stoltenberg at regjeringen i løpet av året skulle kontakte både ansatte i skolen og foreldre for å diskutere kvaliteten i skolen. Han understreket viktigheten med tett samarbeid mellom hjem, skole og regjering (Stoltenberg, 2008).Utjevning av ulikheter i skolen som et overordnet politisk mål holder ikke i seg selv, her må også relevante samfunnslag være med på å påvirke og forme utjevningspolitikken. Les mer: Hernes, Gudmund(1974): Pedagogisk sosiologi og utdanningshistorie. Imsen, Gunn (2006): Læreren verden: innføring i generell didaktikk. Stoltenberg, Jens (2005): Landsmøte tale. [URL: 15.03.09] http://virksommeord.uib.no/taler?id=353 Stoltenberg, Jens (2008): Nyttårstalen. [URL: 15.04.09] http://www.regjeringen.no/nb/dep/smk/pressesenter/pressemeldinger/2008/styrke-innsats-for-kvalitet-i-skolen.html?id=495301 under utdanning 1 2009 7
Begrepet sammensatte tekster er imidlertid ikke noe nytt. Allerede i Mønsterplanen av 1974 (M74) kan vi finne spor av en tanke om tekst som er sammensatt av ulike elementer, og i Mønsterplanen av 1987 (M87) finner vi begrepet sammensatt tekst brukt. Fenomenet sammensatt tekst er også mye eldre enn som så, og mange tekster som er fra vesentlig tidligere tider enn læreplanenes tidsalder må sies å være sammensatte: For eksempel kan mange av de gamle egypteres skrible rier og vikingenes runetekster kalles sammensatte, fordi de er satt sammen av flere typer tegn, som skrift og bilde. Multimodal, multimedial eller sammensatt Foruten begrepet sammensatte tekster snakker vi ofte om multimodale tekster og multimediale tekster. Disse begrepene glir lett over i hverandre, og det er lett å la seg forvirre. Begrepene er ikke uten videre lette å definere heller: Hvor går grensen mellom multimodale og multimediale tekster, og hva skiller disse? Svaret er ikke uten videre gitt, og et skille må mer antydes enn slås fast. Begrepet modal kommer av modus, som betyr måte, mens medial kommer av medium, som betyr middel. Vi kan si at i utgangspunktet handler det multi modale om på hvilke måter teksten er sammensatt, mens multimedial handler om hvilke midler en tekst bruker for å produsere mening. Multimodalitet finner vi på et mer mikroskopisk plan, som tegnstørrelse, tegntype, papirkvalitet, også videre. Multimedialitet finner vi på sin side på et litt høyere plan, som for eksempel sammensetning av tegnsett som bilde, lyd og tekst. I LK06 har de etter min mening løst dette problemet ved å nytte termen sammensatte tekster. Sammensatt tekst kan innebære at teksten er satt sammen av ulike modaliteter eller ulike medialiteter eller begge deler. Begrepet har blitt kritisert for å være for upresist, i og med at det ikke tar for seg de nyansene som finnes i begrepene multimodal og multimedial, men jeg ser begrepet som en nyttig samlebetegnelse, gitt at man forstår innebyrden i begrepene multimodal og multimedial. For øvrig anser jeg begrepet sammensatt tekst som et begrep som flere vil forstå og bruke. Hvilke tekster som er sammensatte er heller ikke uten videre gitt. I og med at begrepene er litt uklare, vil det 8 under utdanning 1 2009
I læreplanverket for Kunnskapsløftets (LK06) norskdel finner vi tre bolker som er delt inn etter tre typer tekst: Muntlige tekster, skriftlige tekster og sammensatte tekster. Tekstbegrepet er viktig i LK06, og mange av målene preges av en tanke om begrepet tekst som overliggende. De sammensatte tekstene er en spennende del av norskfaget som omfatter en rekke ulike tekster. For noen kan begrepet sammensatt tekst virke nytt og litt fremmed. Av Øystein Wormdal være en diskusjon i seg selv hva som skal kunne forventes av en tekst for å kunne kalle den sammensatt. Johan Tønnesson har problematisert dette, og han hevder at alle tekster er sammensatte, i og med at de alle er satt sammen av flere sett med tegn. Dette blir igjen et spørsmål om hva vi skal legge i de ulike begrepene. Vi kan vanskelig tenke oss en tekst som ikke er multimodal, mens det finnes tekster som antakelig ikke kan sies å være multimediale. Vi kan forenklet si at veldig mange tekster er sammensatte. Tekster som elevene er fortrolige med Man kan lett tenke seg at sammensatte tekster er det samme som skjermtekster eller digitale tekster. Dette er ikke tilfelle. Sammensatte tekster er mye mer enn internettsider, spill og tegnefilm: Det er absolutt intet krav at tekstene er digitale, en rekke tekster trykt på papir er også sammensatte. Mange av de tekstene man lager i skolen er sammensatte, og vi kan nevne collage og tegneserie som gode eksempler. Mange vil synes det er litt fremmed å tenke på dette som tekster i det hele tatt, men med utgangspunkt i et utvidet tekstbegrep er også dette å regne som tekster. I collage, tegneserie og liknende får elevene muligheter til å sette sammen ren verbaltekst med bilder og tegninger, og elevene kan på denne måten oppdage at meningen skapes i samspillet mellom de ulike tegnsystemene. Film er også et utmerket eksem pel på sammensatt tekst med et stort potensial i skolen. En film er også en tekst, og det er flere tegnsystemer som virker sammen i filmen: Lyd, levende bilde og eventuell tekst skaper sammen en mening. Mange filmer har også sitt utgangspunkt i en skreven bok, og her har man et godt utgangspunkt for å se hvordan ulike modaliteter virker og hvordan de skaper mening. For øvrig er også de digitale tekstene utmerkede eksempler på sammensatte tekster: Nettsider, blogg, nettsamfunn (for eksempel Facebook og Nettby), chat og nettspill er noen eksempler blant de mange digitale tekstene vi har. Dette er tekster som på mange måter skiller seg fra de skrevne tekstene, både i form og innhold. Mange av de digitale tekstene er interaktive, og brukerne inviteres selv til å ta del i selve tekstskap ings prosessen. Mange digitale tekster kan også kalles skjermtekster, da de gjerne leses på skjerm. I stor grad er data det mediet som viser disse tekstene, men også i andre massemedier finner vi sammensatte digitale tekster, og mobiltelefon er et typisk eksempel på et viktig medium hvor ungdom får tilgang til sammensatte tekster. Mye av dette er sjangrer vi kanskje ikke er så vant til å tenke på som tekster i utgangspunktet, og noen vil kanskje også synes at det virker fremmed å tenke på dette som noe man kan nyttiggjøre seg i skolen. En del av skolen? Det er ikke sikkert vi skal trekke disse teksttypene inn i skolen heller. Mange av disse tekstene kan sies å være en del av ungdoms egne privatsfære, og det er ikke uten videre uproblematisk å skulle la dette bli en del av skolens norskfag. Her må den enkelte lærer tenke over hva som blir best, og å forsøke å finne en balansegang. Dog er det uansett viktig at læreren er bevisst på disse tekstene, og ikke minst på hvilken tekstkompetanse dette innebærer for elevene. Ungdom er faktisk de menneskene som har best utgangspunkt for å beherske denne type tekster. De har de nye sjangrene som en del av sin hverdag, og SMS, MSN og Internett utgjør en viktig del av ungdoms tekstkompetanse en såkalt hverdagsliteracy. Gjennom arbeid med sammensatte tekster i skolen har vi en veldig god mulighet til å inkludere ungdommens språk kyndighet i under visningen. Å ta med ungdommens hverdags kompetanse i norskfaget gjør norskfaget mer spennende og innholdsrikt, samtidig som man lettere sikrer at elevene får videreutviklet noe som er en veldig viktig kompetanse for fremtiden. Literacy er et begrep som i noen grad kan oversettes med språkkyndighet, som dekker et menneskes kunnskap, ferdighet og forståelse knyttet til språk og tekst. Norsk oversettelse finnes ikke, noen forskere bruker den fornorskede termen literasitet. Les mer: Johan Tønnesson Ture Schwebs/Hildegunn Otnes: tekst.no under utdanning 1 2009 9
Data i skolen verktøy eller herktøy? De siste årene har jeg gjort noen betraktninger om vår digitale tilstand fra kateteret i en videregående skole. Noe som kommer fra en lærer tilhørende en generasjon som ikke er født med datamaskinen men som har fulgt innføringen av data i norsk skole fra den spede begynnelse på midten av 80 tallet, frem til vedtaket om at alle elever i videregående opplæring skulle utstyres med bærbar PC i 2007. Dette er mine tanker om hvordan datamaskinen kan oppfattes både som verktøy og som et forstyrrende «herktøy» i klasserommet. Av Frank Inge Riise. Cand. Polit. Underviser på vg1 yrkesfaglig studieløp. Jeg har nettopp avsluttet en liten introduksjon i et nytt emne i naturfag. Presentert på lerret via videokanon. Ja, jeg kan faktisk å bruke PowerPoint eller Impress. Jeg har brukt disse programmene over lengre tid, i ulike sammenhenger. Mest utenfor jobben. I skoleverket gikk det lenge før vi fikk skikkelig taket på dette med videokanoner i klasserommet. Lenge var dette et skikkelig styr: Sette seg på liste en måned i forkant og hente den éne videokanonen vi hadde i hvelvet hos inspektøren eller assisterende rektor. For 2 år siden fikk vi i videregående opplæring beskjed om at alle elever skulle ha egen bærbar PC. Da ble det fart i sakene, og vi lærere skulle også begynne å bruke data i undervisningen. Helst skulle vi være bedre enn elevene i dette verktøyet fra dag en. Noen lærere etterlyste kursing, og fikk det. En kjapp innføring i «alt» på en gang, hvor nesten ingenting var lært i det du forlot kurslokalet. Fokuset ble som vanlig satt på opplæring i ulike programmer. Den pedagogiske bruken og nytten, er fremdeles for lite i fokus. Klasseromsobservasjon: Timen har startet, og elevene mine får nå lov til å åpne datamaskinen og starte jobbingen. Jeg har gitt ut et program for timen med lesestoff i læreboka, oppgaver og noen henvisninger til eksterne lenker på internett. Min egen presentasjon til emnet ble innledet med kanskje den mest vanlige setningen på vår skole for tiden: Lokket på maskina ned! Noen elever spør om de kan ta notater underveis på data. Jeg vet at jeg burde sagt ja og gjør det av og til. Når jeg noen ganger gir elevene lov til å notere på data, vet jeg at dette er å gi anledning for noen til å forsvinne ut på nettet. Ut på Facebook, Nettby, Yotube, Myspace - den virtuelle verdenen som befinner seg et lite tastetrykk unna min presentasjon. Dette er et dilemma som jeg ofte løser ved å ta sterk styring over databruken i klasserommet. Med god grunn, for elevene rapporterer i undersøkelser gjort på skolen, at de svært ofte er på andre nettsteder enn de burde. Data er et nyttig verktøy ikke tvil om dette men kan også være til distraksjon et «herktøy»! Roen og fokuset i klassen er upåklagelig. Alle sitter konsentrert med blikket mot dataskjermen. Noen elever har plugget inn et par propper i ørene, og musikken strømmer ut. Lyden er på et nivå som er slik at naboen ikke blir forstyrret. Et ufravikelig krav fra min side, som fører til reaksjon dersom det ikke overholdes. Dette vet elevene. Forbudslinjen på dette området er forlatt. Og det er fordi jeg har opplevd at mange elevene finner ro og konsentrasjon gjennom en slik bruk. Noe jeg selv vet alt om! Jeg jobber best med musikk eller annen radiostøy surrende i bakgrunnen. Gjennom timen rekker en og annen elev opp hånda og vil ha litt veiledning. Når jeg beveger meg rundt i klasserommet og slik får mer oversikt over skjermbildet 10 under utdanning 1 2009 til elevene ser jeg at det fører til raske skifter av innhold på skjermen. Jeg vet at elevene foretar sidesprang. Noe som har skapt tanker om å ha et speil på bakveggen i klasserommet for å kunne følge litt mer med på hva som egentlig foregår på de enkelte maskinene. Men jeg lar det være med tanken. Jeg vet hvilke elever som trenger at jeg stikker innom for at de skal komme på rett spor. Etter noen dager i begynnelsen av skoleåret ble dette kartlagt. Det er tid for å rapportere utførte oppgaver inn til meg. Dette gjøres på FRONTER vår læringsplattform som hvert år tar 2 mnd før det fungerer hos alle elevene. Fronter gir meg anledning til å følge en del av læringsarbeidet som foregår på Kopiering er lett å få til med datamaskin. Vi er i den spede data maskinen, via Internett og er blitt start på bruk av elektronisk et litt problematisk biprodukt. lærings plattform og blir bedre år for år. Det hjelper også på at stadig flere av ungdommene er vant til å bruke et slikt digitalt verktøy. Bøygen blir vel størst for gamlinger som meg. Når alt kommer til alt, ser jeg at Fronter eller lignende er nyttig når det fungerer og man har fått tid til å lære seg hvordan det kan utnyttes på en god måte. Til neste time, gir jeg elevene en oppgave de skal løse ved hjelp av FotoStory. Dette er et digitalt program mange av elevene behersker imponerende godt, og jeg gleder meg allerede til det som skal presenteres. Elevene får ta utgangspunkt i et tema eller en problemstilling, og produserer erfaringsmessig mange kreative innslag med bilde, tekst og lyd. Dette er en bruk av data hvor verktøyet virkelig kommer til sin rett. Og en måte som gjør at elevene får vise hva de kan. I disse oppgavene bytter jeg og elevene litt roller. De lærer meg kreativ bruk av data. Men tross alt er jeg fortsatt deres kritiske øye og veileder. Den rollen beholder jeg uansett. Helt på tampen av timen, er det tid for å levere rapport fra et forsøk vi har hatt i naturfag. Tidligere var
dette håndskrevne dokumenter med tegninger. Kvaliteten på arbeidet var av forskjellig art. Men de var i alle fall til en viss grad egenprodusert. Håndskriften var en slags garanti for det. I dag får jeg inn godt leselige rapporter laget på data. Med fotografi, figurer og et design som langt overgår det jeg fikk tidligere. Kvaliteten slik sett er god, men det er blitt en svakere garanti for egenproduksjon. Kopiering er lett å få til med datamaskinen, via Internett og er blitt et litt problematisk biprodukt. Et dilemma for en lærer som vet at det er viktig med egenproduksjon i læringsarbeidet. Klipp og lim kan gi flotte produkter, men læring av innhold er ikke garantert gjennom slik aktivitet. Den neste timen skal vi ha matematikk. Ofte er dette timer uten bruk av data. Unntaksvis er vi innom noen læreprogrammer eller nettsteder hvor elevene kan jobbe på alternative måter. Noe av matematikkens formspråk, gjør datamaskinen til et relativt uegnet verktøy. Dessuten har vi ennå ikke klart å løse problemet med bruk av data i prøvesituasjoner og ved eksamen. Særlig på grunn av mulighetene til kommunikasjon elevene i mellom og med omverdenen. Elevene kan altså bruke data i timene få viktig opplæring i nyttige programmer som blant annet regneark, men de får ikke dra nytte av denne kompetansen på prøver og ved eksamen. Datamaskinen er igjen innenfor begrepet herktøy. Jeg sitter og ser utover klassen. Jeg ser fremtiden. Elevene og datamaskinene. Elever er jeg kjent med etter mange års erfaring med dem, mens datamaskinen er relativt ny. Men de er framtiden, det er jeg ikke i tvil om. Jeg vet at mye av det vi nå sliter med er «barnesykdommer». Datamaskiner, i det omfanget vi har nå, er nytt og vi har bare så vidt begynt på vår dataalder. Elevene vil være stadig mer kompetente i bruk av det nye verktøyet. Fremtidige generasjoner av lærer likeså. Dette er generasjoner som har vokst opp med data. Og slik sett kan man se lyst på framtiden. Jeg ser likevel noen skjær i sjøen. Jeg leste nylig at noen amerikanske skoler hadde startet å fjerne de bærbare PC-ene. På grunn av en mistanke av at de ikke fungerte som læringsfremmende verktøy. Jeg ser også disse sidene ved bruk av data. Det er et nyttig verktøy men også et forstyrrende herktøy. Skolen, elever og lærere har antakelig en god vei å gå før man har funnet «den rette plass» for data i skolen. Det gjelder å få til en god balanse mellom nytte og unytte. En balanse hvor bruk av data supplerer og utvider muligheten for læring utover det å være en viktig kompetanse i seg selv. Noe av nøkkelen her vil ligge i økt forståelse og erfaring med fordeler og ulemper. Per i dag strever vi litt med dette, og prøver og feiler. Forskning på området er heller ikke så omfattende, men vil forhåpentligvis gi oss viktig innsikt og støtte i den videre utvikling. Elevene trenger veiledning i sin bruk av IKT, gitt av lærere med innsikt og kompetanse. Læring via IKT er best om det bearbeides i andre kontekster (www.intermedia.uio.no). Her er jeg ikke så sikker på om skoleeier er helt bevisst sitt ansvar. Det er eier som må ta ansvar for kursingen, slik at lærerne får den kompetansen de trenger. Jeg har antakelig en datakompetanse som ligger noe over snittet for lærerne i skolen. Dette er kompetanse jeg har skaffet meg på eget initiativ gjennom tilleggsutdannelse, og fordi jeg forsøker å følge med i utviklingen av den digitale verdenen. Mine arbeidsgivere har i løpet av de 30 årene jeg har undervist, gitt meg samlet ca 60 70 timer opplæring i bruk av data. Dette tilsvarer 2 3 timer pr. år. Dersom dette tilbudet av skolering er representativt for det store flertall av lærere i norsk skole, tviler jeg sterkt på at dette er nok til et Kunnskapsløft! Jeg mener at datamaskinen i en del sammenhenger bør være fraværende i læringsarbeidet. Det er viktig å ta vare på gode læringsstrategier som allerede er i bruk, og å gi rom for andre viktige kvaliteter i det å bli et (ut)dannet menneske. Det er fortsatt mange områder der det gammeldags analoge har klare fortrinn framfor det digitale! Datamaskinen kan nok aldri erstatte den gode fortelling og den gode samtale, eller andre estetiske opplevelser. Vi er i dag omringet av eksperter på data og markedsføring, som maner til digitalisering. Data har blitt et slags mantra på en skole som er moderne og god, enten IKT fremmer læring eller ei. Men samtidig er det forskning som viser at bruk av data i seg selv ikke nødvendigvis fremmer læring. Databruk må suppleres av god veiledning. Veiledning av en kompetent lærer som vet å ta kontroll og styring over teknologien. Ikke nødvendigvis fordi lærere er best på data, men fordi vi er eksperter på læring. Datamaskinen kan nok aldri erstatte den gode fortelling og den gode samtale, eller andre estetiske opplevelser. under utdanning 1 2009 11
Ekskursjon til Kenya Gjennom studiet «skolerettet samfunnsfag» ved Høgskolen i Volda dro 14 studenter til Kenya. De fleste av studentene var allmennlærerstudenter, og i løpet av måneden vi var der fikk vi møte en kultur, som vi ellers ikke ville fått like mye innblikk i dersom vi skulle holdt oss til pensumbøkene. Som lærerstudent var det interessant å møte kenyanske elever, lærerstudenter og lærere. Å observere undervisning i en annen verdensdel og kunne sammenligne den med norsk skole og lærerutdanning var både spennende og lærerikt. Tekst og foto: Ida Marie Antonsen Safari i Masai Mara nasjonalpark. 1. 2. 12 under utdanning 1 2009
I løpet av måneden vi var i Kenya fikk vi oppleve veldig mye. Vi spilte fotballkamp mot gatebarn i Kapenguria, bodde hjemme hos lokalbefolkningen i fjelllandsbyen Sakat, underviste om Norge og observerte undervisning på tre skoler. I løpet av turen fikk vi også snakket med afrikanske studenter og lærere, handlet på markedet i Lomut. Videre fikk vi se hvordan folk bodde i slummen, dra på safari i nasjonalparken Masai Mara og vi besøkte kaffe-, te - og sukkerfabrikk. Noen av studentene besteg til og med Mount Kenya (toppen Lenana 4985 m.o.h.). I denne artikkelen vil jeg fokusere på møtet med de kenyanske lærerstudentene og skoleverket. Møte med afrikanske lærerstudenter På Togoto Teacher Training College i Nairobi fikk vi se hvordan afrikanske lærerstudenter bor og studerer. Internatskolen huser fem studenter per rom, som hadde forheng i stedet for dører. Klær ble oppbevart i kofferter og dusjene hadde bare kaldt vann. Det var ikke så lett å forstå at de virkelig bodde slik. Studentboligene i Norge kan regnes som luksus i forhold. Lærerskolens bibliotek bestod stort sett av bøker vi nordmenn vil regne som utdaterte. Datarommet hadde svært sparsommelig internettilgang og toalettene var noen hull i gulvet. Men selv om standarden var lav hadde skolen et såkalt mikrorom. Der fikk lærerstudentene øve seg på å undervise før de skulle ut i praksis. Studentene ble filmet og fikk se opptakene etterpå. Alene med læreren eller samlet med de andre studentene kunne de diskutere undervisningen. Dette var en spennende øvelse hvor studentene fikk prøve ut metoder. Etter å ha deltatt aktivt i en geografitime, snakket vi med de kenyanske studentene. Det å kunne sammenligne forholdene i sitt eget land med andres, er en nyttig erfaring å ha med seg. Studentene fortalte at de har høye mat- og boligutgifter og at pengene ikke rekker til så mye mer. De vil heller ikke tjene godt når de er ferdigutdannede lærere. En lærers lønn varierer veldig i Kenya, men lærere ved offentlige skoler kan tjene mellom 1000-2000 kr i måneden. I tillegg kommer ulike former for godtgjørelser i form av bosted, medisin og transport. Lønna deres vil uansett være langt lavere enn den er i Norge. Kenyanske lærere føler seg underbetalte og streiket i januar. Styresmaktene lovte 20 % lønnsøkning i år og videre økning de kommende årene. Hittil har ikke disse løftene blitt innfridd. Skolebesøk Under de tre skolebesøkene vi var på, underviste vi om Norge og observerte en skoletime på hver av skolene. Vi opplevde elevene som svært lydige og motiverte. Det kan ha en sammenheng med at skolegang i Kenya er en nødvendighet for å kunne ha muligheter innen utdanning og arbeidsliv. Ved slutten av 8.klasse må elevene bestå eksamen for å kunne bli tatt opp til videregående skole. På mange skoler er det i tillegg oppflyttingsprøver ved slutten av hvert skoleår. Slike prøver er vanlige fra og med 5.klasse og vanligere jo høyere opp i klassetrinnene man kommer. Dette legger et press på barna fra de er veldig unge og de lærer tidlig at det kreves konsentrasjon og hard arbeid for å lykkes. All undervisning i kenyansk skole foregår på engelsk, selv om swahili er elevenes morsmål. Det er bare i faget swahili at undervisningen foregår på språket de selv snakker. Dette kan få konsekvenser for læringsutbyttet deres. Spesielt de første årene på skolen vil språket være en stor utfordring for elevene. På den andre siden får elevene en god mulighet til å lære engelsk, som igjen er en stor fordel når man skal ta videre utdanning og skaffe seg en jobb. Turisme og industri er voksende næringer i Kenya og det er derfor en fordel å kunne engelsk. En lærer jeg snakket med på denne skolen uttrykte fortvilelse angående eksamensoppgavene som er formulert på engelsk. Det er 4. 5. under utdanning 1 2009 14 6.
ikke alltid elevene forstår oppgavene grunnet språket og dermed kan de prestere lavere enn de ville gjort på swahili. I klasserommene Klasserommet i Propoi Primary School i Chepareria var svært slitt. Murvegger, sementgulv, bølgeblikktak og vinduer uten glass med gitter. På den ene kortveggen var det malt ei svart tavle, hvor malingflak var falt av. Siden det ikke fantes elektrisitet og lamper, var rommet ganske mørkt. Elevantallet i klassene varierte fra 20 opptil 60. Pultene hadde en hylle hvor slitte bøker og blyanter ble oppbevart. Skolesekker fantes ikke. Under observasjonen erfarte vi at tavleundervisning var svært vanlig. Lærerne forholdt seg stort sett til elevene som gruppe og elevene svarte ofte i kor. På denne måten ble mange, til tider alle, aktivert. Noen lærer mer når de må uttrykke seg, enn når de sitter passivt og lytter. Jeg mener likevel det er lurt å legge opp til at elevene også individuelt skal setter ord på tankene sine. I Kenya har man ikke en enhetsskole, slik som i Norge. Elever med store lærevansker eller ulike diagnoser som medfører behov for spesialundervisning, har ikke plass i den kenyanske skolen. Dermed blir det ikke behov for tilpasset opplæring i like stor grad som i Norge. Det blir mer gjennomførbart å utøve tavleundervisning en hel time (eller hele skoledagen for den saks skyld) enn det hadde vært i Norge. Likevel så vi behovet for å legge opp undervisningen på en slik måte at den kunne ivareta elevenes ulike læringsstiler. Motiverte elever Elevene i Kenya er nok ikke like kravstore når det kommer til å bli underholdt. Under praksis i Norge har vel mange opplevd at elevene må engasjeres med bilder, konkretiseringsmidler og morsomme aktiviteter. Det er som regel alltid enkelte elever som har problemer med å sitte i ro over lengre tid. Slik så det ikke ut til å være på skolene vi besøkte i Kenya. Dette henger nok sammen med at Kenya er lite modernisert i forhold til Norge. I Kenya har barn liten eller ingen erfaring med TV, dataspill og Playstation. Etter skolen hjelper barna til hjemme eller leker ute. Dermed blir de ikke eksponert for underholdningsbransjen, slik som barna i Norge blir. Det skal kanskje derfor mindre til for å engasjere elevene i Kenya? Respekt for læreren I følge afrikansk kultur skal man vise respekt for den som er eldre enn seg selv og dette viste seg gjennom at elevene ikke lagde noe særlig uro. Da en lærer fra Høgskolen i Volda kom inn i klasserommet, spratt en elev opp og hentet stol til ham. Ingen elever var urolige i skoletimene. Da timen var over ringte en elev med bjellen, helt presis. Det var tydelig at disiplin og rutiner stod sterkt, og det kan vel ha en sammenheng med at de har en holdning om at disiplin er nødvendig for mestring. Samtidig var det ikke strengere enn at noen elever kunne fnise av læreren da han skreiv noe feil på tavla, uten at det ble slått ned på. Takknemlighet Det var fantastisk å møte de kenyanske elevene. Det var helt spesielt å se hvor jublende glade elevene på en skole ble da de fikk en fotball av oss og hvor takknemlige de var for at vi kom og fortalte om Norge. Det var ikke bare elevene som hadde glede av vårt besøk, vi studentene hadde også stort utbytte av det. Å få møte et folk som har så lite, men som viser så mye åpenhet og varme er en sterk opplevelse. Det var ikke bare på skolebesøkene vi møtte gjestfrie og hyggelige folk. Uansett hvor vi kom, ble vi hjertelig mottatt og man ble selv mer åpen. Å dra på ekskursjon til et land som Kenya gjør noe med deg som person. Man tenker over ting man ellers ikke ville tenkt på. Når man åpner pensumbøkene etter en slik studietur får teksten et helt nytt innhold. Man forestiller seg stedene, menneskene, luktene og lydene. Gjennom opplevelser hvor man har kjent på sine egne og andres reaksjoner, bearbeidet disse og tatt de innover seg har man tilegnet seg en ny måte å forstå fagstoffet på. Har du muligheten til å dra på studietur, så gjør det! 1. Lærerstudentene fra Togoto Teacher Training College sammen med studenter som var på ekskursjon. 2. Ida Marie Antonsen i geografitime med noen av lærerstudentene Togoto Teacher Training College. 4. I sjette klasse på «Our Lady of Peace, Nursery and Primary School». 5. Klasserommet til åttende klasse på «Propoi Primary School». 6. Elever fra Pumwanislummen i Nairobi, sammen med allmennlærerstudent Øyvind Steinsvik Paulssen. 7. Marita Myklebust og unger fra Pumwanislummen. 7. under utdanning 1 2009 15
Vanskelig å ta farvel! T.h. Amanda Tomren Farstad. 1. Lærerstudentene fra Togoto Teacher Training College sammen med studenter som var på ekskursjon. 2. Ida Marie Antonsen i geografitime med noen av lærerstudentene Togoto Teacher Training College. 3. Elevene fra «Our Lady of Peace, Nursery and Primary School» underholdt med sang og dans. 3. under utdanning 1 2009 13
1 2 3 Landsmøtet fra bakerste benk Tekst: Trine Berg Jacobsen Foto: Pernille Adolfsen og Beate Stavdal Riise Avdeling for lærerutdanning ved høgskolen i Bergen, har de gangene jeg har vært der vært en summende gryte av studenter fra ulike lærerutdanninger. Torsdags morgen er intet unntak, men man merker at det er noe annet som skal skje. En etter en kommer det studenter til skolen bærende på kofferter, liggeunderlag og soveposer. Noen kjenner tydeligvis andre som surrer rundt i gangene, og varme hilsener og klemmer utveksles. Andre ser litt mer bortkomne ut, og man ser at blikket søker etter noen de kjenner. Plutselig kommer det noen bort til dem, hilser varmt, og drar dem raskt med seg bort til de andre og inn i varmen. Studentene som har ankommet stedet samler seg i kantinen, eller står ute i det vakre bergensværet. Studentene skal være med på landsmøtet til Pedagogstudentene. De er det jeg kaller for engasjerte studenter som er villig til å bruke fire dager på å dele sine meninger og erfaringer, slik at man samlet kan stille krav om forbedringer i lærerutdanningene. I år er det mange nye som er med. Jeg er en gammel PSer som for første gang skal sitte på bakerste benk, og som ikke får diskutere politikk. Er det rart at jeg observerer alle disse nye studentene, som skal bringe organisasjonen videre? Der slår klokken landsmøtestart. Arbeidsutvalget åpner møtet med en flott sang, og stemningen i salen er stigende. Leder Phillip Andreas Lyding holder åpnings tale, han er som alltid veltalende og vet å enga sjere de i salen. Ordstyrerne tar over og loser oss igjennom konstitueringen. Det nærmer seg tiden for det i alle fall jeg har ventet spent på. Minister for forskning og høyere utdanning, Tora Aasland, kommer inn i salen og entrer talerstolen. Jeg synes det er utrolig bra at hun har tatt seg tid til å hilse oss. Hun holder en presentasjon om den nye lærersatsingen (GNIST), og stortingsmeldingen om lærerutdanning (St.meld. nr.11). Vi klapper for innlegget til Tora, og ordstyrerne spør om det er noen i salen som har spørsmål til statsråden. Dette er en unik mulighet til å legge frem de prioriteringene vi som lærer- og pedagogstudenter vil ha satt fokus på! Jeg løfter blikket ut over salen, og ser mange delegatskilt som blir løftet i været. Det var kjekt å se at også noen av de nye i organisasjonen brukte sin første tur opp på talerstolen, for å stille et direkte 16 under utdanning 1 2009
5 6 4 7 spørsmål til statsråden! Det er akkurat slik jeg ønsker engasjerte pedagogstudenter skal være. En etter en går de frem og stiller spørsmål. Er departe mentets lærerutdanningspolitikk distriktsfiendtlig? Hvorfor straffes institusjoner som følger den lovpålagte skikkethetsvurderingen økonomisk gjennom den resultatbaserte finansieringsmodellen? Hvor er ambisjonene om å løfte allmennlærerutdanningen opp på masternivå? Mens spørsmålene hagler ser ordstyrerne på klokken, og meddeler at vi bør sette strek for spørsmål slik at statsråden kan svare. Tora Aasland svarte så godt hun kunne, men mange av spørsmålene var så konkrete at det var vanskelig å få gode svar. Akkurat slik det bør være! En av sakene jeg var spent på, var debatten om videre arbeid innenfor førskolelærerutdanningene. Hvordan bør utviklingen av den være sett i lys av NOKUTs evaluering, og endringene som har skjedd og skal skje i andre lærerutdanninger? Tidligere har debatten rundt førskolelærerutdanninger vært vanskelig å få varige resultater ut av, men flere gode innspill fra spesielt førskolelærerstudentene i salen, gjorde at denne saken virkelig kan bli satt fokus på. PS sin politikk har lenge hatt hovedfokus på allmennlærerutdanningen, men nå ser det ut som at vi kan starte arbeidet med evalueringen av førskolelærerutdanningen på en måte som tilsier at PS blir premissleverandør på hva lærer- og pedagogstudentene mener kvalitet i deres utdanninger er. Selv om man vedtar mye politikk på et landsmøte, er det også saker som dreier seg om organiseringen av organisasjonen. På dette møtet ble forslag til nye vedtekter til PS vedtatt. Vedtektene regulerer hvem som kan bli medlem, hvordan organisasjonen er bygd opp og hvem som har makt hvor. I landsstyrets forslag til vedtekter var det lagt inn en endring som ville endre organisasjonskultur og organisasjonspraksis. Landsstyret ville at de skulle få stemmerett ved personvalg på landsmøtet. Forslaget lå ikke bare i forslag til vedtekter, men også i andre dokumenter landsmøtet allerede hadde vedtatt, og som ga landsstyret stemmerett allerede på dette møtet. Dette fikk mye oppmerksomhet da enkelte ikke var klar over at forslaget var lagt inn flere steder. Det ble en heftig debatt både rundt prinsippet om stemmerett, og prinsippet om å belyse viktige endringer før de blir vedtatt, men landsstyrets forslag ble til slutt vedtatt. Saker som omhandler orga nisasjonsutvikling er viktig for PS, for det er etter slike debatter organisasjonen endrer seg. Landsmøtemiddagen på lørdagskvelden er absolutt en arena for å løfte frem de som har gjort en innsats for organisasjonen gjennom året. Da er det tid for penkjoler og dresser, takketaler, damenes tale og herrenes tale. Tårer skal felles, og de som har lagt ned ekstra mye arbeid i organisasjonen skal få sin ekstraordinære takk. Etter det er det på tide med fest. Undertegnede fikk ikke med seg konserten etter middagen, men kom inn i festlokalet der stemningen sto i taket. Utrolig herlig å få slippe seg løs etter tre dager med intens møtevirksomhet. Alle vet at morgendagen også blir lang, men den bekymring tar vi til frokost. Det ble i alle fall en vellykket kveld. Siste dagen er den verste, og den beste. Det er ikke til å komme unna med at folk er slitne, men de møter til frokost og engasjementet blir hentet frem igjen >>> 1. Utforsking av såpebobler på Vil Vite-senteret. 2. Opplæring på dansematte er ikke alltid like lett. 3. noen av medlemmene fra lokallaget i Volda prøver seg på en ny type lokallagsbilde. 4. gruppearbeid er viktig når fremtidens politikk i PS skal diskuteres. 5. Årets nye tradisjon på landsmøtene til PS, «Landsmøtedansen». 6. leder og nestleder erklærer årets landsmøte for hevet. 7. et stolt, spent og nyvalgt arbeidsutvalg. under utdanning 1 2009