Planbeskrivelse DETALJREGULERING FOR BESTEMORENGA ØST PlanID 2322 Bodø kommune Revidert 13.03.13 Revidert 13.03.13 1
Innholdsfortegnelse Planbeskrivelse... 3 Hensikten med planen... 3 Gjeldende reguleringsplan, overordnede planer og ev. andre juridiske forhold... 3 Beliggenhet og størrelse... 3 Områdets bruk, innhold og forhold til omgivelsene... 3 Klimatiske forhold... 3 Kulturminner... 4 Naturverdi og biologisk mangfold... 4 Miljøkonsekvenser og hestehold... 4 Reindriftsområde... 5 Planforslaget... 5 Reguleringsformål i planen... 5 Støy... 6 Atkomstforhold... 7 Grunnforhold... 7 Vann, avløp, el-kabler og teleanlegg... 7 Parkeringsbehov... 7 Konsekvenser for tilgrensende områder... 7 Risiko- og sårbarhetsforhold... 8 Planprosessen... 8 Deltakere i planprosessen... 8 Kunngjøring av igangsatt planarbeid... 8 Innspill til planarbeidet/merknader til oppstartsvarselet... 8 Revidert 13.03.13 2
Planbeskrivelse Hensikten med planen Det følger av reguleringsbestemmelsene til reguleringsplan av 19/6-2009 for Bestemorenga planid 2319 8.6 at det for utbygging i området I1-I2 krever detaljreguleringsplan. Hovedformålet med detaljreguleringen er å sikre arealet som er avsatt til private staller og oppføring/regulering av disse. Gjeldende reguleringsplan, overordnede planer og ev. andre juridiske forhold Gjeldende reguleringsplaner for området er reguleringsplan for området Bestemorenga, planid 2319 vedtatt 19/6-2009 området I2. Beliggenhet og størrelse Planområdet består av dagens reguleringsplan for området Bestemorenga planid 2319 og planområdet I2 utgjør ca 30 daa. Planområdet grenser til eiendommen tilhørende Bodø Travlag og eiendom tilhørende Bodø Kommune. Områdets bruk, innhold og forhold til omgivelsene Planområdet ligger i tilknytting til travbane på 1000 meter, eksisterende stallanlegg og ridebane og i et område hvor turløypene i FO1 er tillatt for hestesport jamfør 8.3 i planid 2319 Bestemorenga. Klimatiske forhold Nærmeste værstasjoner til Bestemorenga er Vågenes (Rønvikjordene) og Bodø lufthavn. Det er mest hensiktsmessig å benytte målingene for Vågenes som grunnlag for vurdering av klimatiske forhold siden denne målingsstasjonen er lokalisert lengst unna havet. Informasjonen om klimatiske forhold er derfor basert på målinger på Vågenes, samt informasjon om klima i Nord-Norge hentet fra Meteorologisk institutt. Ut fra erfaring er det rimelig å anta at temperaturen på Bestemorenga er noe lavere enn på Vågenes vinterstid. Revidert 13.03.13 3
Temperaturnormalen for vinteren (desember - februar) er ca -2 ºC, vårtemperaturen (mars - mai) er ca 3 ºC, sommertemperaturen (juni - august) ligger rundt 12 ºC og på høsten (september - november) er det ca 5 ºC. Temperaturene er middeltemperaturen for hele perioden og alle tider av døgnet. Det kommer mest medbør i september og oktober. Det er også en del nedbør i vintermånedene, men mengden avtar gradvis gjennom vinteren og våren frem til sommeren som har minst nedbør. Dette avviker noe fra normen i Nord-Norge som er at mesteparten av nedbøren faller som snø i månedene november-april. Om vinteren er dominerende vindretning fra øst. Høst, vinter og vår kommer vinden i Bodø hovedsakelig fra øst, altså fra innlandet og ut mot kysten. Om sommeren er vindstyrken noe lavere og vinden kommer oftere fra vest enn fra øst. Det er få vindstille dager i Bodø. Ref planbeskrivelse planid 2319 Bestemorenga datert 5/5-2009. Kulturminner Det er ingen registrerte kulturminner i planområdet ref planbeskrivelse planid 2319 Bestemorenga datert 5/5-09. Naturverdi og biologisk mangfold Krav etter naturmangfoldsloven 7-12 er vurdert og vektlagt i utformingen av planen. Miljøkonsekvenser og hestehold Lokalisering og drift av stall for hestehold skal etableres iht. FOR 2003-07-04 nr 951: Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav». Det henvises videre til bestemmelser i reguleringsplan planid 2319 Bestemorenga. Hensikten med forskriften er å forebygge forurensingsmessige, helsemessige og hygieniske ulemper ved lagring og bruk av gjødselvarer av organisk opphav og legge til rette for at disse produkter kan utnyttes som en ressurs. Forskriften skal også bidra til en miljøforsvarlig forvaltning av jordsmonnet og ivareta hensynet til biologisk mangfold. Utfordringer i planforslaget En av utfordringene knyttet til forurensing fra hester er håndtering av hestemøkk som samles opp inne fra stallen. Hester står store deler av døgnet inne i stallene, dvs ca 14-16 timer. Det betyr også at det aller meste av hestemøkk og urin havner i stallen. Det må rettes inn mottiltak for å bøte på dette forholdet. En annen utfordring er at sigevann og overflatevann fra området planen gjelder for, vil ha tilsig via bekk ned til Soløyvannet. Soløyvannet ligger i rett linje ca 850 m mot øst for planområdet. Det er også utfordringer knyttet til hestehold og luftegårder, både visuelt, ved overbelastning av luftegården, og avrenninger av erosjonspartikler, næringssalter og patogene organismer til Soløyvannet via bekkeløp. Spesielt i deler av luftegården hvor det er mye tråkk, og vegetasjonen ikke får etablert seg, er det stor fare for avrenning. Dette medfører at mottiltak må innrettes slik at tiltaket forhindrer forurensning via sigevann og overflatevann ned til Soløyvannet. Revidert 13.03.13 4
Reindriftsområde Som det fremkommer av kartet over vil ikke planområde berøre beiteområde til rein. Planforslaget Reguleringsformål i planen Arealene er fordelt mellom ulike formål på følgende måte: Område Områdenavn areal daa Bebyggelse og anlegg Stall ST1, ST2 2,1 Garasje/carport (mellomlagring hestemøkk) G1, G2 200 m2 Luftegård hest LH1, LH2, LH3, LH4, LH5, LH6, LH7 26,7 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Kjøreveg(offentlig) FA Atkomst luftegård AT1, AT2, AT3, AT4, AT5 1,1 Parkering/manøvreringsareal P, P1, P2 Grønnstruktur Turvei T1 0,1 Friområdet FRI 1 Hensynssoner Infrastruktursone/ledninger i rør HL 0,1 Beskrivelse av hva som skal bygges I planområdet legges det til rette for å oppføre to stallbygg for oppstalling av hester med tilhørende fasiliteter, som er nødvendig for formålet. Herunder luftegårder til hest, garasje/carport for mellomlagring av hestemøkk og utstyr (traktor, brøyteutstyr m.m). Det er avsatt plass for oppbevaring/lagring av vogner til kjøring av hest, flis, høy, skrittemaskiner m.m på hver av stalltomtene. Adkomstveien inn til området blir opparbeidet slik at det er mulig å komme inn med vogntog og hestetransporter for tilkjøring av høy, flis og hester. I hver stall vil det være areal for å lage oppholdsrom, forrom, selrom, vaskespilt osv. Det legges til rette for vann og strøm til luftegårdene. Dette gjør det mulig å unngå strekk av vannslanger for fylling av vanntanker til luftegårdene, og koble strøm til gjerdene med batteri. Område LH7 vil være tilknyttet travbaneområdet og vil benyttes i all hovedsak i forbindelse med aktiviteter knyttet til travbanen. Beskrivelse av hvordan anlegget etableres og driftes Det planlegges å opparbeide luftegårder ved områdene LH1 til LH7. Der er det tenkt at luftegårdene for hest etableres. For eventuelt tilkjørte masser og/eller masser som tas ut av stalltomten som tilføres for opparbeidelse av luftegårdene skal tiltakshaver påse at det er kun rene masser som tilføres dette skal dokumenteres. Revidert 13.03.13 5
Området for de planlagte luftegårdene er forskjellig i utforming, deler av området består av kupert terreng og deler av området består av myrjord/organisk jord/avsetninger. Det er derfor behov for ulike typer utforming av luftegårdene. En luftegård som består av en kombinasjon av fast underlag og naturlig terreng, vil være en fordel for at hestene kan benytte den faste delen av luftegården når klimaet tilsier det, og får tilgang til et mye større areal når det er gode og tørre forhold. Ved for mange hester i luftegården er det fare for at jordstrukturen blir dårlig/ødelagt på grunn av tråkk. Antall hester i luftegården bør derfor tilpasses til arealet på luftegården. Om det går mange hester på et område vil vegetasjonen ha problemer med å etablere seg, noe som fører til større fare for erosjon og avrenning fra luftegården. Dette er først og fremst et problem om våren, i teleløsning/snøsmelting, og om høsten, før telen har satt seg. Møkk fra luftegården skal fjernet jevnlig. Hestemøkka lagres i planlagte mellomlagringssted i carport/garasje på en slik måte at det at det ikke er fare for avrenning, i henhold forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav kap 6. Hestemøkka skal leveres til godkjent deponi. Dokumentasjon på leveranse til deponi skal fremvises på forespørsel. For å unngå erosjon av partikler til bekken, foreslås det å legge bekken i rør. For å unngå eutrofiering (tilførsel av nitrogen og fosfor) og risiko for smitte av enkelte patogene organismer, skal overflatevann fra luftegården samles opp i en grøft, og ledes for eksempel inn i en type naturbasert renseanlegg (sedimentasjonsdam, våtmarker, infiltrasjon, eller lignende). Etablering av vegetasjonssoner kan også ha god renseeffekt på næringsstoffer på avveie. Det stilles krav til dokumentasjon for at luftegårdenes utforming og byggemetode skal føre til minimal avrenning til Soløyvannet og at planlegging av tiltaket gjøres av planlegger med godkjent miljø- og byggeteknisk fagkompetanse. Dokumentasjon på løsning skal framvises i byggesak. Stallene kan bygges med et areal opp mot 450 m 2 for ST1 og 550m 2 for ST2 i grunnflate med en mønehøyde på inntil 14 meter, da vil hver stall kunne romme inntil 25/30 hester. Dette vil dekke behov for lagringsmuligheter, oppholdsrom, vaskespilt, selrom, forrom og muligheter for eventuell utvidelse. Stallene vil ikke ligge i sjenanse for andre, men skal være tilbaketrukket og være lite synbar fra Soløyvannsveien. Høy/for kan fås enten i store baller som er plastret og som kan oppbevares ute og små høyballer som må lagres inne. Det tas derfor høyde for at høy kan lagres inne i stallens 2 etg. Takhøyden vil variere ut fra vinkelen på taket. Maks mønehøyde for området settes derfor til14 meter. Retningslinjer til forskrift om velferd for hest. Innredning av stall og planlegging av driften gjøres i henhold til FOR 2005-06-02 nr 505: Forskrift om velferd for hest. I følge forskriften skal store hester ha bokser på minimum 9 m 2 og luftegårder bør være minimum 10m x 30m. Staller med flere enn 10 hester skal ha tilgang på et tilstrekkelig antall isolatbokser for isolasjon av hest med smittsom sjukdom. I tillegg skal staller romme stallgang, vaskeplass og eventuelle gjestebokser, lagerrom osv. Nord Norsk hestesenter understreker at det er viktig å tilrettelegge for romslighet og ytterligere utvidelsesmuligheter, samt endrete interesser over tid. Trenden går mot større bokser enn forskriftens minimumskrav og det er vanlig å bygge bokser på 3 m x 4 m. Utendørs er det ønskelig med så stort oppholdsareal som mulig da det er best for hestene å kunne bevege seg fritt. Luftegårder som er små i forhold til antall hester pr luftegård vil føre til skader. Nødvendig areal er svært varierende i forhold til type drift i stallen. Drektige dyr bør ha ro og unngå smitte noe som krever godt med areal. Hingster er mer arealkrevende fordi de ikke bør dele luftegård med andre hester. Luftegården deles opp slik det er hensiktsmessig utfra hvilke hester som er på stallen til en hver tid (hingster drektige merrer, løpshester, osv). Støy Det er lite/ingen fly- og trafikkstøy i området. Området ligger ved enden av adkomstveien og videre turvei ned til Svartnes ikke er av motorisert ferdsel. Revidert 13.03.13 6
Atkomstforhold Fra Soløyvannsveien er det innkjøring til planområdet og turvei ned til Svartnes. Denne adkomsten benyttes av tilhørende til travbanen, eksisterende stallanlegg og eventuelt de som benytter seg av turstien til Svartnes. Soløyvannsveien er både kommunal og fylkeskommunal, mens turvei til Svartnes er kommunal. Grunnforhold Det er registrert forurensing i elven som renner langs Soløyvannsveien, gjennom travbane ovalen og nedover mot Svartnes. Sigevannet herfra renner til Soløyvatnet. Kommunen har gjennomført prøvetaking av bekken i 2012 ved å engasjere Labora som tok prøver ved flere steder. Resultatet fra prøvetakingen viser at det er noe forurensning i området. For å hindre ytterligere avrenning til bekkeløp, legges bekken i planområdet i rør. Dette vil minske muligheten for forurensing fra planområdet. Bekkeløp gjennom planområdet skal dimensjoneres for vannmengdene i flomperioder/lik dimensjonert som gjennom travbanen. Vann, avløp, el-kabler og teleanlegg Det er lagt nytt VA-anlegg med pumpestasjon og påkobling hos travlaget. Her er det lagt til rette for påkobling til eksisterende stallanlegg samt to nye staller i planområdet. EL-nett er i luftspenn. Parkeringsbehov I tilknytning til hver stall innenfor planområdet er det satt av gode parkeringsmuligheter til biler og til hestetransporter tilknyttet stallene. Det vil være få antall ansatte per stall som etableres. Det er lagt til rette for 8 parkeringsplasser for ST1 og 10 parkeringsplasser for ST2 på de tilhørende eiendommer. Antall parkeringsplasser som beskrevet ansees som tilstrekkelig for å imøtekomme behovet. Virkning av planen Planen legger til rette for å samle mest mulig hester til område tilknyttet travbanen og løypenettet som på denne siden av Soløyvannsveien er avsatt til hest. Det legges til rette for å etablere to staller som til sammen vil kunne oppstalle ca 50-60 hester. Dette vil bidra til å bedre hestemiljøet i Bodø, samt gi muligheter for oppstalling av tilreisende hester til travløp. Det er stor satsning på travhest i Salten og det har vært et sterkt behov for flere oppstallingsmuligheter. Planen vil derfor kunne bidra til å samle flere hester rundt travbanen samt øke tilbudet til oppstallingsmuligheter. Dette er også iht reguleringsplan av 19/6-2009 for planid 2319 Bestemorenga. Vurdering av tiltaket Tiltaket er i henhold til diskusjoner og forpliktelser som dannet grunnlag for søknad og tildeling av DA midler for realisering av ny travbane i Bodø. Et viktig moment i prosjektet var at Bodø kommune skulle være med å legge til rette for videre utvikling av området. Det som nå mangler for å lykkes iht prosjektmål, er tilgang på flere hester for å kunne øke aktiveten. Et steg videre for å få flere hester er etablering av flere staller. Rundt Soløyvannet er det oppstallet opp mot 150-200 hester. Det har vært et ønske fra Bodø Kommune sin side samt travsporten å få samlet mest mulig hester til området rundt travbanen. Konsekvensene Konsekvenser for tilgrensende områder Planen tilrettelegger for etablering av to staller med til sammen mulighet til å oppstalle 50-60 hester. Det er allerede etablert en stall i tilliggende området og planen legger derfor til rette for å samle flest mulig hester i det avsatte område. Dette vil ikke føre til noe særlig økt trafikk på Soløyvannsveien, da de fleste hesteeierne allerede er lokalisert rundt Soløyvannet. Soløyvannsveien er allerede i dag mye brukt av ridende, syklister og turgåere. Revidert 13.03.13 7
Tiltaket vil ikke ha noen innvirkning på klima. Planforslaget vil ikke gi noen befolkningstilvekst. Utbygging av nye staller medfører behov for deponering av store mengder hestemøkk. For å unngå forurensning av overflatevann og sigevann som ender i Soløyvannet, skal hestemøkk fraktes ut av området til godkjent deponeringssted. Ved å håndtere hestemøkk slik det fremkommer i beskrivelsen vil man på en forsvarlig og god måte legge til rette begrensning på forurensningen til ytre miljø. Viktig rekrutering. Veldig mange kvinnelige ledere kommer fra «hestemiljøet». I følge den svenske sosiologen Lena Forsberg konkluderer hun i rapporten «Stallen en jordnær lederskole» med at jenter som jobber med hester utvikler unike egenskaper som er svært relevante i moderne lederstillinger. Forsberg peker på at stalljenter må være villige til å legge ned mange arbeidstimer, håndtere risiko, posisjonere seg som leder og tørre å ta kommandoen samtidig som de dyrker omtanke og er konsekvente overfor dyr på mange hundre kilo. Risiko- og sårbarhetsforhold Se vedlagt sjekkliste. Vedlegg 1. Planprosessen Deltakere i planprosessen Inger-Louise Dølvik og Tommy Trælnes - tiltakshavere Trond Åmo, Bodø kommune, representant Byplankontoret. Salten Kartdata v/rita Berge Kunngjøring av igangsatt planarbeid Oppstart av planarbeidet ble kunngjort i Avisa Nordland 14.9.2012 av Bodø Kommune samt utsendelse i post til naboer og berørte parter. Se vedlagt kopi av brev/annonse. Vedlegg 2. Innspill til planarbeidet/merknader til oppstartsvarselet Det kom 3 skriftlige innspill til oppstartsvarselet i tillegg til innspill på møter. Se vedlegg 3. Fylkesmannen i Nordland: - krav etter naturmangfoldloven 7 at lovens prinsipper skal gjøres rede for, og at disse skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Det skal fremgå av beslutningen hvordan prinsippene i 8/12 er vurder og vektlagt - Beredskapsmessige forhold, er det krav etter plan- og bygningslovens 4-3 at det skal gjennomføres risiko- og sårbarhetsanalyse. Nordland Fylkeskommune v/ kultur og miljøavdelingen: - Utbygger må påse at ridehallen blir plassert utenfor de oppsatte grense til det statlige sikrede friluftsområde. - Ridehallen må ikke hindre allemennhetens mulighet til ferdsel og friluftsliv - Funskjonshemmedes interesse må ivaretas - Sikring av områder der barn og unges ferdsel og tilstedeværelse kan utgjøre en risiko for liv og helse - Berørte parter i området må trekkes aktivt inni prosessen - Naturmangfoldlovens 7 og 8-12 - Alternative energikilder bør alltid vurderes. Revidert 13.03.13 8
Sametinget - Kulturminner og aktsomhetsplikten. Skulle det likevel under bygge- og anleggsarbeid i marken komme frem gjenstander eller andre spor som viser eldre aktiviteter i området, må arbeidet stanses og melding sendes til Sametinget og Nordland fylkeskommune omgående jf lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kml.) 8 annet ledd. Kulturminnemyndighetene forutsetter at dette pålegg formidles videre til dem som skal utføre arbeidet i marken. - Alle samiske kulturminner elder enn 100 år er automatisk fredet. Revidert 13.03.13 9