Metodeutvikling for å bevare trua artar og plantesamfunn under og etter vegbygging Kristin Daugstad Bioforsk Tanaquil Enzensberger - VTE
Vegetasjonsbruk langs ny E6 frå Ringebu sør til Otta prosjekt igangsatt av Statens vegvesen region øst 2009
Klima og vekstgeografi Nord høyfjell Sør lavland Arealfordelingen av vegetasjonsgeografiske regioner i Norge. Fra Moen (1998). Rød pil peker på omfanget av Sørboreal vegetasjonssone, svakt kontinental seksjon.
Flommark og elveører Foto: Miljøfaglig utredning Foto: Miljøfaglig utredning Bekkekløfter og sumpskog Kulturbetinga enger og beiter spesielt tørrbakkar Foto: Miljøfaglig utredning Foto: Miljøfaglig utredning
Arbeidsmetode Tidlegare arbeid: Konsekvensutgreiingar, Artskart, anna relevant kunnskap Feltarbeid hausten 2009 og ein dag i 2010 Kart og ortofoto Vektlagt å ta vare på mest muleg av verdifulle forekomster (vegetasjon) Har prøvd å sjå realistisk på arbeidsomfanget frå vår faglege ståstad - men det er opp til SVV om dei tar råda våre til følge
Kva er sett på Naturtyper, A,B og C-lokalitetar Raudlisteartar Svartelisteartar Jordsmonn - næringsinnhald Erosjonsfare Forslag om metode for å etablere ny vegetasjon Forslag på oppformering av artar
Lok. nr. Lok. Navn Beskrivelse Verdi Areal (daa) Grad av berøring Sel 1 Slåstugu Naturbeitemark B 16 Fullstendig berørt 2 Fagerlie Gråor-heggeskog B 197 Berørt 6 Stanviken Gråorskog, natureng A 39 Berørt 7 Ny Sandbu Furuhage, tørreng B 13 Berørt 8 Mælumshaugen Tørreng B 4 Berørt 14 Einangsøyene Flommarkssystem A 724 Noe berørt Nord-Fron 3 Øyom Gammel selje C? Berørt? 6 Stormyrbakken Natureng B 1 Fullstendig berørt 7 Tårud sørvest Gråor-heggeskog B 56 Noe berørt 9 Tårud Naturbeitemark B* 13 Fullstendig berørt 10 Øla nedre Bekkekløft og gråor-heggeskog A 23 Noe berørt 12 Einstapplykkja Rik blandingsskog A 22 Noe berørt 14 Kongsli-Engum Tørreng B 2 Fullstendig berørt 15 Stenseng Naturbeitemark B 10 Noe berørt 16 Klefstadbakken Naturbeitemark, hagemark og kalkberg A 70 Berørt 17 Lundelia Gråor-heggeskog og kalkgranskog A 326 Berørt 19 Buøya Flommarksområde B 701 Noe berørt 23 Kjørem nordøst Naturbeitemark og gråorheggeskog A 76 Fullstendig berørt 25 Kjøremshaugen Naturbeitemark B 5 Noe berørt 26 Kjøremslykkja Gråor-heggeskog A 11 Fullstendig berørt 30 Øybrekka Hagemark C 3 Fullstendig berørt 31 Urda Tyttebærfuruskog A 39 Berørt Sør-Fron 5 Sygard Forr Dam, evje med starrsump, rest av flommarksmiljø C 4 Fullstendig berørt 49 A,B eller C lokalitetar som blir berørt 12 Gulltjønn Evje B 5 Fullstendig berørt? 13 Stebergsberget Kalkrike bergvegger, rasmark,hagemark A 78 Berørt 15 Steberg-Jetlund Artsrik vegkant C 10 Noe berørt 27 Odenrud Tørrenger C 16 Fullstendig berørt 28 Odenrud vest Tørrbakker B 10 Fullstendig berørt 32 Augla Gråorheggeskog B 5 Berørt 34 Strand Strandberg, tørreng, gråor-heggskog C 11 Berørt 36 Jotbekken Dam, starrsump C 1 Fullstendig berørt Ringebu 3 Elstad camping nord Elveørkratt og evje A 28 Berørt? 4 Elstadevja Evje A 60 Berørt? 8 Vestadvollen sør Gråorheggeskog, evje, dam A 12 Berørt? 9 Vestadvollen sørøst Evje A 5 Berørt? 10 Vestadvollen nord Liten flomdam A 3 Berørt? 11 Skjeggestadvollen sør Evje A 14 Berørt? 12 Børkevjua Kroksjø B 36 Berørt? 14 Simenvollen Gråor-heggeskog C 11 Berørt 15 Våla øst Gråor-heggeskog B 38 Berørt 16 Våla vest Gråor-heggeskog A 59 Berørt 17 Skarvvollene nord Rik myr, rik sumpskog, dammer B 54 Berørt? 18 Storevja Evje B 14 Berørt? 19 Vollevja Evje B 30 Berørt? 20 Vollevja nord for Dovrebanen Dam B 3 Berørt? 21 Skarvvollene sør Flommarksskog, elveørkratt B 26 Berørt? 23 Storhåmmåren Kalkrikt tørrberg B 3 Berørt 24 Langøya øst Elveør, gråor-heggeskog C 33 Berørt 26 Vesleøya evje B 6 Berørt
Jordsmonn - næringsinnhald Håndtering av toppmassar fører til auka næringstilgang - pga nedbryting av plantedelar og strølag Høgt næringsinnhald favoriserar planter som høymole, brennesle, bringebær og geitrams, samt generell kraftig vekst Slått og fjerning av materialet kan vere nødvendig i fleire år etter vegeteringa
Jordsmonn - næringsinnhald Klasse Næringsinnhold Ugras Sikkerhet Eksempel 1 Lite. Middels Barskog og blandingsskog 2 Middels. Middels Rikere skog og dyrka mark 3 Mye. Middels-stor Næringsrike beite m.m. 4 Svært mye. Stor Gråor-skog 5 ukjent Stor fare Stor Skroteplasser, grustak, m.m.
Gråorskog 1. Ein stabil, eldre variant som kan huse sjeldne artar vi ellers finn i bekkekløfter. 2. Ein yngre gjengroingsvariant Russeburkne (VU) Diplazium sibirikum Lundelia, Kvam i Nord Fron
Anbefalte vegeteringsmetodar 1. Vegetering ved frøsåing 2. Naturleg vegetering med tilbakelagte toppmassar 3. Spontan etablering utan toppjord (1 lok) 4. Høymetoden og bruk av donoreng (3-4 lok) 5. Torvtakmetoden (1 lok) 6. Spesielle metodar (17 lok) 7. og ingen tilfredsstillande metode
1.Frøsåing : Dyrka mark og anna forstyrra mark, samt problematiske og næringsrike område. Standard frøblanding.
2.Naturleg vegetering med tilbakelagte toppmassar : Bar og blandingsskog..
6. Spesiell metode, innplanting 6. Spesiell metode, flytting av steinblokker med lav
3. Spontan etablering uten toppjord, Stebergsberget 6. Spesiell metode, Gulltjønn
5. Torvtakmetoden: Ein lokalitet med artsrik, gammal beitemark, Klefstad
Artsrik vegkant Prioritert naturtype (Håndbok 13) Kan innehalde invaderande artar Viktig som tilfluktsstad for trua vegetasjonstyper og kulturlandskapsartar Kan gjenskapast ved høymetoden, både i vegkant og i kryss-løysingar Utbygginga kan gje noko tilbake når verdifulle lokalitetar blir ødelagt Krev skjøtsel med fjerning av materialet!!
4. Høymetoden og bruk av donoreng
Smalfrøstjerne (VU) Thalictrum simplex
Restaurering av donoreng: Seinsommer/høst: fjerning av trær og busker som hindrer maskinell slått, samt uønska arter som bringebær og breiblada gras Vår: kontrollert nedsviing for å fjerne daugras Eventuell gjenta fjerning av problemarter Forberedelse av mottakereng: Undergrunns-jord med noe finmateriale lagt løst Ingen komprimering Overførsel fra donoreng til mottakereng: Slått av donoreng ca 1.august (eller ved tidspunkt for tradisjonell høyslått i området) og tørke maks 2-3 dager Oppsamling, transport og spreiing vha traktor og svans/henger Noe manuell spreiing må beregnes Ved eventuell lagring av donormateriale (høy) må høyet tørkes for å hindre mugg og varmgang Senere lagring og transport på tett underlag for å hindre tap av frø Skjøtsel påfølgende år En til to gangers slått, avhengig av planteveksten. Fjerning av høsta materiale for å hindre opphopning av næring og dermed utvikling mot uønska vegetasjonstype. Behovet for fjerning av materiale vil avta med åra, for eksempel hvert 2. eller 3. år. Fjerna materiale kan brukes som høy på andre mottakerområder, dersom kvaliteten er god nok (dvs lite ugras)
Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 5 Nr. 152. 2010 Vegetasjonsbruk langs ny E6 fra Ringebu sør til Otta Tanaquil Enzensberger og Kristin Daugstad Bioforsk Øst Løken