Kompetansemål etter 2. trinn

Like dokumenter
KOMPETANSEMÅL ETTER 2. TRINNET Tall:

Læreverk: Multi grunnbok 3A og 3B, Oppgavebok, Multi kopiperm, Multi 1-4 grublishefte og Multi sine nettsider.

Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden:

Unneberg skole ÅRSPLAN I MATEMATIKK. 3. trinn Rød skrift marker det som er fra utviklende matte.

Læringstrapp tall og plassverdisystemet

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4.TRINN

MATEMATIKK. September

Årsplan Matematikk 3.trinn Uke: Tema: Kunnskapsløftet sier:

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 3. TRINN 2017/2018 Faglærer: Margrethe Biribakken Strand og Line Maria Bratteng Læreverk: Multi 3A og 3B, Multi oppgavebok.

Lokal læreplan matematikk 3. trinn

PRØVER OG STØRRE SKRIFTLIGE/MUNTLIGE ARBEIDER: Småtester i gangetabell m.m. test etter hver avsluttende kapittel. Uke EMNE Lærestoff Kompetansemål

Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden:

Årsplan matematikk 4. klasse, Læreverk: Multi 4a og 4b Lærer: Irene Jørgensen Skaret

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 3. KLASSE 2015/2016. Endringer kan forekomme

Multi 4A s.1-17 Oppgavebok s. 2-6

Årsplan i matematikk, 2. trinn, 2016/2017!

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 Repetisjon Koordinatsystemet

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Gr.ferdigheter Vurdering. Jeg kan lese av og plassere i rutenett og koordinatsystem.

Årsplan Matematikk 3.trinn

Årsplan: Uke Tema

Uke Tema Læreplanmål Læringsmål Læremiddel

Halvårsplan for: 3. trinn, høst 2017 Fag: Matematikk

Halvårsplan for: 3. trinn, høst 2018

Lokal læreplan 4.trinn

ÅRSPLAN I MATEMATIKK: SKOLEÅRET 2016/2017

- individuelt arbeid - tavleundervisning - ulike aktiviteter - undersøkelser - regnefortellinger - lesing av diagrammer

Årsplan for 2. trinn Fag: Matematikk Skoleåret: 2018/2019

Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden:

Fagplan Matte, 3. trinn, 2010/2011

Fagplan, 4. trinn, Matematikk

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 4. KLASSE 2015/2016. Endringer kan forekomme

4. TRINN matematikk HØST 2014

Læringsmål: Eg skal kunne..

plassere negative hele tall på tallinje

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i matematikk for 3.og 4.trinn 2017/18

MOSBY OPPVEKSTSENTER ÅRSPLAN I MATEMATIKK - 2.TRINN Uke Emne Kompetansemål Læringsmål Arbeidsmetode Læremidler Evaluering/

Emnebytteplan matematikk trinn

-utvikle og bruke ulike regnemetoder for addisjon og. subtraksjon av flersifrede tall både i hodet og på papiret.

Årsplan matematikk 3. trinn 2015/2016

Årsplan Matematikk trinn

LOKAL FAGPLAN MATEMATIKK TRINN

Årsplan i matematikk 4.klasse,

Samle, sortere, notere og illustrere enkle data ved tellestreker og søylediagram og samtale om prosessen og

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34

Kjennetegn på måloppnåelse TALL OG ALGEBRA. Kunne plassverdisystemet for hele- og desimaltall

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 4. KLASSE 2016/2017. Endringer kan forekomme

arbeide med konkreter praktisk arbeid stasjoner uteskole pc samtale samarbeid gruppearbeid arbeide i læreverket andre skriftlige oppgaver

Matematikk årstrinn Smøla kommune

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN 2018/2019 Læreverk: Multi Lærer: Anita Nordland og Astrid Løland Fløgstad UKE MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING

Kapittel 1 Koordinatsystemet. godt Kommentarer. Kan. ganske godt. Kan. Kan litt. Kompetanseoversikt i matematikk, 4. trinn for: Klasse/gruppe:

ÅRSPLAN I MATTE 3. og 4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

Årsplan i matematikk 4. klasse,

ÅRSPLAN Laudal skole

Årsplan i matematikk 4. klasse,

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i matematikk for 3.og 4.trinn. Grunnleggende ferdigheter i faget:

Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Hele året. Jeg kan nevne alle dagene i en uke. Jeg kjenner igjen norske mynter.

Lokal læreplan matematikk 2.trinn

Halvårsplan/årsplan i Matematikk for 2. trinn 2015/2016 Tema Læringsmål Grunnleggende ferdigheter

Periodeplan OPPVEKST MOTTAKSSKOLEN. Kristiansand

Årsplan i matematikk for 2. trinn

Matematikk i 1. klasse

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 1.TRINN

Kompetansemål Innhold Læringsmål Kilder

Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Aktiviteter, metoder og læringsressurser Hele. fire regneartene.

LOKAL LÆREPLAN Matte Trinn 5

UKE Tema Læringsmål Kunnskapsløftet Metoder

Årsplan matematikk 3. trinn

LOKAL LÆREPLAN Matte Trinn 1-7

Årsplan i matematikk for 2. trinn

Oversikt over læringsmål i matematikk trinn Gol skule

- lese og skrive tallene til plassverdisystemet: verdien til et siffer er. Materiell: Abakus avhengig av hvor i tallet det står

Jeg kan lese og forstå tallsymbolene opp til 20. Jeg forstår symbolene < > =.

Foreldre er svært viktige, spesielt i de aller første leveår. De kan være med å legge et godt grunnlag for barna sine.

ÅRSPLAN. Skoleåret: 2015/16 Trinn: 4.trinn Fag: Matematikk Utarbeidet av: Trine og Espen. Karl Johans Minne skole

Årsplan i matematikk for 3. trinn 2017/2018

LÆREPLAN I MATEMATIKK 3. TRINN RYE SKOLE VÅR 2016

Addisjon og. subtraksjon. Muntlig tilbake- - Bruke metoder for hoderegning, overslagsregning, skriftlig regning - Addisjon. enn

Årsplan i matematikk 2. klasse

Årsplan i matematikk for 3. klasse

LÆREPLAN I MATEMATIKK 3. TRINN RYE SKOLE VÅR 2018

Kjenneteikn på måloppnåing. Framlegg til aktivitetar

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 17/18

ÅRSPLAN I MATTE 2. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

Årsplan i matematikk, 4.trinn,

Årsplan i matematikk 2. klasse

En presisering av kompetansemålene

Oppgavebok blir ofte brukt som leksebok. Kapittel prøve i uke 35 Arbeidsark i uke 36

LOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 VED TORDENSKJOLDS GATE SKOLE. FAG: Matematikk TRINN: 5. Timefordeling på trinnet: 4 timer i uka

Data og statistikk 35

Ukemål (Konkretiserte mål fra Fagplan) Prøver (Hentet fra prøveplan). Småprøver kan legges inn av teamene. og organisering

ÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: KRLE. Lærer: Marit Valle. Tidsrom Tema Lærestoff / læremidler. Kompetansemål i læreplanen

Periode Tema Kompetansemål Læringsaktiviteter Vurdering Uke 34-38

Uke Tema Læremidler Kompetansemål Vurdering Ansvarlig

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34-45

Årsplan: Matematikk 4.trinn

Uke Tema Læremidler Kompetansemål Vurdering Ansvarlig

Lokal læreplan Sokndal skole. Fag: Matematikk Trinn: 5.trinn Lærebok: Grunntall 5A og 5B

Transkript:

Kompetansemål etter 2. trinn Tall: 1. telle til 100, dele opp og bygge mengder opp til 10, sette sammen og dele opp tiergrupper 2. bruke tallinjen til beregninger og å angi tallstørrelser 3. gjøre overslag over mengder, foreta opptelling, sammenligne tall og uttrykke tallstørrelser på varierte måter 4. utvikle og bruke ulike regnestrategier for addisjon og subtraksjon av tosifrede tall 5. doble og halvere 6. gjenkjenne, snakke om og videreføre strukturer i enkle tallmønstre Telle, dele opp, bygge mengder. tiergrupper (1) 1. trinn 2. trinn kjenne igjen tall i omgivelsene sine bruke tall og telling i hverdagslige sammenhenger og stille spørsmål om antall utforske spørsmålene med ulike hjelpemidler (tegning, tellestreker, fingrer, klosser, tellebrikker) telle til 20 kjenne tallsymboler opp til 10 fortrolig med uformelle måter å tegne og skrive antall eller mengder på i dette området og vise hvor mye et tall er ved tellestreker, fingrer, klosser. telle, ordne, lese og skrive tall opp til 100 uttrykke tall på ulike måter, med tallsymbol, med penger, brikker, klosser, tierstaver, tellestreker dele alle tall mindre enn 10 i to grupper tiervenner dele opp og bygge mengder opp til 10 sette sammen og dele opp tiergrupper, dvs dele et tosifret all i tiere og enere og sette sammen tiere og enere til et tosifret tall Tallinje (2) angi tallstørrelser på tallinje til støtte ved addisjon og subtraksjon bruke tom tallinje (mest effektiv) Overslag, opptelling, sammenligne (3) løse oppgaver med forholdsvis små tall knyttet til praktiske situasjoner, mengder skal kombineres, fordeles eller sammenlignes anslå omtrent hvor mange det er i en mengde innenfor tall opp til 100

Regnestrategier for addisjon og subtraksjon (4) Doble og halvere (5) Enkle tallmønstre (6) si hvilket tall som kommer før og etter et ensifret tall bruke gruppering i tiere ved addisjon og subtraksjon av tosifrede tall (f. eks addisjon: ved først å legge til antall tiere og så enere) doble og halvere og vite hvordan dette henger sammen med symmetri partall og oddetall, kjennetegn vite sammenhengen mellom partall / oddetall og dobling / halvering kjenne igjen enkle tallmønstre der det legges til et bestemt tall for hvert ledd i rekken fortsette slike rekker og sette inn manglende tall forklare mønsteret muntlig

Geometri: 1. kjenne igjen og beskrive trekk ved enkle to- og tredimensjonale figurer i forbindelse med hjørne, kanter og flater, og sortere og sette navn på figurene etter disse trekkene 2. kjenne igjen og bruke speilsymmetri i praktiske situasjoner 3. lage og utforske enkle geometriske mønstre og beskrive dem muntlig Enkle to- og tredimensjonale figurer, kjenne igjen og beskrive trekk (1) Speilsymmetri, kjenne igjen og bruke (2) Enkle geometriske mønstre (3) 1. trinn 2. trinn kjenne igjen geometriske former i omgivelsene sine sortere materiale etter ulike egenskaper, som farge, form, lengde, størrelse og beskrive hva som skiller de ulike kategoriene fra hverandre kjenne navn på de vanligste geometriske formene: trekant, firkant, og sirkel - bruke begreper til å beskrive plassering: over, under, mellom, bak, foran kjenne igjen og beskrive trekk ved enkle to- og tredimensjonale figurer i forbindelse med hjørne, kanter og flater, og sortere og sette navn på figurer etter disse trekkene. todimensjonale figurer: sirkel og mangekanter som trekanter, firkanter og evt. femkanter og sekskanter tredimensjonale figurer: sylinder, kule, prisme og pyramide gjenkjenne og bruke speilsymmetri i praktiske situasjoner lage og utforske enkle geometriske mønstre og beskrive dem muntlig

Måling: 1. sammenligne størrelser tilknyttet lengde og areal ved hjelp av hensiktsmessige målenheter 2. angi dager, måneder og enkle klokkeslett 3. gjenkjenne de norske myntene og bruke dem i kjøp og salg Lengde og areal og uformelle målenheter (1) Dager, måneder, klokkeslett (2) Mynter og kjøp og salg (3) 1. trinn 2. trinn sammenligne lengder på uformelle måter ved å legge de inntil hverandre anslå lengder og sammenligne størrelser tilknyttet lengde og areal ved å bruke målenheter som tommer, museskritt, blyanter, pinner ved lengde, og bruke fyrstikkesker, A4-ark, og aviser ved areal ukedagene og deres rekefølge og navnet på månedene, rekkefølgen på dem og hvilken årstid de inngår i lese av hele og halve timer på analoge klokker og de vet omtrent hvor lang en time er og kan fortelle om noen aktiviteter som varer ca så lenge gjenkjenne de norske myntene og bruke dem i kjøp og salg

Statistikk: 1. samle, sortere, notere og illustrere enkle data med tellestreker, tabeller og søylediagram Samle, sortere, noter og illustrere enkle data (1) 1. trinn 2. trinn samle og sortere objekter i passende kategorier telle opp antallet i hver kategori, f. eks med tellestreker eller med tallsymbol samle og sortere enkle data i passende kategorier telle opp antallet i hver kategori, f. eks med tellestreker og med tallsymboler sette data opp i en tabell og illustrere data i søylediagram lese av enkle søylediagram

Kompetansemål etter 4. trinn Tall: 1. beskrive plassverdisystemet for de hele tallene, bruke positive og negative hele tall, enkle brøker og desimaltall i praktiske sammenhenger, og uttrykke tallstørrelser på varierte måter 2. anslå og bestemme antall ved hoderegning, bruk av tellemateriell og skriftlige notater, gjennomføre overslagsregning med enkle tall og vurdere svar 3. utvikle og bruke ulike regnemetoder for addisjon og subtraksjon av flersifrede tall både i hodet og på papiret 4. bruke den lille multiplikasjonstabellen og gjennomføre multiplikasjon og divisjon knyttet til ulike praktiske situasjoner 5. velge og begrunne valg av regneart, bruke tabellkunnskaper tilknyttet regneartene og utnytte enkle sammenhenger mellom regneartene 6. eksperimentere med, gjenkjenne, beskrive og videreføre strukturer i enkle tallmønstre Plassverdisystemet for hele tall, bruke positive og negative tall enkle brøker og desimaltall (1) 3. trinn 4. trinn lese, skrive og ordne tall opp til 1000 og bli kjent med mengder innenfor dette tallområdet telle opp store mengder ved å dele opp i tiere og hundrere om plassverdisystemet, dets kulturelle opprinnelse og betydningen av sifferet 0 om brøk som del av helhet med utgangspunkt i praktiske sammenhenger om stambrøker (½, 1/3, ¼, 1/5) og om ekvivalente brøker (f eks at ½ = 2/4 ) om plassverdisystemet, å dele opp tall i enere, tiere, hundrere og tusenere uttrykke tall på ulike måter om negative tall med fokus på tallinjen, og elevene lærer å utføre enkel regning med negative tall om brøk som del av en helhet, hvor helheten kan være en mengde, en lengde eller en figur begrepene teller og nevner og å sammenligne brøker med ensifret nevner om tideler, å rangere slike tall og plassere dem på tallinjen

Anslå og bestemme antall på ulike måter, overslagsregning og vurdering (2) Addisjon og subtraksjon av flersifrede tall (3) Den lille multiplikasjonstabellen, multipl og divisjon brukes i praktiske situasjoner (4) Velge regneart, begrunne valget, se sammenhenger (5) Enkle tallmønstre (6) telle forover og bakover med 1, 2, 5, 10, 50, 100 uttrykke flersifrede tall på ulike måter, med konkreter og med tallsymboler skrive tall på utvidet form, og å slå sammen enere, tiere og hundrere til ett tall runde av tall til nærmeste tier eller hundrer og bruke dette i overslagsregning veksle mellom enere og tiere, og mellom tiere og hundrere bruke tallforståelse og gruppering i tiere og hundrere for å utvikle egne regnemetoder i forbindelse med addisjon og subtraksjon av tresifrede tall plassere tall på tallinjen og bruke tallinjen som støtte i forbindelse med addisjon og subtraksjon - mest effektiv er den tomme tallinjen. om multiplikasjon som gjentatt addisjon, som hopp på tallinjen og på rutenett 2-, 3-, 4-, 5-, 6- og 10 gangen. om divisjon i ulike praktiske sammenhenger, både målingsdivisjon og delingsdivisjon løse praktiske oppgaver innen alle fire regningsarter om sammenhengen mellom divisjon og multiplikasjon kjenne igjen enkle tallmønstre, f eks se hvordan gangetabellene danner mønstre på en hundrerute. Elevene kan fortsette tallmønstre og, de kan putte inn manglende tall, og de kan også forklare mønsteret muntlig runde av tall til nærmeste tier og hundrer og bruke det til å gjøre overslag løse oppgaver med addisjon og subtraksjon av flersifrede tall, på tallinjen, i hodet og med skriftlige metoder, som standardalgoritmen løse oppgaver ved å hoppe på tallinjen og ved å bruke rutenett om multiplikasjon som gjentatt addisjon og i rutenett, og om divisjon både som delings- og målingsdivisjon regne i ulike praktiske situasjoner innen de fire regneartene, blant annet ved kjøp og salg om sammenhenger mellom ganging og deling og om hvordan disse regneartene forholder seg til gjentatt addisjon og subtraksjon dele opp gangestykker (8 4, 5 4 + 3 4, 4 4 + 4 4 ) forklare at multiplikasjon er kommutativt (4 5 = 5 4 ) utforske, beskrive og fortsette enkle tallmønstre, blant annet som tallfølger som stiger eller synker med det samme hver gang, også tideler, og de skal kunne bruke lommeregner til å utforske tallmønstre

Geometri: 1. gjenkjenne og beskrive trekk ved sirkler, mangekanter, kuler, sylindere og enkle polyedre 2. tegne og bygge geometriske figurer og modeller i praktiske sammenhenger, herunder teknologi og design 3. gjenkjenne og bruke speilsymmetri og parallellforskyvning i konkrete situasjoner 4. lage og utforske geometriske mønstre og beskrive dem muntlig 5. plassere og beskrive posisjoner i rutenett, på kart og i koordinatsystem både uten og ved hjelp av digitale verktøy Sirkler, mangekanter, kuler, sylindere og enkle polyedre (1) 3. trinn 4. trinn gjenkjenne og beskrive trekk ved to- og gjenkjenne og beskrive trekk ved sirkler og mangekanter tredimensjonale figurer knyttet til hjørner, kanter og flater og sortere figurer etter disse trekkene lære om rektangel, kvadrat og parallellogram og om terning, prisme og pyramide kjenne igjen rette, spisse og stumpe vinkler, m.a. i trekanter Geometriske figurer og modeller (2) Speilsymmetri og parallellforskyvning (3) Geometriske mønstre (4) bygge og bli kjent med tegninger av tredimensjonale geometriske figurer om speilsymmetri, lage symmetriske bilder og å finne symmetrilinjer lage og utforske enkle geometriske mønstre og beskrive dem muntlig kjenne igjen speilsymmetri, påvise symmetrilinjer, også i figurer der det er flere, og selv lage og utforske symmetriske mønstre lage og beskrive enkle mønstre ved å gjenta og forskyve en form rotere og på den måten å fremskaffe sentrale vinkler, som 90º, 180 º, 270 º og 360 º

Rutenett, kart og koordinatsystem (5) plassere i rutenett og å beskrive bevegelse i rutenett, både i forhold til referanser langs kanten på rutenettet (absolutt plassering: Rute C4 ) og i forhold til andre steder på rutenettet (relativ plassering: Flytt to ruter opp og tre til siden ) beskrive plassering og bevegelse i et rutenett. Det gjøres relativt, altså i forhold til andre steder på rutenettet ( Gå to opp og tre til høyre ), og det gjøres absolutt, i forhold til et referansesystem på utsiden av rutenettet ( RuteB3 ) plassere i et koordinatsystem og beregne avstander langs aksene Måling: 1. anslå og måle lengde, areal, volum, masse, temperatur, tid og vinkler 2. bruke ikke-standardiserte måleenheter og forklare hensikten med standardisering av måleenheter og foreta omgjøring mellom vanlige måleenheter 3. sammenligne størrelser ved hjelp av passende måleredskaper og enkel beregning med og uten digitale hjelpemidler 4. løse praktiske oppgaver knyttet til kjøp og salg Lengde, areal, volum, masse, temperatur, tid og vinkler, anslå og måle (1) Ikkestandardiserte og standardiserte måleenheter, omgjøring (2) 3. trinn 4. trinn anslå og måle lengde, vekt, areal og volum lese og skrive klokkeslett, både analogt og digitalt, og lære de muntlige betegnelsene av klokkeslett måle tid i minutter bruke ulike målenheter og måleteknikker og kunne diskutere hvor nøyaktig en måling er bruke standardiserte lengdemål, forstå hensikten med finere målenheter enn meter, og gjøre om mellom m og cm lese av klokkeslett, både på analoge og digitale klokker måle omkrets av mangekanter anslå vanlige størrelser tilknyttet lengde, vekt og volum finne areal som antall målenheter (både ikke-standariserte og standardiserte) som fyller en flate bruke hensiktsmessige måleredskaper og å lese av skalaer enkel målestokk tilknyttet lengde gjøre om mellom dl og l, mellom g, hg og kg og mellom mm, cm, dm og m

Sammenligne størrelser og beregning (3) Kjøp og salg (4) telle opp hvor mange kvadrater el lign det er plass til i ei flate som mål for areal telle opp hvor mange terninger el lign en figur rommer som mål for volum eksperimentere med tidsintervaller om inndeling av døgnet i 2 12 timer gjenkjenne de norske myntene og bruke dem i kjøp og salg sammenligne størrelser tilknyttet lengde, vekt, areal og volum anslå ulike tidsintervaller og beregne hvor lang tid det er mellom to klokkeslett i timer og minutter beregne omkrets av mangekanter Statistikk: 1. samle, sortere, notere og illustrere data med tellestreker, tabeller og søylediagrammer og kommentere illustrasjonene Samle, sortere, noter og illustrere og kommentere (1) 3. trinn 4. trinn samle og sortere enkle data i passende kategorier og telle opp antallet i hver kategori sette data opp i en tabell og illustrere data i søylediagrammer å lese av enkle søylediagram gjennomføre enkle undersøkelser og samle inn ulike typer data, kategorisere, telle opp og illustrere dataene i tabeller og søylediagram - lese av søylediagram