CARL JO HAN SEN SKINN RO MAN

CARL JO HAN SEN SKINN RO MAN

Tom Nord ten ner en si ga rett og blir sit ten de og se for nøyd på røyk rin ge ne som sti ger opp mot ta ket. Han er åpen bart, selv på nært hold, en fjern stjer ne, uvil lig til å la sitt lys fal le på and re enn seg selv. Han nik ker så vidt til råd gi ver ne og mel lom le der ne, og heller ikke Nore la ter han til å ha noen stør re re spekt for. I ste det for be und ring kjen ner jeg der for et snev av ir ri ta sjon, men først og fremst mis un nel se; had de jeg bare selv vært i en po si sjon hvor jeg kun ne tent meg en si ga rett på den må ten, og in gen tor de si noe på det Tom ser på meg og blun ker lik som inn for stått. Mot min vil je rød mer jeg. Ir ri ta sjo nen er som blåst vekk, som om noen had de slått på en 200 watts pære i et un der jor disk hvelv slik må det fø les å være gjen stand for noens be gjær! Jeg skyn der meg å bøye meg over pa pi re ne mine, ryn ke pan nen og leg ge an sik tet i by råkra ti ske fol der. I tom rom met et ter Bey er, to plas ser til høy re for meg, sit ter And rea. Til ste de er også UDs spe si al råd giver for Midt øs ten, et par ju ris ter og råd gi ve re fra beg ge de par te men ter samt uten riks mi nis te ren i egen per son, 100

en mann hvis ele gan se og ut strå ling er vi den kjent for å gjø re både kvin ner og menn, unge som gam le, homo- som he te ro fi le, akutt skjer pet og i be red skap på sin egen sek sua li tets veg ne. Han er da også gan ske flott å se til, med sil ke slips, en utvil somt at le tisk kropp og dypt bru ne øyne. Jeg leg ger mer ke til at Nore og de kvin ne li ge råd gi ver ne knapt kan ta øy ne ne fra ham, mens de gjør sitt yt ter ste for å vir ke full kom ment uinter es sert. Bare And rea la ter til å være ube rørt av utenriks mi nis te rens sek su el le ut strå ling; hun ser knapt i hans ret ning. Bre de sen sit ter mel lom to av ju ris te ne og gnir seg over ha ken en av led nings man øver, som alt an net. Tom har fått nok av den gam le si ga ret ten, han stum per den i kaf fe kop pen og ten ner en ny, og in gen sier noe på det. Og: Tom blå ser en form full endt røyk ring mot ta ket, og vi føl ger den alle med blik ket, i man gel av en an nen, åpen bar au to ri tet å fes te oss ved. Så tar vi oss kol lektivt sam men og snur oss mot Nore. Med al vor lig mine spil ler hun et lite få-or den-i-do ku men te ne-før-mø tetbe gyn ner-skue spill for oss ved en den av bor det. Hun vir ker ner vøs. Takk for at dere kun ne kom me på så kort var sel, sier hun. Som dere har sett av ny he te ne i dag, in si nueres det fra op po si sjo nen at re gje rin gen ved HND har bi dratt til å skaf fe Out land Securities de mye om tal te kon trak te ne i Iran, noe jeg kan for sik re dere at vi ikke har Tom bry ter inn. 101

De to ame ri ka ner ne, sier han, for and rer alt. Det te hand ler ikke len ger om hva dere har gjort el ler ikke, men om at fa mi lie menn alle kan kjen ne seg igjen i, blir tor tu rert ved hjelp av Bergers, det vil si vår tek no lo gi. Jeg skjøn ner at det kan se slik ut, men rap por ten fra ei er skaps av de lin gen Tom løf ter opp et par sammenstiftede ark og slenger dem i bor det. Det her, sier han, er noe råt tent piss. Det står in gen ting i det do ku men tet som kan bru kes til noe som helst, og det vet dere jæv lig godt. Tom har selv sagt rett. Den på alle må ter tyn ne rap por ten vi fikk ut delt i all hast før mø tet, gjør ikke an net enn å i uli ke va ri an ter gjen ta de ulne for sik ringe ne om at in stal la sjo ne ne Ber ger og der for HND har bygd i Iran, ute luk ken de er av «tek nisk og ru ti ne messig ka rak ter», for sik rin ger som ikke len ger er eg net til å villede noen, og som i vers te fall vil bli opp fat tet som et for søk på å dek ke over at HND hele ti den har visst. Jeg vet ikke hva slags stra te gi dere har lagt opp, sier Tom, men det er bare et spørs mål om tid før det te blir uhånd ter lig, der som dere ikke kla rer å få kon troll nå. Uten riks mi nis te ren nik ker og ser opp ford ren de på Nore, som ikke ak ku rat ut strå ler styr ke der hun sitter og tar bril le ne vek sel vis av og på i en full kom ment nev ro tisk ges tus. Jeg kan bare gjen ta det jeg har sagt tid li ge re, sier hun. In gen i HND har visst om dis se kon trak te ne, som det vel dess ver re ikke len ger er noen tvil om har 102

blitt inn gått mel lom iransk et ter ret ning og Out land Securitites, til tross for at de tal je ne ennå ikke er brakt på det rene. Be tyr det, sier uten riks mi nis te ren, at vi et ter din me ning be fin ner oss til strek ke lig langt fra ned slags feltet, så å si, til at dis se kon trak te ne ikke vil ska de oss? Er vi i stand til å leg ge nok av stand mel lom oss selv og Out land Securities til at vi med ri me lig het kan si at vi ikke kun ne ha visst? Gitt at en god kjen nel se ikke har blitt gitt, sky ter Tom inn, for i så fall er lø pet kjørt uan sett. Dét kan jeg ga ran te re, sier Nore, et ter en li ten pau se. At en god kjen nel se ikke har blitt gitt, leg ger hun til. And rea sig na li se rer at hun vil si noe, men uten riksmi nis te ren over ser hen ne full sten dig. Hvis Stor haug el ler en av de and re op por tu nis te ne skul le kom me opp med opp lys nin ger vi ikke kjen ner til, sier han, og som mot si er våre ut ta lel ser på noe som helst punkt, vil det kun ne bli ka ta stro falt Nore gir tegn til And rea. Rent ju ri disk, sier And rea, er det ikke fullt så en kelt. Hva me ner du med det? sier uten riks mi nis te ren. Ju ri disk sett er det jo ikke noe i vei en for å inngå kon trak ter med Iran, det er de po li tis ke fø rin ge ne som even tu elt gjør den ty pen han del pro ble ma tisk. Med mind re, og det te er vik tig, det kan på vi ses at kontrak te ne på noe vis bry ter mot men nes ke ret tig he te ne, si den 1999 ned felt i men nes ke retts lo ven, noe byg ging 103

av in ter ne rings lei rer av den ty pen det her er snakk om, kan ten kes å gjø re. Hva må til for at de skal gjø re det? spør Bre de sen, som har våk net til litt et ter at And rea tok or det. Her vil det være en dis tink sjon mel lom in ten dert og uin ten dert salg til for mål som bry ter med de prin sipper lo ven trek ker opp, for mål som tor tur, hen ret tel ser, kren kel se av en kelt men nes kets in te gri tet. Den in tender te er mer al vor lig, og kan føre til lan ge feng sels straffer, av hen gig, selv sagt, av det en kel te lands lov verk. Feng sel? sier Bre de sen, van tro. Han drar hån den gjen nom den per fekt dan der te skil len slik at de lan ge vi ke ne blir syn li ge for alle. Ja, sier And rea. Men også et uin ten dert salg til slike for mål kan få retts li ge føl ger, der som det kan på vi ses grov uakt som het. I det te spe si fik ke til fel let vil det kunne bli reist spørs mål ved hvor vidt HND som eier burde ha ut ar bei det el ler ved li ke holdt kon troll ru ti ner som vil le ha fan get opp en kon trakt av den ty pen vi snak ker om her, for øv rig den stør ste i sitt slag noen sin ne for Out land Securities, så vidt jeg har for stått, til en ver di av 350 mil li oner kro ner, og om re gje rin gen, gjen nom sin even tu el le uakt som het, kan an ses å være med skyldig i fri hets be rø vel se, tor tur og drap, der som det på et el ler an net tids punkt skul le bli ført be vi ser for at det fore gikk sli ke ak ti vi te ter i de Ber ger-byg de lei re ne. Nore tar bril le ne av ne sen og blir sit ten de og hol de dem for an seg som et litt ko misk vå pen. Me ner du på ram me al vor at na sjo na le næ ringslivs le de re og po li ti ke re, her, kan bli stilt til an svar for 104

hva et sel skap som Out land Securities har fore tatt seg i en an nen ver dens del? En pin lig stem ning brer seg, men Nore la ter ikke til å leg ge mer ke til den. Ikke at jeg selv er noen ekspert på dis se tin ge ne, men Nores ublu om gang med sin egen uvi ten het blir i ster kes te la get. Det kom mer selv sagt an på om det blir tatt ut til ta le, sier And rea. Det er vel ikke vel dig sann syn lig at noen her til lands skul le øns ke å ta ut til ta le mot en sit ten de re gje ring, enn si mot et sel skap av Bergers stør rel se, i en så pass kom pli sert sak som den ne. Den in ter na sjo na le dom sto len i Haag har be fat tet seg med et par til sva ren de sa ker, men det er som kjent bare de sa ke ne som er av størst prin si pi ell in ter es se som tas opp der, og kun sa ker en sam let, vest lig po li tisk le del se kan enes om er i de res in ter es se. Vil, slik du ser det, Ber ger-sa ken kun ne bli en slik sak? spør uten riks mi nis te ren. Det te er strengt tatt uten for mitt om rå de sier And rea. Yd myk he ten gjør hen ne bare enda mer at trå ver dig. Er hun klar over det te selv? Men hvis jeg skul le gjet te, fort set ter hun, tror jeg nok at ut sik te ne til fremtidige kon trak ter i et even tuelt mer se ku lært Iran vil le gjø re det lite spi se lig for de tun ge ak tø re ne i NATO, USA, EU å gå til sak mot en kon trak tør som Out land Securities og enda mind re en re gje ring som den ne. Godt, sier Nore. Vi får gå igjen nom dis se tin ge ne mer ut før lig et ter hvert. 105

Jeg syn tes å ane, sier uten riks mi nis te ren og ser på And rea, en per son lig agen da i må ten du pak ket synspunk te ne dine så pent og pyn te lig inn i pa ra gra fer og moraliseringer på at det mest av alt hør tes ut som en søn dags pre ken. And rea ser ufor stå en de på ham. Mine per son li ge pre fe ran ser er uve sent li ge i denne sam men hen gen, hvis det er det du me ner Det har du helt rett i, og jeg vil råde deg til å hol de dis se pre fe ran se ne for deg selv i frem tiden. And rea sva rer ikke, men blir sit ten de og se inn bitt ned i bor det. Jeg lu rer et øye blikk på om jeg bør in terve ne re til hen nes for svar. Men hva skul le jeg i så fall si? At jeg ikke mer ket noen tone, noe som for res ten også er sant? Jeg prø ver å sen de hen ne et opp munt ren de blikk, men hun la ter ikke til å leg ge mer ke til det. Det går opp for meg at hun na tur lig vis kjen ner uten riksmi nis te ren fra før, og den tan ken slår meg at de ikke nød ven dig vis kom så godt ut av det med hver and re un der hen nes tid i UD. Toms opp før sel for ster ker inntryk ket; han har ikke så mye som sett på And rea si den han kom inn i rom met, og uvil jen, nå som jeg først har lagt mer ke til den, la ter til å være gjen si dig. Hva er pla nen vi de re? spør Tom. Nore ser på meg. Vi skal på Dags re vy en sam men med en re pre sentant for Ber ger, sier jeg. En re pre sen tant? Kom mu ni ka sjons sje fen. Trude Spo ve. 106

Still et ul ti ma tum, sier Tom. Kom mer Høk, kommer dere. El lers blir det ikke noe. Det blir det uan sett, sier jeg. Ja, sier Tom, men pro ble met er at Ber ger har tid til å ven te. Det har ikke dere. Vi, sier Nore, i et over ras ken de hardt to ne fall. Jeg hø rer hva du sier, sier Tom, men det er nå en gang HND som er ak sjo nær i Ber ger, ikke UD. Det er tvin gen de nød ven dig at dere kla rer å etab le re en his to rie dere selv har re gi en på, el lers vil det være fritt frem for Ber ger. To mas har selv sagt skjønt det te, han vil bare ikke si det rett ut for di han er så for ban net godt opp dratt. Rød mer jeg? Tom har selv sagt rett. Av grun ner som bare er alt for åpen ba re, for vit rer den po li tis ke ka pi ta len på om trent en tjuendedel av ti den det tar for den økono mis ke dit to, men det te er en så ube ha ge lig sann het at samt li ge an sat te i de par te men te ne, og da selv sagt ikke minst i HND, med hele sin in tel lek tu el le ka pa sitet unn la ter å ten ke på den. Det er to må ter å gjø re det på, sier Tom. Å kal le Høk inn på tep pet og ord ne opp på to manns hånd vil le selv sagt vært det bes te, men det er vel nep pe ak tu elt nå, da det vil le måt te in ne bæ re en el ler an nen form for an svars for de ling med på føl gen de of fent lig be klagel se, noe jeg reg ner med ikke vil være sær lig spi se lig for noen av par te ne un der de rå den de for hold. Han kas ter et blikk på Nore, som la ter som om hun ikke fikk med seg den in ne byg de for nær mel sen. 107

Den and re er å trek ke Høk ut i ly set og tvin ge ham til å sva re for seg, sier Tom, for på den må ten å stil le ham per son lig til an svar. Jeg må si meg enig, sier uten riks mi nis te ren. Dere må gjø re de res yt ter ste for å få Høk ut i ly set nå, hvis ikke vil det fal le des to ster ke re på dere. Et kjer ne spørs mål, sier Tom, er selv sagt i hvil ken grad le del sen i Ber ger har visst om kon trak te ne. Og selv om de på står at de ikke har visst, be tyr ikke det på noen måte at de snak ker sant. Jeg vil si det er fifty-fifty. Vår kon su lent i han dels po li tisk av de ling er på sa ken, sier Nore. Det hol der ikke, sier Tom. Dere må få klar het i dis se tin ge ne nå. Ring NRK og gi dem det jæv la ul tima tu met, el ler ring Høk per son lig. Om dere til la ter, vil jeg gjer ne få på pe ke at opp tre de nen her om da gen led un der en kri tisk man gel på tro på egen skyld fri het, hvis jeg kan si det på den må ten, noe som sær lig skyldtes en om sten de lig og alt for lite di rek te tone. Her sviktet både ma nus (Tom ser på meg) og fremføring (han ser på Nore). Kan jeg spør re hva som var tan ken bak? Å være kon kret og di rek te er all tid må let, sier jeg. Det fun ger te dår lig, el ler hva? Uten riks mi nis te ren sit ter og nik ker bi fal len de til alt Tom sier. Nore er blitt blek om neb bet. Får jeg min ne dere beg ge om, sier hun, at vi er en del av den sam me re gje rin gen? Gjer ne, sier uten riks mi nis te ren. Så len ge jeg får min ne om at vi re pre sen te rer uli ke par ti er. Per son lig 108

var jeg ald ri for opp kjø pet i Ber ger Hol ding i ut gangspunk tet. Uten det opp kjø pet vil le vi mest sann syn lig stått uten jobb beg ge to, sier Nore. Stem men er flat, hard, til kjem pet. Uten riks mi niste ren trek ker på skuld re ne. Det er dine ord, sier han. Tom blun ker til meg på nytt idet han går. Det er vi gut ta som har skjønt det, me ner han vel å an ty de. Tom er uan sett hel di ge re stilt enn meg, for han har både ve sent lig inn fly tel se vis-à-vis be ty de li ge po li tis ke proses ser og en stats råd i ryg gen som sit ter trygt. Hvor for er det all tid HND som må gjø re det skit ne ar bei det? Hvor for er det vi og ikke UD det stil les spørs mål ved i det sam me et av våre sel ska per blir tatt med buk se ne nede et el ler an net sted ute i ver den? For di det er HND som i prak sis og til en hver tid må trek ke opp de ofte ukla re, men på sam me tid strengt be stem men de grense ne for den utenriksøkonomiske de len av Lin jen (og det til tross for at det ikke minst er sli ke som Toms for tje nes te at vi i de sis te åre ne har fått en langt mer ren dyr ket in ter es se- og korrupsjonsdrevet uten riks økono mi), noe som igjen hen ger sam men med hvor det for mel le ei er ska pet i uli ke stats ei de sel ska per er plassert. Noen gan ger er det i OED, som re gel hos HND ald ri i UD. Et ter at alle har gått, blir jeg sit ten de og fing re med noen no ta ter jeg har gjort; for slag til for bed ringer i ut ta lel sen, en slags stra te gi, mu li ge fall gru ver. Det kjen nes som om ho det er fylt med sammenkrøllede, 109

hardstappede no ta ter, det spren ger på i den høy re tinnin gen, og jeg har pro ble mer med å kon sen tre re meg. Nore vir ker uan sett ikke sær lig in ter es sert. Hun sit ter med ho det i hen de ne og vag ger svakt fra side til side. Vil du høre hva jeg ten ker? sier jeg. Jeg er sli ten, To mas. Hun ser vir ke lig ikke frisk ut. Ikke luk ter hun helt godt, hel ler. Men der hvor min egen lukt er ude fi nerbar, kao tisk på gren sen til det fik ti ve, er den odør statsrå den ut sond rer bare så alt for vel kjent: det er den emne stan ken av al der, som sær lig kvin ne ne li der un der fra det øye blikk de ikke len ger er i stand til å set te barn til ver den. Nore sky ver bril le ne opp på ne sen. Tror jeg tar en li ten blund, sier hun. Hen ter du meg når vi skal dra? Noe du vil jeg skal gjø re i mel lom ti den? Nei, men takk skal du ha. Idet jeg luk ker dø ren et ter meg, sit ter hun helt stil le, med luk ke de øyne, som om hun hå per at alt skal gå over av seg selv, at hun, hvis hun bare hol der seg fullsten dig i ro, ald ri mer skal måt te bli lagt mer ke til av noen. På vei til kon to ret går jeg inn om kan ti nen og kjøper en pak ke si ga ret ter. Line smi ler sje nert til meg. Hun har vir ke lig noen flot te brys ter.