Klimaregnskap for Fosen Renovasjon IKS i 2010

Forfatter(e): Silje Arnøy, Ingunn Saur Modahl og Kari-Anne Lyng Rapportnr.: OR.18.13 ISBN: 978-82-7520-699-0 ISBN: 82-7520-699-5 Klimaregnskap for Fosen Renovasjon IKS i 2010 Behandling av papir, papp, plastemballasje, drikkekartong, glass og metall, restavfall fra husholdinger og slam på Fosen

Klimaregnskap for Fosen Renovasjon IKS i 2010 Behandling av papir, papp, plastemballasje, drikkekartong, glass og metall, restavfall fra husholdinger og slam på Fosen

Rapportnr.: OR.18.13 ISBN nr.: 978-82-7520-699-0 Rapporttype: ISBN nr.: 82-7520-699-5 Oppdragsrapport ISSN nr.: 0803-6659 Rapporttittel: Klimaregnskap for Fosen Renovasjon IKS i 2010 Behandling av papir, papp, plastemballasje, drikkekartong, glass og metall, restavfall fra husholdinger og slam på Fosen Forfattere: Silje Arnøy, Ingunn Saur Modahl og Kari-Anne Lyng Prosjektnummer: 1434 Prosjekttittel: KVAM - Klimaregnskap og verktøy for avfall i Midt-Norge Oppdragsgivere: Miljøpartnerne Emneord: Husholdningsavfall LCA Klimaregnskap Kildesortering Materialgjenvinning Energiutnytting Oppdragsgivers referanse: Ola Sørås Tilgjengelighet: Åpen Antall sider inkl. bilag: 24 Godkjent: Dato: 13.05.13 Prosjektleder Forskningsleder Østfoldforskning

Innholdsfortegnelse Sammendrag... 1 1 Innledning... 3 2 Beskrivelse av systemtypene... 6 2.1 Behandlingsmåte og mengder... 6 2.2 Innsamlingsbil... 6 2.3 Papir til materialgjenvinning... 7 2.4 Papp til materialgjenvinning... 8 2.5 Plastemballasje til materialgjenvinning... 9 2.6 Drikkekartong... 10 2.7 Glassemballasje til materialgjenvinning... 11 2.8 Metallemballasje til materialgjenvinning... 12 2.9 Kommunalt avløpsslam til kompostering... 13 2.10 Restavfall til energiutnyttelse... 14 3 Resultater for Fosen Renovasjon: Klimagassregnskap for 2010 for analyserte avfallstyper... 16 4 Oppsummering... 19 5 Referanser... 21 Vedlegg 1 Grunnlag for beregninger... 23 Vedlegg 2 Referanseår, behandlingsanlegg... 24

Sammendrag Fosen Renovasjon eies av de fire kommunene; Åfjord, Bjugn, Ørland og Rissa. Klimaregnskapet omfatter håndtering av papir, papp, plastemballasje, drikkekartong, glass og metall, restavfall fra husholdninger og slam. Analysene som er underlaget for klimaregnskapet er basert på en modell utviklet i prosjektet Klimaregnskap for Avfallshåndtering for Avfall Norge i 2009 (Raadal, Modahl og Lyng, 2009). Modellen er basert på livsløpsmetodikk i henhold til ISO14044. Som resultat av en tidligere klimaanalyse Østfoldforskning utførte for Midtre Namdal Avfallsselskap (Lyng og Modahl, 2010) og innledende arbeid med denne analysen framkom et ønske fra deltakende avfallsselskap om et web-basert verktøy som kunne brukes slik at avfallsselskapene selv kunne utføre både klimaregnskap og sensitivitetsanalyser. Dette verktøyet består av systemdata fra Østfoldforskning for klimagassutslipp relatert til transporttyper og -avstander og avfallsbehandling, og systemdata for sparte klimagassutslipp (utslipp som unngås) som følge av at avfall energiutnyttes eller materialgjenvinnes og dermed genererer energi som erstatter andre energibærere eller produserer gjenvunnet materiale som erstatter produksjon av jomfruelig materiale. Det presiseres at det i denne rapporten kun presenteres klimagassutslipp, som representerer én miljøindikator, og at resultat for klimagassutslipp ikke er direkte overførbare til andre miljøindikatorer. Netto årlig klimapåvirkning summert for alle de analyserte avfallstypene var 1 127 tonn CO 2 -ekvivalenter for Fosen Renovasjon i 2010. Denne summen inkluderer både belastninger fra avfallshåndteringen (transport og behandling) og gevinster ved at annen energi- og materialproduksjon blir erstattet. Avfallstypen med størst klimapåvirkning er restavfall. Dette kommer av at energiutnyttelse av restavfall medfører betydelig større utslipp fra transport og forbrenning enn gevinsten er ved at den produserte energien erstatter bruk av andre energibærere (en lokal fjernvarmemiks basert på oljefyring, elektrisitet, LNG og LPG). I tillegg representerer restavfallet den største avfallsmengden i analysen. Håndtering av papir er den avfallstypen som gir størst netto klimagevinst i forhold til belastninger i behandlings- og transportfasen. Grunnen til dette er at gjenvunnet papir erstatter jomfruelig materiale samtidig som det har lave utslipp i materialgjenvinningsprosessen Materialgjenvinning av papp, plast, drikkekartong og metall resulterer også i større klimagevinst enn -utslipp. Siden restavfall utgjør den største klimabelastningen av de analyserte avfallstypene, vil årlig klimabelastning reduseres dersom mengden restavfall reduseres. Dette kan eksempelvis oppnås ved utsortering av våtorganisk avfall og videre innføring av kildesortering og materialgjenvinning av plastemballasje. Ved å utsortere 50 % av det våtorganisk avfallet og 20 % av plastavfallet i restavfallssammensetningen kan Fosen oppnå en 24 % reduksjon i utslipp fra innsamling og behandling av restavfall. Systemgrensene i prosjektet er satt slik at analysen starter i det avfallet har oppstått. Klimaeffekter fra produksjon av produktene som til slutt ender opp som avfall er altså ikke inkludert. Det er derfor viktig å være klar over at selv om analysene for noen avfallstyper viser at netto klimagassutslipp for avfallshåndtering gir besparelser, er det uansett behandlingsløsning best i et klimaperspektiv å hindre at avfall oppstår. Østfoldforskning 1

1 Innledning Bakgrunnen for prosjektet KVAM Klimaregnskap og verktøy for avfall i Midt-Norge var at 8 avfallsselskap i Midt-Norge ønsket å gjennomføre et felles prosjekt der avfallsbehandling for ulike avfallstyper og transport for innsamling av dette avfallet skulle bli analysert. Analysene skulle resultere i klimaregnskap for hvert deltakende avfallsselskap. Klimaregnskapet skulle muliggjøre sammenligning mellom de forskjellige avfallsselskapene på tvers i regionen, samt kunne simulere effekt av ulike framtidige løsninger for hvert avfallsselskap. Deltakende avfallsselskap var: Midtre Namdal avfallsselskap Innherred Renovasjon Romsdalshalvøyas interkommunale avfallsselskap Fosen Renovasjon Hamos Forvaltning IKS Envina Fjellregionen interkommunale avfallsselskap Søndre Helgeland Miljøverk Helgeland avfallsforedling Klimaregnskapet skulle i utgangspunktet inkludere behandling av avfallstypene papp, papir, plastemballasje, glass- og metallemballasje, våtorganisk avfall og restavfall, samt transport til innsamling av dette avfallet for hvert avfallsselskap. Da ikke alle avfallsselskap kildesorterer alle avfallstypene er ikke alle avfallstyper analysert for hvert avfallsselskap. Denne analysen baserer seg på hvilke avfallstyper det har framkommet data for. I forbindelse med klimaregnskapene for avfallshåndtering framkom et ønske fra avfallsselskapene om utvikling av et verktøy som skulle gjøre det lettere for avfallsselskapene selv å gjennomføre jevnlige klimaregnskap. Verktøyet som ble utviklet muliggjør at avfallselskapene selv kan simulere effekt av endringer før tiltakene settes i gang. Verktøyet er utformet som en web-basert applikasjon der utslippsdata for avfallsbehandling og ulike transporttyper ligger inne i verktøyet, og der man kan simulere resultater for ulike transportavstander og behandlingssteder. Utslippsdataene for behandling (inkludert erstattet energi og materiale) og transport er generert av Østfoldforskning ved bruk av livsløpsanalyseprogrammet SimaPro. I første runde har Østfoldforskning brukt verktøyet til å generere klimaregnskap for deltakende avfallsselskap, men ved videre bruk skal avfallsselskapene selv fylle inn årlige mengder avfall for hver avfallstype, transportavstander i antall kilometer/tonnkilometer for hver avfallstype (og fordelt på tre ulike transportetapper) og velge behandlingssted og behandlingsmåte fra en definert liste. For restavfall er det mulig å legge inn restavfallssammensetning fra plukkanalyse. For avfallsselskap som ikke har plukkanalyse, kan man velge en ferdigkonstruert restavfallssammensetting basert på hvilke avfallstyper som blir kildesortert (snittverdier for Norge). Fosen Renovasjon, deltakende avfallsselskap til denne analysen, betjener innbyggere og næringsliv i de fire kommunene; Åfjord, Bjugn, Ørland og Rissa. Klimaregnskapet omfatter håndtering av papir, papp, plastemballasje, drikkekartong, glass og metall, restavfall fra husholdninger og slam.

Utslippsdataene som ligger inne i web-verktøyet er resultat av analyser basert på modell utviklet i prosjektet Klimaregnskap for Avfallshåndtering for Avfall Norge i 2009 (Hanne Lerche Raadal et al. 2009). Modellen er basert på livsløpsmetodikk i henhold til ISO14044 (International Organization for Standardization (ISO) 2006). Modellen består av tre ulike dimensjoner, som vist i Figur 1; de ulike avfallstypene, behandlingsmåte (energiutnyttelse, materialgjenvinning og biologisk behandling), samt de tre livsløpsfasene som beskrives nedenfor. Papir Papp Glassemballasje Metallemballasje Transport med restavfall Våtorganisk avfall Avfall oppstår Restavfall Plast Transport som kildesortert avfall Emballasje- og drikkekartong Livsløpsfase 3D Systemtype Transport Materialgjenvinning Energiutnyttelse Biologisk behandling Forbrenning Sortering og behandling Sortering og behandling Behandling Erstattet energi Erstattet materiale Erstattet materiale Erstattet energi Erstattet energi/materiale Figur 1 Livsløpsfaser og de analyserte avfallstypene. Systemtypene er de ulike behandlingsmåtene energiutnyttelse, materialgjenvinning og biologisk behandling. Systemet er delt opp i tre ulike livsløpsfaser med følgende avgrensninger: Transport: utslipp knyttet til transport av avfallet. Behandling: utslipp fra forbrenning, materialgjenvinning og biologisk behandling av avfallet. Erstatning av energi/materiale: Gevinsten (utslipp som unngås) ved at avfallet ved forbrenning genererer energi som erstatter andre energibærere, gevinsten ved at materialgjenvunnet materiale erstatter produksjon av jomfruelig materiale eller ved at biogass (og biorest) produsert av våtorganisk avfall erstatter andre energibærere (og materiale). Transport deles opp i tre faser. Innsamling, mellomtransport og videretransport til behandlingsanlegg. Videre er transport for innsamling splittet opp i tre: rutekjøring uten last, rutekjøring med last og

rutekjøring fra siste hentepunkt til tømming for å ta hensyn til at ikke alle avfallstonnene kjører alle innsamlingskilometerne. Transportmodellen utdypes i mer detalj i Arnøy et al., 2013, samlerapporten for prosjektet. Andre forutsetninger for analysen er: Avfallsmengden er samlet mengde fra husholdnings-, nærings- og hytterenovasjon Det er ikke inkludert klimabelastning fra avfallsfraksjoner som kommer inn på gjenbruksstasjoner Det er ikke inkludert klimabelastning fra innsamling og behandling av tekstiler Modellen inkluderer ikke ekstra klimabelastning ifbm fergetransport Det er ikke inkludert klimabelastning fra det administrative arbeidet, f.eks. flyreiser Det presiseres at klimagassutslipp bare representerer en miljøindikator. Belastningene knyttet til andre miljøindikatorer er ikke nødvendigvis i samsvar med resultatene for klimagassutslipp. Det betyr at andre avfallstyper eller andre livsløpstrinn kan være viktige å fokusere på selv om de ikke nødvendigvis peker seg ut når man undersøker klimagassutslipp.

2 Beskrivelse av systemtypene Nedenfor beskrives systemet for hver av avfallstypene som analyseres og forutsetningene som inngår i analysen. 2.1 Behandlingsmåte og mengder Årlige antall kilometer og tonnkilometer er beregnet av Tord Moe, RessursConsulting og Østfoldforskning. Beregning av årlig antall kilometer og tonnkilometer har vært nødvendig fordi utslippsdataene som benyttes baserer seg på utslipp per kilometer og tonnkilometer. For innsamling er disse vist i vedlegg 1. For beregning av videretransport er det benyttet faktiske transportavstander fra Fosens tømningssted til behandlingssted. Antall kilometer og tonnkilometer for innsamlingstransport, mellomtransport og videretransport er oppsummert i tabell 1. Tabell 1: Antall km og tonnkm kjørt for hver av avfallstypene i 2010 Årlig ant. km Årlig ant. tonnkm T1 T2 T3 Avfallstype Behandlingsmåte Sted Tonn Uten last Med last Mellomtransport Videretransport Papir Materialgjenvinning Norske Skog, Skogn 902 10 467 57 867 71 258 67 650 Papp Materialgjenvinning Peterson, Ranheim 179 2 937 16 009 13 013 1 790 Plastemballasje Materialgjenvinning Tyskland 100 1 160 6 415 7 900 120 000 Drikkekartong Materialgjenvinning Fiskeby, Sverige 31 360 1 989 2 449 25 327 Glass og metall Materialgjenvinning Norsk Gjenvinning, Fredrikstad 251 3 250 59 487-153 110 Restavfall Energiutnytting Statkraft Varme 4 674 27 326 243 497-350 550 Beregninger av klimapåvirkning fra behandling og erstattet energi/materiale baserer seg mengde oppstått avfall som multipliseres med utslipp per kilo behandlet og erstattet avfall. Antall km, T1.1 (uten last), multipliseres med utslipp per km for en typisk innsamlingsbil. Etappene T1.2/T1.3, T2 og T3 (kjøring med last) multipliseres med utslipp per tonnkm. Utgangspunktet for alle utslippsdata er hentet fra EcoInvent sin database i SimaPro. For kjøring uten last er det benyttet en mellomregning for å finne forholdet mellom tom og full bil som gir utslippet for tom avfallsbil per km. Utslipp per tonnkm er gitt av prosessen Transport, municipal waste collection, lorry 21t/CH U for T1.2/T1.3, og av prosessene Transport, lorry 7,5-16t, EURO3/RER S for T2 og Transport, lorry 16-32t, EURO3 RER/ U for T3. 2.2 Innsamlingsbil Tabell 2 viser hvilke type bil de forskjellige avfallstypene samles inn med. Data er oppgitt av Ola Sørås, Fosen Renovasjon. I tillegg vises antall ruter og hentefrekvens for de forskjellige avfallstypene.

Tabell 2: Innsamlingsbil for avfallet Avfallstype Biltype Antall ruter Hentefrekvens Papir Enkammer 26 Hver 4. uke Papp Enkammer 2 Hver 2. uke Plastemballasje Enkammer 26 Hver 4. uke Drikkekartong Enkammer 26 Hver 4. uke Glass og metall Enkammer 1 Hver 2. uke Restavfall Enkammer 26 Hver 2. uke 2.3 Papir til materialgjenvinning Kildesortert papir som oppstår i Fosen-kommunene sorteres i Trondheim før det videresendes til materialgjenvinning hos Norske Skog i Skogn. Svinn Avfall Nytt materiale 100 % Erstatter jomfruelig materiale Transport Innsamling og transport til Norske Skog Skogn Behandling Spesifikke data fra Norske Skog Skogn Erstatta energi/materiale 100% erstatning av jomfruelig materiale Figur 2 Systembeskrivelse for kildesortert papir som sendes til Norske Skog Skogn for materialgjenvinning. Transportavstand for innsamling av kildesortert papir er beregnet på grunnlag av data oppgitt av Tord Moe, RessursConsulting. Papir, papp, plastemballasje og drikkekartong samles inn samfengt. Det er oppgitt at 84 % av dette avfallet er papir, 4 % er papp, 9 % er plast og 3 % er drikkekartong. Transport til innsamling allokeres slik at 84 % belastes papir, 4 % papp, 9 % plast og 3 % drikkekartong. Fra tømming til sortering er det 79 km. Videre transporteres avfallet med trailer til Skogn, med en avstand på 75 km. Det er benyttet spesifikke data for behandlingsfasen på Norske Skog Skogn som er gitt av Norske Skog, Skogn for 2011 (Norske Skog 2012). Det antas at 100 % av det gjenvunne papiret erstatter produksjon av jomfruelig papir.

2.4 Papp til materialgjenvinning Kildesortert papp som oppstår i Fosen-kommunene sorteres i Trondheim før det videresendes til materialgjenvinning hos Peterson, Ranheim. Svinn Avfall Nytt materiale 100 % Erstatter jomfruelig materiale Transport Innsamling og transport til Sundsvall, Sverige Behandling Materialgjenvinning av avfall til nytt materiale. Databasedata for utslipp, svinn og ressursforbruk. Erstatta energi/materiale 100% erstatning av jomfruelig materiale. Figur 3 Systembeskrivelse for kildesortert papp som sendes til materialgjenvinning hos Peterson Ranheim i Norge. Transportavstand for innsamling av kildesortert papp er beregnet på grunnlag av data oppgitt av Ola Sørås, Fosen Renovasjon. Papp, papir, plastemballasje og drikkekartong samles inn samfengt. Det er oppgitt at 4 % av dette avfallet er papp, 84 % er papir, 9 % er plast og 3 % er drikkekartong. Transport til innsamling allokeres slik at 4 % belastes papp, 84 % papir, 9 % plast og 3 % drikkekartong. Fra tømming til sortering er det 71 km. Videre transporteres avfallet med trailer til Ranheim, med en avstand på 10 km. Det er benyttet spesifikke data for behandlingsfasen på Peterson Ranheim for 2011 (Peterson 2012).

2.5 Plastemballasje til materialgjenvinning Omtrent all plast som kildesorteres og samles inn i Norge sendes til materialgjenvinning i Tyskland. Figur 4 viser en systembeskrivelse for kildesortert plast som sendes til Tyskland. Svinn Avfall Nytt materiale 100 % Erstatter jomfrueleg materiale Figur 4 Systembeskrivelse for plast som sendes til materialgjenvinning i Tyskland Transportavstand for innsamling av plast er beregnet på grunnlag av data oppgitt av Ola Sørås, Fosen Renovasjon. Plastemballasje, papir, papp og drikkekartong samles inn samfengt Det er oppgitt at 9 % av dette avfallet er plast, 84 % er papir, 4 % er papp og 3 % er drikkekartong. Transport til innsamling allokeres slik at 9 % belastes plast, 84 % papir, 4 % papp og 3 % drikkekartong. Det er ikke oppgitt eksakte avstander for videretransport av den innsamlede plasten. Fra tømming til sortering i Trondheim er det 79 km. Det er antatt at plast transporteres 1200 km fra omlasting til gjenvinningsanlegget i Tyskland. Dette gjøres på bakgrunn av en plaststudie utført av Østfoldforskning (Lyng og Modahl, 2011). Transportetappen fra Norge til Tyskland består antagelig av flere typer transport; bl.a. skip og tog. For tilpasning av denne transportetappen til formatet til denne studien antas det at etappen er 1200 km og at plasten blir transportert med trailer. Denne verdien kan være noe usikker. Data for behandlingsfasen på gjenvinningsanlegget bygger på spesifikke tall for materialgjenvinning ved tyske anlegg som er dokumentert i plastemballasjestudien utført av Østfoldforskning på oppdrag for Grønt Punkt Norge i 2011 (Lyng og Modahl 2011).

2.6 Drikkekartong Drikkekartong som oppstår i Fosen-kommunene sendes til materialgjenvinning hos Fiskeby Board i Sverige via Grønt Punkt Norge. Figur 5 viser en systembeskrivelse for materialgjenvinningsprosessen av drikkekartong. Svinn 5 % svinn Kildesortert drikkekartong Nytt materiale 80 % Erstatter jomfruelig materiale Transport Basisdata Behandling Plast og papir skilles slik at pappandelen blir til kartongprodukter og plasten sendes til forbrenning. Spesifikke data for Fiskeby Board AB. Erstatta energi/materiale 80 % erstatning av jomfruelig materiale. 15 % plast til forbrenning. Figur 5 Systembeskrivelse for kildesortert drikkekartong som sendes til materialgjenvinning hos Fiskeby Board i Sverige. Transportavstand for innsamling av kildesortert drikkekartong er beregnet på grunnlag av data oppgitt av Ola Sørås, Fosen Renovasjon. Drikkekartong, papir, papp og plastemballasje samles inn samfengt. Det er oppgitt at 3 % av dette avfallet er drikkekartong, 84 % er papir, 4 % er papp og 9 % er plast. Transport til innsamling allokeres slik at 3 % belastes drikkekartong, 84 % belastes papir, 4 % papp og 9 % plast. Fra tømming til sortering er det 79 km. Videre transporteres avfallet med trailer til Ranheim, med en avstand på 817 km Det er benyttet spesifikke data for behandlingsfasen på hos Fiskeby Board (Fiskeby Board 2012).

2.7 Glassemballasje til materialgjenvinning Figur 6 viser en systembeskrivelse for innsamlet kildesortert glassemballasje som sendes til materialgjenvinning hos Norsk Glassgjenvinning i Fredrikstad. Svinn Avfall Nytt materiale Erstatter en andel jomfruelig materiale Transport Innsamling fra returpunkt og transport til Fredrikstad Behandling Materialgjenvinning av avfall til nytt materiale. Databasedata for utslipp, svinn og ressursforbruk. Erstatta energi/materiale Erstatter en andel jomfruelig materiale. Figur 6 Systembeskrivelse for glassemballasje sendt til materialgjenvinning i Fredrikstad. Transportavstander for innsamling av metallemballasje er beregnet på grunnlag av data oppgitt av Ola Sørås, Fosen Renovasjon. Glass- og metallemballasje samles inn samfengt. Det antas at 40 % av dette avfallet er glass og 60 % metallemballasje 1. Transport til innsamling allokeres slik at 40 % belastes glassemballasje og 60 % metallemballasje. Fra tømming videretransporteres avfallet direkte til materialgjenvinning hos Norsk Glassgjenvinning i Fredrikstad, med en avstand på 610 km. For materialgjenvinningsprosessen brukes det databasedata (Hanne Lerche Raadal et al. 2009). Resultatene for materialgjenvinning av glass vil være ganske usikre, dels fordi det ikke var mulig å finne data for produksjon av 100 % jomfruelig glass som grunnlag for erstattet -fasen i analysen, og dels fordi glass i Norge blir resirkulert til andre produkter enn nytt glass (for eksempel byggestein og veifyllinger). 1 I sluttfasen av prosjektet viste det seg at denne antakelsen er feil. Faktisk fordeling mellom glass og metall er hhv. 90 og 10 %.

2.8 Metallemballasje til materialgjenvinning Figuren nedenfor viser en systembeskrivelse for kildesortert metallemballasje som leveres til returpunkt og deretter sendes til materialgjenvinning. Svinn Avfall Nytt materiale 100 % Erstatter jomfruelig materiale Transport Innsamling fra returpunkt og transport til Fredrikstad Behandling Materialgjenvinning av avfall til nytt materiale. Databasedata for utslipp, svinn og ressursforbruk. Erstatta energi/materiale 100% erstatning av jomfruelig materiale Figur 7 Systembeskrivelse for metallemballasje sendt til materialgjenvinning i Fredrikstad. Transportavstander for innsamling av metallemballasje fra returpunkt er beregnet på grunnlag av data oppgitt av Ola Sørås, Fosen Renovasjon. Glass- og metallemballasje samles inn samfengt. Det antas at 40 % av dette avfallet er glass og 60 % metallemballasje 2. Transport til innsamling allokeres slik at 40 % belastes glassemballasje og 60 % metallemballasje. Fra tømningspunktet transporteres avfallet med trailer direkte til Fredrikstad, med en avstand på 610 km. For materialgjenvinningsprosessen brukes det databasedata (Hanne Lerche Raadal et al. 2009). 2 I sluttfasen av prosjektet viste det seg at denne antakelsen er feil. Faktisk fordeling mellom glass og metall er hhv. 90 og 10 %.

2.9 Kommunalt avløpsslam til kompostering Kommunalt avløpsslam i Fosen-kommunene sendes til kompostering hos Namdal Tankrens. Figur 8 viser en systembeskrivelse for komposteringsprosessen. Figur 8 gjelder en generell komposteringsprosess og er ikke spesifikk for Namdal Tankrens. Fellingskjemikalier Strukturmateriale Kommunalt avløpsslam 1 tonn (TS) Kompostering Kompost Jordforbedringsmiddel Erstatter uttak av torv og kunstgjødsel Transport Innsamling/avvanning og transport Behandling Kompostering av kommunalt avløpsslam. Produksjon av jordforbedringsmiddel. Erstatta energi/materiale Produsert jordforbedringsmiddel erstatter uttak av torv og kunstgjødsel. Figur 8 Systembeskrivelse for kommunalt avløpsslam som sendes til kompostering. For slammodellen inngår energibruk og fellingskjemikalier ved avvanning i transportetappe 1. Øvrige transportavstander beregnes på grunnlag av data fra avfallsselskapene og behandlingsanleggene som er brukes som basisdata i modellen. Dette beskrives i detalj i Modahl 2013 og Arnøy et. al 2013. Den analyserte enheten for kommunalt avløpsslam er tonn TS inn i komposteringsprosessen, ikke tonn slam. For de andre analyserte avfallstypene er analysert enhet tonn avfall som samles inn og behandles. Dette er viktig å merke seg ved videre bruk av resultatene.

2.10 Restavfall til energiutnyttelse Restavfall oppstått Fosen-kommunene sendes til energiutnyttelse hos Statkraft Varme, tidligere Trondheim Energi Varme (TEF). Figur 9 Systembeskrivelse for restavfall som sendes til energiutnyttelse i Trondheim. Transportavstand for innsamling av restavfall er beregnet på grunnlag av data fra Ola Sørås, Fosen Renovasjon. Restavfallet transporteres til Statkraft Varme med trailer, med en avstand på 75 km. Data for forbrenningsanlegget er innsamlet fra TEF via RessursConsulting (Gaugane 2011). Utnyttelsesgraden er 80 % og virkningsgraden 87 %. TEF har oppgitt at det som erstattes er 10 % oljefyring, 35 % elektrisitet, 10 % LNG og 45 % LPG. Det forutsettes at både LPG og LNG tilsvarer naturgass. I 2009 forutsatte man at varmen erstattet norsk fjernvarmemiks (Norsk Fjernvarme 2009). Utslipp fra forbrenning avhenger av restavfallssammensetningen. Beregning av sammensetningen er basert på norske gjennomsnittstall for restavfallssammensetninger fra 2009 da Østfoldforskning ikke hadde tilgang på plukkanalyse for Fosen Renovasjon. Miljøfarlig avfall og elektronisk og elektrisk avfall er ikke inkludert i analysen.

Figur 10 Gjennomsnittstall sammensetning av 1 kg restavfall oppstått i Norge i 2009. Figur 10 viser at den gjennomsnittlige sammensetningen av 1 kg restavfall oppstått i Norge i 2009 besto av like mengder papp/papir, våtorganisk avfall og plast (alle 20 %), i tillegg til 10 % av avfallstypene glass, metall, tekstil og annet.

tonn CO2-ekvivalenter 3 Resultater for Fosen Renovasjon: Klimagassregnskap for 2010 for analyserte avfallstyper På bakgrunn av forutsetningene beskrevet i de to foregående kapitlene og detaljene vist i tabell 1, er netto klimagassutslipp for håndtering av hver av avfallstypene i 2010 beregnet. Figur 11 viser årlig klimapåvirkning fordelt på innsamling, mellomtransport, videretransport, behandling og erstattet energi eller materiale. 4 000,00 Årlig klimagassutslipp (tonn CO 2 -ekvivalenter) for avfallshåndtering 2010 3 000,00 2 000,00 1 000,00 - Erstattet energi/materiale Behandling Videretransport Mellomtransport Innsamling -1 000,00-2 000,00 Figur 11 Klimapåvirkning for avfallshåndtering i 2010, fordelt på innsamling, mellomtransport, videretransport, behandling og erstattet for hver av avfallstypene. Figuren viser at det er behandlingsfasen som gir størst klimagassutslipp for alle avfallstypene. Energiutnyttelse av restavfall gir store klimagassutslipp i behandlingsfasen, og gevinsten ved at energiutnyttelse av avfallet erstatter 10 % oljefyring, 35 % elektrisitet, 10 % LNG og 45 % LPG er mindre enn utslipp fra transport og behandling. I tillegg representerer restavfall den klart største avfallsmengden. Behandling av kommunalt slam gir klimabelastning. Den analyserte enheten for kommunalt avløpsslam er tonn TS inn i komposteringsprosessen, ikke tonn slam. For de andre

tonn CO2-ekvivalenter analyserte avfallstypene er analysert enhet tonn avfall som samles inn og behandles. Dette er viktig å merke seg ved videre bruk av resultatene. Papir har stor klimagevinst som følge av at gjenvunnet papir erstatter jomfruelig materiale og grunnet lave utslipp fra gjenvinningsprosessen. Resultatene gir høyere klimagevinst for Fosen enn beregnet gjennomsnittlig materialgjenvinning av papir i Norge fordi det her er forutsatt at alt papiret gjenvinnes hos Norske Skog Skogn, mens det i resten av Norge også går store mengder papir til gjenvinning i Europa. Figuren nedenfor viser netto klimagassutslipp der klimabelastning fra innsamling, transport og behandling er summert med gevinsten ved at avfall til energiutnyttelse og biogassproduksjon erstatter generering av energi fra andre energibærere (og at bioresten erstatter torv), og at avfall til materialgjenvinning erstatter produksjon av jomfruelig materiale. 2000 Årlig klimagassutslipp (tonn CO 2 -ekvivalenter) for avfallshåndtering 2010 1500 1726 1000 500 0-500 -495-46 -72-1 39-320 296-1000 Figur 12 Netto klimagassutslipp i 2010 for de analyserte avfallstypene. Restavfall er den avfallstypen med størst klimabelastning. Innsamling og behandling av slam har også klimabelastning. Slam gir størst belastning per kg behandlet. Dette skyldes høyt energibruk ved avvanning ved innsamling. Papir er den avfallstypen som gir størst netto klimagevinst i forhold til

belastninger i behandling- og transportfasen. Papp og plast har også lavere belastning fra behandling og innsamling, enn gevinsten ved erstatning av jomfruelig materiale. Systemgrensene i prosjektet er satt slik at analysen starter i det avfallet har oppstått. Klimaeffekter fra produksjon av produktene som til slutt ender opp som avfall er altså ikke inkludert. Det er derfor viktig å være klar over at selv om analysene for noen avfallstyper viser at netto klimagassutslipp for avfallshåndtering gir besparelser, er det uansett behandlingsløsning best i et klimaperspektiv å hindre at avfall oppstår. Klimapåvirkning for hver av avfallstypene fordelt på livsløpssteg er oppsummert i tabell 3. Tabell 3: Klimapåvirkning for hver av avfallstypene i 2010 Antall tonn Innsamling Mellomtransport Videretransport Behandling Erstattet energi/materiale Sum Papir 902 88 17 12 335-948 -495 Papp 179 24 3 0,3 76-150 -46 Plastemballasje 100 10 2 22 137-243 -72 Drikkekartong 31 3 1 5 13-22 -1 Glass 100 31-11 85-89 39 Metall 151 47-17 6-391 -320 Restavfall 4 674 346-65 2 929-1 613 1 726 Slam 330 88-62 211-65 296 Tonn CO 2 -ekvivalenter 1 127 Netto årlig klimapåvirkning for alle de analyserte avfallstypene var 1 127 tonn CO 2 -ekvivalenter i 2010. Da restavfall har størst netto klimabelastning og samtidig utgjør den største mengden avfall vil årlig klimabelastning minske dersom mengden restavfall reduseres. Dette kan eksempelvis oppnås ved utsortering av våtorganisk avfall og økt kildesortering og materialgjenvinning av plastemballasje. Ved å redusere mengden våtorganisk avfall i restavfallssammensetningen med 50 % og plastavfall med 20 % vil utslipp ved innsamling og behandling av restavfall kunne reduseres med 24 %, fra 1 726 tonn CO 2 -ekvivalenter til 1 313 tonn CO 2 -ekvivalenter. Dette forutsetter at mengden restavfall, 4 674 tonn reduseres til 4 020 tonn, ved å utsortere 467 tonn våtorganisk avfall og 187 tonn plast. Slik reduseres både utslipp til transport og ved energiutnyttingsfasen. Det har ikke vært mulig å inkludere eventuell klimanytte eller klimabelastning som følge av innsamling og behandling av det våtorganiske avfallet og plastavfallet da data for transport ikke er tilgjengelig for et slikt tenkt scenario.

4 Oppsummering Det er gjennomført klimaregnskap for innsamling, transport og avfallsbehandling av avfallstypene papir, våtorganisk avfall, restavfall fra husholdninger og slam i Fosen sitt område. Med bakgrunn i de gjennomførte analysene, kan følgende hovedkonklusjoner trekkes for Fosen: Innsamling og materialgjenvinning av avfallstypene papir, papp, plast, drikkekartong og metall gir netto klimagevinst. Innsamling og behandling av papir gir størst netto klimagevinst. Innsamling og behandling av glass og restavfall gir klimabelastning. Behandling av kommunalt avfallsslam gir klimabelastning. Innsamling og avfallsbehandling av restavfall gir størst klimabelastning. Ved å utsortere 50 % av det våtorganiske avfallet og 20 % av plastavfallet i restavfallssammensetningen kan Fosen oppnå ca 24 % reduksjon i utslipp relatert til innsamling og behandling av restavfall. Det er viktig å presisere at resultatene gjelder for de systemer og tilhørende forutsetninger som inngår i analysene. Resultatene er svært avhengige av forutsetningene som inngår i analysene. Analysene har dokumentert følgende nøkkeltall for netto klimagassutslipp ved innsamling og behandling av papir, papp, plast, glass- og metallemballasje, drikkekartong, restavfall og slam. (vist i rangert rekkefølge): Materialgjenvinning av metallemballasje gir netto klimagassutslipp på ca -2,12 kg CO 2 -ekv/kg gjenvunnet metallemballasje, altså klimagevinst. Materialgjenvinning av plast gir netto klimagassutslipp på ca -0,72 kg CO 2 -ekv/kg gjenvunnet plast, altså klimagevinst. Materialgjenvinning av papir gir netto klimagassutslipp på ca -0,55 kg CO 2 -ekv/kg gjenvunnet papir, altså klimagevinst. Materialgjenvinning av papp gir netto klimagassutslipp på ca -0,26 kg CO 2 -ekv/kg gjenvunnet papp, altså klimagevinst. Materialgjenvinning av drikkekartong gir netto klimagassutslipp på ca -0,02 kg CO 2 -ekv/kg gjenvunnet drikkekartong, altså klimagevinst. Materialgjenvinning av glassemballasje gir netto klimagassutslipp på ca 0,39 kg CO 2 -ekv/kg gjenvunnet glassemballasje, altså klimabelastning. Energiutnytting av restavfall gir netto klimagassutslipp på ca 0,37 kg CO 2 -ekv/kg restavfall, altså klimabelastning. Kompostering av kommunalt slam gir ca 0,90 kg CO 2 -ekv/kg TS slam kompostert, altså klimabelastning. Resultatet for klimaregnskapet for avfall i 2010 vises i tabell 4 under.

Tabell 4: Netto klimagassutslipp (tonn CO 2 -ekvivalenter) for 2010 Antall tonn Innsamling Mellomtransport Videretransport Behandling Erstattet energi/materiale Sum Papir 902 88 17 12 335-948 -495 Papp 179 24 3 0,3 76-150 -46 Plastemballasje 100 10 2 22 137-243 -72 Drikkekartong 31 3 1 5 13-22 -1 Glass 100 31-11 85-89 39 Metall 151 47-17 6-391 -320 Restavfall 4 674 346-65 2 929-1 613 1 726 Slam 330 88-62 211-65 296 Tonn CO 2 -ekvivalenter 1 127 Tabell 4 viser at Fosen har netto klimagassutslipp som resultat av innsamling og behandling av avfallstypene papir, papp, plast og restavfall fra husholdninger. Fosen samler inn avfallet i enkammerbil. Innsamling i enkammerbil er som regel mindre gunstig i forhold til utslipp fra transport, enn innsamling i tokammer- eller optibagbil. Dette er fordi en tokammer- eller optibagbil får transportert mer avfall per henting. Papir, papp, plast, drikkekartong og metall har netto klimagevinst. Innsamling og behandling av glass, restavfall og slam gir klimabelastning. Restavfall er avfallstypen med netto størst klimabelastning. Utslippene ved avfallshåndtering kan reduseres ved å utsortere flere og nye avfallsfraksjoner både for å gjøre restavfallsmiksen renere, men også for å redusere mengden restavfall. Utsortering av våtorganisk avfall fra restavfallsmiksen og økt kildesortering av andre avfallstyper er eksempler på klimareduserende tiltak for restavfallet.

5 Referanser Arnøy, S., Lyng, K.A., Modahl, I.S.: Materialgjenvinning av drikke- og emballasjekartong Klimaregnskap for gjenvinning av drikke- og emballasjekartong ved Fiskeby Board AB, Østfoldforskning AS, OR 05.13, mars 2013. Arnøy, S., Modahl, I.S., Lyng, K.A.: Avfallshåndtering i Midt-Norge Sammenligning av klimaprestasjon for innsamling og behandling av husholdningsavfall for selskaper på tvers i regionen, Østfoldforskning AS, OR 14.13, mai 2013. Bøen, A., Haraldsen, T.K. & Sørheim, R., 2005. Muligheter for bruk av avfallsbasert biorest fra anaerob biologisk behandling. Jordforsk rapport 127/04. EcoPro, 2012. Informasjon oppgitt av Bjørn Aaknes for 2011, siste mailkorrespondanse 30/04-12 med Kari- Anne Lyng, "Ecopro - oppfølgingsspørsmål" Gaugane,S 2011, Data for forbrenningsanlegg i Trondheim mottatt fra TEF til Kari-Anne Lyng på e- post 09/02-11 Hanne Lerche Raadal, Ingunn Saur Modahl & Kari-Anne Lyng, 2009. Klimaregnskap for Avfallshåndtering, Fase I og II. Østfoldforskning AS. OR.18.09. Available at: http://www.ostfoldforskning.no/publikasjon/klimaregnskap-for-avfallshandtering-fase-i-og-ii-576.aspx. International Organization for Standardization (ISO), 2006. EN ISO 14044 Environmental management. Life cycle assessment. Requirements and guidelines, Geneva, Switzerland. Lyng, K-A.: Intern dokumentasjon av SimaPromodell for drikkekartong og emballasjekartong. Østfoldforskning, AR 04.13, april 2013. Lyng, Kari-Anne, Modahl, Ingunn Saur, Morken, John, Briseid, Tormod Vold, Bjørn Ivar, Hanssen, Ole Jørgen og Sørby, Ivar (2011): Modeller for beregning av klimanytte- og verdikjedeøkonomi for biogassproduksjon. Matavfall og husdyrgjødsel. Østfoldforskning AS, OR 25.11. http://ostfoldforskning.no/publikasjon/modeller-for-beregning-av-klimanytte-og-verdikjedeokonomi-forbiogassproduksjon-matavfall-og-husdyrgjodsel-676.aspx Lyng, K.-A. og Modahl, I.S.: Klimaregnskap for Midtre Namdal Avfallsselskap IKS - Behandling av våtorganisk avfall, papir, papp, glassemballasje, metallemballasje og restavfall fra husholdninger. Østfoldforskning AS, OR 28.10, september 2010. Modahl, I.S..: Dokumentasjon av SimaPro-modell for kompostering av kommunalt avløpsslam. Østfoldforskning, AR xx.13, april 2013. Norsk Fjernvarme, 2009. Statistikk for sammensetning av norsk fjernvarme i 2006, Norsk Fjernvarme. Norsk GlassGjenvinning, 2010. Norsk GlassGjenvinning AS. Available at: http://www.glassgjenvinning.no/.

Norske Skog 2012, Per Nonstad, VS: Input klimaregnskap for avfallsselskapene i Midt-Norge, oversendt via E-post 27/03-12 via Tord Moe til Bjørn Ivar Vold, Peterson,2012, VS: Skjema for Peterson Ranheim, oversendt via e-post fra Jan Ivar Krog 28/03-12 via Tord Moe til Bjørn Ivar Vold

Vedlegg 1 Grunnlag for beregninger Inndata fra Østfoldforskning basert på data oppgitt av Ola Sørås Fosen: T 1.3 (siste hentepunkt - tømming) [km] T2 [km] T3 [km] Avfallstype Modellert innsamlings løsning Tonn/år Frekvens Ant. Ruter T1.1 (uten last) [km] T1.2 (rutekjøring) [km] Papir 902 13 26 79 75 Papp Optibag 38 13 26 956 1980 678 79 10 Plast 100 13 26 79 1200 Drikkekartong 31 13 26 79 817 Papp Enkammer 141 26 2 96 223 81 71 10 Restavfall Enkammer 4674 26 26 1051 1923 393 0 75 Glass og Metall Enkammer 251 26 1 125 374 50 0 610 Figuren under viser resterende datagrunnlag mottatt fra RessursConsulting.

Vedlegg 2 Referanseår, behandlingsanlegg Tabellen under viser hvilket referanse år som er benyttet for de ulike anleggene. Våtorganisk avfall EcoPro (Verdal) 2011 Datainnsamling Papir Norske Skog (Skogn) 2011 Datainnsamling Papp Peterson (Ranheim) 2011 Datainnsamling Glassemballasje Norsk gjenvinning (Fredrikstad) 2003 EcoInvent Metallemballasje Norsk gjenvinning (Fredrikstad) 2003 EcoInvent Restavfall Heimdal forbr.anlegg (Trondheim) 2010 Datainnsamling Restavfall Linköping 2012 Datainnsamling Restavfall Sundsvall 2012 Datainnsamling Våtorganisk avfall Borås 2011 Datainnsamling Plast Tyske anlegg 2010 Datainnsamling Drikkekartong Fiskeby Board AB, Sverige 2012 Datainnsamling Emballasjekartong Fiskeby Board AB, Sverige 2012 Datainnsamling