Møteinnkalling Utvalg: Utvalg for helse og omsorg Møtested: K-sal, Rådhuset Dato: 19.04.2010 Tidspunkt: 10:30 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 72 40 30 00. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Det blir legatmøte fra.kl.10.30 11.30 det vil si en orientering om MGK s legater. Deretter ref.saker og arbeidsmøte i fht. Rev. Pleie- og omsorgsplan. Framlagte saker er godkjent av rådmann Sign. Støren, den 7.april 2010
Saksliste Utvalgssaksnr PS 6/10 Innhold Lukket Arkivsaksnr Referatsaker RS 4/10 Strategi 2020 - Høring 2010/733 RS 5/10 Helse Midt-Norges Strategi 2020 - høringsuttalelser 2010/733 RS 6/10 Aksjon bedre eldreomsorg 2010/977 RS 7/10 Samhandlingsplanen, opprettelse av distriktsmedisinske sentra og sykehustilhørighet 2010/765
PS 6/10 Referatsaker
Til høringsinstansene Se liste over høringsinstanser Vår referanse Deres referanse Dato 04.03.2010 Strategi 2020 - Høring Styret for Helse Midt-Norge RHF sender med dette ut høringsutkast til strategi for spesialisthelsetjenesten i Helse Midt-Norge mot 2020, med høringsfrist 20. mai 2010. Endelig beslutning skal etter planen tas i styremøtet 24. juni 2010. Bakgrunn for Strategi 2020 Samfunnet vil de neste 10 20 årene stå overfor utfordringer som vil berøre på en rekke områder. Endringer i befolkningssammensetningen gjør at vi må løse helsetjenestens oppgaver med relativt sett færre hender. Samtidig vil behovene endres betydelig, med en økning av aldersrelaterte sykdommer, og sykdommer som er en følge av livsstil. Strategi 2020 handler først og fremst om hvordan vi må omstille helsetjenesten for å møte disse utfordringene. Helse Midt-Norge har som mål å gi befolkingen spesialisthelsetjeneste av høy kvalitet, uavhengig av bosted, sosial status og etnisk bakgrunn. Vi kan konstatere at spesialisthelsetjenesten i Midt-Norge holder høy standard. Det er likevel områder vi kan forbedre når vi sammenligner oss med andre regioner. Gjennom Strategi 2020 vil vi legge til rette for å yte helsetjenester av høy kvalitet også i framtiden. Styret for helse Midt-Norge har vurdert følgende fire utfordringer som de viktigste for perioden fram til 2020: Befolkningens sammensetning og behov endres Det vil bli tydeligere krav til dokumentert kvalitet Ansatte i helsetjenesten blir en knapphetsfaktor Økonomisk vekst bremses for spesialisthelsetjenesten
2 Flere av disse er sammenfallende med det utfordringsbildet som beskrives i St.meld. 47 (2008 2009) Samhandlingsreformen. Dette er et utfordringsbilde det synes å være bred helsepolitisk enighet om. I høringsutkastet til Strategi 2020 skisseres forbedringsområder for å møte disse utfordringene. Disse kan oppsummeres slik: En effektiv tjenesteproduksjon - vi kan bli bedre Riktig prioritering - tilpasset endringer i behov Mindre ressurser til passiv beredskap og mer til aktiv pasientbehandling Styrking av fagmiljøene for å sikre stabil rekruttering Bidra aktivt til omfordeling av oppgaver i tråd med Samhandlingsreformen Helsetjenesten har lang tradisjon for å møte nye utfordringer og nye behandlingsmetoder gjennom økt vekst. Ressursbruken i spesialisthelsetjenesten er da også mer enn fordoblet fra 2002 til 2010. Hovedstrukturen i spesialisthelsetjenesten har imidlertid vært uendret i mange år. Styret i Helse Midt-Norge RHF legger til grunn at vi ikke kan møte de utfordringene som er beskrevet uten også å se på sykehusstrukturen og måten vi har organisert oss på. Det høringsutkastet som nå sendes ut, peker styret på flere mulige endringer i tj enesteorganiseringen. Tilbudet til pasientgruppene med størst behov må styrkes. Utvikling av ulike desentraliserte tjenester må prioriteres slik at pasientene får hjelp nær bosted i større deler av behandlingen. Lokalsykehusene er den viktigste ressursbasen for primærhelsetjenesten. For å møte utfordringene med stadig flere eldre og kronisk syke, er kompetanse fra lokalsykehuset nødvendig for å understøtte tjenester på lavere omsorgsnivå. Et godt tilbud i lokalsykehuset for pasienter med kroniske og/eller sammensatte sykdommer vil være et viktig tiltak for å møte behovet for de pasientgruppene som vil øke mest, og som vil ha størst problem med å reise langt. Høringsutkastet peker på nødvendigheten av å redusere ressursbruken til passiv beredskap der det er mulig. Planlagt og tilrettelagt virksomhet på dagtid gir mer kostnadseffektiv pasientbehandling. Konkret bør akuttberedskap innenfor kirurgi og ortopedi samles på ett sted i hvert HF. Antall steder med fødeavdeling bør reduseres. Dette vil bidra til å sikre mer robust rekruttering i fagområder der dette i dag ikke er tilfredsstillende. Styret vil peke på at de prehospitale tjenestene (bil-, båt- og luftambulanse) utgjør en svært viktig del av akuttilbudet. Det er av stor betydning for tryggheten til befolkningen at konsekvensene av endringer i akuttilbudet ved noen av sykehusene blir håndtert på en god måte. I slike tilfeller vil det være nødvendig å gjennomgå de prehospitale tjenestene for å vurdere både kapasitet og kompetanse. Spesialisthelsetjenesten har fra 2010 fått ansvaret for følgetjeneste for fødende som har lang reisetid til fødeinstitusjon. Helse Midt-Norge vil sammen med de lokale helseforetakene og kommunene utarbeide en plan for hvordan følgetjenesten skal organiseres. Arbeidet skal være klart i løpet av 1. halvår 2010. En følgetjeneste der jordmor kan følge den gravide vil øke tryggheten for de som har lang reisetid til fødestedet.
3 Behov for videre konsekvensvurderinger Som grunnlag for de alternativene som er skissert er det bla. gjort beregninger av forskjellene i ressursbruk til beredskap i et sykehus som har full døgnberedskap i både kirurgi og indremedisin, mot et sykehus der det er full beredskap i indremedisin, men uten døgnberedskap i kirurgi (5-døgnspost for planlagte kirurgiske inngrep). Dette er modellberegninger som viser til dels betydelig redusert ressursbruk for leger og sykepleiere/pleiepersonale. Det vil være nødvendig med grundigere analyser knyttet til det enkelte sykehus for å sikre at denne effekten kan tas ut, dersom det blir aktuelt å gjennomføre slike omstillinger. Det er også gjennomført en kostnadsanalyse over økte transportkostnader (ambulansetransporter) dersom den kirurgiske akuttberedskapen samles til ett sykehus i hver region. Analysen tar utgangspunkt i at alle som i dag legges inn ved kirurgisk avdelig ved de minste sykehusene alternativt ble transportert til det andre sykehuset i foretaket. Disse beregningene er tilgjengelige i bakgrunnsnotatet. Fram til styremøte 24. juni vil det være nødvendig å gjøre konsekvensvurderinger for tilpasning av kapasitet både ved det sykehuset som evt. får økte oppgaver og for det som får en endret status med tanke på akuttberedskap. Konsekvensvurderingene vil gjelde både bygningsmessige og personellmessige forhold. Forholdet til strategiprosesser i de lokale helseforetakene Flere av helseforetakene har satt i gang egne strategiprosesser for å sikre en bedre tjenesteorganisering innad i helseforetaket. Dette er viktige prosesser for å sikre et godt tilbud innenfor tilgjengelige rammer, og for å synliggjøre de lokale mulighetene for å bedre tjenestetilbudet. De lokale prosessene bygger på de samme utfordringene som er skissert i Strategi 2020. Helse Nordmøre og Romsdal HF har på bakgrunn av den økonomiske situasjonen i foretaket satt i gang en prosess for å utrede ytterligere funksjonsfordeling mellom de to sykehusene i Helse Nordmøre og Romsdal og samle akuttfunksjonene til ett av sykehusene. Foretaket har engasjert SINTEF i dette arbeidet. Rapporten vil bli styrebehandlet i Helse Nordmøre og Romsdal HF i mars 2010. Adm, direktør har tatt initiativ til en dialog med Helse Vest RHF med tanke på å utrede et mulig samarbeid om tjenester til befolkningen på Søre Sunnmøre og i Nordfjord/Hornindal. Det er grunnlaget for fødeavdeling i Volda som har utløst dette arbeidet. En ny tunnel vil endre kommunikasjonen i området. Det er i dag fødeavdeling også ved Nordfjord sykehus. Helse Sunnmøre HF og Helse Førde HF vil innen april ha avklart mulighetene for samarbeid. Styrets vurdering En av styrets viktigste oppgaver er å legge til rette for at befolkningen i Midt-Norge også i framtiden skal tilbys spesialisthelsetjenester av høy kvalitet, og en organisering som gjør det mulig å desentralisere det vi kan, og samle det vi må. Spesialisthelsetjenesten står overfor betydelige utfordringer i strategiperioden. Spesialisthelsetjenesten består av store og til dels komplekse organisasjoner, og omstillinger vil derfor ta tid. Dessuten har vi gjennom arbeidet med Strategi 2020 pekt på en rekke områder der vi kan bli bedre, sammenliknet med andre regioner. Styret vil derfor være tydelig på at det er ingen grunn til å vente med de omstillingene som skal gjøres.
4 En god helsetjeneste er av stor betydning for samfunnet, og betyr mye for den enkelte. Derfor har styret vært opptatt av en åpen prosess i forberedelsen til dette dokumentet, og ønsker gjennom en bred høring å sikre at alle sider blir belyst. Styret vil understreke at vi legger opp til en grundig gjennomgang av alle høringssvarene, og har derfor lagt opp til et eget styremøte 3. juni der høringssvarene diskuteres. For at vi skal få vurdert alle sider ved dokumentet, har vi lagt til rette for at høringsinstansene besvarer spørsmål som er knyttet til både utfordringsbildet, de strategiske målene og de mer konkrete konsekvensene vi har skissert for tjenesteorganiseringen. Vi ber høringsinstansene så langt det er mulig å utforme høringssvaret i tråd med den malen som er gjengitt nedenfor. Høringsfrist 20. mai 2010 Med vennlig hilsen Ko jørn Almlid S eleder Helse Midt-Norge RHF Vi ber derfor høringsinstansene besvare følgende: 1. Er det enighet om de fire hovedutfordringene som beskrives i Strategi 2020 - Er det andre utfordringer som vurderes som like viktige? 2. Er det enighet om de 5 strategiske målene som Helse Midt-Norge har satt for spesialisthelsetjenesten mot 2020? - Er det andre strategiske mål som vurderes som like viktige? 3. Er det enighet om de prinsippene for oppgavedeling som styret har vedtatt sendt ut på høring? - Er det andre måter å organisere tjenestene på som vil gi rom for å møte de utfordringene som er beskrevet? (Se også pkt 4.8 i horingsdokumentet) 4. Har høringsinstansene konkrete forslag til oppgavedeling/tjenesteorganisering som kan bidra til å løse de målene som er satt, herunder forholdet mellom å sentralisere noen spesialiserte tjenester og desentralisere andre oppgaver? 5. Andre tilbakemeldinger
Høringssvar til Helse Midt-Norge: Strategi 2020. Strategi for utvikling av tjenestetilbudet i Helse Midt-Norge (HMN). Viser til høringsbrev og utkast til høringsdokument Strategi 2020 fra Helse Midt-Norge. Kommentarene nedenfor er i tråd med det oppsett det bes om og de spørsmål HMN ber om svar på, jfr. oppsett gitt i høringsbrevet. 1. Er det enighet om de fire hovedutfordringene som beskrives i Strategi 2020? Det synes å være allmenn enighet om de hovedutfordringer som skisseres i strategi 2020 fra HMN. Disse hovedutfordringene er for øvrig de samme som de utfordringene som statlige myndigheter har lagt til grunn for Stortingsmelding 47 (samhandlingsreformen). Alle disse utfordringene er nasjonale, og er merkbare allerede i dag innenfor de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Strategidokumentet påpeker at kommunene vil ha behov for at en stor andel av nyutdannede helsearbeidere i årene framover rekrutteres til kommunene i stedet for til spesialisthelsetjenesten. HMN viser i den sammenheng til den foreslåtte samhandlingsreformen. Dette er en viktig påpekning sett fra kommunenes ståsted, og det vil være avgjørende at kommunene og spesialisthelsetjenesten ikke blir konkurrenter i kampen om arbeidskraft og kompetanse, men utvikler felles strategi og tiltak for å øke rekrutteringen til nødvendige kompetansegrupper. Er det andre utfordringer som vurderes som like viktige? Foreslåtte samhandlingsreform (St. meld. 47) vil stå og falle på hvorvidt finansiering for kommunene blir troverdig eller ikke. Strategidokumentets mål og prinsipper for oppgavedeling oppfattes i hovedsak som interne strategier og prinsipper. Men, dersom disse skal legges til grunn for gjennomføring fram mot 2020 i spesialisthelsetjenesten, vil det forutsette at kommunene og primærhelsetjenesten tar økt ansvar og overtar flere oppgaver og funksjoner. Økte oppgaver for kommunene vil med andre ord være konsekvensen, sjøl om samhandlingsreformen utsettes eller ikke gjennomføres, men som en direkte følge av strategi 2020 fra HMN. En slik oppgaveoverføring har pågått i det stille over noe tid allerede, noe som har påført kommunene ekstra utfordringer når det gjelder kompetanse og ressurser. Redusert liggetid for pasienter i sykehusene har vært spesialisthelsetjenestens strategi over lang tid, og noe av effekten av dette er økt belastning for kommunehelsetjenesten. En ytterligere oppgaveoverføring til kommunehelsetjenesten som resultat av strategi 2020, vil ikke være mulig uten at finansieringen er sikret, uten at det er klar enighet mellom kommunene og helseforetak om hvilke oppgaver som skal overføres og hvordan tjenestene skal struktureres, finansieres og kvalitetssikres. 1
Strategi 2020 gir ikke inntrykk av at HMN i tilstrekkelig grad ser denne utfordringen for kommunene. 2. Er det enighet om de 5 strategiske målene som Helse Midt-Norge har satt for spesialisthelsetjenesten mot 2020? Kommunene har ikke grunnlag for å si seg uenige i de foreslåtte 5 strategiske målformuleringene som er gitt i dokumentet (s.14). Likevel gis noen kommentarer eller poengteringer knyttet til de strategiske målene. Et strategidokument for spesialisthelsetjenesten vil naturlig nok ha hovedfokus på behandling. Samhandlingsreformen (St. melding 47) har et vesentlig poeng med at samfunnet skal tone ned det ensidige fokus på behandling til fordel for et styrket fokus på forebygging og mestring. Strategi 2020 på s.17 tar opp spørsmålet om en styrket pasient-/brukerrolle med mål å få den enkelte pasienten til å ta delansvar for behandling og kvalifisere den enkelte pasienten til en mer aktiv rolle. Etablering av lærings- og mestringssenter er ett av tiltakene som det vises til. Det vises til erfaringer fra psykisk helsevern med innføring av selvstyrte døgnplasser som kan redusere bruk av tvang og redusere antallet innleggelser. Nye metoder i behandling fører også til redusert innleggelse og overgang til mer dagbehandling. Ressurser foreslås omdisponert fra døgn til dag og poliklinikk, og fra sentraliserte til lokale tilbud, der det er hensiktsmessig for pasienten og for kvaliteten på behandlingen. Er det andre strategiske mål som vurderes som like viktige? I strategidokumentet s.18 påpekes et ønske om å prioritere innsats tidlig i sykdomsforløpene. Dette blant annet gjennom å gi primærhelsetjenesten råd og deltjenester slik at behandling kan skje lokalt. Dette er kanskje det viktigste strategiske målet å realisere, nemlig tidlig intervensjon for å forebygge behov for helsetjenester, for å unngå sykehusinnleggelser etc. Kommunene ønsker at spesialisthelsetjenesten bidrar til kompetanseutvikling i kommunenes helsetjeneste, bidrar med samfinansierte tiltak for å hindre behov for spesialiserte helsetjenester, etc. Lykkes ikke kommunene sammen med spesialisthelsetjenesten med dette, vil presset mot både kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten bare øke. Dersom både kommunehelsetjenesten, den kommunale omsorgstjenesten samt spesialisthelsetjenesten skal lykkes med sine oppgaver og funksjoner innenfor en bærekraftig ramme, forutsetter det at samfunnet lykkes i det forebyggende arbeidet. Det vil være en forutsetning at vi alle lykkes med målet om å redusere behov for helse- og omsorgstjenester og redusere pasientstrømmen til sykehusene. Derfor vil det være av felles interesse å jobbe sammen om de forebyggende strategiene og tiltakene. Slik felles satsing vil ikke kun omfatte tiltak for å redusere behov for helsetjenester på grunn av livsstil, like mye kan det gjelde tilrettelegging av samfunnet for å forebygge uheldige hendelser, ulykke og skade. Dette felles ansvaret for tidlig intervensjon og fokus på helsefremmende arbeid samt spesialisthelsetjenestens rolle i denne satsingen, mener vi ikke kommer tilstrekkelig fram i strategidokumentet. 2
3. Er det enighet om de prinsippene for oppgavedeling som styret har vedtatt sendt ut på høring? Det er dette kapitlet i strategidokumentet som kommunene opplever som vanskeligst og mest kontroversielt, og som kan gi grunnlag for folkelig og sterkt faglig og politisk engasjement. Det er dette kapitlet som også mediemessig er under den sterkeste lupen, og som kan skape grunnlag for uro i befolkningen. Særlig kontroversielt blir sykehusstrukturen, lokalsykehusenes rolle og funksjon i et helhetlig behandlingstilbud, samt spørsmålet om lokalisering av og antallet fødeavdelinger. Det virker troverdig at det er behov for strukturelle endringer innenfor spesialisthelsetjenesten i Midt-Norge, på grunn av ressurspress og på grunn av behov for å sikre robuste fagmiljø for å sikre kvaliteten i tjenesten. Men, de strukturendringer som foreslås direkte eller implisitt i strategidokumentet, berører også lokalpolitikk i høyeste grad. Dette gjelder spørsmålet om nærhet til akuttfunksjoner, nærhet til fødeavdelinger i en region med vanskelig geografi, grad av tiltroen til at prehospitale tjenester og særlig ambulansetjenesten, er noe mer enn livredning og hurtig transport til nærmeste sykehus. I tillegg berører de foreslåtte strukturendringer spørsmålet om arbeidsplasser, om lokal/regional kompetanse, om senterfunksjoner, om bygninger etc. Strategidokumentet legger opp til sentralisering av spesialiteter og akuttfunksjoner, men desentralisering av behandlingstilbud til de store diagnosegruppene, større grad av desentralisering av elektiv behandling etc. Likeledes at hele strukturendringen har som intensjon at størst mulig del av total kompetanse nyttes til behandling, og mindre andel enn i dag av samla kompetanse og ressurser nyttes til vakt og beredskap. Dette er i seg selv fornuftig, også for å sikre robuste nok faglige miljø som kan ha tilstrekkelig pasientomfang til å opprettholde kvalitet i tilbudene. Kommunene ser behovet for interne strukturelle endringer i helseregionen. Uroen går på at strategidokumentet ikke setter fokus på konsekvensen disse endringene vil ha for kommunene. En er redd for at strategi 2020 blir en stille reform i forkant av en eventuell samhandlingsreform, uten at verken finansielle, strukturelle eller juridiske avklaringer er foretatt. De prosesser som er igangsatt rundt 2 sykehus i Sør-Trøndelag illustrerer utfordringen med at HF setter i gang en prosess med nedlegging av sengeposter og fordeling av oppgaver mellom foretak og kommuner, uten at merbelastningen for kommunene rundt sykehusene er finansiert eller kompetansemessig sikret. Det kunne være hensiktsmessig at hele eller deler av innsparingene som sykehusene oppnår gjennom strukturendringer, færre liggedøgn, mindre vaktressurser etc., kunne bli overført til interkommunale tiltak og tjenestetilbud, eller til tjenester der helseforetak og kommunegruppe samhandler om tilbudet. Oppsummert kan en si at kommunene stort sett er enige i strategidokumentets angivelse av oppgavefordeling mellom nivåene internt i helseregionen, mellom spesialistfunksjoner og lokalsykehus, etc. Men når det gjelder følgekonsekvensen for kommunene av endret oppgavefordeling internt i spesialisthelsetjenesten, forventer kommunene at dette må skje på en måte som ikke rokker ved tryggheten for kvalitet på helsetjenesten for befolkningen. Det 3
krever reell samhandling med kommunene på basis av felles kunnskapsgrunnlag om utfordringene og de faglige mulighetene som ligger både for kommunene og for spesialisthelsetjenesten i foreslått samhandlingsreform. Kommunene forventer derfor at helseforetakene og kommunegruppene som er under etablering, i fellesskap finner fram til den ideelle oppgave- og funksjonsfordelingen som kan ligge til grunn for praksis når eventuell finansiering er avklart. 4. Oppsummering o Kommunene er enige i de utfordringsbeskrivelsene som strategidokument 2020 skisserer. Disse utfordringene er de samme som er lagt til grunn for samhandlingsreformen. o Kommunene mener timingen med framleggelse av strategi 2020 i forkant av eventuelt stortingsvedtak om egen samhandlingsreform, er mindre heldig. Konsekvensen av Strategi 2020 er blant annet sentralisering av kirurgien, nedlegging av sengeposter og ytterligere redusert liggetid. Prisen for denne effektiviseringen betales i hovedsak av kommunene. Det er ikke realistisk å tro at denne effektiviseringen oppnås uten at kommunene har finansiering og en robust faglig tjeneste på plass. o Kommunene inviterer spesialisthelsetjenesten til arbeidsprosesser på faglig basis med utgangspunkt i utfordringene for både kommunene og foretakene, for å finne fram til de ideelle pasientforløpene i tråd med BEON-prinsippet (best effektive omsorgsnivå), og slik at innbyggerne kan ha trygghet for helhet og kvalitet på tjenestene. Effektuering av endra oppgave- og ansvarsfordeling iverksettes på det tidspunkt troverdig finansiering er på plass. o I tråd med tidligere vedtak i KS-fylkesmøte for Sør-Trøndelag, skal kommunene ha inngått allianser med andre kommuner i regioner eller kommunegrupper, innen 01.07.10. Det er det faglige nivået i disse kommunene eller regionene som i fellesskap skal samhandle med helseforetakene for å finne fram til ideell oppgave- og funksjonsfordeling. For kommunene i Sør-Trøndelag kan det dreie seg om 5 eller 6 slike forhandlingsgrupper eller regiondannelser. De endelige interkommunale samarbeidsstrukturene vil kunne dannes først når realitetene i samhandlingen med foretakene avtegner seg i konkret beskrivelse av pasientforløp og oppgavebeskrivelser. 4
Kommunene har i tillegg en forventning om at endelig styrevedtak på Strategi 2020 i HMN vil understreke behovet for: o Felles teknologiutvikling for å forenkle informasjons- og kommunikasjonsflyten mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten og internt mellom fagdisiplinene i sykehus. o At kommunene og helseforetakene skal utmeisle felles strategi og tiltak for rekruttering og kompetanseutvikling. Begge nivåene vil mislykkes dersom de i stor grad blir gjensidige konkurrenter om arbeidskraft. Kommunene ber også HMN bidra til at staten foretar de nødvendige juridiske og finansielle avklaringer, som vil være helt avgjørende for at kommunene skal bidra til at HMN får gjennomført de strukturelle endringer som ligger i forslaget til Strategi 2020. 5
AKSJON BEDRE ELDREOMSORG 2009 Oslo, den 22.03.2010 Til kommunestyret, eldrerådet og ansatte i pleie- og omsorgstjenesten Vil din kommune sikre at hjelpetrengende eldre får dekket grunnleggende behov? AKSJON BEDRE ELDREOMSORG 2009 (Eldreaksjonen, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL), Norsk Pensjonistforbund (NPF), Norske Kvinners Sanitetsforening (N.K.S.) og Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo) har gjennom to år vurdert ulike sider ved eldreomsorgen. Rapporter viser at løfter og ulike tiltak gjennom flere regjeringsperioder ikke har hatt den effekt som mange hadde håpet. Når regjeringen nå forventer at kommunene skal prioritere eldre og samtidig stiller nye krav til kommunene om kvalitet i tjenestetilbudet (Ap s Eldreplan 2015 samt Verdighetsgarantien til regjeringspartiene, KrF og Venstre), mener vi det burde være i kommunenes interesse å ha en klar oversikt over hva som bør være minstemålet for en god eldreomsorg. Vi regner det som selvsagt at hjelpetrengende eldre skal ha lovfestet rett til å få dekket grunnleggende behov. Som på de fleste andre samfunnsområder, bl.a. innenfor arbeidslivet, utarbeides det da en nøye spesifisert oversikt over hva som skal ytes. Deretter kan planlegging, omorganisering osv. finne sted. Vi mener dette også er nødvendig i planleggingen av en verdig eldreomsrog i den enkelte kommune. AKSJON BEDRE ELDREOMSORG 2009 har laget et instrument som vi stiller til disposisjon for alle landets kommuner. Vårt forslag til ny kvalitetsforskrift definerer hva grunnleggende behov er og hvordan de kan ivaretas. Kvalitetsforskriften er basert på rapporter og forskning. Vi ber om at brev med vedlagt forskrift blir distribuert til kommunestyret, eldrerådet og ansatte i pleie- og omsorgstjenesten. Vennlig hilsen Kari Bruun Wyller (sign.) Leder ELDREAKSJONEN Sekretariatsleder AKSJON BEDRE ELDREOMSORG 2009 AKSJON BEDRE ELDREOMSORG 2009 c/o ELDREAKSJONEN, Nordstrandveien 9, 1170 Oslo e-post: kbwyller@online.no Tlf. 911 09 263
Saksframlegg Arkivnr. G00 Saksnr. 2010/765-1 Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldres råd 7/10 19.03.2010 Utvalg for helse og omsorg 7/10 19.04.2010 Saksbehandler: Margret Innset Buberg Samhandlingsplanen, opprettelse av distriktsmedisinske sentra og sykehustilhørighet Dokumenter i saken: 1 S Samhandlingsplanen, opprettelse av distriktsmedisinske sentra og sykehustilhørighet Saksopplysninger/vurderinger Lederen av eldres råd har laget nedenforstående forslag til uttalelse fra eldres råd. Leders forslag til vedtak: Eldres råd viser til de offentliggjorte forslag til planer om distriktsmedisinske sentra og ønsker å uttale følgende: Planen forutsetter at primære sykehustjenester i større utstrekning desentraliseres og legges til sentra utenfor St. Olavs hospital. Dette gjelder bl.a. deler av den geriatriske behandlingen. Et slikt senter er forutsatt på Fosen, Røros og muligens Oppdal. Orkdal beholder sitt sykehus. Det er påfallende at Gauldalregionen faller utenfor. Planen berører heller ikke tilhørigheten for denne regionen i forhold til de nye medisinske sentra. Dersom sykehustilhørigheten fortsatt skal legges til grunn, vil en urimelighet bli videreført. Rådet sikter til det faktum at pasienter fra Midtre Gauldal må kjøres gjennom Trondheimsregionen for å komme til Orkdal sykehus som er kommunens sykehustilhørighet, ca 15 km lenger transport enn til St. Olavs hospital, og med dårligere kommunikasjonsforhold. Rådet kan ikke se at de framlagte planer om distriktsmedisinske sentra innebærer en slutt på eksisterende urimeligheter.
En naturlig løsning ville være at et distriktsmedisinsk senter legges til Gauldalen, fortrinnsvis til Støren som er en kommunikasjonssenter med et godt utbygd helsesenter og gode fasiliteter ellers. Den nåværende sykehustilhørighet må revideres til fordel for St. Olavs hospital.