Lederen v/ Børre Stensvold

BRU-NYTT OKTOBER 2009/02 Lederen v/ Børre Stensvold Fjelltoppene er mange steder allerede hvite. Veiene blir glattere og vi må sko våre framkomstmidler godt. Vi må legge om. Snart må vi ta fram et nytt og ubrukt ark på kalenderen, hvor det vil stå 2010. Fra 1. januar møter vi i Statens vegvesen en ny organisasjon når vi går inn døra. Vi skal bli i god stand til å møte fremtidens utfordringer, heter det i målsetningen. Dette vil for de fleste av oss medføre endringer. Noen store, mens for andre bare små justeringer. Uansett må vi alle forholde oss til SVV 2010, som dette organisasjonsprosjektet heter. På ledersiden har det allerede skjedd endringer og flere lederstillinger er utlyst. Jeg er nå formelt innplassert som leder av Bruseksjonen. Gleder meg til å fortsette med dagens mange spennende oppgaver. Samtidig å utvikle organisasjonen, slik at vi fortsatt blir en etterspurt leverandør av brufaglige tjenester. Fremtidens oppgaveløsning krever også mer kunnskap. Dette gjelder både for nye prosjekter, men ikke minst bedre utnyttelse av dagens infrastruktur. Vi må derfor også ha fokus på FoU og revisjon av regelverk. Miljøer må i derfor perioder skjermes for andre oppgaver. Rydde tid for å drive kompetanseutvikling og innovasjon innen bruområdet. Når endringer skjer har vi som er ledere selvsagt et utvidet ansvar for hver enkelt medarbeider. Det er faktisk jobben vår. Bemanningsplaner, prosedyrer, innplasseringer etc. er noe vi har ansvar for. I denne fasen er det å ha en god dialog viktig. Det krever kommunikasjon og ikke bare informasjon. Vi må være åpne for nye innspill og finne gode løsninger som kan bidra til høy trivsel også i den nye organisasjonen. Vi som ledere må tilrettelegge arbeidet best mulig for den enkelte. Ivareta hele mennesket. Men vi har alle et selvstendig ansvar for å være en god kollega. Brukonferansen 2009 v/ Bodil Bratberg og Inger Marie Jørstad Da er det igjen klart for brukonferanse! Årets konferanse avvikles mandag 9. og tirsdag 10. november, som vanlig på Thon Hotel Vika Konferansesenter i Oslo. Brukonferansen samler det brufaglige miljøet, øker fagkompetansen og gir oversikt over faglig utvikling. Årets temaer vil spenne fra arkitektur og prosjektering til forvaltning av bruer. Wilkinson Eyre Architects representert ved senior Director Keith Brownlie vil holde innlegg for oss om noen av deres prosjekter. Firmaet holder til i London, og har de siste årene stått for arkitekturen på bl.a. bruer i England, Nederland, USA og Hellas. Wilkinson Eyre Architects: Paradise Street Pedestrian Bridge, Photographer James Brittain Som representant for norsk arkitektur vil arkitekt Morten Løvseth fra Moe og Løvseth AS fortelle om Kolomoen bru. Dette gjør han sammen med Carl Hansvold fra Johs Holt AS som har prosjektert brua. Andre temaer vi vil få innsikt i er bl.a. fundamentering av bru i Mexico, ferjefri kyststamveg på vestlandet, rasjonell bygging av 61 bruer på OPS-E18, pågående prosjekter under bygging i Norge, en alternativ betraktning på temaet bruer og selvsagt regionenes årlige innslag Norge Rundt. Avslutningsvis vil Lars Toverud fra Multiconsult fortelle om 40 år med bruer i hjertet. Vi ønsker velkommen! Påmelding på Kurs og læring, frist 30. oktober. Eksterne sender mail til ingerj@vegvesen.no. Kontaktpersoner: Bodil Bratberg og Inger Marie Jørstad

Kurs i Eurokoder v/ Bjørn P. Myhr I mars neste år er vi forpliktet til å ta i bruk Eurokodene NS-EN 1990 til 1999. Dette er et omfattende regelverk det nå haster å få satt seg inn i. Vi har derfor startet et SVV-internt opplæringsprogram i de for oss brukonstruktører mest aktuelle standardene. Dette tilbudet går til alle regioner og til Vegdirektoratets brumedarbeidere. Kursene vil bli arrangert både i Oslo og i Stavanger. De samme kursene vil gå ulike uker de to stedene slik at dersom det ikke passer ett sted, vil det være mulig å delta det andre stedet. Program Oslo Stavanger NS-EN 1990, Grunnlag for prosjektering ons. 30.09.09 man. 12.10.09 NS-EN 1991-2, Trafikklaster ons. 21.10.09 man. 12.10.09 NS-EN 1991-4 og -7, Vindlaster og Ulykkeslaster tirs. 13.10.09 tirs. 05.01.10 NS-EN 1992-1-1, Betongstandarden, generell del ons. 04.11.09 tors. 29.10.09 - - ons. 18.11.09 (avlyst) tirs. 24.11.09 (avlyst) - - tirs. 01.12.09 tirs. 08.12.09 NS-EN 1992-2, Betongstandarden, brudel tirs. 12.01.10 tirs. 19.01.10 NS-EN 206-1, Produksjon av og krav til betong NS-EN 13670, Utførelse av betongkonstruksjoner PROSESSKODEN ons. 09.12.09 tirs. 02.02.10 Både i Oslo og Stavanger vil kursdagen for de fleste kurs starte kl.09:00 og avsluttes kl.15:30. Bjørn A. Lund hos Reinertsen AS vil holde kursene i NS-EN 1990 og NS-EN 1991-4 og -7. Eldar Høysæter, brusekjonen i Vegdirektoratet tar seg av Trafikklaster. Slik det foreløpig ser ut vil førsteamanuensis ved NTNU Jan Arve Øverli ta 1. dag av betongkurset (både i Oslo og i Stavanger), og Bjørn P. Myhr, bruseksjonen i Vegdirektoratet står for de øvrige betongkursene. For NS-EN 206-1, NS-EN 13670 og Prosesskoden vil personer fra GEOTUN være foredragsholdere. Håndbok 129 v/ Sølvi Austnes Håndbok 129 Bruregistrering er nå publisert i elektronisk utgave. Denne håndboken gir en veiledning om hvordan registrering av bruer og andre byggverk i riks- og fylkesvegnettet skal utføres, hvilke dokumenter som bør tas vare på og hvordan bruer skal identifiseres. Håndboken gir en rekke definisjoner tilknyttet fagområdet og er et supplement til Håndbok 147 Forvaltning, drift og vedlikehold av bruer. Målgruppen for håndboken er de som har oppgaver innenfor forvaltning, drift og vedlikehold av bruer og andre byggverk, men også de som utfører arbeider innen planlegging, prosjektering og bygging av bruer vil ha nytte av stoffet.

Galloping v/ Bjørn Isaksen Slanke konstruksjonselementer i en luftstrømning kan være utsatt for et instabilitetsfenomen som kalles galloping. Hovedårsaken til dette fenomenet er manglende dempning på tvers av middelvindretningen. Den kritiske vindhastigheten, W kritisk, er ofte angitt som W kritisk 4mωξ = d ρb C L + C b D (1) hvor C L og C D er løfte- og dragfaktorene for det aktuelle tverrsnittet, b er tverrsnittsbredden og d er tverrsnittshøyden, m er ekvivalent masse per enhetslengde av konstruksjonselementet, ω er egenfrekvensen til den relevante svingeformen, ξ er det mekaniske dempningsforholdet og ρ er tettheten til lufta. Verdier for formfaktorene i klammeparentesen gjelder ved en innfallsvinkel for middelvinden, α = 0. En nødvendig betingelse for galloping er altså at den aerodynamiske dempningen er negativ, og dette omtales ofte i litteraturen som Glauert - den Hartogkriteriet: C < d bc (2) L D Verdien av uttrykket C L + d bcd avhenger altså ikke bare av tverrsnittsformen, men også av retningen på middelvinden. En variant av fenomenet kalles wake galloping, og dette kan oppstå når et konstruksjonselement står i le av et annet. Dette er for eksempel situasjonen for et hengebrutårn med to tårnbein. Som det framgår av ligning 1, øker kritisk vindhastighet med økende masse og økende mekanisk dempingsforhold. Det er derfor generelt større sjanse for å få galloping i en slank stålkonstruksjon enn i en sammenlignbar betongkonstruksjon. Figur 1: Definisjon av krefter og innfallvinkel I figur 1 er tårnbeina og vindens innfallsvinkel definert. Dragkraft (D), løftekraft (L) og moment (M) er målt på hele konstruksjonen (samlet for begge tårnbeina), og i figur 2 er formfaktorene for drag og løft vist som funksjon av innfallvinkelen, hvor målingene i området 0 til 90 er dekkende på grunn av symmetri. I figur 2 kan det gjøres to interessante observasjoner: Vindretningen α = 0, hvor det ene tårnbeinet står i le av det andre, gir en total dragfaktor for begge beina på ca. 1,4. Vindretningen α = 90 gir en dragfaktor for ett enkelt tårnbein på 1,75, og det samme resultatet gir NS 3491 når man tar hensyn til at hjørnene er avrundet med en radius lik 250 mm, som er tilfellet for tårnbeina på Hardangerbrua. Et kjent eksempel hvor det gikk galt er Lodemann Brücke. Dette er ei skråstagsbru, hvor tårnet kollapset på grunn av galloping. Tverrsnittet hadde form som en sekskant, og dette er et eksempel som tydelig viser betydningen av retningen på middelvinden. For sirkulære tverrsnitt er C L = 0 på grunn av symmetri, og slike tverrsnitt er derfor i utgangspunket ikke utsatt for dette instabilitetsfenomenet, men kraftig ising kan for eksempel endre en godartet konstruksjon til å bli følsom for galloping. Det er gjennomført en omfattende undersøkelse av muligheten for galloping i tårnene på Hardangerbrua i byggetilstand. Konklusjonen i denne undersøkelsen er at kritisk vindhastighet er høyere enn 60 m/s. Undersøkelsene av tårnene på Hardangerbrua og galloping er gjort i vindtunnel i Danmark av firmaet Svend Ole Hansen ApS. Figur 2: Målte drag- og løftekoeffisienter for tårnene på Hardangerbrua

Kjepphester, drifts- og vedlikeholdskommentarer. Oppfrisking av informasjon fra brukonferansen 2008 v/ Knut Grefstad Som en del av bruseksjonens kontroll- og godkjenningsordning blir det om fast rutine gjort en gjennomgang av tegningsgrunnlaget for å sikre god tilkomst for inspeksjon og minimalisere framtidige drifts- og vedlikeholdskostnader. På fjorårets Brukonferanse ble det presentert et utvalg av kommentarer som går igjen fra bru til bru med ønske om en endring av prosjekteringspraksis. Da det fortsatt mottas en god del tegningsgrunnlag til gjennomgang hvor dette ikke er gjort, kommer det en oppfrisking her: 1. Alle bruer skal ha en helhetlig oversiktstegning i henhold til krav i HB 139: Tegningsgrunnlag. Dette gjelder også eksisterende bruer som bygges om eller forsterkes, det er altså ikke nok å lage en oversiktstegning for den nye delen. Lastklasse og øvrige data må fremkomme både for ny og gammel del. (Når oversiktstegning utformes som angitt i HB 139 vil vesentlige forhold som påvirker sikkerhet og fremtidige vedlikeholdskostnader fremgå og de viktigste byggverksdata for forvaltningsfasen vil være lett tilgjenglig for kommende generasjoner.) 2. Brutverrsnitt skal tilfredsstille krav i HB 017: Veg- og gateutforming. Vær spesielt oppmerksomme på at det er stilt spesielle krav til bruer i tillegg til det som fremkommer for den enkelte vegtype.

(Kravene er gitt for å sikre at inspeksjon, drift og vedlikehold skal kunne utføres på en sikker måte og uten at trafikkavviklingen hindres i nevneverdig grad. Etter byggherreforskriften skal det i prosjekteringsfasen legges til rette for sikker utførelse av nødvendige tiltak i driftsfasen. Samtidig skal krav til fremkommelighet og trafikksikkerhet tilfredsstilles og dette er det tatt hensyn til i HB 017.) 3. Pass på at krav til frihøyde tilfredsstilles og at overgangsbruer er robuste konstruksjoner som tåler en påkjørsel fra tunge kjøretøy. Frihøyde skal minst være 5,90 meter dersom det ikke skal regnes med påkjøringslast og selv da er det risiko for påkjørsel. Vi opplever fra tid til annen alvorlige hendelser med lastebiler som har glemt å ta ned lasteplanet, gravemaskinarmer eller kraner som løfter seg under transport og så videre. 4. Utforming, plassering, innfesting og bruk av brurekkverk skal tilfredsstille HB 231: Rekkverk. Det samme gjelder plassering av rekkverk i forhold til kantdrager. Håndboken er detaljrik og det er en del å forholde seg til for å komme ut riktig. Det er krav om typegodkjenning eller godkjenning som rekkverkskonstruksjon og kun mindre modifikasjoner i forhold til dette kan endre rekkverkets oppførsel ved påkjørsel vesentlig. De fleste ulykker ved bruer inntreffer inn mot bruene, ikke ute på dem. Avslutninger og overganger mellom veg- og brurekkverk er derfor viktig sammen med sikring i forhold til hindere i sideterrenget som søyler på overgangsbruer og tunnelportaler. 5. Membran, fuktisolering og slitelag direkte på skal velges og detaljeres i henhold til HB 145: Brudekker: Fuktisolering og slitelag. Dette gjelder også for bunnplater i kulverter, fortau, G/S-baner, G/S-bruer, midtrabatter og så videre. Membraner på konstruksjoner i fylling skal tilfredsstille krav i HB 163: Vann og frostsikring i tunneler. Arbeidsfolk leser ikke håndbøker så detaljer som viser tilslutninger mot kantdragere, vannavløp og fugekonstruksjoner, avslutninger i bruender og så videre må fremgå av tegningsgrunnlaget. 7. Høringsutgave til HB 185: Prosjekteringsregler for bruer bør benyttes ved 6. Ikke lag tegninger som bryter mot krav i HB 026: Prosesskode 2. Blant annet skal dybler i fuger i betong skal være rustfritt stål i syrefast kvalitet. Videre er det en god del prosjekteringsregler i 87- prosessen for fuktisolering, slitelag, fugeterskler, asfaltfuger og bruutsyr. prosjektering. D&Vkommentarer som er begrunnet i kommende endringer bør man være lydhøre for, i hvert fall for neste bru som skal prosjekteres. Skal vi komme oss fremover, må det bli en slutt på bruk av detaljløsninger som for lengst er gått ut på dato, selv om disse fortsatt fremgår av gjeldende håndbøker. Pass spesielt på krav om ekstra armeringsoverdekning på konstruksjonsdeler som er utsatt for saltsprut og fuktighet og hvor avvasking fra regnvær normalt ikke finner sted samt hvor tilgjenglighet for inspeksjon og vedlikehold er vanskelig. Landkar, tunnelvegger, søyler, støttemurer og fundamenter under terreng er typiske eksempler på slike konstruksjonselementer. Overgangsplater skal tilfredsstille krav i NA-Rundskriv 2008/7. 8. Overdekningskrav på overside av brudekke er 40 mm. Erfaring med fjerning av fuktisolering/slitelag er at det er fort gjort å komme ned i armeringen. Det er derfor viktig å sikre at dette kravet tilfredsstilles ved utforming av armeringen. Spesielt vertikale jern som stikker opp fra steg eller underbygning og bøyes ned er utsatt. 9. Landkarløse bruer er løsningen for kortere konstruksjoner. Pass imidlertid på opplagringen da horisontalkrefter ikke kan tas opp i fastlager og jordtrykk mot bruender samtidig. For å mobilisere jordtrykket må overbygningen bevege seg, derfor havner kreftene i fastlageret. 10. Sekkeposten til slutt: Brueier og ansvar for drift og vedlikehold må være avklart og fremgå av prosjekteringsmateriale som sendes inn for kontroll og godkjenning. Husk på å sende inn Som bygd dokumentasjon i henhold til HB 185: Prosjekteringsregler for bruer. Gjør det riktig med en gang og unngå omprosjektering, det lønner seg! Og ta for all del kontakt dersom noen mener at kommentarene er uberettiget, vi setter veldig pris på tilbakemeldinger og diskusjoner.

Status for håndbokarbeidet v/ Olav Grindland På tide med en oppdatering av håndbokarbeidet som pågår på bruområdet. Følgende liste omfatter de håndbøkene Bruseksjonen har ansvar for, og er fordelt på fagområdene bruprosjektering, ferjekaiprosjektering, bygging og forvaltning, drift og vedlikehold. Bruprosjektering: H100-1: Plasstøpte kulverter Revisjonsarbeidet stoppet opp. Tas opp igjen i 2010. H100-3: Elementbruer Planlagt revidert i 2010. H100-4: Plassproduserte platebruer Planlagt revidert i 2010. H100-5: Gangvegbruer Vil sannsynligvis bli gjort ugyldig i nær framtid. H164 Utforming av bruer Revisjon i gang igjen. H185 Bruprosjektering (inkl. deler av H184 Lastforskrifter og H145 Brudekker) Har vært på høring. Forventes tilgjengelig i november i år. Ny NS-EN-tilpasset versjon mars 2010. H231 Rekkverk Revisjon i gang. Legges ut til høring i løpet av året. Forventes tilgjengelig i 2010. H268 Brurekkverk Ble tilgjengelig på internett april 2009. Vil bli supplert med typegodkjente tegninger av gangbrurekkverk. H212 Metodikk for instrumentering, osv. H230 Steinhvelvbruer H267 Standard vegrekkverk H275 Støttemurer Revisjon nær fullføring. Omarbeides iht. NS-EN. Forventes i 2010. Ny Asfaltfuger På ønskelisten Ny Brudetaljer Tegninger av typegodkjente detaljer på internett på ønskelisten. Ny Elementkulvert På ønskelisten. Ferjekaiprosjektering: H141 Ferjeleier -2: ferjekaier H175 Standard ferjekaibruer H181 Standard ferjekaier (tegninger) H004 Ferjeleier 1: landområder Målet er oppdatering/revisjon av alle de opplistede ferjekaihåndbøkene over. Arbeidet så vidt startet med utvikling av en ny generasjon ferjekaibruer. Bygging: H026 Prosesskode 2 Oppdatering ikke planlagt foreløpig. H026E General Specifications 2 Engelsk versjon lagt ut på internett mars 2009. H122 Kabler for hengebruer og skråstagbruer H145 Fuktisolering og slitelag på bruer Resterende deler av H145 som veiledning i 2010. Forvaltning, drift og vedlikehold: H129 Bruregistrering Lagt ut på internett i løpet av oktober i år. H136 Inspeksjonshåndbok for bruer H147 Forvaltning, drift og vedlikehold av bruer Revisjon påbegynt. Avhengig av forvaltningsreformen. H241 Inspeksjon felthåndbok H238 Bruklassifisering, lastforskrifter Oppdatering i desember i år. H239 Bruklassifisering, Lastforskrifter 1920-1973 osv. Nettversjon i løpet av året. H240 Bruklassifisering, Eksempler Ny veiledning på internett i mars 2010. Arbeidet med det brurelaterte NS- EN-regelverket pågår for fullt. Standard Norge har som mål at oversettelser og nasjonale tillegg skal være klare i løpet av året. Arbeidet er i gang med å tilpasse våre håndbøker, og som de fleste forstår så vil det måtte ta noe tid. Flere av håndbøkene vil i denne prosessen få status nedjuster fra normal eller retningslinje til veiledning.

Krav til armeringsnett brukt i Statens vegvesens konstruksjoner v/ Tormod Dyken Denne lille artikkelen er skrevet for å belyse en del forhold vedrørende armering som den prosjekterende og utførende og ikke minst kontrollingeniørene bør være oppmerksom på. Tidligere var armeringsmarkedet svært enkelt. Armeringsstål ble produsert i Norge etter Norsk Standard og man fikk nærmest automatisk det som var forutsatt i beregninger og på tegninger. I dag importeres og tilbys det armeringsstål fra forskjellige produsenter i ulike land. Det er da ikke godt nok å påse at man får armering med riktig dimensjon og fasthet, men en rekke andre forutsetninger skal også være oppfylt spesielt med hensyn til relativt kamareal, duktilitet og produksjonsovervåkning. Dette skal være ivaretatt ved å spesifisere armeringsstål produsert etter norsk standard NS 3576 av et valseverk som er sertifisert av det norske Kontrollrådet. I tillegg skal produsenten av ferdig bøyd armering og av nett også være sertifisert av Kontrollrådet. Dette gjelder også for armering levert fra utlandet. Tekniske krav til armeringsstålet Generelt krever SVV armering i teknisk klasse B500NC ihht. NS 3576-3 for bruk i bærende konstruksjoner. Dette er nedfelt flere steder i prosesskoden, foruten i prosess 84.3 også i f.eks. prosessene 33.44 og 33.56. I prosess 33.43 Armering av sprøytebetong med nett er ikke armeringens tekniske klasse eksplisitt angitt, kun at nettene skal være ihht. NS 3576-4. Armeringsstandardens del 4 angir ikke krav til nettarmeringens mekaniske egenskaper, kun at nettene skal produseres av kamstenger etter NS 3576-1, -2 eller -3. Prosesskodens krav om armering i teknisk klasse B500NC (NS 3576-3) beror på at SVV ønsker armering med høy duktilitet som sikrer et seigt brudd i tilfelle overlast (f.eks. ras). Armering i teknisk klasse B500NA (B500A) er lite duktilt og er derfor generelt ikke ønsket i bærende konstruksjoner. Det må likevel bemerkes at det tradisjonelt har vært brukt armeringsnett i teknisk klasse NA i Statens vegvesens tunneler dels fordi armeringsnett i teknisk klasse NC ikke har vært lagerført og derfor har vært dyre og vanskelig å få tak i og dels fordi NS 3576-3 ikke omfatter kamstål med mindre diameter enn 6 mm. Det produseres altså ikke 5 mm kamstål i teknisk klasse NC. Det burde imidlertid kunne gå an å bruke nett basert på 6 mm kamtråd, som f.eks. K189 i teknisk klasse NC i stedet for K131 i teknisk klasse NA. K189 er riktignok tyngre og stivere enn K131, men gir både betydelig større bruddstyrke og ikke minst langt større duktilitet ved overlast. Ved ras i en tunnel vil armering i duktilitetsklasse A lett klippes over, mens armering i duktilitetsklasse C vil kunne gjøre at tunnelsikringen danner en hengekøye, dvs. at den henger sammen selv etter betydelig opprisning og deformasjon. Krav til dokumentasjon av armeringsstålet En annen side av det å kjøpe inn armering fra utlandet er kravet til dokumentasjon av byggevarer i samsvar med Teknisk Forskrift 97, kapittel 5. Kapittel 5 setter et absolutt krav til dokumentasjon av alle byggevarer som skal omsettes i Norge, herunder også armeringsnett. Dokumentasjonen av armering skal gjøres i samsvar med EUs mandat M115. Dette mandatet setter krav til attestasjonssystem 1+, dvs. at produktene skal være sertifisert gjennom et teknisk kontrollorgan (notified body). Normalt vil dette kravet gjelde i hele EØS-området når standarden blir utgitt som en harmonisert standard, men Statens bygningstekniske etat (BE) har sagt at dette kravet gjelder i Norge uansett. Det er eksplisitt angitt at forskriftens kapittel 5 gjelder uansett, også der det foreligger egen sektorlovgivning som for eksempel for Statens vegvesen. Konklusjon Under prosjektering av konstruksjoner og tunneler bør det vurderes om det ikke kan brukes armeringsnett K189 med kamtråd i teknisk klasse NC i stedet for K131 med kamtråd i teknisk klasse NA da det gir betydelig større sikkerhet ved overlast. Der entreprenøren ønsker å kjøpe inn armering fra utlandet må byggeledelsen passe på at armeringen er i henhold til NS3576 og at produsenten er sertifisert av Kontrollrådet. Det er viktig for at prosjekteringens underliggende forutsetninger om sikkerhet blir oppfylt. IT-hjørnet v/ Adin Hatiċ Siden siste utgave av Bru-Nytt har vi laget SMS-pakker for RM Bridge v8i ver.08.09.67.02 og G-Prog Teknikk ver.6.0. Den største nyheten i RM Bridge er at GP og RM modulene er slått sammen. Det er også innført finite elementer i programmet. Kobling til Bentleys SelectServer fra RM Bridge fungerer på samme måten som kobling fra STAAD. Den oppdaterte SMS-pakken for G- Prog Teknikk inneholder ny versjon av G-Prog Ramme ver. 6.0.0.1, G- Prog Betong ver. 6.22, G-Prog Stål ver. 6.22 og G-Prog Tre ver 6.22. Flere opplysninger om nyheter i G- Prog Teknikk kan man finne på internettsiden: http://www.nois.no/ under Produkter Isy G-Prog Teknikk Nedlasting Info. Statens vegvesen har inngått avtale med Norconsult AS om å oppdatere MIKS i forbindelse med innføring av Eurokoder. Oppdateringen gjelder først og fremst Koboss, Plabe2, SD,

Culver og BD. Arbeidet med innføring av Eurokoder i MIKS bør være avsluttet i løpet av mars 2010. Bru-filmer v/ Adin Hatiċ Gå på vatten (Sverige 2000) Regi: Lars Westman og Fredrik Gertten Dette er en film om oss BRUBYGGERE, en film om mennesker som elsker bruer, og deres drømmer. Det er også en film om mennesker som hater bruer, og deres drømmer. Framfor alt handler filmen om noen tusentalls mennesker som har viet en del av sine liv til utbyggingen av ett av de viktigste byggverkene i Skandinavia: Øresund bru. I Fredrik Gerttens og Lars Westmans film får man se hvordan Øresund bru vokser opp i løpet av fem intensive år. Filmen belyser utbyggingen av Øresund bru fra forskjellige synsvinkler, avbildet gjennom fire personer og deres skjebner: kranmaskinist Stig, med flere års erfaring fra prosjekter i bl. a. Irak, Iran og Russland, danske Vagge, vant til å jobbe langt hjemmefra, Janne, lederen for kaffebrakken Slyngelstuen ved det danske brufestet, og brumotstander Jill, som leder ei gruppe unge miljøforkjempere. De snakker om sine liv samtidig som kamera beskriver deres hverdag. Arbeidsmiljøet illustreres detaljrikt bl. a. med spektakulære bilder av brua under forskjellige byggefaser. Det vises også bilder fra fritiden for et dansk-svensk arbeidslag mellom brakker og husvogner. Kranføreren Stig som lengter etter Rio kommer på jobb og treffer brumotstanderen Jill oppe i kranen. Betongarbeider Vagge pakker sine saker etter at betongarbeidet på tunnelen er ferdig, og drar tilbake til sin gård hvor han skal gifte seg med sin samboer Jytte. Janne får uventet invitasjon til deltakelse i det danske TV reality showet: Expedition Robinson. Sluttscenene i filmen viser bilder fra åpningen av brua og bryllupet til Vagge. Når brua åpnes kjører kranføreren Stig bil over brua sammen med sin samboer. Men den frustrerte brumotstanderen Jill gråter over den ferdigstilte brua. Dette er ikke rettferdig! Dette er ikke rettferdig!. Den berømte svenske låtskriveren Lars Winnerbäck skrev en låt med samme navn som filmen Gå på vatten som ble utgått på plata Daugava (2007). Følgende vers tror jeg har blitt til etter inspirasjon fra filmen: och skuggorna får ton i dom tygellösa nätterna på andra sidan bron nu vet jag det... Konkurranse Det riktige svaret på spørsmålet fra konkurransen i forrige utgave av Bru-Nytt var: Bruene i Madison County ble nominert til Acadamy Awards i kategorien: "Beste kvinnelige hovedrolle" (Meryl Streep). Det var Einar Uno Henriksen fra Region øst som hadde mest flaks denne gangen og vant DVD Bruene i Madison County. Gratulerer. Bruseksjonen i Vegdirektoratet: Seksjonsleder: Børre Stensvold borres@vegvesen.no Kontroll og godkjenning: Vesna Randjeloviċ vesnar@vegvesen.no Bruforvaltning og -vedlikehold: Knut A. Grefstad knutgr@vegvesen.no Bruplanlegging og -prosjektering: Bjørn P. Myhr bjornm@vegvesen.no Brunormaler og -retningslinjer: Olav Grindland olavgr@vegvesen.no Bruutvikling og rekkverk: Otto Kleppe ottokl@vegvesen.no Hardangerbru-prosjektet: Bjørn Isaksen bjoris@vegvesen.no Postadresse: Statens vegvesen Vegdirektoratet Bruseksjonen i Vegdirektoratet PB 8142 Dep. 0033 OSLO Besøksadresse: Brynsengfaret 6A 0667 OSLO Bru-Nytt Redaktør: Adin Hatiċ Abonnementservice Får du ikke tilsendt Bru-Nytt? Eller ønsker du å endre oversendelsen fra e-post til vanlig post eller omvendt? Meld dette inn på e-post til: adinha@vegvesen.no