Vox-speilet 2007 voksnes deltakelse i opplæring
Forord Vox-speilet 2007 er den første utgaven av en årlig utgivelse av opplæringsstatistikk om voksne. Vox har gjennom utgivelsen av Vox-speilet fått mulighet til å samle data og statistikk om voksnes deltakelse i opplæring fra en rekke kilder. Ved å gjøre ytterligere analyse på data som foreligger og samle statistikk fra flere kilder mener Vox at man med denne rapporten har kommet nærmere å kunne kvantifisere omfanget av voksnes deltakelse i opplæring. Det er fremdeles rom for forbedringer av statistikk og datagrunnlag, noe denne rapporten også peker på. Tilgang på registerdata har vært helt nødvendig for å kunne skrive denne rapporten, og Vox har møtt stor velvilje fra en rekke aktører på feltet. I den forbindelse vil Vox særlig takke Utdanningsdirektoratet og SSB for godt samarbeid, og for at de muliggjorde tilgangen på rådata og filer om voksne i videregående opplæring. Også en takk til IMDi for samarbeid og tilgang på data fra NIR og til Norsk Språktest for statistikk knyttet til avsluttende norskprøver. Ikke minst har brukergruppen for RealDok og datatilgang til fylkeskommunenes RealDokbaser gjort det mulig å presentere ny kunnskap om bruken av realkompetansevurdering i fylkene. Prosjektet har vært ledet av Lene Guthu ved Vox, som har gjennomført analyser og innsamlingen av data og statistikk fra de ulike kildene. Faglig ansvarlig for rapporten er underdirektør i avdeling for utredning og forvaltning ved Vox, Per Morten Jørgensen. Oslo 15. januar 2008 Turid Kjølseth direktør
Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning 5 1.1 Bakgrunn 6 1.2 Innhold og datagrunnlag 6 1.3 Deltakelse og deltakerbegrepet 7 2.0 Voksne i grunnskolen 9 3.0 Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere 11 3.1 Deltakelse totalt 12 3.1.1 Deltakelse etter spor: forventet progresjon og tempo 12 3.2 Deltakere med rett og plikt til opplæring 13 3.2.1 Målgruppen 2006 13 3.2.2 Deltakere i norskopplæring 2006 14 3.3 Resultater for avsluttende norskprøver 14 4.0 Voksne i videregående opplæring 17 4.1 Om datagrunnlaget 18 4.2 Deltakere i et opplæringsløp 2006 19 4.2.1 Definisjonen av en deltaker i et opplæringsløp 19 4.2.3 Deltaker i et opplæringsløp 2006, etter alder 19 4.2.4 De mest populære studieretningene 20 4.2.5 Hvem som deltar på hva 20 4.2.6 Oppstartstidspunkt 22 4.3 Bestått sluttkompetanse 22 4.3.1 Bestått sluttkompetanse fordelt på kjønn og alder 23 4.3.2 Bestått sluttkompetanse fordelt på studieretningstype 23 4.4 Avbrutt opplæringen 24 4.4.1 Avbrutt opplæring fordelt på kjønn og alder 24 4.4.2 Avbrutt opplæring fordelt på studieretningstype 24 4.5 Nye deltakere 2006 25 4.5.1 Nye deltakere i 2006 fordelt på alder og kjønn 25 4.5.2 Nye deltakere i 2006 fordelt på studieretning 25 5.0 Realkompetansevurdering 27 5.1 Realkompetansevurdering av voksne inn mot videregående opplæring 28 5.1.2 Realkompetansevurderinger gjennomført i rapporteringsåret 2006. 13 fylker 29 5.1.3 Omfanget av avkortet opplæring 30 5.2 Realkompetansestudentene 2006 33 5.2.1 Realkompetansesøkere og deltakere 2006 34 5.2.2 Etter studiested utdanningssektor: 34 5.2.3 Hvilke kurs som ønskes og tilbys 35 6.0 Studieforbund og fjernundervisning 37 6.1 Utvikling i studieforbundenes aktivitetsnivå 38 6.1.1 Hovedtrekk i studieforbundenes aktivitet de siste fem årene 38 6.1.2 Deltakelse etter kjønn og alder 39 6.1.3 Deltakere og kurs etter kursemne 40 6.1.4 Deltakelse etter nivå og eksamensform 40 6.1.5 Aktiviteten etter studieforbund 42 6.2 Fjernundervisningen 42 6.2.1 Hovedtrekk i fjernundervisningens aktivitet de siste fem årene 43 6.2.2 Kursfullføringer etter nivå og eksamensform 44 6.2.3 Deltakelse etter kjønn 44 6.2.4 Deltakelse etter fjernundervisningsinstitusjon 45 7.0 Program for basiskompetanse i arbeidslivet 47 7.1 Søking og tildeling 2006 og 2007 48 7.2 Gjennomførte kurs 2006 49 7.2.1 Deltakerkarakteristikk 50 ISBN 978-82-7724-115-9 2008 Vox Opplag 2 000 Design / produksjon: 07 Gruppen AS
5 Innledning 1
6 Vox-speilet 1.0 Innledning 1.1 Bakgrunn Vox-speilet er en samling av statistikk knyttet til voksenopplæring i Norge generelt, og innenfor Vox arbeidsfelt spesielt. Hensikten med rapporten er å styrke statistikk- og kunnskapsgrunnlaget knyttet til voksnes læring. Det har til nå vært rapportert svært lite om voksnes deltakelse i opplæring, og det er også første gang data på feltet samles i en statistikkrapport. Et utdanningsløp går i utgangspunktet fra barnehage til doktorgrad, selv om de færreste tar doktorgrad. Et tradisjonelt utdanningsløp er strukturert og institusjonalisert, og deltakere på ulike nivåer er relativt homogent alderssammensatt. Voksenopplæringen er derimot i mindre grad strukturert, og i større grad individuelt tilpasset. Det er også stor variasjon i deltakernes alder og progresjon. I tillegg til det formelle utdanningsløpet vil læring også foregå uformelt. Denne læringen foregår på alle livsarenaer, men særlig antar vi at mye av den totale kompetansen som er i befolkningen, er knyttet til læring gjennom arbeidslivet. Arbeidslivet finansierer også i noen grad formell utdanning og en relativt stor grad ikke-formell læring og kompetanseutvikling i form av kurs som en del av utviklingen av egen arbeidskraft. Den uformelle læringen og virksomhetsfinansierte voksenopplæringen finnes det ikke tilgjengelig statistikk på. Vox-speilet vil presentere statistikk fra opp - læring som er helt eller delvis finansiert av offentlige midler. Utdanningen som organiseres og finansieres av det offentlige, kan grovt deles i to: det ordinære formelle utdanningsløpet og opplæring tilpasset voksne. Vox fokuserer i første rekke på opplæring som er tilrettelagt og tiltenkt den delen av den voksne befolkningen som ikke har høyskole- og/eller universitetsutdanning. 1.2 Innhold og datagrunnlag Voksenopplæringen i Norge er et fragmentert felt, med mange aktører, både offentlige og private som retter seg mot flere målgrupper. Det som kjennetegner voksenopplæringen, er at den skal være fleksibel og i stor grad individuelt tilpasset. Denne fleksibiliteten medfører at opplæringen ofte er mindre standardisert, og at praktisering av opplæring og tilbud vil kunne variere etter hvem som tilbyr og etterspør opplæringen. Dette er i stor grad tilsiktet, men medfører også at statistikk og rapportering kan inneholde feilkilder og være mangelfull. Praktiseringen og forståelsen av hva som skal rapporteres i statistikkøyemed, kan også være noe ulik fra aktør til aktør. Vox mener likevel at statistikken som blir presentert i denne rapporten gir et godt bilde av omfang og deltakelse innenfor de områdene som blir behandlet. All statistikk er hentet fra offisielle og godkjente registre. I den grad Vox har fått tilgang på rådatafiler, så er disse bearbeidet for å kunne gjøre ytterligere analyser utover den offisielle statistikken. Et eksempel på dette er statistikk om voksne i videregående opplæring. Fra Utdanningsdirektoratet har Vox fått tilgang på datafilene fra fylkeskommunenes rapportering av utdanningsopplysninger til staten, som danner grunnlag for Utdanningsdirektoratets utdanningsstatistikk og offisiell statistikk om utdanning fra Statistisk sentralbyrå. Vox-speilet presenterer statistikk så deskriptivt som mulig. Dette medfører at det i liten grad vil bli gjort analyser i betydningen fortolkninger, konklusjoner og anbefalinger. Rapporten vil i hovedsak konsentrere seg om å forklare datagrunnlaget og beskrive hva statistikken viser. Rapporten tar for seg følgende områder: Voksne i grunnskoleopplæring Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Voksne i videregående opplæring Bruk av realkompetansevurdering Deltakelse i opplæring i regi av studieforbund og fjernundervisning Basiskompetanseprogrammet for arbeidslivet (BKA).
Kapittel 1 Innledning 7 Statistikkgrunnlaget er hentet fra en rekke ulike kilder: Rådata fra SSB hentet fra VIGO fylkeskommunenes inntakssystem for videre gående opplæring Statistikkbanken SSB Nasjonalt introduksjonsregister (NIR) Grunnskolenes Informasjonssystem (GSI) RealDok Samordnaopptak.no BKA-statistikk Når det gjelder voksne i videregående opplæring er det andre utfordringer knyttet til deltakerbegrepet. Det har vært en betydelig valgfrihet hos fylkeskommunene med hensyn til hvordan de voksne skal rapporteres, både i form av rutiner og verktøy for registrering. «Voksne i denne sammenhengen er derfor de personer som den enkelte fylkeskommunen definerer og rapporter som voksne, etter hva slags tilbud som gis» (Raabe 2007 s. 22). Dette har ført til en del unøyaktig og mangelfull statistikk over de voksnes deltakelse. I 2005 rapport erte fylkeskommunene basert på en spørreundersøkelse om at det var cirka 20 000 voksne deltakere under opplæring (Haugerud m.fl., Vox 2005). Rapportering av voksne i videre gående opplæring fra fylkeskommunene til SSB og Utdanningsdirektoratet bygger på registrerte søkere og deltakere i et opplæringsløp definert med en ønsket sluttkompetanse. Det er denne definisjonen av en deltaker som ligger til grunn for rapportering av deltakerstatistikk i Vox-speilet. Vox har imidlertid voksne som eneste fokusområde, og har derfor gjort, og vil i framtiden gjøre, ytterligere analyser av datamaterialet. Det bør understrekes at det vil være helt nødvendig å lese datagrunnlaget og de definisjonene som ligger til grunn for tallene når man tolker data og statistikk. 1.3 Deltakelse og deltakerbegrepet Statistikken som blir publisert i Vox-speilet, er i hovedsak knyttet til deltakelse, og dermed antall deltakere. Hva som ligger i begrepet deltaker, vil framgå av datagrunnlaget for hvert enkelt kapittel og statistikkområde. Studieforbund og fjernundervisnings institusjoner rapporter for eksempel kun om antall kursdeltakere, og ikke unike deltakere. Individer som deltar på flere kurs, telles per kurs de deltar på slik at hvor mange unike deltakere det er snakk om, sier den offisielle statistikken ingenting om.
8 Vox-speilet
9 Voksne i grunnskolen 2
10 Vox-speilet 2.0 Voksne i grunnskolen I 2002 fikk alle voksne med behov lovfestet rett til opplæring på grunnskolenivå. Tilbudet gis uavhengig av tidligere fullført grunnskole utdanning, og retter seg mot voksne som har svake ferdigheter på dette nivået. Retten til opplæring omfatter alle de fagene som kandidaten trenger for å få vitnemål for fullført grunnskoleopplæring for voksne (jf. opplærings loven 4a-1). Det tilbys opplæring i norsk, matematikk, engelsk, samfunnsfag og naturfag. Det er kommunene som er ansvarlige for opplæringen, og tilbudet skal tilrettelegges for den enkelte voksnes livssituasjon og behov. I 2006 deltok 4 268 voksne 1 i grunnskoleopplæring. Etter at retten til grunnskoleopplæring ble innført, økte antall voksne deltakere med 14 prosent fra 2002-2004. Siden har deltakertallet holdt seg stabilt. Kvinneandelen har holdt seg stabil siden 2002. Den største endringen har imidlertid vært økningen i antall minoritetsspråklige deltakere. I 2002 var 58 prosent av del takerne minoritetsspråklige. Fire år seinere var andelen minoritetsspråklige økt til 73 prosent. Tabell 2.0: Antall deltakere i grunnskoleopplæring med andel kvinner og minoritetsspråklige 2002 2003 til 2006 2007 År Deltakere Andel kvinner Andel minoritets språklige 2002 2003 3 686 57 58 2003 2004 4 208 56 56 2004 2005 4 471 57 62 2005 2006 4 363 57 72 2006 2007 4 268 58 73 Kilde: GSI 1. I tillegg til den ordinære grunnskoleopplæringen for voksne deltok 6 225 voksne i spesialundervisning på grunnskolenivå (GSI). Dette dreier om voksne som ikke har, eller ikke kan få, tilfredstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet for voksne (Opplæringsloven 4A-2).
Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere 11 3
12 Vox-speilet 3.0 Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for innvandrere er lovfestet siden 1. september 2005. Om man har rett og/eller plikt til å delta i opplæring, bestemmes av oppholdsgrunnlaget til den enkelte innvandrer. Hovedregelen er at de som får opphold med mulighet for permanent bosettingstillatelse, har både rett og plikt til 300 timer opplæring, fordelt på 250 timer norsk og 50 timer samfunnskunnskap på et språk som deltakeren forstår. Andre innvandringsgrupper, som arbeidsinnvandrere og deres familier, defineres som grupper uten rett og plikt (Basis! 2006). Med rett til opplæring menes at opplæringen er gratis for deltakeren. Har man kun plikt til å delta, må deltakeren selv betale for opplæringen. Retten til gratis opplæring gjelder i tre år, og kommunene er forpliktet til å gi et tilbud innen tre måneder etter ankomst eller søknad om opp læring. I tillegg er kommunene forpliktet til å tilby ytterligere opplæring ved behov i inntil 2 700 timer. Disse timene må taes ut innen fem år. Tallene som i denne rapporten, er hentet fra Nasjonalt introduksjonsregister (NIR) og Grunnskolenes informasjonssystem (GSI). I NIR registreres kun deltakere som omfattes av rett og/eller plikt til norskopplæring, mens i GSI rapporterer kommunene samtlige av deltakerne i førstegangsopplæringen, uavhengig av om deltakerne har rett og/eller plikt til opplæring og hvordan opplæringen finansieres. 3.1 Deltakelse totalt Fra 2002-2003 til 2006-2007 var ned gangen i antall deltakere i norskopplæring på 28 prosent, fra 30 433 til 21 982 deltakere. Kvinneandelen har derimot økt fra 52 prosent i 2002 til over 60 prosent de seineste årene. 3.1.1 Deltakelse etter spor: forventet progresjon og tempo Deltakerne får tilbud om opplæring på ett av tre spor. Plassering på spor knyttes til deltakernes forutsetninger, og avgjøres av følgende forhold: Spor 1: Innvandere med svært liten eller manglende skolebakgrunn Spor 2: Innvandrere med noe utdanning og/eller et morsmål svært ulikt norsk Spor 3: Innvandrere med god allmennutdanning (Basis! 2007) Progresjon i opplæringen skiller de ulike sporene fra hverandre. Figur 3.1: Antall deltakere i førstegangsopplæringen i norsk og samfunnskunnskap fra 2002 2003 til 2006 2007 etter kjønn. 35 000 30 000 25 000 20 000 30 433 29 317 25 733 24 106 21 982 48 % 41 % 49 % 48 % 46 % 15 000 10 000 5 000 52 % 59 % 61 % 62 % 64 % 0 2002 2003 2003 2004 2004 2005 2005 2006 2006 2007 Kilde: GSI Menn Kvinner
Kapittel 3 Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere 13 Tabell 3.1.1: Antall deltakere i førstegangsopplæringen i norsk og samfunnskunnskap fra 2002 2003 til 2006 2007 etter spor Kilde: GSI År Antall Spor 1 Spor 2 Spor 3 Totalt Antall Antall Antall 2002 2003 16 710 51 13 723 53 0 0 30 433 52 2003 2004 15 059 59 14 258 59 0 0 29 317 59 2004 2005 10 381 61 15 352 60 0 0 25 733 61 2005 2006 6 454 66 12 534 58 5 118 65 24 106 62 2006 2007 5 941 70 11 062 61 4 979 63 21 982 64 Kvinneandel Kvinneandel Kvinneandel Kvinneandel Før 2005 var opplæringene delt i to løp, løp A og løp B. Derfor er deltakerne fram til 2004 2005 kun registrert på spor 1 og 2 og spor 3 er registrert med 0 deltakere fram til 2005 2006. Tabell 3.1.1 viser at det er flest deltakere på spor 2. I 2006 og 2007 var over 50 prosent av deltakerne på spor 2. Kvinneandelen på spor 1 var noe høyere enn på spor 2 og 3. 3.2 Deltakere med rett og plikt til opplæring Kommunene er lovpålagt å registrere informasjon i NIR om deltakelse i norskopp læring for innvandrere med rett og/eller plikt til opp læring. På grunn av underrapportering har det heftet svakheter og mulige mangler ved denne kommunale registreringen. Fra 01.01.08 har det skjedd en endring i registreringsrutinene ved at Norsk Språktest registrerer resultatene fra norskprøvene direkte inn i NIR. Dette vil medføre sikrere datakvalitet og et bedre datagrunnlag. 3.2.1 Målgruppen 2006 Alle innvandrere som omfattes av rett og/eller plikt til norskopplæring, blir referert til som målgruppen, uavhengig av om de har startet opplæring eller ikke. Målgruppen 2006 defineres her som innvandrere som har kommet til landet i 2006, og som omfattes av introduksjons loven med rett og/eller plikt til norskopplæring. I 2005 kom det ca 3 100 innvandrere inn i målgruppen etter innføring av rett og plikt til norskopplæring 1. september samme år (IMDi 2008). Tabell 3.2.1 viser en oversikt over innvandrere som kom inn i målgruppen i 2006. I 2006 kom 10 178 voksne innvandrere inn i målgruppen. 7 826 innvandrere hadde både rett og plikt til opplæring (77 prosent). 178 innvandrere i målgruppen hadde kun rett til opplæring, mens 2 174 bare hadde plikt til å delta i norskopplæring. 58 prosent av innvandrerne som kom inn i målgruppen i 2006, var kvinner (5 935). Av dem som både hadde rett og plikt til å delta i norskopplæring var 64 prosent kvinner (5 045), mens av innvandrere som kun hadde plikt til å delta på norskopplæring, var det flere menn enn kvinner. 51 prosent av målgruppen i 2006 var under 30 år (5 154). 14 prosent var eldre enn 40 år (1 418). I gruppen som kun hadde plikt til å delta i opplæring, var det utelukkende innvandrere eldre enn 40 år. Tabell 3.2.1: Målgruppen i 2006 fordelt på rettighetsgruppe, kjønn og alder Plikt Rett Rett og plikt* Totalt Kjønn Menn 1 397 65 2 778 4 240 Kvinner 777 113 5 045 5 935 Sum 2 174 178 7 826 10 178 Alder Under 30 år 934 0 4 220 5 154 30 40 år 901 0 2 702 3 603 41 år eller eldre 339 178 901 1 418 Sum 2 174 178 7 826 10 178 *Rett/plikt = 3 deltakere uten registrert kjønn og alder.
14 Vox-speilet 3.2.2 Deltakere i norskopplæring 2006 Kommunen er ansvarlig for at samtlige bosatte i kommunen som befinner seg i målgruppen, får opplæring i norsk og samfunnskunnskap. For å defineres som deltaker i norsk opplæring 2006, skal kommunen ha fattet vedtak om opplæring før utgangen av kalender året 2006. Det ligger ikke noen begrensninger i hvor lenge deltakerne kan ha vært i opplæring, så flere av deltakerne kan ha startet i 2005. Tabell 3.2.2 beskriver den totale deltakermassen som var under opplæring i 2006. Ved utgangen av 2006 var totalt 6 455 innvandrere med rett og/eller plikt til norskopplæring i gang med opplæring. 95 prosent hadde både rett og plikt til opplæring (6 101). 256 innvandrere hadde plikt til å delta uten at de hadde rett, mens 98 innvandrere hadde rett til opplæring uten at de var forpliktet til å delta. Halvparten av deltakerne var under 30 år (3 254). Totalt 64 prosent av deltakerne var kvinner (4 119). Av dem som både har rett og plikt til norskopplæring, utgjorde kvinnene 65 prosent av deltakerne, mens av dem som har plikt, men ikke rett, utgjorde kvinnene 41 prosent. 85 prosent av deltakerne (5 469) som var under opplæring i 2006 startet opplæringen samme år. Tabell 3.2.1 viste at 10 178 innvandrere kom inn i målgruppen i 2006. Det vil si at 54 prosent av innvandrerne som kom inn i målgruppen i 2006, startet opplæring samme år. Tabell 3.2.2: Deltakere i norskopplæring per 31.12.2006 fordelt på rettighets gruppe, kjønn og alder Plikt* Rett Rett og plikt** Totalt Kjønn Menn 151 41 2 133 2 325 Kvinner 104 57 3 958 4 119 Sum 256 98 6 101 6 455 Alder Under 30 år 88 0 3 166 3 254 30 40 år 123 0 2 192 2 315 41 år eller eldre 44 98 733 875 Sum 256 98 6 101 6 455 *Plikt = 1 deltaker uten registrert kjønn og alder **Rett og plikt = 10 deltakere uten registrert kjønn og alder 3.3 Resultater fra avsluttende norskprøver Norskprøve 2 og 3 er avsluttende prøver som tilbys innvandrere etter fullført norskopplæring 1. Per dags dato er det ikke et krav om at deltakerne skal ta avsluttende prøve, men de fleste velger å gå opp til én eller begge prøvene. For kommunene er det fordelaktig at deltakerne består, fordi det blir utbetalt resultattilskudd for hver beståtte prøve. Det er ikke bare innvandrere med rett og/eller plikt til opplæring som går opp til prøvene. Også deltakere som får opplæring etter over gangsordning og privatister kan gå opp. Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) har det overordnete ansvaret for prøvene, og de har gitt Norsk språktest 2 i oppdrag å utarbeide, kvalitetssikre og administrere prøvene. Vox har et ansvar for å sikre forsvarlig gjennomføring av prøvene. Norskprøve 2 og 3 består av en muntlig og en skriftlig del. Deltakere som får opp lær ing på spor 2 og 3, har som mål å bestå den skriftlige og muntlige delen av Norskprøve 3. For deltakerne på spor 1, som også får grunnleggende lese- og skriveopplæring, er målet å bestå den skriftlige delen av Norskprøve 2 og den muntlige delen av Norskprøve 3. I 2006 ble norskprøvene avholdt tre ganger. I statistikken kan det ligge individer som har strøket flere ganger tidligere. Tabell 3.3a: Antall kandidater som har avlagt og kandidater som har bestått Norskprøve 2 og 3 i 2006 Skriftlig del Kandidater totalt Kandidater bestått %-bestått Prøve 2 2 484 1 326 53 Prøve 3 3 572 1 764 49 Muntlig del Kandidater totalt Kandidater bestått %-bestått Prøve 2 2 236 2 093 94 Prøve 3 3 745 3 346 89 Kilde: Norsk språktest 1. Norskprøve 1 er en intern prøve som i hovedsak har en diagnostisk funksjon. Dette er ikke en avsluttende prøve. 2. Universitetet i Bergen i samarbeid med studieforbundet Folkeuniversitetet.
Kapittel 3 Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere 15 I 2006 var det totalt 2 484 kandidater som gikk opp til den skriftlige delen av Norskprøve 2, og 3 572 kandidater som gikk opp til den skriftlige delen av Norskprøve 3. Gjennomsnittsalderen til kandidatene var 33 år (Norsk språktest 2007). Det er flere som går opp til den skriftlige delen av Norskprøve 2 enn til den muntlige. For Norskprøve 3 er det flest som går opp til den muntlige delen. Ca 90 prosent av kandidatene består den muntlige delen av prøven uansett nivå. Strykprosenten er imidlertid noe høyere på Norskprøve 3 enn på Norskprøve 2. Dette gjelder også den skriftlige delen, hvor 52 prosent av kandidatene strøk, mens strykprosenten ved Norskprøve 2 var på 47 prosent. Samtlige kandidater som går opp til skriftlig prøve, blir bedt om å fylle ut et persondataskjema som seinere skal brukes til å kartlegge hvilke faktorer som virker inn på læringen og resultatet av prøvene. Av dem som gikk opp til Norskprøve 2 i 2006, leverte 1 838 (74 %) kandidater dette skjemaet, mens av de som gikk opp til Norskprøve 3, leverte 2 815 (79 %) 3. Ikke alle kandidatene svarte på alle spørsmålene 4. Kandidatene ble spurt om hva som var deres hovedmotivasjon for å gå opp til de avsluttende prøvene. Hovedmotivasjon virker for de fleste å være knyttet til arbeid, og at de ønsker å benytte resultatene i forbindelse med jobbsøking. Det å få et prøvebevis som en generell dokumentasjon på norskferdigheter ble også oppgitt som en viktig motivasjonsfaktor for flere av kandidatene (Norsk språktest 2007). Den videre analysen tar for seg kandidatene som gikk opp til avsluttende norskprøver i 2006 og som leverte persondataskjema. Tabell 3.3b viser en oversikt over karakteristika av kandidatene som gjennomførte og som besto Norskprøve 2 og 3 i 2006. Tabell 3.3b: Kandidater som har avlagt og bestått Norskprøve 2 og 3 i 2006 etter kjønn, utdanning, verdensdel og tid i Norge Norskprøve 2 Norskprøve 3 Kandidater %-bestått Kandidater %-bestått Kjønn Mann 808 50 968 39 Kvinne 1 026 56 1 837 56 Totalt 1 834 53 2 805 50 Utdanning Grunnskole 625 43 392 34 Videregående skole 555 54 834 47 Høgskole/universitet 510 68 1 538 56 Annet 82 52 30 27 Totalt 1 772 54 2 794 50 Verdensdel* Amerika (Sør+Nord) 86 67 200 58 Europa 243 74 908 74 Afrika 474 43 523 32 Asia 831 51 1 000 40 Midt-Østen 191 50 156 24 Totalt 1 825 52 2 787 50 Tid i Norge** under 1 år 182 73 452 73 1 2 år 375 57 865 57 2 3 år 420 48 586 44 3 4 år 402 48 393 37 4 5 år 181 52 192 39 over 5 år 250 49 308 32 Totalt 1 810 53 2 796 50 Kilde: Norsk språktest *Kandidatene blir bedt om å oppgi hjemland. Kandidatene kommer fra nærmere 140 forskjellige land. **Kandidatene blir spurt om hvor lenge de har vært i Norge før de gikk opp til prøven. Det var flere kvinner enn menn som gikk opp til prøvene og andelen som besto prøvene var større blant kvinner enn blant menn. Forskjellen var størst for kandidatene som gikk opp til Norskprøve 3: 39 prosent av mennene besto prøven mot 56 prosent av kvinnene. Kandidatene ble spurt om høyeste utdanning utenfor Norge. Det er en jevn fordeling mellom kandidatenes utdanningsbakgrunn for deltakerne på Norskprøve 2. Den største gruppen på 625 kandidater hadde grunnskole som høyeste fullførte utdanning. Blant kandidatene med denne utdanningsbakgrunnen besto 43 prosent av de som gikk opp til Norskprøve 2. Av dem med høyskole eller universitetsutdanning besto 68 prosent prøven. 3. Utfylling av skjema er frivillig. Vanligvis bruker mellom 80-90 prosent av kandidatene å levere, men grunnet mangelfull nummerering, noe som førte til at man ikke kunne skille hvem som hadde tatt norskprøve 2 og hvem som hadde tatt norskprøve 3, ble det noen færre i 2006. 4. I 2006 var det flest ubesvarte spørsmål om egen utdanning utenfor Norge, hvor cirka 3 prosent av kandidatene til Norskprøve 2 unnlot å svare. For Norskprøve 3 gjaldt dette 1 prosent av kandidatene.
16 Vox-speilet Kandidater med høyskole-/universitetsutdanning gikk hovedsakelig opp til Norskprøve 3. Av dem som gikk opp til Norskprøve 3 i 2006, utgjorde kandidater med denne utdanningsbakgrunnen over 50 prosent. 56 prosent av kandidatene med høyskole-/universitets utdanning besto Norskprøve 3. Av dem med grunnskole som høyeste fullførte utdanning, besto 34 prosent av kandidatene. De innvandrergruppene som hadde flest deltakere som gikk opp til Norskprøvene i 2006, kom fra Somalia, Afghanistan, Thailand og Irak (Norsk språktest 2007). Den største gruppen av kandidater som gikk opp til Norskprøve 2, kom fra Asia (831) og Afrika (474). De fleste deltakerne som gikk opp til Norskprøve 3, kom fra Asia (1 000) og Europa (908). Europeerne gikk hovedsakelig opp til Norskprøve 3, og besto også i større grad prøvene (74 prosent) enn kandidater fra andre verdensdeler. Hovedandelen av deltakerne oppgir å ha vært i Norge fra to til fire år før de går opp til prøvene. Av dem som gikk opp til norskprøvene i løpet av det første året de var i Norge, var det 73 prosent som består. Av disse gikk de fleste opp til Norskprøve 3.
Voksne i videregående opplæring 17 4
18 Vox-speilet 4.0 Voksne i videregående opplæring Voksnes rett til videregående opplæring ble innført 1. august 2000. Loven omfatter personer født før 1978 som har fullført grunnskoleutdanningen, men som ikke tidligere har fullført videre gående opplæring. Et sentralt element i retten er at opplæringen skal bygge på realkompetanse og tilpasses den enkeltes behov og livssituasjon. Voksne skal derfor få vurdert sin realkompetanse, og som et resultat av denne vurderingen få tilbud om et tilrettelagt opplæringsløp (BASIS! 2007). Det vil si at mens noen voksne deltar i ordinære kurs ved videregående skoler, i egne klasser eller i elevklasser, kan andre følge mer individuelt tilpassede opplæringsløp. Opplæringen kan da gis i form av komprimerte løp, eventuelt avkortet løp, og kan gis av andre tilbydere enn fylkeskommunen. De voksne følger i mindre grad normerte løp slik som vanlige elever i videregående skoler. Både når det gjelder deltakelse i videregående opplæring og bruk av realkompetansevurdering inn mot videregående opplæring (jf kap.5), vil betegnelsene fra Reform 94 benyttes. 4.1 Om datagrunnlaget Enkelte fylkeskommuner registrerer voksnes deltakelse i videregående opplæring i de ordinære skoleadministrative systemene sammen med elevene, men de fleste fylkeskommunene benytter et eget registreringsverktøy (Real Dok 1 ) for registrering av voksnes deltakelse. Felles er at dataene legges inn i fylkeskommunenes inntakssystem for videregående opplæring (VIGO). SSB henter data fra VIGO og fylkeskommunenes register over voksenopplæringen, og presenterer grunnlagstall og nøkkelberegninger for hvert fylke i Kommune-Stat Rapportering (KOSTRA) per rapporteringsår 2. Det er satt i gang flere prosjekter som skal forbedre statistikkgrunnlaget for voksne i videregående opplæring. I 2004 utarbeidet SSB, innenfor rammen av et oppdrag fra den gang Utdannings- og forskningsdepartementet «Kvalitetsprosjektet for videregående opplæring», et opplegg for innhenting av data om voksne. Hensikten var blant annet å øke kvaliteten på data over voksnes deltakelse i videregående opplæring. I etterkant av dette arbeidet, og etter at statistikk over voksnes deltakelse ble publisert i KOSTRA, ble det satt ned en arbeidsgruppe som skulle jobbe med å forbedre kravspesifikasjonen og statistikkgrunnlaget for voksenstatistikken. Arbeidsgruppen består av representanter fra SSB, Utdanningsdirektoratet, VIGO-styringsgruppe, Vox og fylkeskommunene. Et sentralt mål i dette arbeidet er å komme betydelig lenger med hensyn til en utfordring som ennå ikke er løst: det må legges klare nasjonale føringer både når det gjelder fortolkning av regelverk og krav om felles rutiner og registreringsmetoder. Denne typen virkemidler er nødvendig for bedre å kunne måle fylkeskommunenes implementering av voksnes rett til videregående opplæring og voksens deltakelse i formell utdanning på dette nivået generelt. I tillegg til at det blir jobbet med å forbedre rutinene og kravspesifikasjon for registrering av voksnes deltakelse i videregående opplæring, arbeides det med å forene systemene som benyttes til registrering i fylkeskommunene. I løpet av 2008 er det et mål å ha klar en funksjonalitet også for voksne i den nylig etablerte VIGO-sentralbase, hvor de voksne skal rapporteres direkte inn i en sentralbase fra RealDok og de skoleadministrative systemene. Ved å inkludere voksne i VIGO-sentralbase vil det også være lettere å håndtere og dele informasjon om de voksnes deltakelse uavhengig av geografi. Blant annet vil det bli mulig å hente inn informasjon om voksne som har deltatt i opplæring i et annet fylke. I arbeidet med denne rapporten benyttes samme datagrunnlag som SSB benytter i sin publisering av voksenstatistikk i KOSTRA. Det vil likevel være enkelte avvik mellom tallene her og de man finner på SSB sine hjemmesider 3. I statistikken publisert i KOSTRA er deltakere uten gyldig fylkestilhørighet fjernet fra statistikken. Dette samt enkelte ulike definisjoner og kriterier gjør at våre tall avviker noe fra tallene publisert i KOSTRA. 1. RealDok brukes oftest i kombinasjon med skoleadministrative systemer når det gjelder utstedelse av dokumentasjon. 2. I rapporteringen av voksne i videregående opplæring benyttes ikke kalenderår, men rapporteringsår fra 01.10 foregående skoleår til 30.09 inneværende år. Det vil si at rapporteringsåret 2006 omfatter perioden 01.10.05 til 30.09.2006. 3. Årsaken til dette er forskjell i hvordan tallene defineres. For eksempel når SSB beregner hvor mange nye deltakere som er kommet til i 2006, beregnes det ut fra de som også søkte enten videregående opplæring eller realkompetansevurdering i 2006, det vil si hvor mange av søkerne som fikk tilbud om plass i 2006. Vox-speilet tar for seg voksne som har startet opplæring og som er registrert for første gang i 2006 uavhengig av når de har søkt opplæring (jf. kap 4.5 Nye av året 2006).
Kapittel 4 Voksne i videregående opplæring 19 4.2 Deltakere i et opplæringsløp 2006 Til forskjell fra elevers deltakelse i videregående opplæring, blir ikke samtlige kurs og fag som de voksne deltar på, registrert. De voksne registreres i et opplæringsløp med en ønsket sluttkompetanse. Dette blir enten registrert på høyere nivå i form av fagbrev eller studiekompetanse, eller på lavere nivå med fag eller fagkombinasjoner som ikke gir fagbrev eller studiekompetanse. På den måten blir de voksnes deltakelse registrert i løp, fra den voksne søker om videregående opplæring til opplæringen registreres som fullført, eventuelt som avbrutt. Hvor i opplæringsløpet den enkelte voksne befinner seg på et gitt tidspunkt, sier den offisielle statistikken ingenting om. 4.2.1 Definisjonen av en deltaker i et opplæringsløp For å defineres som en deltaker i et opplæringsløp i 2006 skal den voksne være registrert som en deltaker enten i et voksenrapporterings system eller i elevsystemene med elevstatus «V», det vil si «Voksen». I tillegg må følgende kriterier oppfylles: opplæringen skal ha startet før 01.10.06 deltakerne skal ikke ha avbrutt opplæringen eller bestått ønsket sluttkompetanse foregående skoleår (før 01.10.05) deltakeren skal være registrert med en kurskode I denne definisjonen av deltakelse er det ikke satt noen begrensning på hvor lenge opplæringen skal ha vart. Så lenge opplæringen ikke er blitt registrert med avbrudd eller bestått, regnes samtlige voksne med en oppstartsdato tidligere enn rapporteringsåret 2007 som deltaker i et opplæringsløp i 2006. Det vil si at man i dette tallet kan ha med deltakere som har vært under opplæring siden 2000. I kapittel 4.2.5 vises en oversikt over hvor lenge deltakerne i et opplæringsløp i 2006 har vært i opplæringssystemet. På bakgrunn av disse defineringene var det registrert 36 832 voksne i videregående opplæring per 30.09.06. 69 prosent (25 593) av disse var kvinner, 31 prosent (11 239) var menn. SSB rapporterer i samme periode om 36 459 deltakere. Forskjellen beror på forskjellige måter å definere en deltaker på. 4.2.3 Deltaker i et opplæringsløp 2006, etter alder Fylkeskommunene har håndtert voksnes rett til videregående opplæring nokså ulikt også i forhold til hvordan loven om voksnes rett fortolkes og defineres (Vox 2007). Fylkene har i stor grad utarbeidet egne rutiner, og enkelte fylkeskommuner har også vært mer rause i sin fortolkning av lovverket ved å tilby flere voksne enn de som omfattes av voksenretten, et tilrette lagt opplæringstilbud. I følge loven skal tilbudet om tilpasset opplæring for voksne gis til voksne født før 1978 og som tidligere ikke har fullført videregående opplæring. Vi har ikke mulighet til å kontrollere om deltakerne har fullført videregående opplæring på et tidligere stadium. Vi kan imidlertid kontrollere hvor mange som i følge opplæringsloven tilfredsstiller alderskriteriet. I henhold til loven skulle deltakere i et tilpasset opplæringsløp i 2006 være minst 28 år. Tabell 4.2.3a: Aldersfordeling for deltakere i et opplæringsløp 2006 Antall Prosent Under 30 år 9 374 25 30 39 år 13 410 36 40 49 år 9 951 27 50 59 år 3 732 10 60+ 365 1 Totalt 36 832 100 61 prosent av deltakerne var under 40 år. De fleste befant seg i aldergruppen 30-39 år. Det er fremmet forslag om en endring i opplæringsloven slik at retten til opplæring endres fra fødselsår til at alle over 25 år skal ha rett til opplæring så sant de ikke tidligere har fullført videregående opplæring. I tabell 4.2.3b er deltakerne delt inn i tre grupper: deltakere under 25 år deltakere mellom 25 og 27 år gruppen som vil komme med ved en endring i lovverket knyttet til voksenretten 28 år og eldre aldersgruppen som tilfredsstiller alderskriteriet knyttet til voksenretten
20 Vox-speilet Tabell 4.2.3b: Voksenrett, alderskriteriet Antall Prosent Under 25 år 4 128 11 25 27 år 2 929 8 28 år + 29 775 81 Totalt 36 832 100 19 prosent (7 057) av deltakerne omfattes ikke av voksenretten fordi de ikke tilfredsstiller alderskriteriet i opplæringsloven. Hadde vi tatt utgangspunkt i alderen til deltakeren det året opplæringen begynte, og ikke i 2006, ville gruppen vokst ytterligere. 4.2.4 De mest populære studieretningene En deltaker kan være registrert med flere enn ett kurs. I den grad de ulike kursene er innen samme studieretning, telles deltakeren bare en gang. Om en deltaker er registrert med flere kurs på ulike studieretninger, er det kun siste påbegynte kurs som telles. Er deltakeren registrert med flere opplæringsløp på ulike studieretninger og kursene er registrert med samme oppstartsdato vil kursdeltakeren telles innenfor hver av studieretningene. For eksempel vil en person som er registrert som deltaker i opplæring innen studieretningen helse- og sosialfag og innen allmennfaglig studieretning med samme oppstartstidspunkt, telles med innenfor begge studieretningene. Det vil si at antall deltakere fordelt på studie retning (38 349) vil kunne være høyere enn antall unike deltakere (36 832). Det er hovedsakelig to områder som utmerker seg som spesielt populære blant voksne som deltar i videregående opplæring. Helse- og sosialfag er den mest populære studieretningen med 44 prosent av kursdeltakerne. Nest størst i antall voksne deltakere er studieretninger som gir studiekompetanse (37 prosent). Denne kategorien består av studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag, studieretning for idrettsfag og studieretning for musikk, dans og drama. Innenfor de studieforberedende studieretningene er allmenne, økonomiske og administrative fag den største studieretningen med over 13 000 kursdeltakere. Det vil si at 95 prosent av deltakerne i kategorien «studieretninger som gir studiekompetanse», deltar på allmennfaglig opplæring. 4.2.5 Hvem som deltar på hva 71 prosent av kursdeltakerne innen helse- og sosialfag var i alderen 30 49 år. 6 339 befant seg i aldersgruppen 30 39 år, 5 741 i aldersgruppen 40 49 år. Alderen til kursdeltakerne innen studieretninger som gir studiekompetanse, var lavere. Størst var aldersgruppen under 30 år med 5 863 kursdeltakere. 42 prosent av kursdeltakerne innen denne studieretningstypen var i denne aldersgruppen. Figur 4.2.5b viser aldersfordelingen til kurs deltakerne på de ulike studieretningstypene. Helse- og sosialfag er skilt ut som egen kategori, mens de andre studieretningene som gir yrkeskompetanse er slått sammen. Tabell 4.2.4: Deltakerne i et opp læringsløp 2006 fordelt på studieretning Antall Prosent Helse- og sosial 16 905 44 Studieretning som gir studiekompetanse 14 032 37 Mekaniske fag 2 378 6 Bygg- og byggtekniske fag 1 514 4 Estetiske fag 995 3 Hotell og næringsmiddel 870 2 Elektro 845 2 Naturbruk 529 1 Andre 281 1 Totalt 38 349 100
Kapittel 4 Voksne i videregående opplæring 21 Tabell 4.2.5a: Aldersfordeling på kursdeltakerne fordelt på studieretning Studieretning under 30 år 30 39 år 40 49 år 50 59år 60+ Total Helse- og sosialfag 2 259 6 339 5 741 2 361 205 16 905 Studieretning som gir studiekompetanse 5 863 4 811 2 627 658 73 14 032 Mekaniske fag 511 908 627 294 38 2 378 Bygg- og byggtekniskefag 516 562 307 121 8 1 514 Estetiske fag 269 313 263 134 16 995 Elektro 284 293 198 64 6 845 Hotell og næringsmiddel 157 345 254 104 10 870 Naturbruk 123 188 154 53 11 529 Andre 60 126 68 26 1 281 Totalt 10 042 13 885 10 239 3 815 368 38 349 40 prosent (15 193) av alle kursdeltakerne i et opplæringsløp i 2006 var kvinner som gikk på helse- og sosialfag. Figur 4.2.5b: Aldersfordeling på kursdeltakerne fordelt på studieretningstype 7 000 Hvis man ser bort fra helse- og sosialfag, var deltakelsen ganske likt fordelt mellom kjønnene. Det er imidlertid tydelige forskjeller innen hvilke studieretninger menn og kvinner deltok på. Et flertall av mennene deltok på studieretninger som gir yrkeskompetanse, mens kvinnene deltok på studie retninger som gir studiekompetanse. Figur 4.2.5d viser kjønnsfordelingen på de ulike studieretningstypene. Helse- og sosial fag er skilt ut som egen kategori. Resterende studieretninger som gir yrkeskompetanse er slått sammen. 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0 5 863 4 811 2 627 658 73 Studieretning som gir studiekompetanse (N=14 032) under 30 år 2 259 30 39 år 6 339 5 741 2 361 205 Helse- og sosial (N=16 905) 40 49 år 1 920 2 735 1 871 796 90 Studieretning som gir annen yrkeskompetanse (N=7 412) 50 59år 60+ Tabell 4.2.5c: Deltakelse på studieretning etter kjønn Kvinne Mann Total Helse- og sosialfag 15 193 1 712 16 905 Studieretning som gir studiekompetanse 9 372 4 660 14 032 Mekaniske fag 238 2 140 2 378 Bygg- og byggtekniskefag 49 1 465 1 514 Estetiske fag 741 254 995 Hotell og næringsmiddel 490 380 870 Elektro 62 783 845 Naturbruk 220 309 529 Andre 127 154 281 Totalt 26 492 11 857 38 349
22 Vox-speilet Figur 4.2.5d: Deltakelse på studieretningstype etter kjønn Figur 4.2.6: Tidligste oppstartsdatoen for deltakerne som er i et utdanningsløp i 2006* 20 000 12 000 11 694 15 000 15 193 10 000 8 000 7 303 7 426 10 000 5 000 0 9 372 Kvinne 4 660 Studieretning som gir studiekompetanse (N=14 032) Helse- og sosial (N=16 905) Mann 1 712 1 927 5 485 Studieretning som gir annen yrkeskompetanse (N=7 412) 4.2.6 Oppstartstidspunkt I 2006 var det registrert 36 832 deltakere i videregående opplæring. Det er sannsynlig at det i dette deltakertallet er individer som ikke lenger er under opplæring i 2006. Grunnen til dette kan være manglende rutiner på vedlikehold av baser og registre i forbindelse med avbrutt opplæring og bestått sluttkompetanse. Intensjonen med opplæringsloven og voksnes rett til opplæring er at voksne skal kunne gå et tilrettelagt opplæringsløp tilpasset den enkeltes behov. Normert tid i forhold til hvor lang tid de voksne skal bruke på opplæringen er derfor mindre relevant. I den videre analysen vil vi se på deltakere som er registrert under opplæring i 2006 for å se hvor lenge de har vært under opplæring. Enkelte deltakerne kan ha byttet studieretning underveis, dette fanges ikke opp her. Denne analysen sier ikke noe om hvor lang tid en deltaker bruker på et kurs, men gir et bilde på hvor lenge deltakere har vært i utdanningssystemet. Fordi de voksne deltakerne rapporteres i forskjellige systemer, er det noe problematisk å kategorisere deltakerne etter oppstartsdato. En av årsakene til dette henger sammen med registreringsmetode. I fylkeskommunene hvor de voksne registreres i vanlige elevsystemer, vil deltakerne bli gitt en ny oppstartsdato for hvert kurs de begynner på. For å få et mest mulig presist tallgrunnlag er data fra 2004 og 2005 inkludert i analysen for at hver voksen som er deltaker i 2006 får den tidligste datoen de er registrert med. Denne analysen gir følgende fordeling: 6 000 4 000 2 000 0 419 2000 1 436 2001 4 022 2002 2003 Oppstartsår 2004 2005 Kilde: dataene er hentet fra utdanningsfilene fra SSB for 2004, 2005 og 2006. *I tillegg ligger det inne 13 individer med tidligste startdato før 2000. 4 514 2006 4 514 deltakere er registrert med 2006 som tidligste oppstartsdato. Disse kan vi med relativt stor grad av sikkerhet si at faktisk startet opplæringen i 2006. Det er imidlertid vesentlig flere som har oppstartsdato i 2006, men over halvparten av disse ligger også i systemet med tidligere oppstartsdatoer, også på samme kurskode (jf. kap 4.5 «Nye deltakere 2006»). Av alle deltakere som er registrert i et opplæringsløp i 2006, har 11 649 tidligste oppstartsdato i 2005. Totalt har 5 877 deltakere startet før 2003, det vil si at de har vært registrert i opplæringssystemet første gang i perioden 2000 til og med 2002. 4.3 Bestått sluttkompetanse Med bestått sluttkompetanse menes her fullført opplæring som gir studiekompetanse eller yrkeskompetanse i form av fagbrev eller vitnemål. Voksne som fullfører enkeltkurs eller kurskombinasjoner som ikke fører til studiekompetanse eller fagbrev, telles ikke med.
Kapittel 4 Voksne i videregående opplæring 23 De voksne registreres blant annet med en startdato og en kurskode for den kompetansen de ønsker å oppnå når de er ferdige. Videre registreres en dato for når ønsket sluttkompetanse er oppnådd. Voksne som er hentet fra vanlige elevsystemer, blir derimot registrert per kurs de tar, med bokstavkoder for bestått. I beregningen av antall registrerte deltakere som har bestått sluttkompetanse, tar en utgangspunkt i deltakere rapportert med dato for ønsket sluttkompetanse, eller som er registrert med kode for bestått fra elevfilene. Av de 36 832 voksne som var registrert i et opplæringsløp i 2006, uavhengig av når de startet, har totalt 6 258 fullført og bestått ønsket sluttkompetanse i rapporteringsåret 2006 (01.10.05 til 30.09.06). Vi har grunn til å anta at flere voksne består ønsket sluttkompetanse enn disse tallene viser. Manglende formaliserte rutiner for utskriving av kompetansebevis og vitnemål fører til at de voksne ikke kvitteres ut av systemet. Utdanningsdirektoratet jobber med en forskriftsendring for dette. 4.3.1 Bestått sluttkompetanse fordelt på kjønn og alder Tabell 4.3.1 viser antall deltakere som har bestått sluttkompetanse i 2006 samt andelen av deltakerne i et opplæringsløp fordelt på kjønn og alder. Tabell 4.3.1: Bestått sluttkompetanse fordelt på kjønn og alder Kjønn Antall bestått Bestått i % Andel av deltakere i et løp (N=36 832) Kvinne 4 652 74 69 Mann 1 606 26 31 Totalt 6 258 100 100 Alder Under 30 år 1 398 22 25 30 39 år 2 286 37 36 40 49 år 1 834 29 27 50 59 år 691 11 10 60+ 49 1 1 Totalt 6 258 100 100 Det var flere kvinner enn menn som besto ønsket sluttkompetanse i 2006. De store prosentvise forskjellene i bestått sluttkompetanse mellom menn og kvinner må sees i forhold til at det var betydelig flere kvinner enn menn som deltok. Av de som besto ønsket sluttkompetanse i 2006, var over 60 prosent mellom 30 og 49 år. De fleste av disse var i aldersgruppen 30 39 år (37 prosent), som også utgjorde den største aldersgruppen av deltakerne totalt. 4.3.2 Bestått sluttkompetanse fordelt på studieretningstype Et begrenset antall deltakere har bestått ønsket sluttkompetanse innen flere studieretninger. Dette medfører at antall som har bestått sluttkompetanse fordelt på studieretning kan være høyere enn antall unike deltakere (6 258). 3 815 deltakere har bestått sluttkompetanse innen helse- og sosialfag i 2006. Dette utgjorde 61 prosent av deltakerne som besto sluttkompetanse dette året, mens deltakerne som tok generell studiekompetanse utgjorde, 21 prosent. Deltakerne med bestått sluttkompetanse 4 i 2006 utgjorde en lavere andel innenfor studieretningene som gir studiekompetanse, sammenlignet med andel deltakere totalt innenfor studieretningstypen (37 prosent). Tabell 4.3.2: Bestått sluttkompetanse fordelt på studieretningstype Studieretning Antall bestått Bestått i % Andel av deltakere i et løp (N=36 832) Studieretning som gir studiekompetanse 1 317 21 37 Helse- og sosial 3 815 61 44 Studieretning som gir annen yrkeskompetanse 1 148 18 19 Totalt 6 280 100 100 4. En stor andel av deltakerne innen studierening som gir studiekompetanse, går opp og tar avsluttende prøve som privatister. Resultatene fra disse prøvene behøver ikke å fremgå av statistikken.
24 Vox-speilet 4.4 Avbrutt opplæring Deltakere som avbryter påbegynt opplæring og søkere som gir avkall på tilbud om plass før de begynner på opplæringen, registreres med avbrutt opplæring. Det er imidlertid variasjon mellom fylkeskommunene i hvordan avbrudd registreres 5. I beregningen av deltakere som har avbrutt opplæring, inkluderes samtlige som har en avbruddsdato, og de som er registrert med «S» for sluttet i elevfilene. Det antas at det er flere deltakere som av bryter opplæringen enn hva som er registrert. For at en deltaker skal registreres med avbrutt opplæring, må vedkommende selv gi beskjed om at han eller hun ikke ønsker å fortsette opplæringen. Permisjon og lengre fravær/opphold fra opplæringen skal ikke registreres som avbrudd så fremt deltakeren ikke selv gir beskjed om at han eller hun slutter. Erfaring fra fylkeskommunene viser at dette er en kilde til feilrapportering (Haugerud m.fl 2005). Manglende rutiner for å følge opp deltakere etter langt fravær eller permisjon har resultert i at deltakertallet som framgår i statistikken (36 832) kan være høyere enn det faktiske deltakertallet. Tabell 4.4.1 viser antall deltakere som har avbrutt opplæringen i 2006 samt andelen av deltakerne i et opplæringsløp fordelt på kjønn og alder. Innledende analyser viste at 31 prosent av deltakerne var menn. Andelen menn som avbryter et opplæringstilbud, var noe høyere (36 prosent). I forhold til antall deltakere totalt var det først og fremst de unge som avbryter opplæringen. 4.4.2 Avbrutt opplæring fordelt på studieretningstype Det var i første rekke innen studieretninger som gir studiekompetanse, deltakerne avbrøt opplæring i 2006. 49 prosent av alle kurs som var registrert med avbrudd, var innenfor denne studieretningstypen. Studie retningen helse- og sosialfag hadde en lavere andel deltakere som avbrøt opplæringen (32 prosent). Dette tallet må også sees i sammen heng med at 44 prosent av deltakerne i et opplæringsløp i 2006 deltok innen helse- og sosialfag. 19 prosent av avbruddene var registrert innen studieretninger som gir annen yrkeskompetanse. Av de 36 832 voksne i et tilpasset opplæringsløp, er 2 722 av deltakerne registrert med avbrutt opplæring i rapporteringsåret 2006 (01.10.05 til 30.09.06). 4.4.1 Avbrutt opplæring fordelt på kjønn og alder Tabell 4.4.1: Avbrutt opplæring etter kjønn og alder Kjønn Antall avbrutt Avbrutt i % Andel av deltakere i et løp (N=36 832) Kvinne 1 748 64 69 Mann 974 36 31 Totalt 2 722 100 100 Alder Under 30 år 882 32 25 30 39 år 971 36 36 40 49 år 663 24 27 50 59 år 190 7 10 60+ 16 1 1 Totalt 2 722 100 100 Tabell 4.4.2: Avbrutt opplæring etter studieretningstype Studieretning Antall avbrutt Avbrutt i % Andel av deltakere i et løp (N=36 832) Studieretning som gir 1 324 49 37 studiekompetanse Helse- og sosial 883 32 44 Studieretning som gir 515 19 19 annen yrkeskompetanse Totalt 2 722 100 100 5. Blant annet velger enkelte fylkeskommuner å fjerne kandidater uten rett og kandidater som ikke tar i mot opplæringstilbudet, mens andre registrerer disse som avbrutt.
Kapittel 4 Voksne i videregående opplæring 25 4.5 Nye deltakere 2006 Figur 4.2.6 viste at totalt 4 514 deltakere begynte opplæring i 2006. I tillegg fins det en stor andel deltakere som er registrert med oppstartsdato i 2005 i tillegg til i 2006, men som først ble rapportert inn til VIGO fra fylkeskommu nene i 2006 6. Dette kan forklares av forskjellige registreringssystemer og -rutiner, samt at en del fylkeskommuner etterregistrerer deltakere. I den videre analysen av nye deltakere i 2006, inkluderes deltakere som ligger inne med oppstartsdato i 2006, og som for første gang er rapportert inn fra fylkeskommunene i 2006. Det vil si at for å defineres som en deltaker som er ny av året 2006, skal oppstartstidspunktet være registrert i perioden 01.10.05 til 30.09.06 (rapporteringsåret 2006). I tillegg skal ikke deltakeren være registrert i 2005 eller 2004. Med denne definisjonen av en ny deltaker var det 10 625 nye deltakere i 2006. 4.5.1 Nye deltakere i 2006 fordelt på alder og kjønn Tabell 4.5.1 viser antall nye deltakere i 2006 samt andelen av deltakerne i et opplæringsløp fordelt på kjønn og alder. Tabell 4.5.1: Nye deltakere 2006 fordelt på kjønn og alder Kjønn Antall nye deltakere Nye deltakere i % Andel av deltakere i et løp (N=36 832) Kvinne 7 164 67 69 Mann 3 461 33 31 Totalt 10 625 100 100 Alder Under 30 år 3 108 29 25 30 39 år 3 769 35 36 40 49 år 2 734 26 27 50 59 år 938 9 10 60+ 76 1 1 Totalt 10 625 100 100 Alders- og kjønnsfordelingen på nye deltakere i 2006 (10 625) tilsvarte omtrent fordelingen på deltakerne totalt i et opplæringsløp i 2006 (36 832). Den største forskjellen var i andelen yngre deltakere. Av deltakerne som var nye av året i 2006, var 29 prosent under 30 år, mens de yngste utgjorde 25 prosent av totalt antall deltakere i et løp. 4.5.2 Nye deltakere i 2006 fordelt på studieretning En deltaker kan være registrert med flere enn ett kurs. I den grad de ulike kursene er innen samme studieretning, telles deltakeren bare en gang. Om en deltaker er registrert med flere kurs på ulike studieretninger er det kun siste påbegynte kurs som telles. Er deltakeren registrert med flere opplæringsløp på ulike studie - retninger og kursene er registrert med samme oppstartsdato, vil kursdeltakeren telles innenfor hver av studieretningene. For eksempel vil en person som er registrert som deltaker i opplæring innen studieretningen helse- og sosialfag og innen allmennfaglig studieretning med samme oppstartstidspunkt, telles med innenfor begge studieretningene. Det vil si at antall deltakere fordelt på studie retning (11 160) vil kunne være høyere enn antall unike deltakere (10 625). Fordeling på studieretning for nye deltakere i 2006 er tilnærmet lik som for deltakerne i et opplæringsløp i 2006 (36 832). Imidlertid er andelen som deltok på studieretninger som gir yrkeskompetanse, noe høyere (3 prosentpoeng) blant nye deltakere i 2006. Tabell 4.5.2: Nye deltakere 2006 fordelt på studieretningstype Antall Prosent Andel av deltakere i et løp (N=36 832) Studieretning som gir studiekompetanse 3 913 35 37 Helse- og sosial 4 806 43 44 Studieretning som gir annen yrkeskompetanse 2 441 22 19 Totalt 11 160 100 100 6. Det vil si at deltakerne er registrert med flere enn en oppstartsdato