Vox-speilet Voksnes deltakelse i opplæring

Transkript

1 Vox-speilet 2014 Voksnes deltakelse i opplæring

2 Vox-speilet 2014 Forfattere: Pia Elisabeth Ianke, Thea Berge, Karl Bekkevold, Sigrid Holm, Magnus Fodstad Larsen, Hanne Størset og Jonas Sønnesyn Vox 2014 ISBN Design: Vox Forsidefoto: Bård Gudim og istock

3 VOX-SPEILET 2014 FORORD 1 Forord Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk, presenterer med dette Vox-speilet 2014, som handler om voksnes deltakelse i formell utdanning og ikke-formell opplæring. Årets rapport er den åttende utgaven av statistikkpublikasjonen, og har hovedfokus på deltakelsen i 2013 og utviklingen de siste årene. Innholdsmessig er Vox-speilet utvidet til å omhandle flere utdanningsområder de siste årene. I 2014 har vi for første gang med et kapittel om opplæringen innenfor kriminalomsorgen i rapporten vår. I tillegg har vi, i år som i fjor, innhentet og analysert data om voksne i grunnskoleopplæring, videregående opplæring, fagskoleutdanning, høyere utdanning, norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere, folkehøyskoler, studieforbund, nettskoler, Basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) og opplæringen som foregår i regi av Nav. Vox har vært avhengig av registerdata og velvilje fra en rekke aktører for å kunne utforme og kvalitetssikre denne rapporten. Vi vil gjerne takke våre samarbeidspartnere i Database for statistikk om høgre utdanning (DBH), Fagskolestatistikken (DBH-F), Fagskolerådet, Folkeuniversitetet Norsk språktest, Fylkesmannen i Hordaland, Integrerings- og Mangfoldsdirektoratet (IMDi), Arbeids- og velferdsdirektoratet (Nav), Utdanningsdirektoratet (Udir) og Statistisk sentralbyrå (SSB). Prosjektet har vært ledet av Pia Elisabeth Ianke, som sammen med Thea Berge, Karl Bekkevold, Sigrid Holm, Magnus Fodstad Larsen, Hanne Størset og Jonas Sønnesyn har gjennomført analysene og skrevet rapporten. Oslo, Xeni Dimakos konstituert direktør

4 2 VOX-SPEILET 2014 INNHOLD Innhold Sammendrag... 4 Innledning... 6 Fokus på voksnes kompetanse...6 Innhold og avgrensning...7 Datagrunnlag Voksne i grunnskoleopplæring Grunnskoleopplæring for voksne Ordinær grunnskoleopplæring for voksne Spesialundervisning for voksne Voksne som fullfører grunnskoleopplæring Voksne i videregående opplæring Voksnes rett til videregående opplæring Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram Tidligere utdanning Realkompetanse Deltakere etter fylke Deltakernes resultater Voksne i fagskoleutdanning Fagskoler og fagskoleutdanning Fagskolenes utdanningstilbud Fagskolestudentene Eierskap, studieform og progresjon Fagfelt Avsluttende vurderinger Voksne i høyere utdanning Høyere utdanning, videreutdanning og realkompetanse Deltakelse i høyere utdanning Sosial bakgrunn Realkompetanse Deltakere i videreutdanning Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Om opplæringen i norsk og samfunnskunnskap Deltakelse i norskopplæringen Resultater fra norskprøvene Hvem er kandidatene?...60

5 VOX-SPEILET 2014 INNHOLD 3 6. Folkehøyskoler Om folkehøyskoler Langkurs Kortkurs Studieforbund Om studieforbundene Studieforbundenes aktivitet i Antall studieforbund, fordeling av deltakerne og statsstøtte Nettskoler Innledning om offentlig godkjente nettskoler Deltakere og fullføringer Kjønn, alder og bostedsfylke Fagfelt og nivå Nettskolenes aktivitet Basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) Tilskuddsordningen Basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) Søknader og tildelinger Deltakere og kurs Opplæring gjennom Nav Arbeidsrettede tiltak i Nav Opplæringstiltak Demografiske forskjeller i bruk av opplæringstiltak Opplæring innenfor kriminalomsorgen Kriminalomsorgen Innsattes deltakelse i opplæring og utdanning Eksamener og realkompetansevurderinger Vedlegg Figurliste Tabelliste Referanser

6 4 VOX-SPEILET 2014 SAMMENDRAG Sammendrag Vox-speilet 2014 presenterer statistikk om voksnes deltakelse i utdanning og opplæring i 2013 fra ulike offentlige registre. Her er hovedfunnene i rapporten: Voksne i grunnskoleopplæring: 76 prosent av landets kommuner hadde innbyggere som deltok i grunnskoleopplæring for voksne i 2013/ personer over opplæringspliktig alder deltok i opplæringen. 60 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, og dette antallet har økt hvert år siden 2008/ prosent av de på ordinær opplæring var minoritetsspråklige. Voksne i videregående opplæring: voksne over 25 år tok videregående opplæring i prosent hadde innvandrerbakgrunn. 42 prosent fullførte og besto dette året, sju prosent avbrøt utdanningen, mens resten fortsatte sin videregående utdanning. Flest, en av tre, tok helse- og oppvekstfag, 19 prosent tok studiespesialisering, mens de øvrige tok ulike former for yrkesfag. Voksne i fagskoleutdanning: tok fagskoleutdanning høsten 2013, og seks av ti var over 25 år. Flest (43 prosent) gikk på naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag. 53 prosent tok studiet på deltid, og 31 prosent gjorde det gjennom nettstudier. Skoleåret 2013/14 ble det gjennomført avsluttende vurderinger, hvorav 94 prosent ble bestått. Voksne i høyere utdanning: voksne over 30 år studerte ved landets universiteter og høyskoler i To av tre var kvinner, og ni prosent var nye studenter dette året. I tillegg til de ordinære studentene deltok personer, uavhengig av alder, på kurs som utdanningsinstitusjonene selv definerer som videreutdanning. Det var også personer over 25 år som søkte opptak til høyere utdanning på bakgrunn av realkompetanse. 41 prosent av dem var kvalifiserte. Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere: innvandrere deltok i norskopplæringen andre halvåret Over halvparten tok spor 2, men andelen deltakere på spor 3, undervisning tilrettelagt for deltakere med god allmennutdanning, har økt de siste fire årene til 20 prosent. Det ble totalt avlagt norskprøver, og det ble avlagt nesten 30 prosent flere prøver på spor 3 enn året før. På spor 2 besto 91 prosent muntlig og 61 prosent skriftlig prøve, mens på spor 3 besto 75 prosent muntlig og 50 prosent skriftlig prøve. Folkehøyskoler: gikk på langkurs, fra et halvt til to år, på folkehøyskole skoleåret 2013/ prosent var over 20 år. I 2013 tok dessuten personer kortkurs ved folkehøyskolene. 56 prosent av dem var over 50 år. Kvinner er i overvekt både på langog kortkurs. Estetiske fag og håndverksfag er mest populært, og 37 prosent av kortkursdeltakerne og 34 prosent av langkursdeltakerne velger kurs innenfor dette fagfeltet. Studieforbund: I 2013 ble det registrert deltakere på over kurs arrangert av studieforbundene. Det var totalt 15 studieforbund med 459 medlemsorganisasjoner dette året. Flest tok musikkfag (32 prosent) og organisasjons- og ledelsesfag (21 prosent). 16 prosent av deltakerne var under 20 år, mens 26 prosent var 60 år eller eldre.

7 VOX-SPEILET 2014 SAMMENDRAG 5 Nettskoler: Det var 16 offentlig godkjente nettskoler i Skoleåret 2012/13 var det registrert deltakere på kurs ved nettskolene. Over halvparten startet på studiet det samme skoleåret, og 84 prosent av dem fullførte. 36 prosent av deltakerne tok økonomiske og administrative fag. 42 prosent tok studier på universitets- og høyskolenivå, ni prosent på fagskolenivå, og tolv prosent i forbindelse med videregående opplæring. Basiskompetanse i arbeidslivet (BKA): I 2013 mottok Vox 461 søknader om BKA-midler. Alle kvalifiserte søknader, 75 prosent, ble innvilget. Siden 2006 har deltatt på BKA-kurs, og 88 prosent av disse har fullført kurset. For midlene som ble tildelt i 2012, har voksne fått opplæring i grunnleggende ferdigheter. For midlene som ble tildelt i 2013, har foreløpig fått opplæring, men dette tallet vil øke når flere virksomheter avslutter sin opplæring. Opplæring gjennom Nav: I 2013 fikk gjennomsnittlig personer i måneden opplæring gjennom Nav. Andelen tiltaksdeltakere som fikk opplæringstiltak, gikk ned fra 30 til 26 prosent fra Arbeidssøkere på tiltak fikk oftere opplæring (30 prosent) enn personer med nedsatt arbeidsevne (25 prosent), men det er forskjell på hva slags opplæring gruppene får. 93 prosent av arbeidssøkerne fikk arbeidsmarkedskurs (AMOkurs), mens 77 prosent av de med nedsatt arbeidsevne fikk formell utdanning. Kvinner på tiltak får oftere opplæring enn menn, og personer på tiltak med høyere utdanning får oftere opplæring enn personer med uten høyere utdanning. Opplæring innenfor kriminalomsorgen: I 2013 deltok i gjennomsnitt 54 prosent av de innsatte som sonet i norske fengsler, i opplæring. Det utgjorde gjennomsnittlig personer. Videregående utdanning var den vanligste formen for formell utdanning i fengslene. I alt personer var innom dette utdanningsnivået i løpet av innsatte fikk arbeidskvalifiserende kurs, og innsatte fikk andre kurs, det samme året.

8 6 VOX-SPEILET 2014 INNLEDNING Innledning Fokus på voksnes kompetanse PIAAC-undersøkelsen 1, som ble framlagt i oktober 2013, viser at mange voksne i Norge har dårlige grunnleggende ferdigheter. Selv om rapporten viser at Norges befolkning har gode ferdigheter i forhold til de fleste andre deltakerlandene, blir det anslått at voksne i Norge har svært svake leseferdigheter, har svært svake regneferdigheter, mens omtrent voksne nordmenn har svake ikt-ferdigheter (Bjørkeng, 2013). Mange med svake grunnleggende ferdigheter står utenfor arbeidslivet, og flere av dem som er i jobb, står i fare for å falle utenfor på sikt. I tillegg kan manglende grunnleggende ferdigheter gå ut over evnen til å delta i samfunnet på lik linje med andre borgere (Kunnskapsdepartementet, 2014a). Solberg-regjeringen satte tidlig fokus på voksnes grunnleggende ferdigheter, og signaliserte allerede i samarbeidsavtalen en nasjonal satsing rettet mot voksne med mangelfulle grunnleggende ferdigheter (Politisk plattform, 2013). Regjeringen arbeider nå for å utvikle en ny og helthetlig politikk for voksne som har svake grunnleggende ferdigheter gjennom arbeidet med en ny stortingsmelding, «Livslang læring og utenforskap», som skal legges fram i 2015 (Kunnskapsdepartementet, 2014a). Å ha tilstrekkelig og riktig kompetanse er viktig for at voksne skal kunne delta i arbeidslivet og klare seg i dagliglivet. Etterspørselen etter kompetanse vil imidlertid forandre seg over tid som en følge av at arbeidsmarkedet er i endring, med nedgang i manuelle arbeidsplasser, teknologisk utvikling og framvekst av nye tjenester. Det blir behov for mer spesialisering og evne til omstilling. Endringer i befolkningens demografiske sammensetning påvirker dessuten både tilbud og etterspørsel etter kompetanse. Norge har en høyt utdannet befolkning. Likevel øker behovet for utdannet arbeidskraft på mange områder. Befolkningens valg av utdanning samsvarer ikke alltid med samfunnets behov for kompetanse. Statistisk Sentralbyrå (SSB) viste i 2013 at det i framtiden vil bli økende etterspørsel etter arbeidskraft med høyskole- og universitetsutdanning, samt arbeidskraft med yrkesfaglig utdanning på videregående skolenivå (Cappelen, Gjefsen, Gjelsvik, Holm, & Stølen, 2013). I nye, reviderte framskrivinger med forbedret beregningsmodell, og der utdanningsnivået til framtidige innvandrere også er framskrevet, blir dette bildet justert og presisert. Mange innvandrere har utdanning, særlig yrkesfaglig videregående utdanning og høyere utdanning innen realfag, og høy innvandring har bidratt til å motvirke knapphet på arbeidskraft på mange områder. Men lav fullføringsgrad innen videregående fagutdanning i den øvrige befolkningen innebærer at veksten i tilbudet ikke holder tritt med veksten i etterspørselen på mange områder. SSB har dessuten nedjustert den øvrige befolkningens tilbøyelighet til å ta lang høyere utdanning, noe som slår ut i lavere vekst av tilbudet av slik arbeidskraft. SSB anslår blant annet et vesentlig større underskudd av lærere og utdannede innenfor pleie- og omsorgsfag enn for bare for ett år siden (Gjefsen, Gunnes, & Stølen, 2014). 1 PIAAC står for Programme for the International Assessment of Adult Competencies, og er en stor internasjonal undersøkelse av voksnes ferdigheter innenfor lesing, regning og problemløsning i ikt-miljø. Undersøkelsen ble gjennomført i 23 OECD-land. SSB sto for datainnsamlingen og landoppsummeringen i Norge, som pågikk i 2011/2012, og nordmenn deltok i undersøkelsen.

9 VOX-SPEILET 2014 INNLEDNING 7 Vi kan kompensere for kompetansegapet gjennom å rekruttere og utdanne flere, motivere flere til å fullføre utdanninger de har begynt på, reorganisere ressurser og eksisterende kompetanse slik at kompetansen blir brukt mer målrettet i arbeidslivet, eller gjennom å øke ansattes kompetanse gjennom etter- og videreutdanning (Lai, 2012). Å tilrettelegge for at mennesker i alle aldre skal kunne få relevant opplæring eller ta utdanning, er en viktig kompetansepolitisk målsetning, både for å sikre at enkeltindivider kan forsørge seg selv og delta i arbeids- og samfunnsliv, og for å sikre tilgang til den kompetansen det er behov for i arbeidslivet. I rapportene «OECD Skills Strategy Diagnostic Report Norway» og «OECD Skills Strategy Action Report» fra 2014 gir OECD sin vurdering av Norges kompetansepolitikk, samt anbefalinger til hvordan Norge mer effektivt og målrettet kan utvikle og nyttiggjøre oss befolkningens kompetanse framover (OECD, 2014a, 2014b). Regjeringen har varslet en nasjonal satsing på økt kompetanse i hele befolkningen, i samarbeid med nærings- og arbeidsliv (Kunnskapsdepartementet, 2014b). Mange voksne deltar i opplæring og utdanning i Norge i dag, på ulike nivåer i utdanningssystemet, og denne rapporten viser voksnes deltakelse i utdanning og opplæring i Innhold og avgrensning Vi presenterer statistikk fra opplæring som helt eller delvis er finansiert av offentlige midler. Rapporten omhandler både formell utdanning gjennom det ordinære utdanningssystemet og ikke-formell opplæring, dvs. kurs eller aktiviteter der opplæring er hovedformålet, men hvor det ikke blir gitt vitnemål eller studiepoeng. Rapporten tar ikke for seg uformell læring 2. Årets Vox-speil er utvidet med et nytt kapittel om opplæring innenfor kriminalomsorgen. Ellers inneholder rapporten, i år som i fjor, kapitler om voksne i grunnskoleopplæring, videregående opplæring, fagskoleopplæring, høyere utdanning, norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere, folkehøyskoler, studieforbund, nettskoler, basiskompetanse i arbeidslivet (BKA), samt personer som får opplæring gjennom Nav. Dessverre utgår delen om etterutdanning i kapittelet om voksne i høyere utdanning fra og med i år, siden utdanningsinstitusjonene ikke lenger rapporterer denne aktiviteten til NSD. Datagrunnlag Statistikken som blir presentert i denne rapporten, har vi hentet fra offentlige registre eller bestilt fra leverandørene. Der Vox har fått tilgang på rådatafiler, er disse bearbeidet for å kunne foreta ytterligere analyser ut over den offisielle statistikken. Bearbeidelsen av datagrunnlaget og analysene er utført av Vox. Datagrunnlaget er hentet fra disse kildene: Arbeids- og velferdsdirektoratet (Nav) Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) Fagskolestatistikk (DBH-F) 2 Uformell læring er læring som skjer gjennom deltakelse, praksis, samarbeid og diskusjoner i lønnet og ulønnet arbeid, organisasjonserfaring, fritidsaktiviteter eller på annen måte i fora der opplæring ikke er hovedformålet med deltakelsen.

10 8 VOX-SPEILET 2014 INNLEDNING Folkeuniversitetet Norsk språktest Fylkesmannen i Hordaland Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) Integrerings og mangfoldsdirektoratet (IMDi) Navi sentralbase Statistisk sentralbyrå (SSB) Fylkeskommunenes inntakssystem for videregående opplæring (VIGO) Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB) Statistikkbanken Utdanningsdirektoratet (Udir) Vox database for BKA-programmet Mer statistikk om voksnes utdanning og ikke-formelle opplæring kan du finne i statistikkbanken på Vox sine hjemmesider

11 VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 9 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Nesten voksne fikk grunnskoleopplæring i 2013/ prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 40 prosent fikk spesialundervisning. Hovedfunn Stadig flere deltar i ordinær grunnskoleopplæring, mens stadig færre får spesialundervisning. 91 prosent av deltakere er minoritetsspråklige, mens 77 prosent av alle vitnemålene for fullført grunnskole for voksne er skrevet ut til innvandrere. 1.1 Grunnskoleopplæring for voksne Voksne med behov for opplæring på grunnskolenivå har rett til ordinær grunnskoleopplæring gjennom opplæringsloven. De som ikke har tilfredsstillende utbytte av vanlig undervisning, kan ha rett til spesialundervisning. Voksne blir i dette kapittelet definert som personer over opplæringspliktig alder, det vil si personer over 16 år. Kommunene har ansvaret for grunnskoleopplæring for voksne. I oktober hvert år registrerer

12 kap 1 10 VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING kommunene data om deltakerne i Grunnskolens Informasjonssystem (GSI). De fleste tallene i dette kapittelet er hentet herfra, og er offentlig tilgjengelige på Noe utdypende informasjon er bestilt direkte fra Utdanningsdirektoratet og Statistisk sentralbyrå (SSB). Tallene inkluderer alle voksne i grunnskoleopplæringen, men ikke voksne som kun får opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven. Disse er omtalt i kapittel Tre av fire kommuner hadde deltakere i opplæringen Kommunene trenger ikke å gjennomføre opplæringen selv. Opplæringen kan for eksempel organiseres gjennom å bruke studieforbund, godkjente nettskoler eller ved å inngå i et interkommunalt samarbeid. 324 av landets 428 kommuner (76 prosent) hadde innbyggere som deltok i grunnskoleopplæring for voksne skoleåret 2013/14. Det var ni kommuner flere enn året før. At ikke alle kommuner har deltakere, kan enten skyldes at de ikke har innbyggere med behov for slik opplæring, eller at de som har behov ikke kjenner godt nok til tilbudet eller rettigheten til opplæring. I 2013/14 var det 267 kommuner som underviste voksne i egen kommune. Det er én kommune mindre enn året før. 137 kommuner hadde innbyggere som deltok i opplæringen i andre kommuner, og det er like mange som året før. 69 kommuner tok imot deltakere fra andre kommuner, og det er en økning på tolv kommuner i forhold til 2012/13. Antall kommuner som gjennomfører spesialundervisning, er høyere enn hvor mange som underviser i ordinær grunnskoleopplæring. I 2013/14 hadde 224 kommuner innbyggere som fikk spesialundervisning i kommunen, mens 155 kommuner ga undervisning i ordinær grunnskoleopplæring (Utdanningsdirektoratet, 2013, 2014b) Nesten voksne får grunnskoleopplæring Figur 1 viser antall voksne som får opplæring innenfor grunnskolens område totalt, i ordinær grunnskoleopplæring etter 4A-1, og i spesialundervisning etter 4A-2 hvert skoleår siden rettigheten trådte i kraft i Noen personer deltar både i ordinær grunnskoleopplæring og i spesialundervisning, og de blir bare regnet med under spesialundervisning i denne rapporten. Figur 1 Deltakere i grunnskoleopplæring, fordelt på årstall, ordinær opplæring og spesialundervisning. 2002/ /14. Antall / / / / / / / / / /12 Ordinær grunnskoleopplæring Spesialundervisning Totalt 2012/ /14 Kilde: GSI

13 VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 11 kap 1 Skoleåret 2013/14 var det totalt deltakere i grunnskoleopplæring for voksne. Det var omtrent på samme nivå som året før. 60 prosent av dem fikk ordinær grunnskoleopplæring, mens de øvrige 40 prosentene fikk spesialundervisning. De siste årene har trenden vært at antallet deltakere i ordinær grunnskoleopplæring har gått opp, samtidig som tallet på deltakere i spesialundervisning har gått ned. Tallene fra 2013/14 følger også denne trenden, selv om utviklingen har flatet noe ut. Siden rettigheten til grunnskole for voksne ble innført for tolv år siden, er det nå flere voksne i ordinær grunnskoleopplæring, mens nesten færre får spesialundervisning. Det har vært en økning i antall innvandrere med lav grunnutdanning i Norge. Dessuten opphørte en overgangsordning for innvandrere som ga rett til norskopplæring, i Dette kan forklare mye av den økningen i deltakelsen i ordinær grunnskoleopplæring for voksne vi har sett de siste årene. Vi har imidlertid ingen gode forklaringer på hvorfor stadig færre voksne får spesialundervisning innenfor grunnskolens område. 1.2 Ordinær grunnskoleopplæring for voksne i Voksnes rett til ordinær grunnskoleopplæring Opplæringslovens 4A-1 slår fast at voksne over opplæringspliktig alder som trenger grunnskoleopplæring, har rett til dette så lenge de ikke har krav på videregående opplæring etter 3-1. Retten omfatter de fagene man trenger for å få vitnemål for fullført grunnskoleopplæring for voksne (Opplæringslova, 1998), og omfatter vanligvis de skriftlige fagene norsk, engelsk og matematikk, samt to av de tre muntlige fagene samfunnsfag, natur og miljølære og RLE (Religion, Livssyn og Etikk) (St.meld. nr. 44, ). De voksne trenger ikke å sikte mot vitnemål, men har rett til å ta enkeltfag, deler av fag eller grunnleggende ferdigheter (Kunnskapsdepartementet, 2011). Kommunen har ansvaret for opplæringen, og skal tilrettelegge undervisningen til den enkeltes livssituasjon (Opplæringslova, 1998). Opplæringen skal, så langt det passer, følge læreplanene for fag i grunnskolen, men tilpasses voksne og den enkeltes behov i større grad. Dette kan gjøres innenfor standardiserte opplegg som er tilpasset behovet til en større gruppe voksne (Kunnskapsdepartementet, 2011) Nesten deltakere på ordinær grunnskoleopplæring Aldri før har det vært flere voksne i ordinær grunnskoleopplæringen i Norge. Økningen i antall deltakere har vært på mer enn 50 prosent de siste fem årene. Undervisningsåret 2013/14 var det registrert voksne deltakere etter en relativt beskjeden økning på 83 deltakere i forhold til året før.

14 kap 1 12 VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING Tabell 1 Deltakere i ordinær grunnskoleopplæring, andel kvinner, andel 25 år eller eldre og andel minoritetsspråklige, fordelt på skoleår. 2002/ /14. Antall og prosent. År Antall deltakere Andel kvinner Andel 25 år eller eldre* Andel minoritetsspråklige 2002/ % - 58 % 2003/ % - 56 % 2004/ % - 62 % 2005/ % - 72 % 2006/ % - 73 % 2007/ % - 70 % 2008/ % - 73 % 2009/ % - 81 % 2010/ % 54 % 87 % 2011/ % 54 % 90 % 2012/ % 56 % 86 % 2013/ % 59 % 91 % *Vi kjenner ikke til andel deltakere som er 25 år eller eldre før 2010/2011. Kilde: GSI Flere kvinner enn menn deltok i opplæringen, og slik har det vært siden rettigheten ble innført. I 2013/14 var 56 prosent av deltakerne kvinner. Kvinneandelen har de fire forrige årene ligget på mellom 51 og 53 prosent, mens den tidligere lå på mellom 56 og 59 prosent av deltakerne. 59 prosent av deltakerne var 25 år eller eldre, og denne andelen har økt med fem prosentpoeng de siste to årene Mer enn ni av ti er minoritetsspråklige Antallet minoritetsspråklige deltakere 1 var i 2013/14. Andelen minoritetsspråklige deltakere har økt kraftig siden retten ble innført i 2002/03, og gruppen utgjør nå 91 prosent av de som deltar i ordinær grunnskoleopplæring. Andelen har økt med 54 prosent i perioden. Kvinneandelen er noe høyere blant de minoritetsspråklige enn blant de norskspråklige deltakerne. Mens 56 prosent av de minoritetsspråklige deltakerne var kvinner, utgjorde kvinnene 53 prosent av de norskspråklige deltakerne. De minoritetsspråklige deltakerne er i gjennomsnitt yngre enn de norskspråklige, og aldersforskjellene har økt det siste året. De største endringene finner vi blant de norskspråklige deltakerne, der vi har opplevd en nedgang i de tre laveste aldersgruppene, og en økning blant de eldste, fra 39 prosent i 2012/13 til 53 prosent i 2013/14. Til sammenlikning utgjorde denne aldersgruppen kun 15 prosent av de minoritetsspråklige deltakerne. 44 prosent av de minoritetsspråklige deltakerne var under 25 år, mens bare 16 prosent av de norskspråklige deltakerne var i den samme aldersgruppen Hver fjerde deltar i Oslo deltakere, det vil si 25 prosent av landets deltakere i ordinær grunnskoleopplæring for voksne i 2013/14, fikk opplæringen i Oslo. Deretter følger Rogaland med 587 deltakere, noe som utgjør ti prosent av landets deltakere. 1 Språklige minoriteter er definert som deltakere med et annet morsmål enn norsk, samisk, svensk og dansk.

15 VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 13 kap 1 Figur 2 Deltakere i ordinær grunnskoleopplæring, fordelt på alder og morsmål. 2013/14. Prosent. 100 % % % % % 0 % 14 2 Norskspråklige deltakere (N=520) Minoritetsspråklige deltakere (N=5 445) Totalt (N=5 965) Kilde: GSI år år år 41 år eller eldre Tabell 2 Deltakere i ordinær grunnskoleopplæring, fordelt på fylke. 2013/14. Antall, prosent og rate. N= Fylke Antall deltakere Prosent av landet Antall deltakere per 1000 innbyggere* Østfold % 0,86 Akershus % 0,71 Oslo % 2,81 Hedmark % 0,97 Oppland % 1,14 Buskerud % 1,53 Vestfold % 1,59 Telemark % 2,74 Aust-Agder % 1,87 Vest-Agder % 1,42 Rogaland % 1,63 Hordaland % 0,77 Sogn og Fjordane 61 1 % 0,70 Møre og Romsdal % 1,15 Sør-Trøndelag % 0,97 Nord-Trøndelag % 1,15 Nordland % 1,58 Troms % 2,05 Finnmark % 1,66 Hele landet % 1,45 *Beregnet fra innbyggertall, 16 år eller eldre per (Statistisk sentralbyrå (SSB), tabell 07459) Kilde: Utdanningsdirektoratet (bestilling) og SSB

16 kap 1 14 VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING Det høye deltakertallet i Oslo gjenspeiler naturlig nok byens størrelse. For å kunne sammenlikne deltakelsen mellom fylkene, har vi derfor beregnet deltakerraten ut fra innbyggertallet i hvert fylke. På landsbasis er det 1,45 deltakere i ordinær grunnskoleopplæring for voksne per tusen innbyggere over 16 år. Det er på det samme nivået som året før. Det er imidlertid store forskjeller mellom fylkene. Den høyeste deltakerraten finner vi i Oslo og Telemark, med henholdsvis 2,81 og 2,74 deltakere per tusen innbyggere. Oslo har ligget på topp i flere år, med rundt deltakere og rater mellom 2,8 og 3. I den motsatte enden av skalaen finner vi Sogn og Fjordane, Akershus og Hordaland, med henholdsvis 0,70, 0,71 og 0,77 deltakere per tusen innbyggere Troms, Telemark og Nordland har den største andelen av sine minoritetsspråklige innbyggere i grunnskoleopplæring Siden nesten alle deltakerne har et annet morsmål enn norsk, vil behovet for, og følgelig også deltakelsen i, grunnskoleopplæring også være avhengig av hvor stor innvandrerbefolkning det er i fylket. Derfor har vi beregnet en rate som viser hvor stor andel av de minoritetsspråklige i et fylke som deltar i grunnskoleopplæring. Tabell 3 viser at 8,89 per tusen innvandrere får ordinær grunnskoleopplæring på landsbasis. Det er store forskjeller mellom fylkene. Troms, Telemark og Nordland har størst andel av innvandrerbefolkningen i grunnskoleopplæring, med rater på henholdsvis 21,10, 20,85 og 19,39 deltakere per tusen innvandrere. Hordaland, Akershus og Sogn og Fjordane har de laveste ratene. Der deltar henholdsvis 3,61, 3,82 og 4,05 per tusen innvandrere i opplæringen. I Oslo deltar 8,79 av tusen innvandrere, og dette er under landsgjennomsnittet. Tabell 3 Minoritetsspråklige i ordinær grunnskoleopplæring, fordelt på fylke. 2013/14. Antall, prosent og rate av innvandrerbefolkningen. N= Fylke Antall minoritetsspråklige deltakere Andel minoritetsspråklige av alle deltakere Antall minoritetsspråklige deltakere per 1000 innvandrere* Østfold % 5,61 Akershus % 3,82 Oslo % 8,79 Hedmark % 7,84 Oppland % 12,50 Buskerud % 8,81 Vestfold % 10,47 Telemark % 20,85 Aust-Agder % 16,57 Vest-Agder % 10,94 Rogaland % 9,71 Hordaland % 3,61 Sogn og Fjordane % 4,05 Møre og Romsdal % 10,07 Sør-Trøndelag % 8,88 Nord-Trøndelag % 15,76 Nordland % 19,39 Troms % 21,10 Finnmark % 13,12 Hele landet % 8,89 * Beregnet fra innbyggertall, 16 år eller eldre per (Statistisk sentralbyrå (SSB), tabell 07111) Kilde: Utdanningsdirektoratet (bestilling) og SSB

17 VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 15 kap 1 Vest-Agder og Sør-Trøndelag hadde den største andelen minoritetsspråklige blant deltakerne. I disse fylkene var samtlige deltakere minoritetsspråklige. Det var også en svært høy andel minoritetsspråklige i Finnmark (99 prosent), og i Aust-Agder, Nordland og Troms (98 prosent). Den laveste andelen minoritetsspråklige hadde Sogn og Fjordane, med 56 prosent, og Hordaland, med 60 prosent av deltakerne. Disse fylkene hadde også den laveste minoritetsandelen året før, men andelen minoritetsspråklige deltakere har økt i begge fylkene det siste året. 1.3 Spesialundervisning for voksne Stadig færre voksne får spesialundervisning Voksne som av ulike årsaker ikke har tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet for voksne, har rett til spesialundervisning (se faktaboks). Undervisningsåret 2013/14 deltok voksne i spesialundervisning. Dette er det laveste registrerte antallet så langt. Det var 30 færre enn året før. Tallet på deltakere i spesialundervisning gått ned 45 prosent siden 2002/03. i Retten til spesialundervisning på grunnskolens område Voksne som ikke har, eller ikke kan få, tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet for voksne, har etter opplæringslovens 4A-2 rett til spesialundervisning. Retten gjelder også for voksne som har særlige behov for opplæring for å kunne «utvikle eller halde ved like grunnleggjande dugleik» (Opplæringslova, 1998), som innebærer trening i daglige gjøremål og opplæring i grunnleggende kommunikasjonsferdigheter, grunnleggende lese- og skriveferdigheter, motorisk trening og liknende (Ot. prop. nr. 46, ). Spesialundervisning kan for eksempel være aktuelt for voksne med lærevansker, sansehemminger, utviklingshemming, omfattende funksjonshemming, psykiske lidelser eller personer som trenger ny opplæring på grunn av sykdom eller skade. Undervisningen kan gå utover de fem fagene i ordinær grunnskoleopplæring for voksne, og ta utgangspunkt i hele grunnskolens område (Utdanningsdirektoratet, 2011).

18 kap 1 16 VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING Stor overvekt av norskspråklige deltakere Tabell 4 Deltakere i spesialundervisning, andel kvinner, andel 25 år eller eldre og andel minoritetsspråklige, fordelt på skoleår. 2002/ /14. Antall og prosent. År Antall deltakere* Andel kvinner Andel 25 år eller eldre** Andel minoritetsspråklige*** 2002/ % / % / % / % / % / % / % / % - 9 % 2010/ % 89 % 10 % 2011/ % 87 % 11 % 2012/ % 84 % 11 % 2013/ % 83 % 14 % *I tabellen medregnes voksne som har deltatt i spesialundervisning, og voksne som både har deltatt i spesialundervisning og ordinær grunnskoleopplæring. ** Vi kjenner ikke andelen over 25 år for årene før 2010/2011 ***Vi kjenner ikke andelen minoritetsspråklige for årene før 2009/2010. Kilde: GSI Det er en overvekt av mannlige deltakere i spesialundervisningen. I 2013/14 var 53 prosent av deltakerne menn. I spesialundervisningen er det også få unge deltakere, og deltakelsen øker med alderen. 83 prosent av de som får spesialundervisning, er over 25 år. Denne andelen har gått noe ned de siste årene. Det er en stor overvekt av norskspråklige som får spesialundervisning. Andelen minoritetsspråklige i spesialundervisningen var i 2013/14 på 14 prosentpoeng. Andelen har vært økende de siste årene Geografiske forskjeller i bruk av spesialundervisning for voksne Geografisk sett finner vi flest deltakere som får spesialundervisning, i hovedstaden. 707 voksne, det vil si 18 prosent av alle som får spesialundervisning, finner vi i Oslo. På andreplass finner vi Møre og Romsdal, med elleve prosent, og Rogaland, med ti prosent av landets deltakere. Færrest får spesialundervisning i Troms. I dette fylket fikk kun 29 voksne innvilget spesialundervisning i 2013/14, noe som utgjør 0,7 prosent av landets deltakere. På landsbasis var det 0,95 deltakere i spesialundervisning per tusen innbyggere over 16 år. I spesialundervisningen er det også noe forskjell i deltakelse mellom fylkene. Vest-Agder og Møre og Romsdal ligger på topp, med rater på henholdsvis 2,14 og 2,04 deltakere per tusen innbyggere. Lavest deltakelse var det i Østfold og Troms, med rater på 0,20 og 0,22 deltakere per tusen innbyggere. 14 prosent av deltakerne i spesialundervisningen er minoritetsspråklige, men også her er det forskjeller mellom fylkene. Høyest andel minoritetsspråklige finner vi i Oslo og Sør-Trøndelag, hvor henholdsvis 38 og 37 prosent av deltakerne er minoritetsspråklige. Den laveste andelen finner vi i Nord-Trøndelag, med to prosent, og Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal, som begge har tre prosent minoritetsspråklige blant sine voksne med spesialundervisning.

19 VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 17 kap Voksne som fullfører grunnskoleopplæring Stadig flere voksne over 20 år får utstedt vitnemål Vi kan ikke lese ut av GSI om deltakerne tar ett eller flere fag, kun deler av fag eller tar full opplæring med sikte på vitnemål. Vi vet heller ikke hvor lang tid deltakerne deltar i opplæringen. Hos SSB blir det imidlertid registrert antall deltakere som fullfører grunnopplæringen og får utstedt vitnemål for fullført grunnskole hvert skoleår. Tabell 5 viser antall voksne over opplæringspliktig alder som har fått utstedt vitnemål de sju siste skoleårene. Utvalget er basert på alder, og vi vet dermed ikke om personene har gått på kommunal voksenopplæring, har fulgt ordinært utdanningsløp, men blitt forsinket, eller om de har gått opp som privatister. Siden dette er informasjon som blir registrert i etterkant av skoleåret, er tallene fra 2012/13 de nyeste tilgjengelige dataene. Tabell 5 Voksne som har fått vitnemål, fordelt på skoleår og alder. 2006/ /2013. Antall. Skoleår Alder 2006/ / / / / / / år år år år år eller eldre Totalt Kilde: SSB I 2012/13 var det personer som var 17 år eller eldre, som fullførte grunnskolen. Det var to prosent flere enn året før, men hele 41 prosent flere enn tre år før. Siden 2011/12 ser vi en økning i antall utstedte vitnemål i aldersgrupper over 20 år. Størst er økningen i aldersgruppen år, der det ble utstedt 49 prosent flere vitnemål enn året før. For aldersgruppen år er det en nedgang i antall utstedte vitnemål på ni prosent. I denne gruppen er det sannsynlig at mange har deltatt i et ordinært grunnskoleløp, men enten har begynt på skolen på et senere tidspunkt enn vanlig, eller har brukt lengre tid enn normert på å fullføre.

20 kap 1 18 VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING Andelen innvandrere som fullfører stiger Figur 3 Andel kvinner, andel innvandrere og andel 25 år eller eldre blant voksne som har fått vitnemål, fordelt på skoleår. 2006/ /13. Prosent. 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % % 40 % % 20 % 10 % % 2006/07 (N=1 864) 2007/08 (N=1 827) 2008/09 (N=1 715) 2009/10 (N=1 886) 2010/11 (N=2 330) 2011/12 (N=2 593) 2012/13 (N=2 562) Andel kvinner Andel med innvandrerbakgrunn Andel over 25 år Kilde: SSB innvandrere over opplæringspliktig alder fikk utstedt vitnemål for fullført grunnskoleopplæring i 2012/13. Det var omtrent hundre flere enn året før. Det vil si at 77 prosent av de voksne som fikk utstedt vitnemål dette året, var innvandrere 2. Innvandrerandelen har økt hvert år i den perioden vi har tall for. Andelen kvinner som fikk utstedt vitnemål, steg med to prosentpoeng det siste året, til 39 prosent. Andelen lå tidligere på rundt 45 prosent, og har gått ned de siste årene. 15 prosent av de som fikk vitnemål, var 25 år eller eldre. Andelen har lenge ligget stabilt på ti til elleve prosent, men har steget med fire prosentpoeng det siste året. 2 Innvandrere blir definert i kapittel 1.4 som at de selv har innvandret, eller er norskfødt med to innvandrerforeldre.

21 VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 19 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i Hovedfunn Antall voksne deltakere i videregående opplæring økte med ni prosent fra 2012 til Antall deltakere med innvandrerbakgrunn øker mest, med 16 prosent, mens veksten i antall deltakere fra den øvrige befolkningen er på tre prosent. Det er en sterk vekst i antall nye deltakere (14 prosent). De fleste voksne tar yrkesfag, men det er størst vekst i antall deltakere som tar studiespesialisering fra 2012 til Voksnes rett til videregående opplæring Voksne som er 25 år eller eldre, har ifølge opplæringsloven rett til gratis videregående opplæring hvis de har fullført grunnskolen eller tilsvarende grunnopplæring, men ikke fullført videregående opplæring (Opplæringslova, 4A-3). Fylkeskommunene har ansvaret for den videregående opplæringen for voksne, men kan benytte andre tilbydere for å oppfylle de voksnes rett.

22 kap 2 20 VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Fylkeskommunen skal også ha et tilbud til voksne som ikke har rett til opplæring, men dette tilbudet skal ikke fortrenge ungdom eller voksne med rett (Opplæringslova, 13-3). Voksne kan søke opptak på lik linje som ungdom, og følge vanlig undervisning, men vil da bli prioritert etter ungdom med opplæringsrett. Voksne uten rett som blir tatt opp på videregående opplæring, får samme rettigheter som voksne med rett, med unntak av retten til å bli realkompetansevurdert. i Datagrunnlag Statistikken over voksne i videregående opplæring er delvis hentet fra SSBs Statistikkbank, og delvis bestilt fra SSB og VIGO, fylkeskommunenes inntakssystem for videregående opplæring. Dette er det samme datagrunnlaget som SSB benytter i sine publiseringer over voksenstatistikk i KOSTRA (KOmmune-STat- RApportering). Rapporteringen i VIGO følger skoleåret. Det vi her omtaler som 2013, handler om voksne i videregående opplæring fra 1. oktober 2012 til 31. september Den enkelte deltaker blir registrert ved søknad om opptak til videregående opplæring, og ved fullført eller avbrutt opplæring. Statistikken sier ikke noe om hvor den enkelte deltakeren befinner seg i opplæringsløpet. Analysene i dette kapittelet skiller ikke mellom voksne med og uten rett til gratis opplæring. Vi har bare med deltakere som er registrert i VIGO. Deltakere som deltar i videregående opplæring gjennom Nav og studieforbund, og som ikke blir finansiert av fylkeskommunen, blir ikke registrert i VIGO. Deltakere som starter etter 1. oktober, men avbryter opplæringen før de oppnår et resultat, blir heller ikke registrert. Antallet voksne i videregående opplæring er derfor trolig høyere enn det som kommer fram i dette kapittelet. 2.2 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram Kjønns- og aldersfordelingen var i 2013 forholdvis lik som i tidligere år. Det samme gjelder andelen på de ulike utdanningsprogrammene. I 2013 var 55 prosent av deltakerne kvinner, og 45 prosent var menn. De fleste av deltakerne var i aldersgruppen år. 37 prosent av deltakerne var i dette aldersspennet, og hele 69 prosent var mellom 25 og 39 år. Andelen innvandrere var på 28 prosent 1, og blant disse deltakerne var andelen kvinner høyere enn i resten av befolkningen, og lå på 61 prosent. En av tre voksne deltakere i 2013 tok studier i helse- og oppvekstfag prosent tok fag som fører til generell studiekompetanse, og 14 prosent gikk på bygg- og anleggsteknikk. Fag som gir yrkeskompetanse, bortsett fra helse- og oppvekstfag, vil i dette kapittelet bli omtalt flere ganger som «annen yrkeskompetanse». Totalt gikk 48 prosent på fag som gir annen yrkeskompetanse. 1 Innvandrere inkluderer her innvandrere og norskfødte av innvandrerforeldre. Vi opererer i dette kapittelet med to innvandrerkategorier: Vestlige innvandrere, som inkluderer innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre fra EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand, og ikke-vestlige innvandrere, som inkluderer innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre fra Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand og Europa utenom EU/EØS. 2 Fra høsten 2012 har Helse- og sosialfag byttet navn til Helse- og oppvekstfag.

23 VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 21 kap 2 Tabell 1 Deltakere*, fordelt på kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram Antall og prosent. Kjønn Antall Prosent Mann % Kvinne % Totalt % Alder år % år % år % år % 60 år eller eldre % Totalt % Innvandringskategori Vestlige innvandrere % Ikke-vestlige innvandrere % Deltakere uten innvandrerbakgrunn % Uoppgitt % Totalt % Utdanningsprogram Helse- og oppvekstfag % Studiespesialisering, samt andre utdanningsprogram som gir studiekompetanse % Bygg- og anleggsteknikk % Teknikk og industriell produksjon % Elektrofag % Service og samferdsel % Mekaniske fag 4 0 % Restaurant- og matfag % Andre utdanningsprogram som gir yrkeskompetanse % Totalt % *Deltakere som er registrert på flere utdanningsprogram, blir bare telt en gang. Det er antallet personer som telles, og ikke antall studieplasser. Kilde: SSB/VIGO Flere deltakere, flere innvandrere Etter en periode med gradvis nedgang i deltakertallet fra 2009 til 2011, ser det nå ut til at antall voksne deltakere i videregående utdanning igjen er økende, se figur 1. Fra 2012 til 2013 økte antallet voksne deltakere med ni prosent. Veksten i 2013 var derfor klart sterkere enn fra 2011 til 2012, hvor veksten var på kun én prosent. Dette skyldes en betydelig vekst i antall nye deltakere på 14 prosent fra 2012 til Dette innebærer at to av tre voksne deltakere i 2013 var nye elever. Figur 1 viser deltakerutviklingen blant voksne i videregående opplæring de fem siste årene. Det meste av økningen i antall deltakere har skjedd blant de som tar studiespesialisering og helse- og oppvekstfag, der antallet øker med henholdsvis 16 og elleve prosent fra året før.

24 kap 2 22 VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Figur 1 Deltakere, totalt og fordelt på utdanningsprogram og år Antall Helse- og oppvekstfag Studiespesialisering Annen yrkeskompetanse Antall deltakere totalt Kilde: SSB/VIGO Siden 2012 har antallet deltakere med innvandrerbakgrunn økt med 867 personer, hvilket tilsvarer en økning på 16 prosent. Den største økningen i deltakere er blant vestlige innvandrere og deres barn (24 prosent), men også deltakere med bakgrunn fra ikke-vestlige land har blitt flere (15 prosent). Fra 2012 til 2013 økte antall deltakere uten innvandrerbakgrunn med tre prosent. Flertallet av voksne deltakere i videregående opplæring (69 prosent) er imidlertid uten innvandrerbakgrunn Kvinner tar helse- og oppvekstfag, menn tar andre yrkesfag Tabell 2 viser kjennetegn ved deltakerne på de ulike utdanningsprogrammene. Vi ser at den relativt like deltakelsen for menn og kvinner skjuler store kjønnsforskjeller når det kommer til valg av utdanningsprogram. Innen helse- og oppvekstfag var hele 84 prosent kvinner, mens andelen kvinner på fag som gir annen yrkeskompetanse, var 31 prosent. Utdanningsprogrammene har en noe ulik aldersprofil. Blant de som tar fag som gir studiekompetanse, er nesten halvparten 46 prosent under 30 år. Bare en av seks er 40 år eller mer, og så godt som ingen er over 60. På både helse- og oppvekstfag og andre yrkesfag er den største andelen deltakere mellom 30 og 39 år, men en stor andel er også 40 år eller mer, særlig innen helse- og oppvekstfag. Dette henger trolig sammen med at studiekompetansegivende fag, særlig studiespesialisering, først og fremst kvalifiserer til videre studier, og ikke direkte til yrkeslivet. Fordelingen av deltakere på kjønn, alder og innvandrekategori er i svært stor grad uendret fra 2012.

25 VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 23 kap 2 Tabell 2 Deltakere, fordelt på utdanningsprogram, kjønn, alder og innvandringskategori Antall og prosent. Studiekompetanse Helse- og oppvekstfag Andre yrkesfag Kjønn Antall deltakere Prosent Antall deltakere Prosent Antall deltakere Prosent Kvinner % % % Menn % % % Totalt % % % Alder år % % % år % % % år % % % % % % 60 år eller eldre 12 0 % 37 0 % 62 1 % Totalt % % % Innvandrerkategori Vestlige innvandrere % % % Ikke-vestlige innvandrere % % % Deltakere uten innvandrerbakgrunn % % % Uoppgitt 38 1 % % % Totalt % % % Kilde: SSB/VIGO Innvandrere tar oftere studieforberedende og helse- og oppvekstfag Innvandrere skiller seg fra den øvrige befolkningen ved at flest tar helse- og oppvekstfag, mens i den øvrige befolkningen er det andre yrkesfag som trekker flest deltakere. I tillegg tar mange innvandrere utdanningsprogram som gir studiekompetanse her utgjør innvandrerne 44 prosent av deltakermassen. På helse- og oppvekstfag utgjør innvandrerne 32 prosent, og på andre yrkesfag utgjør de 19 prosent. Deltakere med vestlig innvandrerbakgrunn skiller seg i liten grad ut fra den øvrige befolkningen i valget av utdanningsprogram: Omtrent halvparten tar andre yrkesfag, mens 29 prosent går på helse- og oppvekstfag. Blant deltakere med ikke-vestlig bakgrunn er både helse- og oppvekstfag og studiekompetanse mer populært enn blant de andre: 40 prosent tar helse- og oppvekstfag, mens 33 prosent tar utdanningsprogram som gir studiekompetanse. Bare 27 prosent tar andre yrkesfag, altså rundt halvparten så mange som blant de andre deltakerne, se figur 2.

26 kap 2 24 VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Figur 2 Voksne deltakere i videregående opplæring, fordelt på innvandrerbakgrunn og utdanningsprogram Prosent. Deltakere uten innvandrerbakgrunn (N=15 068) Vestlige innvandrere (N=948) Ikke-vestlige innvandrere (N=5 196) Uoppgitt (N=641) Totalt (N=21 853) Helse- og oppvekstfag Studiekompetanse Andre yrkesfag Kilde: SSB 2.3 Tidligere utdanning Under halvparten tar videregående for første gang Av de deltakerne i videregående opplæring i 2013 hadde mindre enn halvparten 45 prosent grunnskole som sin høyeste fullførte utdanning året før prosent hadde videregående eller høyere utdanning fra før. Vi mangler informasjon om utdanningen til de øvrige deltakerne (seks prosent). Dette kan skyldes at de har utdanning fra utlandet som ikke er blitt registrert eller godkjent i Norge. I 2012 var andelen av deltakerne med grunnskole som høyeste fullførte utdanning på 51 prosent. Tabell 3 Deltakere totalt og nye deltakere i 2013, fordelt på høyeste fullførte utdanning per 1. oktober Prosent. Alle deltakere (N=21 853) Nye deltakere (N= ) Grunnskole 45 % 42 % Videregående skole 40 % 42 % Universitets- og høgskoleutdanning, lavere nivå opp til 4 år 7 % 8 % Universitets- og høgskoleutdanning, høyere nivå 1 % 1 % Uoppgitt 6 % 7 % Totalt 100 % 100 % Kilde: SSB/VIGO Deltakere som har videregående fra før, fullfører oftest Tabell 4 viser andelen som har fullført og avbrutt innenfor hver utdanningskategori. Det er de som har gjennomført videregående skole fra før, som i størst grad har fullført og 3 For at de som begynte i videregående opplæring før 2013, og som fortsatt er i utdanningen per 1. oktober 2013, ikke skal registreres med videregående skole som høyeste fullførte utdanning i 2013, er måletidspunktet for tidligere utdanning satt til 1. oktober 2012, altså ett år tilbake i tid.

27 VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 25 kap 2 bestått. Kanskje noe overraskende er det de med høyest utdanning som har den største andelen avbrudd. Det er nærliggende å tenke at dette kan skyldes at de kun ønsker å ta opp enkeltfag, og aldri har planlagt å ta en fullstendig videregående opplæring. Blant de som ikke har høyere utdanning, er det de som har grunnskole som høyeste fullførte utdanning fra før av, som oftest avbryter utdanningen. Tabell 4 Deltakere, fordelt på status i videregående utdanning og utdanningsbakgrunn Antall og prosent. Antall deltakere Andel bestått Andel avbrutt Andel fortsatt i utdanning Grunnskole % 9 % 54 % 100 % Videregående skole % 4 % 43 % 100 % Universitets- og høgskoleutdanning, lavere nivå opp til 4 år % 7 % 53 % 100 % Universitets- og høgskoleutdanning, høyere nivå % 11 % 57 % 100 % Uoppgitt % 7 % 69 % 100 % Totalt % 7 % 51 % 100 % Kilde: SSB/VIGO Totalt 2.4 Realkompetanse Den retten voksne har til gratis videregående opplæring, gjelder også retten å bli realkompetansevurdert. Hensikten med realkompetansevurdering er å få vurdert den erfaringen og kompetansen en har. Dersom søkeren ikke har fullført grunnskole tidligere, kan vedkommende få opptak til videregående opplæring hvis han eller hun har tilvarende realkompetanse som det fullført grunnskole ville gitt (Forskrift til opplæringslova, 2006, 6-10 bokstav d). Søkere kan også få avkortet deler av opplæringen på grunnlag av dokumentert realkompetanse. Fylkeskommunene har litt ulik praksis når det gjelder registrering av gjennomføring av realkompetansevurderinger. Derfor bør disse tallene sees som et estimat. Totalt ble personer tolv prosent av deltakerne realkompetansevurdert i 2013 (se tabell 5). Dette er den samme andelen som i 2011 og 2012, men en liten nedgang fra 2010, da 14 prosent av deltakerne ble realkompetansevurdert. Realkompetansevurdering var i 2013 noe mer vanlig på studieforberedende enn på yrkesfag. I 2012 var derimot andelen realkompetansevurderte størst på yrkesfag. Tabell 5 Realkompetansevurderte 4 deltakere i videregående opplæring, fordelt på utdanningsprogram Antall og prosent. Realkompetansevurderte på yrkesfag % Realkompetansevurderte på studieforberedende % Totalt % Kilde: SSB Tabell og Antall Andel 4 De realkompetansevurderte deltakerne er i utdanning dette året, men realkompetansevurderingen kan ha skjedd tidligere.