Naturfag VG1
Protein Byggematerial (celler) - Fornye celler - Protein er keratin (hår og negler) 1. Aminogruppe N H H 2. Aminosyrer : H (20 stk, 8 er essensiell( må tilføres gjennom mat) C O H COOH ( - C ) 3. Syregrupper OH Egenskaper ved protein : Denaturerer. Ved kobling går prosessen slik at proteinet som er flytende går over til fast stoff Væske Fast stoff Enzymer er viktige proteiner for å få kroppen til å virke (fordøyelsen!) eks. insulin ( lagre karbohydrater i kroppen!) Vitaminer livsnødvendig i små mengder. Løselig i vann : B (forbrenning, korn inneholder mye B-vit.) C (forhindre sjørbuk) (frukt og grønnsaker inneholder mye C-vit.)
2. Løselig i fett : A (gulrot gir mye A-vit Karoten, fet fisk har mye A-vit.) D (nødvendig med Ca i tarmen, forbrenningen har nytte av D-vit) D fra sollys E (antioksidant i cellemembranen bevarer cellen) Antioksidanter i blåbær (rødvin) K (Fra grønne grønnsaker, nødvendig for koagulering av blod) Mineraler : stoffer som vi trenger i små mengder. Salt (NaCL evt. KCL (Natriumklorid, Kaliumklorid) NA (K) gir fra seg sitt elektron til CL som mottar dette elektronet i sitt ytterste skall. Begge atomene har de fulle ytteskall og består av jomene Na+ og CL-.
S.89 Oppgave 3.6 Vi kan tegne en modell av karbonatom og et oksygenatom via periodesystemet ved å lese av hvor mange protoner og elektroner som står på de ulike atomene. 15. Populasjonsveksten til mennesket er J-formet, eller eksponentiell. 16. a. Alle grønne planter. b. De grønne plantene prøver under fotosyntesen, å danne glukose og karbondioksid ved hjelp av energi i sollys. c. Klorofyllet virker som en «solcelle» og fanger opp energien i sollyset. Lyset fra solen er det som gir energien til hele prosessen. d. Plantene får vannet via røttene, de suger opp næringssalter fra under bakken. Luften får plantene inn i bladene. e. Nei, fotosyntesen kan ikke skje når det er natt. Rett og slett fordi plantene trenger sollys for å danne glukosen, eller druesukkeret. f. Det ville ikke bli laget organiske stoffer som gir celler energi og byggematerialer, uten fotosyntesen. Dvs at levende organismer ikke ville fått mat 17. Dyr må jakte o.l for å få mat, mens plantene som også er kjent som produsenter, danner mat selv. F.eks i fotosyntesen da de danner glukose. 18. For å lage stoffer som f.eks proteiner, trenger plantene nitrogen. 19. a. Biosfæren er den delen av jorda der vi finner levende organismer. b. Et samfunn vil si at et antall individer lever innenfor et avgrenset område. 20. a. Atlanterhavet stenger for at de skandinaviske ulvene skal tilhøre samme populasjon. b. Ja, en hund og en ulv er av samme art. c. Grunnen til at ulv og jerv ikke tilhører samme bestand, er at de ikke er samme art. 21. a. Det er mange alger vannet på grunn av tilførsel av kloakk eller gjødsel fra landbruk, som danner næringsstoffer. b. En stor algevekst i et vann kan føre til stor vekst av dyreplankton, som igjen gir stor vekst av fisk og andre dyr i vannet.
c. Dyreplankton blir spist av småmort. Når gjørsen spiser mye av småmorten, blir det mer dyreplankton i sjøen som da kan spise algene. Dette fører til av vannkvaliteten bedres. 15. a. I Australia har kaninene ingen naturlige fiender, og dermed formeres flere kaniner. b. De satte inn rev i området på grunn av at de kunne spise kaninene og dermed redusere populasjonen. c. For revene var det lettere å fange de trege pungdyrene istedenfor de raske kaninene. 16. Det første som skjer når man hogger ned en skog, er at det vokser smyle, geitrams og bringebær på hogsfeltet. Etter det kommer kratt og løvskog. 17. En pionerplante er en plante som er svært nøysomme og stiller små krav til jordsmonnet. Hva Kan du fra før? 1. Svaralternativ; C er ikke en kjemisk forbindelse. 2. Svar B. Eller druesukker, er stoffet som lages i fotosyntesen. 3. Svar F, H, A og E 4. Umettet fett er sunnere enn mettet fett. Svar C. 5. Svar A, D og E. 6. Svar C,D og E. 7. Svar A,B og F. 8. Sant: C, G og I.
3A Næringsmidler (mat og drikkevarer) 1. Protein (N) (Celledeling = erstatte døde celler) 2. Fett (Energirik) 3. Karbohydrater (Planter og alger = sukker.) 4. Vitaminer og mineraler (FE) 5. H2O (Vann) Transport i kroppen. Nytelsesmidler : Kaffe, te, Alkohol, Krydder, Salt. Mattilsynet: Organ (offentlig) som har til oppgave at maten ikke er helseskadelig. Karbohydrater - C, H, O 1. Monosakkarid Glukose, fruktose, molekyl. C6 H12 O6. 2. Disakkarid Maltose (glukose + glukose), sukrose (fruktose + glukose) C12 H22 O11 3. Polysakkarid Stivelse og cellulose = planter, glykogen (lever og muskulatur) (C6 H10 O5) Kosmetikk
Kosmetikk Helse utenpå 1. Viktig at huden (største organ i kroppen) er hel. 2. 2. Emulgator (molekyl som gjør det mulig å blande vann med olje hudkrem) a) Molekyler - I hudkrem bruker vi emulgatoren bulaks. - Emulgator såpe tar bruk olje fra huden. - Egg gjør det mulig å lage majones.. H2O (-) (+) (+) 4.20 Enkelte annonser er veldig avslørende bare i navnet. Man kan også finne ut hvor mye et slankemiddel virker ved å samle en gruppe som kan teste produktet. 4F Ernæring og trening 4.10
Fett, proteiner og karbohydrater gir energi. 4.12 a) C6H12O6+O2 b) Energien blir brukt til cellenes livsfunksjoner. c) Ute i cytoplasmaet og inne i mitokondriene 4D Energibalanse 4.14 Karbohydrat gir 17 kj/g, protein 17 kj/g og fett 38kJ/g. 4.15 a) Ca.92-102 kj per minutt. b) Nei, energibehovet mitt er avhengig av hva jeg gjør enkelte dager. Hvilke aktiviteter osv. c) Energibehovet er for ulike mennesker er ulikt. Det er stor forskjell mellom en stor mann og en liten jente. Det er altså avhengig av kjønn, kroppsvekt, alder og hvor stor muskelaktiviteten vår er. d) Det basale energibehovet eller hvilebruket definerer vi som den energimengden vi bruker per døgn når vi er helt i ro. Det ligger på 6000-7000 kj. 4.17 a) 1347 kj. b) 192 min. c) 18 min. 4.18 Aminosyrer fra proteiner kan bli omdannet til bla. Glukose, og deretter skjer den trinnvise nedbrytingen av glukose som vi kaller celleånding. Fettsyrer
blir delt opp i mindre molekyler. Disse molekylene går inn i mitokondriene og blir brutt ned på samme måte som de stoffene som kommer fra glukose. 4E Slanking og overnæring 4.23 Proteinene har masse energi, og hvis du får mer enn du trenger blir det da om til fett. Alt av overskudd blir lagret som fett. 4.24 Mineralene og vitaminene som vi får for mye av blir skylt ut i leveren. 4.25 Ved trening får musklene flere muskelceller og de blir dermed større. 4.26 Med lite karbohydrater og mye fett og proteiner vil det ta en stund å få ut fettet i fordøyelsen. Dette blir tung kost som vil si at man ikke gidder å gjøre så mye. 4G 4.27 Lypsyl Fukter leppene slikt at ikke de sprekker. Fuktighetskrem for kroppen. 4.28 Man kan blande olje og vann med emulgator. En fettløselig ende. 4.29 Tilfører huden vann, slikt at fordampingen kjøler ned huden.
Stråling (kap.5) 1nm = 1 1000000000 m = 1*10-9m. EMS = elektromagnetisk stråling (radiobølger, infrarødt lys (varme bølger), lys (nm) ultrafiolett lys (UV), røntgen, gammastråling. Egenskap ved EMS. 1. Jo kortere bølgelengde, jo mer energi sender strålingen ut. 2. Hastigheten for EMS er 3./08 m/s. 3. Avstanden fra sola til jorda er 150.000.000 km (astronomisk enhet). 150.000.000 km = 500s 300 000 km/s 20 500s * 60 = 8 60 480 20 Lysfart = Frekvens * Bølgelengde C = f (H3) (λ) Lyshastighet = 430 * 1012 H3 * λ λ= 3 * 108 430 * 1012 m
= 3 * 104 = 30000 430 * 10-4 = λ = 697 nm Nordlys 5.22 Det er forskjellige molekyler i atmosfæren og derfor får vi bare bestemte farger. 6.1 Radioaktiv stråling oppstår ved at ustabile kjerner omdanner seg. 6.4 A Litium B Litium C Bor D Nitrogen Global oppvarming 1. Drivhuseffekten går ut på at atmosfæren slipper inn solstråler veldig lett, men det å komme ut fra jordas atmosfære er vanskeligere for solstrålene. Etter industrirevolusjonen i 1850 begynte mennesket med store kraftverk,
for å produsere gass, kull og olje. Da begynte utslippene av de gassene som gjør atmosfæren tykkere. 2. CO2, H2O og O3. 3. Da kan Pol isen smelte, noe som også fører med seg et høyere vannivå, og at bla. Isbjørnen blir utryddet. 4. Å samle land sammen som kan minske utslippene i verden.
Kapittel 4: Ernæring og helse. 4A) Et sunt kosthold: Næringsinntaket skal helst bestå av 15% proteiner, 30% fett, og 55% karbohydrater. Kostsirkelen: Skal bestå av: (rangert etter størrelse) Poteter, grønnsaker, frukt og bær. Korn og kornprodukter. Egg, kjøtt og fisk. Melk og melkeprodukter. Spisefett. 4B) Fordøyelsen: Munnen deler og knuser maten til mindre biter. Spyttkjertlene fukter maten og tilsetter enzymer som spalter stivelse. Spyttet inneholder også hydrogenkarbonationer som beskytter tennene mot sure stoffer som fins i maten. Tungen elter maten og setter i gang svelgingen ved å presse maten opp mot ganen. Deretter går maten ned gjennom spiserøret til magesekken. I spiserøret finner vi muskler som går ovenfra og klemmer maten nedover. I magesekken blir maten tilsatt magesaft mens den eltes til en mer tyntflytende veske. Magesaften inneholder saltsyre, slim og enzymer som tar knekken på bakterier. Slimet beskytter magesekken mot både syren og enzymene slik at den ikke blir brutt ned på samme måte som maten. I tolvfingertarmen kommer maten inn i små porsjoner etter at den har vært i magesekken. Fra bukspyttkjertelen kommer bukspytt, som også kommer ut i tolvfingertarmen. Bukspyttet inneholder et basisk stoff som nøytraliserer det sure magestoffet. Deretter blir galle tilsatt for å finfordele fettet for at enzymene skal komme lettere til.
I tynntarmen blir maten tilført flere enzymer for at nedbrytingen skal fortsette. Enzymene blir tilsatt fra kjertler i tarmveggen. Karbohydratene blir delt opp til monosakkarider, proteinene til aminosyrer, og fettet til fettsyrer og glyserol. Deretter, når stoffene er brutt ned blir de tatt opp i tarmcellene. Aminosyrene og monosakkaridene går i blodet mens fettsyrene går til lymfeårene. I tykktarmen er mesteparten av næringsstoffene tatt opp. Men tarminnholdet består fortsatt av mye vann og salter, som derfor suges opp i tykktarmen. Etterhvert som vannet suges opp blir avføringen tykkere og tykkere. I tykktarmen er det også en stor bakterieflora (kolibakterier) som livnærer seg på ufordøyde rester. Disse bakteriene produserer viktige vitaminer, som K-vitaminer og B-vitaminer. De ufordøyde restene forlater så kroppen via endetarmen. I bukspyttkjertelen produseres bukspytt, en viktig fordøyelsessaft. Bukspyttkjertelen ligger bak magesekken. Men bortsett fra bukspytt produserer også bukspyttkjertelen insulin og glukagon; hormoner som regulerer innholdet av glukose i blodet vårt. I leveren omdannes næringsstoffer og giftstoffer (som medisiner og alkohol) brytes ned. Leveren ligger øverst i bukhulen og veier ca. 1.5 kg. Leveren produserer galle, og kan omdanne én type næringsstoff til et annet. Som f.eks: Karbohydrater fett, og Aminosyrer glukose. Leveren kan også lagre flere forskjellige næringsstoffer. En annen av leverens oppgaver er nedbryting av avfallsstoffer og næringsstoffer. Når leveren bryter ned f.eks. aminosyrer, eller proteiner, dannes urinstoff. Forbrenning er cellenes måte å få energi på. Når man spiser og fordøyer maten tar man nytte av de næringsstoffene som fins i maten. Men for at cellene skal kunne ta nytte av næringsstoffene må de bryte dem ned til mindre molekyler. Dette kalles forbrenning, eller celleånding. En del av energien blir frigjort som varme, mens en annen del av energien brukes til å bygge nye molekyler, eller til andre energikrevende prosesser.
En energibalanse er når du tar inn en kontrollert, balansert mengde energi som passer til kroppens energibehov. Kroppen lagrer overskudd vi får av energi. Energien lagres som fett etter at musklene og leveren er oppfylt med glykogen. Leveren kan som tidligere nevnt lagre omdanne f.eks. Proteiner til fett, slik at om du spiser for mye protein vil leveren omdanne det til fett som da legger seg... her og der. Energi er oppgitt i kj (kilojoule) og kcal (kilokalorier). Kalorier sier vi er utdatert, og vi bruker den enheten i få sammenhenger. Joule derimot er internasjonalt brukt. Sammenhengen mellom kalorier og joule: 1 cal = 4,2 j Energiinnholdet i de forskjellige næringsstoffene varierer: Karbohydrater: 17 J pr. Gram. Proteiner: 17 J pr. Gram. Fett: 38 J pr. Gram. Som man kan se inneholder fett mer enn dobbelt så mye energi enn proteiner og karbohydrater. Energibehovet varierer fra person til person, fra kjønn til kjønn, fra kroppsvekt til kroppsvekt, fra alder til alder, og fra muskelstørrelse til muskelstørrelse, og selvfølgelig fra aktivitetsnivå til aktivitetsnivå. Overvekt måler man etter BMI-indeksen, eller på norsk kroppsmasseindeksen. Den regnes ut slik: BMI= vekt / (høyde*høyde) Bruk kilogram og meter når du skal regne ut BMI. Overvekt er når man har en BMI på over 25, mens en normal BMI ligger på alt mellom 18-25. Spiseforstyrrelser er et stort problem i Norge. Det er den største gruppen psykiske lidelser blant unge jenter. Spiseforstyrrelser kan være: Bulimi, som går på at en spiser veldig mye før en kaster det opp igjen.
Anoreksi, som gjør at en ser en annen versjon av seg selv i speilet, en fetere versjon av seg selv. Tvangsspising, hvor man fyller et «hull» i kroppen, f.eks. Et tap av en nær slektning. Kosmetikk, eller helse utenpå, går på at en pynter seg med kosmetiske produkter, som hårvoks, sminke, fuktighetskrem eller parfyme. Emulsjoner består av en væske som er fint fordelt i en annen væske. Emlugatorer blir brukt for å lage holdbare emulsjoner. Forsøk Forsøk - Vi skulle lage fuktighetskrem av følgende ingredienser:
- Boraks - Flytende parafin - Parafinvoks eller Ceresin - Bleket bivoks - En eterisk olje (Det var vi fri for) - Benzosyre Utstyr: - 100 ml og 250 ml begerglass, eller rundbunnet stålskål. - Vannbad (70 C) - Spatel - Dramsglass Fremgangsmåte: Vi veide alle de nødvendige stoffene for å få mest nøyaktig vekt. Vi hadde alt i to glass som vi etter hvert blandet sammen i et stort. Det store glasset satt vi i et vannbad på 70 grader. Etter det blandet vi stoffet til kremen var ferdig. Feilkilder: - I slutten hadde vi rørt litt for lite i glasset. Bortsett fra det var det et feilfritt forsøk. Halveringstid
Antall (Radioaktivt stoff) N Tid F. eks: U238 4.5 0,9 År Nøytroner (bla.) + Protoner = 238 (Eks) 1. Halvering: 50 % = ½ 2. Halvering: 25 % = ¼ 3. Halvering: 12,5 % = 1/8 Stråledose (s.188): Hvor skadelig
a. Dominant Dominerer over den egenskapen den recessive genutgaven gir. b. Recessiv Brukes om genutgaver som overskygges av dominante genutgaver c. Homozygot Når de to genene som utgjør et genpar, er like. d. Heterozygot Når de to genene som utgjør et genpar, er ulike. e. Avkomsgenerasjon Barn av foreldrene. f. Genotype Har 2 bokstaver, f. eks: GG, Gg, gg. g. Fenotype Utseende: GG (Gul farge). gg (Grønn farge) 7.12 Det er riktigere å si det fordi det forteller oss hvordan muligheter vi har. 7.13 a. Ut fra et krysningsskjema kan vi finne ut hvilke muligheter barna får. 7.14 a. F: Koder for fri øreflipp. f: Koder for fast øreflipp Ff f f F- Ff Ff f- ff ff 50 % Har fast øreflipp og 50 % har fri. = Egg = Spermcelle 7.15 T Kan rulle tunge t- Kan ikke rulle tunge
tt Kan rulle tunge tt Kan ikke rulle tunge TT- Kan rulle tunge Tt Kan rulle tunge ¾ = 75 % S.267 Oppg.8.1 1.Tradisjonell bioteknologi brukes for eksempel til ølbrygging og vinproduksjon. Vi bruker sopp for å brygge øl og vin.
2. Med genteknologi kan vi for eksempel lage blåfargen i dongeri bukser. 8.2 I moteindustrien bruker vi moderne bioteknologi, eller genteknologi for å lage blåfargen i dongeribukser. Man kan også vaksinere seg mot sykdommer og smitte. 8.3 a) Bakterien er en organisme som ofte blir brukt. b) De deler seg fort, og produserer mye eksponentiell/uhemmet vekst. 8.4 Forskere har laget genmodifiserte planter og dyr for å lage mer. Eks. Soya og tomater. 8.6 a) Matvarer som ikke inneholder gener Brus, sukker, olivenolje og soyaolje. Matvareholder som inneholder gener Korn, kjøtt, grønnsaker osv. 8.7 a) Under en overføring til en befruktet eggcelle ved mikroinjeksjon, stikker vi et tynt glassrør inn i cellekjernen til egget og sprøyter DNA et forsiktig inn. 8.9 Med prøverørsmetoden mener vi at vi kan hjelpe ufrivillig barnløse par med å få barn. Andre navn er assistert befruktning og kunstig befruktning.
8.10 a) Embryoet er et menneske i en tidlig fase. b) Eggtransplantasjon er når vi befrukter et egg med sædceller. De befruktede eggene settes så inn i livmoren til andre personer/dyr som ønsker å føde. 8.11 a) En fostermor er den som mottar de befruktede eggene, og en surrogatmor er hun som gir fra seg eggene. b) Denne metoden kan fungere på mennesker, men er forbudt i enkelte land som f. eks Norge. 9a: Energi det som går noe til å skje. (energeia(gr) = virksomhet og aktivitet. Måleenheten for energi = Joule( J) Energienheter = 1 cal = 4,2 J
Kilowattimer = KWH = 3,6 x 106 J = 360 000 000 J Ws (wattsekund) = Ws = Hvor mye energi omformes hvert sekund = 1 Ws = 1 J = Effekt Energiformer egentlig bare to stillingsenergi bevegelsesenergi (potensiell kinetisk) 1. Kjemisk energi (mat, kjemisk, prosess) 2. Kjerneenergi (elektroner i bevegelse: bevegelsesenergi) 3. Solenergi 9D Energibruk i dagliglivet 9.19
a) Fordi vi mennesker ikke kan ta til oss all energi direkte. Derfor trenger vi hjelpemidler som vannhjul og dampmaskiner for å utnytte den energien. b) Virkningsgraden for en energioverføring er forholdet mellom den nyttige energien vi henter ut og den energien vi tilfører. c) Virkningsgraden bør være middels høy, for det er da vi overfører mye til forbrukerne. Men likevel ikke for høy, for da er det både kostbart og energikrevende å transportere naturgassen. d) Slå av lysene om natten, ikke sløs med vann. Koble ut adapteret når man er ferdig å lade (mobil, data osv.) 9E Solfangere 9.23 a) b)ca. 5m2 c)effekten til en solfanger avhenger av solinnstrålingen, og i mindre grad av utetemperaturen. Så lenge sola skinner, vil den svarte plata absorbere strålingsenergi og varme opp vannet.
9.24 a) Det er for å sikre nok varmtvann i lengre perioder med gråvær, må det være en supplerende energikilde i et slikt energilager. b) Fordi det er flere timer sol også om vinteren. c) Fordi solfangeren skal stå mest mulig vinkelrett på solstrålene. 9F 9.28 a) Selv om omgivelsene er kalde, kan vi bruke deres indre energi til oppvarming ved hjelp av varmepumpa. Fordi det er forskjell mellom indre energi, varme og temperatur. b) Vi kan bruke den elektriske varmepumpa: Den kan overføre indre energi fra omgivelser med lav temperatur til rom med høy temperatur ved hjelp av elektrisk energi. De positive konsekvensene er at den energien vi bruker, er mindre enn den energien varmepumpa leverer. Altså; vi får mer energi tilbake enn det vi bruker av elektrisk energi. 9.29 a) Hvis en familie skal hente energi fra en brønn, noe som er lurest å gjøre om vinteren, koster det mest å bore det store og lange hullet i bakken. Det vil derfor være mer lønnsomt for familien å bruke den indre energien fra sjøvann, siden Norge er et land med lang kyst. b) Hvis varmepumpa har en varmefaktor på 4, vil det si at for hver kwh vi bruker for å drive pumpa, får vi 3 kwh nyttbar varme. Hvis familiens varmepumpe bruker 1 kwh, utnytter de lavverdig indre energi. Dette kan de spare på ved at de slipper å bruke betydelige mengder høyverdig energi til oppvarming. 9.30 Olas lyse idé virker neppe. For det første er varmepumpa i kjøleskapet ment for å kjøle ned innholdet i kjøleskapet, det blir derfor tungvint å kjøle ned et helt kjøkken. For det andre varmer kjøleskapets varmepumpe opp kjøkkenet
samtidig som det kjøler ned innholdet. S.346 10.9 a. At veden er tørr, og at du har tilgang på luft. Temperaturen må samtidig være høy nok til at reaksjonen mellom veden og oksygengassen i lufta kan starte. b. Avisen er laget av papir, som igjen er laget av trær. Papirene er (helst) tørre, og sidene er tynne. Derfor skal det mye mindre til for å få en avis til å brenne. Papiret har også større overflate. c. En flis har større overflate. d. Fordi det må mye mer energi til for å varme opp ting som er fuktig, derfor blir mer av energien brukt opp til å få flamme i vedkubbe, ikke for å øke temperaturen. e. Karbonmonoksid.