L T O T LANGTIDS OKSYGENBEHANDLING Informasjon til helsepersonell fra lungepoliklinikken, Ålesund sjukehus, HF Helse Møre og Romsdal, september 2013. OKSYGEN og OKSYGENBEHANDLING TILPASSING AV O2 og OKSYGENUTSTYR og annen nyttig informasjon om oksygen 1
INNHOLD Side 2 Innholdsoversikt 3 Hvordan dannes oksygen 3 Litt historikk 4 Bruk av og tilpassing av oksygen 4 Hvem får oksygenbehandling 5 Ulike typer oksygen: 5 Flytende oksygen 6 Oksygenkonsentratorer 7 Bilde av Inogen One G3 8 Oksygen på gassflasker 9 Konsentrator med kompressor for fylling av gassflasker 10 Valg av oksygenutsyr: 10 Kjennskap til behov og ferdigheter hos bruker 10 Kjennskap til behandlingshjelpemidler 10 Flytende oksygen kan passe for... 10 Oksygenkonsentrator kan passe for 11 Konsentrator med Home Fill system kan passe for 11 Gassflasker kan passe for 12 Andre bivirkninger ved bruk av oksygen 12-13 Nyttig informasjon om oksygen 14 Vedlegg; 1) Ever Flo 15 2) Inogen One G3 16 3) Vagabond og Easy Pulse 2
Hvordan dannes O2? Ved fotosyntesen dannes det oksygen, som er nødvendig for respirasjonen hos alle levende organismer. Fotosyntese, grønne planters syntese av organiske forbindelser fra karbondioksid og vann, med lys som energikilde. En del av strålingsenergien som planten absorberer, omdannes til kjemisk energi, som igjen benyttes ved assimilasjon av karbondioksid til organiske forbindelser. Hvis karbohydrater (sukker, stivelse) er de eneste produktene ved fotosyntesen, kan prosessen karakteriseres slik: 6CO 2 + 12H 2 O C 6 H 12 O 6 + 6O 2 + 6H 2 O Litt historikk Oksygenet ble oppdaget i 1771. Under 1. verdenskrig oppdaget en at oksygen hjalp mot klorgassforgiftning. Fra 1940-1950 tallet begynte man å benytte oksygen til hjemmebehandling av pasienter. Ble først utviklet i Denver, Colorado, USA. Store studier på 80-tallet (England og USA) viste at kontinuerlig bruk (det fleste av døgnets timer) virket gunstig på overlevelse på pasienter med lungesvikt. 1. april 1990 startet den første pasienten i Norge med flytendeoksygen (Tromsø). 3
Bruk og tilpassing av oksygen. Oksygen benyttes gjerne i sykehus og i akuttsituasjoner der pasienten har nedsatt respirasjon og metning (SpO2). Ofte kan svekkede og eldre pasienter ha behov for ekstra oksygentilførsel i forbindelse med luftveisinfeksjoner. Slikt behov kan være forbigående, og behovet kan opphøre når infeksjonen har blitt behandlet. Dersom pasienten har lungesvikt kan oksygenbehovet bli permanent. Vi snakker da om langtids oksygenbehandling (LTOT). Lungesvikt betyr at individet har nedsatt evne til gassutveksling i lungene. Dersom pasientene ved arteriell blodgass har lavt oksygeninnhold (hypoxemi) taler vi om lungesvikt type 1. Om en også har opphoping av karbondioksyd (hyperkapni) snakker vi om lungesvikt type 2. Kriteriet for å få oksygen (arteriell blodgass; målt på dagtid) er: - PaO2 < 7,3 kpa (SaO2 < 88 %) med eller uten hyperkapni, eller - PaO2 < 8 kpa ved samtidig tegn til pulmonal hypertensjon, høyresidig hjertesvikt eller polycytemi (EVF > 55 %). Før en får med oksygenutstyret hjem, må det stilles inn slik at en får en passe mengde oksygen både i hvile, i aktivitet og når en sover. Apparatet skal levere en passe mengde oksygen i forhold til den oksygenmangelen en har. Det blir foretatt målinger av oksygen og karbondioksid i blodet, dette skal også gjøres senere for å kontrollere utstyret. Oksygenmetningen i blodet skal stige opp mot normalt nivå, uten at karbondioksid-metningen øker unormalt mye. Hvem får oksygenbehandling? Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS), cystisk fibrose (CF), interstitiell lungesykdom (ILS) og pulmonal hypertensjon er vanlige tilstander der en kan ha lungesvikt og oksygenbehandling blir aktuelt. Utenom dette benyttes oksygen som symptomatisk behandling hos kreftsyke med utbrett sykdom ved dyspnø. I slike tilfeller blir oksygen brukt ved behov. Hortons hodepine er en tilstand der store mengder oksygen (opp til 15 liter/minutt) benyttes i et kortere tidsrom ved hodepineanfall. I noen tilfeller kan oksygen også foreskrives til pasienten til bruk ved aktivitet, ved flyreiser eller om natten. LTOT forordnes av lungespesialist. Bruk av oksygen har potensielle farer: 1) Overdosering ved lungesvikt (type 2) kan i ytterste konsekvens føre til opphør av respirasjon. Hodepine, svimmelhet og sterk trøtthet er tegn på at mengden karbondioksid øker. Det kan skje dersom utluftingen av lungene er for dårlig. Dersom en ikke klarer å puste godt ut, kan karbondioksid bli fanget i lungene og konsentrasjonen i blodet øker (hyperkapni). 2) Oksygen gir også næring til brann. Kunnskap om disse forhold er nødvendig. Behandlingen følges derfor opp med kontroller ved sykehus. God opplæring i rett bruk er helt avgjørende for god og trygg behandling. Å gjenta informasjonen, og kontroll av at bruken er rett er påkrevd. Les mer om sikker bruk av oksygen på side 12 og 13. 4
Utstyrstyper for oksygen Oksygen kan administreres på flere måter: 1) Flytende oksygen. Oksygen fylles på store termoser (Companion) hjemme hos bruker. Flytende oksygenet holder minus 183 grader C. En liter flytende oksygen blir til om lag 800 liter gass. Oksygenslange kan kobles direkte på tanken brukes som regel om natten, eller en kan fylle dagtanker fra denne enheten. Typer: Det finnes dagtanker med kontinuerlig flow (Companion 1000) og dagtanker med besparer funksjon (Spirit 300/600). Plassering: Oksygentanken bør plasseres slik at adkomst for etterfylling er lett. Rommet bør ha både god ventilasjon, og en viss størrelse. Egnede rom for plassering kan være i trappegang, hall eller på soverom. Fordeler: En er ikke avhengig av strøm for at systemet skal kunne brukes. Lydløs behandling flytende oksygen ekspanderer til gass uten å lage lyd. En kan fylle oksygen over på mindre enheter (dagtank) om en skal ut, eller bevege seg innendørs. Slipper da å dra med seg lang slange fra hovedtank. Ulemper: Den store tanken er tung å forflytte, om det skulle være behov for det. En er avhengig at stadig etterfylling (kanskje ukentlig), dette medfører en del transportkostnader. Selv uten bruk vil innholdet fordampe gradvis. Potensiell fare for frostskade, eller lekkasje av gass til omgivelsene ved feil bruk. Bilde under: Spirit dagtanker i ulike størrelser. 5
Oksygen konsentrator. Stasjonære konsentratorer er ment for hjemmebruk. Stasjonære konsentratorer brukes som regel også om natten. Mobile (mindre og lettere) konsentratorer brukes når de er utendørs, eller når en ønsker å slippe å dra etter seg en slange inne. Mobile enheter kan kobles til 12 volts strømuttak i bilen, men kan ikke lades der når de samtidig er i bruk. Konsentratorene nyttiggjør seg romluft ved å holde tilbake nitrogen i et spesielt filter på denne måten kan de levere om lag 93 % oksygen. Stasjonær enhet; Ever Flo: Levering: 0,5-5 liter, Støy: 43 dba, Oxygen renhet: 90-96 %, Vekt: 14 kg, Dimensjon: 58,4x38,1x24,1 cm, OPI alarm ved 82 % og < 70 %. Mobil enhet; Inogen One G3: Vekt: 2,2 kg (med lite batteri). Innstilling fra 1-4. Lite batteri: På stille 2 varer i 4 timer Stort batteri varer i 8 timer. Støy: 42 dba. Dimensjon: 18x27x7,5 cm. Merk: Den som kun har stasjonær oksygenkonsentrator får som regel gassflaske (Vagabond) i tillegg. Gassflaskene benyttes når de reiser på turer ut av hjemmet. Plassering: Oksygenkonsentratoren sugen inn luft fra omgivelsene. Derfor er det viktig at enheten plasseres på et rom med ett visst volum, eller med god ventilasjon. Den skal ikke plasseres på fuktige rom (eksempelvis bad eller vaskerom). Fordi disse enhetene lager noe støy, bør de plasseres i avstand fra soverom. Fordeler: En er selvforsynt så lenge en har nettilgang for strøm, eller har batteri. Mobile konsentratorer kan gjerne lades i bil. Enkle å vedlikeholde og å betjene. Husk å rengjøre filtre! Ulemper: Apparatene lager noe støy 40 desibel er ikke uvanlig. En er sårbar ved lengre strømbrudd. En må tenke på å ha alternativ leveranse/»backup». Slange som ligger på gulvet fra stasjonær konsentrator kan være til hinder. Ever Flo (blå enhet under), her også med Ultra Fill (kompressor og flaske). Se også vedlegg side 14. Inogen One G3 se bilde side 8, og vedlegg side 15. 6
7
1) Gassflasker. Komprimert gass (200 bar) på flasker i ulike størrelser. Typer: Vagabond (kort og vid) og Impulse (smal og høy). Disse flaskene er små og relativt lette. De leveres med besparer funksjon (Easy Pulse 5) som kan gi doser på inspirasjon gjennom nesebriller. Merk: Easy Pulse er forskjellig til de ulike flaskene (grønn skruring på Vagabond, og hvit skruring på Impulse). Vagabond er mest brukt hos oss de siste årene. Større flasker av typen LIV (se bilde under), finnes også, men disse har kun kontinuerlig flow. Passer best der O2 brukes i større doser over kortere tidsrom. Plassering: Uåpnede gassflaskene er tette og forseglet, og kan oppbevares i alle rom. Ved ekstrem oppvarming (for eksempel ved brann) kan gassflaskene eksplodere, i slike tilfeller må de da flyttes til ett trygt sted. Rom merkes: «Gass under trykk». Fordeler: Kan oppbevares over tid fordamper ikke. Støyfri. Lette å ta med. Kan vare i mange timer ved bruk av besparer funksjon. Ulemper: Når flaskene er tomme, må de suppleres med nye flasker. Ikke egnet til brukere som trenger større mengder oksygen over tid. Eksplosjonsfare ved brann (sterk oppvarming). LIV gassflasker (bilde under) er på 3 liter og veier 3,5 kg. Vagabond og Easy Pulse, se vedlegg side 16. 8
2) Konsentrator med kompressor for fylling av gassflasker. En kombinasjon av alternativene 2 og 3 (se punktene over). Stasjonær oksygenkonsentrator, kan levere overskytende oksygen til egen kompressor som kan fylle flasker med gass. Type: Perfect O2 konsentrator med kompressor og «Homefill-system». Det leveres 2 størrelser på flaskene. Fyller flaskene til 140 bar. Ever Flo har også egen kompressor som kan fylle flaskene til 200 bar (se bilde side 6). Plassering av konsentrator: Oksygenkonsentratoren sugen inn luft fra omgivelsene. Derfor er det viktig at enheten plasseres på et rom med ett visst volum, eller med god ventilasjon. Den skal ikke plasseres på fuktige rom (eksempelvis bad eller vaskerom). Fordi disse enhetene lager noe støy, bør de plasseres i avstand fra soverom. Plassering av gassflasker: Gassflasker kan oppbevares i alle rom. Ved ekstrem oppvarming (for eksempel ved brann) kan gassflaskene eksplodere, i slike tilfeller må de da flyttes til ett trygt sted. Rommet bør merkes: «Gass under trykk». Fordeler: Uavhengighet. Trenger ikke etterfylling og leveranse som ved flytende oksygen og ved abonnement på gassflasker. Rimelig alternativ for brukere som skal ha utstyr over noe tid. Flaskene er støyfrie. Har en fulle gassflasker er en hjulpet ved kortere strømbrudd. Ulemper: Krever ferdigheter og planlegging for å ha fylte flasker til enhver tid. Gjerne tyngre flasker (140 bar) for å ha samme mengde oksygen som ved ferdigfylte flasker (jfr. Vagabond). Støy fra konsentrator om den står plassert på rommet en oppholder seg. Ved høy dosering 4-5 liter kan en ikke fylle gassflaskene med ordinær konsentrator med samtidig bruk. Perfect O2 (til venstre under) kompressorenhet med gassflaske (til høyre under): 9
Valg av utstyr Kjennskap til behov og ferdigheter hos bruker. Å velge rett oksygenutstyr krever kjennskap til brukernes ferdigheter og ulike behov: - Aktivitetsnivå. Er pasienten aktiv og mye ute, eller er han mest inne? - Er det en bruker som stadig reiser med fly, eller utenlands? - Hvor mye oksygen skal pasienten ha (dose)? - Hvordan er ferdighetsnivået til brukeren fysisk og kognitivt? - Hvor lett er det aktuelle utstyret å betjene? - Krever utstyret godt syn, og/eller styrke i hendene? - Hvordan er prognosen til pasienten? Kan vi regne med at utstyret som velges skal brukes over år, eller er behovet begrenset i tid (uker/mnd.)? - Hvordan er boligen til brukeren liten leilighet, eller stort hus med trapper? Kjennskap til behandlingshjelpemidler Det er viktig å kjenne til hvilke alternativ en har å velge i (se beskrivelsene foran). Det finnes flere typer i hver kategori på markedet. Helse Midt Norge har som andre foretak anbudsavtaler på ulike utstyrspakker, men enkelte kan ha behov for behandlingshjelpemidler som går ut over disse avtalene. Kontakt lungepoliklinikken ved behov for mer informasjon. Flytende oksygen kan passe for: A: Astrid er aktiv på tross av KOLS diagnosen. Hun kjører selv bil, og er ukentlig på trening sammen med andre lungesyke. Hun er ofte i situasjoner der mange er samlet (på kino/i kirken). Fordel: Flytende oksygen lager ikke støy som en mobil konsentrator ville ha gjort. Ulempe: Dagtanken må etterfylles etter noen timer, men bruk av besparer funksjon kan øke tiden hun kan være hjemmefra. Det kan være krevende å skulle fylle dagtanken selv det krever litt styrke i armene. B: Bjørn har pulmonal hypertensjon og søvnapnø. Han bruker 3-4 liter O2 om natten i tillegg til Bipap. Fordel: Gasstanken kan plasseres på soverommet (ikke støy), og en kan gi større mengder oksygen når en benytter Bipap. Ulempe: Han liker å reise. Det er ett tiltak å skulle ordne med oksygenbestilling når han skal på tur. Må bestilles i god tid. Oksygenkonsentrator kan passe for: C: Cecilie har KOLS og trenger 1 liter oksygen kontinuerlig. Er sjelden ute. Supplement: Klarer seg med gassflasker (Vagabond) de gangene hun av og til skal til frisør, eller ut for å handle sammen med familie. D: Dag har interstitiell lungesykdom (fibrose) og er en aktiv mann. Kjører bil og er ute på kjøpesenter nesten daglig. Er også glad i å reise på turer sammen med ektefelle. Bruker stasjonær oksygenkonsentrator hjemme, og om natten. Når han er ute har han med Mobil konsentrator. Supplement: Ekstra batteri til mobil enhet og ekstern lader til batteriene. F: Fredrik har utbredt kreftsykdom og plages tidvis med dyspnø. Føler seg utrygg når han skal reise hjem fra kreftavdelingen. Trenger oksygen som symptomatisk behandling den siste tiden som de har planlagt at han skal få bo hjemme. 10
Konsentrator med Home Fill system kan passe for: G: Gunnar er en ung mann som bor i omsorgsbolig. Han har tilsyn fra hjemmesykepleien. Bruker oksygenkonsentrator når han er hjemme. Når han tar turer ut benytter han gassflaskene som hjemmesykepleien er behjelpelig med å etterfylle. Fordel: Rimelig alternativ på sikt. Slipper å bestille gassflasker når de går tomme, eller å etterfylle flytende oksygentank om han hadde hatt det. Utfordringer: Krever ferdighet og planlegging for å fylle flasker å for å ha de fulle ved behov. Eksempelvis er systemet sårbart om en får lengre strømbrudd. Må også huske å rengjøre filter ved luftinntaket, og skifte vann på fukteflaske (om han bruker en slik). Med gode rutiner og hjelp fra omsorgspersonell kan dette gå fint. H: Heidi er en middelaldrende dame, men KOLS sykdommen begrenser hennes aksjonsradius pga liten reservekapasitet. Hun har god nytte av oksygenkonsentratoren når hun er hjemme i leiligheten. Når hun tar korte turer ut for å handle, eller skal på bingo, bruker hun gassflaskene hun har fylt hjemme på forhånd. Fordel: Ingen støy fra flaskene, som ville ha vært en ulempe med mobil oksygenkonsentrator. Ulempe: Flaskene veier litt. Har en rullator trenger kan flasken stå der, istedenfor å henge i sekk på ryggen. Når hun skal på lengre turer må hun ha med flere flasker. Gassflasker kan passe for: I: Ingvald bor på bokollektiv for demente og har lungesvikt etter mange år med røyking. Han sitter mye i ro. Bruker oksygenkonsentrator inne. De gangene han blir tatt med ut på tur av familien benytter han Vagabond gassflaske. Fordel: Rimelig alternativ fordi han er sjelden ute. Ulempe: Ved munnpusting fungerer ikke besparer funksjonen, om han glemmer å puste med nesen. J: Johanne har av og til kraftig hodepine av Hortons type. Hun må ha oksygen i beredskap når anfallene kommer. Fordel: Flaskene kan oppbevares over tid. Praktisk og rimelig løsning. Ulempe: Flasken er stor å ha med på reise. Turer må planlegges om hun skal ha O2 med seg. Flyselskap må kontaktes tar dette selskapet med slik utstyr? Det finnes mange typer utstyr i hver klasse vekt, støynivå og volum varierer. 11
Andre bivirkninger* ved bruk av oksygen: Tørre slimhinner i nese og svelg. Sår fra slange bak ører, kinn og under nese. Tiltak: Fukte O2 (ikke med gass besparer). Saltvannsspray. For å fukte nese: RoEzlt (apotekvare). Observere hud polstre slange/dekke hud. *) Brannfare og CO2-retensjon er omtalt på side 4 og 13. INFORMASJON FRA INTERNETT: http://www.linde-healthcare.no/international/web/lg/no/like35lglgtno.nsf/docbyalias/gas_conoxia Oksygen i hjemmet Mange har kroniske lungesykdommer som for eksempel KOLS. Studier viser at langtids oksygenbehandling ved alvorlig KOLS gir forlenget levetid på flere år, økt fysisk kapasitet og forbedret livskvalitet. Ulike systemer for oksygenbehandling i hjemmet Det finnes tre forskjellige utstyrsalternativer for oksygenbehandling i hjemmet. Legen foreskriver et egnet system. System med flytende oksygen Oksygen på gassflaske Oksygenkonsentrator Dosering av oksygen Husk at oksygen er et legemiddel som skal brukes som forordnet av legen. Oksygen skal alltid doseres som foreskrevet av lege. Eksperimenter aldri med dosering på egen hånd. Utstyr for oksygenbehandling Bruk bare trykkregulatorer og flow-velgere som er beregnet på oksygenbehandling. Regulatoren på gassflasken gjør at det høye trykket i flasken reduseres. Det betyr at oksygenet man puster inn ikke står under høyt trykk. 12
Ved bruk av fukteflaske må man sørge for at vannet er rent og at flasken er i stående stilling. Sikker bruk av oksygen og oksygenutstyr Ved riktig bruk er det minimal fare forbundet med bruk og oppbevaring av oksygen og oksygenutstyr. Legg spesielt merke til følgende punkter: Les alltid gjennom instruksene før du bruker eller transporterer oksygenutstyret. Ikke ta på den kalde delen av oksygentanken. Flytende oksygen er svært kaldt ( 183 C) og kan forårsake skader på huden ved kontakt med bar hud. Ta kontakt med helsepersonell dersom du mistenker at utstyret ditt ikke fungerer som det skal. Prøv aldri å reparere utstyret selv. Utstyr som ikke er i bruk, skal være avstengt. Fett og olje kan selvantenne ved kontakt med oksygen under høyt trykk. Ventiler og koblinger skal derfor holdes frie for fett og olje. Pass på at det ikke kommer fett inn i ventilene når trykkregulatoren kobles til utstyret. Det er imidlertid trygt å bruke hudkremer og leppepomade under oksygenbehandling. Regelmessig vedlikehold er viktig. Brannfare ved bruk av oksygen Oksygen er ikke brannfarlig i seg selv, men økt oksygeninnhold i luften vil intensivere brannforløpet og føre til at materialer som ellers er brannsikre, antennes. Legg aldri en oksygenmaske eller et nesekateter direkte på/i tekstiler (klær, sengetøy) når utstyret er i bruk. Oksygen som strømmer ut kan "mette" tekstiler, hår og skjegg og gjøre dem lettantennelige og brannfarlige. Dersom du mistenker at tekstiler er "oksygenmettede", er det viktig at de blir ristet og luftet godt. Det er ikke tilstrekkelig å bare lufte dem. Røyking og åpen ild (f.eks. lys, ovn og kamin) er forbudt i nærheten av oksygenutstyr. Ikke bruk elektrisk utstyr som hårfønere eller brødristere når oksygenbehandling pågår. Slå av utstyret ved brann. Å reise med oksygen Det er fullt mulig å være mobil selv om man bruker oksygen. Vi anbefaler at du tar kontakt med legen for en kontroll før du planlegger å reise over lengre avstander. De fleste flyselskaper tillater at du tar med utstyr til medisinsk oksygen om bord på flyet. Det er ikke tillatt med flytende oksygen i fly. Du må alltid ta kontakt med flyselskapet før du skal reise. Det er mulig å bestille levering av oksygen på de fleste reisemål i inn- og utland men vær ute i god tid. 13