Reiselivsplan for Vesterålen 2006 2010

Sluttdokument november 2006 Reiselivsplan for Vesterålen 2006 2010 Børre Berglund Reiselivsrådgivning (BBR) På oppdrag fra Vesterålen reiseliv

Reiselivsplan for Vesterålen 2006-2010 2

Innledning Reiselivsplanen 2006 2010 avløser reiselivsplan datert 10.5.2005. Reiselivsplanen skal være et verktøy i det strategiske så vel som det operative arbeidet med å nå målsettingene for en styrket reiselivsutvikling i Vesterålen. Reiselivsplanen er utarbeidet med bakgrunn i opplysninger innhentet fra næringsliv og kommunene Andøy, Hadsel, Bø, Øksnes, Lødingen og Sortland. Børre Berglund har bistått med å innhente og bearbeide opplysninger, samt at han har ført pennen og gitt sine anbefalinger underveis i prosessen. I tillegg har reiselivsjef Roy Odd Schøyen og fagutvalget for reiseliv, ledet av fagutvalgets leder Svein Roar Jacobsen, vært intiativtakere til planen og vært aktive i planprosessen. Næringslivssamarbeidet i Vesterålen har gjennom RDA-midler bidratt med å finansering, i tillegg har Vesterålen regionråd bidratt med finansiering gjennom partnerskapsavtale med Nordland fylkeskommune for den del av planen som omhandler konsekvenser for Vesterålen etter LOFAST. Reiselivsplan for Vesterålen 2006-2010 3

Reiselivsplan for Vesterålen 2006-2010 4

1. Innholdsfortegnelse INNLEDNING...3 1. INNHOLDSFORTEGNELSE...5 2. SAMMENDRAG...7 3. REISELIVET I VESTERÅLEN, STATUS OG UTVIKLINGSTREKK...8 3.1. NATUR, RESSURSGRUNNLAG OG NÆRINGSSTRUKTUR...8 3.2. POSISJONERING AV VESTERÅLEN...8 3.3. TRAFIKKUTVIKLING I NORDLAND 2005...9 3.4. TRAFIKKUTVIKLING I VESTERÅLEN 2005...9 3.5. HOTELLOVERNATTINGER OG FORMÅL...10 3.6. KAPASITETSUTNYTTELSE OG SESONG FOR HOTELLENE...10 3.7. MARKEDER FOR VESTERÅLEN...11 3.8. VESTERÅLEN REISELIV...13 3.9. SWOT-ANALYSE...13 3.10. LOFAST...15 4. POTENSIAL OG UTVIKLINGSMULIGHETER FOR VESTERÅLEN...16 4.1. GLOBALE TRENDER...16 4.2. EUROPEISKE TRENDER OG KONSEKVENSER FOR NORGE OG VESTERÅLEN...18 4.3. UTVIKLING AV TURISME I VESTERÅLEN IFT KOSTNADSNIVÅ...19 4.4. DET NASJONALE FERIE/FRITIDSMARKEDET...20 4.5. DET INTERNASJONALE FERIE/FRITIDSMARKEDET...21 4.6. KURS OG KONFERANSEMARKEDET...23 4.7. HVILKEN KONKURRANSEARENA SKAL VESTERÅLEN KONKURRERE PÅ?...24 4.7.1. Hva har vært etterspurt...24 4.7.2. Hva vil bli etterspurt...25 4.7.3. Hvilke unike opplevelser og produkter kan Vesterålen levere...26 4.8. ANALYSE OG KONKLUSJONER...26 5. AMBISJONER OG MÅL...27 5.1. AMBISJON FOR REISELIVET I VESTERÅLEN 2015...27 5.2. KVANTITATIVE MÅL 2010...27 5.3. KVALITATIVE MÅL 2010...27 5.4. OPPSUMMERING...28 6. PRODUKT OG MARKEDSSTRATEGIER FOR VESTERÅLEN...29 6.1. PRODUKTPRIORITERINGER FOR VESTERÅLEN...29 6.1.2 LOKALE PRIORITERINGER FOR REISEMÅLSUTVIKLING...30 6.2. MARKEDSKATEGORIER...30 6.2.1. Primærmarkeder...30 6.2.2. Sekundærmarkeder...30 6.2.3. Utviklingsmarkeder...31 6.2.4. De nasjonale markedsprioriteringer...31 6.2.5. Markedsprioritering 2006-10...31 6.2.6. Produkt målgruppe og markedsprioriteringer...31 6.3. MARKEDSFØRING AV REISELIVSPRODUKTENE I VESTERÅLEN...32 6.3.1. Profil for Vesterålen som reisemål...32 6.3.2. Hensikt og rollefordeling i markedsføringen...32 6.3.3. Endringer i markedsføringen...33 6.4. PRODUKTUTVIKLING OG PRODUKTORGANISERING...33 6.4.1. Produktutvikling...33 6.4.2. Produktpakker...34 Reiselivsplan for Vesterålen 2006-2010 5

6.5. DISTRIBUSJON...34 6.5.1. Multikanal distribusjonsstrategi...35 6.5.2. Online booking...35 6.6. KONKURRENTER OG ALLIANSER...36 6.7. ANALYSEBEHOV...36 7. PRIORITERTE INNSATSOMRÅDER FOR UTVIKLING AV REISELIVET I VESTERÅLEN FREM MOT 2010...36 7.1. FORSTERKET OG LANGSIKTIG MARKEDSFØRING AV REISELIVSPRODUKTENE I VESTERÅLEN...36 7.2. SPESIELLE TILTAK FOR Å MOTVIRKE NEGATIVE KONSEKVENSER AV LOFAST...37 7.2.1. Fergesamband...37 7.2.2. Skilting og turistinformasjon...37 7.2.3. Attraksjonsutvikling og styrket markedsføring...38 7.2.4. Informasjon...38 7.2.5. Fordelskort...38 7.3. KVALITETSUTVIKLING...38 7.4. BEDRE TILGJENGELIGHET GJENNOM DIREKTE FLYRUTER FRA INTERNASJONALE MARKEDER...38 7.5. MER EFFEKTIV DISTRIBUSJON INKLUSIVE ONLINE BOOKING...39 7.6. KOMPETANSEUTVIKLING...40 8. KORTSIKTIGE TILTAK OG PROSJEKTER...41 8.1. TILTAK...41 8.2. PROSJEKTER...41 HA1, Utvikling av profil for reisemålet Vesterålen...41 HA2, Produktdatabase...42 HA3, Distribusjon og online booking...42 HA4, Felles salgs- og markedsføringstiltak...43 HA5, Felles kurs- og konferanseprosjekt...43 Reiselivsplan for Vesterålen 2006-2010 6

2. Sammendrag De fleste reiselivsbedriftene i Vesterålen er mindre bedrifter, overnattingsanlegg og aktivitetsleverandører. Større overnattingsbedrifter finnes på tettstedene. Av attraksjoner har Hurtigrutemuseet på Stokmarknes det største besøkstallet. Hvalsafari er spydspissprodukt med betydelig trafikk fra Andenes og Stø i tillegg til spekkhoggersafari fra Lødingen (vinter). Flere av bedriftene har sesongbetont drift med sommeren som hovedsesong. Kommunikasjonsmessig er de fleste reiselivsbedrifter og opplevelser i Vesterålen godt tilgjengelige, både i form av vei-, båt- og fergeforbindelser. Regionen har flyplass på Andenes og Stokmarknes med regulære ruter til Tromsø og Bodø. Dessuten har regionen nærhet til Evenes Lufthavn med busstransfer til de fleste avgangene (Lødingen ca. 1t / Sortland ca. 2 t). Hurtigruta anløper Vesterålen i Risøyhamn, Sortland og Stokmarknes. I perioden jan/okt 2005 sml 2004 er det for Vesterålen en nedgang i hotell- og campinggjestedøgn tilsvarende 9,7 % eller 7 662 gjestedøgn. Nedgangen fordeler seg om lag likt på begge overnattingsformer. Til sammenligning var det i perioden for Nordland totalt en vekst på 26 543 gjestedøgn (+ 2,2 %). Nedgangen for Vesterålen har vært vedvarende siden 1998. Åpningen av fastlandsforbindelsen til Lofoten i 2007 (LOFAST) vil kunne påvirke trafikkutviklingen for reiselivet i deler av Vesterålen, både positivt og negativt. Reiselivet i Vesterålen vil møte den utfordringen med offensive tiltak og disse er beskrevet nærmere i denne planen. Vesterålen har et antatt stort potensial i de nasjonale og internasjonale ferie- og fritidsmarkedene. I en endret etterspørsel innenfor naturbaserte reiser hvor aktiviteter, kultur og formidling i større grad er innholdet i leveransene enn kun å beskue vakker natur, har regionen et uutnyttet potensial. Dette gjelder ikke bare sommersesongen, men også høst, vinter og vår. Mulighetene kan utnyttes gjennom en kombinasjon av produktutvikling, spissing av profil og forsterket markedsføring både ovenfor ferie-/ fritidsmarkedet og kurs- og konferansemarkedet. De kvantitative målene for utvikling av reiselivet i Vesterålen frem mot 2010 er som følger: A: Utvikling i ferie/fritidsovernattinger og kurs/konferansegjestedøgn Målet i perioden frem til 2008 er en økning lik 10 000 nye gjestedøgn. Økningen skal fordele seg på 2 000 nye ferie/fritids og 6 000 nye kurs/konferansegjestedøgn. En forutsetter en stabil og moderat vekst i yrkesgjestedøgn tilsvarende 2 000 nye gjestedøgn. År Andel 2006 2006 2007 2008 Andel 2008 Totale gjestedøgn 100 % 80 000 85 000 90 000 100 % Ferie/fritid 58 % 46 000 47 000 48 000 53 % Kurs/konferanse 5 % 4 000 7 000 10 000 11 % Yrke 38 % 30 000 31 000 32 000 36 % B: Antall gjester i aktivitetsbedrifter/på attraksjoner i Vesterålen Målet i perioden frem til 2010 er en økning per år tilsvarende 4 % i antall betalende gjester hos aktivitetsbedrifter/attraksjoner i Vesterålen. Måltallet tar utgangspunkt i kartlegging som gjøres første halvår 2006. Målsettingene for reiselivet i Vesterålen frem til 2010 forutsetter at regionen tar sin relative andel av prognostisert vekst for Norge. Målsettingene er ambisiøse. De må betraktes som ambisiøse sett på bakgrunn av en negativ utvikling de senere år og det eventuelle trafikktap som Lofast vil medføre for regionen. Hovedstrategier og tiltak for å nå målene er strakstiltak for å møte utfordringene som åpningen av LOFAST stiller, utvikling av en tydelig profil, forsterket markedsføring, produktutvikling innen aktivitets/kultur turisme, felles satsing mot kurs- og konferansemarkedet og etablering av en felles produktdatabase/online booking. Reiselivsplan for Vesterålen 2006-2010 7

3. Reiselivet i Vesterålen, status og utviklingstrekk 3.1. Natur, ressursgrunnlag og næringsstruktur Regionsamarbeidet i Vesterålen består av seks kommuner fordelt på fire større øyer: Andøya, Langøya, Hadseløya, Hinnøya og nordre del av Austvågøya. Samla flateinnhold er 3.100 km 2. I avstand er det 150 km mellom det nordligste ytterpunktet Andenes til det sørligste Melbu, på spranget til Lofoten. I dette arkipelet, omlag 200 km nord for polarsirkelen på 68 grader nord, bor ca 33.500 mennesker (12 000 sysselsatte). I perioden 1980-2004 har Vesterålen netto mistet 4001 innbyggere. Landskapet i øygruppa er vekslende; fra vilt alpeterreng med kvasse tinder til breie, dyrka strandflater med nesten sammenhengende bebyggelse. Her fins fjorder og sund, skjærgård, elver og vann, myrområder, daler og tilløp til vidder. De fleste reiselivsbedriftene i Vesterålen er mindre bedrifter, gjerne overnattingsanlegg eller aktivitetsleverandører. Større overnattingsbedrifter finnes på tettstedene og de største attraksjonsbedriftene I antall besøkende er Huritgrutemuseet på Stokmarknes og Hvalsafari AS på Andenes. Flere av bedriftene har sesongbetont drift med sommeren som hovedsesong. Kommunikasjonsmessig er de fleste reiselivsbedrifter og opplevelser i Vesterålen godt tilgjengelige, både i form av vei, båt og fergeforbindelse. I tillegg har regionen flyplass og flere Hurtigrute anløp. 3.2. Posisjonering av Vesterålen I posisjoneringen av Vesterålen er det naturopplevelser i en svært tilgjengelig natur og aktiviteter som er sentrale elementer. Vesterålen er en del av merkevaren «Verdens vakreste kyst», men har til nå ikke tatt en tydelig og differensiert posisjon innen dette konseptet. Den offisielle turistbrosjyren for Vesterålen (se forside avbildet til venstre) tar i hovedsak utgangspunkt i kommunene i presentasjonen av reisemålet overnfor norske og internasjonale kunder. Guide for sykkelturister er spesielt fremhevet. Logoen til reiselivet i Vesterålen som er et stilisert hvalspore er en tydelig bærer av en unik opplevelse i regionen hvalsafari. Vesterålen har i dag ikke en tydelig profil verken i det nasjonale eller de nasjonale markedene. Bakgrunnen for dette kan synes å være at det ikke er beskrevet en felles profil for reiselivsaktørene i regionen. Det har vært naturlig å posisjonere Vesterålen som en del av/eller på tur til/fra Lofoten som er et langt mer kjent reisemål. Denne posisjoneringen stiller færre krav til en egen posisjonering av Vesterålen og er en del av bakgrunnen til at det ikke er utviklet en komplett profil/posisjoneringsstrategi for Vesterålen. Merkevarestrategien «Verdens vakreste kyst» er et godt utgangspunkt for utvikling av en felles, tydelig og attraktiv profil for reiselivsbedriftene i Vesterålen. Reiselivsplan for Vesterålen 2006-2010 8

3.3. Trafikkutvikling i Nordland 2005 Det ble totalt solgt 765 000 hotellovernattinger i Nordland i 2005. Totalt var det i Nordland i 2005 32 000 flere hotellovernattinger fra utenlandske gjester og 20 000 flere overnattinger fra norske gjester sammenlignet med 2004. Antall campingovernattinger har gått ned i 2005. Sommerhalvåret utgjør 67 % av omsetningen for reiselivet i Nordland, og omsetningsveksten i 2005 er på 11,5 % i denne sesongen. Som det fremgår av figurene under har det vært nedgang i antall campinovernattinger i Nordland siden 2003. Nedgangen fortsetter i 2005. Når det gjelder hotellovernattinger er utviklingen mer positiv, og da spesielt for sommersesongen. Figur 3.1: Campingovernattinger Nordland, indeks juni-august, 2001=100 (SSB) Figur 3.2: Hotellovernattinger Nordland, indeks sommer (gul) og vinter (grøn) (SSB) 3.4. Trafikkutvikling i Vesterålen 2005 Ser vi nærmere på trafikkutviklingen for reiselivet i Vesterålen det siste året (jan-okt) er det en nedgang i hotell og campinggjestedøgn tilsvarende 9,7 % eller 7 662 gjestedøgn. Nedgangen fordeler seg om lag likt på begge overnattingsformer. Til sammenligning var det i perioden for Nordland totalt en vekst på 26 543 gjestedøgn (+ 2,2 %). Reiselivsplan for Vesterålen 2006-2010 9

Figur 3.3: Hotell og campinggjestedøgn i Nordland, jan-okt 2004-05 (SSB) 2004 jan/okt 2005 jan/okt Endring 05 sml 04 Handelsdistrikt Hotell Camp/hy Total Andel Hotell Camp/hy Total Andel Døgn % Brønnøysund 18 335 24 651 42 986 3,6 % 24 325 22 396 46 721 3,8 % 3 735 8,7 % Mosjøen 50 607 38 832 89 439 7,5 % 45 720 34 368 80 088 6,6 % -9 351-10,5 % Mo/Nesna/Sandnessj. 89 574 67 349 156 923 13,1 % 90 182 58 936 149 118 12,2 % -7 805-5,0 % Fauske 43 799 126 177 169 976 14,2 % 53 626 128 441 182 067 14,9 % 12 091 7,1 % Bodø 187 819 69 465 257 284 21,5 % 218 846 77 221 296 067 24,2 % 38 783 15,1 % Lofoten 117 768 155 194 272 962 22,8 % 124 174 139 500 263 674 21,6 % -9 288-3,4 % Vesterålen 56 075 22 820 78 895 6,6 % 52 185 19 048 71 233 5,8 % -7 662-9,7 % Narvik 71 344 55 618 126 962 10,6 % 73 307 59 695 133 002 10,9 % 6 040 4,8 % Sum 635 321 560 106 1 195 427 100,0 % 682 365 539 605 1 221 970 100,0 % 26 543 2,2 % 3.5. Hotellovernattinger og formål Det er ferie og fritidstrafikken som er dominerende for hotellene i Vesterålen med 56 % andel av alle hotellovernattinger. Kurs- konferansetrafikken utgjør kun 6 %. Tilsvarende tall for Nordland er 12 %. Yrkestrafikken utgjør 38 % av alle hotellovernattinger i Vesterålen noe som er på nivå med gjennomsnittet for Nordland. Figur 3.4: Hotellovernattinger etter formål, Vesterålen 2004 (SSB) 6 % 56 % 38 % KK Yrke Ferie-fritid 3.6. Kapasitetsutnyttelse og sesong for hotellene I 2004 ble 24,9 % av sengekapasiteten og 35,5 % av romkapasiteten ved hotellene i Vesterålen utnyttet. På landsbasis ble 37 % av sengekapasiteten og 50 % av romkapasiteten utnyttet i 2004. For Nordland er tilsvarende tall 32,5 % utnyttelse av sengekapasitet og 45,5 % utnyttelse av romkapasiteten Reiselivsplan for Vesterålen 2006-2010 10

Som figuren under viser er beleggsprosenten ved hotellene i Vesterålen langt under landsgjennomsnittet. Når det gjelder sesongmessige svingninger følger regionen i store trekk samme mønster som for andre reisemål/områder i landsdelen. Figur 3.5: Beleggsprosenten ved hotellene i Vesterålen 2004 sammenlignet med andre (SSB) 70 % 60 % 50 % 50 % 45,50 % 57,80 % 49,90 % 42,50 % 40 % 35,50 % 30 % 20 % 10 % 0 % Norge Nordland Troms Finnmark Lofoten Vesterålen Figur 3.6: Gjestedøgn per måned for hotellene i Vesterålen 2004 (SSB) 16000 14000 12000 10000 8000 6000 Totalt Ferie-Fritid 4000 2000 0 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des 3.7. Markeder for Vesterålen Ser vi nærmere på fordelingen av trafikk per marked målt i hotellgjestedøgn utgjør norske gjestedøgn 65 % av overnattingene i Vesterålen i 2004. Tilbakegangen for hotellene i Vesterålen på det norske Reiselivsplan for Vesterålen 2006-2010 11

markedet er dramatisk med en nedgang på 20 % i 2004 sammenlignet med 1998. Fra 2003 til 2004 mistet hotellene i Vesterålen 4826 norske gjestedøgn (- 10,8 %). Spania er det viktigste utenlandsmarkedet for hotellene i Vesterålen. I 2004 utgjorde de spanske gjestedøgnene 25 % av de utenlandske gjestedøgnene og 9 % av det totale antall gjestedøgn ved hotellene i Vesterålen. De spanske gjestedøgnene økte fra 2860 i 1999 til 7255 i 2000 (+ 153 %), men har siden gått tilbake og antall spanske gjestedøgn i Vesterålen i 2004 er 5403. Tyskland er det nest største utenlandsmarkedet for hotellene i Vesterålen med en andel på 21 % av alle utenlandske overnattinger. Markedet har etter en dramatisk svikt fra 1998 til 1999 stabilisert seg og antall tyske gjestedøgn i 2004 er 4489 som representerer en økning på 4 % sammenlignet med 2003. Andre viktige utenlandsmarkeder for hotellene i Vesterålen er Frankrike, Nederland, Sverige og Danmark. 6 000 5 000 4 000 3 000 5 403 4 489 Figur 3.6: Hotellgjestedøgn i Vesterålen 2004, fordelt på de største utenlandsmarkedene (SSB) 2 000 2 098 2 052 1 935 1 866 1 000 0 Spania Tyskland Frankrike Nederland Sverige Danmark For hotellene i Vesterålen har trafikkutviklingen siden 1998 vært negativ med den nedgang på totalt 12 097 gjestedøgn i 2004 sammenlignet med 1998. Nedgangen er størst i det norske markedet, men er også merkbar i de utenlandske markedene. Flere hendelser og utviklingstrekk som en ikke har herredømme over (terror, krig og økonomisk utvikling) har påvirket trafikken til Vesterålen, Nordland og Norge i noen grad. Dette tatt i betraktning viser tallene og sammenligninger at Vesterålen i de senere årene har tapt markedsandeler sammenlignet med andre regioner i Nordland. Reiselivsplan for Vesterålen 2006-2010 12

Figur 3.7: Hotellgjestedøgn i Vesterålen 1998 og 2004 (SSB) 80 000 73 044 70 000 60 000 50 000 40 000 30 000 20 000 49 650 39 714 23 394 21 233 60 947 1998 2004 10 000 0 Norge Utlandet Totalt 3.8. Vesterålen reiseliv Vesterålen reiseliv er et samarbeidsorgan for kommunene og næringslivet i Vesterålen, med hovedformål å fremme reiselivet på regionalt nivå. I fagutvalget for reiseliv er det én politisk valgt representant, og én representant valgt av næringen i hver kommune. Leder for fagutvalget er p.t. ordfører i Sortland, Svein Roar Jacobsen. Vesterålen reiseliv har ansvar for vertskaps-, informasjons og markedsføringsinnsats for de tilknyttede kommunene Andøy, Bø, Hadsel, Lødingen, Sortland og Øksnes og tilknyttede bedrifter. Reiselivssamarbeidet er finanisert gjennom tilskudd fra kommunene basert på en fordelingsnøkkel vedtatt i Vesterålen regionråd, i tillegg til at det tegnes basistjenesteavtaler med lokalt næringsliv. Utover dette er Vesterålen reiseliv en prosjektorganisasjon som fanger opp aktiviteter i skjæringspunktet mellom kommunal virksomhet, kulturliv, handel, service og primærnæringene. Vesterålen reiseliv driver dessuten helårlig regionalt turistkontor som egenfinansiert virksomhet. Kontoret er bemannet med reiselivssjef og en fast medarbeider i tillegg til prosjektmedarbeidere og turistverter.(sesongansatte) 3.9. SWOT-Analyse Styrker og svakheter, muligheter og trusler ved reiselivet i Vesterålen er analysert. Analysene er foretatt etter innspill fra aktører og representanter for det offentlige og gir et felles ståsted for diskusjon av mål og strategier for utviklingen av reiselivet i Vesterålen frem mot 2010. Innspillene ble gitt i form av en spørreundersøkelse høsten 2005. SWOT-analysen er gjennomført for å skape et felles utgangspunkt for prioriteringer i en utviklingsstrategi for reiselivet i Vesterålen. Hensikten er å definere omforente styrker og svakheter, samt muligheter og trusler for reiselivet i regionen samlet sett.

Figur 3.8: SWOT-analyse for Vesterålen Sterke sider Svake sider Muligheter Trusler Helårig tilgjengelig natur Ekte opplevelser Utviklet produktfyrtårn som hvalsafari Natur ressurser Kommunikasjon Aktivitetsprodukter Kombinasjonsprodukter med Lofoten Produkt Ujevn kvalitet ujevn Utvikle salgbare, kundetilstrømning tilgjengelige Lite tilgjengelig for produkter, også komplisert å reise rundturkonsepter Lav grad av foredling Kort avstand til Lite utviklet kompetanse potensielle markeder servicekompetanse Høy kvalitet på Mangler attraksjoner og råvarer flere produktfyrtårn Kompetansheving Økt bruk av fly Cruise Vintersport Lofast 2007, for deler av regionen Lofast 2007 Natur- og miljøkatastrofer Små aktivitetsbedrifter oppnår ikke lønnsomhet, mangfoldet forsvinner Uforutsigbare rammevilkår for bedriftene Manglende og dyr offentlig kommunikasjon Økt etterspørsel etter aktiviteter Dreining mot økoturisme Vesterålen blir oppfattet som eksotisk Vesterålen har fortsatt nyhetens interesse God dialog med turoperatører Samlende og inkluderende kultur i Vesterålen reiseliv og samarbeidende kommuner og aktører Sterk politisk forankring God kompetanse i Vesterålen reiseliv Stabilitet Marked Vesterålen er ukjent Tydelig profil som Vesterålen har ikke tatt en grunnlag for bedre posisjon i markedene posisjonering Produktene er vanskelig å Forsterket booke markedsføring Ingen «word of mouth» Satsing i det norske effekt markedet Vesterålen ligger langt Treffer et noe yngre unna befolkningstette marked som søker markeder aktiviteter For lav andel av kurs- og Tilrettelegging og konferansetrafikk pakking av produkter Negativ trafikkutvikling Offensiv satsing mot de siste årene kurs og konferansemarkedet Organisasjon Få ressurser og lite penger til felles markedsføring Svak økonomi For lite support og hjelp til mindre aktører Styrket finansiering av fellesgoder (eks markedsføring) Enda bedre struktur for samarbeid mellom aktører/kommuner/ og Vesterålen reiseliv Styrket samarbeid med Senja og Lofoten Høye flypriser Miljøkatastrofer Vesterålen blir ikke et alternativt feriemål fordi mulighetene i regionen forblir ukjente Turoperatører styrer trafikk direkte til Lofoten (Lofast) Ikke organiserte reiser velger bort Vesterålen og reiser direkte til Lofoten (Lofast) Svake resultater eller svak synliggjøring av resultatene Omfattende geografisk og produkt messig nedslagfelt Gap mellom ambisjoner og ressurser Reiselivsplan for Vesterålen 2006-2010 14

3.10. Lofast Åpningen av fastlandsforbindelsen til Lofoten i 2007 (LOFAST) vil kunne påvirke trafikkutviklingen for reiselivet i deler av Vesterålen. For Lødingen vil konsekvensene kunne være positive, for andre deler av regionen som reiselivsplanen omfatter vil konsekvensene eventuelt være negative. I rapporten «Hva vil skje med turisttrafikken til Vesterålen når LOFAST åpner i 2007?» (Mimir, oktober 2005) presenteres tre ulike scenarier som viser mulige konsekvenser for reiselivet i Vesterålen som følge av fastlandsforbindelsen til Lofoten. Rapporten oppsummer som følger (kap 3.5. Vesterålens reiseliv og LOFAST en oppsummering). Denne rapporten påpeker som vist i kapittel 2 at reiselivet i Vesterålen står overfor betydelige utfordringer når LOFAST åpner. Vi ber om at den videre diskusjonen ikke fokuserer på beregningene (de eksakte tallstørrelsene) i seg selv. Hovedkonklusjonen er at reiselivet i Vesterålen må ta tak i dette, ellers vil man på kort sikt miste både turisttrafikk og næringsinntekter millionklassen. Beregningene og scenariene er i dette bildet ment som verktøy for arbeidet med å ta tak i utfordringene som LOFAST gir. Nå skriver vi høsten 2005, og LOFAST åpner i 2007. Det er ennå tid til å samle alle gode krefter i Vesterålens reiseliv, i kommunene, kulturliv og handelsnæringen om en helhetlig reiselivsstrategi for å møte disse utfordringene. I kapittel 3 har vi påpekt noen momenter som vi synes er viktig å diskutere i en slik strategi. Reiselivsplanen for Vesterålen 2006-10 må forholde seg til eventuelle konsekvenser av LOFAST. For å gi et markedsperspektiv til hvilke konsekvenser LOFAST vil få for reiselivsnæringen i Vesterålen er det gjennomført en spørreyndersøkelse blant 19 turoperatører/markedsaktører «Konsekvenser og muligheter for reiselivet i Vesterålen som følge av LOFAST» (Børre Berglund Reiselivsrådgivning BBR, desember 2005). Rapporten gir følgende konklusjon (kap 3.1. Konklusjoner). Den viktigste konklusjonen i denne analysen er at åpningen av LOFAST i 2007 ikke automatisk fører til et katastrofalt trafikk- og omsetningstap for den internasjonale delen av trafikken til Vesterålen. Noe trafikktap må en kunne påvente. Størrelsen på dette er i stor grad avhengig av faktorer som er påvirkbare av reiselivsaktørene og det offentlige i regionen. De vesentligste faktorene er i prioritert rekkefølge: 1. Sikre høy frekvens og god service på fergesambandet Melbu-Fiskebøl. Innen april 2006 konkludere frekvens og informere internasjonale samarbeidspartnere og turoperatører om dette. 2. Utvikle og implementere en tydelig, attraktiv og differensiert profil for hele Vesterålen som reisemål og omsette denne i tyngre og målretta markedstitak. 3. Iverksette helhetlig produktutviklingsprosjekt i regionen som med utgangspunkt i natur- og kulturmessige fortrinn styrker attraksjonskrafta i regionen. Nevnte faktorer innarbeides i Reiselivsplanen for Vesterålen 2006-10 som offensive tiltak for å demme opp for/utnytte de muligheter åpningen av LOFAST gir 4. Bidra til permanent drift av fergesambandet Senja-Andenes Med basis i scenariene i Mimir-rapporten fra oktober 2005 og med innspillene fra markedsaktørene i rapporten fra Børre Berglund Reiselivsrådgivning (BBR) desember 2005, vil denne planen i strategi og tiltaksdelen inneholde forslag til virkemidler og tiltak som skal bidra til en positiv utvikling av reiselivet i Vesterålen også etter LOFAST. Disse tiltakene skal sees i sammenheng med de tiltak som det uavhengig av LOFAST 2007 ville være naturlig for reiselivet/det offentlige i Vesterålen å gjennomføre. En svak trafikkutvikling til regionen de senere årene vil uavhengig av LOFAST kreve tyngre satsing for utvikling av attraksjonskraft og i markedsbearbeiding for å sikre fremtidig lønnsomhet og utvikling av reiselivsbedriftene i regionen. Reiselivsplan for Vesterålen 2006-2010 15

4. Potensial og utviklingsmuligheter for Vesterålen 4.1. Globale trender World Tourism Organization s (WTO) Tourism 2020 Vision gir en prognose på internasjonale turistankomster tilsvarende over 1 milliarder innen 2010. Av disse vil 790 mill ankomster være interregionale og 215 millioner ankomster vil være langdistanse reiser. I 2010 vil Europa ha over 527 mill ankomster og være den desidert største regionen med en markedsandel på 52,3 %. Deretter følger Øst-Asia/Pacific med 195 mill ankomster og Amerika med 190 mill ankomster og med markedsandeler på henholdsvis 19,4 % og 18,9 %. Til tross for at Euopa vil være den regionen med flest ankomster i 2010 vil veksten i andre regioner være så sterk at Europa vil miste markedsandeler. Dette må forstås med bakgrunn i den sterke posisjonen Europa allerede har. Tabellen under er utviklet av WTO og viser utvikling frem mot 2010 og 2020 og endring i markedsandeler basert på internasjonale turistankomster. Figur 4.1 Internasjonale turistankomster 2010 2020 Basisår Prognose Vekst (%) Andel 1995 2010 2020 1995-2020 1995 2020 Total 565,4 1006,4 1561,1 4,1 100 100 Afrika 20,2 47 77,3 5,5 3,6 5 Amerika 108,9 190,4 282,3 3,9 19,3 18,1 Øst Asia/Pacific 81,4 195,2 397,2 6,5 14,4 25,4 Europa 338,4 527,3 717 3 59,8 45,9 Midt-Østen 12,4 35,9 68,5 7,1 2,2 4,4 Sør Asia 4,2 10,6 18,8 6,2 0,7 1,2 Målt i antall internasjonale ankomster (Kilde: World Tourism Organization) er Frankrike det største turistlandet i verden med 75 mill ankomster i 2004. Deretter kommer Spania (53,6 mill), USA (46,1 mill), Kina (41,8 mill), Italia (37,1), Storbritannia (27,7 mill), Hong Kong (21,8 mill), Mexico (20,2 mill), Tyskland (20,1 mill) og Østerrike (19,4 mill). Tallmateriale fra World Tourism Organization (WTO) viser at det globalt var en vekst i internasjonal turisme målt i ankomster på hele 10 % i 2004 sammenlignet med året før. Figuren på siden under viser at det først og fremst er Asia og Midt-Østen som fikk den største andelen av veksten og at veksten i Europa for 2004 (basert på data fra de første 10 mnd av 2004) er 4 %. Figur 4.2 Vekst i internasjonale turistankomster 2004 Vekst i internasjonal turisme, ankomster 35 30 29,0 25 20 20,0 15 10 5 0-5 -10-15 -1,7 10,0 4,0 0,4-9 World Europe Asia Pacifics 10,0 7,0 3,4 3,1-3,1 Americas Middle East Africa 2003 2004 De økonomiske virkningene av økende turisme i form av høyere konsum og investeringer beregnes til fem % årlig fram til 2015, ifølge en rapport fra verdens turismeorganisasjon WTTC. Reiselivsplan for Vesterålen 2006-2010 16

Den underliggende reiseveksten er sterk. WTTC mener omslaget kom i 2004 og vil fortsette ikke bare i år, men hele analysens tidshorisont fram til 2015. For 2005 anslås veksten å bli 5,4 % og deretter 4,6 % årlig i ti år. Veksten er regnet i faste priser og angir således volum og ikke prisstigning. Det er ikke prognostisert samme vekst for Europa som for den globale veksten. Mye av reisingen og turismen er blitt holdt nede i flere år på grunn av terrorisme, krig og helsefrykt. Reisebransjen direkte står for om lag 3,8 % av verdens BNP og at den i 2005 vil skape 2,1 millioner nye jobber. Totalt sysselsetter verdens reiseindustri 74,2 millioner arbeidstakere, tilsvarende 8,3 % av total sysselsetting. Fra nå og frem til 2015 vil det skje en markant endring i reisendes atferd og etterspørsel. Folk vil reise oftere, men på kortere turer. Bruk av internett øker presset på umiddelbar respons og bidrar til at reiser bestilles kortere tid før avreise. De aller fleste har liten tid og krever at aktiviteter og opplevelser er godt tilrettelagt. Pakker og spesielle tilbud som inkluderer alt, men som samtidig er skreddersydd for den enkelte, blir mer etterspurt. Bakgrunnen for denne endringen finner vi i endret livsmønster, prioritering og innhold. Vår hektiske hverdag tvinger frem behovet for mer fritid og avslapning. Vi ønsker å lade batteriene oftere. Med hjelp av lavprisflyselskapene tar vi kortere og hyppigere ferier. Videre ønsker vi å gi familien felles opplevelser gjennom ferier/reiser. Og sist men ikke minst har vi liten tid til å sette sammen turer selv, vi ønsker å velge mellom ferdig pakkede turer. Reisefølgene er mer sammensatt og består oftere av mindre grupper. Vennefamilier reiser sammen, den nye storfamilien, eneforsørgeren eller vennegjenger er også eksempler på nye reisefølger. Figur 4.3. Globale utviklingstrekk og betydning for Norge, Nordland og Vesterålen Utviklingstrekkvi må forholde oss til Det globale reiseforbruket øker mer enn annet forbruk Vi blir stadig mer reisevante Tilvekst av nye segmenter Økende tendens til kortere og flere reiser Lavere vekst i Europa sammenlignet med resten av verden Etterspørsel etter individuelle reiser øker på bekostning av grupper Produktene må skreddersys Seniormarkedet Venner og familier Produktene skal være lett tilgj. Helhetlige pakker Bruk av internett Globalt sett registreres en økt søken etter ekthet og opplevelser. De besøkende ønsker økt innsyn i andre kulturer. Dette betyr økt fokus på reiser som tilbyr opplevelser og mindre fokus på reisemål og produkt. Samtidig blir meningsfylte ferier viktigere, en ønsker å lære noe mens en er på ferie og dette sammenfaller ofte med økt fokus på helse. De reisende blir stadig mer kompetente og derved også kritiske. Økt reisefrekvens i kombinasjon med at stadig nye, bedre og billigere produkter blir lansert i våre hovedmarkeder gjør at kravet til høy kvalitet i alle leveranser er økende. For Norge vil uendrede forhold de nærmeste 10 årene være at naturen i alle sine fasetter fortsatt vil være den store attraksjonen. Norge vil fortsatt ha sin styrke og sårbarhet ved at reisemålet ligger ute av syne og ute av sinn hos mange målgrupper. Det samme vil gjelde for Vesterålen. Endringer i etterspørselen innen feriekategorien naturbaserte opplevelser de nærmeste 10 årene kan beskrives som at den reisende ikke lengre er tilfreds med «å beskue vakker og dramatisk natur fra bussvinduet.» De fremtidige besøkende innen ferie- og fritidssegmentet kommer i mindre grupper eller som par i bil, eller de er cruisegjester, reisen er skreddersydd deres spesielle behov og de har alle det felles at naturen er en vesentlig ramme for reisen, innholdet gis gjennom aktiviteter, opplevelser, læring og i møte med nye kulturer. For Vesterålen representerer den endrede Reiselivsplan for Vesterålen 2006-2010 17

etterspørselen som her er beskrevet betydelige utfordringer på tilbudssiden. Gjennom billigere flybilletter er Vesterålen gjort tilgjengelig for flere og mer sammensatte målgrupper, produktene dvs. aktivitetene, opplevelsene sammen med mat- og overnattingstilbudet er ikke alltid tilpasset denne nye etterspørselen. Oppsummert kan en si at trendene går i retning av etterspørsel etter opplevelser og det ekte, hvor lokal kultur, inkl. lokal mat er viktig. Erfarne turister ønsker å bli beriket og vil ha økt kunnskap om kunst, kultur og historie. Den moderne reisende har fokus på opplevelser ikke bare se på, men delta. Samtidig forventes høy kvalitet til en «god» pris. Det er en voksende målgruppe av eldre som har overskudd, tid, penger og ikke minst holdninger som stimulerer til reiser, opplevelser og møte med nye kulturer. Innen kurs og konferansemarkedet er et registrert utviklingstrekk krav til spennende aktiviteter og opplevelser knyttet til møter og arrangementet. Dette i kombinasjon med høye krav til tilpassende møtefasiliteter, overnatting og bespisning. 4.2. Europeiske trender og konsekvenser for Norge og Vesterålen Figur 4.4 Internasjonale turistankomster 2004 (i 1 000) Destination Ankomster Endring 2003/02 France 75 048-2,6 Spain 52 478 0,3 Italy 39 604-0,5 UK 24 715 2,2 Austria 19 078 2,5 Germany 18 399 2,4 Hungary 15 706-1 Greece 13 969-1,5 Poland 13 720-1,9 Turkey 13 341 4,3 Portugal 11 707 0,5 Netherlands 9 181-4,3 Sweden 7 450-0,1 Croatia 7 409 6,7 Belgium 6 690-0,4 Switzerland 6 530-4,9 Ireland 6 369 5 Czech Republic 5 076 10,9 Bulgaria 4 048 17,9 Romania 3 739 16,7 Norway 3 146 1,1 Andorra 3 138-7,4 Finland 2 601-9,5 Cyprus 2 303-4,8 Denmark 2 016 0,3 Lithuania 1 491 4,4 Estonia 1 462 7,3 Slovakia 1 387-0,9 Slovenia 1 373 5,5 Malta TF 1 127-0,6 Latvia 971 14,5 Luxembourg 867-2 Iceland 771 9,4 Serbia & Montene 481 7,4 Liechtenstein 49 0 Tabellen til venstre er utarbeidet av European Travel Commision og er publisert i «European Tourism Insights 2004». Tabellen gir en oversikt over størrelsen på de europeiske land målt i internasjonale ankomster. Datagrunnlaget er noe forskjellig og nøyaktige sammenligninger landene i mellom er derfor ikke mulig. De fem mest besøkte landene i Europa har til sammen 54 % av den totale internasjonale turismen målt i ankomster. Frankrike, Spania og Italia har til sammen 43 % av markedet. Sverige har godt og vel dobbelt så mange internasjonale turistankomster i 2004 enn Norge og flere av de svenske reiselivsproduktene er sammenlignbare med norske produkter. Norges andel av den internasjonale turismen målt i internasjonale ankomster er 0,83 %. Når det gjelder tall for omsetning generert av internasjonale turister blir rekkefølgen litt annerledes. Spania hadde i 2003 en omsetning generert av internasjonale turister tilsvarende om lag 37 mrd Euro, Frankrike 32,7 mrd Euro, Italia 27,6 mrd Euro, Tyskland og Storbritannia henholdsvis 20,3 og 20,1 mrd Euro. Til sammenligning er tilsvarende tall for Norge 3 mrd Euro. Total 377 440 0,4 Det viktigste utviklingstrekket i det europeiske ferie og fritidsmarkedet er at de nye eldre/«68 erne» vil ha andre behov når de blir pensjonister enn det deres foreldre hadde. De har høyere inntekt, er mer reisevante, har bedre helse, er velinformerte og er vant til å bruke internett. Verdigrunnlaget har også endret seg. Dagens eldre er mer fokusert på «jeg» enn på «familien», mer på nytelse enn på plikt, mer på fritid enn på arbeid, er mer tolerante enn moralske. De eldre vil føle seg yngre og fordrer tilbud og opplevelser som tidligere var tilrettelagt for langt yngre målgrupper. Reiselivsplan for Vesterålen 2006-2010 18

En individuell ferieform i vekst er «fly & drive», som kombinerer fly inn til et område og leiebil/offentlig transport som transportmiddel i området. En annen trend er at de reisende vil benytte mindre tid på forflytning og reisestrekninger og stadig flere benytter fly som transportmiddel. Disse endringene representerer stor mulighet for reiselivsprodukter i Vesterålen som knyttes opp mot flytransport til/fra Vesterålen. Rundereisene endrer karakter. Fra å bestå av nytt overnattingstilbud hver natt, ligger rundreisturisten gjerne i ro 2-3 netter på samme overnattingssted og gjør utflukter. Kravet til overnattingssted er annerledes enn før, dette skal nå danne et naturlig utgangspunkt for 2-3 dagsturer med nytt innhold hver dag. Flere av gruppeturene til Norge i dag er lagt opp med flytransport til Norge og med innleid/eget bussmateriell som transport rundt omkring i Norge og Vesterålen. Interessen for aktiv ferie med deltakelse i naturbaserte aktiviteter og opplevelser er økende. Færre reiser kun for å få en naturopplevelse det må være noe mer å oppleve. Videre ser man en økende tendens til at flere reiser utenom ordinær feriesesong, og deler ferien opp i mindre ferier. Weekendreiser, eller langweekendreiser er også økende. Byene i Norge vil ha en mer sentral rolle i det norske reiselivsproduktet rettet mot internasjonale målgrupper i årene som kommer. I følge analyser bearbeidet av Innovasjon Norge (Trend og markedsdata, utvalgte markeder IPK 2003,OECD 2003/2, World Fact Book), vil disse utviklingstrekkene prege det internasjonale ferie og fritidsmarkedet i kommende år: Førsteklasses hotell vil øke andelen i alle markeder Fly vil øke andelen i de fleste markeder Egen bestilling (dvs. direkte bestillinger fra leverandør via internett) vil øke i alle land Kortere reiser på 4 7 døgn vil øke i de aller fleste land Kortere ferie på 1 3 døgn øker også andelen sin i viktige marked som Tyskland, Storbritannia og Frankrike Drevet av disse endringene vil følgende produktutvikling og endringer i produktsammensetninger være aktuelle for Norge og Vesterålen i årene som kommer: Pakketurer (all inclusive) samt internett o Helhetlige og bookbare produktpakker alt i ett o Må selges både gjennom internett og reisebyråer o Produktpakkene bør først og fremst rettes mot de økende godt voksne (45 +) Bedre tilgjengeligheten o Fly er et transportmiddel i vekst i mange markeder, og blir mer og mer viktig både med tanke på vekst i City Break og rundreiser, samt med tanke på vekst i kortere ferier Aktiviteter/opplevelser o Produktpakker som fokuserer på sterke opplevelser og aktiviteter i tillegg til overnatting og bespisning 4.3. Utvikling av turisme i Vesterålen ift kostnadsnivå Norge er gjennom de senere år blitt et billigere land å feriere i, men vi har fortsatt et relativt høyt generelt kostnadsnivå. Det samme gjelder for Vesterålen. Det relativt høye kostnadsnivået gir reiselivsnæringen noen klare utfordringer. Samtidig som at gjestene blir stadig mer reisevante og derav stiller store krav til kvalitet, forventes svært gode leveranser fra reiselivsaktører i Vesterålen fordi prisen sammenlignet med ferier i andre land, er relativt høy. I henhold til «Handlingsplan for reiselivsnæringene» (NHD juli 2005) vil Norge måtte rette sine tilbud mot grupper av kjøpesterke turister og her er konkurransen sterk. Reiselivsnæringens fremtidsutsikter Reiselivsplan for Vesterålen 2006-2010 19

er i stor grad avhengig av Norges makroøkonomiske utvikling og internasjonale markedstrender. Det samme gjelder for utvikling av reiselivet i Vesterålen. I en analyse gjennomført av NTR i 2003 blir potensielle turister spurt (a) hvor dyrt de oppfatter at Norge som reisemål er og (b) hvor sannsynlig det er at prisnivået vil hindre de fra å reise til Norge. Figur 4.6. Svenskers oppfattning av hvor dyrt Norge er som reisemål og om dette hindrer de i å reise til Norge på ferie (NTR 2003) A 0 20 40 60 80 100 Svært dyrt Ganske dyrt 43% 49% B Svært sannsynlig 0 20 40 60 80 100 16% Ikke spesielt dyrt 4% Ganske sannsynlig 31% Vet ikke 3% Ikke spesielt sannsynlig 52% Vet ikke 1% Hele 92 % av svenskene oppfatter at Norger er ganske dyrt eller svært dyrt. 47 % sier at dette hindrer de fra å dra til Norge på ferie. I en tilsvarende analyse gjennomført i Danmark er resultatet at 87 % av de spurte oppfatter Norge som ganske dyrt eller svært dyrt, men bare 18 % av danskene sier at dette hindrer de i å dra på ferie til Norge. I begge markedene er det liten forskjell mellom de som er i hovedmålgruppen for Norge og andre. Det betyr at Norge gjennomgående blir oppfattet som et dyrt ferieland både av de som har besøkt Norge og av de som ikke har Norgeserfaring. En har ikke funnet tilgjengelige analyser som viser at valutasvingninger påvirker internasjonale ankomster med formål ferie/fritid til Norge. Billige flybilletter vil kunne påvirke økt strøm av turister til Vesterålen. Andre kostnader forbundet med oppholdet vil fortsatt være høye. Det er imidlertid en kommunikasjonsutfordring at norske hotelllpriser og hotellpriser i Vesterålen ikke er spesielt høye sammenlignet med andre europeiske land. Leiebiler er dyrt i Vesterålen og Norge. En sammenligning gjort høsten 2005 viser at prisene for å leie bil i Vesterålen er det dobbelte av i Finland. 4.4. Det nasjonale ferie/fritidsmarkedet 7 av 10 kommersielle overnattinger i Norge blir foretatt av nordmenn. Dette markedet er derfor det viktigste for aktører i Vesterålen og står for mellom 60 80 % av omsetningen i de fleste bedrifter. Kunden for Vesterålen i det norske markedet ønsker å oppleve det ekte og uberørte, se vakker dramatisk og vill natur, få mye frisk luft og delta i utendørsaktiviteter som sykling, turer på ski, vandring og mer utfordrende aktiviteter. De vil gjerne oppleve noe overraskende og uforutsigbart. Målgruppa har en overvekt av menn og gifte/samboende med hjemme boende barn. Disse har høyere utdanningsnivå enn gjennomsnittet, reiser mye og bruker mest penger på ferie- og fritidsreiser, og oppfatter Norge som et attraktivt sted å feriere. Vi finner kunden for Vesterålen (ferie fritid) i det norske markedet først og fremst i Oslo og i de sentrale Østlandsområder Mulighetene og opplevelsene de ulike reisemålene i Vesterålen kan tilby er fortsatt ukjent for mange nordmenn. Analyser viser at kun 12 % av norske forbrukere sier at de har god kunnskap om Norge Reiselivsplan for Vesterålen 2006-2010 20

som reisemål. Mange har også dannet seg et bilde av Norge som ensidig naturbasert. Vi vet at attraktiviteten øker med kunnskapen. Siden majoriteten av markedet ligger langt unna Vesterålen er det grunn til å tro at kunnskapen om regionen er lavere enn for Norge totalt. Vesterålen har produkter for flere målgrupper i ulike sesonger for det norske markedet. Primærmålgruppa for produktene i regionen vil være par, 30 59 år uten barn («tomt rede»). Hva angår produkter og sesonger se tabell i kap 6.3. Mulighetene for Vesterålen i det norske markedet ligger først og fremst i å utnytte at tilgjengeligheten til regionen er blitt bedre gjennom billige flybilletter og forsterket markedsføring for å øke kjennskapen og styrke kunnskapen om produktene i Vesterålen. 4.5. Det internasjonale ferie/fritidsmarkedet Det internasjonale ferie og fritidsmarkedet for Vesterålen finner vi innen konkurransearenaen naturbaserte ferier i flere internasjonale markeder som for eksempel; Spania, Tyskland, Sverige, Frankrike, Italia, Danmark, Nederland, Storbritannia, Sveits, Finland og Japan. Målgruppene Vesterålen skal jobbe mot i noen av de ulike landene er beskrevet i det følgende Spania Den generelle ferieformen til spanjoler som drar til Norge har vært preget av rundturer med buss om sommeren som startet med chartertrafikken til Norge i 1996. Utviklingen har de siste årene gått mot sesongutvidelse (nå med mai, september og vintermånedene som interessante tidspunkt, sommertrafikken utgjør 50 %), en økning i mer kvalitetsbevisst turisme med høyt forbruk som incentivemarkedet, cruise, seniorer og bryllupsreiser samt en sterk vekst for individuelle reiser og «fly & drive». Førsteklasses hotell er den mest brukte overnattingsformen for spanjoler på utenlandsferier. Frem mot 2010 er det også forventet at førsteklasseshotell vil øke i popularitet. Middels hotell og feriehus/hytte er også viktige overnattingsformer selv om de ikke har en sterkere posisjon i Skandinavia enn i utlandet totalt. Camping har høyere andeler i Skandinavia enn til utlandet totalt.citybreak er den viktigste ferieformen for spanjoler som reiser til Skandinavia (47 %). Skandinavia har også en forholdsvis sterk posisjon på rundreise, ferie på landet og fjellferie (sommer). Interessante nisjesegmenter i Spania er vinteraktiviteter, ferie i landlige omgivelser (gårdsferie) på sommerstid, camping og aktiv ferie. Eldremarkedet blir stadig viktigere, da Spania har en svært lav befolkningsvekst. City Break er den viktigste ferieformen i utlandet for spanjolene. Prognosen viser en nedgang på -7 %- poeng fra 1999/2001 til 2010, men dette utgjør likvel en økning på +0,1 mill reiser. Tyskland Målgruppen er 30 70 år i den øvre middelklassen. 59 % av husholdningene består av en eller to personer, 42 % av dem er gift. Målgruppen leser seriøse aviser og tidsskrifter, samt magasiner som omhandler forskning, vitenskap, reise, fritid m.m. Bruken av Internett er høy. De er miljøbevisste og gir penger til naturvern og veldedige formål. De er relativt aktive i fritiden og samtidig prisbevisste. Geografisk spredning er over hele Tyskland, men kjøpekraften er høyere i det tidligere Vest-Tyskland, mens mange i Nord-Tyskland har høyere skandinavia-erfaring enn befolkningen for øvrig. Frankrike Rundreise er den viktigste ferieformen i utlandet for franskmennene. Denne ferieformen har hatt en positiv utvikling fra 1991, og prognosen viser at økningen vil utgjør 1,9 mill. reiser frem til 2010. Cruise er et lite nisjesegment som har vokst på 90-tallet og som synes å øke frem mot 2010. Anslått potensial i 2010 ligger på 609 000 reiser. City Break er også et stort segment som mister en liten andel av totalmarkedet, men som allikevel vil bestå av 2,6 millioner reiser. Type feriebehov franskmenn søker å få dekket i utlandet: Opplevelse av flott natur/vakkert landskap, berikelse gjennom kunst/kultur/lokale skikker og berikelse ved godt bevart miljø/sunt miljø. Fritidsaktiviteter som Reiselivsplan for Vesterålen 2006-2010 21

sykling (fritidsinteresse nummer en), vandring (en av fire franskmenn vandrer) og fiske er populære aktiviteter. Kajakk blir mer og mer populært. Nederland Primærmålgruppen er 45 år og oppover, i øvre middelklasse. De reiser uten barn. Sekundærmålgruppen er par uten barn, 30 45 år. De har mindre kjøpekraft, men et sterkt ønske om å være aktive i naturen i løpet av ferien. Geografisk er de spredt over hele Nederland. Sverige De geografiske fokusområder er Stockholm Mälardalen, Gøteborg og Malmø. Generelt viser det seg at sommergjester som besøker Norge kommer fra hele Sverige. Hovedsakelig er det par, 45 65 år uten barn, og familier med barn opp til 18 år, oftest med egen bil. For Nordland er spesielt området rett over grensen interessant. Danmark Den geografiske spredningen på målgruppene i Danmark er Jylland og hovestaden. Målgruppen hører til livsstilssegmentene: «De tradisjonelle felleskapsorienterte» og «De felleskapsorienterte». Storbritannia Den primære målgruppen er 50 år og eldre og tilhører den øvre middelklassen. De leser seriøse aviser og interesserer seg for politikk, utenlandsreiser, klassisk musikk, kunst, antikviteter og vandring. De tilhører den raskest voksende del av befolkningen. Geografisk finnes den største konsentrasjonen i London og Sørøst-England, men de bor også i Cheshire, Northumberland, Bath/Avon, Devon og deler av Skottland. De beskrives som «Well Off Older Folks» (WOOF). Sekundærmålgruppen er 40 år og oppover og beskrives som «Better Off Empty Nesters» (BOEN). De ligner på primærgruppen, men søker mer aktive ferier i naturen. De ønsker ferieopplevelser som gir ny energi og berikelse. Japan 72 % av japernes feriereiser i Europa er rundturer, og tilsvarende andel finner vi for japanere i Skanvinavia. Spesielt viktig for japanere på rundturer er å besøke attraksjoner, se på landskapet, besøke museum og utstillinger og lokal mat Blant faktorene som oppgis som mindre viktig, var det å bli kjent med menneskene og deres livsstil. 15 % av ferieturene er city-breaks. Den viktigste aktiviteten på city-break ferie er shopping. Deretter følger sightseeing, nyte god mat og drikke og oppleve atmosfæren. Teater, konserter og festivaler er mindre viktig på city-break ferie. Japanerne rangerer opplevelse av natur og landskap (66,1 %), besøk til historiske steder og arkitektur (41,5 %) som de tre viktigste årsaker til å reise generelt. «Hvile og avslapning» (32,6 %) faller fra tredje til fjerde plass, og blir erstattet av «lokalt kjøkken og favorittmat» (35,2 %). Faktorer som hindrer oversjøiske reiser er: sikkerhet (41,1 %), språk (32,4 %) og redsel for å fly (30,3 %). Av populære attraksjoner i Skandinavia kan nevnes: rundturer, nordlys, naturopplevelser, vandring og gårdsferier.«slow Life» er en megatrend og operatører prøver å arrangere turer med dette temaet. Italia Rundreiser og fly&drive dominerer det italienske salget av ferie-norge. Cruise er et betydelig produkt, og her etterspørres fjordene og Nord-Norge. Ferieformen i sterkest vekst frem mot 2010 er helt klart rundreiser. I 99/01 reiste 57 % på denne ferieformen, mens denne andelen er forventet å øke til hele 70 % i 2010. I antall utgjør denne økningen hele 5 millioner til et volum på 14,2 millioner utreiser. Eldremarkedet blir stadig viktiger, da Italia har en befolkningsvekst lik null. Rundreise er den viktigste ferieformen for italienere som reiser til Skandinavia (68 %). Skandinavia har også en forholdsvis sterk posisjon på City Break. I det følgende har vi sammenlignet italienere som reiser til Skandinavia med italienere på ferie til utlandet totalt (tabell 5.8). USA USA har tradisjonelt vært et gruppe-reise marked, men dette har endret seg de siste årene. Tendensen til at amerikanere generelt foretrekker å reise individuelt fortsetter, men de ønsker å kjøpe hele pakker på forhånd. De ønsker å kunne plukke komponenter fra nettet og sette sammen pakker selv. En Reiselivsplan for Vesterålen 2006-2010 22

undersøkelse viser at i 2004 satte 33 % av reisende selv sammen pakker via internett, en økning fra 24 % i 2003. Amerikanere etterspør i økende grad tematiserte rundturer som fokuserer på kultur, soft adventure og mat. De viktigste ferieaktivitetene for reisende til Skandinavia er (bortsett fra spise på restaurant og shopping): Besøke historiske steder Sightseeing i byer Besøke småbyer og tettsteder Rundreise i landlige omgivelser Kulturelle, verneverdige severdigheter Guidede turer Cruise Mulighetene for Vesterålen i de internasjonale markedene kan forløses av en kombinasjon mellom styrket markedsføring, en tydelig profil (posisjon) og utvikling av nye produkter tilrettelagt for reise med fly til/fra regionen. 4.6. Kurs og konferansemarkedet Aktuelle rapporter bekrefter at bedriftene har mer penger til disposisjon, men kjøpemønsteret og ønsket reisemål har endret seg i forhold til tidligere. En tydelig trend er for eksempel at arrangementene går over færre dager, men er desto mer intensive. De små gruppene som reiser bruker mer penger på aktiviteter og opplevelser tilknyttet møtet/arrangementet de deltar på. Det er en tydelig etterspørsel etter opplevelser tilknyttet kurs- og konferanser med overnatting. Dette gjelder alle markeder og produkter, som regel med unntak av dags konferanser og dags møter. Kjennskapen til Vesterålen som kurs-, konferanse- og opplevelsesdestinasjon i det nasjonale markedet er lav. I den grad man har en oppfatning av regionen, ser imidlertid inntrykket ut til å være positivt og først og fremst knyttet til Sortland og Stokmarknes by. Vesterålen er eksotisk og annerledes, hvilket i stor grad vektlegges ved arrangementer der opplevelser er en viktig del av opplegget, som incentivereiser og eventreiser. Regionens store fordel er den vakre naturen. Vesterålen sin store ulempe er den opplevde reiseavstanden/ transportkostnaden. Dette er av stor betydning i og med at transporttid fra arbeidssted og pris legges stor vekt på ved valg av destinasjon. Vår, høst og vinter ser ut til å være de viktigste sesongene. Fra analyser gjennomført i kurs og konferansemarkedet i Oslo/Østlandsområdet (Feedback Researc & Consultig) vet vi at når det gjelder innholdet i de ulike kurs- og konferansereiser er reiser der det faglige er hovedformålet helt klart den viktigste type reiser og utgjør 75 % av markedet. Teambuildingsreiser utgjør også en stor andel, nesten halvparten av bedriftene gjennomfører slike reiser. I underkant av 1 av 3 bedrifter gjennomfører kurs- og konferansereiser der lederutvikling er hoved-formålet eller incentive-/eventreiser for kunder eller potensielle kunder. Incentive-/eventreiser for egne ansatte er den minst vanlige type reise, kun 1 av 5 bedrifter foretar som regel reiser der dette er formålet. For kurs og konferansearrangører som er villig til å reise mer enn 1 time er kravet til spesielle opplevelser meget stort. Vesterålen kan levere på disse i dag. Med de fasiliteter Vesterålen har er det riktig å omtale dette markedet et hovedmarked for en fellessatsing i Vesterålen. Vesterålen har uutnyttede muligheter i dette markedet, spesielt i segmentet grupper fra 20 til 100 deltakere som søker opplevelser i tillegg til faglig innhold. Målgruppen finner vi blant annet i Harstad, Bodø, Sør-Troms, Lofoten og Tromsø-markedet. I tillegg er Oslo/Østlandsmarkedet et potesielt marked for kurs/arrangementer i Vesterålen. Reiselivsplan for Vesterålen 2006-2010 23