Vinterprosjektet i Finnmark

Transkript

1 Arbeidsnotat 2010:1006 Vinterprosjektet i Finnmark Birgit Abelsen

2 1 Innledning Dette notatet er skrevet på oppdrag fra Finnmark Reiseliv (nå NordNorsk Reiseliv AS) og er først og fremst en rapportering av salget av aktiviteter gjennom Vinterprosjektet i Finnmark i vintersesongen 2009/10. Disse salgsresultatene sammenholdes med den informasjonen som finnes om salgsresultat i Vinterprosjektet fra tidligere sesonger. Finnmark Reiseliv gjennomførte i mars 2010 en liten spørreundersøkelse blant bedriftene som deltok i Vinterprosjektet i 2009/10. Resultatene fra denne rapporteres og drøftes i dette notatet. For å se Vinterprosjektet i en bredere kontekst, trekkes også utviklingen i hotellgjestedøgn i Finnmark i perioden prosjektet har vært i drift inn. Vinterprosjektet ble etablert i 2002, og har som hovedmål å bidra med nye gjester eller minimum 100 millioner kroner i økt årlig omsetning i reiselivsnæringen i Finnmark i vintersesongen. Vinterprosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom reiselivsnæringene i fylket, Innovasjon Norge, Finnmark fylkeskommune og Finnmark Reiseliv. Prosjektet har fått finansiering fra Finnmark fylkeskommune (totalt 13,5 millioner kroner) og Innovasjon Norge (totalt 11,5 millioner kroner) i perioden Det er i tillegg budsjettert med betydelig egenfinansiering fra reiselivsnæringen. Finnmark Reiseliv har hatt ansvaret for gjennomføringen av prosjektet. Vinterprosjektet har bidratt til å utvikle og markedsføre et tilbud av vinteraktiviteter med mål om å etablere Finnmark som en destinasjon for vinterturisme. Vinteraktivitetene som er solgt gjennom Vinterprosjektet, er hver sesong blitt beskrevet med blant annet faste priser, faste tidspunkt for gjennomføring og kontaktinformasjon i foldere/brosjyrer på flere språk, fordelt på ulike geografiske områder i Finnmark. I den første fasen av prosjektet var fokuset rettet mot produktutvikling og utvikling av distribusjonskanaler. Den siste fasen har hatt fokus på produktforbedringer, markedsføring og salgsutløsende tiltak. Markedsføringen har i hovedsak vært rettet mot hjemmemarkedet, Tyskland, Storbritannia, Nederland, Frankrike, Spania og Italia. Tilbudet og tilbydere av vinteraktiviteter har variert fra sesong til sesong. Det samme har i noen grad de geografiske områdene hvor vinteraktiviteter har vært tilbudt. I 2009/10-sesongen ble det gjennom Vinterprosjektet tilbudt vinteraktiviteter i Alta, Kirkenes, Karasjok,

3 Kautokeino, Berlevåg/Båtsfjord og på Nordkapp. Tidligere sesonger har det også vært aktiviteter i Vadsø, Lakselv, Nordkyn og Hammerfest/Skaidi. 2 Om registreringen av salgstall Alle foretak som får sine vinteraktiviteter markedsført gjennom Vinterprosjektets foldere/brosjyrer for faste avganger er forpliktet til å rapportere salget av aktiviteter til Finnmark Reiseliv. Norut Alta har utviklet registreringsskjemaet (se vedlegg) som har vært brukt i forbindelse med registreringen av salget. Skjemaet har en enkel form og målet har vært at det skal være lett å fylle ut. Det gir informasjon om noen få sentrale forhold som antall kunder, type kunder (individuell og gruppe), kundenes nasjonalitet og kundemasse gjennom vintersesongen. I begynnelsen av desember 2009, fikk alle de 18 foretakene som hadde faste avganger beskrevet i folderne til Vinterprosjektet tilsendt en e-post fra Norut Alta med informasjon om sine forpliktelser knyttet til rapportering av salget av vinteraktiviteter. Hvert foretak fikk tildelt brukernavn og passord til et web-basert registreringssystem, informasjon om hvilke aktiviteter de skulle registrere og perioden for registrering. En del foretak tilbyr mer enn en aktivitet. Salget av hver enkelt vinteraktivitet registreres for seg. I tillegg til foretakene med faste avganger, ble det sendt et enkelt registreringsskjema (se vedlegg) på e-post til seks foretak som var omtalt i folderne men som ikke figurerte med faste avganger. Disse ble oppfordret om å melde inn solgte aktiviteter i vintersesongen. En av disse bedriftene har rapportert sine salgstall og en annen har meldt fra at deres virksomhet ikke egner seg for denne typen rapportering. De øvrige har ikke gitt noen respons. Gjennom sesongen er det blitt sendt ut påminning om registrering til de aktuelle foretakene i starten av hver måned. Det har i tillegg vært purret målrettet på mail til foretak som ikke har bidratt med registreringer i etterkant av sesongen. I Alta er det innhentet salgstall fra Via Alta Tours for foretak som ikke selv har rapportert disse. Via Alta Tours har informasjon om de aktiviteter som bestilles gjennom dem, - i følge dem, omfatter dette trolig mesteparten av det realiserte salget. 3

4 Det er ikke alle foretak som har vært like motivert til å bidra med informasjon om antall solgte produkter, og andelen foretak som har bidratt med informasjon om sitt salg har variert over tid. Vintersesongen er definert som perioden fra begynnelsen av desember ut april. I 2009/10- sesongen var dette perioden fra og med uke 49 i 2009 til og med uke 17 i Data for vintersesongen 2009/10 sammenholdes i dette notatet med data for tidligere vintersesonger (2005/06, 2007/08 og 2008/09 i uke 49-17). Dataene er imidlertid ikke direkte sammenlignbare. Dette skyldes variasjoner i rapportering fra ulike foretak og variasjon fra sesong til sesong i detaljering med hensyn til registreringen av kundegrupper (individuelle og grupper) og nasjonalitet. Datamaterialet gir informasjon om det rapporterte salget av vinteraktiviteter i Finnmark i den aktuelle tidsperioden. Så lenge ikke alt rapporteres inn, er det umulig å si noe om de reelle salgstallene. Blant de bedriftene som ikke har rapportert inn salgstall finnes det noen som trolig har og har hatt et relativt betydelig salg. Men vi har ingen holdepunkter for å spekulere i hvilken størrelsesorden dette ligger. Tabell 1 viser at det i 2009/10 totalt ble markedsført 58 aktiviteter/faste avganger gjennom Vinterprosjektet. Dette er betydelig færre enn de foregående sesongene. Bak disse aktivitetene var det til sammen 18 foretak (9 i Alta, 6 i Kirkenes, 2 i Karasjok og 1 i Nordkapp). I tillegg til disse bedriftenes aktiviteter er en del tilbydere presentert med kontaktinformasjon i folderne/brosjyrene. Av de 55 markedsførte aktivitetene/faste avganger ble salget rapportert for 47 aktiviteter (85 prosent). Selv om det er rapportert, er ikke aktiviteten nødvendigvis solgt. I noen tilfeller er det ikke gjennomført noen salg. Det er i så fall dette som er rapportert. Noen bedrifter har, uvisst av hvilken grunn, bare rapportert deler av sitt salg. Tabell 1 viser videre at antallet aktiviteter og aktiviteter med rapportert salg har variert ganske mye gjennom sesongene. Det er i hovedsak bedrifter i Kirkenes-området som ikke har rapportert sine salgstall i sesongen 2009/10. Fra Kautokeino og Berlevåg/Båtsfjord er det ikke rapportert inn noen salg i sesongen 2009/10. 4

5 Tabell 1: Antall markedsførte aktiviteter/faste avganger og (antall med rapportert salg) i Vinterprosjektet i Finnmark. Totalt og fordelt på områder. Sesongene 2005/ / / / / / /10 Totalt 80 (45) 89 (77) 82 (50) 72 (28) 55 (47) Nordkapp 2 (2) 2 (2) 3 (2) 3 (2) 1 (1) Alta 26 (10) 28 (25) 29 (18) 23 ( 7) 21 (21) Kirkenes 20 (14) 26 (18) 21 (13) 28 (14) 25 (19) Karasjok 12 (11) 13 (13) 14 (10) 10 (4) 8 (6) Lakselv 6 (4) 6 (5) 6 (6) Hammerfest/Skaidi 7 (4) 7 (7) Nordkyn 7 (0) 7 (7) 9 (2) Kautokeino 1 (0) Kilder: Finnmark Reiseliv (2005/06) og Norut Alta (2006/ /10). I 2005/06 rapporterte bedriftene sitt salg direkte til Finnmark Reiseliv ved at utfylte registreringsskjema ble sendt inn ukentlig på fax. Før vintersesongen 2006/07 utviklet Norut Alta et elektronisk registreringssystem som har vært brukt siden. I sesongene 2007/08, 2008/09 og 2009/10 har Norut Alta hatt ansvaret for tilrettelegging og oppfølging av alt registreringsarbeid knyttet til salget av vinteraktiviteter. Det er svært stor variasjon aktivitetene i mellom med hensyn til grad av organiseringen som kreves for gjennomføring. Over tid er tendensen at vinteraktivitetene krever en viss grad av organisering. En typisk vinteraktivitet innebærer forflytning til fots, med bil/buss, snøscooter eller hundespann og ofte et måltid. Prisen for denne typen aktivitet ligger jevnt over i overkant av tusen til 2-3 tusen kroner per person. Blant vinteraktivitetene inngår også besøk i Nordkapphallen (kr 700/voksen) og på Alta museum (kr 60/voksen). Det er disse aktivitetene som har hatt desidert flest salg i samtlige sesonger vi har rapporteringer fra. 3 Registrerte salgstall Tabell 2 viser at det ble registrert solgte aktiviteter gjennom Vinterprosjektet i Finnmark i sesongen 2009/10. Dette er det høyeste salgstallet som er registrert i de fem sesongene fra 2005/ /10. Veksten skyldes økning i antallet vinterbesøk på Nordkapp. Nesten alle besøkende på Nordkapp i vintersesongen 2009/10 var hurtigruteturister (93 prosent). Det registrerte salget av aktiviteter i Alta gikk noe ned fra 2008/09 til 2009/10. Om lag 70 prosent av det registrerte salget i Alta er besøkende ved Alta museum. Det registrerte 5

6 salget i Kirkenes tyder på underrapportering i sesongen 2009/10. En av aktørene som tradisjonelt har mest aktivitet har ikke rapportert noen salgstall. Tallene fra Karasjok tyder dels på underrapportering og dels på svikt i driften av aktivitetstilbudet. Nordkapphallen og Alta museum sto for 89 prosent av de registrert solgte aktivitetene gjennom Vinterprosjektet i Finnmark i 2009/10. Regnet i omsetning med en salgspris på 700 kroner per salg vil besøket på Nordkapp ha en samlet omsetning på nær 9,4 millioner kroner. Dette er muligens noe høyt, da det er grunn til å anta at hurtigruteturister betaler en lavere pris. Hvis man regner med en salgspris på 60 kroner per person vil omsetningen ved Alta museum beløpe seg til om lag 158 tusen kroner. Hvis vi antar en gjennomsnittlig salgspris på kroner som trolig er noe høyt for de øvrige solgte aktivitetene, vil dette salget representerer en omsetning på ca 4,2 millioner kroner. Samlet sett kommer man da opp i en estimert omsetning knyttet til det registrerte salget av vinteraktiviteter på noe i underkant av 13,8 millioner kroner. Tabell 2: Registrert antall solgte vinteraktiviteter gjennom Vinterprosjektet i Finnmark. Totalt og fordelt på områder. Sesongene 2005/ / / / / / /10 Totalt Nordkapp Alta Kirkenes Karasjok Lakselv Hammerfest/Skaidi Nordkyn Kautokeino 0 Kilder: Finnmark Reiseliv (2005/06) og Norut Alta (2006/ /10). Tabell 3 viser hvordan det registrerte salget av vinteraktiviteter fordeler seg på nasjonalitet. I alle de fem sesongene vi har registreringer fra, har det registrerte salget vært størst til tyske turister. I 2009/10 sesongen utgjorde salget til tyske turister nær 38 prosent av det totale salget. Britiske turister utgjorde den nest største gruppen i sesongen 2009/10, med 21 prosent av det registrerte salget. Det er i denne gruppen veksten fra 2005/06 til 2009/10 har vært størst. Norske turister var i de fire første sesongene den nest største gruppen, men ble skjøvet 6

7 ned til tredjeplass i sesongen 2009/10, med 19 prosent av det registrerte salget. Turister fra Asia utgjorde den fjerde største gruppen i 2009/10, mens dernest kom franske turister. Tabell 3: Registrert antall solgte vinteraktiviteter gjennom Vinterprosjektet i Finnmark. Totalt og fordelt på nasjonalitet. Sesongene 2005/ / / / / / /10 Totalt Norge Norden ellers Tyskland Storbritannia Spania Italia Frankrike Be Ne Lux Sveits/Østerrike Russland Europa ellers Asia Amerika Oceania Afrika Ukjent Kilder: Finnmark Reiseliv (2005/06) og Norut Alta (2006/ /10). Tilrettelegging for presse-/visningsbesøk har vært en viktig del av markedsføringen av Vinterprosjektet. Foretakene har rapportert også denne typen besøk. Tabell 4 viser at det er rapportert 148 slike besøk i sesongen 2009/10. De fleste i Kirkenes og Alta. Det rapporterte antallet var omtrent på nivå med forrige sesong, som lå langt lavere enn de forutgående sesongene. Presse-/visningsbesøk er en kostnad for prosjektet som kan ses som utgifter til inntekts ervervelse. 7

8 Tabell 4: Registrerte presse-/visningsbesøk gjennom Vinterprosjektet i Finnmark. Totalt og fordelt på områder. Sesongene 2005/ / / / / / /10 Totalt Nordkapp Alta Kirkenes Karasjok Lakselv Kilder: Finnmark Reiseliv (2005/06) og Norut Alta (2006/ /10). 4 Undersøkelsen blant bedriftene som deltok i Vinterprosjektet i 2009/10 Finnmark Reiseliv (nå NordNorsk Reiseliv) gjennomførte i februar/mars i 2010 en liten undersøkelse blant foretak som var å anse som deltakere i Vinterprosjektet i Finnmark i sesongen 2009/10. Datainnsamlingen ble gjennomført elektronisk ved hjelp av verktøyet QuestBack. Det ble stilt tre åpne og to lukkede spørsmål. Undersøkelsen ble sendt ut til 49 foretak. Blant disse svarte 28 foretak, noe som gir en svarprosent på 57. Det er ikke mulig å finne ut hvilke av de 49 foretakene som har deltatt i undersøkelsen. Det første åpne spørsmålet som ble stil var følgende: På hvilken måte har vinterprosjektet vær bra for din bedrift? 23 foretak har svart på dette spørsmålet. Svarene som er gitt, kan deles i to hovedkategorier. Den ene typen svar fokuserer på vinterprosjektet som bra med hensyn til at det bidrar til å markedsføre tilbudet av vinteraktiviteter. Prosjektet har gitt tilgang til markeder og markedsaktiviteter som foretaket ikke ville hatt tilgang til uten prosjektet. Det pekes også på som positivt, at prosjektet har tvunget fram produktbeskrivelser og prissetting som konkretiserer produktene for potensielle kundene. Det ble også trukket fram at gjester oppfatter det som positivt at informasjonen om tilbudet av vinteraktiviteter er godt tilgjengelig. Det er også framhevet at det å være i et fellesskap som vinterprosjektet representerer, er bra for foretaket. 8

9 Den andre typen svar er at vinterprosjektet har hatt liten eller ingen effekt for eget foretak. Flere skriver at de ikke har merket noe økt salg som følge av vinterprosjektet. Det er også påpekt at gjennomføringen av vinterprosjektet ikke har vært god de siste sesongene. Ulike personer har ledet prosjektet og det hevdes at dette har hatt negativ effekt for resultatene. Det andre åpne spørsmålet som ble stilt var følgende: Hva mener du kunne vært gjort annerledes i vinterprosjektet? 17 foretak har svart på dette spørsmålet og svarene er tildels svært forskjellige. Flere av svarene dreier seg om ønsker om et bedre organisert salg og et større fokus på salgsutløsende tiltak. Det pekes på at det burde vært fokus på turoperatører som er spesialisert på aktiviteter og at prosjektet også burde vært rettet mot insentivgruppemarkedet fordi inntektspotensialet er større der enn i det individuelle markedet. Det ble også ytret ønske om mer fokus på ekstremturisme. Det ble videre pekt på at markedsføringen kunne vært konsentrert om færre utenlandsmarkeder. Det etterlyses også en sterkere involvering fra Finnmark Reiselivs side, både med hensyn til produktutvikling, kvalitetssikring av de som ble sendt på visningsturer og kommunikasjon med foretakene underveis. Det ble også påpekt at koordineringen med Innovasjon Norge kunne vært bedre. Ett foretak mente at rapporteringen av eget salg gjennom sesongen var for tungvindt. Det tredje åpne spørsmålet som ble stilt var følgende: Har du ideer for videre utvikling av Finnmark som vinterdestinasjon? 16 foretak svarte på dette spørsmålet. Også her spenner svarene relativt vidt og de likner til dels på svarene som ble gitt på det forrige spørsmålet. Det pekes på at flyruter, cruise- og hurtigruteanløp er viktig for å generere trafikk og at det bør samarbeides mot denne typen transportører. Noen mener man bør satse på store grupper på insentivmarkedet, mens andre mener at innsatsen bør konsentreres om mindre grupper med spesialiserte interesser for eksempel for øko-, naturbasert- eller ekstremturisme. Videre var det et ønske om økt satsning på nettbasert informasjon og bookingmuligheter. Det ble videre pekt på at markedsføringen bør konsentreres om færre utenlandsmarkeder, leveransene bør kvalitetssikres bedre, foretak bør gå sammen om å utvikle salgbare pakker og at man bør finne fram til destinasjoner som har lyktes med vinterturisme og lære av disse. 9

10 Det første av de lukkede spørsmålene i undersøkelsen var et spørsmål om hvilke type tiltak som er viktig i et framtidig vinterprosjekt. Her var det gitt seks ulike svaralternativ og det var mulig å krysse av for flere svaralternativ. Tabell 5 oppsummerer svarene fra de 26 foretakene som svarte på spørsmålet. 25 av foretakene krysset av for salg, mens 16 krysset av for kvalitetssikring. De øvrige svaralternativene som produktutvikling, kompetanseheving, booking på nett og kampanjer var langt mindre viktig. Organisering av salgskanaler er en utfordring for prosjekter som finansieres med offentlige midler. I en eventuell videreføring av både vinterprosjektet og andre liknende prosjekter er det viktig at man søker å finne gode løsninger som sikrer at tilbud det brukes store summer på å utvikle og markedsføre finner effektive kanaler som utløser salg. Før finansiering gis, bør det stilles krav om at det redegjøres for salgsutløsende tiltak. Det er ellers interessant å merke seg at foretakene selv peker på kvalitetssikring som et viktig tiltak i et eventuelt framtidig vinterprosjekt. Tabell 5 Hvilke type tiltak er viktig i et fremtidig vinterprosjekt? Svaralternativ Antall svar Prosent Salg Kvalitetssikring Produktutvikling 8 31 Kompetanseheving 7 27 Booking på internett 7 27 Kampanjer 6 23 Totalt Kilde: NordNorsk Reiseliv AS Det andre lukkede spørsmålet som ble stilt, var om foretaket ønsker å delta i et nytt vinterprosjekt i regi av NordNorsk Reiseliv AS. Drøyt halvparten av de 27 foretakene som besvarte spørsmålet, svarte ja. Bare to foretak svarte nei, mens 11 svarte vet ikke (se figur 1). Det er svært få som svarer ubetinget nei på spørsmålet. Det at vi finner såpass mange i kategorien vet ikke har trolig sammenheng med at det ikke er spesifisert nærmere hva et eventuelt vinterprosjekt i regi av NordNorsk Reiseliv vil innebære. For enkelte bedrifter vil en deltakelse i et eventuelt nytt vinterprosjekt trolig avhengig av prosjektets innretning, innhold og antatt nytte for eget foretak. Svarene fra denne undersøkelsen kan gi et grunnlag å navigere ut fra dersom et nytt vinterprosjekt skal utvikles. Basert på disse resultatene bør et eventuelt nytt prosjekt prioritere å søke gode løsninger på en del av utfordringene knyttet til å få til et 10

11 effektivt salg, og søke en tettere dialog og involvering med foretakene som velger å delta enn det som synes å ha vært tilfelle. Figur 1: Ønsker du å delta i et nytt vinterprosjekt i regi av NordNorsk Reiseliv AS? Antall svar og svar i prosent. 5 Utviklingen i hotellgjestedøgn i Finnmark i Vinterprosjektperioden Vinterprosjektet har hatt som mål å bidra med nye gjester eller minst 100 millioner kroner i økt årlig omsetning i Finnmark. Det er vanskelig å synliggjøre graden av måloppnåelse kun basert på salget av vinteraktiviteter. Utviklingen i hotellgjestedøgn kan i så måte være et supplement. Her vil det være av interesse å se på endring i gjestedøgn med formål ferie/fritid og utenlandske gjestedøgn. Tabell 6 viser solgte hotellgjestedøgn i Finnmark i vintersesongen (desember-april) med formål ferie/fritid i perioden 2002/ /10. I 2009/10-sesongen ble det registrert flere gjestedøgn i ferie/fritid segmentet sammenliknet med sesongen 2002/03. I følge Statistisk sentralbyrå var den gjennomsnittlige inntekten for et hotellgjestedøgn i Finnmark i perioden januar-april 2010, 737 kroner. Dette gir grunnlag for å anslå at de økte 11

12 gjestedøgnene i 2009/10 sesongen genererte en ekstra omsetning på om lag 12,7millioner kroner 1. Hotellgjestedøgnene som registreres av Statistisk sentralbyrå kan enten fordeles etter formål eller etter nasjonalitet, ikke både og. Det er grunn til å anta at en del av hotellgjestedøgnene med formål ferie/fritid er norske gjestedøgn som har lite å gjøre med vinterturisme. Markedsarbeidet i Vinterprosjektet har både vært rettet mot det norske og det utenlandske markedet. Tabell 7 viser at det i 2009/10 sesongen ble registrert flere utenlandske gjestedøgn i Finnmark sammenliknet med sesongen 2002/03. Tabell 3 viser at det registrerte salget av vinteraktiviteter i sesongen 2009/10 var sammensatt med 81 prosent til utlendinger og 19 prosent til nordmenn. Samme fordeling mellom utlendinger og nordmenn på hotellovernattinger gir gjestedøgn (5 747 utlendinger (81 prosent) og nordmenn (19 prosent)). Legger vi til grunn at hvert gjestedøgn genererte en inntekt på 737 kroner, gir dette en ekstra omsetning på om lag 5,2 millioner kroner 2. Disse beregningene gir grunn til å anta at den økte omsetningen knyttet til økning i hotellgjestedøgn som følge av Vinterprosjektet i Finnmark ligger mellom 5,2 og 12,7 millioner kroner. Tabell 6: Hotellgjestedøgn med formål ferie/fritid i vintersesongen (desember - april) i Finnmark. Totalt og fordelt på ulike handelsdistrikt. Sesongene 2002/ / / / / / / / / /10 Totalt Nordkapp/Porsanger Hammerfest/Kvalsund/H asvik Alta/Loppa Karasjok/Kautokeino Sør Varanger/Tana Vadsø/Vardø/Nesseby/Bå tsfjord/berlevåg/lebesby /Gamvik/Måsøy Kilde: SSB gjestedøgn*737 kroner = kroner gjestedøgn*737 kroner = kroner 12

13 Tabell 7: Utenlandske hotellgjestedøgn i vintersesongen (desember-april) i Finnmark. Sesongene 2002/ / / / / / / / / /10 Totalt Norden Tyskland Storbritannia Spania Italia Frankrike Be Ne Lux Sveits/Østerrike Russland Europa ellers Asia Amerika Oceania Afrika Ukjent Kilde: SSB 6 Oppsummering Det er stilt relativt store ressursene til rådighet både fra Finnmark fylkeskommune, Innovasjon Norge og foretakene som har vært involvert, for å realisere Vinterprosjektet i Finnmark. Det er imidlertid vanskelig å se at man nådd målsettingen om nye gjester eller minst 100 millioner kroner i økt årlig omsetning. Antallet ekstra hotellgjestedøgn ligger trolig et sted mellom og I tillegg kommer et ukjent antall gjestedøgn andre steder enn på hotell, men disse bidrar neppe til at man totalt sett ender opp andre steder enn relativt langt fra målet om nye gjester. Det er for sesongen 2009/10 synliggjort en direkte omsetning fra salget av vinteraktiviteter på om lag 13,8 millioner kroner og en omsetning knyttet til ekstra gjestedøgn som ligger et sted mellom 5,2 og 12,7 millioner kroner. I tillegg kan man regne med en del omsetning knyttet til annet forbruk som mat, drikke og annen shopping. Det vil også være snakk om ekstra omsetning knyttet til et økt antall overnattinger andre steder enn på hotell. Det er imidlertid grunn til å anta at dette totalt sett ligger relativt langt fra målsettingen om 100 millioner kroner i økt årlig omsetning. 13

14 Ideen bak Vinterprosjektet er å bidra til at turisme kan gi helårige arbeidsplasser i Finnmark. De store sesongsvingningene i turisttrafikken i Finnmark gjør det vanskelig for mange å basere sin inntekt kun på turisme. Med utgangspunkt i den trafikken man hadde før 2002, kan man si at det er et svært ambisiøst prosjekt å gi seg i kast med å prøve å etablere Finnmark som vinterdestinasjon. Men dersom man skal ha drift hele året er det ikke noen vei utenom. Det er ikke dermed sagt at målsettingene for selve Vinterprosjektet var for ambisiøse. Antall hotellgjestedøgn med formål ferie/fritid i Finnmark i 2002 og 2009 vitner om noe bevegelse i sesongene, men svingningene er fortsatt svært store (se figur 2). Det er imidlertid lite som tyder på noen særlige sesongmessige virkninger for de utenlandske hotellgjestedøgnene i Finnmark fra 2002 til 2009 (se figur 3). Det store spørsmålet er vel imidlertid hva man kollektivt har lært om vinterturisme i Finnmark av dette prosjektet. Prosjektet er foreløpig ikke sluttevaluert. Det synes ikke å ha vært satt av særlig ressurser underveis i prosjektet til kollektiv læring og kritisk refleksjon. I såpass store prosjekter bør det legges stor vekt på å bidra til læring gjennom systematisk evaluering. Det er trolig mange verdifulle sider ved prosjektet som burde vært dokumenter og videreført, samtidig som det trolig er en god del erfaringer underveis mange kunne lært mye av i etterkant jan feb mars april mai juni juli aug sep okt nov des Figur 2: Antall hotellgjestedøgn med formål ferie/fritid i Finnmark fordelt på måned og Kilde: SSB. 14

15 jan feb mars april mai juni juli aug sep okt nov des Figur 3: Antall utenlandske hotellgjestedøgn i Finnmark fordelt på måned og Kilde: SSB. 15