KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN Delutredning FRILUFTSLIV NYE UTBYGGINGSOMRÅDER Byutviklingssjefen/ Datert november 2010
KONSEKVENSUTREDNING FRILUFTSLIV VURDERING AV NYE UTBYGGINGSOMRÅDER NOV2010. Følgende kriterier vurderes i forhold til verdi for friluftsliv: - adkomst til fjellet /marka sommer og vinter - trasè for turveger og lysløype ovenfor og gjennom boligbebyggelsen er viktig /må ivaretas - Strandsonen : Naturlig strandsone er en viktig kvalitet for friluftsliv : opplevelse, natur, landskap - Der naturlig strandsone er bygd ned er det vesentlig å tilrettelegge for strandpromenade for sykkel og gangtrafikk - Nærfriluftsliv er VIKTIG. Disse brukes til daglige turer, korte turer, vesentlig for barnefamilier! og Eldre.. - Turstier og lysløyper på langs av fjellet for eksempel kraftlinjetrasèen på fastlandet er en viktig kvalitet som bør videreføres og utvikles videre! Verdien vurderes i forhold til slik de ligger og brukes i dag, muligheter for framtidig bruk og betydning dersom områdene ikke bebygges og nødvendige avbøtende tiltak dersom områdene tas i bruk til byggeområder. De foreslåtte nye utbyggingsområdene som vurderes er: 1. Sør for Arntjordet 2. Hungeren 3. Strandbyen 4. Mandelasletta 5. Tromsdalsfyllinga 6. Øvre Kroken/ Malmvegen 7. Kroken-Movika- Skjelnan 8. Movika I KPA for Tromsø 2007 (vedlegg) var det definert markagrense i de bynære sonene. For byggeområdene på fastlandssida omfatter markaområdene fjellsidene bak og ovenfor bebyggelsen. De nye utbyggingsområdene 2,6,7 og 8. ligger innenfor det som i forrige plan var definert som markaområder av betydning for nærfriluftsliv på fastlandssida. Markaområdene på denne sida har stor betydning for mulighetene til å komme seg ut i naturen. Topografien er avgjørende for hvor stier og trasèer for å komme seg ut i naturen.
Områdene 3, 4 og 5 ligger ned mot sjøen, og har betydning for tilgjengeligheten f til sjøen noe som også er et viktig kriterium for friluftsliv i Tromsø. 3. AKTUELLE OMRÅDENE: 1. Området sør for Arntjordet Arealet utgjør et landbruksområde som gir opplevelsesverdi for turgåere lokalt. Stor kvalitet i nordligste del av området. Vurdering: Middels verdi for friluftslivet og minus 2 i konsekvens. Avbøtende tiltak: ta vare på kulturlandskapet. 2. Hungeren: Området berører det som i forrige kommuneplanens arealdel var definert som marka på fastlandssida. Området er viktig som adkomstområde til fjellet og Fløya for store deler av innbyggerne på fastlandssida. Området har i tillegg til korridor/adkomstfunksjonen kvaliteter i form av rikt planeteliv/bioligisk mangfold. Er nærområde for skoler og barnehager. Utgjør deltrasè for turveg/ lysløype som kan sammenbinde boligområdene med friluftsområdene i Tromsdalen. Vurdering: Området har stor verdi for friluftslivet, og minus 3 i konsekvens ved utbygging. Alternativ/avbøtende tiltak: en bred trasè som sikrer adkomsten opp til fjellet. Dette er påvirker lønnsomheten i prosjektet. Ingen alternative areal med samme kvalitet i nærområdet. 3. Strandbyen Berører areal som til nå ikke finnes krever utfylling. Området har derfor ingen verdi for friluftsliv pr. i dag. Kun som opplevelse av strandsone fra sjøsiden.(berørt i landskapsanalysen. ) Vurdering: 0 verdi og konsekvens for friluftslivet. Alternativ/avbøtende tiltak:utbygging krever tilrettelegging for strandpromenade innen byggeområdet. Kontakt og mulighet for å utnytte markaområdene krever gangbru over vegen..(lokk) 4. Mandelasletta:
Er pr i dag benyttet som idrettsanlegg for fotball. Området har potensiale for etablering av turveg/strandpromenade langs sjøen. Vurdering: Området har middels verdi for friluftslivet slik det ligger i dag. Får minus 3 i konsekvens ved utbygging. Alternativ/avbøtende tiltak: Bedre tilrettelegging av turveger med mer kan øke verdien slik området ligger i dag, men også dersom det bebygges med boliger. 5. Tromsdalsfyllinga: Er pr i dag lite attraktivt for friluftsliv. Området har potensiale for etablering av turveg/strandpromenade langs sjøen. Vurdering: Området har liten verdi for friluftslivet slik det ligger i dag. Får 0 i konsekvens, men kan få plussverdi dersom området tilrettelegges. Alternativ/avbøtende tiltak: Bedre tilrettelegging av turveger med mer kan øke verdien slik området ligger i dag, men også dersom det bebygges med boliger. 6. Øvre Kroken: Arealet inngår i det som er definert som markaområder i gjeldende kommuneplan. Arealet består av lysløype/turveg og er adkomst til fjellet for den store befolkningskonsentrasjonen i Krokenområdet. Vurdering: Området har stor verdi for friluftslivet slik det ligger i dag. Får minus 2 i konsekvens. Alternativ/avbøtende tiltak: sikring av trasè for adkomsten opp til fjellet og lysløypetrasè gjennom planlagt byggeområde. 7. Kroken/Skjelnan (Movika): Området er et mye brukt utfartsområde både sommer og vinter for store deler av Tromsø sin befolkning. Her finnes turterreng, adkomst til fjellet med fiskevann og muligheter for fjellturer. Det er flere muligheter for skiturer. Her finnes også BUL- hyttte. Vurdering: Området har stor +verdi for friluftslivet slik det ligger i dag. Brukes av mange, er sammenhengende, stort og har varierte opplevelsesverdier. Minus 2/3 i konsekvens. Alternativ/avbøtende tiltak: Sikre brukbarheten og naturverdieneog opplevelsesverdien i området fro friluftslivet dersom det bygges ut: Tetthet, utbyggingsform med mer.
8. Movika: Området er et mye brukt utfartsområde både sommer og vinter for store deler av Tromsø sin befolkning. Her finnes turterreng, adkomst til fjellet med fiskevann og muligheter for fjellturer. Det er flere muligheter for skiturer Vurdering: Området har stor (+)verdi for friluftslivet slik det ligger i dag. Brukes av mange, er sammenhengende, stort og har varierte opplevelsesverdier. Får minus 3 i konsekvensvurdering. Alternativ/avbøtende tiltak: Sikre brukbarheten og naturverdiene og opplevelsesverdien i området for friluftslivet dersom det bygges ut: Tetthet, utbyggingsform med mer. Beholde markaområdene som LNF. * utdrag fra gjeldende KPA 2007: Landskap og grønnstruktur, marka og fjæra Tromsø har naturgitte gode forutsetninger for friluftsliv og opplevelser i naturen. Byen har store friluftsområder i nærhet til bydelene og tilgjengelige grønne arealer nært der folk bor. Grøntstruktur er viktige for fysisk aktivitet, helse, undervisning, rekreasjon og stillhet. Viktige elementer i grøntområdene er utsiktspunkter, spesiell vegetasjon, dyreliv, bekker og elver, sjøen, kulturlandskap og kulturminner. Tilrettelegginger og informasjon gir områdene forskjellig grad av brukbarhet. I Tromsø har de fleste innbyggere større grønne områder mindre enn 500 meter fra boligen. Både byens befolkning, skoler og barnehager bruker naturen, både marka og fjæra, sommer og vinter. Det å ha et forhold til å være ute til alle årstider er vesentlig. Mange velger også å etablere seg i Tromsø fordi de ser muligheter for friluftsliv nært byen. - Sikre gode grøntområder nært alle sentrale boligområder, mindre enn 500 meter til marka. - Sikre alle skolene i sentrum god tilgang til grøntområder. - På fastlandet og Kvaløya må atkomsten til fjellområdene gjennom grønne korridorer gis høyeste prioritet. Status grønne områder Markaområder er definert som større sammenhengende naturområder for friluftsliv, turgåing, skiaktivitet med mer, nært tettsteder og byer. Tromsø definerer områdene
ovenfor bebyggelsen på Tromsøya, Kvaløya og fastlandet som marka. Marka inneholder turstier, lysløype, skilekanlegg, idrettsanlegg og andre tilrettelegginger for allmennheten. I LNF-områder som ligger innenfor markagrensa, er landbruksdrift fortsatt tillatt. Opprettholdelse av skogbruk og beitebruk er også fordelaktig for å unngå gjengroing. Marka og fjellet på Fastlandet omfattes av områder ovenfor bebyggelsen nord og sør for Tromsdalen. Arealet er avsatt til friområder, friluftsområder og LNF -områder. Regulert friområde og friluftsområde i Tromsdalen- inngår i marka. Området er avgrenset mot utbyggingsområder med markagrense. På fastlandet er fjæra i stor grad fylt ut og redusert i kvalitet i forhold til den opprinnelige fjæra. De korte strekninger med naturlig fjære: Nord på Tomasjordneset og sør for Kroken, sikres som framtidige friområder. Nord for Kroken finnes naturlig fjære som det må tas spesielt hensyn ved eventuell utbyggingen nordover. Dette gjelder også arealene sørover mot Berg. For områder uten naturlig fjære (utfyllinger, næringsområder m.m.) må det sikres strandpromenader tilgjengelig for allmennheten.