NUMK. Informasjon. Innhold: Nr. 1/ 2002 Januar 8. årgang

NUMK Informasjon Nr. 1/ 2002 Januar 8. årgang NUMK INFORMASJON Ansvarlig utgiver: Nanset Ungdomsmusikkorps Ansvarlig redaktør: Svein Erik Nilsen Redaksjonen: Svein Erik Nilsen Redaksjonelle bidragsytere: Helle Toreskaas Bjørn Tore Sandbrekkene (klipp fra Prima Vista ) Redaksjonens adresse: Bakkeåsveien 7 3179 Åsgårdstrand Innhold: Hva skjer fremover Lederens velvalgte ord Aktivitetsplan Kjære Helle Betraktninger om marsjsesongen e-post adresser Visdomsord og anekdoter e-post: sveinerikn@scanmar.no blekka@numk.no Opplag: ca 100 eksemplarer Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere innsendt stoff Korpsets adresse: Postboks 542 Nanset 3274 Larvik NB! NUMKs årsmøte: Torsdag 28.2.02 Kl. 19.00 på Kulturskolen Leder: Kjetil Johnsen Tlf: 982 31 909 e-post: leder@numk.no

2 Aktivitetsplan 25-27.1 Samspillprosjekt med SUK og NMF Vestfold på Sandefjord Videregående skole. Eksterne musikere har også anledning til å delta. 31.1 Konsert i det nye museet i Larvik (Treschow-Fritzøe) - Konserten starter kl. 20.00. 28.2 Årsmøte. - kl. 19.00 på Larvik Kulturskole. 7.3 Konsert i Larvik. Vi spiller musikk av Bibalo. 28.4 Borgerlig konfirmasjon i Munken. 1.5 Tradisjonell spilling. 4.5 Vårmønstring i Larvik. 8.5 Kransnedleggelse på Bautaen på Bommestad. 9.5 Lågendalsstevnet? 17.5 Tradisjonell spilling. - Oppmøte hos Roy fra kl. 05.00. 1.6 Konsert i Herregården. - Etter konserten blir det, tradisjonen tro, grillfest. 13.7 i Stavern. - Øvelser blir på tirsdag, onsdag og fredag. - Alle må være positive til å være med på ulike aktiviteter uken før konserten. Sommerferie 20.8 Første øvelse etter sommerferien 20.12 Julebord - Oppmøte kl. 18.01 et sted i Larvik. Øvelsestidspunkt for marsjkorpset er ennå ikke bestemt. Antakelig blir det ihvertfall søndag 28.4 (etter borgerlig konfirmasjon) og tirsdag 30.4 men nærmere beskjed kommer så snart datoen er bestemt. På våren vil det dessuten bli arrangert to kakebasarer på Nordbyen. Dere vil få nærmere beskjed så snart vi vet datoen.

3 Kommentar fra redaktøren Det er lang tid mellom hver utgave, vil nok enkelte hevde, og redaktøren må innrømme at de er i sin fulle rett. Men for ikke så lenge siden fikk jeg tilsendt et lite innlegg om marsjsesongen, det kom faktisk rett ut av løse luften. Og da jeg hadde en del stoff liggende og samle støv, bestemte redaksjonen på kort tid at nå skal ei ny blekke ut. Og resultatet holder dere i hendene. Kanskje mer hyggestoff enn godt er; den informative delen er kanskje ikke så lang som den burde være. Men forhåpentligvis finner dere alle noe dere setter pris på. Så, ros kan rettes til redaktøren, mens ris kan dere holde for dere selv.l En liten ting. Beklager all luften som har sneket seg inn på sidene. Men her jeg nå sitter og skriver dette har jeg ikke tilgang til noter for oppklipping og innliming. Dessuten; dersom noen skulle føle skrivekløe og vil ha ting med i blekka, send dette til redaksjonen. Det er garantert å komme med i neste utgave (selv om det kan ta tid). Ønsker du å bidra mer, si ifra til undertegnede. Planen er å få gitt ut et par blekker til i år. Ønsker å takke Helle for nok et bidrag. Dessuten en takk til Bjørn Tore for noe han skrev for minst 17 år siden. Kanskje finner dere forskjeller mellom dagens korps og korpset i 1985. Svein Erik Lederens velvalgte ord Kjære NUMKister. Vi er i begynnelsen av 80 årsjubileet for en av vår tids største operakomponister, Antonio Bibalo. Dette vil vi markere med en hyllest av hans musikk torsdag 7. mars. Vi vil med denne konserten stille oss i rekken av gratulanter. Dette vil være den første av en rekke musikalske markeringer i Larvik dette året. Vårsesongen er godt i gang og vi vandrer videre mot nye høyder. Det er ikke lett å velge ord i en travel hverdag, men man forsøker så godt man kan. Jeg syns vi har hatt en positiv utvikling denne sesongen. Spesielt gledelig er det at vi har fått en stabil trompetgruppe på hver øvelse. Hilsen Kjetil

4 Hva skjer fremover Som aktivitetsplanen viser er samarbeidsprosjektet, i år i regi av NMF Vestfold, helgen 25-27. januar utsatt til august. Årsaken er blant annet at det kolliderer med Ungdomssymfonikerne, og dermed tilgang på enkelte spesialinstrumenter. Konserten i Museet er i rute. Hele korpset skal spille Lincolnshire Posy, Variations on America og Konzertmusik für Blasorchester. I tillegg skal messingblåsere og slagverk spille Motown Metal, en klarinettkvartett bestående av Fredrik, Svein Erik, Ole og Stein skal spille Histoire du Tango og korpsets trombonekvartett skal fremføre In memoriam av Raymond Premerur. I tillegg til ønsket om å gi konserten et kammermusikalsk preg som passer omgivelsene vil vi bruke konserten til å presentere oss for potensielle sponsorer. Korpsets musikalske kvalitet og fleksibilitet er blant styrkene vi ønsker å vise frem. Før konserten vil vi holde et informasjonsmøte med potensielle sponsorer. Årsmøtet er satt til torsdag 28. februar på Kulturskolen. Det blir vel ikke de helt store utskiftningene i styret, men blir dere spurt om å ta styreverv eller andre verv, vær positive. Og, møt opp på årsmøtet, det pleier ikke å være det helt store fremmøtet. Kanskje blir det en forandring i år. Neste prosjekt er konsert torsdag 7. mars med musikk av Antonio Bibalo som fylte åtti år den 18. januar. Styret arbeider fortsatt med inneholdet og profilen, men sikkert er det at vi skal fremføre Overture til Tjener til to Herrer og Pinocchio som vi har spilt tidligere. Odd Terje kommer nok også til å transkribere flere verk. Konsertsted er ennå ikke fastsatt, men dette vil bli avklart rett etter konserten på museet. I den anledning blir det øvelse hver tirsdag i februar, det vil si at vinterferie utgår. Videre blir det parallell jobbing med musikken til borgerlig konfirmasjon og Herregården. Tirsdag 30. april blir mest sannsynlig marsjkorpsøvelse. Marsjkorpssesongen går så sin gang, og lørdag 7. juni blir det konsert i Herregården etter tradisjonelt opplegg. Etterpå blir det tradisjonell fest med grilling. Selv om dette markerer en foreløpig slutt på de ukentlige tirsdagsøvelsene må ikke musikerne ligge på latsiden. I juli er det fyrverkerikonsert. Denne vil nok en gang stille store krav til medlemmene både musikalsk og, ikke minst, arrangementsteknisk. Markedsføring er også noe vi kommer til å jobbe enda hardere med. Planleggingen er snart i gang. Og vær positive til å være med på aktiviteter. Det bil mest sannsynlig bli en del mer jobb på oss i forbindelse med Festspillene i Vestfold. Dette er ennå ikke avklart, og informasjon vil komme så snart vi vet noe. Vi har ennå ikke planlagt høsten, men hold av fredag 20. desember. Da er det nok en gang julebord. Og ikke hvilket julebord som helst; i år feirer vi nemlig 25 årsjubileum, så festen blir noe utenom det vanlige.

5 Betraktninger omkring marsjsesongen Julen er over, snøen smelter og før vi vet ordet av det er våren her i all sin prakt. Mens enkelte forbinder våren med mild luft, grønt løv i Bøkeskogen og jenter i skjørt finner andre frem uniformen, fjerner fjorårets flekker og pusser litt på medaljene. Skribenten av denne lille artikkelen hører nok til i begge kategorier. Jeg er kanskje ikke av de flinkeste med buksepressen, ei heller er glansen i min eneste medalje den aller beste. Men med våren kommer musikken. Korpsene. Marsjene. Uniformskledte jenter i skjørt. Uniformskledte jenter i bukser. Fy, det skulle ikke vært lov. Mon tro om uniformen passer i år, eller må jeg ha ny jakke? Ny bukse? Huff, pologenseren er for liten. Dårlig tegn! Og skulle lengselen bli for stor kan jeg jo stikke en tur bort til Roy og høre om han er i rute. Hvilke marsjer skal vi spille i år? Blir det en svenskemarsj? En av de gode gamle; hva er det nå de heter? Kungliga Vaxholm Kystartilleriregimentets marsj, Svenska Flottans Sjømannsskoles marsj, General Cederskjöld. Og så videre og så videre. De har så flotte navn de svenske marsjene. Bare navnet minner om de gode gamle dagene i guttemusikken, den gang uniformen var skreddersydd, Karl Johansgate var min, og damene dånte bare de kjente lukten av bøffelhår og spitta sko. Men det er lenge siden det og bare minnene er igjen. Lite har endret seg i korpsets marsjsesong, oppdragene er de samme. Men jeg har forandret meg. Uniformen sitter ikke like godt som før. Kroppen er ikke den samme, holdningen er ikke like rank. Men ut skal jeg! Jeg kan jo ikke gå glipp av 1. mai. De samme parolene og slagordene som i fjor, og året før, og året før der igjen, kun spritet opp av nye aktuelle saker. Nei til Vatikanet!, var fjorårets innslag. Fire personer støttet den parolen. Tror de to mennene var utkommandert. Blir det flere i år, tro? Første øvelse. Fortvilet leting etter noteklypa og marsjheftet. De samme marsjene i år igjen! Best å kjøre safe. Marsjering etter pausen. Slitne ben. Tung pust. Jeg tenker med gru på 17. mai. Vi skal opp bakken to ganger! Men belønningen som jeg vet venter bak scenen får styr på tankene igjen. Det er 1 mai. Hvorfor er været altid bra denne dagen?. Som om arbeiderbevegelsen har inngått en pakt med han der opp. Men jeg klager ikke. Fint vær for marsjering. Hvor er de hvite vantene? Pytt, jeg klarer meg uten. Skal jeg sette bilen i byen? Nei, jeg får sikkert skyss etterpå. Og så er stunden der. Vi møtes. Samme sted som tidligere. Hmm, ny tamburmajor. Fine ben. Dette lover godt! Oppstilling. Vi tar en marsj på stedet. Vi er i gang! Vårmønstring. Ny rute. Hvorfor er det vi som må starte ved kirken i år? Holdt nedenfor torvet. Gamle kjente treffes og en klem eller to utveksles. Uniformskledte musikanter som løper fram og tilbake i et fortvilet forsøk på å holde styr på alle innmarsjene de skal være med på. Jaggu er det mange korps i Larvik! Ikke så mange musikanter lenger, kanskje, men korps er det nok av. Jøss, har de nye uniformer. Hvor mye kostet de, sa du? Innmarsj. Jeg kan formelig føle de andre korpsenes misunnelse. Der var det trøkk, tenker de nok.? Samling etter innmarsj. Fellesnummer. Hvorfor kan ikke slagverkere holde rytmen? Hm, trompetsignaler grisespilt på basstrombone? Fortvilelse. Hvordan skal vi klare å slutte på likt? Nei, vi klarte det ikke i år heller. Fortvilet kikking oppover mot skogen. Blir det grønn 17. mai i år? Men Roy sier han er klar for den store dagen. Godt å høre. Holder godværet seg i to uker til?

6 Hurra for 17. mai. Dette lover bra. Morgentåken letter, solen formelig venter på å gløtte fram over horisonten. Duftende vårluft. Kjørte forbi Bøkeskogen på vei til Roy. Grønne bøketrær. Roy har satt ut flaggene. Klokken er snart fem. Er det ikke National Emblem jeg hører? Jo, han er våken. Frukt og potetgull, medbragt drikke. Flere folk kommer. Klokka seks er den røykfylte stua full. Nye hilsener og gratulerer med dagen. Tomflasker på bordet. Hvilken marsj er det igjen? Skål! Oppstilling ved losjen Nybrott. De siste etternølerne kommer. Fortvilte musikanter griper tak i Steinar. Steinar er roen selv. Dette har han vært med på før. Innmarsj på Furuheim. Der står Toril og Odd Terje og venter. Best å spille ordentlig. Spiller Runar flaggsignalet riktig, tro? Han har vært flink de siste årene. Kan de ikke heise det flagget litt raskere? Venstre om. Nasjonalsangen. Frokost. Oppstilling. Avmarsj ungdomsskolen. Vi marsjerer mot byen. Solen trekker folk ut. Mange folk. Alle er stivpyntet. Bunader. Svært så mange besøkende fra vestre Telemark? Blir det rundkjøringen i år. Rekorden på tre runder må jo slås en gang. Nei, det blir snarveien i år igjen. Irritasjon. Bruker ikke ungdommen pene sko lenger? Uff, se de trange buksene! Forstår de ikke hvor stygt det er. Må de absolutt vise navlen på 17. mai. Nei, ungdommen er ikke som før. Første manndomsprøve. Bakken blir lengre for hvert år som går. Hvorfor spiller vi alltid Kronprins Olavs honnørmarsj opp den tyngste bakken. Belønning på toppen. Dette skal de ikke ta fra oss! Bommestad. Kort oppdrag, inn og ut. Fint. Det er alltid hyggelig å glede folk. Hagen til Solveig og Steinar. En god tradisjon. Gjestfrihet. Pølser. Drikke, men ikke for mye. Gamle synder glemmes ikke så lett. Men gjerdet står fortsatt. Oppstilling borgertog. Mange fra skolekorpset kommer. Det er trøkk i korpset ned Nansetgata. Ny oppoverbakke. Aldri mer! Jeg er sliten, sliten, sliten!. Men glad allikevel. Mye moro har det vært. Ømme ben. Nå skal det bli godt å få av seg skoa. Hvile. Hilsen anonym medmusikant

7 Kul Kultur-tur Vi vil i denne spalten foreta utflukter i litteraturens verden. Denne gangen om forseintkommeren. Punktlighet er et av Regers mest vesentlige kjennetegn, slik det også er et av mine vesentlige kjennetegn, har jeg en avtale, så holder jeg den, jeg kommer faktisk helt presis, på samme måte som Reger også holder alle sine avtaler, om punktlighet har han holdt mange foredrag for meg, dessuten om pålitelighet, punktlighet og pålitelighet er det viktigste ved et menneske, har Reger ofte sagt. Jeg tør si at jeg er et tvers igjennom punktlig menneske, jeg har alltid hatet å være upresis og det hadde jeg heller ikke kunnet koste på meg. Reger er det mest punktlige menneske jeg kjenner. Han har ennå aldri i sitt liv kommet for sent, iallfall ikke selvforskyldt, som han sier, akkurat slik som heller ikke jeg noengang er kommet selvforskyldt for sent i mitt liv, iallfall ikke i mitt voksne liv, de upresise er de mest motbydelige mennesker jeg kan tenke meg, med de upresise har jeg intet til felles, med de upresise har jeg ingen omgang, med de upresise har jeg ikke noe å gjøre, vil jeg ikke ha noe å gjøre. Upresishet er en grovt uaktsom egenskap som jeg forakter og avskyr og som ikke bringer menneskene annet enn elendighet og ulykke. Upresishet er en sykdom som fører til døden for den upresise, hadde Reger engang hevdet. (Fra Thomas Bernhard: Gamle mestere ) Gullkorn Hvor solens stråler ikke når hen, dit når tonene Søren Kierkegaard Jeg lukker mine øyne med den velsignede visshet om at jeg har etterlatt meg en lysstråle på jorden Ludwig van Beethoven Kunsten alene kan gjette livets mening Novalis Kunst er å skape skjønnhet Emerson

8 Korpset - En utrolig samling av asosiale individer Det er ikke noe rart at det blir krig er et kjent uttrykk, og når en beskjeden iakttager setter seg ned og tar det lille og merkverdige samfunn som et musikkorps er i betraktning, er det vanskelig å ikke forandre uttrykket til: Det er rart at det ikke blir krig. For at et musikkorps er en merkelig samling av desillusjonerte individer er det liten tvil om, og for en utenforstående må det virke nesten umulig at et slikt samfunn i det hele tatt kan fungere. Og at det dertil til tider kan skapes vakker musikk i et slikt medium, må for mange virke helt absurd. Ta for eksempel dirigenten. Han er alltid kortklippet i nakken og han har en pen rompe som han ynder å vise fram til flest mulig mennesker som i virkeligheten har kommet for å høre på musikk. Han har også dårlig sangstemme, en feminin venstrehånd og skjelvende høyrehånd. Dirigenten er korpsets ubestridte leder og gleder seg over å fortelle alle og enhver om hvilke feil de har og at den musikk de ikke liker er den beste musikk som er skrevet. Fløytistene er, sammen med dirigentens rompe, korpsets ansikt utad, der de sitter ytterst på scenekanten og smiler til publikum hver gang noen i korpset spiller noe helt annet enn det de skulle ha spilt. Derfor har en fløytist alltid pene tenner, et søtt smil og, ikke minst, rene sokker. Klarinettene er korpsets mest sosiale individer. De sitter alltid minst to på hvert notestativ, de har et godt øye til de fleste gruppene i korpset, og de krangler sjelden om stemmefordelingen. I negativ retning bør imidlertid nevnes det enorme forbruket av trefliser som er med på å tynne ut store skogsområder på den vestlige delen av jordkloden. For øvrig må også nevnes alle stadige ekstrapip, som påstås å stamme fra dårlig virke i nettopp treflisene. Er det en liten stakkar som skal hakkes på?. I korpset er det saxofonene som er samfunnets tapere og som ustanselig blir mobbet. De får hele tiden høre at de låter som en andedam, de gleder seg stadig til 17. mai, de er jålete og bortskjemte og de tror at Johan Sebastian Bach egentlig var jazzmusiker. På grunn av sin strategiske plassering foran trompetgruppen sitter saxofonistene alltid ytterst på stolkanten og stiller med foroversveis og er røde i toppen. Fagottisten er korpsets ensomme og litt merkelige fremtoning. Bestefar kalles han ofte. Han kommer sjelden til orde, og når han en gang iblant dukker opp i offentlighetens lys er det i form av et lokomotiv eller en sopekost. Det sistnevnte er forresten ikke så merkelig når man tar instrumentets form i betraktning. Fra begynnelsen ble hornene med i korpset av rent humanitære og sosiale grunner. Ingen hadde egentlig bruk for dem, og for å gi dem en oppgave fikk hornistene jobben som standin for skarptrommen. Men hornistene viste seg raskt å være langt bedre enn sitt rykte, og i dag tar de stadig jobb som stand-in for de fleste gruppene i korpset. Hornistene er forøvring hyggelige mennesker som alltid har en kommentar til det som skjer, og en konstant pågående intern samtale, til dirigentens store glede. Trompetistene er som regel greie og hyggelige mennesker, med mange gode venner og et trivelig miljø. Men allikevel har de en del problemer som er til skade både for dem selv og for andre. De lider nemlig av mindreverdighetskomplekser, hørselsvankser, en higen etter å hevde seg på toppen ved enhver anledning, og fullstendig mangel på selvkritikk. Resultatet blir at de ustanselig forsøker å spille så sterkt som mulig og at de fullstendig nekter å tro at

9 dirigenten har greie på det han sier, og at komponisten virkelig har ment det han har skrevet. Oboisten er vokst opp på landet og satt som barn ute på engen og blåste på strå som han holdt mellom hendene. Den lyden som da ble frembrakt fascinerte ham så sterkt at den ble med ham resten av livet. Stille og melankolske sitter oboisten og drømmer seg tilbake til barndommens glade dager. Helt bakerst i korpset befinner det seg en rastløs gruppe individer som virrer rundt i en verden av tilsynelatende kaos. En slagverker mangler fullstendig all form for stedssans, ordenssans, viten om god oppførsel, og evnen til å innrette seg etter fellesskapet. Slagverkeren er korpsets radikaler, vridd både til høyre og venstre, og alltid klare til å iverksette terroraksjoner og tilfeldige geriljaangrep. En trombone er en velutviklet binders, og en trombonist er kjent for å strekke seg så langt som mulig. De synes at det aller meste er morsomt, og bruker de fleste posisjoner for å få til det de vil. Ellers likere trombonistene å sprute vann på sine kollegaer. Barytonistene er egentlig tubaister, men ble forvist fordi de nektet å lære seg å spille i bassnøkkel. I dag sitter de ensomme bak i korpset og koser seg med et enormt forbruk av kamferdrops. Ofte sitter de og suger istedenfor å blåse og skylder på at der på grunn av at de ikke kan lese bassnøkkel. Tubaisten er tøff, stor, og tror han er uunnværlig. Tar ofte med seg sitt instrument på haiketur, og har mange privatfester innenfor gruppa. For å gjøre det hele ekstra spesielt, spiller tubaen både i Bb, Ess og C, men uten egentlig å forstå hva forskjellen er. Hentet fra Prima Vista fra 1989 V/Bjørn Tore Sandbrekkene En kort historie Dirigenten sir John Bartirolli fortalte i et radiointervju om en konsert han ledet under andre verdenskrig. I pausen kom en soldat og ba om hans aurograf, og i samtalens løp sa han: -Sir, det har vært en svært god konsert - hittil. Bartirolli sa at han aldri kunne glemme det ordet hittil. Det lærte ham at en kunstner aldri må slappe av på kravene.

10 Spør om mat Etter radioopptaket i Store studio, tirsdag 17.10.00 var vi og spiste på Curry & Ketchup på Majorstua. Der fikk,tror jeg, samtlige smaken på indiske naan-brød. I hvert fall er det historisk mange som har henvendt seg til meg med spørsmål om jeg ikke kan ta med oppskriften i matspalten min Kjære Helle. Og det er jo gildt! Her er den. Lykke til. NAAN-BRØD 4 ts sukker 1 ts salt 3 dl varm melk 2 ts bakepulver 4 ts tørrgjær 4 ss olje 900 g mel 3 dl yoghurt naturell Ha melk i en bolle. Ta i 2 ts sukker og gjæren. Mix sammen. Sett til hvile i ca. 15-20 min Ta mel, salt og bakepulver i en bolle. Ha i resten av sukkeret, gjærmixen, olje og yoghurt. Bland og form til en ball. Kna! Ta litt olje i en bolle og rull deigen i den. Dekk og hev i 1 time. Forvarm ovnen med bakeplate i. Lag 12 naan, legg på varm bakeplate og stek i ca. 3 min. til de er lysebrune. Ovnstemperatur er ikke angitt, men ovnen skal være varm, veldig varm! Hilsen Helle Erik Tangvolds humoristiske hjørne Har du hørt om musikerne som fikk enharmoniske tvillinger? Han kalte dem for Gisle og Asle

11 B Returadresse: Nanset Ungdomsmusikkorps Postboks 542 3274 Larvik Styre og stell NUMKs styre 2001: Leder Nestleder Økonomileder Styremedlem Styremedlem Kjetil Johnsen Nordbygata 3, 3271 Larvik Jon Magnus Skancke Heibergsgate 34, 3257 Larvik Morten Nystrøm Storgata 33, 3110 Tønsberg Svein Erik Nilsen Bakkeåsveien 7, 3179 Åsgårdstrand Gunn Eva Jørgensen Nordbygata 3, 3271 Larvik Tlf. privat: 33 18 09 43 Tlf. mobil: 982 31 909 e-post: leder@numk.no Tlf. privat: Tlf. mobil: 911 66 266 e-post: idakat@mix.hive.no Tlf. privat: 33 31 96 22 Tlf. mobil: 901 15 560 e-post: felt@frisurf.no Tlf. privat: 33 04 04 70 Tlf. mobil: 402 30 485 e-post: sekretaer@numk.no Tlf. privat: 33 18 09 43 Tlf. mobil: 928 11 057 e-post: gunneva@numk.no Øvrige verv: Noteforvalter: Materialforvalter: Steinar Johannessen Fredrik Gulbrandsrød Revisorer: Valgkomite: Ansvarlig marsjkorpset: Lars Henry Johnsen, Jon Sverre Riis Fredrik Gulbrandsrød, Ida Katrine Borge Rolf Roppestad