Psykologforeningen 75 år Magasinet 1064 tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g 2009 46
Psy ko log for en in gen 75 år Norsk Psykologforenings historie 75 år med økt innflytelse 1064 1071 Det star tet i 1934 med en hånd full psy ko lo ger som be stem te seg for å dan ne fag for en ing. 75 år se ne re ut dan nes det 280 nye psy ko lo ger hvert år, og pro fe sjo nen er sterkt et ter spurt i helse vesen og i kom mu ner. Tids skrif tet stan ser ved noen mi le pæ ler på vei en. Tekst: Nina Strand De var ikke fle re enn snaut 20 per so ner, pio ne re ne som dan net Norsk Psykologforening. Bare to år etter stif tel sen gjen nomfør te de sin før s te lønns ak sjon. Etter el le ve år som fag for en ing ar ran ger te de nor disk kon gress for psy ko lo ger i Oslo, med Kong Haa kon, Kron prins Olav og stats mi nis ter Ei nar Ger hard sen som he ders gjes ter. Og fort satt var med lems tal let un der 20. Tids skrif tet har snak ket med noen av dem som har spilt sent rale rol ler i for en ingens his to rie, og gravd i ar ki ve ne for å minnes høy de punk ter. Den sam le de og fullsten di ge his to ri en må vi kan skje ven te på i 25 år til, når for enin gen run der 100 år. LEDERBUKETT: Tid li ge re og nå væ ren de le de re sam let for å fei re Psy ko log for en in gens 75-års ju bi leum i Gam le Lo gen, Oslo. For an f.v. Anna von der Lip pe (le der 1973 74) og Ran di Jerger (kon tor sjef 1957 87), an nen rek ke f.v. An-Magritt Aanon sen (president 1995 2007) og Tu rid Vogt Grin de (le der 1963 65 og 1968 69), tred je rek ke f.v. Gunn O. S. Sche en (le der 1992 1994) og Tor Le vin Hof gaard (pre si dent 2008 ). Øverst f. v. Kjell Iver sen (le der 1961 63), Sver re L. Niel sen (le der 1983 89 og gene ral sekre tær 1990 2000) og Jan Høyersten (leder 1981 82). Foto: Arne Olav L. Hageberg Pio ne re ne Den 10. ap ril i 1934 trom met Åse Gru da Skard sam men en grup pe frem tre den de re pre sen tan ter for psy ko lo gi fa get til møte for å dan ne en fag for en ing. Må let med å dan ne for enin gen var «Å ivare ta in ter es sene åt psykologane fagleg og øko no misk, fremje sam ar beid og for stå ing psykologane imel lom, og ska pe be tre vil kår og auka inter esse for psy ko lo gisk grans king» (Skard 1959). Kra vene til med lem skap var roms lige: I ut gangs punk tet var be tin gel sen en ten dok tor grad el ler ma gis ter grad i psy ko lo gi, men per so ner som had de bi dratt med verdi fullt ar beid in nen for psy ko lo gi en, kun ne også bli god tatt. Stif tel sen av Psy ko log for en in gen skjedde sam ti dig som Freud og psy ko ana ly sen var et brenn hett tema i norsk kul tur eli te, ikke minst tak ket være brød re ne Kris tian og Ha rald Schjel de rup, som var blant de før s te som in tro du ser te Freud i Nor ge. 1930-åre ne i Nor ge var ti den for hef ti ge de bat ter om psy ko ana ly sen, om Marx, om kvin ne sak og om sek su al mo ral. Fle re av ini tia tiv ta ker ne for stif tel sen av Norsk Psykologforening var en ga sjer te de bat tan ter, med Åse Gru da Skard og Ha rald Schjel derup i spis sen. Før s te lønns ak sjon Sty re mø te ne fore gikk for det mes te per tele fon, for tel ler Skard i sin erind rings bok Liv laga (1985). Et lite au di to ri um på Psy ko logisk in sti tutt var ste det for med lems mø te ne i den før s te ti den. Fag li ge fore drag av fremtre den de fag per so ner som Wil helm Reich og de øs ter rik ske psy ko lo ge ne Char lot te Bühler og So fie La zars feld en ga sjer te den lil le for sam lin gen. Noe av det Åse Gru da Skard selv hus ker best, er da hun la fram sin over be vis ning om at «barn had de godt av å gå i bar ne ha ge for å ha jamaldringar å identi fi se re seg med, ikkje ber re vaksne». På den ti den fan tes det svært få bar ne ha ger i Norge, men Oslo og Trond heim had de noen få, pluss at det fan tes en «einsleg sva le» i Drammen, som Skard selv had de satt i gang. For en in gen var ikke så ak sjons pre get i de før s te åre ne, og bare én gang før kri gen fun ger te Psy ko log for en in gen som fag foren ing, for tel ler Skard. På den ti den ar beidet hun med men tal hy gie ne i Bus ke rud og Vest fold, for en må neds lønn på 100 kro ner. Det syn tes hun var uri me lig, og gikk til streik da hun fikk av slag på søk na den om høye re lønn. «Norsk Psykologforening boykotta stillinga og eg fekk den au ken eg ba om,» tri um fe rer psy ko lo gen. tidsskrift for norsk psykologforening 2009 46 1064 1071 1065
Psykologforeningen 75 år Magasinet PIO NÉR OG FOR MID LER: Ha rald Schjel derup var før s te le der i Norsk Psykologforening og til hør te pio ne re ne som in tro du ser te psy ko ana ly sen i Nor ge. Han skrev en rek ke sent rale fag bø ker, blant dem best sel ge ren Det skjul te men nes ket som lig ger på skri vebor det. Stats mi nis te ren in spi rer te Un der kri gen var det til sy ne la ten de lav akti vi tet. I re fe ra tet fra med lems mø tet i novem ber 1940 står det: «Mørk leg ging og regn vær hind ret nok en del med lem mer fra å møte.» Men alle rede høs ten 1946 ble det lagt en plan for et mek tig fag lig og po li tisk løft, da sty ret tok ini tia tiv til en nor disk psykologikongress som skul le av hol des i 1947. Det ble et stor stilt ar ran ge ment (s. 1072) og stats minis ter Ger hard sen holdt tale (s. 1063). Psy ko lo gi er men nes ke kunn skap på viten ska pe lig grunn, ut tal te stats mi nis te ren, som åpen bart had de sto re for vent nin ger til hva den nye pro fe sjo nen kun ne bi dra med i gjen reis nin gen av Nor ge etter kri gen. I arbei det med å byg ge opp en vel ferds stat, et sam funn med li ke verd og mulig he ter for alle, pas set psy ko lo ge nes fag kunn skap inn som hånd i hans ke. Kan skje bi dro det te til den ras ke ut vik lin gen av psykologprofesjonen i ti åre ne etter kri gen. Sek re ta ri at med én per son I 1952 har med lems tal let pas sert 100. I løpet av ti året for dob les med lems tal let, og for enin gen run der 200 med lem mer i 1958. På mø te ne går de bat ten høyt om to sto re te ma er: etab le ring av spe sia li te ter og ut vikling av fag etis ke ret nings lin jer. Også sel ve for en ings ar bei det treng te pro fe sjo na li se ring, og et vik tig skritt ble tatt da Psy ko log for en in gen fikk sin før s te an satte. Det var Ran di Jerger, som i 1957 ble ansatt som sek re tær for sty ret. Den be skjed ne tit te len sto over ho det ikke i for hold til posi sjo nen og an sva ret hun etter hvert fikk i for enin gen. Der satt hun i 12 år som enes te fas te til ste de væ ren de i Psy ko log for en ingens tran ge lo ka ler hos Psy ko lo gisk in stitutt i Oslo og be svar te tål mo dig alle psy ko lo ge nes hen ven del ser om alt fra spe sia listut dan ning, lønn og ret tig he ter til råd i sam men heng med jobb søk na der. Jeg satt som re fe rent på alle mø ter, og kun ne lett sva re på spørs mål om de fles te te ma er, sier Jerger til Tids skrif tet. De tillits valgte job bet jo fri vil lig uten lønn, og var ikke dag lig til ste de i for eningen, så det var enk lere å spør re meg. I start gro pa Da Jerger star tet i Psy ko log for en in gen, var man ennå bare i start gro pa når det gjaldt fag for en ings spørs mål som lønns av ta ler, spesialistordninger og fag etis ke ret nings linjer. Før s te lønns av ta le med sta ten kom i 1971 og av ta le med Nor ske Kom mu ners Sen tral for bund og Oslo kom mu ne kom i 1973, for tel ler hun. Jerger ble i Psy ko log for en in gen i 30 år og ble pen sjo nist i 1987. Men på god vei mot 90 år gjør hun hver må ned en jobb for Tids skrif tet, som kor rek tur le ser på an nonse ne. Og hun føl ger fort satt godt med på for en in gens ak ti vi te ter: Jeg vet ikke om noen yr kes grup pe som har end ret seg så mye som psy ko lo ge ne når det gjel der po si sjon i sam fun net. I be gynnel sen var det man ge som hel ler vil le bli kalt cand.psychol. enn psy ko log, de veg ret seg når jeg skrev til dem og bruk te psykologtittelen. De var be skjed ne. De var jo også så få, og had de in gen stor or ga ni sa sjon bak seg. Men fag etis ke ret nings lin jer, psykologlov og ut vik lin gen av spe sia li te te ne er sto re mi le pæ ler i for en in gens his to rie. For en ut vik ling jeg har fått være med på! Psykologlovens mor For sin frem ra gen de inn sats ble Ran di Jerger ut nevnt til æres med lem i Psy ko log foren in gen. Vår nes te guide gjen nom for en ingens his to rie er også æres med lem, og kal les ofte psykologlovens mor. Tu rid Vogt Grinde var le der i for enin gen i to pe rio der på 60-tal let, og en sentral sak var å få en offentlig godkjenning av psykologer. Som ledd i 1066 tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g 2009 46
Magasinet Psykologforeningen 75 år dette, arbeidet foreningen også for å få en stilling for psykolog i Helsedirektoratet. I 1968 utlyste Sosialdepartementet en slik stilling, knyttet til å forberede en psykologlov. I tråd med tidsånden på 60- og 70-tallet var det få som ønsket en slik stilling. Mange fryktet at en psykolog i direktoratet bare ville bli et «gissel for systemet» uten innflytelse. Jeg bestemte meg derfor for å søke selv, sier Grinde. Som leder i Psykologforeningen hadde jeg jo nettopp arbeidet for at vi skulle få reell innflytelse, og jeg mente vi måtte gripe denne muligheten. Som før s te og enes te psy ko log i di rek tora tet ble Grin de over ras ket over tak høy den ved sitt nye ar beids sted. Hun opp lev de stor inter esse for psy ko lo ge nes fag li ge bi drag, ikke minst fra Karl Evang, som var hel se direk tør på den ne ti den. Han var lyd hør, og ikke minst en gasjert, sier hun be skje dent. Fra sent rale kilder i for enin gen får Tids skrif tet en litt annen tolk ning: I kraft av en unik fag lig tyngde opp nåd de Grin de en til lit og re spekt som ga hen ne uvan lig stor gjen nom slagskraft, også i de par te men tet. Lo ven gikk len ger i å gi psy ko lo ge ne ret tig he ter enn i alle fall jeg had de fore stilt meg var mulig sier Grin de. Økt sta tus Etter en del tautrekking med legenes og pedagogenes organisasjoner ble Psykologloven vedtatt av Stortinget i 1972 og satt i verk fra 1974. Loven regulerer psykologenes virksomhet, og kvakksalverloven ble samtidig endret slik at psykologene skulle kunne «ta syke i kur» en forutsetning for selvstendig pasientbehandling og eventuelt trygderefusjon. Loven innebar den første offentlige autorisasjon av psykologer og beskyttelse av tittelen psykolog i Norge. Det ble stilt krav om embetseksamen i psykologi eller tilsvarende utdanning for å kunne kalle seg psykolog. Hva var situa sjo nen før vi fikk psykologloven? For å illu stre re hvor dan det var, kan jeg jo bru ke Di ke mark sy ke hus som ek sem pel. Her job bet fle re høyt kvalifiserte psy ko loger som un der vis te vor den de psy kia te re i psy ko lo gis ke me to der. Men når psy ko lo gene selv had de pa si en ter, var de som «legens medhjelper» av hen gi ge av at psy kia ter ne god kjen te be hand lin gen som ble gitt, for MILEPÆLER 1934 2009 10. april 1934 Norsk Psykologforening stiftes 1948 Profesjonsutdanning for norske psykologer starter opp 1958 Generalforsamlingen vedtar spesialistordning 1973 Psykologloven vedtas av Stortinget første offentlige autorisasjon av norske psykologer 1975 Spesialister i klinisk psykologi får rett til trygdekasserefusjon 1980 Er med og stifter European Federation of Psychologists' Associations (EFPA) 1993 1994 Psykologutdanningen beholdes som seks - årig profesjonsstudium, etter intense forhand - linger med statsråd Gudmund Hernes 2001 Gjennomslag i de nye helselovene, blant annet ved at psykologer gis vedtaksrett i psykisk helsevern 1936 Første aksjon for å bedre medlemmers lønns- og arbeidsforhold 1947 Første nordiske psykologkongress i Oslo 1950 Slutter seg til nyopprettede International Union of Scientific Psychology 1952 Bergen er først ute med egen lokalavdeling 1957 Første faste ansatte Randi Jerger 1959 Fagetiske retningslinjer blir vedtatt 1964 Tidsskriftet lanseres med generalsekretæren som redaktør 1969 Psykologforeningen utgir Wechsler Adult Intelligence Scale (WAIS) 1974 Tidsskriftet Psykologen får fast redaktør og endrer navn til Tidsskrift for Norsk Psykologforening 1975 Foreningen melder seg inn i Akademikernes Fellesorganisasjon (AF) 1975 1976 Første tillitsmannskurs 1976 Første formann ansettes i 20 prosent stilling 1977 Foreningen vedtar nye lover og landsmøtet blir øverste organ 1982 Leder og leder av lønnsutvalget ansettes i 40 prosent stilling hver, og Tidsskriftets redaktør i halv 1983 Første leder i full stilling. Sekretariatet har nå fem kontormedarbeidere 1997 Foreningen melder seg ut av AF og inn i Akademikerne 1998 11 tilsatte i sekretariatet 2007 Akademikerne Helse tar psykologene ut i streik 2007 35 tilsatte i sekretariatet 2008 Medlemstallet passerte 6000 2008 Psykologer i Telemark og Akershus får sykmeldingsrett som en forsøksordning 2009 Regjeringen foreslår å bevilge 30 millioner til psykologer i kommunene over statsbudsjettet tidsskrift for norsk psykologforening 2009 46 1067
Psykologforeningen 75 år Magasinet psy kia ter ne had de det fag li ge an sva ret for be hand lin gen. Med psykologloven økte psy ko lo ge nes sta tus, og psy ko lo ge ne styr ket sin stil ling. Lo ven var et verk tøy i ut vik lin gen av psyko lo ge nes selv sten dig het i yr kes ut øv el ser innenfor helsesektoren, og med det te var psy ko lo ge ne de fi nert ut av kvakk sal ver loven. Tre sin te kro nik ker Hvor dan var re ak sjo ne ne på psykologloven i fag mil jø et? Blant psykologene var det stor gle de over lo ven, men Legeforeningen og pedagogene gikk imot lovforslaget. Men blant sko le psy ko lo ge ne var stem nin gen en annen. En del av de som had de den ne tit te len, var cand.paed. av ut dan ning, og kun ne ikke bli god kjent som psy ko lo ger etter innstram nin ge ne i psykologloven. De med lang farts tid fikk rik tig nok dis pen sa sjon, men man ge av de yng re måt te av vi ses, fortel ler Grin de. Med psykologloven var det slutt på å de fi ne re psy ko lo ge ne som le gens med hjelper. Det skap te re ak sjo ner. Høsten 1976 sto tre skar pe kro nik ker i Dag bla det, alle skre vet av over le ge Per Ny hus, se ne re statssek re tær i So sial de par te men tet og kjent sam funns de bat tant. Han opp fat tet psy kolo ge nes frem marsj som en trus sel mot kvali te ten i hel se ve se net. En li ten, men uhy re gjen nom slags kraf tig press grup pe kal te han psy ko lo ge ne i kro nik ken «En pro fe sjon markedføres» (6. sept. 1976). Bed re markeds fø re re enn Åse Gru da Skard og Ha rald Schjel de rup kun ne nep pe den be skjed ne profesjonsspiren få, hev det Ny hus. Beg ge satt i ut val get ned satt av Uni ver si te tet i Oslo i 1946 for å ut re de spørs må let om en ny ut dan ning i psy ko lo gi. Bare to år se ne re gikk start skud det for lan dets før s te pro fesjons ut dan ning i psy ko lo gi. Myn dig he te ne age rer som «Sleeping part ners» og lar psyko lo ge ne erob re sta dig nye po si sjo ner i sam fun net, iro ni se rer Ny hus. Ny hus re fe re rer også til den «dy na mi ske pro fes sor i psy ko lo gi» Bjørn Chris tian sen, som trod de det vil le være ar beid for 4000 psy ko lo ger i Nor ge etter år 2000. Vi kan stå for an et land nåm, fryk ter den pro fi ler te legen, og fort set ter: «Det mang ler så visst ikke på ap pe tit ten, og tro en på fa get er stør re enn noen sinne, hvil ket jo i og for seg ikke er så over ras kende i be trakt ning av pro fe sjo nens over be vi sen de kar rie re hit til.» Var Ny hus re pre sen ta tiv for re ak sjo nene på psykologloven? Nei, jeg opp lev de det mer som ut spill fra en en kelt per so n, sva rer Grin de. Ny hus var en en ga sjert per son som ofte tok hardt i, men ut spil le ne hans skap te in gen pro ble mer for psy ko lo ge ne. Jeg opplev de in gen mas siv re ak sjon fra le ge ne gene relt. Pro fe sjons stu diet un der press Kam pen om psykologiutdanningen På 1990-tal let gikk en drif tig un der vis nings mi nis ter inn for å kut te ned på pro fe sjons stu diet. Kam pen mot for sla get ble en prø ve stein på Psy ko log for en in gens po li tis ke gjen nom slags kraft. Da Gro Har lem Brundt land i 1990 ut nevnte Gud mund Her nes til kir ke-, ut dan ningsog forsk nings mi nis ter, fikk Nor ge en kraftfull og am bi si øs stats råd som tok ini tia ti vet til om fat ten de re for mer i ut dan nin gen, både i vi de re gå en de sko le og ved uni ver site te ne. 1994 var året da Psy ko log for en ingen ryk ket ut for å hind re Her nes i å gjennom fø re pla nen om å skjæ re ned på pro fesjons ut dan nin gen. Fore slo ned skjæ ring Sver re L. Niel sen var le der i Psy ko log for enin gen da Her nes fore slo å kut te pro fe sjonsut dan nin gen ned til to talt fem år. Bak grunnen for for sla get var opp ret tel sen av psy kolog ut dan nin gen i Trond heim. Her nes så det te som en an led ning til å se på pro fesjons stu diet med nye øyne, og så bru ke dette som brekk stang til ned skjæ ring ved de tre and re læ re ste de ne. Det te var inn led ningen til en in tens tau trek king mel lom depar te ment og fag mil jø. Den tid li ge re le de ren hus ker godt møtet han og Rune Frøy land had de med Gudmund Her nes. Stats rå den sto hardt på at det måt te gå an å re du se re ut dan nings lengden uten å sen ke kva li te ten. Vet du at det er mu lig? spur te jeg. Her nes måt te inn røm me at han ikke hadde grunn lag for å vite noe sik kert om det. Un der vis nings mi nis te ren gikk der for med på at det treng tes en ut red ning, både av be ho vet for å end re leng den på pro fesjons stu diet og be ho vet for stu die plas ser. I ut red nings ut val get satt re pre sen tan ter for NTNU, Uni ver si te tet i Oslo for Hel se direk to ra tet og de par te men tet satt der, og Sver re L. Niel sen fra Psy ko log for en in gen. 1068 tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g 2009 46
Magasinet Psykologforeningen 75 år Av gjø ren de spe sia list ut dan nin g Våre nes te to guider gjen nom Psy ko log foren in gens his to rie er An ders Sku te rud og Rune Frøy land, beg ge med lang farts tid i for en in gens le del se på hen holds vis fag siden og for hand lings si den. Det er in gen hem me lig het at de to av de lin ge ne ut fra hvert sitt stå sted kan ha ulikt syn på en keltsa ker og på vei valg for enin gen har fore tatt, men én ting er de skjønt eni ge om: Spe sialist ut dan nin gen er en helt sent ral suk sessfak tor i for en in gens his to rie. Tro lig var vi først ute i ver den med en spe sia list ut dan ning for psy ko lo ger, me ner Sku te rud. Det at ge ne ral for sam lin gen i 1958 ved tok en spe sia list ord ning, er tro lig et av de vik tig ste stra te gis ke gre pe ne som gjor de det mu lig å ut vik le den ster ke po si sjo nen psy ko lo ge ne har i hel se ve se net i dag. I 1958 var med lems tal let ca. 200. Med en spe sia list ut dan ning som lig net le ge nes, gjor de psy ko lo ge ne seg re le van te og nyt tige i det psy kis ke hel se ver net. Da ut byg gingen av po li kli nik ke ne for al vor skjøt fart, ble psy ko lo ge nes kom pe tan se an sett som nyt tig og an ven de lig. Pa sien te ne et ter spør psy ko lo ge nes kom pe tan se, sier Sku te rud. Un der sø kel ser vi ser at folk er mest for nøyd med sam ta le te ra pi, mer enn medika men tell be hand ling. Ut av PPT Men i sko len har psy ko lo ge ne mis tet fot festet, kan det se ut til? Ja, etter 1979 gikk stør ste par ten av psy ko lo ge ne inn i hel se ve se net el ler til fami lie kon to re ne. Det te var en peri ode med om fat ten de ut byg ging av BUP, sam ti dig som sko le psy ko lo ge ne ble fra tatt tit te len. An de len psy ko lo ger i hel se ve se net har økt jevnt, ikke minst i kjøl van net av opptrap pings pla nen. I dag job ber 50 pro sent av psy ko lo ge ne her. I PPT har tal let vært synken de helt til ba ke fra 1980-tal let. Men slik PPT har ut vik let seg, er det van ske lig å fin ne hand lings rom for psy kolo ge ne, sier Sku te rud. Jeg hør te nett opp Arne Hol te i Folkehelseinstituttet snak ke en tu si as tisk om den gan gen han job bet som psy ko log på 70-tallet. Han føl te han fikk gjort mye nyt te, både på in di vid- og sy stem ni vå. I dag ser Sku te rud at psy ko lo ge nes spesia list ut dan ning ikke har vært god for psyko lo ge ne i sko len. Den har ikke hatt sko len i fo kus. Le ver av høy kom pe tan se I 1985 ved tok foreningen en spesialistording som i hoved sak er som i dag. Gjen nom åre ne har det vært hef ti ge dis ku sjo ner om hvor høyt lis ta skal leg ges for å opp nå status som spe sia list. BØY DE AV: Ut dan nings mi nis ter Gud mund Her nes lot seg over be vi se om at en ned skjæring av psy ko log ut dan nin gen vil le sen ke kvali te ten på psy ko lo ge nes ar beid. Her sammen med Lucy Smith, daværende rektor ved Universitetet i Oslo. Foto: Scan pix. Vant fram I til legg til mø te ne med mi nis te ren drev for enin gen på virk nings ar beid over for utdan nings ko mi te en i Stor tinget. Vi måt te for kla re po li ti ker ne hva psyko lo ge ne driver med, og hvil ke krav ut dannin gen måt te fyl le, for tel ler Niel sen. I mot set ning til lek to re ne som før te sam me kamp om å be hol de leng den på sin ut dan ning, vant psy ko lo ge ne frem. En grunn til det var at de bat ten og stri den bevisst ble holdt uten for me di ene, me ner Sver re L. Niel sen. Had de vi gått til me di ene, vil le det lett gått pres ti sje i sa ken, sier han, åpen bart stolt over for en in gens vel lyk ke de stra te gi, som la vekt på god kom mu ni ka sjon og faglig grun dig ar gu men ta sjon. En den på det hele ble at pro fe sjons studiet skul le være på fem år, med et for stu dium på et år, alt så to talt seks år. En vik tig grunn til seie ren var nok at pro fe sjo nen sto sam let. Profesjonsforeningen og uni ver sitets mil jø ene gikk hånd i hånd i mot standen mot un der vis nings mi nis te rens for slag, og Niel sen opp lev de at Her nes lyt tet til ar gu men te ne: Han var til ste de på et møte i Psy kolog for en in gens lo ka ler der vi had de sam let re pre sen tan ter fra uli ke psy ko lo gis ke fagmil jø er. I tre ti mer var han til ste de og lyt tet. Vi had de god kom mu ni ka sjon, og jeg opp lev de at mi nis te ren had de re spekt for psykologprofesjonen. nina.strand@psykologforeningen.no tidsskrift for norsk psykologforening 2009 46 1069
Psykologforeningen 75 år Magasinet Men vi le ver av vår høye kom pe tan se, på pe ker Sku te rud. Uten den vil det på leng re sikt få konse kven ser for lønns ut vik lin gen vår. Det er kom pe tan sen som er vårt for trinn, det er den vi sel ger. Vi må til pas se oss sam fun nets krav til kom pe tan se og hol de oppe ni vå et i spe sia li se rin gen vår. I sam men heng med de nye hel se lo ve ne 2001 fikk psy ko lo ge ne god kjent ved takskom pe tan se i psy kisk helse vern. Det vil le de ikke fått uten den høye kva li te ten på spe sia list ut dan nin gen, me ner Sku te rud. Det er Rune Frøy land enig i. Spe sia listut dan nin gen er og blir sent ral, også i forhand lings av de lin gens ar beid. Den høye kva li te ten på spe sia list ut dan nin gen er et vik tig sig nal både til ar beids gi ver ne og til pa sien te ne. Men Frøyland hus ker godt den in ten se de bat ten på 80-tal let da for handlings av de lin gen fore slo å end re kri te rie ne for å bli an satt som spe si al psy ko log. Man ge men te rett til tit te len spe si alpsy ko log måt te være knyt tet til sær skil te kva li fi ka sjo ner hos psy ko lo gen. Vi, der imot, øns ket stør re flek si bi li tet, og at det måt te være ty pen ar beid, alt så funk sjo nen, som skul le være av gjø ren de. Ar beid i bar ne vernet, for ek sem pel, var spe sielt kre ven de. Et an net ek sem pel var stil lin ger som krev de stor grad av selv sten dig het. Vi men te at slike stil lin ger skul le løn nes høyt, selv om psy ko lo gen var ny ut dan net og ikke had de ruk ket å spe sia li se re seg, sier vi se pre si dent Frøy land. Nøk ke len til suk sess For hand lings av de lin gen vant fram med sin tenk ning, og ut vik lin gen vi de re be kref ter at det te var en rik tig vei å gå, me ner Frøyland. I lø pet av en ti års pe ri ode økte an delen spe si al psy ko lo ger fra 3 til 36 pro sent, med stor lønns vekst som re sul tat. I 1984 var om lag halv par ten av psy ko lo ge ne plas sert som psy ko log II, den la ves te lønns grup pen. Ti år se ne re var den ne gruppen sun ket til 20 pro sent, sier Frøy land. Det te sier noe om hvor dan sys te met ble brukt. Sta dig fle re psy ko lo ger ble flyt tet inn i ka te go ri en spe si al psy ko log, noe som skjed de gjen nom hele 90-tal let. En an nen side av den ne ut vik lin gen var at den vis te hvor man ge psy ko lo ger som har spe sielt kre ven de job ber. I dag er spesialpsykologstillingen bor te, men for hand lings av de lingen har fort satt tenk nin gen som lå til grunn for lønns veks ten på 90-tal let. I 2002 tok vi skrit tet vekk fra landsdek ken de for hand lin ger til de sen tra li ser te for hand lin ger ved det en kelte sy ke hus, fortel ler vi se pre si den ten. Fra da av fikk de lo ka le tillits valgte en av gjø ren de rol le som for hand le re. Det gjaldt å ut nyt te ulik he te ne sy ke hu se ne imel lom. Vi har ikke fryk tet ulik het, slik and re fag for en in ger har gjort. Tvert om PO LI TI KER OG BAR NE PSY KO LOG: Åse Gru da Skard var med og stif tet Norsk Psykologforening. Men også som bar ne psy ko log tenk te hun po litisk: Hun kjem pet mot den har de og au to ri tæ re bar ne opp dra gel sen, og men te at barn som ble møtt med re spekt og for stå el se ikke vil le slut te opp om to ta li tæ re ideo lo gier. Foto: Na sjo nal bib lio te ket, Bil led sam lin gen 1070 tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g 2009 46
Magasinet Psykologforeningen 75 år EN GA SJERT OG MÅL BE VISST: Psy ko log foren in gens vi se pre si dent Rune Frøy land er for hand lings le der i Aka de mi ker ne hel se. I janu ar 2007 sto han i spis sen for en punkt marke ring uten for Oslo Råd hus, der strei ken de med lem mer i Aka de mi ker ne hel se del tok. Foto: Scan pix ulik he ter ska per mulig he ter for å opp nå mer, på pe ker han. Han hus ker godt Sør lan det sy ke hus i 2002, der for hand ler ne fikk til et kraf tig lønns hopp for spe sia lis te ne. Alle rede samme år spred te de gode re sul ta te ne seg til hele lan det. Og slik har det vært si den. De tillits valgte sko le res i å tåle ulik he ter, og arbei de for ut jev nin ger over tid. Det te er jo ikke ak ku rat so li da risk lønns po li tikk. Mø ter dere kri tikk fra medlem me ne? Tal le nes tale er over be vi sen de i seg selv. Få vil i dag ar gu men te re imot den ne lønns po li tik ken, be dy rer Frøy land. Når vi snak ker om vei skil ler i psykologprofesjonens his to rie, må året 1996 med, in si ste rer Frøy land og Sku te rud. I det te året ble stil lings be teg nel sen psy ko log spe sia list inn ført i ta riff av ta le ne. Inn til da had de ikke lønns for skjel le ne mellom spe sia list og ikke-spe sia list vært så store. Men fra 1996 ga spe sia li se ring et skik kelig lønns hopp, og en strøm av psy ko lo ger fikk nå gjort fer dig de skrift li ge opp ga ve ne sine og kun ne søke om høye re lønn. Det te fikk po si ti ve kon se kven ser også for spe sialis te nes po si sjon og an svar i hel se tje nes tene. Både når det gjel der ar beids for hold og po si sjo ner, er det snakk om før og etter 1996, un der stre ker våre to historieguider. Et nytt vei kryss Da gens pre si dent i for enin gen, Tor Le vin Hof gaard, er fullt klar over at han står på skuld rene til man ge klo ke for gjen ge re, og at det te for plik ter. Det går en di rek te lin je fra vik ti ge fagpo li tis ke vei valg for enin gen tid li ge re har gjort, og til den po si sjo nen Norsk Psykologforening har i da gens helse vesen. Men veival ge ne har også gitt nye ut ford rin ger. Psykologprofesjonen står i dag i et nytt vei kryss, me ner pre si den ten. Pro fe sjo nen er i end ring, blant an net for di psy ko lo ge ne ikke len ger har mo no pol på høy aka de misk kom pe tan se på psy ko lo gi fa get. Valg som gjø res i hel se di rek to ra tet, i hel se de par te men tet og på uni ver si te te ne er i ferd med gjø re oss til en kli nisk psykologforening, sam ti dig som vi er på vei inn i kom mu ne hel se tje nes ten som en sent ral ak tør der, på pe ker han. Spørs må let om Psy ko log for en in gen i frem ti den kan fort set te å re pre sen te re bred den i psy ko lo gi en vil være av gjø ren de i føl ge pre si den ten, som ser frem til nye spen nen de år for Norsk Psykologfor ening. Det er en ære å få lov til å lede en forening med så ster ke for gjen ge re og en så stolt his to rie. Det for plik ter. Vårt øns ke er at man etter nye 75 år vil peke på peri oden vi er i nå og si at også vi fat tet klo ke og frem tids ret te de valg, sier Tor Le vin Hofgaard. Vi er i dag en so lid fag lig for ening, og en god fag for en ing, men vi må også bli en pro fe sjo nell på vir ker av po li tis ke pro ses ser og be slut nin ger. Kil der Hol ter, P.A., Mag nus sen, S. & Sandsberg S. (red.) (1984): Norsk psy ko lo gi i 50 år. Oslo: Uni ver si tets for la get. Jerger, Ran di & Niel sen, Sver re L.: Norsk Psykologforenings his to rie. Upub li sert do ku ment. Reich elt, S. (1994) (red.): Psy ko lo gi i for and ring. Oslo: Norsk Psykologforening. Skard, Å. G. (1985): Liv laga. Oslo: Gyl den dal. tidsskrift for norsk psykologforening 2009 46 1071