NIFnytt Elektronisk medlemsblad fra Norske Inkassobyråers Forening Generalsekretæren har ordet side 2 Formannens hjørne side 5 Klientmiddelhåndtering side 7 Side 1 av 19
Leder av generalsekretær Thor A. Andersen Salærsaken Styreleder Baard Sig. Bratsberg redegjør for flere sider av denne saken i sin leder. Det han imidlertid ikke sier noe om er det enorme arbeid som er nedlagt fra han og hans gruppe. Med Baard i spissen har Arve Paulsen (Lindorff), Sverre Olav Helsem (Conecto) og Marius Wærsten (Intrum Justitia) gjort en fabelaktig jobb. All honnør til disse guttene. Med dette skapte jeg et lite problem; siden jeg selv også har sittet i gruppen så får jeg kanskje, ubeskjedent nok ta del i denne rosen. Back to business : Jeg anbefaler dere å ta en titt på høringsuttalelsene som er lagt ut på departementets sider. Bruk denne linken: http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/hoeringer/hoeringsdok/2008/hoyring-- endringar-i-inkassoforskriften-.html?id=541286 Selv om vi har avgitt vår egen uttalelse så arbeider vi fortsatt med saken. Avtaler møter, sender informasjon og påvirker på flere arenaer. Generalforsamling og Inkassofagdager på Gardermoen i mars Nok en gang kan vi vise til rekorddeltagelse. Mye av tiden gikk naturlig nok med til å diskutere salærsaken, men det ble også tid til kollegiale samtaler og faglig oppdatering. Etter en gjennomgang av evalueringsskjemaene må vi si oss meget fornøyd med responsen. Gleder oss allerede til neste år. Side 2 av 19
Budsjettmøte og Bransjetreff i Krakow, Polen den 20. til 23. oktober Forberedelsene er i full gang. Vi satser på mye faglig stoff, herunder informasjon om inkasso i Polen. Vi kommer til å sende ut mer informasjon og påmeldingsskjemaer i begynnelsen av mai. Da ønsker jeg dere alle en alle tiders 17. mai feiring! Vil du ha inn en kunngjøring, noe du vil dele med andre, en annonse eller annet i NIFnytt? Ta kontakt med oss pr. telefon 33 46 95 60, eller send oss en e-post: lise@inkasso.no Side 3 av 19
Innholdsfortegnelse: Leder........side 2 Møtekalender 2009.......side 4 Kurskalender 2009......... side 4 Formannen s hjørne.. side 5 Klientmiddelhåndtering....side 7 HSH - Motivasjon til innovasjon...side 10 Referat fra generalforsamling side 11 ErgoGroup s spalte.side 15 EDB Business Partner AS Informer..... side 16 Frykten for namsmannen side 19 Møtekalender 2009 Lovutvalget Inkassoklagenemnda Styremøte Lovutvalget Styremøte Lovutvalget Budsjettmøte/ bransjetreff Krakow Styremøte Lovutvalget Styremøte 05. mai 25. mai 17. juni 25. august 10. september 14. oktober 20. - 23. oktober 10. november 19. november 15. desember Kurskalender 2009 Kurs I Kurs II Kurs III Påfyllingskurs Kurs i inkassoloven m/ Tone Thomassen Tvistehåndteringskurs Påfyllingskurs Namsfogden 22. - 24. september 09. - 12. juni 17. - 20. november 07. oktober 14. - 15. oktober Holdes hos Lindorff på Helsfyr Dato ikke fastsatt Dato ikke fastsatt Dato ikke fastsatt Side 4 av 19
Formannen av Baard Sig. Bratsberg KrediNor AS Takk for sist og takk for tilliten i forbindelse med valget. Overensstemmende med vedtaket på årsmøtet er nå høringsuttalelsen behørig oversendt Justisdepartementet og vi har ikke vært alene om det. Det er kommet inn mange uttalelser og mange velbegrunnede uttalelser uaktet ståsted. En uttalelse skiller seg imidlertid klart ut og den kommer fra Egeninkassoforeningen. Det er ikke mulig å tro det før man har sett det. Egeninkassoforeningens uttalelse var den første som kom inn til departementet det ville åpenbart vært en fordel å bruke noe mere tid på å kvalitetssikre innholdet. Mer tid er det ikke verd å bruke på den uttalelsen. Hoveduttalelsen som motpol til NIFs uttalelse kommer som ventet fra Forbrukerrådet. Det er en ryddig og oversiktelig uttalelse selv om det kun er på et punkt vi er enige. Følge opp arbeidet med å bringe de offentlige gebyrene ved rettslig inndriving tilbake til selvkostprinsippet. Utgangspunktet, og det gjennomgående teamet for Forbrukerrådet, er utsagnet om at lavere inkassokostnader vil føre til færre gjeldsoffer. For meg er det viktig å presisere at dette er et postulat fra Forbrukerrådets side helt uten dokumentasjon eller bevis. Det sannsynlige bilde, som i noen utstrekning kan dokumenteres, er nemlig det motsatte senariet. Det er helt utvilsomt, og i så måte kan svensk praksis være dokumentasjonen, at redusert inntjening vil medføre økt bruk av rettslige skritt. Færre hender skal gjøre samme jobben som i dag med den følge at sakene raskere og mer rutinemessig vil bli oversendt til namsapparatet. Ved økt bruk av rettslige skritt vil skyldner være taperen både økonomisk og behandlingsmessig. I tillegg hevder Forbrukerrådet at lavere kostnader vil føre til et samfunnsøkonomisk akseptabelt inndrivingsresultat. Dette postulatet fremsettes uten å angi hva som er et samfunnsøkonomisk akseptabelt inndrivingsresultat og hvordan skal man da kunne ta stilling til et slikt utsagn. I Econ rapporten har bransjen tatt utgangspunkt i at fortsetter Side 5 av 19
inkassosalæret skal oppfylle to ulike hensyn; et rettferdighetshensyn og et økonomisk hensyn. For det første kan salæret settes slik at det ivaretar et av de grunnleggende prinsippene i norsk inkassorett, nemlig at skyldneren betaler. Salæret kan altså settes slik at det dekker fordringshavers kostnader ved å inndrive sin fordring. Dette vil i så fall være et rettferdighetshensyn. For det andre kan salæret settes slik at det virker preventivt overfor skyldnere, altså at salæret settes slik at det gir incentiver til å betale skyld. Det vil i så fall være et økonomisk hensyn. Econ Pöyry konkluderer med at en reduksjon i salæret vil uansett svekke skyldners incentiv til å betale og det kan umulig være samfunnsøkonomisk akseptabelt. Forbrukerrådet tar i sin uttalelse i hovedsak hensyn til forbrukers stilling forståelig nok. Vi som bransje må ta hensyn både til forbruker og fordringshaver. I denne sammenheng er de fleste av den oppfatning at fordringshaver er næringsdrivende men det er ikke alltid. Det er ikke sjelden at vi står overfor forbrukere på begge sider. OBOS kommenterer dette svært treffende i sin høringsuttalelse: Departementet synes å forutsette at brukerne av inkassotjenester utelukkende er næringslivet, og at næringslivets interesser åpenbart bør vike der disse kolliderer med forbrukerinteressene særlig der forbrukeren er "fattig. Vi bemerker at dette blir et for enkelt perspektiv. Det finnes nemlig et stort antall kreditorer som gjør bruk av inkassotjenester selv om de ikke er næringsdrivende i egentlig forstand. Dette gjelder blant annet for våre kunder, boligselskapene. Borettslag og sameier har normalt ingen andre inntekter av betydning enn det som innfordres fra beboerne i form av husleie og felleskostnader. Enhver kostnad som et boligselskap, ved vår hjelp, ikke får innfordret fra eieren av boligen (skylderen) vil bli veltet direkte over på de andre beboerne, som selv er forbrukere kanskje også med like dårlig økonomi som den misligholdende andelseller seksjonseier. Det er lett å hevde at inkassokostnadene må ned det er vanskeligere å begrunne hvorfor. Her som ellers er det som regel fornuftig først å diskutere hvilket resultat man ønsker å oppnå før man ser på hvilke midler man skal benytte for å nå dit. Baard Sig. Bratsberg Side 6 av 19
Klientmiddelhåndtering av advokat Tone Thomassen Advokatene Berit Heide & Tone Thomassen MNA Den siste periodes rapporter fra Kredittilsynets stedlige tilsyn har vist at det er enkelte mangler i foretakenes etterlevelse av reglene for klientmiddelhåndtering. Noen av manglene er rene forglemmelser, mens andre kan være basert på usikkerhet rundt reglene. Nærværende fremstilling er ment å gi en enkel fremstilling av hovedreglene for klientmiddelhåndtering, basert på anmerkninger som Kredittilsynet har hatt etter deres stedlige tilsyn. Reglene for klientmiddelhåndtering i inkassovirksomheten finner vi i inkassoloven 16 og inkassoforskriftens 4-1. 1. Formalia Advokat Tone Thomassen a. Klientkonti skal være merket klientkonto Dette gjelder samtlige av foretakenes klientkonti. b. Klientkonti må være i foretakets navn. Ved oppkjøp, fusjoner, navnebytte eller andre endringer, er det viktig å påse at klientkontiene står i det nye foretakets navn. c. Klientkonto særskilt opprettet for en klient Dersom det er opprettet en klientkonto for en særskilt klient, må kontoen i tillegg til det ovenstående være merket med denne klientens navn. d. Erklæring fra banken om å ikke motregne Banken må erklære at denne ikke skal motregne i foretakets klientkonto for krav som banken har eller måtte få mot foretaket. Det må være en henvisning til inkassolovens 4-1, 3. ledd i erklæringen. Erklæringen må fysisk foreligge fra banken. Enkelte banker trekker rutinemessig gebyr fra alle konti, - til tross for at slik motregningserklæring foreligger. Dette er motregning, og trekk av slike gebyr kan medføre underdekning på kontoen i strid med inkassolovens regler. e. Disposisjonsrett, forskriftens 4-1, 5.ledd Det er kun faktisk leder som skal disponere over klientkontiene. Dersom andre enn faktisk leder disponerer over klientkontiene, må bevillingshaver gi denne/disse en fullmakt som faktisk må foreligge. fortsetter Side 7 av 19
2. Remittering, inkl. 16 Inkassatoren skal snarest utbetale innkasserte midler til fordringshaver. Med snarest, menes så snart som praktisk mulig. Hvor ofte det remittering skal skje, er ofte avtaleregulert mellom inkassator og fordringshaver. Dersom dette ikke er avtaleregulert, antas det at 5-7 dager er å anse som snarest, og således i tråd med inkassoloven. Inkassatoren kan holde tilbake et beløp tilsvarende sitt vederlag for oppdraget. 3. Udefinerte innbetalinger Skal behandles som klientmidler. Innbetalinger til konto som ikke uten videre kan henføres til inkassators oppdragsgivere og/eller krav eller saksnummer (uidentifiserte innbetalinger), eller midler som returneres konto fordi utbetalingsanvisninger til skyldnere ikke heves innen fristen som inkassators bankforbindelse har fastsatt, er klientmidler i inkassolovens forstand. Inntil uidentifiserte innbetalinger og/eller midler som returneres inkassator fordi utbetalingsanvisninger til skyldnere ikke heves, er foreldet, må slike midler således være innestående på konto som oppfyller kravene i inkassoforskriften 4-1. Behandlingen av midlene må følge bestemmelsene i inkassoloven 16 og inkassoforskriften 4-1. Inntil midlene er foreldet må disse videre medregnes i inkassators bokførte klientansvar. Det må føres en konkret oversikt over når foreldelsesfristen begynner å løpe for hvert enkelt krav. Når tilbakesøkingskravet er foreldet, kan midlene inntektsføres. Det er ikke anledning til å slumpvis inntektsføre en del hvert år. Det må føres en konkret oversikt over når den enkelte innbetalingen er foreldet. 4. Forskuddsbetalte gebyr fra fordringshaver Gebyr som fordringshaver betaler forskuddsvis, er klientmidler og skal behandles som sådanne. 5. Innhenting og salg av løsøre med salgspant Av Ot.prp nr. 2, 1987 88, side 101 følger det at krav om utlevering av en salgspantheftet gjenstand må så godt som alltid ses som inndriving av et pengekrav, fordi utleveringskravet reelt sett er subsidiært i forhold til ønsket om å få de pengene fordringshaveren mener å ha til gode. Realisasjon av løsøre anses derfor som klientmidler og må behandles deretter. Dette betyr at dersom man som et ledd i inkassovirksomheten forestår innhenting av salgspantbeheftet løsøre og salg av slikt løsøre, vil salgssummen man oppnår være klientmidler og oppbevares på klientkonto inntil de remitteres fordringshaver. 6. Forbud mot sammenblanding av egne og klienters midler, inkassoforskriftens 4-1, 1.ledd Forbudet i inkassoforskriftens 4-1, 1. ledd innebærer at det ikke er anledning til å fortsetter Side 8 av 19
foreta akontouttak fra klienkonto. Ethvert uttak må referere seg til en konkret sak; uttakene må stemme overens med klientens innestående på kontoen, og det kan kun foretas uttak som er relatert til sak eller til krav på salær på grunnlag av avtalt motregning med fordringshaver i salærer. Også overføring fra driftskonto til klientkonto for å dekke opp underdekning er sammenblanding. Nå skal det vel sies at en slik overføring vel er bedre enn at det faktisk foreligger en underdekning på klientkontoen, men en korrekt etterlevelse av regelverket har som konsekvens at slik underdekning aldri skal skje. Et foretaks oppbevaring av noen av foretakets egne midler på klientmiddelkontoen for å demme opp evt. underdekning som følge av periodiseringsavvik, ble av Kredittilsynet ansett for å være i strid med forskriftens 4-1, 1.ledd. Tidligere ble det av Kredittilsynet lagt til grunn at det ikke var anledning til å oppbevare midler fra fakturaadministrasjon på samme konto som midler fra inkassovirksomheten. Justisdepartementet har i vedtak av 7. mai 2008 uttalt at inkassolovgivningen ikke er til hinder for å plassere klientmidler knyttet til forfalte krav på samme konto som klientmidler knyttet til forfalte krav. Det er etter dette ikke noe til hinder for å oppbevare klientmidler fra så vel fakturaadministrasjon som inkassovirksomhet på samme konto. 7. Betryggende avstemmingsrutiner Innestående på klientmiddelkontoen må være tilsvarende klientmiddelansvaret. Foretaket må til enhver tid ha oversikt over klientmiddelansvaret, og dette må alltid være samsvarende med det som er innestående på klientmiddelkonto. Underdekning på klientmiddelkontiene eller overtrukket klientmiddelkonto, er, - forsiktig sagt, ikke bra. 8. Renter av klientmidler, inkassoforskriftens 4-2 Renter av klientmidler skal som hovedregel tilfalle fordringshaver. Man kan imidlertid avtale med fordringshaver at renter av slike midler tilfaller inkassator. Dette kan gjøres generelt i kundeavtalene. Hovedregelen er også vesentlig modifisert ved at det i siste setning står at: Inkassatoren plikter likevel ikke å utbetale rentebeløp som for den enkelte klient i samme sak ikke overstiger rettsgebyret. Tone Thomassen Advokat Tlf: 33 13 77 81/90 62 62 77 e-post: tone@advokatthomassen.no Side 9 av 19
HSH - Motivasjon til innovasjon Situasjonen i de fleste markeder er slik at du må løpe fort bare for å stå stille. Videreutvikling krever mer. Læring, endring, innovasjon. Innovasjon er en viktig driver i den globale økonomien og for den enkelte virksomhet. Tre undersøkelser fra ledende konsulentselskaper[1] finner det samme; ledere i alle bransjer over hele verden prioriterer innovasjon: - Suksessen til små- og mellomstore bedrifter er knyttet til innovasjon. - Innovative bedrifter har sterkere vekst enn de som ikke innoverer - Virksomheter som øker sine markedsandeler og sin lønnsomhet er de som har høy innovasjonsevne. Vår evne til innovasjon og omstilling påvirkes av en rekke forhold og berører mange ulike politikkområder. Et av disse områdene er direkte bedrifts- og næringsrettede virkemidler. Disse virkemidlene består av offentlig støtte til forsknings- og innovasjonsprosjekter, for eksempel i form av finansiering, rådgivning, nettverk og/eller kompetanse. Mens størsteparten av midlene til forskning kanaliseres gjennom Norges forskningsråd, er det Innovasjon Norge som forvalter de fleste støtteordningene til innovasjonsprosjekter. Du kan lese mer om både de ulike støtteordningene og hvordan du skal gå fram for å søke ved å klikke på fanen til høyre hvem gir støtte til FoU. HSH oppfordrer våre medlemmer til å gi tilbakemelding på hva du mener er viktig politikk for å legge til rette for økt innovasjon i din bedrift. Del også gjerne dine erfaringer med virkemiddelapparatet med oss. Send e-post til info@hsh-org.no Hva er forskning, utvikling og innovasjon? Forskning og utviklingsarbeid (FoU) er definert som kreativ virksomhet som utføres systematisk for å oppnå økt kunnskap og omfatter også bruken av denne kunnskapen til å finne nye anvendelser (OECD). FoU-virksomhet deles ofte inn i tre FoU-typer: grunnforskning, anvendt forskning og utviklingsarbeid. I sin videste forstand er innovasjon endring små og store forandringer i aktiviteter og produkter. Det opereres med et hovedskille mellom produkt- og prosessinnovasjoner. Disse blir ofte utvidet til andre innovasjonstyper, for eksempel organisatoriske, markedsmessige eller strategiske innovasjoner. Det kan være vanskelig å skille de tre hovedtypene av innovasjon fra hverandre fordi de kan være gjensidig avhengige. For eksempel forutsetter mange produktinnovasjoner organisatoriske og prosessuelle endringer, og vica versa. fortsetter Side 10 av 19
Åpen innovasjon Innovasjon forbindes ofte med enkeltpersoner. Gjerne et geni, som på egenhånd tenker tanker ingen har tenkt før. Bedriftenes innovasjon blir imidlertid mer og mer åpen i betydningen av at ansatte, kunder, leverandører og konkurrenter trekkes inn i innovasjonsprosessen, fremfor å la innovasjon være en lukket prosess innenfor egen bedrift. En undersøkelse utført av IBM (The Global CEO Study 2006), viser at de viktigste bidragsyterne til en innovasjonsprosess er ansatte, samarbeidspartnere og kunder. De minst viktige er intern FoU og eksterne forskningsinstitusjoner. En av de viktigste kildene til videreutvikling er kundene. Ikke de som er fornøyde med det du gjør i dag, men de plagsomme. De som hele tiden stiller nye og tøffe krav, de som bruker produktet eller tjenesten din på en ny måte du ikke hadde forutsett. Har du en slik kunde, har du en potensiell innovasjonspartner. Innoverer dere sammen kan det fort bli din mest lønnsomme kunde. 1[1] Boston Consulting Group, McKinsey & Company og Booz Allen Hamilton REFERAT FRA GENERALFORSAMLING I NORSKE INKASSOBYRÅERS FORENING CLARION HOTEL OSLO AIRPORT, GARDERMOEN Norske Inkassobyråers Forening avholdt sin 28. ordinære generalforsamling på Clarion Hotel Oslo Airport på Gardermoen den 27. mars 2009. Deltagere fra 23 medlemsbyråer var til stede. Generalforsamlingen ble åpnet av formannen, Baard Sig. Bratsberg. A. Konstituering Generalsekretæren gjennomgikk deltakerlisten for fastsettelse av stemmetall. Av de fremmøtte deltagerne var 23 medlemsbedrifter representert. I tillegg forelå 9 fullmakter. Til sammen var 32 medlemmer representert. I henhold til vedtektenes 10 ble det totale antallet stemmer fastsatt, jfr. kategori, til 114 stemmer. Foreningen talte pr. 27.03.2009-69 medlemmer. fortsetter Side 11 av 19
B. Som møteleder ble valgt: Baard Sig. Bratsberg, KrediNor AS C. Som sekretær ble valgt: Lise Kristiansen, NIF D. Til å skrive under protokollen ble valgt: Marius Wærsten Intrum Justitia AS Oddvar Brekke, Svea Finans AS E. Til styrets årsberetning fremkom det ingen kommentarer Styrets årsberetning ble deretter tatt opp til godkjenning med det resultat at VEDTAK: Styrets årsberetning ble enstemmig godkjent. F. Årsregnskap og balanse for 2008 ble gjennomgått. Revisors beretning ble gjennomgått. Årsregnskap og balanse for 2008 ble deretter tatt opp til godkjenning med det resultat at VEDTAK: Årsregnskap for 2008, herunder revisors beretning ble enstemmig godkjent. Det var ikke foreslått økning i styrets honorarer utover det som var fastsatt i høstens behandling av budsjettet. Satsene blir således: Styrets formann: kr 62.100 Styremedlemmer: kr 46.575,- Varamedlem (hvis aktivert): kr 21.218,- (ved opprykk til styreposisjon) G. Tidligere behandlet budsjett for 2009 ble tatt til etterretning. H. Det var ikke mottatt innkomne forslag til Generalforsamlingen. I. VALG Valgkomiteens forslag ble presentert. Valgkomiteen hadde foreslått gjenvalg på Baard Sig. Bratsberg fra KrediNor AS. Det fremkom ingen benkeforslag og Baard Sig. Bratsberg ble valgt som ny formann, ved akklamasjon. fortsetter Side 12 av 19
Valgkomiteen hadde 2 kandidater til de 2 styrevervene. I tillegg kom det 3 benkeforslag. Komiteen foreslo derfor at det ble stemt på de 5 kandidatene og at den som fikk flest stemmer tiltrådte som styremedlemmer til styret. Kandidatene fra valgkomiteen var: Hilde Larsson Jørgen Heier Lindorff AS (ny (2 år)) Actor Fordringsforvaltning AS (ny (2 år)) Kandidatene på benkeforslag var: Marius Wærsten Intrum Justitia AS (gjenvalg (2 år)) Njål Kleiberg KredittGjenvinning AS (gjenvalg (2 år)) Trond Kristian Andreassen Gothia AS (ny (2 år)) Som varamedlemmer ble følgende foreslått: Ørnulv Bjercke jr. Vibecke Beyer Sergel Norge AS (gjenvalg (1 år)) Pacta AS (ny (1 år)) Som valgkomite ble følgende foreslått: Velges av generalforsamlingen (1 år) Til valget av revisor foreslo valgkomiteen: Ernst & Young AS, Sandefjord (gjenvalg (1 år)) Foranstående kandidater fikk følgende stemmer: Hilde Larsson, Lindorff AS 104 Trond Kristian Andreassen, Gothia AS 38 Marius Wærsten, Intrum Justitia AS 33 Njål Kleiberg, KredittGjenvinning AS 27 Jørgen Heier, Actor Fordringsforvaltning AS 24 Som valgkomité ble av generalforsamlingen foreslått: Njål Kleiberg, KredittGjenvinning AS Wilhelm Blikstad, Aktiv Kapital Norge AS fortsetter Side 13 av 19
Valgkomité og revisor ble valgt ved akklamasjon. Det nye styret er: Formann: Baard Sig. Bratsberg KrediNor AS (1 år) Styremedlemmer: Sverre Olav Helsem Hugo Mølmesdal Irina Søberg Moe Hilde Larsson Trond Kristian Andreassen Conecto AS (1 år) CrediCare AS (1 år) Ergo Inkasso AS (1 år) Lindorff AS (2 år) Gothia AS (2 år) Varamedlemmer: Valgkomite: Ørnulv Bjercke jr. Vibecke Beyer Njål Kleiberg Wilhelm Blikstad Sergel Norge AS (1 år) (gjenvalg) Pacta AS (1 år) (ny) KredittGjenvinning AS (1 år) Aktiv Kaptial Norge AS (1 år) Revisor: Ernst & Young AS, Sandefjord (1 år) Generalforsamlingen ble deretter avsluttet. Formannen takket for fremmøte og deltagelse. På vegne av seg selv og styret takket han for tilliten. Blomster vil bli sendt de avtroppende medlemmene til styret. Den 28. ordinære Generalforsamling ble erklært avsluttet. Sandefjord, 31. mars 2009 Lise Kristiansen Referent Marius Wærsten sign. Oddvar Brekke sign. Side 14 av 19
nr. 1. 2009 29.04.2009 11.årgang Visste du at..ergogroup Innholdstjenester er et av landets ledende miljø for distribuering og salg av virksomhetskritisk forretningsinformasjon?..via nettbutikken infotorg.no distribueres informasjon gjennom tjenesteområdene Person, Foretak, Kjøretøy, Eiendom og Kreditt?..vi har lansert nye ErgoGrouprapporter som er sammensatt med informasjon fra flere offentlige og private registre?..infotorg.no gir deg Bilpakken, som er markedets bredeste tilbud innen informasjon om kjøretøy? Bilpakken gir deg informasjon fra Det sentrale motorvognregisteret, Bruktbilverdi, OFV Bildata og Løsøreregisteret...ErgoGroup har et av markedets beste registre for informasjon om private skyldnere infotorgperson?..vi innehar konsesjon til å drive kredittopplysningsvirksomhet? infotorgperson gir deg tilgang til både ligningstall og betalingsanmerkninger og intet til utlegg..gjennom våre fleksible løsninger for vask og ajourhold av skyldnerbaser, kan vi tilby automatisk vedlikehold av eksisterende skyldnere samt riktig identifisering og informasjonspåføring på nye skyldnere?..alle våre innholdstjenester kan integreres i ditt inkassosystem? Vår handelsplattform gir deg et enhetlig grensesnitt for integrasjon (webservices) infotorg.no alt på et sted! NIFnytt fra ErgoGroup innholdstjenester nr 1/09 Vi i NIF Kundeteam kjenner våren nærme seg med stormskritt, eller er det bare ønsketenking? Aldri før har vi mottatt så mange positive tilbakemeldinger fra dere medlemmer på det vi gjør for dere, kanskje ikke så rart siden dere for tiden er svært delaktige i utviklingen av nye tjenester og nye automatiserte løsninger? I tiden fremover vil det dukke opp flere av deres ønsker i infotorg.no og ingenting er bedre enn kundedreven utvikling. Kom gjerne med enda flere innspill så skal vi se hva vi kan få til sammen..! NYHET i infotorg.no! ErgoGroups NIF Kundeteam fortsetter med tjenesteutviklingen rettet mot medlemmene i NIF, og har nå lansert Bilpakken den mest komplette tjenesten for dere som trenger informasjon om kjøretøy! Bilpakken gir dere informasjon om alt fra tekniske opplysninger, priser på både brukte og nye biler, registrerte heftelser samt overganger til våre øvrige tjenester i infotorg.no Ved å taste inn et registreringsnummer får du vite alle tekniske opplysninger, hva bilen kostet da den var ny, hva den er verdt i dag samt hvor stor en eventuell heftelse i bilen er. At du i tillegg enkelt kan klikke inn på infotorgperson for å finne kontaktinformasjon og kredittinformasjon om eiere av kjøretøyene, er en bonus vi gir dere alt på et sted! Informasjonen i Bilpakken er satt sammen med tjenester fra Opplysningsrådet for Veitrafikken AS (nybilpriser via OFV Bildata), Eurotax Glass s Norge AS (Bruktbilverdi), Det sentrale motorvognregisteret og Løsøreregisteret (tinglyste heftelser). Ta gjerne kontakt med oss for å komme med ønsker og innspill til hvordan vi kan tilrettelegge for effektive løsninger for dere..! Per Stenerud fagansvarlig inkasso, (m) 90 03 09 35 Dag Rustad fagansvarlig vask og ajour, (m) 99 23 77 27 Ole Jonassen Tjenesteutvikling, (m) 92 40 10 32 Side 15 av 19
EDB Business Partner AS informerer EDB Business Partner kan tilby informasjon fra en rekke ulike informasjonskilder. Vi kan tilby online oppslag mot de fleste offentlige data og andre kilder i ett brukergrensesnitt. EDB kan også ved hjelp av vask og vedlikeholdstjenester hjelpe deg med å holde ditt kunderegister á jour. Dette kan bidra til å spare unødvendige kostnader og frustrasjon forbundet med returpost og utilfredse kunder. På vår webløsning www.infobank.edb.com får dere i dag tilgang til: Det sentrale folkeregister Enhetsregisterets- og Foretaksregisteret Løsøreregisteret Eiendomsregisteret Borettsregisteret Telefonkatalogen 1880 Experian (CI) Dun & Bradstreet Lindorff Eiendomsverdi Motorvognregisteret Småbåtregisteret Bilverdi, estimering av bilverdi Postens adresser Intet til utlegg / utleggstrekk Småbåtregisteret Båtsesongen står for tur, og en rekke båter gjøres klar til bruk. Dette utgjør som kjent store verdier, og vi har derfor etablert en løsning mot Småbåtregisteret slik at dere enkelt kan finne ut om debitor tilfeldigvis skulle være registrert her. Søk i Småbåtregisteret gjøres ved søk på eieropplysninger (navn eller fødselsnummer) eller båtens registreringsnummer. Det er også mulig å søke med tidligere eiers navn. Småbåtregisteret inneholder opplysninger om båt, motor og eiere, samt hvor båten eventuelt har fast plass (marina / havn). Det er i dag registert over 250.000 båter i Småbåtregisteret. fortsetter Side 16 av 19
Generelle søketips Infobank Dersom dere har funnet informasjon om en person eller foretak i ett register og har behov for informasjon fra annet register så anbefaler vi at dere benytter søkeoverganger i Infobank (Knapp merket Hurtigsøk / Videre Søk). Denne funksjonaliteten forenkler overgang mellom ulike registre og fungerer alle steder hvor det er et gyldig fødselsnummer eller organisasjonsnummer. Dersom det er ønskelig med informasjon fra flere registre samtidig så anbefaler vi at dere benytter Multisøk i Infobank (Knappen Nytt / Velg Tjeneste Multisøk Person eller Multisøk Foretak). All informasjon fra de ulike registrene vil da komme samlet under hverandre og kan enkelt skrives ut eller kopieres inn på saken. Ikke nøl med å ta kontakt dersom dere har spørsmål. Vi er her for deg. og har alltid vært her..og vi kommer til å være her lenge enda. Ta kontakt med Terje eller Terje på hhv 916 48 420 for Mobrenna eller 901 42 506 for Svarttjernet. Eller send e-post til terje.terje@edb.com Her følger noen bilder fra årets generalforsamling på Gardermoen 26. - 27. mars 2009. Baard Sig. Bratsberg redegjør her for høringsuttalelsen mens ivrige lyttere følger spent med. Side 17 av 19
Side 18 av 19
nr. 4. 2008 19.12.2008 10. årgang En liten historie helt på tampen FRYKTEN FOR NAMSMANNEN Det var en gang en hest som var ute og gikk en tur. Etter en stund tok han igjen en snegle som sneglet seg frem det beste den kunne. Hesten, som var en hyggelig hest, stoppet og spurte om grunnen til det store tempoet. Sneglen var helt fortvilet, og peste frem: - Jo du skal høre at namsmannen er etter meg. Du vet jo at jeg har hus, kona har hus og ungene har hus, så jeg må se å komme meg unna. Ja dette skjønte naturligvis hesten. Han takket farvel til sneglen, og fortsatte på sin vei. Etter en stund møtte han en bjørn som løp det han maktet. Hesten spurte medfølende om hvorfor han løp så fort. Bjørnen svarte: - Jeg har namsmannen etter meg. Ettersom jeg har pels, kona har pels og ungene har pels, så må jeg passe meg. Nå fikk hesten angst for øvrigheta han også, og begynte å løpe. Men så sanset han seg, stoppet opp og spurte seg selv: - Hvorfor løper jeg egentlig? Jeg er jo blakk, kona er blakk og ungene er blakke så meg kan ikke namsmannen gjøre noe. Fikk du ikke med deg forrige utgave NIFnytt: Sjekk her: http://www.inkasso.no/document/nifnyttindex.htm NIFnytt, Postboks 311, 3201 Sandefjord Besøksadresse: Thor Dahls gt. 1a, tlf.: 33 46 95 60, fax: 33 46 93 13 Redaktør: Lise Kristiansen, e-mail: lise@inkasso.no Ansvarlig redaktør: Thor A. Andersen Side 19 av 19