SOG - Avdeling for drift og miljø Saksbehandler: Kari Brunvatne Kleivset Høringsuttalelse Skolebruksplan for Vest-Agderskolen fram mot 2030 Vi viser til "Skolebruksplan for Vest-Agderskolen fram mot 2030" samt tilhørende dokument så som "Hovedprinsipper for utforming av skolestruktur i Vest-Agder". Søgne videregående skole avgir med dette sin uttalelse. Høringsnotatet er todelt med hensyn til at det er lagt vekt på strukturendringer i Lister området samt Kristiansandsområdet. Særlig er Søgne videregående skole og naturbruksopplæringen omtalt når det gjelder tiltak i Kristiansandsområdet. Skolens uttalelse er konsentrert om den delen som gjelder Kristiansandsregionen. Dette fordi konsekvensene for Søgne vgs er dramatiske dersom skolebruksplanens forslag gjennomføres. Det vil bety opphør av skoledriften på Søgnetunet, og nedleggelse av naturbruk som offentlig skoletilbud i Vest-Agder. Skolefaglig vurdering I planen blir det framhevet at det er en skolefaglig vurdering som ligger til grunn for konklusjonen i høringsnotatet. På naturbruk har elevene stor interesse for dyr, planter og/eller naturforvaltning. Dette gir høy grad av motivasjon for læring, noe som ikke fremkommer i den skolefaglige vurderingen. Dersom elever ikke kan velge dette tilbudet på offentlig videregående skole i Vest- Agder, kan dette medføre redusert motivasjon og læringsutbytte. Læringsmiljøet blir unikt når læreren møter eleven i undervisningssituasjon relatert til elevens store interesse. I "Hovedprinsipper for utforming av skolestruktur i Vest-Agder" er begrepene sentrumsskoler, bydelsskoler, randskoler og distriktsskole brukt. Dagens Søgne videregående skole kan etter en utbygging til en kombinert videregående skole med tre eller flere studietilbud defineres som enten disktriksskole eller bydelsskole. En pågående diskusjon om kommunesammenslåing kan føre til at skolen kan bli en bydelsskole. I dokumentet fremkommer det at vilkårene skal være annerledes for disse skolene. For eksempel skal tilbud opprettholdes med et lavere elevtall, avtaler om større fleksibilitet for å kunne at opp i seg den naturlige variasjon som forekommer i mindre utvalg. Vi kan ikke se at prosjektgruppen for Kristiansandsområdet har tatt dette med i sin vurdering i høringsnotatet. Søgne videregående skole er eneste offentlige skole i Vest-Agder med programområdet naturbruk. Skolen har satset på gartneri, jordbruk og planteskole i tillegg til dyrehold og skog i motsetnings til hva andre fylker har. I "hovedprinsipper for utforming av skolestruktur for Vest-Agder" framkommer det at elever på VG 1 bør kunne bo hjemme. Selv ved en framtidig fylkessammenslåing vil det være behov for en skole i Vest-Agder for å imøtekomme prinsippene. Dersom antallet elever som ønsker naturbruk opprettholdes vil det også medføre en betydelig busstransport av elever fra Kristiansandsområdet til for eksempel Holt. Den økonomiske siden av å sende elevene med buss så langt er ikke utredet. Transporten vil med dagens busstider i praksis være umulig. Elevene tvinges til å bo på internat allerede i VG 1 dersom det ikke settes opp egne busstilbud relatert til naturbruk der Vest-Agder
fylkeskommune evt. kjøper skoleplass. Det innebærer, slik skolen vurderer det, er det ikke en ren skolefaglig vurdering som er grunnlaget for forslaget om nedlegging av naturbrukstilbudet ved Søgne videregående skole. Verdien av naturbruk Skolebruksplanen sier ikke noe om verdien av naturbruk som et eget programområde. Naturbruk handler på mange måter om grunnleggende kunnskaper og ferdigheter for at menneskeheten kan eksistere. Det handler om bruk av fotosyntesen fra grunnleggende kjemisk prosess fram til det er et produkt som kommer menneskeheten til gode i form av mat, energi eller for den saks skyld klær. Det handler om lokalprodusert mat og energi. Det handler også om forvaltning av natur i et langsiktig og bærekraftig perspektiv. Det handler også om å kunne se sammenhenger i naturen. Det er ingen andre studieretninger som har dette perspektivet. Mye tyder på at det er innenfor naturbruk man finner løsningen på de store klimaendringene som vi ser er på gang. Bruk av sola og fotosyntesen kan gi oss mat, energi mm på en bærekraftig måte. Økonomi I skolebruksplanen blir økonomi brukt som argument for å legge ned naturbruksutdanningen ved Søgnetunet. Søgne videregående skole ble i økonomiplanen 2013-17 tildelt kr 29 057 000 for 14.5 klasser. Klassetallet inneværende skoleår er redusert til 13 klasser, noe som vil føre til en negativ budsjettregulering dette året og antagelig mindre budsjett for 2015. Skolebudsjettet for skoleåret 2014/15 er nå beregnet til 27 510 000 kr. Det blir i høringsdokumentet lagt fram at naturbrukselevene koster mer enn 180.000 kr, som var "snittkostnad" ved skolen. Skolen har for eksempel en elev som har fått ressurser for forsterket gruppe med over 1,6 million kr som trekker snittkostnaden opp. Dersom man skal vurdere hva en elev på naturbruk koster, er det naturlig å bruke KOSTRA-tall som er fylkeskommunenes egen registrering av kostnadene basert på regnskap. KOSTRA-tallene for 2013 (revidert 14.08.2014) viser at en elevplass på naturbruk i Vest-Agder kostet 159.634 kr. Dette er på linje med landssnittet som er på 159.059 kr. I nabofylket Rogaland er kostnaden 180.469 kr, i Aust-Agder 179.558 kr. Vi har dermed lavere utgift pr elev enn det våre nabofylker har. Det blir også feil å hevde at det er rimeligere å kjøpe gjesteelevplass for 167.500 kr når den reelle kostnaden med naturbruksutdanningen i Vest-Agder er ca. 8000 kr pr elevplass lavere enn dette. Med likt elevtall vil Vest-Agder fylkeskommune tape på å kjøpe elevplass ved private skoler eller i andre fylkeskommuner. Naturbruk i framtida Søgne videregående skole er utfordret ved flere anledninger til å komme med innspill til hva naturbruk skal være i fremtiden. Vi har ikke registrert at andre videregående skoler har måttet legge fram et politisk innspill på hvordan fremtidens utdanning skal være. Naturbruk bygger på lik linje med andre studieretninger på nasjonale læreplaner og med egne fylkeskommunale læreplaner tilpasset natur og klima i det området vi bor i. En vurdering av fordelingen av naturbruksnæringen i Agder og Telemark viser at det er i Vest-Agder man finner den største konsentrasjonen av husdyr. Vest-Agder er dobbelt så stort som for eksempel Aust-Agder innen dette området. 2
Rapporten til Ole Magne Omdal lufter tanken om spesialisering mellom naturbruksskolene i Agder. Vi mener at spesialisering er mest aktuelt for naturbruksskoler som kan rekruttere fra hele landet fordi det ofte dreier seg om et lite antall elever som har en særinteresse innen bestemte områder. Spesialisering vil ellers i det alt vesentlige foregå på høyskole- og universitetsnivå. I videregående opplæring er grunnleggende kompetanse viktig - det vil ikke være grunnlag for spisskompetanse innen "smale" områder som grunnlag for å rekruttere elever. Ansatte i næringsvirksomheter og offentlig naturforvaltning har i mange tilfeller fått sin videreutdanning på en naturbruksskole. Ifølge Stortingsmelding 9 (2011-2012) finnes markedene for mat med særpreg, bygdeturisme, naturopplevelser og helse- og omsorgstjenester allerede og vil vokse. I undervisningen er det viktig for oss å peke på nye muligheter for elevene. De nye mulighetene omfatter blant annet lokalproduserte landbruksprodukter og bygdenæring. I fag som naturbasert produksjon og prosjekt til fordypning er dyrehold med produkter som melk, kjøtt, skinn og ull svært viktig ved den offentlige naturbruksskolen i Vest-Agder. Vi ser for oss et samarbeid med lokale næringsdrivende for å få til et produksjonslokale for meieriprodukter og behandling av kjøtt. Da må vi utvikle fjøsdriften for å ivareta produksjonen av melk og kjøtt. Elevene er periodevis med i melkeproduksjonen, de er med på slakting i den grad skolen har mulighet for og de deltar i kalving og lamming. Dette gir de en innsikt i hvordan et levende liv gir matprodukter som lokalt kan bli en voksende næring på egen eller andres gårdsbruk i framtiden. At elevene har mulighet for å følge en produksjonslinje for sau fra lamming til produksjon av ull til spinning av garn, toving av ullplagg eller produksjon av pinnekjøtt gir eleven nye kunnskaper om hva man kan få til i en næring. Slik notatet til Ole Magne Omdal viser er det en trend mot færre enheter med ordinær husdyrproduksjon i Vest- Agder. "Inn på tunet", dyreassistert terapi, antrozoologi sammen med produksjon av kortreist mat gjør at dyreholdet vil være viktig for andre typer næringer framover. Søgne vgs var første naturbruksskolen i landet som gav tilbud om «Inn på tunet»-opplæring og er først ute i samarbeid med UIA med tilbud om antrozoologi. Interesse for dyr gir oss storparten av den elevmassen vi har i dag- og vil være viktig også framover. Gartneriet er viktig som øvingsarena for våre elever i ordinær klasser og på arbeidslivtrening. I landbruk, hagebruk og gartneri blir det dyrket vekster vi kan dokumentere kvaliteten på og som kunden vet hvor kommer fra. Gartneri og dyrehold gir skolen en praksisnær undervisning og samarbeid med næringen i Vest-Agder gir en næringsnær skole. Vi ønsker i større grad at elevene er i praksis på lokale gårdsbruk og andre relevante praksissteder for å se muligheter. I framtiden ønsker vi å ha mer fokus på grønnsaksdyrking tilpasset klima og årstider. Dette kan omsettes i eget utsalg og som råvarer til andre lokale aktører. I samvirke med næringsdrivende som gårdbrukere eller gårdsbutikker har skolen mulighet for å videreutvikle faginnholdet i større grad enn ellers. Elever kan få praksis i en reell næring som gir produksjonsverdi og i perioder uten elever kan samvirke ta over produksjonslinjen som krever en arbeidsinnsats. Også skogsdriften viser elevene i mange muligheter i en vekstnæring hvor pyntegrønt og juletrær er tema i undervisningen. Anleggsgartner er en viktig del av dagens naturbruk. Vi har gode bedrifter i regionen som tar imot lærekandidater innen anleggsgartner, mye tyder på at det i årene som kommer vil være klart flere arbeidsplasser i denne bransjen. Anleggsgartnerutdanning blir viktig for Søgne videregående skole også i fremtiden. 3
Skolen ønsker å satse på energi og miljøfag framover. Dette regner vi med kan gi oss en ny type elever som vi ikke har ved skolen i dag. Planlagt fag og timefordeling for tilbudet om Energi og miljø på naturbruk: Trinn VG1 VG2 VG3 Fag Uketimer Uketimer Uketimer SUM: Norsk 2 2 10 14 Kroppsøving 2 2 2 6 Matematikk 5 5 Naturfag 5 5 Engelsk 3 2 5 Naturbasert produksjon 12 12 Naturbasert aktivitet 5 5 Prosjekt til fordypning 1 1 Samfunnsfag 3 3 Forvaltning og drift 7 7 Produksjon og tjenesteyting 10 10 Matematikk R1 5 5 Kjemi 1 5 5 Historie 5 5 Naturforvaltning 5 5 Fysikk 5 5 Matematikk R2 5 5 Geofag 3 3 SUM: 35 36 35 106 Denne modellen er utviklet over tid i Naturbruksskolenes forening. Det er igangsatt undervisning i energi- og miljøfag på to naturbruksskoler i andre fylker. En ny retning med naturbruk med energi og miljøfag vil passe som hånd i hanske med en ny skole med studiespesialiserende utdanningstilbud på Tangvall. Da vil realfagsgruppene etter all sannsynlighet få en størrelse som ikke gir høye kostnader pr elev, og det blir et godt faglig miljø. Det er mange bedrifter i Vest-Agder som kan være samarbeidspartnere for undervisningen: Returkraft, Agder energi, Viking Development Group, Elkem Solar, Parat Halvorsen og institusjoner som Universitetet i Agder, Vitensenteret Sørlandet, Grid, Bioenergiprosjektet i Agder mm. Etablering av et planlagt flisfyringsanlegg for vannbåren varme til bygg i nærområdet vil passe godt inn i denne sammenhengen. Skolen ser for seg nye bygninger som viser bærekraftighet for fremtiden med grønne tak og/eller vegger for å holde på regnvann, senke temperaturen og støy i store byer og påvirker Co2 balansen positivt. Et samarbeid mellom privat næringsliv og offentlig skole er og vil bli svært aktuelt. Skolen samarbeider i dag med landbruksnæringen ved praksisutplassering og kompetanse som kurs innen sprøyting i landbruk, traktorsertifikat og nettbasert agronom. 4
Skolen har tanker om videreutvikling av samarbeid og samvirke med både offentlige og private organisasjoner og bedrifter for kompetanseutvikling og utdanning av elever på følgende måter: Kurs og kompetansesenter i lokaler knyttet til naturbruk med skolens læreres som ressurs. Kontorer for landbruksrådgivning lokaliseres sammen med naturbruk. Folkehelsefremmende tiltak som Inn på tunet, dyreassistert terapi, Frisklivsenter og friluftsråd bruker skolens eiendom og evt lokaler. Næringsdrivende innen naturbruk som bl.a innbefatter lokalmatproduksjon har tilhold på skolen. Skolen er medlem i landbrukssamvirke med tilholdssted i skolens lokaler. Naturbruk trenger tilgang til kystområdet for å ivareta «Blå fag». Romsvika er svært godt egnet til dette formålet. Søgnetunet kan i fremtiden være et levende senter for naturbruk med kompetanse, museer, friluftspark, hotell og kultursenter som. I et samarbeid mellom skole, helseinstitusjoner og private er eiendommen svært godt egnet for omsorgsboliger, barnehager, bokollektiv etc som kan legges inn i fremtidige planer for samdrift med en videregående skole i Søgne. For økt søkning fra vest i Vest-Agder til skolen er det behov for flere hybler i skolens nærhet. Samarbeid med private om bygg av sommerhotell som har hybler om vinteren er en ide som er luftet. Skolens naturbruksområde må fremstå som et pulserende senter for å være attraktivt og aktuelt for alle i Kristiansandsområdet. Høringsuttalelse fra elevrådet Vi mener det er viktig å bevare de få naturbruksskolene vi har igjen i Norge. Å lære å utnytte ressursene vi har rundt oss er fremtiden vår, men uten skoler der man i tidlig alder får opplæring i bærekraftig utnytting av naturen vil vi ikke være i stand til å ta vare på den. Denne opplæringen er skolen og området rundt godt utviklet til å ta ansvar for. Verdien av naturbruk Naturbruk tilbyr en skoledag med mye praksis og variert læring. Dette betyr at i tillegg til naturbruksopplæringen, som er nødvendig for Norges framtid, blir elevene også mer motiverte når de kan variere sin hverdag og kombinere praksis og teori. Vi opplever at elever som er skolelei finner igjen motivasjonen når de kommer hit. Ved å håndtere dyr i skoletiden, opplever mange elever en mestringsfølelse og lærer å ta ansvar, samtidig som de får være ute og bruke kroppen i fysisk arbeid. Mange elever som sliter i hverdagen, opplever det å være med dyr som terapi, som igjen hjelper på trivsel og motivasjon. Hvis Søgne vgs legges ned blir Vest- Agder stående uten en offentlig naturbruk skole. Mister elevene dette tilbudet, vil de bli tvunget til enten å gå på en privat, kristen skole eller dra ut av Vest-Agder. Dette fører til at elever helt nede i 15-års alderen må flytte på hybel eller internat, dette er de fleste 5
15 åringer ikke modne nok til å klare. Dette går igjen utover trivsel og motivasjon i skoletiden. Vi tror at lang reisevei og tvungen utflytting vil føre til at elever i Vest-Agder ikke vil velge naturbruk. Anleggsgartner Behovet for anleggsgartnere øker og kommer til å fortsette å øke, fordi flere privatpersoner ansetter dem for å bygge murer og stelle hage. Det er flere store anleggsgartnerbedrifter i Søgne og nærområdet, de tar inn elever i praksis og som lærlinger. De store områdene rundt Søgne vgs er godt tilrettelagt for opplæring av anleggsgartnere. Utvidelse av skolen Selv om vi gjerne vil beholde skolen vår som den er i dag, tror vi det kan være en fordel å utvide. Vi ønsker å foreslå å legge til byggfag blant mulighetene på Søgne vgs. Vi mener at byggfag går godt sammen med TIP, anleggsgartner og skogbruksdelen på naturbruk. Linjene har muligheten til å samarbeide om materialer, bruksområder og maskiner. Vi tror også at en byggfaglinje vil trekke elever fra Søgne som ikke ønsker å dra til Kristiansand eller Mandal. Vi mener at skolen har et godt grunnlag for en helse- og sosiallinje. Her har elevene mulighet til å bruke skolens dyr i sin praksis med barn, ungdom og eldre. Vår mening om skolen Søgne vgs er en skole hvor alle blir tatt godt i mot, selv om man er "annerledes". Vi har et godt miljø hvor alle blir inkludert, og det skjer minimalt med mobbing. Mange elever gleder seg til å gå på skolen hver dag, og det er alltid god stemning. Dette sier mye om hvor godt miljøet er på skolen vår. Dessverre vet ikke alle førstegangssøkere fra ungdomsskolene at Søgne vgs tilbyr realfag og spesiell studiekompetanse. Vi mener at rådgivere ved ungdomsskolene i Mandal- og Kristiansandsområdet må informere sine elever om dette tilbudet. Dette tror vi vil heve antall søkere til naturbruk. Oppsummert ønsker Søgne videregående skole følgende utfall av skolebruksplanen: 1) Det etableres en videregående skole på Tangvall med omtrent 500 elever og satellitt på Søgnetunet med praksisopplæring i naturbruk og arbeidslivstrening. Det er ønskelig med naturbruk, studiespesialiserende, byggfag, teknikk og industriell produksjon, helse- og sosialfag og påbygg til studiekompetanse ved skolen. Naturbrukstilbudet utvikles med energiog miljø i tillegg til dagens tilbud. Alle bygninger relatert til drift og undervisning oppgraderes til tidsmessig standard og tilpasses undervisningen som skal foregå der. Det et må vurderes å opprette en egen inntaksregion for Søgne og Songdalen i en periode på 8-10 år for at skolen kan få anledning til å vise seg som et reelt alternativ til andre videregående skoler i Kristiansandsområdet Skolens naturbruksområde som ligger på Gård nr 1 og Bruk nr 1 i Søgne må fremstå som et senter for bruk av natur, aktivitet, bærekraftighet, tradisjonsbæring, handlingsbåren kunnskap i tillegg til utdanning for fremtidens miljøbevisste arbeidstakere innen primærnæring, forvaltning, helse og omsorg og industri. I samarbeid med Kultursenteret ved Søgne Gamle Prestegård vil dette være et sted for utdanning, arbeid og rekreasjon. 6
2) Om skolen på Tangvall ikke blir realisert opprettholdes dagens tilbud ved Søgne videregående skole. Naturbruk utvikles videre med energi- og miljøfag. Alle bygninger relatert til drift og undervisning oppgraderes til tidsmessig standard og tilpasses undervisningen som skal foregå der. Naturbruk som programområde vil i de nærmeste årene ikke ha stort nok elevtall til å stå alene. Andre studieretninger må vurderes lagt til skolen. 7