NO EN Grunnskolelærerutdanning 1.-7.trinn, 5-årig master (samlingsbasert) Studiet er organisert i en fleksibel modell hvor undervisning og læring skjer på mange ulike læringsarenaer, og undervisningen intensiveres gjennom samlinger ved studiested Nesna 8-10 uker per år. Pedagogikk og elevkunnskap, Norsk og Matematikk er obligatoriske fag, mens studentene velger enten Naturfag, Musikk eller Kunst og håndverk som valgfag første studieår. De to siste årene vil foregå samlingsbasert ved studiested Bodø. GRUNNSKOLELÆRERUTDANNING 1.-7.TRINN - 5-ÅRIG MASTER (SAMLINGSBASERT) Studiepoeng 300,0 Type studium Mastergrad Startsemester Språk Norsk Fakultet Studiested Profesjonshøgskole n Nesna Søknadsfrist 15.04.2016 MARGRETE NORHEIM Studieveileder Studieleder Tlf: +47 75 05 78 63 E-post: margrete.norheim@nord.no YRKESMULIGHETER Gjennom utdanningen blir du kvalifisert som lærer på barnetrinnet, samt at utdanningen kan ha relevans for tilsetting i andre yrker der opplæring og veiledning står sentralt. VIDERE UTDANNING Dersom karakterkrav og øvrige krav til inntak er oppfylt, kan du søke om opptak til ph.d. i Studier av profesjonspraksis. OPPTAKSKRAV Generell studiekompetanse med minst 35 skolepoeng. Det kreves minimum karakteren 3 i norsk og karakteren 4 i matematikk. For søkere med karakteren 3 i matematikk, vil det bli arrangert forkurs. Dersom søkeren etter forkurset oppn...år karakteren 4, vil vedkommende kunne tas opp dersom øvrige krav til inntak er oppfylt. Side 1 av 5
Programoversikt Du har valgt: / [FJERN] HEADER OVERSIKT VELG STUDIERETNING VELG EMNE Side 2 av 5
Studieplan GRUNNSKOLELÆRERUTDANNING 1.-7.TRINN - 5-ÅRIG MASTER (SAMLINGSBASERT) Grunnskolelærerutdanningen for 1.-7. trinn på Nesna gir deg et solid faglig grunnlag for undervisning på barnetrinnet i grunnskolen. Det femårige masterstudiet er organisert i en fleksibel modell hvor undervisning og læring skjer på mange ulike læringsarenaer. 8-10 uker per år intensiveres undervisningen gjennom samlinger på campus, mens mellom samlingene brukes læringsarenaer som nettmøter, kollokviegrupper, seminargrupper, praksis eller diskusjonsforum. De tre første årene foregår alle samlingene på Nesna. Avhengig av fagvalg vil enten alle, eller enkelte av, samlingene i fjerde og femte studieår foregå i Bodø. Gjennom studiet vil du møte spennende utfordringer med det formål å gjøre deg til en god lærer med høye ambisjoner for elevene dine. I løpet av studiet får du minst 100 dager veiledet og vurdert praksis, hvor du får trent på det du skal bli god i. Praksisopplæringa foregår i grunnskoler i Nordland. I tredje eller fjerde studieår er det mulig å ta praksis utenlands (for eksempel i USA, Sverige, Finland, Østerrike), mens det i det femte studieår skal skrives en masteroppgave innenfor et fordypningsområde. Læreryrket er spennende og utfordrende, og du vil oppleve meningsfylte møter med barn og unge i ulike situasjoner. Som lærer vil du være en betydningsfull voksen for elever og foresatte. Grunnskolelærerutdanningen er en allsidig utdanning som også gir deg et godt grunnlag for arbeid med opplæring utenfor skoleverket, eller i andre yrker der arbeid med mennesker står sentralt. OPPTAKSKRAV Generell studiekompetanse med minst 35 skolepoeng. Det kreves minimum karakteren 3 i norsk og karakteren 4 i matematikk. For søkere med karakteren 3 i matematikk, vil det bli arrangert forkurs. Dersom søkeren etter forkurset oppnår karakteren 4, vil vedkommende kunne tas opp dersom øvrige krav til inntak er oppfylt. BESKRIVELSE AV STUDIET Studiet er organisert i en fleksibel modell hvor undervisning og læring skjer på mange læringsarena. Deltakelse er obligatorisk. 8-10 ganger per år intensiveres undervisningen på campus. Mellom samlingene brukes læringsarenaer som nettmøter, kollokviegrupper, seminargrupper, praksis eller diskusjonsforum. Det forutsettes at studentene deltar aktivt både på og mellom samlingene, tar ansvar for egen læring, men også for fellesskapets læring. Studiet tar sikte på å skape et utfordrende og konstruktivt læringsmiljø der studenten møter spennende utfordringer med det formål å kunne bli en god lærer med høye ambisjoner for elevene. Begrenset politiattest må leveres. Praksisopplæringen gjennomføres i grupper på praksisskoler som Nord universitet har avtale med, fortrinnsvis i Nordland fylke. For grunnskolelærerutdanning, 5-årig master (1-7) er fagene pedagogikk og elevkunnskap (60stp), matematikk (30stp) og norsk (30stp) obligatoriske. Sammensetningen av de øvrige fagene på til sammen 180 studiepoeng, velges ut fra følgende kriterier: Utdanningen skal omfatte minst fire undervisningsfag. Minst ett av undervisningsfagene skal være på 60 studiepoeng, og de øvrige fagene på minimum 30 studiepoeng. Praksisopplæringen er obligatorisk og skal være veiledet, vurdert og variert gjennom studieprogrammet. Praksisopplæringen er nærmere beskrevet i emneplanen for praksis. En obligatorisk bacheloroppgave er lagt til vårsemesteret 3.studieår. Arbeidet med oppgaven og innføring i vitenskapsteori og metode utgjør 15 studiepoeng av faget pedagogikk og elevkunnskap. Bacheloroppgaven skal være et selvstendig og forskningsbasert skriftlig arbeid knyttet til skolens virksomhet, og er nærmere beskrevet i egen emneplan og er nærmere beskrevet i egen emneplan og eget bachelornotat for grunnskolelærerutdanningen. 4.år tilbys modulen TPO (tilpasset opplæring) i tillegg til valgbare fordypning i norskdidaktikk, matematikkdidaktikk, generell didaktikk eller mulighet og vekst (spesialpedagogisk emne). 5. studieår vil bestå av vitenskapsteori, forskning og metode samt masteroppgaven. Dette er nærmere beskrevet i emneplanen for fagene. Avhengig av fagvalg vil enten alle, eller enkelte av, samlingene i fjerde og femte studieår foregå i Bodø. Side 3 av 5
LÆRINGSUTBYTTE Læringsutbyttet i den 5 årige grunnskolelærerutdanningen er formulert med utgangspunkt i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og europeisk kvalifikasjonsrammeverk. skal etter fullført grunnskolelærerutdanning ha læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. De ulike kompetanseområdene kommer til uttrykk i emneplanene for fagene i utdanningen og læringsutbyttet skal ses i sammenheng med fagenes innhold og arbeidsmåter rettet mot 1-7. trinn. Utdanningen skal gi solide faglige og fagdidaktiske kunnskaper i fagene som inngår i utdanningen og kunnskap om fagene som skolefag og forskningsfag. KUNNSKAP har solide faglige og fagdidaktiske kunnskaper i fagene som inngår i utdanningen og om fagenes kunnskapsmessige forankring har avansert kunnskap innenfor fagområdene og spesialisert innsikt i et avgrenset område. har inngående kunnskap om fagområdenes vitenskapelige eller kunstfaglige teori og metoder kan anvende kunnskap på nye områder innenfor fagområdene kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i fagområdenes historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet har inngående kunnskap om barns og unges læring, utvikling og danning i ulike sosiale, flerkulturelle og flerspråklige kontekster har kunnskap om forskningsmetodiske tilnærminger har kunnskap om nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for lærerprofesjonen FERDIGHETER kan selvstendig og i samarbeid med andre planlegge, gjennomføre og reflektere over undervisning i og på tvers av fag, med utgangspunkt i forsknings- og erfaringsbasert kunnskap kan analysere eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innenfor fagområdene og arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning kan bruke relevante metoder for forskning og faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid på en selvstendig måte kan vurdere og bruke relevante forskningsresultater og selv gjennomføre systematisk utviklingsarbeid kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer kunne vurdere og utvikle egen praksis og bidra til kollegial fornyelse, både faglig. Didaktisk og organisatorisk kan reflektere kritisk over egen fordypning på masternivå kan anvende sine kunnskaper ved å reflektere og aktualisere over eget forskningstema GENERELL KOMPETANSE kan identifisere egne lærings- og kompetansebehov i tilknytning til læreryrket og inneha en endrings- og utviklingskompetanse for å møte framtidens skole kan analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter kan formidle omfattende selvstendig arbeid og behersker fagområdets uttrykksformer kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor fagområdet, både med spesialister og til allmennheten kan bidra til nytenking og i innovasjonsprosesser EKSAMEN OG VURDERINGSFORMER Det benyttes ulike former for vurdering i studiet (se emneplanene). For å sikre kvaliteten i profesjonsutdanningen kreves det, med hjemmel i "Forskrift om studier og eksamen ved Nord universitet" 6-2 Studierett, punkt 3 og 5, at studenten har bestått alle fag i første studieår for å få starte opp høstsemesteret i tredje studieår. Studenten blir ikke prioritert ved tildeling av fag i fjerde studieår, før fagene fra andre år er fullført. Grunnskolelærerutdanningen er en integrert utdanning med helhet og sammenheng mellom teori- og praksisstudier og mellom fag og fagdidaktikk, noe som gjør at den obligatoriske praksisopplæringen på de ulike trinnene er tett forbundet med fagene som tilbys på samme trinn. Obligatorisk arbeid og deltakelse er hjemlet i de enkelte emnebeskrivelsene. Innleveringsfristene er enten emneplan - eller semesterplanfestet. Arbeidene må være levert innenfor oppgitte frister. Nord universitet har ansvar for å vurdere om lærerstudentene er skikket for læreryrket. Vurdering foregår fortløpende gjennom hele studiet, og råd og veiledning om forbedringsområder, eller eventuelle råd om å avslutte utdanningen, skal gis så tidlig som mulig i utdanningsløpet. Det foreligger egen forskrift om skikkethetsvurdering i lærerutdanningen og det er nedsatt ei nemnd som ivaretar dette (Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning http://www.lovdata.no/for/sf/kd/kd-20060630-0859.html EKSAMENSBESTEMMELSER, VURDERING OG KARAKTERFASTSETTING Vurdering og karakterfastsetting skjer ut fra bokstavkarakterer A-F, der A er best og F er ikke bestått. Vurdering kan også gis som bestått/ikke bestått eller godkjent/ikke godkjent.vi viser til gjeldende lover, forskrifter og retningslinjer Side 4 av 5
AKTUELLE FORSKRIFTER OG SENTRALE BESTEMMELSER Vi viser til gjeldende forskrift og tilhørende retningslinjer Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1.-7. trinn og 5.-10. trinn, fastsatt av Kunnskapsedepartementet 1. mars 2010. Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen 1. - 7. trinn, rundskriv F--05-10 fra Kunnskapsedepartementet 21. mars 2010 Prinsippene i opplæringsloven og gjeldende læreplan for grunnskolen. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 30. juni 2006 KOSTNADER Det kan knyttes noen kostnader til det enkelte fag. Se fagenes emnebeskrivelser AVSLUTTENDE EKSAMEN Avsluttende eksamen på studieprogrammet er masteroppgaven. UTENLANDSOPPHOLD I tredje eller fjerde studieår er det mulig å ta praksis utenlands (for eksempel i USA, Sverige, Finland, Østerrike), mens det i det femte studieår skal skrives en masteroppgave innenfor et fordypningsområde. REALKOMPETANSE Man kan ikke søke opptak ti grunnskolelærerutdanningene på bakgrunn av realkompetanse. PROGRAMEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser og av studieprogramansvarlig. Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitets sikringssystem. Side 5 av 5