ROGALAND FYLKESKOMMUNE. for avfallshåndtering i Rogaland 2003-2007 - Høringsutkast. Fylkesdelplan

ROGALAND FYLKESKOMMUNE for avfallshåndtering i Rogaland 2003-2007 - Høringsutkast Fylkesdelplan for avfallshåndtering i Rogaland 2003-2007 Høringsutkast Desember 2002

Layout og produksjon: STF v/odd Inge Worsøe Kart: Kartkontoret Rogaland fylkeskommune Trykk: Spesialtrykk Opplag: 400

Forord Fra Sele avfallsdeponi. Foto: Odd Inge Worsøe - Min gamle far hadde aldri hørt om ordet kildesortering. Like fullt praktiserte han det hver dag. Brukte spiker ble samlet i en kasse og rettet ut igjen i ledige stunder for deretter å bli brukt på nytt ved en passende anledning, de gamle skjortene fikk et nytt liv som pussefiller, og det var i det hele tatt ytterst få ting som ble kastet før det var grundig vurdert om de kunne få et liv etter døden.. Den slags holdninger tilhører nok dessverre fortiden. Dessverre fordi det utvilsomt var en livsstil som tok mye bedre vare på ressursene våre enn den bruk-og-kast livsstilen som de fleste av oss har i dag. Min far var vokst opp i en tid da de måtte utnytte det meste og ikke hadde råd til å hive. Industrialisering og forbrukersamfunnet har endret på dette. En enorm økning i avfallsmengden er blitt resultatet. Frem til i 1980-årene har den dominerende behandlingen av avfallet vært deponering av alt avfall på fyllplasser. Etter hvert som tankene om å ta vare på miljøet har blitt sterkere, har også kravene til avfallshåndteringen blitt strengere, og vi er på nytt blitt opptatt av å gjenbruke ressursene i stedet for å kaste alt. Denne fylkesdelplanen er et lite skritt på veien mot en bedre avfallspolitikk. Det overordnede målet er å forbedre miljøet for fremtidige generasjoner. Til grunn for valgene i denne avfallsplanen ligger et viktig prinsipp og en ambisjon; at avfall ikke kan betraktes som et isolert problemområde, men som et fenomen som henger sammen med mange andre samfunnsforhold. Det innebærer at vi ikke kan se på avfallspolitikk isolert. Vi må se på alle de sidene i samfunnet som er med å skaper problemet og forsøke å ta ondet ved roten. Vi må derfor legge opp en avfallspolitikk som er slik vi ville ønsket at de før oss hadde gjennomført. Planprosessen har vært interessant og lærerik. Den har vært preget av godt samarbeid mellom deltakende parter. Dette skulle kunne legge et godt grunnlag for samarbeid om å gjennomføre planen. Vi vil derfor nytte anledningen til å takke alle som har vært med å bidra til plandokumentet for godt og målrettet arbeid. - Min gamle far har sluttet å produsere avfall. Men jeg er rimelig overbevist om at hvis vi hadde diskutert denne planen så ville han ha nikket og akseptert de prinsippene som ligger til grunn som sunne og fornuftige. Vi i styringsgruppa håper at dere andre også vil gjøre det. Stavanger, 09.09.2002 Jon Arne Silgjerd Leder av styringsgruppa 3

Innhold Sammendrag............................... 5 1. Innledning............................... 6 1.1 Bakgrunn og formål med å utarbeide planen............. 6 1.2 Organisering og gjennomføring av planprosessen.......... 7 1.3 Om plandokumentet.............................. 7 1.4 Avgrensninger og virkninger av planen................. 8 2. Rammebetingelser......................... 9 2.1 Internasjonal avfallspolitikk......................... 9 2.2 Nasjonale bestemmelser............................ 9 2.3 Regionale og lokale føringer........................ 11 2.4 Verdigrunnlag.................................. 12 2.4.1 Natur og miljø.......................... 12 2.4.2 Helse................................. 14 3. Status i Rogaland......................... 16 3.1 Avfallsmengder og avfallsstrømmer................... 16 3.1.1 Husholdningsavfall...................... 17 3.1.2 Næringsavfall........................... 17 3.2 Anlegg for avfallsbehandling........................ 19 3.2.1 Deponier.............................. 19 3.2.2 Komposteringsanlegg..................... 19 3.2.3 Sorteringsanlegg for næringsavfall............ 20 3.2.4 Mottak og mellomlagring av miljøfarlig avfall... 20 3.2.5 Forbrenningsanlegg...................... 20 3.2.6 Andre avfallsaktører...................... 20 3.2.7 Mottaks og behandlingsanlegg sortert etter avfallstype.............................. 21 3.3 Utviklingstrender og behov........................ 23 4. Målsettinger og tiltak...................... 28 4.1 Avfallsreduksjon holdningsskapende arbeid........... 28 4.2 Informasjonssamarbeid............................ 31 4.3 Sortering og innsamling........................... 32 4.4 Behandlingsanlegg............................... 33 4.5 Næringsutvikling................................ 34 4.6 Kompetanseutnyttelse............................ 35 5. Organisering av samarbeid................. 37 5.1 Organisering av samarbeid mellom kommuner.......... 37 5.2 Organisering av arbeid i fylkeskommunal regi........... 37 5.3 Organisering av samarbeid mellom offentlige og private.... 37 6. Gjennomføring av avfallsplanen.............. 38 4

Sammendrag Fylkesdelplan for avfallshåndtering i Rogaland er laget for å bidra til å ta vare på miljøet. Oppnåelse av de nasjonale målsettinger for avfallshåndteringen bidrar til denne intensjonen. Å kunne redusere veksten i avfallsmengder, materialgjenvinne og energigjenvinne mest mulig av avfallet, og kun deponere det avfallet som ikke kan gjenvinnes, er viktig. Samarbeid og koordinering må stå i fokus. Det er avfallsbesitterne og kommunene som har ansvaret for at avfallet blir behandlet på forsvarlig vis. Oppgaven er å legge forholdene til rette slik at flest mulig får forståelse for å bruke de avfallssystemene som kommunene og avfallsselskapene etablerer. For å nå målsettingene må det etableres endringer i holdning og i handling. Slike endringer tar tid. Hver enkelt kommune kan vanskelig håndtere hele spekteret av behandlingstilbud alene. Derfor er samarbeid om løsninger viktig. Den regionale samordningen av tiltak vil optimalisere virkningen av ressursene som brukes. Planen legger vekt på at det er den enkelte som skal handle, men at kommunene, avfallsaktørene og andre aktører utenfor den tradisjonelle avfallsbransjen må samarbeide for å kunne bidra til bærekraftig utvikling og tilby effektive løsninger. Planen har som overordnet målsetting at samarbeid mellom avfallsaktørene skal redusere veksten i avfallsmengden og resultere i bedre avfallsløsninger for forbrukerne. Målsettinger er konkretisert innen områdene: - Avfallsreduksjon holdningsskapende arbeid - Informasjonssamarbeid - Sortering og innsamling - Behandlingsanlegg - Næringsutvikling - Kompetanseutnyttelse Kapittel 6 i planen gir en tabellarisk oversikt over målsettinger, tiltak, aktuelle aktører og økonomisk perspektiv. Fylkesdelplanen legger opp til gjennomføring av tiltak på de områder der avfallsaktørene mener at det regionale perspektivet er dominerende. Det har forutsetningsvis ikke vært en målsetting å løse alle utfordringene innen avfallssektoren. Selektive tiltak gjennomført over en 5-års periode for en kostnadsramme på 1,6 mill kr pr år, vil resultere i en samlet bedre håndtering av avfallet i Rogaland. Håndtering av spesialavfall er en stor utfordring i årene som kommer. Foto: IVAR 5

1. Innledning Gamle telefonkiosker og annet metallavfall samles inn og blir ressurser i ny produksjon. Foto: Rogaland fylkeskommune 1.1 Bakgrunn og formål med å utarbeide planen Fylkestinget vedtok i desember 1996 "Avfallsplan Rogaland" med tidshorisont fram til år 2000. Planen var en temaplan uten formell forankring i Plan- og bygningsloven. Utgangspunktet for planarbeidet var mangel på gode avfallsløsninger ut fra rene miljøhensyn og ønsket om å utnytte avfallsressursene som basis for etablering av nye virksomheter med samfunnsøkonomisk nytteverdi. Som et resultat av planprosessen med Avfallsplan Rogaland, ble Avfallsforum Rogaland etablert i desember 1995. Avfallsforum Rogaland er et samarbeidsforum mellom kommuner, interkommunale selskap, regionale myndigheter og næringsliv. Fylkeskommunen har hatt sekretariatsansvaret for forumet siden starten. Da Avfallsplan Rogaland ble vedtatt i 1996, ble ansvaret for den faglige oppfølgingen av planen lagt til Avfallsforum Rogaland. Forumet tok tidlig i 2000 et initiativ overfor fylkeskommunen og anmodet om at det ble utarbeidet en ny avfallsplan for fylket. I år 2000 fikk fylkeskommunen gjennomført en ekstern evaluering av Avfallsplan Rogaland. Der konkluderes det med at avfallsplanen har bidratt til organisatoriske endringer når det gjelder regionalt samarbeid innen kommunal avfallsbehandling. Det blir påpekt at planen med fordel kunne rulleres, men at det bør gjøres endringer i organisering og prosjektplanlegging. Potensialet for interkommunalt samarbeid, samarbeid mellom regionene og med næringslivet blir fremhevet som et potensiale. Fylkesutvalget vedtok i august 2001 at arbeidet med en fylkesdelplan for avfall skulle startes og at Avfallsforum Rogaland skulle trekkes inn som faglig og rådgivende instans i planarbeidet. Man har denne gang valgt å utarbeide planen som fylkesdelplan med hjemmel i Plan- og bygningsloven. Intensjonen med dette er å øke planens gjennomslagskraft både internt i fylkeskommunen og utad i forhold til kommuner, statlige organ og private aktører. Formålet med planen er å legge til rette for et regionalt samarbeid om avfallsreduksjon, gjenvinning, informasjon og behandlingsanlegg for avfall. 6

1.2 Organisering og gjennomføring av planprosessen Det er opprettet en styringsgruppe og en prosjektgruppe til å forestå planarbeidet. Styringsgruppen har bestått av gruppelederne i fylkeskommunens Regional- og kulturutvalg: Jon Arne Silgjerd (V) leder Sigmund Låte (H) Rolf Skretting (AP) Lars Johannes Liknes (KrF) Reidar Helliesen (FrP) Jorunn Strand Vestbø (SP) Elsa Lovise Erland (SV) Grunnstammen i prosjektgruppen har vært styret i Avfallsforum Rogaland. Denne er supplert med en representant fra miljøorganisasjonene, fylkesmannens miljøvernavdeling, kommunehelsetjenesten i Sandnes kommune og fylkeskommunens nærings- og regionalplanseksjon: Kjell-Ove Hauge (Rogaland fylkeskommune - regionalplanseksjonen) leder Tord Tjelflaat (IVAR IKS) Anita Austigard (Ryfylke Miljøverk IKS) Evy M.H. Lærdal (Toraneset Miljøverk IKS / Arbeidsforum for avfall på Haugalandet) Rudolf Meissner (Stavanger kommune) Arnfinn Hadland (Dalane Miljøverk IKS) Knut Aanestad / Svein Ove Vik (Norsk Protein AS / Budeng & Vik Entreprenør AS) Kjetil Vikingstad (Haugaland Gjenvinning AS) Jan Oddvar Friestad (FF-Resi AS) Ole Bakkevold (NOAS Kompetansesenter AS) Mauritz Rossavik (HiS / Rogalandsforskning) Geir Tore Aamdal (Helseavdelingen i Sandnes kommune) Hege Aasbø (Miljøheimevernet) Einar Haualand (Fylkesmannen i Rogaland) Torgils Øvrebø (Rogaland fylkeskommune næringsseksjonen) 1.3 Om plandokumentet Basert på en oversikt over situasjonen for avfallshåndteringen i Rogaland, peker dokumentet på de viktigste områdene der avfallsaktørene bør samarbeide for å oppnå en bærekraftig utvikling og bedre avfallsløsninger. Avfallssituasjonen bærer preg av at ansvaret for avfallet er delt mellom mange aktører. Oversikt over avfallssituasjonen baserer seg på informasjon som er innhentet fra mange ulike kilder. Flere kommuner og interkommunale selskaper har god oversikt over hvordan avfallet fra husholdningene blir håndtert. Næringsavfallet har derimot mange eiere, og håndteringen av dette avfallet kan være noe uoversiktlig. Imidlertid regner vi med at planen samlet gir en god oversikt over avfallssituasjonen, slik at tiltakene er relevante i forhold til bedre avfallsløsninger. Internasjonale avtaler bestemmer rammene for håndteringen av avfallet, mens Regjeringen og Stortinget bestemmer rammebetingelser på nasjonalt nivå. Miljøverndepartementet og Statens forurensningstilsyn sørger for at rammene konkretiseres og følges. Både offentlige og private aktører får tillatelser til å drive avfallsvirksomhet innenfor gitte rammer. Innenfor regelverket er det konkurranse om å håndtere avfallet. Avfallshåndteringen er derfor ingen statisk virksomhet. Dynamikk og marked blir mer og mer fremtredende. De senere år har rammene omkring håndtering av avfall blitt mye strengere. Endringer i rammebetingelser betyr at det som er riktig avfallshåndtering på et gitt tidspunkt ikke nødvendigvis vil være riktig håndtering litt frem i tid. Investeringer i avfallsanlegg er derfor forbundet med risiko. Plandokumentet legger derfor opp til at det er de langsiktige nasjonale målsettingene som legges til grunn for målsettinger og tiltak. Ernst Rune Danielsen har vært sekretær for planarbeidet Planarbeidet ble formelt startet med et bredt anlagt oppstartseminar 1. februar 2002. Styringsgruppen har hatt 3 møter og prosjektgruppen 5 møter. Etter at styringsgruppen var ferdig med sitt arbeid i september 2002, har planen vært forelagt for politisk behandling i Regional- og kulturutvalget og i Fylkesutvalget. Fylkesutvalget fattet 22.10.2002 vedtak om at planen skulle sendes på høring. Renovasjonsmannskap fra Toraneset Miljøverk. Foto:Toraneset Miljøverk 7

IVAR har hovedkontor i Stavanger. Foto: Odd Inge Worsøe 1.4 Avgrensninger og virkninger av planen Fylkeskommunene har ingen formelle roller knyttet til avfallshåndteringen. Gjennomføringen av plantiltakene er tillagt kommunene og private aktører med nødvendige godkjenninger. De fleste aktører er for små til å drive avfallshåndtering effektivt nok. Samordning og felles utnyttelse av ressurser vil bli helt avgjørende for håndteringssystemer som skal kunne overleve i fremtiden. Det er derfor av stor viktighet at planen har et regionalt perspektiv. Planen er ment å være et verktøy for å samordne de mange regionale aktører slik at de nasjonale målsettinger kan nås på en mest mulig effektiv måte. Plandokumentet omhandler derfor ikke problemstillinger som skal løses av den enkelte aktør, det være seg en kommune, et interkommunalt avfallsselskap eller en bedrift. Planens målsettinger er å se på hvordan disse aktørene kan samordne sin virksomhet til regionens beste. Dette gjøres selv om aktørene i mange sammenhenger er konkurrenter eller har forskjellige interesser. Forslagene til samarbeidsløsninger tar i første omgang sikte på å finne løsninger i Rogaland, men det er en forutsetning at samarbeidet også må foregå utover fylkesgrensene der dette er naturlig. Med dette utgangspunktet legger planen vekt på : - Avfallsreduksjon holdningsskapende arbeid - Informasjonssamarbeid - Sortering og innsamling - Behandlingsanlegg - Næringsutvikling - Kompetanseutnyttelse Flere av målsettingene er ikke direkte relatert til målsettinger som gjelder for hver av de forskjellige avfallsaktørene. Sett i en sammenheng vil likevel oppfyllelse av planens mål bidra til å legge forholdene til rette for en bedre avfallshåndtering. 8

2. Rammebetingelser 2.1 Internasjonal avfallspolitikk Håndtering av avfall vil kunne belaste miljø og helse. Mange land er opptatt av å redusere de negative virkningene. Derfor er håndteringen av avfall sterkt regulert. Gjennom internasjonale avtaler vil utslipp til naturen kunne bli redusert. Avfallspolitikken i Norge skiller seg ikke vesentlig fra avfallspolitikken i våre naboland. Det er først og fremst de europeiske bestemmelsene om håndtering av avfall som får betydning for norsk avfallspolitikk. Gjennom EØS-avtalen har Norge forpliktet seg til å følge inngåtte og nye rettsakter (forordninger og direktiver) som blir vedtatt i EU. Forordning er et vedtak gjort av Ministerråd eller Kommisjonen og gjelder som lov i hvert medlemsland. Direktiv er bindende når det gjelder den generelle målsetningen. Det enkelte land må selv sørge for å gjennomføre målsetninger i sin egen lovgivning. Opp gjennom årene har det i EU blitt vedtatt en rekke forordninger og direktiv som regulerer håndteringen av avfallet. Frem til i dag har dette hatt mindre betydning for Norge fordi våre nasjonale bestemmelser har vært like strenge som regelverket i EU. Imidlertid er trenden at det i EU-systemet arbeides med flere forordninger og direktiver som medfører sterkere restriksjoner innen avfallshåndteringen enn det regelverket i Norge tilsier. Den norske implementeringen av nye direktiv betyr at det trolig er EU sitt regelverk som også vil bli gjort gjeldende i Norge. For nærmere detaljer om gjeldende forskrifter i EU kan følgende søkested på internett nyttes: http://europa.eu.int/eur-lex - Naturens tåleevne skal ikke overskrides - Føre-var-prinsippet skal brukes i vurdering av mulige miljøskader - Fra vugge til grav vurderinger skal legges til grunn for produkters miljømessige virkning - Forurenseren skal betale de samfunnsmessige kostnadene - Hver enkelt skal ha mulighet til å leve miljøvennlig -Miljøvernpolitikken skal ha en lokal forankring Tiltaksområdene som er prioritert av Miljøverndepartementet for avfallsområdet er reduksjon i utslippene av klimagasser og helse- og miljøfarlige kjemikalier. Stortingsmeldingen poengterer sterkt at samfunnsøkonomisk lønnsomhet skal legges til grunn når man skal velge mellom ulike alternativer til håndtering og behandling av avfallet. En sluttbehandlingsavgift skal dekke samfunnets kostnader ved sluttbehandling. Materialgjenvinning skal fremdeles prioriteres framfor energigjenvinning dersom dette er samfunnsøkonomisk mer lønnsomt eller likestilt. Følgende resultatmål er fastsatt i St.meld. 24 (2000/2001): - Utviklingen i generert mengde avfall skal være vesentlig lavere enn den økonomiske veksten. - Basert på at mengden avfall til sluttbehandling skal reduseres i tråd med hva som er et samfunnsøkonomisk og miljømessig fornuftig nivå, tas det sikte på at mengden avfall til sluttbehandling innen 2010 skal være om lag 25 % av generert avfallsmengde. - Praktisk talt alt spesialavfall skal tas forsvarlig hånd om, og enten gå til gjenvinning eller være sikret tilstrekkelig nasjonal behandlingskapasitet 2.2 Nasjonale bestemmelser Stortingsmelding nr 8 (1999 / 2000) omhandler Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand. Kapittel 7 er om avfall og gjenvinning. Avfallskapitlet ble behandlet i Stortingsmelding nr 24 (2000 / 2001). Denne meldingen er en videreføring av Stortingets tidligere vedtatte politikk innen avfallsforvaltningen. Den overordnede målsettingen er at avfallet skal håndteres slik at det blir til minst mulig skade for mennesker og naturmiljø, samtidig som avfallet og håndteringen av det legger minst mulig beslag på samfunnets ressurser. De grunnleggende prinsipper som legges til grunn for avfallspolitikken er: Dekkforhandlerne er i dag pliktige til å ta i mot gamle dekk til gjenvinning. Foto: Odd Inge Worsøe 9

Tabell 1: Bransjeselskaper for retur av avfall Avfallstype Materialselskap / referanser Målsetning: Glass Norsk Glassgjenvinning as Ingen avtalefestet målsetning. (emballasje) www.glassgjenvinning.no Innsamlingsgrad i 1999: 80% Metall Norsk Metallgjenvinning as 60 % materialgjenvinning (emballasje) www.glassgjenvinning.no www.materialretur.no Plast Plastretur as 30 % materialgjenvinning (emballasje) www.plastretur.no 50 % energigjenvinning 30 % materialgjenvinning (EPS) 30 % energigjenvinning (EPS) Brunt papir Norsk Resy 65 % materialgjenvinning (emballasje) www.materialretur.no 15 % energigjenvinning Kartong Kartonggjenvinning as 50 % materialgjenvinning (emballasje) www.returkartong.no 10 % energigjenvinning www.materialretur.no Drikkekartong Norsk Returkartong as 60 % materialgjenvinning (emballasje) www.returkartong.no Blybatterier AS Batteriretur 95 % gjenvinning www.batteriretur.com NiCd-bat. og andre Rebat AS ~ 100 % gjenvinning oppladbare batterier www.rebat.no Bildekk Norsk Dekkretur as 100 % gjenvinning Næringselektroavfall RENAS 80 % gjenvinning www.renas.no Forbrukselektroavfall Elektronikkretur AS 80% gjenvinning www.elretur.no Forbrukselektroavfall Hvitevareretur AS 80% gjenvinning www.elretur.no PCB-holdige vinduer Ruteretur AS www.ruteretur.no Forurensningsloven er myndighetenes viktigste hjelpemiddel for å regulere avfallshåndteringen. I medhold av lover og forskrifter gir sentrale myndigheter tillatelser og pålegg. Delegering av myndighet gis for ulike typer tillatelser. Miljøverndepartementet bruker Statens forurensningstilsyn i utøvelse av tillatelser. Videre delegeres myndighet til Fylkesmannen og til kommunene. Viktige nasjonale strategier for måloppnåelse er: Samfunnskostnader Prisen på å behandle avfall skal reflektere de samfunnsøkonomiske kostnadene ved ulike måter å disponere avfallet på. Det er knyttet stor usikkerhet til hvordan de eksterne kostnadene skal beregnes. Dette verktøyet er hittil lite utviklet. Det er derfor stor usikkerhet i forhold til å investere i nye behandlingsanlegg fordi myndighetene ikke har fastlagt reaksjonsmønster for ulike typer behandlingsanlegg. 10

Sluttbehandlingsavgift I 1999 ble en statlig sluttbehandlingsavgift innført. For deponering av avfall er avgiften i 2002 kr 320,-/tonn, mens den for forbrenning varierer mellom kr 92,- og kr 320,-/tonn etter energiutnyttelsesgrad. Sluttbehandlingsavgiften for forbrenningsanlegg vil trolig bli endret til å variere i forhold til utslipp til luft. Disse rammebetingelser favoriserer ombruk og materialgjenvinning fremfor energiutnyttelse og deponering. Produktrelaterte forskrifter Formålet med slike forskrifter er å sikre at spesielle avfallstyper leveres til en returordning. Forskriftene gir påbud om å levere til retur, hvordan materialet skal håndteres og hvem som har ansvar. I dag er det slike forskrifter for brunt papir, bildekk, EE-avfall og KFK-holdige kuldemøbler. Kommunalt regelverk Kommunene er delegert myndighet til å regulere innsamling og behandling av husholdningsavfallet. Likeså kan kommunen regulere avfallshåndteringen i forbindelse med tillatelser gitt etter Plan- og bygningsloven. Kommunene er også myndighet for en rekke utslipp fra bedrifter. Bransjeavtaler Næringslivet skal ta et større ansvar for sine produkter også etter at det er blitt avfall. Miljøverndepartementet inngår avtaler med bransjer om at bransjene tar ansvar for håndteringen av avfall fra egne produkter. Det er etter hvert opprettet en rekke bransjeavtaler for ulike avfallstyper. Bransjeselskapene har returordninger for mange avfallstyper. For nærmere detaljer om gjeldende lovverk og forskrifter kan denne internettadresse nyttes: http://www.miljostatus.no innretter seg etter rammebetingelsene som bl.a. framgår av utslippstillatelsen. Behovsvurderinger har ikke vært lagt til grunn ved behandling av slike søknader. Fylkesmannen har ikke hjemmel til å pålegge nedlegging og samordning m.v. av avfallsanlegg eiet av kommuner, interkommunale selskaper eller private ut fra behovsvurdering. Forurensningsloven 33 gir forurensningsmyndigheten anledning til å styre avfallet til gjenvinning eller annen behandling av avfall, men det er for tiden bare Miljøverndepartementet som har hjemmel til å gjøre vedtak etter denne bestemmelsen. Kommuner og fylkeskommuner har en viktig påvirkningsmulighet i Plan- og bygningsloven. Fylkesmannen gir ikke tillatelse til avfallsanlegg hvis slik bruk av lokaliteten er i strid med gjeldende plan- og reguleringsbestemmelser. Kommunene har derfor indirekte stor innflytelse på hvor denne type anlegg etableres; dette gjelder både innen den enkelte kommune og kommunene i mellom. For den som ønsker å etablere virksomhet i tilknytning til avfallshåndtering, vil det være en fordel om den aktuelle kommune i sine planer har lagt til rette for denne type virksomhet. For avfallsanlegg som mottar mer enn 20 000 tonn avfall pr. år skal det vurderes om det må gjennomføres konsekvensutredning. I så fall må konsekvensutredningen foreligge før, eller samtidig med at søknad om utslippstillatelse etter Forurensningsloven blir behandlet. Kommunene kan også påvirke utviklingen gjennom eierskap i interkommunale avfallsselskaper. Det er ønskelig at kommunene utvider samarbeidet på avfallsfronten når det gjelder avfallsanlegg og avfallshåndtering. Deler av fylket har for eksempel overskudd på deponi- og sorteringskapasitet, mens det er mangel på forbrenningsanlegg. 2.3 Regionale og lokale føringer Etter etablering av fylkesmennenes miljøvernavdelinger i 1982 har avdelingene vært forurensningsmyndighet for avfallsanlegg som deponier, komposteringsanlegg og sorteringsanlegg, mens Statens forurensningstilsyn (SFT) har vært myndighet for forbrenningsanlegg og behandlingsanlegg for spesialavfall. Fra og med 2001 er miljøvernavdelingene også forurensningsmyndighet for avfallsforbrenningsanlegg. Ettersom 1) avfallsanleggene reguleres av nasjonalt og internasjonalt (EU) regelverk/retningslinjer og 2) myndigheten utøves av fylkesmannen som representant for statlige myndigheter, er spillerommet for lokal og regional politikk begrenset. Innenfor rammen av gjeldende lovverk er det næringsfrihet i den forstand at den som søker om tillatelse til etablering av et avfallsanlegg vil få dette under forutsetning av at en Gjennomhullet trommel som brukes til utsortering av mindre gjenstander fra avfallet. (FF Resi) Foto: IVAR 11

Bærekraftig avfallsbehandling er en forutsetning for å bevare natur- og miljøkvaliteter på lang sikt. Foto: Odd Inge Worsøe Generelt vil strengere krav til avfallshåndtering og etablering av nasjonale bransje- og returordninger for avfall favorisere samarbeid og større aktører. Rogaland fylke bærer preg av at Boknafjorden deler fylket i nord og sør. Tradisjonelt har det derfor vært vanskelig å kunne samordne løsninger for hele fylket. Kommunikasjon og transport har vært begrensende faktorer. Det har vært mer naturlig at kommunene i Nord-Rogaland har samarbeidet med kommunene i Sunnhordland. Derfor har nok geografiske forhold spilt en vesentlig rolle for samarbeidsprosjektene, mer enn fylkesgrensene. Husholdningsavfallet i Rogaland er forholdsvis likt sammensatt som i landet for øvrig. Løsningene for forsvarlig behandling vil derfor ikke avvike særlig fra det som regnes for standard løsninger. Imidlertid er det forskjeller i næringsetablering fra landsdel til landsdel. Rogaland er karakterisert av stor aktivitet innen oljevirksomhet, skipsbygging, skipsfart og jordbruk. Fylket er ellers preget av befolkningsvekst og generelt høy aktivitet i næringslivet. Flere kommuner har etablert interkommunale selskap for å effektivisere avfallshåndteringen. Det er stor variasjon i hva kommunene har overlatt til det interkommunale selskapet å håndtere. Noen interkommunale selskaper håndterer hele renovasjonen for kommunene, mens andre interkommunale selskaper kun blir brukt til behandlingsdelen av avfallshåndteringen. Den formelle organiseringen og samarbeidsformer med eierkommunene er også forskjellig. Hensiktsmessig organisering av fremtidens samarbeid innen renovasjonssektoren er derfor en spennende utfordring. 2. 4 Verdigrunnlag 2.4.1 Natur og miljø Innenfor de reguleringer og bestemmelser som er gitt med hensyn på håndtering av avfallsproblematikk, er det fremdeles muligheter for ulike veivalg. Hva som bestemmer hvilke valg som tas, vil være en blanding av muligheter og umuligheter, økonomi og politisk vilje. Teoretisk kan vi sette opp tre ulike perspektiver beslutninger kan taes innenfor: Bedriftsøkonomisk tenkning, der den optimale avfallsløsningen er den med lavest mulig pris innenfor gitte minstestandarder. Samfunnsøkonomisk tenkning. I tillegg til rene avfallsinnsamlings- og behandlingskostnader prøver man her å ta høyde for andre besparelser eller kostnader som påføres samfunnet forøvrig. Agenda 21-perspektiv som forutsetter ansvarstagelse for en miljømessig og sosialt bærekraftig utvikling på hele kloden og for de generasjonene som kommer etter oss. I tillegg kan en trekke inn føre-var-prinsippet og en anerkjennelse av naturens egenverdi som viktige elementer i et slikt perspektiv, samt menneskets avhengighet av resten av økosystemene vi lever i. Hvordan dette ville bli i praksis, kan vi se om vi tar utgangspunkt i avfallshierarkiet. Tar man utgangspunkt i bedriftsøkonomi, ville man 12

havne på et av de to nederste punktene av avfallshierarkiet; deponi eller energigjenvinning. Tar man de to andre perspektiver i betraktning, vil man bevege seg oppover hierarkiet, og det ville være viktig å få gjenvunnet materialer, og først og fremst få ned avfallsmengden. Når vi legger et Agenda 21 - perspektiv til grunn, vil vi klarere kunne se de dypere premisser for et bærekraftig samfunn, som ofte ikke lar seg beskrive i tradisjonelle økonomiske modeller. Figur 2 viser hvordan avfall henger sammen med produksjon og med uttak fra naturgrunnlaget vi lever av. Det er nettopp "naturen" som vanskelig lar seg beskrive i tradisjonelle økonomiske modeller. Derfor er det viktig å bestemme seg for et Agenda 21 - perspektiv for avfallshåndtering. Da vil det å minske presset på naturen være et mål i seg selv, og det vil være et behov for å kjøre det vi tar ut fra naturen (råstoffer og energikilder) så mange ganger rundt i sirkelen mellom produksjon, forbruker og avfall som mulig. Energigjenvinning vil ofte være siste runde. Derfor er materialgjenvinning å foretrekke ettersom materialgjenvinning av avfall totalt sett vil føre til mindre press på naturgrunnlaget, mindre bruk av råvarer, mindre bruk av energi til produksjon og mindre skadelig avfall generert. Avfallspolitikken skal ikke bare løse det akutte miljøproblemet avfallet representerer, den skal også bidra til positive og langsiktige muligheter for en bærekraftig utvikling. En utvikling som gjør livet mulig og godt også for de som kommer etter oss. Det eksisterer i dag et marked for avfall som kan materialgjenvinnes. Slike markeder fungerer mer og mer kostnadseffektivt jo større de er (inntil et visst nivå). Det er et mål at aktørene i avfallsbransjen i Rogaland vil bidra positivt til at materialgjenvinning blir prioritert. Det vanskeligste punktet i avfallshierarkiet er likevel det første og høyest prioriterte; å hindre at avfall oppstår. Avfall oppstår som en direkte følge av forbruk; og forbruk er alltid en del av en kultur. Skal vi gjøre noe med avfallsmengden, må vi altså gjøre noe med vår måte å leve på. Vi må endre på våre preferanser f.eks. i forhold til hvor mye vi skal skaffe oss i løpet av et livsløp - vi må lære oss å ta andre valg. Dette er ikke en enkel prosess. Slike endringsprosesser har likevel visse mønstre som kan spores, slik at det er mulig å legge opp strategier for endringer. For å finne slike mønstre må vi lete i samfunnsvitenskapelige kunnskapskilder, og strategiene må legges opp deretter. Produsentene har ansvaret for at produktene genererer mindre avfall. Dette gjelder både for de materialer som brukes i produktet, slik at det kan gjenvinnes på en enkel måte, og for hvordan produktene er emballert. Forbrukerne påvirker produsentene gjennom sine valg/ kjøp av produkter. Avfallshåndtering har tidligere hatt skinn av å bli kvitt problemene etter prinsippet "ute av syn ute av sinn". I vår tid er man ofte svært opptatt av at avfall skal lønne seg. Det er Komposteringsanlegg ved Nordmarka i Strand. Foto: Bioplan Hardanger viktig å holde fast på de politiske føringene som avfallshierarkiet representerer, og som kommer av et Agenda 21 - perspektiv på avfallshåndtering. Natur Råstoff Økosystemer Deponi Avfallshierarki Avfallsreduksjon Produksjon Avfall Deponi Figur 1: Avfallshierarkiet prioritert avfallsbehandling ifølge norsk avfallspolitikk Forbruker Ved å kjøre flest mulig runder rundt i systemet markert med de grønne pilene vil man minske trykket på naturen. Figur 2: Sirkel for gjenvinning av avfall som ressurs til ny produksjon Materialgjenvinning Energigjenvinning 13

2.4.2 Helse Sett fra et helsefaglig synspunkt er det viktig at avfallsbehandlingen påfører omgivelsene og arbeidsmiljøet så små helsemessige ulemper som mulig. Støy Støy har ikke nødvendigvis direkte helseskadelig effekt. Den kan derimot ha forringende effekt ved opphold i nærheten av støykilden. Indirekte kan dette ha en slik innvirkning på trivselen at det gir helsemessige konsekvenser. Kommunenes helsetjenester får jevnlig henvendelser fra personer som føler seg plaget av støy fra ulike næringsvirksomheter. Det er derfor viktig at avfallsbehandlingsanlegg som et minimum holder seg innenfor de til enhver tid gjeldende retningslinjer for støy. Luftforurensning Luftforurensning er kanskje den største faktoren med innvirkning på helse. Dette er forurensning som kan spres over ganske store områder. Selv i svært små konsentrasjoner kan forurensningen luktes, og medføre ubehag og redusert livskvalitet for de berørte. Regelverket for luftforurensning har hovedsakelig fokus på mengder som har direkte helseskadelige virkninger. Det er imidlertid også viktig å holde luktproblemer på et minimumsnivå, da dette kan ha indirekte helsevirkninger. Avrenning fra behandlingsanlegg Avrenning kan også utgjøre et stort problem, spesielt dersom dette får innvirkning på drikkevannskilder eller badeplasser. Det er helt nødvendig at anlegg sikres godt mot uønskede hendelser som kan medføre utslipp og avrenning. Trafikk til og fra anleggene Avfallsanlegg medfører en god del trafikk til og fra. Denne trafikken bør ikke foregå på veier og i områder der spesielt barn ferdes. Kjøring til og fra anleggene bør foregå adskilt fra bolig- og lekeområder, for å unngå både ulykker og støyplager. Smittefare Håndtering av avfall og bruk av avfall som råstoff i nye produkter kan i noen tilfeller medføre smittefare for både dyr og mennesker. Ved vurdering av behandlingsmetoder, innsamlingsordninger og tekniske installasjoner i behandlingsanlegg, er det avgjørende at smittefaren er tilstrekkelig utredet. Ofte bør ekspertise fra eksterne fagmiljøer trekkes med i slike vurderinger. Estetisk forringelse Videre er det klart at mens trivelige, estetiske omgivelser har positiv innvirkning på trivsel og helse, har skjemmende omgivelser en negativ effekt. Det bør derfor legges vekt på utformingen av nye anlegg slik at de går mest mulig i ett med og/eller ikke forringer området de ligger i. Det inngår i Internkontrollforskriften (1996) at virksomheter skal holde seg oppdatert på det gjeldende regelverket. Her er det viktig at også regelverk som angår helsemessige konsekvenser oppdateres og tas til etterretning. Både ved drift og nyetablering må man ha oversikt over og begrense de helsemessige ulempene. Avfallsanleggene bør bestrebe seg på å være en "god nabo" for omgivelsene. Utslipp til luft fra avfallsbehandlingsanlegg har blitt betydelig redusert de senere år. Fra komposteringsanlegget på Hogstad i Sandnes. Foto: Odd Inge Worsøe 14

Komposteringsanlegget ved Hogstad i Sandnes er godt plassert i terrenget like ved Lutsivatnet. Foto: Odd Inge Worsøe 15

3. Status i Rogaland 3.1 Avfallsmengder og avfallsstrømmer Tabell 2: Oversikt over renovasjonsordninger og kostnad for standard abonnement i kommunene i Rogaland Kommune Interkommunalt selskap Henteordning (standardløsning) Papir/papp/kartong drikkekartong Papir (kun lesestoff) Mat-/hageavfall Matavfall Tøy Spesialavfall Restavfall Hjemmekompostering Merknader til henteordning Gebyr for standard løsning (eks. mva) Lund Bjerkreim Eigersund Sokndal Gjesdal Hå Klepp Randaberg Rennesøy Sandnes Sola Stavanger Time Finnøy Forsand Hjelmeland Kvitsøy Strand Suldal Bokn Tysvær Vindafjord Ølen Haugesund Karmøy Sauda Utsira Interkommunalt Renovasjonsselskap (IRS) Dalane Miljøverk IKS (DIM) Interkommunalt vann-, avløps- og renovasjonsverk IKS (IVAR) Ryfylke Miljøverk IKS (RYMI) Toraneset Miljøverk IKS (Toraneset) x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x Sekkestativer Sekkestativer Sekkeløsning for tøy 3-beholder system Optibag-system. 1 beholder for alt 2-beholder-system Kildesorteringsskap. Sekkestativ/beholder for restavfall 2-beholder-system Beholdere for avfall til gjenvinning. Sekkestativ for restavfall Sekkesystem Kr. 1.930,- Kr. 1.500,- Kr. 1.500,- Kr. 1.500,- Kr. 2.115,- Kr. 1.480,- Kr. 1.191,- Kr. 1.247,- Kr. 1.590,- Kr. 1.320,- Kr. 1.582,- Kr. 1.325,- Kr. 1.505,- Kr. 1.954,- Kr. 1.954,- Kr. 1.954,- Kr. 1.954,- Kr. 1.954,- Kr. 1.954,- Kr. 1.378,- Kr. 1.411,- Kr. 1.360,- Kr. 1.421,- Kr. 1.379,- Kr. 1.667,- Kr. 1.900,- Kr. 2.344,- 16

3.1.1 Husholdningsavfall De aller fleste kommunene har etablert bringeordninger hvor innbyggerne kan levere sortert avfall til betjente og ubetjente miljøstasjoner. De husstander som driver hjemmekompostering, har lite avfall og er flinke til å kildesortere, kan i de fleste kommunene oppnå lavere renovasjonsgebyr. Det er kommunene som har ansvaret for innsamling og forsvarlig behandling av husholdningsavfallet. Registrerte mengder husholdningsavfall gir et forholdsvis nøyaktig bilde av dagens situasjon (2001): Fordi avfallsselskapene registrerer avfallsmengdene ulikt og innsamlingsordningene er forskjellige i kommunene, vil ikke tallene i tabellen være helt sammenlignbare. Vi ser imidlertid at generert mengde husholdningsavfall varierer mye mellom kommunene. I Dalane og i Ryfylke er avfallsmengden pr innbygger mye lavere enn i byene. 3.1.2 Næringsavfall Næringsavfallet er bedriftenes ansvar å håndtere på en forsvarlig måte. Bedriftene benytter seg i stor grad av de innsamlings- og behandlingsformer som tilbys gjennom transport- og containerselskaper. Gjennom kontakt med transportselskapene, avfallsbehandlingsanlegg og deponieiere har vi kommet frem til nedenforstående statistikk for næringsavfall for 2001. Tabell 3: Oversikt over mengder husholdningsavfall i Rogaland Kommune/ Inter- Innbyggere Total mengde Husholdn.avfall Til gjenvinning Til deponi kommunalt selskap 01.01.2001 (tonn pr. år) (kg / innbygger) (%) (%) DIM 19128 3477 182 69 31 IVAR 244058 90696 372 54 46 RYMI 21385 5420 253 64 36 Toraneset 21885* 7821 357 34 66 Haugesund 30609 13246 433 50 50 Karmøy 37145 12947 349 23 77 Sauda 5019 777 155 Lund 3114 793 255 59 41 Utsira 232 SUM 382507 135177 353 50 50 * Inkludert Etne kommune i Hordaland med 3969 innbyggere Tabell 4: Oversikt over mengder næringsavfall i Rogaland Kommune / Innbyggere Total mengde Næringsavfall Til gjenvinning Til deponi Interkommunalt selskap 01.01.2001 (tonn pr. år) (kg / innbygger) (%) (%) DIM 19128 12557 657 IVAR 244058 180870 741 62 38 RYMI 21385 4604 215 8 92 Toraneset 21885* 6213 284 62 38 Haugesund 30609 11892 389 62 38 Karmøy 37145 12901 347 62 38 Sauda 5019 947 189 62 38 Lund 3114 Utsira 232 SUM 382507 Ca 230 000 601 * Inkludert Etne kommune i Hordaland med 3969 innbyggere 17

Geografisk inndeling av interkommunale avfallsselskap Større anlegg for avfallsbehandling i Rogaland Sauda Ølen Haugesund Årabrot Toraneset Vindafjord Suldal Borgaredalen Tysvær Berakvam Utsira Karmøy Bokn Finnøy Hjelmeland Hjelmeland Kvitsøy Rennesøy Nordmarka Strand Randaberg Stavanger Forsand Gauselvågen Sola Hogstad Stokka Sele Sandnes Mosvatnet Gjesdal Klepp Time Grødaland Bjerkreim Vigrestad Hå Lund Deponier Eigersund Ivar IKS Komposteringsanlegg Sorteringsanlegg Svåheia Sokndal Ryfylke Miljøverk IKS Toraneset Miljøverk IKS Dalane Miljøverk IKS Forbrenningsanlegg Byer og tettstedbebyggelse Lund kommune er medlem i Interkommunalt renovasjonselskap IRS Kartet er produsert ved kartkontoret, Rogaland fylkeskommune 18

Det er meget vanskelig å lage god statistikk for avfallet fra næringslivet. Mange avfallsbesittere bruker mange transportører til å frakte avfallet over kommunegrensene og fylkesgrensene til behandling og til deponering. Noen bedrifter bruker avfallet til ny produksjon i egen bedrift. Ingen har derfor nøyaktig oversikt over avfallsstrømmene fra næringslivet. Tallene over baserer seg på forespørsler til kommunene, til behandlingsanlegg og til transportører i fylket. Fordelingen av avfallsmengde pr kommune er derfor mer usikker enn totalmengden for hele Rogaland. 3.2 Anlegg for avfallsbehandling 3.2.1 Deponier Følgende deponier er i drift: Berakvam (Suldal ) Ryfylke Miljøverk IKS Borgaredalen (Karmøy) Karmøy kommune Mosvatnet (Klepp) Westco Renovasjon AS (næringsavfall) Sele (Klepp, Sola) IVAR IKS, Svåheia (Eigersund) Dalane Miljøverk IKS, Toraneset (Vindafjord) Toraneset Miljøverk IKS Årabrot (Haugesund) Haugesund kommune Sett under ett har Rogaland god deponikapasitet i overskuelig framtid. Deponiene på Berakvam og Årabrot har kortest levetid igjen før en må investere i nye anlegg. Borgaredalen og Svåheia har til gjengjeld svært god kapasitet i lang tid framover. Deponiene i Nord-Rogaland har forventet en samlet kapasitet på over 1,2 mill tonn. Deponiene i Sør-Rogaland blir trolig i stand til å ta imot ca 40.000 tonn årlig i en fem års periode på Sele avfallsplass og ca 30.000 tonn i en 15 års periode på Svåheia hos Dalane Miljøverk IKS. Kommende krav fra EU vil trolig medføre forbrenning av det avfallet som i dag blir lagt på deponi. Så lenge de konkrete konsekvensene av dette ikke er helt klarlagt, bør en være tilbakeholden med å bygge ut ytterligere deponikapasitet. Kommunene og de interkommunale selskapene bør istedenfor samarbeide om å utnytte nåværende deponi maksimalt. Et alternativ kan være å spesialisere deponiene for visse typer avfall. Grovsortering av næringsavfall. Foto: IVAR Komprimeringsmaskin for emballasje. Foto: Haugaland Gjenvinning 3.2.2 Komposteringsanlegg Komposteringsanlegg i drift er: Borgaredalen (Karmøy) Hogstad (Sandnes) Nordmarka (Strand) Toraneset (Vindafjord) Karmøy kommune IVAR IKS Ryfylke Miljøverk IKS Toraneset Miljøverk IKS Inngangspartiet til Årabrot Miljøpark. Foto:Tonjer Media 19

Det er i dag fem større anlegg i fylket (FF-Resi AS, Fretex, RSG Miljø AS, Haugaland Gjenvinning AS og Toraneset Miljøverk IKS). Disse anleggene sorterer i dag omlag 50.000 tonn næringsavfall. Alle anleggene har kapasitet til å ta imot vesentlig større mengder avfall. I tillegg kommer noen mindre aktører med relativt liten kapasitet. Den totale kapasiteten er mer enn god nok, og det medfører en del konkurranse om næringsavfallet. Dette er i utgangspunktet sunt. Det er imidlertid relativt små inntjeningsmarginer og en må vokte seg for at prisene for levering blir presset så lavt at det går ut over kvaliteten på sorteringstilbudene. Det bør derfor ikke stimuleres til utbygging av flere sorteringsanlegg for blanda næringsavfall i planperioden. Innlevering av spesialavfall. Foto:Toraneset Miljøverk Hogstad og Nordmarka er lukkede reaktoranlegg. Borgaredalen og Toraneset er utendørs rankekomposteringsanlegg. De komposteringsanleggene som er bygd og prosjektert de siste årene har med dagens krav til avfallsbehandling tilstrekkelig kapasitet til å behandle det slammet, matavfallet og organiske hageavfallet som oppstår i regionen. EU arbeider imidlertid med en forordning om hygieniseringskrav for animalske biprodukt. Denne forordningen vil trolig medføre endringer i vilkårene for komposteringsanleggene. Konsekvensene er foreløpig for uklare til at en kan sette opp konkrete endrede målsettinger. 3.2.3 Sorteringsanlegg for næringsavfall (blandet) Sorteringsanlegg i drift er: AB Containeruteleie AS (Randaberg) Amdal Container Utleie AS (Stavanger) Eltervåg Containerservice AS (Stavanger) FF-Resi AS (Hå) Fretex (Stavanger) Haugaland Gjenvinning AS (Haugesund) Ryfylke Renovasjon AS (Strand) RSG Miljø AS (Stavanger) Sauda kommune (Sauda) Toraneset Miljøverk IKS (Vindafjord) Vest Metallretur AS (Karmøy) Westco Renovasjon AS (Stavanger) 3.2.4 Mottak og mellomlagring av miljøfarlig avfall Disse mottakene for miljøfarlig avfall er i drift: Henriksen Oljetransport AS (Stavanger) Miljøservice Vest AS (Karmøy) Norsk Gjenvinning AS (Sola) Spesialavfall Rogaland AS (Sola) Stene Renovasjon AS (Sandnes) Tankrenovasjon AS (Tysvær) Veidekke Gjenvinning Rogaland AS / Spesialrenovasjon AS (Hå) Toraneset Miljøverk IKS (Vindafjord) Alle mottakene har spesialtillatelser til å ta imot og mellomlagre miljøfarlig avfall før det sendes videre for behandling. 3.2.5 Forbrenningsanlegg Forus Energigjenvinning KS (Sandnes) er i prøvedrift. Norsk Varme- og Energiproduksjon AS (Hå) har fått utslippstillatelse, men bygging er ikke påbegynt. Flere prosjekter for etablering av energigjenvinningsanlegg er i en tidlig utredningsfase. Det er vurdert som for tidlig å ta dem med i denne oversikten. 3.2.6 Andre avfallsaktører Norsk Renholdsverks-forening Avfallsforum Rogaland Faglig avfallsforum (IVAR-regionen) Arbeidsforum for avfall på Haugalandet (Nord-Rogaland) Miljøheimevernet Natur og ungdom Naturvernforbundet Bellona Grønn By Stavanger De fire første aktørene har avfall som sitt eneste interesseområde. Aktørene vil, selv om de ikke er tillagt særskilte oppgaver innen avfallshåndteringen, kunne bidra til at tiltak blir gjennomført. De fem siste aktørene har et videre interesseområde, men de har også fokus på avfallshåndtering. Disse aktørene vil kunne bidra med kompetanse og erfaring for gjennomføring av tiltak. 20

3.2.7 Mottaks- og behandlingsanlegg sortert etter avfallstype Tabell 5: Mottaks- og behandlingsanlegg for avfall fra husholdninger i Rogaland Avfallstype Behandlingsanlegg / mottak Husholdningspapir Fretex Vest-Norge AS, sorteringsanlegg Drikke- og væskekartong Fretex Vest-Norge AS Glass- og metallemballasje Fretex Vest-Norge AS Plastemballasje, (husholdninger) Fretex Vest-Norge AS Isopor (EPS) KD-Miljøpartner AS Tøy og tekstiler Fretex Vest-Norge AS Gjenbruksgjenstander Fretex Vest-Norge AS Komplekst metall (skrapjern) Skraphandlere, sorteringsanlegg Sorteringsanleggene (pkt 3.2.3) Trevirke Sorteringsanlegg (pkt 3.2.3) Deponiene (pkt 3.2.1) Bygg- og riveavfall Sorteringsanleggene (pkt 3.2.3) Sandnes Miljøstasjon AS Matrester fra storhusholdninger Norsk Protein AS Dyrekadaver Norsk Protein AS Døde kjæledyr Gjesdal dyrekrematorium Våtorganisk avfall fra husholdninger Komposteringsanleggene (pkt 3.2.2) Hage- og parkavfall Komposteringsanleggene (pkt 3.2.2) Miljøfarlig avfall Mottakene for miljøfarlig avfall (pkt 3.2.4) Smitteavfall Sentralsykehuset i Rogaland Næringselektro (RENAS) (EE-avfall) Forhandlere Sorteringsanleggene (pkt 3.2.3) Haugesund kommune Hermod Teigen AS IVAR IKS Norsk Gjenvinning AS, Stavanger Norsk Metallretur Stavanger AS Toraneset Miljøverk IKS RYMI IKS EE-avfall (Elektronikkretur) Forhandlere Norsk Gjenvinning AS, Stavanger Hvitevarer (EE-avfall) (Hvitevareretur) Forhandlere Norsk Gjenvinning AS, Stavanger Kuldemøbler med KFK Norsk Gjenvinning AS, Stavanger Bilvrak Knoks Bildeler AS Bildekk Forhandlere Flytende avfall Sentralrenseanlegg Nord Jæren (SNJ) Automatisk avfallssortering basert på fargegjenkjenning (optibag) i Ryfylke miljøverk (RYMI). Foto: Ryfylke Miljøverk 21

Tabell 6: Mottak og behandlingsanlegg for næringsavfall i Rogaland Avfallstype Behandlingsanlegg / mottak Papir, papp, kartong, drikke- og væskekartong Fretex Vest-Norge AS, sorteringsanleggene (pkt 3.2.3) Tøy / tekstiler Fretex Vest-Norge AS Gjenbruksgjenstander Fretex Vest-Norge AS Glass- og metallemballasje Fretex Vest-Norge AS Våtorganisk avfall Norsk Protein AS Dyrekadaver Norsk Protein AS Dyrekrematoriet i Gjesdal Hage/parkavfall Komposteringsanleggene (pkt 3.2.2) Plastfolie Sorteringsanleggene (pkt 3.2.3) Hardplast, blandet Sorteringsanlegg (pkt 3.2.3) Spesialavfall Rogaland AS Plast, forurenset av spesialavfall Spesialavfallsmottakene (pkt 3.2.4) Isopor (EPS) KD-Miljøpartner AS Metall (skrapjern o.l) Skraphandlere Sorteringsanleggene (pkt 3.2.3) Bilvrak Knoks Bildeler AS, Sandnes Hompen Dekk & Bil AS, Bjerkreim Knakki Bilopphogging, Karmøy Olas Bilverksted AS, Karmøy Rogaland Bildeler AS, Eigersund Ryfylke Miljøverk IKS, Strand Kaldheims Bildeler AS,Vindafjord Bildekk Norsk Gjenvinning AS, Stavanger Forhandlere av nye bildekk KFK-holdige kuldemøbler Forhandlere EE-avfall (elektronikkretur AS) Norsk Gjenvinning AS, Stavanger EE-avfall (Hvitevareretur AS) Forhandlere Norsk Gjenvinning AS, Stavanger Forhandlere EE-avfall (Renas AS) Sorteringsanleggene (pkt 3.2.3) Haugesund kommune Hermod Teigen AS IVAR IKS Norsk Gjenvinning AS, Stavanger Norsk Metallretur Stavanger As RYMI IKS Toraneset Miljøverk IKS Vest Metallretur AS Norsk Gjenvinning AS, Stavanger Kuldemøbler med KFK Trevirke Norsk Gjenvinning AS, Stavanger Sorteringsanleggene (pkt 3.2.3) Toraneset Miljøverk IKS IVAR IKS Mottakene for miljøfarlig avfall (pkt 3.2.4) Smittefarlig avfall Sentralsjukehuset i Rogaland Blåsesand Deponiene (pkt3.2.1) Oljeforurenset jord Sorteringsanleggene (pkt 3.2.3) Blandet avfall Sorteringsanleggene (pkt 3.2.3) Bygg- og anleggsavfall Sandnes Miljøstasjon AS Deponiene (pkt 3.2.1) Rene masser Mosvatnet avfallsplass Asfaltentreprenører Asfalt Sandnes Miljøstasjon Deponiene (pkt 3.2.1) Oljeforurenset jord (etter søknad) Mottak for miljøfarlig avfall ((pkt 3.2.4) Deponiene (pkt 3.2.1) 22

3.3 Utviklingstrender og behov Generelt Det har historisk vært lite avfallssamarbeid over Boknafjorden. Det er i dag naturlig å se på fylket som to avfallsregioner, en region nord for Boknafjorden som samarbeider med Sunnhordland og Hardanger, og en region sør for Boknafjorden. Et framtidig fergefritt Boknafjordsamband kan kanskje endre denne delingen. Ordet samarbeid har vært mye brukt i forbindelse med ny fylkesdelplan for avfallshåndtering. Dette er imidlertid et ord med avgrenset praktisk mening når kommunene og avfallsselskapene hver for seg har bygd opp god behandlingskapasitet på de fleste områder de siste årene. Det er bare innen området forbrenning fylket har for få utbygde behandlingsanlegg og dermed har et forventet kapasitetsbehov. Det er innen dette tiltaksområdet kommunene og selskapene har størst behov for samarbeid og samordning av anleggsutbygging i planperioden. Alle avfallsaktørene sliter i tillegg med at både befolkning og næringslivet generelt har for liten kunnskapsmengde om avfallshåndteringen. Mye holdningsskapende arbeid og informasjonsarbeid bør derfor også kunne samordnes, ettersom det er de samme problemstillinger som skal fokuseres både nord og sør for Boknafjorden. Det etterfølgende gir en summarisk beskrivelse av situasjonen: Nord-Rogaland har i dag samlet svært god kapasitet både på deponi og sorteringsanlegg. Toraneset Miljøverk IKS og Haugaland Gjenvinning AS er de eneste sorteringsanleggene for blandet næringsavfall på Haugalandet. Spesialiserte sorterings- og behandlingsanlegg tar seg av plast, papp, papir, drikkekartong, EE-avfall, metall, matavfall, slakteriavfall og spesialavfall. Karmøy komposterer i dag matavfall og slam selv. Haugesund kommune og Toraneset Miljøverk IKS sender matavfallet til SIM (Sunnhordland Interkommunale Miljøverk IKS). Når Toraneset sin nye komposteringshall er ferdig, vil trolig Karmøy kommune og Toraneset Miljøverk IKS sammen ha nok kapasitet til å kompostere alt slam og matavfall som oppstår i Nord-Rogaland. I tillegg er det god kapasitet ved nærliggende anlegg i Sunnhordland og Hardanger. Både Karmøy kommune og Toraneset Miljøverk IKS vil ha rankekomposteringsanlegg. Nord-Rogaland har i dag ikke noe forbrenningsanlegg. Nye krav til avfallsbehandling vil medføre brenning/energigjenvinning av restavfallet. Regionen har gjennom ulike fora utredet spørsmålet. Haugaland Kraft AS prøver nå å få avfallsaktørene interesserte i et samarbeid om et forbrenningsanlegg på Spanne i Karmøy kommune. Haugesund kommune, Karmøy kommune, Toraneset Større mengder husholdningsavfall kan leveres på en del betjente miljøstasjoner eller deponier. Foto:Toraneset Miljøverk Miljøverk IKS og Sunnhordland Interkommunale Miljøverk (SIM) har satt ned et interimsstyre som utreder muligheten for til å danne et felles avfallsselskap i Nord-Rogaland / Sunnhordland. Sør-Rogaland (Dalane og Jæren/Stavanger) har i dag tilsvarende Nord-Rogaland svært god kapasitet på deponi og sorteringsanlegg. FF-Resi AS på Vigrestad og RSG Miljø på Forus er de største godkjente anlegg for mottak av blandet næringsavfall. Hvert av disse anleggene har en kapasitet på ca. 60 000 tonn næringsavfall. I tillegg har Sør-Rogaland noen mindre sorteringsanlegg som håndterer næringsavfall. Spesialiserte sorterings- og behandlingsanlegg tar seg av plast, papp, papir, drikkekartong, EE-avfall, metall, matavfall, slakteriavfall og spesialavfall. IVAR sitt nye komposteringsanlegg på Hogstad tar seg av organisk matavfall fra sine medlemskommuner. Organisk matavfall fra Dalane Miljøverk IKS sendes til komposteringsanlegget i Strand. IVAR IKS, Lyse Energi AS og Energos ASA samarbeider om bygging av et forbrenningsanlegg på Stokka i Sandnes kommune. Byggearbeidene er ferdig sommeren 2002, og forbrenningsanlegget skal kunne ta imot ca 40 000 tonn husholdningsavfall. Norsk Varme AS har fått utslippstillatelse til å bygge et forbrenningsanlegg på Grødaland på Nærbø. Anlegget kan ta imot ca 16 000 tonn brensel sortert fra næringsavfall. FF-Resi AS har inngått en 10 års avtale med Norsk Varme AS om levering av brenselet til anlegget. Ryfylke har i dag liten kapasitet på deponi og liten kapasitet på sorteringsanlegg for næringsavfall. Den interkommunale avfallsplassen på Berakvam har begrenset gjenstående kapasitet. Beslutning om eventuell utvidelse av kapasiteten må tas raskt. Med små avfallsmengder til deponi er det hensiktsmessig å vurdere samarbeid med 23