Åpningstale til miljø2015 konferanse 20. april 2016 v/ Klima- og miljøminister Vidar Helgesen Forskning for en grønn omstilling Kjære dere Takk for invitasjonen Som klima- og miljøminister har jeg fått et stort ansvar. Selve Grunnlovens 112 gir enhver borger rett til et sunt, produktivt og mangfoldig miljø nå og i fremtiden. Grunnloven gir dessuten den samme borgeren rett til nødvendig kunnskap for å ivareta denne retten. Jeg skal altså sørge for at vi overlater kloden til våre etterkommere i like god stand som vi mottok den. I tillegg skal jeg sikre at de som bor her i landet har nødvendig tilgang til kunnskap om miljøet. Dette er et ansvar jeg tar på største alvor. De største miljøutfordringene globalt og i Norge er klimaendringer, tap av naturmangfold og spredning av miljøgifter. I tillegg kommer tap av kulturhistoriske verdier. Det europeiske miljøbyrået EEA la i fjor fram sin rapport om Europas miljø. De peker på at dersom Europa skal holde seg innen jordens økologiske grenser, krever det grunnleggende endringer i systemene for produksjon og forbruk. Dette innebærer behov for betydelig nytenking i samfunnet. Her kommer dere inn: Klima- og miljøforvaltningen skal være kunnskapsbasert. Forskning er en helt sentral del av denne kunnskapen. Derfor er miljøforskningen så viktig for oss. De nasjonale miljømålene legger rammene for regjeringens arbeid på miljøområdet. Målene dekker alle fagområdene. Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning har utpekt temaet klima, miljø og miljøvennlig energi som ett av seks langsiktige prioriteringer.
Forskning er en viktig grunnmur for politikkutvikling. Vi har lagt fram, og skal legge frem, flere meldinger og strategier der miljøforskningen er sentral. Rett før jul la Regjeringen frem Natur for livet, Norsk handlingsplan for naturmangfold. Den er nå til behandling i Stortinget. Meldingen legger til grunn at naturen utgjør vårt livsgrunnlag. For at økosystemene skal levere sine naturgoder også for framtidige generasjoner, må vi ta vare på dem i tråd med internasjonale målsettinger. Kunnskap står sentralt i meldingen. Regjeringen vil følge opp meldingen og blant annet starte arbeidet med å sette mål for tilstand. Vi skal bruke virkemidler for å hindre utryddelse av arter og naturtyper, samt sikre representativ bevaring av norsk natur. Nasjonal og internasjonal forskning vil være et viktig kunnskapsgrunnlag. I mars i år la Regjeringen fram en melding om friluftsliv. Meldingen legger vekt på at natur og kulturminner er kilde til helse og livskvalitet. Friluftsliv er også en sentral del av norsk kulturarv og en nasjonal kvalitet. Her er det viktig med forskning på hvordan virkemidler og ressurser kan innrettes slik at vi kan øke befolkningens deltakelse i friluftsliv. Regjeringen arbeider også med en bioøkonomistrategi som skal bidra til næringsutvikling og et grønt skifte. Norge trenger mer effektiv, lønnsom og bærekraftig bruk av bioråvarer. NHO tror på en firedobling av verdiskapingen i norske bionæringer. Forskning må bidra med kunnskap om hvordan økt bruk av naturen kan skje innen miljømessig bærekraftige rammer. Det grønne skiftet har startet. Grønn konkurransekraft og en miljøtilpasset samfunnsomstilling er sentralt i dette arbeidet. En miljøtilpasset omstilling krever god miljøkunnskap. Det grønne skiftet krever at vi har kunnskap om økosystemenes tåleevne. En forståelse av samspillet mellom ulike samfunnsmessige drivkrefter er en forutsetning for at et grønt skifte skal kunne gjennomføres i praksis. Tiltak som kan fremme slik grønn næringsutvikling må være forankret i helhetlig, tverrfaglig kunnskap om hvilke drivkrefter i samfunnet som skaper og løser miljøutfordringer. Dette klarer vi ikke uten forskning av god kvalitet og høy relevans for de samfunnsutfordringene vi skal løse. Jeg var på CICERO tidligere i år. En av forskerne der snakket om arealbehovene knyttet til målet i Parisavtalen om en temperaturøkning ned mot 1,5 grader.
Enten vi snakker om storskala dyrking av hurtigvoksende skog til bioenergi - eller annen tilplanting av store områder - vil det få det enorme konsekvenser for naturen. Her ligger en stor kunnskapsutfordring. Et viktig premiss er at eventuell økt produksjon og uttak av biologiske ressurser må skje innenfor bærekraftige rammer. Det grønne skiftet blir jo ikke særlig grønt om vi ødelegger natur- og kulturverdier på veien. Kunnskap fra miljøforskningen blir nødvendig også her. Naturen og et godt miljø byr på mange muligheter for bruk som vi kanskje i liten grad nyttiggjør oss i dag. Vi trenger for eksempel ikke dra til eksotiske strøk for å få eksotiske opplevelser. Et hav av muligheter ligger rett utenfor stuedøra vår. Restauranten Maaemo regnes av mange som Oslos beste restaurant. Her brukes granskudd, blader, blomster og bær fra ville, spiselige planter. Maemo fikk nylig tre stjerner i Michenlinguiden. Det er den første restauranten i Norge som Michelinguiden mener er verdt en egen reise. Torvmoser, som er en vanlig mosetype i norsk myr, har lang historie i folkemedisinen. De inneholder det bakteriedrepende stoffet spagnan. Det forskes nå på bruk av torvmose som naturlig konserveringsmiddel for matvarer, for eksempel for bevaring av fisk. Jeg er sikker på at det er mange biologiske skatter i norsk natur som gir store muligheter for framtida. Vi har bare så vidt lettet på lokket på denne skattekisten. I framtiden tror jeg for eksempel havet ikke bare vil være vårt spiskammer. Jeg tror også det kan bli vårt medisinskap. Natur- og kulturverdier har stor verdi som grunnlag for verdiskaping. Reiselivsnæringen er en av flere næringer som har stor nytte av natur- og kulturminneverdiene. De gir et viktig grunnlag for lokal sysselsetting og store ringvirkninger i sine lokalsamfunn. Dette forutsetter at bærekraftig bruk. Forskning er igjen sentralt. Programmet Miljø 2015 dekket store deler av klima- og miljødepartementets forvaltningsområde. Departementet var programmenes viktigste bidragsyter. Programmet hadde et stort faglig spenn -- fra forurensning og naturforvaltning
til kulturminner og kulturmiljøer. Og det var mange viktige tilgrensende forskningsprogrammer. Det er betryggende at Forskningsrådet koordinerer fellesutlysninger mellom flere forskningsprogrammer. Det er flere spennende eksempler på viktige resultater fra Miljø2015. Et av prosjektene har for eksempel studert hvilken effekt bruken av kulturlandskap og skog har på den økologiske tilstanden i økosystemene, målt ved Naturindeksen. Prosjektet indikerer at å bruke utmarka til beite -- og å la skogen bli gammel -- er bra både for karbonlagring og for det biologiske mangfoldet. Prosjektet viser også at det er viktig med tverrsektorielt samarbeid om kunnskapsutvikling. Et annet prosjekt har undersøkt forekomsten av ulike miljøgifter i snø, måkeegg, isbjørn og mose. Resultatene viser at miljøet utsettes for et stort spekter av miljøgifter som vi ikke kjenner effektene av. Et spennende resultat av samarbeid på tvers av programmer er prosjektet Quantifying genetic effects of escaped farmed salmon on wild salmo,n som ble støttet gjennom en fellesutlysning mellom HAVBRUK og Miljø2015. Prosjektet har frembragt banebrytende ny kunnskap om genetisk innblanding fra oppdrettslaks på villaks. Resultatene var oppsiktsvekkende nok til at de prydet forsiden til det ledende internasjonale tidsskriftet Nature 17. desember 2015. Jeg er glad for at dette prosjektet videreføres i en ny fellesutlysning mellom HAVBRUK og MILJØFORSK. Miljøproblemene er grenseoverskridende og i stor grad globale. Derfor kan mange av dem bare løses gjennom internasjonalt samarbeid. Det er derfor naturlig at miljøforskningen har blitt mer internasjonal gjennom årene. Størst fokus har det vært på forskningssamarbeidet med EU. Norsk gjennomslag i miljødelen av rammeprogrammet for forskning og innovasjon har hele tiden vært meget bra og i tråd med ambisjonene. Det er imidlertid viktig å ha fokus på hele rammeprogrammet. En av føringene for Horisont 2020 er at 60 prosent skal være relatert til bærekraft. Slik vil nesten alle deler av programmet ha miljøkomponenter og aktualitet for miljøforskningsmiljøer.
Med økt deltakelse i det europeiske forskningssamarbeid, er det viktig at norsk forskningsinnsats er godt koordinert mot dette. Det er derfor flott at miljøforskningsprogrammet har tilrettelagt egne aktiviteter for best mulig samspill med rammeprogrammet. Jeg er glad for å se hvordan Miljø2015 har bidratt til å øke kunnskapsgrunnlaget. Men det er fortsatt store, udekkede forskningsbehov på klima- og miljøområdet. Nå er det Miljøforsk som har overtatt stafettpinnen, og jeg ser frem mot nye og spennende resultater. Lykke til med konferansen!