Bilaga 2 FEM - Fornybar energi, energieffektivisering & miljø Prosjektbeskrivelse Vedlegg 2 til prosjektsøknad Interreg Sverige Norge 2007-2013
Innholdsfortegnelse Sammendrag... 4 1. Bakgrund och skäl för projektet... 5 1.1 FEM stort behov og stort potensiale!... 5 Komponent 1: Energieffektivisering... 6 Komponent 2: Fornybare energikilder... 7 Komponent 3: Bioenergi... 8 Komponent 4: Miljø... 9 Horisontale satsninger... 10 Horisontal 1: Utdanning og kompetanse... 10 Horisontal 2: Innovasjon og kommersialisering... 11 Horisontal 3: Informasjons- og kommunikasjonsteknologi... 11 Horisontal 4: Myk infrastruktur... 11 1.2 Syfte... 12 1.3 Nyskapande... 12 1.4 Horisontella kriterier... 13 Grad av gränsöverskridande samarbete... 13 Miljö... 13 Jämställdhet... 14 Etnisk mångfald och integration... 15 1.5 Gränsregionalt mervärde... 15 1.6 Resultatindikatorer (vad ska projektet leverera/eller ge för effekt inom ramen för projekttid och budget?)... 15 1.7 Långsiktiga resultatindikatorer (Vilka långsiktiga resultat/effekter bör mätas efter projektavslut)... 15 2. Projektets omfång och avgränsningar... 17 2.1 Start och slutdatum... 17 2.2 Aktiviteter/verksamhet (verksamhetsavgränsning)... 17 2.3 Kostnader för projektet (ekonomisk avgränsning)... 17 2.4 Projektets övergripande-, resultat-, aktivitetsindikatorer enligt programmet... 18 Overgripende indikatorer... 18 Spesifike resultatindikatorer... 18 Aktivitetsindikatorer... 19 Övriga förväntade resultat... 19 2.5 Eventuella yttre förutsättningar för att aktiviteterna ska kunna nå resultatmålen... 20 3. Intressenter... 21 3.1 Mottagare av resultatet... 21 3.2 Huvudintressenter/finansiärer... 22 3.3 Andra viktiga intressenter... 22 4. Genomförande... 23 Hovedprosjektet, med horisontale satsninger... 24 Horisontal 1: Tiltak for å stimulere innovasjon og kommersialisering... 24 Horisontal 2: Utdanning... 26 Horisontal 3: Informasjons- og kommunikasjonsteknologi... 31 Horisontal 4: Myk infrastruktur... 33 Komponentene... 35 Komponent 1: Energieffektivisering... 35 Side 2
Komponent 2: Fornybare energikilder... 38 Komponent 3: Bioenergi... 41 Komponent 4: Miljø... 44 Administrasjon... 46 4.2 Plan för fortsatt verksamhet... 47 4.3 Plan för avslut av projektet och överlämnande av resultat till intressenterna... 47 4.4 Plan för information och rapportering... 47 5. Projektorganisation... 48 5.1 Prosjekteiere... 48 5.2 Hovedprosjektleder... 49 5.3 Komponentledere... 49 5.4 Prosjektpartnere... 50 5.5 Informasjon om de enkelte partnere... 51 5.6 Styrgrupp... 53 6. Budget... 55 6.1 Kostnader... 55 6.2 Finansiering... 56 7. Osäkerhet... 57 7.1 Risker... 57 7.2 Möjligheter... 57 8. Annat... 58 8.1 Kvalitetssystem... 58 8.2 Koppling till andra projekt... 58 OREEC Oslo Renewable Energy and Environment Cluster... 58 Karriere Akershus... 58 Prosjekter ved Kunnskapsbyen Lillestrøm... 59 GDE energieffektiviseringsprosjekt... 59 SWX-energi... 59 Projekt vid Centrum för Solenergiforskning SERC... 59 InnoWent... 60 GrEeen - Grenseløst Energisamarbeid... 60 ASPIRE... 60 BIONIC... 60 UNISKA... 60 Diverse prosjekter innen bioenergi og energieffektivisering... 61 The Energy Square (E²)... 61 EnergiIntelligent Dalarna... 61 8.3 Utvärderingsmetod... 61 Side 3
Sammendrag FEM Fornybar energi, Energieffektivisering og Miljø - er et prosjekt innen programmet Interreg Sverige-Norge 2007-2013. Partnere fra Akershus og Hedmark fylke i Norge, og Värmland og Dalarna län i Sverige deltar i prosjektet. FEM har som målsetting å styrke næringslivets og grenseregionens konkurransekraft gjennom grenseoverskridende samarbeid innen energieffektivisering, fornybar energi og miljø. Dette skal gjøres ved utstrakt samarbeid i regionen, og gjennom fokus på innovasjon og kommersialisering, utdanning, informasjons- og kommunikasjonsteknologi og myk infrastruktur. Prosjektet skal føre til energieffektiviserende tiltak innen bygg og industri, samt økt bruk av fornybar energi i regionen. FEM skal medvirke til å styrke innovative krefter samt utvikle kompetanse og konkurransekraft innen næringsliv, teknikkmiljøer og samfunnsutvikling. Interaksjonen mellom næringsliv, utdanningsinstitusjoner og forskningsinstitutter skal øke som en effekt av FEM. Prosjektet er delt inn i fire tematiske komponenter: Energieffektivisering (arbeidet ledes av Stiftelsen Teknikdalen, Dalarna) Fornybare energikilder (Stål & Verkstad, Värmland) Bioenergi (Tretorget, Hedmark) Miljø (Kunnskapsbyen Lillestrøm, Akershus). Utover dette vil det være fire horisontale satsninger som vil bli fokusert i prosjektet: Utdanning Innovasjon og kommersialisering Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT / ICT) Myk infrastruktur De horisontale satsninger vil være viktige tema i alle komponenter. I tillegg understrekes det at prosjektet vil arbeide med aktiviteter i grensesnittet mellom de ulike tematiske områdene. Det ligger store muligheter for næringsutvikling i grenseflatene mellom de ulike tematiske områdene. Innen hver komponent og horisontal er aktivitetene delt inn i arbeidspakker. Kunnskapsbyen Lillestrøm er hovedprosjektleder og norsk prosjekteier i FEM. Svensk prosjekteier er Stål & Verkstad. Foruten komponentlederne inngår det flere partnere i prosjektet. Disse har som oppgave blant annet å sørge for at næringsliv, utdanning og forkningsinstitutter i sin region blir engasjert i prosjektet. Erfaringene fra Interreg-prosjektet KNIS i perioden 2005-2007 danner utgangspunkt for organsiering og samhandling i prosjektet. FEM er et omfattende prosjekt med viktige tema og ambisiøse målsettinger. En rekke sentrale utvikllingsaktører i Dalarna, Värmland, Hedmark og Akershus deltar. Partnerne har tidligere vist at de evner å samarbeide og skape resultater av tilsvarende type prosjekter. Det gjør at vi har trygghet for at prosjektets ambisiøse mål skal nås også denne gang! Side 4
1. Bakgrund och skäl för projektet FEM Fornybar energi, Energieffektivisering og Miljø - er et prosjekt innen programmet Interreg Sverige-Norge 2007-2013. Partnere fra Akershus og Hedmark fylke i Norge, og Värmland og Dalarna län i Sverige deltar i prosjektet. Prosjektet bygger for en stor grad på resultater og erfaringer fra prosjektet KNIS Kunnskapsintensiv Næringsutvikling i Indre Skandinavia som var et prosjekt under programmet Interreg IIIA Sverige-Norge i perioden 2005-2007. FEM skal styrke næringslivets og grenseregionens konkurransekraft gjennom grenseoverskridende samarbeid innen fornybar energi, energieffektivisering og miljø. Dette skal gjøres ved utstrakt samarbeid i regionen, og blant annet gjennom fokus på innovasjon og kommersialisering, utdanning, informasjons- og kommunikasjonsteknologi og myk infrastruktur. Prosjektet skal føre til energieffektiviserende tiltak innen bygg og industri, samt økt og mer effektiv bruk av fornybar energi i regionen. FEM skal medvirke til å styrke innovative krefter samt utvikle kompetanse og konkurransekraft innen næringsliv, teknikkmiljøer og samfunnsutvikling. Interaksjonen mellom næringsliv, utdanningsinstitusjoner og forskningsinstitutter skal øke som en effekt av FEM. Interreg-prosjektet KNIS oppnådde gode resultater og har lagt et godt grunnlag for videre samarbeid. Det er etablert en rekke kontakter og nettverk over grensene. De lokale utviklingsaktørene har fått en styrket posisjon i sin region. Partnerne har lært hverandre å kjenne, og en del av infrastrukturen for prosjektarbeid mht planlegging, oppfølging og rapportering er på plass. Partnerne i FEM kan derfor arbeide effektivt sammen fra prosjektets starttidspunkt. Flere av de aktivitetene som ble gjennomført i KNIS ga gode resultater, og kan videreføres i FEM innen de tematiske områdene. Deler av KNIS-prosjektets struktur, organisering og administrative verktøy vil bli videreført i FEM. På denne måten har KNIS etablert et meget godt grunnlag for videre samarbeid i regionen. Styringsgruppen i KNIS anbefalte prosjektpartnerne om å søke etablert et nytt Interregprosjekt innen fornybar energi og miljø. Partnerne ønsker å fortsette samarbeidet, og i tillegg er flere sentrale utviklingsaktører kommet til. Dette nye prosjektet er altså FEM. 1.1 FEM stort behov og stort potensiale! Interreg-programmet 2007-2013 har blant annet som målsetting økt innovasjon i næringslivet, økt samvirke mellom næringsliv, FoU og utdanning, og å sikre tilgang på kvalifisert arbeidskraft til kunnskapsintensive næringer. Videre peker en på at man har noen næringer i regionen med spesielt stort vekstpotensial. Blant disse er fornybar energi og miljø samt skogsnæringen. För dessa branscher är innovation och entreprenörskap centrala. Näringsmiljöer skall stimuleras till samarbete, nätverksbyggande och kluster över gränsen. Det skal motiveres til samarbeten mellan universitet/högskolor och näringslivet som bildar plattformar för både innovationer och entreprenörskap. Side 5
FEM-prosjektet svarer gjennom sin organisering, sine målsettinger og aktiviteter på de utfordringene som programmet løfter fram. Både i Norge og Sverige har man ambisjoner om å være blant de fremste til å ta i bruk fornybar energi på en rekke områder. Satsning på å minimalisere miljøkonsekvensene ( nullutslipp ) av bruk og produksjon av energi ved utvikling og anvendelse av ny teknologi er prioritert. På noen områder er Sverige kommet lengre enn Norge, på andre områder er det motsatt. I tillegg til miljømessige gevinster og kommersielle muligheter, er det også et potensial for næringsutvikling med en betydelig distriktsprofil knyttet til energieffektivisering og fornybar energi. Vår region kan spille en vesentlig rolle i dette arbeidet. Basert på eksisterende kompetanse, forskning og næringsliv samt naturressurser og miljøforståelse er innovasjonspotensialet stort i regionen innen de områder som er angitt. For å få den nødvendige tyngde og overgripende preg må samarbeidet omfatte hele kjeden fra utdanning og forskning til kommersialisering både gjennom etablering av nye selskaper og innenfor eksisterende industri. Energi og miljøaktivitetene i de mest sentrale utdanningsinstitusjoner i regionen skal kartlegges og samarbeid skal etableres med sikte på å sikre at næringslivet får tilgang til den kompetanse som det er behov for. Kommunene står overfor ulike utfordringer med hensyn til energi og miljø. De har et ansvar i forhold til å motivere bedrifter og enkeltpersoner til å gjennomføre tiltak for å redusere energiforbruk og bedre miljøet. Dels er de selv eiere av større bygninger og ansvarlig for tilrettelegging av infrastruktur og utbygging lokalt. Det kreves nå at de enkelte kommunene utarbeider egne klimaplaner. Noen av kommunene i regionen har gjort dette over lengre tid, for andre er dette ny mark å pløye. Tilgang til kompetanse for å gjøre dette er en utfordring for kommunene. FEM-prosjektet har som målsetting å bidra til et utstrakt samarbeid også mellom kommuner i regionen. På den måten kan man samarbeide om klimaplaner og gjennomføring av tiltak, på en effektiv måte og slik at en samtidig kan nyttiggjøre seg den fagkompetanse som er tilgjengelig i næringsliv og kompetansemiljøer i regionen. FEM skal med dette som utgangspunkt skal arbeide for å styrke næringslivets og grenseregionens konkurransekraft gjennom grenseoverskridende samarbeid. Dette skal gjøres gjennom et utstrakt samarbeid mellom aktører i de fire län / fylker. For å få maksimal effekt av arbeidet er prosjektet organisert i fire tematiske komponenter, hvor det vil bli gjennomført flere arbeidspakker med en rekke aktiviteter. Komponentene ses imidlertid ikke isolert, det ligger en rekke muligheter i å utnytte grenseflatene mellom de. I tillegg til dette vil prosjektet ha noen horisontale satsninger, med aktiviteter som vil inngå i alle komponenter. Innen hvert av de fokuserte områdene finner man sterke fagmiljøer i regionen. Prosjektledelsen for den enkelte komponent er bevisst lagt til aktører i de fire län / fylker. På denne måten vil vi i FEM-prosjektet sikre at fagmiljøene involveres, og at det blir et stort engasjement for prosjektet i hele regionen. I det etterfølgende redegjøres det kort for de fire tematiske delområdene, og noen av de styrker og muligheter som FEM-prosjekter søker å utnytte. Hvert delområde er beskrevet som en komponent i prosjektet. Komponent 1: Energieffektivisering Innen energieffektivisering har man i Sverige kommet lenger i å gjennomføre tiltak enn på norsk side. I Dalarana har man en övergripande samverkansprocess där man strävar mot en omställnings av energisystemet. Programmet heter EnergiIntelligent Dalarna och är ett Side 6
program för energieffektivisering som tagits fram i en bred regional samverkan med Länsstyrelsen Dalarna som samordnare. Inom ramen för programmet håller man bland annat på att etablera Energiligan Dalarna, vars huvudsakliga verksamhet handlar om att verka för energieffektivisering i byggnader. Energiligans aktiviteter riktar sig i huvudsak till fastighetsförvaltare och fastighetsägare för lokaler och bostäder men även till serviceföretag, tekniker och andra med intresse av energieffektiviseringsåtgärder i byggnader. Den huvudsakliga uppgiften är att driva ett nätverk för energieffektivisering i byggnader. Målsättningen med nätverket är att bidra till att skapa en effektiv och hållbar energi och en kostnadseffektiv energiförbrukning med låg påverkan på hälsa, miljö och klimat. Arbetet inriktar sig fram för allt mot konkreta och genomförbara åtgärder för energieffektivisering i byggnader, vilket också bidrar till att uppfylla delar av Dalarnas miljömål. Dalarnas uppsatta miljömål inom detta område är en minskad energianvändning i byggnader med 30 % år 2025, jämfört med år 2000. Företag med speciell inriktning på systemkunskap inom energieffektivisering i byggnader behöver utvecklas, vilket projektet också kommer att verka för. Energiligan Dalarna kommer att arbeta i partnerskap med tydliga kopplingar till FEM-projektets övriga aktörer. Selv om relativt lite er gjort på norsk side, er det nå stort fokus på energieffektiviserende tiltak. Kunnskapsbyen Lillestrøm driver i regi av OREEC et eget prosjekt for leverandørutvikling innen energieffektivisering i bygg. Hensikten er å sikre at krav til energieffektive tas hensyn til når nye bygg planlegges. Videre skal man samle aktører som sammen kan tilby leveranser av energieffektive løsninger, både til nasjonale og internasjonale prosjekter. Gjennom FEM vil aktører fra Dalarna og Värmland bli invitert til å delta i dette arbeidet, og det vil være viktig å dra nytte av de erfaringer man har i disse to län. Dette innebærer også et betydelig potensiale for leverandører av produkter og tjenester innen energieffektivisering. FEM-prosjektet vil i tillegg til energieffektivisering i bygg også arbeide med energieffektivisering i industrien. Blant annet har virksomheter innen papir, masse og stål, trelast og plateindustri stort energiforbruk og store utfordringer med å redusere kostnader til energi samt å legge om energibruken til mer miljøvennlige energikilder. Knytter man også problemstillingen rundt utslipp av CO2 og nitrogenholdige gasser til dette, er det tydelig at alle delområder i FEM her må ses i sammenheng. Komponent 2: Fornybare energikilder Värmland har ett starkt nätverk vad det gäller tillverkning av komponenter för vind, vatten, sol och värmepumpar. Här finns även systemtänkandet i form av kopplingen till bränsleceller, Morphic Technologies, vilket kan kopplas till systemtänkande på Karlstad Universitet och Högskolan i Dalarna. Några företag i regionen som arbetar inom området är Morphic Technologies (bränsleceller-morphic, vind-dynawind, vatten-finshyttan), ScanWind, Scana Björneborg, Fimek, Metso Foundries-vind, GE Hydro-vatten. KaU kan även på utbildningssidan (mekanik & industridesign) bidra. Norge har på kort tid bygd opp betydelig kompetanse rundt solenergi, i første rekke gjennom selskaper som REC, som også er etablert med en betydelig virksomhet i Arvika (Scanmodule). Nye miljøer, representert ved eksempelvis Norsun vil gi Norge en bredere plattform for utvikling av neste generasjoners teknologi. Institutt for energiteknikk i Lillestrøm satser betydelig på solcelleforskning i tett samarbeid med solcelleindustrien i Side 7
Norge. Et nytt solcellelaboratorium er under oppføring og tas etter planen i bruk i løpet av 2008. I Eidskog har Norsk Solkraft produktutvikling av innen solcellemoduler og anleggsmateriell til solcelleanlegg som har oppnådd betydelige kontrakter i det internasjonale markedet. Sverige har også kompetanse på dette området, ikke minst på produksjonssiden. Utover Scanmodule i Arvika har man i Dalarna Sveriges fremste miljø på forskning på solvarme, knyttet til Centrum för solenergiforskning (SERC) ved Högskolen Dalarna. Her forskes det blant annet på anvendelse av solvarme til å dekke store deler av bygningens energibruk såvel varme som avkjøling, samt hvordan man kan kombinere solvarme og biobrensel på en effektiv måte. Innen vindkraft er det et betydelig potensial for utbygging i regionen. Dalarna har identifisert et potensial på 200 GWh, mens det i dag er bygd ut ca 5GWh i länet. Karlstad kommune har et stort prosjekt på Gässlingegrundet i Vänern, strax utanför Hammarös kust. Der kommer tio vindkraftverk att stå klara år 2009. Kommunen är delägare i fem av dem. Med hjälp av Vänerns vindar kommer de att utgöra en betydande del av Sveriges vindkraftproduktion. Anlegget vil produsere omkring 100 GWh. Det räcker till att förse 26 000 normalvillor med hushållsström varje år. Samtidigt minskar de koldioxidutsläppen i Norden med cirka 84 000 ton om året. På norsk side er det ikke realisert vindkraftprosjekter i regionen, men potensialet er utvilsomt stort. Värmland har en betydelig levrandørindustri til fornybar energi, deriblant vindkraft. I Lillestrøm har Institutt for energiteknikk og bedriften Kjeller Vindteknikk FoUvirksomhet knyttet til vindkraft. I tillegg til sol og vind, har regionen såvel forsknings- og næringslivskompetanse knyttet til geotermisk varme og vannkraft. Vannkraft er for en stor grad er utbygd i regionen, men det er fortsatt et potensial knyttet til effektivisering av eksisterende anlegg samt utbygging av småkraftverk. En har også aktører som leverer kompetanse og produkter ut av regionen. Når det gjelder geotermisk energi til varme og elektrisitet så er potensialet foreløpig lite utnyttet. I regionen finnes det forskningsmiljøer og bedrifter med kompetanse på dette området. For øvrig har man i regionen sterk kompetanse på varmepumper, blant annet med Thermias nye forskningsanlegg ved fabrikken i Arvika og i FoU-miljøet i Lillestrøm. Dalarna har som mål at andelen av fornybar energi og spillvarme skal øke fra 40% i 2006 til 55% i 2010. FEM-prosjektet skal utnytte de sterke fagmiljøene innen fornybar energi i regionen, og styrke næringslivets og regionens konkurransekraft gjennom grenseoverskridende samarbeid mellom næringsliv, forskning og utdanning på dette området. Komponent 3: Bioenergi Bioenergi er en fornybar energikilde som vi i FEM har skilt ut som en eget komponent for å gi særskilt fokus. Sverige har høy kompetanse på bioenergi generelt, og har kommet mye lengre enn Norge i utnyttelsen av bioenergi. Totalt representerer bioenergi 6 % av energiforbruket i Norge. Tilsvarende tall for Sverige er 20 %. Det er også avdekket store forskjeller i Norge. I Solør (Våler, Åsnes og Grue kommuner) utgjør bioenergi 50 % av det lokale energiforbruket, mens det for hele Hedmark representerer mindre enn halvparten (24 %). Utnyttelsen i Sverige er også større når det gjelder biodrivstoff og såkalte bioraffinerier hvor eksempelvis tømmerstokken foredles til helt nye og miljøvennlige produkter som biokompositter, etanol, halvfabrikata for biodrivstoff og syntetisk diesel. Norsk og svensk skogsindustri trues av høye energipriser og konkurranse fra land med hurtigvoksende skog. En annen raffinering av tømmeret kan være svaret på slike utfordringer. Side 8
Bioenergi innebærer viktige muligheter for Hedmark som er Norges største skogbruksfylke, med hele 20% av landets samlede produktive skogareal. Hedmark og Oppland fylker har 40 % av hogsten og 33 % av verdiskapingen innen skog- og tresektoren i Norge. Regionen er dessuten ledende innen bioenergi med 22% av den stasjonære energien basert på biobasert brensel. Fylkesmennene og fylkeskommunene i Hedmark og Oppland har utarbeidet et svært ambisiøst forslag til program for framtidig satsing på skog- og tresektoren i de to fylkene. Ambisjonen er at andelen av stasjonær energibruk basert på bioenergi skal heves fra ca. 22% til 30% innen 2010. For landet samlet er andelen ca 9%. Regionen er i fremste rekke i Norge på dette området, og det er således gode muligheter for å bidra med kompetanse og produkter i utviklingen i øvrige deler av landet. En økning av stasjonær energi basert på biobrensler til 35 % betyr ca 1000 nye arbeidsplasser. Økt satsing på oppbygging av nye skogressurser krever minst 12 500 nye dagsverk. Også i Akershus er det økende fokus på bioenergi, og det pågår utbygging av fjernvarmeanlegg flere steder i fylket, blant annet i regi av selskapene Akershus Fjernvarme og Biovarme Akershus. I Dalarna finns ett flertal företag med inriktning mot bioenergi, t ex pellettillverkning i Vansbro (50000 ton/år) och transporter. Vid Högskolan Dalarna och Gävle Dala Energikontor pågår ett flertal projekt med syftet att öka uttaget av skogsråvara genom att på ett miljömässigt uthålligt sätt utnyttja trädets olika delar bättre. Kunskap finns också om askåterförening och transportlogistik för att minska biobränsletransporternas miljöpåverkan. Vid Karlstads universitet pågår forskning som rör produktion, distribution och konsumtion av biobränslepellets samt utvinning av biogas. Forskningen sker i samverkan med aktörer inom branschen. Både i Värmland og Dalarna har man omfattende kompetanse på området bioenergi. Tretorget Kirkenær og andre partnere i Solør-regionen er involvert i flere prosjekter og nettverk knyttet til bioenergi, deriblant prosjektet Grønn Energi. Prosjektet har som hovedmål å synliggjøre det lokale potensialet og muligheten for økt avsetning, kompetanseheving og forbedret logistikk. Med nesten 400 Gwh i forbruk og produksjon er Solør størst på bioenergi i Norge. Største forbruker er industrien. Energieffektivisering er også en utfordring som skal ivaretas ved utvikling av fornybare energikilder. Ikke minst gjelder dette bioenergi, blant annet på grunn av råstoffsituasjonen og av miljøhensyn. Også her vil det være klare koblinger til de øvrige komponentene i FEM. Erfaringer fra Sverige skal gi grunnlag for større utnyttelse av skog til produksjon av bioenergi også på norsk side. Samarbeid skal etableres mellom norske og svenske fagmiljøer. Dette vil innebære betydelige markedsmuligheter også for svenske virksomheter på det norske markedet. Komponent 4: Miljø Både Norge og Sverige legger ned betydelig ressurser på CO2-området både hva gjelder fangst, deponering og muligheter til å lage helt nye produkter basert på CO2. Institutt for energiteknikk er av de ledende forskningsmiljøer i verden på dette området. The Paper Province representerer energikrevende industri med store utslipp av CO2 og nitrogenholdige gasser. Også i Dalarna og på norsk side i regionen er det industri med betydelige utslipp av klimagasser. Norsk institutt for luftforskning (NILU) arbeider aktivt når det gjelder kartlegging og overvåking av utslipp, spredning og miljøeffekter av aminer, absorpsjonsmidlene som brukes i de fleste prosesser for CO2 fangst. NILU har Nordens best utstyrte kjemilaboratorium for analyse av miljøgifter i alle typer prøver. Videre har NILUselskapet EIFAir utvikle programvare som kan forutse miljøeffekten ved forskjellige industriutbyggingsalternativer eller forskjellige rensealternativer. Dette kan blant annet være aktuelt i forbindelse innen treforedlingsindustrien. Side 9
Etableringen av regionale energikontorer har kommet lengre i Sverige enn i Norge. Det arbeides imidlertid i flere regionen i Norge for å få etablert slike kontorer. I Hedmark er det utarbeidet planer for etablering av to kontorer. I Akershus har også dette vært diskutert. FEM skal bidra til at et energikontor i Akershus realiseres, og det skal etableres samarbeid mellom norske og svenske energikontorer. Enova kartla høsten 2007 norske kommuners arbeid med klimaplaner. Mange kommuner har vedtatt å utarbeide energi- og klimaplaner. Noen få har allerede gjort dette. Andre undersøkelser viser imidlertid at kommunenes kompetanse innen området er mangelfull. På dette området har kommunene mye å hente på å samarbeid med regionens fagmiljøer. De regionale energikontorer i Sverige, samt norske fagmiljøer som NEPAS i Lillestrøm og Åsnes Næringshage er blant kompetansemiljøene. Samarbeid er eneste farbare vei for at kommunene skal kunne oppfylle de forpliktelser og forventninger som rettes mot de fra statlige myndigheter og fra forbrukere. FEM skal bidra til et slikt samarbeid. Et vesentlig moment for FEM er også å legge til rette for at kompetansen som bedrifter, institutter og utdanningsinstitusjoner i regionen besitter kan utnyttes i arbeidet. Klima- og energiplaner med ulike tiltak innen energieffektivisering, fornybar energi og miljø innebærer store muligheter for det lokale næringsliv. Her er det ikke bare snakk om å redusere klimaeffekter og gjennomføre energiomlegging, men også å skape nye arbeidsplasser og ny næringsvirksomhet. Også på andre områder er miljøaspektet grunnlag for næringsutvikling. Anlegg for biovarme kan ha store utslipp av såkalt klimanøytral CO2. Dersom man kan sørge for fangst og håndtering av dette vil det gi et ekstra bidrag for å redusere klimautslippene. Anlegg for energigjenvinning og bearbeiding av slam og avfall er også områder som er fokusert i Norge. Aske og lavtrykksdamp som restprodukter etter elproduksjon er ressurser som kan gi grunnlag for næringsutvikling. I regionen finnes den en rekke anlegg og kompetansemiljøer som er potensielle partnere i samarbeidsprosjekter. Horisontale satsninger Noen utfordringer er felles for de tematisk prioriterte områdene, og det er derfor planlagt en del aktiviteter som vil omfatte alle komponentene. I prosjektet har vi kalt disse for horisontale satsninger, og nedenfor redegjøres det for hvilke disse er. Horisontal 1: Utdanning og kompetanse Flere utdanningsinstitusjoner i regionen har etablert tilbud innen energieffektivisering, fornybar energi og miljø. Flere tilbud er under etablering, blant annet ved Høgskolene i Akershus og Hedmark, Högskolan Dalarna samt flere videregående skoler. Karlstad Universitet har utbildning i Energi- och miljöteknik på grund-, master- och forskarnivå, samt bedriver forskning på solceller, bioenergi, och energieffektivisering. Ingenjörslinjerna för mekanik och industridesign finns, samt även IT-relaterad utbildning. Tilgang på riktig kompetanse i forhold til næringslivets behov er en av de store utfordringene i årene framover. FEM-prosjektet skal bidra til å styrke utdanningen på alle nivåer; universitet, høgskole, videregående skole og grunnskole. Samarbeid utdanningsinstitusjonene seg i mellom, og mellom disse og næringslivet er vesentlig for å sikre gode utdanningstilbud og i neste omgang tilgang til den kompetansen næringslivet trenger. Samtidig har institusjonene en viktig rolle med hensyn til å tilby bedrifter etterutdanning slik at de ansatte kan sikres livslang læring. Et Side 10
godt samarbeid på disse områdene vil bidra til å sikre bedriftene kvalifisert arbeidskraft og gjøre det attraktivt for unge å etablere seg og fortsatt bo i regionen. Ett exempel på utbildning som kan ges stöd genom FEM är den distansbaserade grundkurs i solcellsteknik som Högskolan Dalarna planerar. En sådan kurs skulle i första hand erbjudas personal inom den växande solcellsindustrin i Sverige och även kunna vara aktuell för Norge. Diskussioner om detta har inletts med Scandmodule i Glava, Värmland och genom det norska ägarskapet av Scandmodule kommer detta att knyta samman kompetenserna i Dalarna, Värmland och Norge. Kursen skulle ha som syfte att ge en bred baskunskap om solceller och solcellssystem och därmed bidra till förståelsen av företagets produktion som ett bidrag till ökad kvalitetsmedvetenhet inom företaget. Utveckling av en sådan och liknande kurser ingår inte i FEM, men däremot diskussioner och möten med företag för att få fram utbildningar som är attraktiva för företagets anställda. Horisontal 2: Innovasjon og kommersialisering I regionen finner man flere selskaper som arbeider for å styrke innovasjon og kommersialisering. Erfaringen fra KNIS-prosjektet er at disse er viktige samarbeidspartnere for å styrke arbeidet med innovasjon og kommersialisering i såvel forskningsinstitutter som i bedrifter. Selskapene har gjerne egne strategiske områder de arbeider på, og benytter dels ulik metodikk. Et samarbeid mellom disse selskapene skal styrke innovasjonsarbeidet, øke idetilfanget og øke muligheten for at gode idéer blir kommersialisert. Sammen med de regionale utviklingsaktørene er derfor kommersialiseringsselskapene viktige partnere i FEM. Horisontal 3: Informasjons- og kommunikasjonsteknologi Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT / ICT) er en vesentlig del av produkt og tjenester innen energieffektivisering, fornybar energi og miljø. Regionen har sterke faglige miljøer innen IKT, først og fremst knyttet til klusteret Compare Karlstad. I regi av Compare har man den siste tiden etablert et eget uavhengig testsenter på Sätterstrand i Hammarö kommune. Her har flere internasjonale selskaper etablert sine testavdelinger, og virksomheten er sterkt voksende. Flere av virksomhetene er aktive innen energi og miljø. FEM-prosjektet vil søke å utnytte dette fagmiljøet og de fasiliteter som det kan tilby. Dette vil være en attraktiv ressurs for små og mellomstore leverandører av produkter og systemløsninger innen energieffektivisering, fornybar energi og miljø. IKT kan også spille en rolle innen arbeidet med å styrke utdanningstilbudet, både for skoler og for etterutdanning i næringslivet. FEM-prosjektet vil derfor se på muligheten for å utvikle programmer for fjernundervisning og bruk av Internett og interaktive løsninger for dette. Horisontal 4: Myk infrastruktur Kontaktskapende virksomhet er en vesentlig del av arbeidet i prosjektet. Gjennom studieturer, konferanser, seminarer og annen aktivitet skal nettverk bygges, relasjoner etableres og samarbeidsaktiviteter utvikles. Prosjektet skal legge til rette for at representanter fra næringsliv, forskning, utdanning og offentlige aktører møtes og drar nytte av hverandres kompetanse og erfaringer. Gjennom dette vil en rekke nyskapende samarbeidsprosjekter vil bli etablert. Side 11
Informasjonsformidling og profilering er en annen viktig del av prosjektet. FEM skal være et synlig prosjekt, og ikke minst skal de aktiviteter som gjennomføres og resultater som skapes formidles til interessentene effektivt og ved bruk av ulike virkemidler. 1.2 Syfte FEM skal styrke næringslivets og grenseregionens konkurransekraft gjennom grenseoverskridende samarbeid innen energieffektivisering, fornybar energi og miljø. Dette skal gjøres ved utstrakt samarbeid i regionen, og gjennom fokus på innovasjon og kommersialisering, utdanning, informasjons- og kommunikasjonsteknologi og myk infrastruktur. Prosjektet skal føre til energieffektiviserende tiltak innen bygg og industri, samt økt og mer effektiv bruk av fornybar energi i regionen. FEM skal medvirke til å styrke innovative krefter samt utvikle kompetanse og konkurransekraft innen næringsliv, teknikkmiljøer og samfunnsutvikling. Interaksjonen mellom næringsliv, utdanningsinstitusjoner og forskningsinstitutter skal øke som en effekt av FEM. 1.3 Nyskapande FEM-prosjektet kan ses som en fortsettelse av Interreg-prosjektet KNIS Kunnskapsintensiv Næringsutvikling i Indre Skandinavia. Prosjektet oppnådde gode resultater og la et godt grunnlag for videre samarbeid. Blant annet så man potensialet i et samarbeid innen fornybar energi, energieffektivisering og miljø. FEM-prosjektet har denne tematiske spissingen. Partnerne er dels de samme som i KNIS, men partnerskapet er utvidet med flere sentrale utviklingsaktører i forhold til de tema som behandles. Partnerne vil bygge arbeidet på erfaringene fra KNIS, og videreføre struktur og aktiviteter som har vist seg å fungere godt. Triple Helix -tankegangen ligger til grunn for mye av arbeidet i FEM. Næringsliv, forskning, utdanning og det offentlige vil samarbeide på en rekke områder. Partnerne har lang erfaring fra denne typen samvirke, og har vist at de kan skape resultater, både på sine egne satsningsområder og i felles prosjekter. Innen de tematiske områdene er det en vesentlig faktor for suksess at man involverer alle disse aktørene i arbeidet. Figur 1: FEM-prosjektet vil fasilitere samarbeid mellom næringsliv, forskning, utdanning og det offentlige. Side 12
Energieffektivisering, fornybar energi og miljø er alle globale tema. I alle deler av verden iverksettes tiltak for å møte klimautfordringene. De som lykkes med innovative og gode løsninger vil ha et globalt marked å konkurrere på. Regionen har flere fortrinn innen de tematiske områdene, og FEM skal styrke næringslivets og grenseregionens konkurransekraft gjennom grenseoverskridende samarbeid på disse. FEMs arbeid vil bidra til å gi virksomheter kommersielle muligheter på et marked som er langt større enn grenseregionens eget. FEM-prosjektet vil etablere og utvikle flere faglig og geografisk grenseoverskridende nettverk. Sammen med en etablert infrastruktur for å fange opp gode ideer og muligheter for kommersialisering av disse, har prosjektet store ambisjoner om å være et nyskapende prosjekt! 1.4 Horisontella kriterier Grad av gränsöverskridande samarbete FEM-prosjektet har en høy grad av grenseoverskridende samarbeid. Følgende understøtter dette: Prosjektet er utviklet og planlagt i fellesskap av prosjektets partnere, med de norske og svenske prosjekteiere som ansvarlige for prosessen. Prosjektet vil bli gjennomført i fellesskap av norske og svenske partnere. Inndeling i tematiske komponenter med en ansvarlig komponentleder i hvert fylke / län vil bidra til å sikre grenseoverskridende aktivitet. Parterne som skal gjennomføre prosjektet er sentrale aktører for næringsutvikling i regionen. Personalet i prosjektet arbeider sammen under en felles prosjektledelse. Kunnskapsbyen Lillestrøm er hovedprosjektleder, og vil sammen med komponentlederne utgjøre proskjekt-teamet i FEM. Både norske og svenske parter bidrar til finansiering av prosjektet. Blant finansiørene er Region Dalarna, Region Värmland, Akershus fylkeskommune, Hedmark fylkeskommune, Innovasjon Norge Oslo og Akershus, en rekke kommuner i regionen og flere av de utførende partnerne. Miljö Projektet kommer under projektperioden att bidra till økt og mer effektiv bruk av fornybar energi og energieffektive tiltak i regionen. Dermed vil det aktivt bidra till minskad miljöpåverkan. Projektet ska sprida implementeringen av resultatene utanför sin egen omedelbara närhet. Detta kan i sin tur leda till minskad miljöpåverkan från verksamhet i øvrige områder. Blant annet gjelder dette gjennom de nettverk og prosjekter som partnerne er involverte i, både nasjonalt og internasjonalt. Projektet har inga uttalade mål vad gäller aktiviteter som syftar till att bevara eller utveckla kulturarvet. Dock finns det alltid en risk med ny teknik att konflikter uppstår mellan kulturoch tekniska värden, t ex vid etablering av distribuerad energigenerering som vid montering av solceller och solfångare på äldre byggnader eller etablering av vindkraft i områden där fri sikt ses som en betydande naturresurs. Projektet möjliggör att olika aktörers erfarenheter inom detta område kan delges och att vi kan lära av varandra hur denna typ av konflikter löses. Side 13
Genom starka och konkurrenskraftiga företag som kan ta fram och tillhandahålla efterfrågade produkter och tjänster inom de tematiske områdene främjas uppfyllandet av de nationella miljömålen. Prosjektet vil ved gjennomføring av aktiviteter ha som mål å at disse gjennomføres på en slik måte at de gir minst mulig belastning for miljøet. På studieturer og til seminarer og lignende vil det bli tilrettelagt for felles transporter, og tidspunkter skal i så stor grad som mulig tilpasses rutetider for kollektiv transport. IKT vil bli tatt i bruk for å gjennomføre prosjektmøter, men samtidig skal det ikke underslås at det har en egen verdi at man også møtes fysisk i prosjektet. Blant prosjektets tiltak som vil bidra til et bedre miljø: Energieffektive tiltak i bygg og industri bidrar till att begränsa energiuttagets klimatpåverkan. Økt og mer effektiv bruk av fornybare energikilder vil redusere bruk av fossile energikilder. Bruk av IKT til fjernundervisning og kompetanseutvikling innen næringslivet vil innebære miljøsparende effekt. Ved å bidra til kommunenes arbeid med klimaplaner og tiltak, vil kommunene oppleve en bedring av miljøet i form av reduserte klimautslipp og økt bruk av fornybar energi. Jämställdhet Energibranschen i både Sverige och Norge har en mycket kraftg manlig dominans och kvinnor har traditionellt haft svårt att etablera sig inom energibranschen. De senaste årens allt starkare fokusering på hållbar energiutveckling och miljö har dock börjat intressera fler kvinnor, vilket inte minst gäller detta utbildningar inom energi och miljö. Nya utbildningar som planeras inom området har därför stora möjligheter att attrahera många kvinnor, vilket kan hjälpa till att bryta den starka manliga dominansen i energisektorn idag. I projektet har vi som mål att speciellt stödja kvinnor som arbetar i branschen och lyfta fram kvinnliga förebilder vid seminarier och andra utåtriktade aktiviteter. Projektet avser att arbeta med jämställdhetsaspekter i genomförandet av aktiviteter och arrangemang. Det innebär att jämn fördelning av manliga respektive kvinnliga tjänstemän som blir delaktiga i projektet, föredragshållare vid seminariearrangemang, jämn könsfördelning och åldersfördelning i styrgrupp o.s.v. kommer att eftersträvas. Information, marknadsföring och rekrytering av företag till de olika aktiviteterna kommer att utgå från ett jämställdhetsperspektiv. Dock är projektets påverkan på jämställdhet inom målgruppen begränsad. Stål & verkstad och Compare har redan idag ett väl etablerat samarbete med genusforskningen vid Karlstad Universitet. Här finns möjligheter att tillsammans med dem anordna seminarier, workshops och uppdrag ute på företagen Side 14
Etnisk mångfald och integration Idag finns mange akademiker och yrkeskunniga, ofta med teknisk utbildning, bland invandrare som inte får utnyttja sina kunskaper då de får svårt att få relevanta jobb på arbetsmarknaden. Uppväxandet av och omstrukturering av en ny stor bransch, som energibranschen kan anses stå inför idag, ger dock möjlighet för nya grupper som idag står utanför arbetsmarknaden att komma in och etablera verksamhet. Inom projektet vill vi därför vara öppen för möjligheterna och speciellt stödja initiativ från utomnordiska personer som arbetar i energibranschen. I Dalarna planeras t ex samtal med den integrationsansvarige inom Region Dalarna för hur intresset för arbete inom energisektorn kan ökas bland invandrare och personer med utomnordisk bakgrund. 1.5 Gränsregionalt mervärde Både Norge och Sverige är duktiga på förnyelsebar energi, men inriktningarna har varit olika. Inte minst i Sverige finns också stort kunnande inom energieffektivisering. Intresset i båda länderna är stort och tillväxtpotentialen inom området är mycket stort de närmaste åren. Då inriktningarna är olika kommer ökad kännedom om varandras verksamhet och företagande att öka affärsverksamheten över gränsen och ge möjlighet till ny företagsverksamhet som stärker företagens ställning internationellt. I de innledende kapitlene i dette dokumentet ble de redegjort nærmere for en del av de muligheter for samvirke som ligger i de enkelte delområder i prosjektet. Generelt gjelder det at det i alle komponentene vil ligge til rette for overføring av kompetanse, produkter og teknologi, og at dette vil innebære store kommersielle muligheter for virksomheter på begge sidene av grensen. Sammankopplingen av flera nätverk på ömse sidor om gränsen ökar utbytet av tankar och idéer kring produkter, tjänster, samarbete etc. Genom samarbetet ges möjligheten till å overføre teknologi og kompetanse, og å utvikle samarbeid mellom virksomheter og på den måten øke markedsmuligheter i regionen eller i andre land. Sammankopplingen ger en större slagkraft (genom komplettering av varandras kompetens eller förstärkning av gemensam kompetens) och attraktion åt regionen i ett internationellt perspektiv. 1.6 Resultatindikatorer (vad ska projektet leverera/eller ge för effekt inom ramen för projekttid och budget?) Se kapittel 2 vedrørende resultatindikatorer. 1.7 Långsiktiga resultatindikatorer (Vilka långsiktiga resultat/effekter bör mätas efter projektavslut) Følgende langsiktige effekter forventes. Noen av de er definert som indikatorer og vil således bli målt som en del av prosjektet. Etablering av nye virksomheter Flere arbeidsplasser innen energieffektivisering, fornybar energi og miljø (inklusive leverandørindustrien til disse) Flere elever som tar utdanning innen energi- og miljøfag Side 15
Økt bruk av fornybar energi Samarbeid mellom forskning og næringsliv i regionen videreføres gjennom prosjekter og langsiktig samarbeid Samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner videreføres Energikontorer i Norge etablert og samvirker med energikontorene i Sverige Etablert samarbeid mellom kommuner lever videre også etter prosjektet Side 16
2. Projektets omfång och avgränsningar 2.1 Start och slutdatum Prosjektets startdato: 1. juni 2008. Dette forutsetter at beslutningsprosessen i Interreg gjennomføres slik vi har forstått at sekretariatets planer tilsier. Prosjektets varighet: 36 måneder Det er planlagt en forlenging av prosjektet i ytterligere 2 år. Det vil bli søkt om forlengelse / nytt prosjekt i løpet av prosjektperioden. 2.2 Aktiviteter/verksamhet (verksamhetsavgränsning) Prosjektet er delt inn i fire tematiske komponenter: Energieffektivisering Fornybare energikilder Bioenergi* Miljø Bioenergi er å anse som en fornybar energikilde. I prosjektet har vi imidlertid valgt å skille den ut som en egen komponent for å gi temaet særskilt fokus. Utover dette vil det være fire horisontale satsninger, horisontaler, som vil bli fokusert i prosjektet: Utdanning Innovasjon og kommersialisering Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT / ICT) Myk infrastruktur Horisontalene vil være viktige tema i alle komponenter. I tillegg understrekes det at prosjektet vil arbeide med aktiviteter i grensesnittet mellom de ulike tematiske områdene. Det ligger store muligheter for næringsutvikling i grenseflatene mellom de ulike tematiske områdene. I tillegg til nevnte komponenter og horsintaler vil det være aktivitet knyttet til den administrative gjennomføringen av prosjektet. Det henvises til bakgrunnsinformasjonen i innledning for mer informasjon vedrørende denne inndelingen av prosjektet. 2.3 Kostnader för projektet (ekonomisk avgränsning) Prosjektet er kostnadsberegnet til 17.510.000 SEK og 13.640.000 NOK totalt over tre år. Det henvises til mer detaljert budsjett senere i dokumentet. Side 17
2.4 Projektets övergripande-, resultat-, aktivitetsindikatorer enligt programmet FEM har satt mål for programmets overgripende indikatorer i tillegg til egne indikatorer for prosjektet. Status for måloppnåelse vil bli rapportert fortløpende i prosjektets lägesrapporter, og med en endelig rapportering i sluttrapporten. Overgripende indikatorer Indikator Mål Note Antal kvinnor respektive män som deltar i projektet (K / M) 200 / 1 800 Varav antal ungdomar som deltar i projektet (K / M) 75 / 75 2 Antal deltagande företag i projektaktiviteter (eierskap K / M / MIX) 20 / 180 / 200 3 Spesifike resultatindikatorer Indikator Mål Note Antal formella gränshinder som projektet bidrar till att undanröja 2 4 Antal undanröjda upplevda gränshinder 2 5 Antal personer som deltar i gemensamma utbildningar och praktik. (K/M) 75 / 75 6 Antal studenter som studerar del av sin utbildning i det andra landet (K/M) 10 / 10 7 Antal nyetablerade och vidareutvecklade gränsöverskridande kluster 2 8 Noter til de ulike indikatorer: 1. Det er et faktum at andelen kvinner er lav i energi- og miljøbransjen. Målet her gjenspeiler det og anses som realistisk, men som tidligere nevnt vil det bli lagt til rette for å stimulere kvinner til deltakelse i prosjektets aktiviteter. 2. Ambisjonen er å legge til rette for mange aktiviteter som aktivt involver ungdom. 3. Det er nærmest umulig å anslå eierskap for de virksomheter som deltar i prosjektet, så tallene her er i høyeste grad estimater! Prosjektet har et betydelig næringsrettet fokus. Det angitte tallet omfatter i tillegg til bedrifter også institutter og utdanningsinstitusjoner. 4. Idag finns många regelverk, t ex brand- och elskyddsregler, som styr vilken energiteknisk utrustning som får säljas och installeras. Ökad handel över gränserna kräver på sikt att dessa regler harmoniseras vilket ökat energisamarbete över gränsen kan bidra till. 5. Upplevda gränshinder kan vara att det anses vara svårt att göra affärer över gränserna då man inte känner till regelverket som certifiering etc för handel mellan Sverige- Norge. Handel med energiteknisk utrustning (t ex solfångare i Sverige) bestäms också delvis av olika bidragsregler som är nationellt bestämda. Genom att detta projekt kan tydliggöra de olika nationernas förutsättningar kan ökad handel och samarbete över gränserna underlättas. 6. Årsaken til at fordelingen mellom kvinner og menn er forskjellig fra indikator 1, er at man registrerer en betydelig interesse fra unge kvinner for å utdanne seg innen energiog miljøfag. 7. Samme kommentar som note 6. Side 18
8. Ambisjonen til prosjektet er å etablere grenseoverskridende kluster. Samtidig erkjenner vi at det er krevende å etablere kluster, og at det kan være en optimistisk ambisjon i løpet av tre år. Erfaring fra blant annet KNIS-prosjektet viser dette. Indikatoren bør for øvrig ses i sammenheng med FEM-prosjektets indikator om interregonale nettverk. Aktivitetsindikatorer I følge programmanualen skal det her kun angis 1 indikator. Vi mener prosjektet kan komme inn under minst to av de angitte indikatorene, og de aktuelle er Antal projekt som syftar till att förbättra företagsklimat, entreprenörskap, FoU och innovationer Antal projekt för utveckling eller ökad användning av förnybar energi Hvilken indikator som eventuelt benyttes overlater vi til Interreg sekretariatet å avgjøre. Övriga förväntade resultat I tillegg til overgripende indikatorer og spesifikke resulatindikatorer har FEM identifisert følgende indikatorer for prosjektet: Indikator Mål Note Antall interregionale nettverk som etableres og videreutvikles: 5 9 Antall nye arbeidsplasser som skal etableres som følge av prosjektet 50 10 Antal inledda samarbeten mellan företag Sverige-Norge 15 11 Antall forskningsprosjekter etablert som et resultat av prosjektet: 4 12 Antall samarbeidsaktiviteter mellom utdanningsinstitusjoner 5 13 Antall samarbeidsaktiviteter mellom utdanningsinstitusjoner og bedrifter 5 14 Noter til de ulike indikatorer: 9. Nettverksbygging er en viktig del av prosjektets arbeid, da det bidrar til nyskaping og samarbeidsprosjekter. Ses i sammenheng med resultatindikator om klusterutvikling. 10. Erfaringene fra KNIS viste at det var svært vanskelig å dokumenter nye arbeidsplasser kun som et resultat av prosjektet. Det er bedriftene som ansetter, ikke partnerne i prosjektet. Mange av de bedriftene som deltok i KNIS hadde en økning av antall arbeidsplasser, men det var vanskelig å relatere det bare til KNIS-prosjektet. Imidlertid kunne man med sikkerhet slå fast at KNIS hadde vært én av flere faktorer som hadde medvirket til at nye arbeidsplasser ble etablert. Videre rapporterte mange bedrifter at deltakelsen i KNIS hadde bidratt til å bevare arbeidsplasser. Til tross for at det er vanskelig å måle mener prosjektledelsen at dette er en viktig indikator, da den sier noe om prosjektets ambisjoner på dette området. Prosjektet er oppmerksom på problemstillingen fra starten av, og vil så langt som mulig dokumentere den effekt FEM har i forhold til etablering av nye arbeidsplasser. 11. Gjelder samarbeid bedrift til bedrift. 12. Med forskninsgprosjekt menes her prosjekt som involver forskningsmiljø ved et institutt, utdanningsinstitusjon eller forskningsavdelingen i en bedrift. 13. Med utdanningsinstitusjoner menes her videregående / gymnasium, høgskole og universitet. Side 19
14. Med utdanningsinstitusjoner menes her videregående / gymnasium, høgskole og universitet. 2.5 Eventuella yttre förutsättningar för att aktiviteterna ska kunna nå resultatmålen Genom de förberedande mötena har det blivit uppenbart att det finns ett bra och öppet samverkansklimat mellan de olika aktörerna, vilket borgar för ett konstruktivt samarbete. Dalarna har format en projektgrupp ledet av Stiftelsen Teknikdalen, med tre av de viktigaste aktörerna som genom detta projekt för första gången får möjlighet att arbeta tillsammans. På samme måte har man i Glåmdalsregionen organisert deltakelsen gjennom en koordinerende part, Tretorget. Innen fornybar energi, energieffektivisering og miljø har de rammebetingelser som myndighetene en vesentlig betydning for de resultater som kan oppnås. I Norge vil for eksempel utvikling av strømprisen ha betydning for viljen til å ta i bruk fornybare energikilder og gjennomføre energieffektiviserende tiltak. Også de lokale myndigheter er en viktig aktør i så måte, for eksempel gjennom å pålegge boliutbyggere tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg. Vesentlige endringer i rammebetingelsene kan ha betydning for hvilke resultater FEM-prosjektet kan oppnå. Samtidig vil vi understreke at FEM gjennom sine aktiviteter vil søke å påvirke myndighetene til å gi rammebetingelser som kan legge til rette for at ambisjonen om økt og mer effektiv bruk av fornybar energi, flere energieffektiviserende tiltak og en positiv utvikling for miljøet nås. Side 20