NOTFISKET I LOFOTEN Av Arvid Hyen FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT Innedning I årene straks etter krigen be det drevet forsøksfiske i Lofoten med en rekke nye redskaper som sepenot, synkenot og snurpenot. Av disse redskapene kom etter hvert snurpenota ti å spie den største roen. Etter forsøkene med snurpenot i Lofoten sesongen 1949 bestemte Fiskeridirektøren at forsøksfisket i 1950 kunne utvides ti å omfatte innti 00 bruk. Dette året detok i at 96 bruk (tabe ), hvorav 50 stk. var med fra starten den 13. mars. Resten kom med i øpet av sesongen. Det høyeste anta bruk som detok i notfisket før det be stoppet foran sesongen 1959, var 858 bruk i 1952. Deretter avtok antaet ti 138 i 1957, men året etter be detakesen igjen noe høyere. De største kvantum notbrukene brakte på and i øpet av en sesong var 67 666 tonn i 1951, men fangstkvantumet avtok raskt <ti 1344 tonn i 1957. Året etter be de igjen noe høyere. Fangstmengde/bruk og fangstmengde/bruk/sjøvær a høyt e e 2 første årene, men fra 1952 var ut- ~,oo byttet/bruk/sjøvær avt og svært jevnt, bortsett fra 1957 som i det hee var et år utenom eet vanige. Taene for årene 1961 og 1962 (1tabe ) gjeder forsøksfisket som be drevet i Havforskningsinstituttets regi med henhodsvis 4 og 3 notbruk. Utbyttet/bruk/sjøvær å disse årene på høyde med utbyttet i årene 1950 og 1951. Lengde- og adersfordeing i ine- og notfangstene En hadde regnet med at ina fanget et representativt utvag av skreiforekomstene i Lofoten, mens garna derimot var seektive både for større og mindre fisk. Ut fra engdemåinger av notfangster viste det seg snart at den større fisken var forhodsvis sterkere representert i notfangstene enn i inefangstene fra samme okaitet. Da det fra et praktisk synspunkt er ite troig a1t nota er seektiv hva fiskestørresen angår, gir våre tidigere prøver fra inefangstene et skjevt bide av ader- og engdefordeingen i bestanden. I 1950 var det stor forskje meom engdefordeingene i ine- og notfangstene (fig. ), men forskjeen avtok raskt i årene fremover, og i 1954 var den praktisk tat forsvunnet. Fra 1954 ti 1958 var forskjeen ubetydeig, men å dømme etter materiaet som be skaffet ti veie ved forsøksfisket LINE NOT ---- Tabe 1. Notfisket i Lofoten. År Oppfisket Anta Åpnings Fangst/ Fangst/ kvantum bruk notbruk dato bruk/ (tonn) (tonn) sjøvær 1950... 10 954 96 13/3 149,1 9,4 1951... 67 666 530 1/3 127,7 6,0 1952... 47 100 858 5/3 54,9 2,8 1953... 22 100 823 9/3 26,9 2,2 1954... 22 0 770 10/3 28,8 1,8 1955... 16 681 558 14/3 29,9 1,9 1956... 000 515 5/3 38,8 2,2 1957... 344 138 18/3 9,7 0,9 1958... 6 287 282 17/3 22,3 2,0 1961... 760 4 2/3 190,0 6,6 1962... 809 3 26/2 270,0 8,9 ' 80 90 90 100 110 1!30cm. Fig.. Lengdefordeinger i ine- og notfangster fra de samme områder i Lofoten, 10
LINE 1958 1959 1960 L NOT 1958 1959 %~~~~~~~uz--%~~~~~~~~~~----- ~ 30 10 1961 1962 15 16 17 Ar Fig. 2. Adersfordeinger i ine- og nottangster fra de samme områder i Lofoten. med not i 1959, 1961 og 1962, har den større fisken de siste årene igjen bitt sterkere og sterkere representert i notfangstene. Dette er før:t og fremst forårsaket av at 1950-årskassens betydning i inefangstene har avtatt raskt, mens den fortsatt har spit en betydeig roe i notfangstene (fig. 2). Virkningene av notfisket i Lofoten Etter hvert som tiden gikk og utbyttet på ae redskaper avtok, begynte nota å få motbør, og inneggene mot nota var ti sine tider meget skarpe. Under diskusjonen om notfisket i Lofoten er eet ofte bitjt hevdet at bruken av not på Lofothavet skremmer fisken og ødeegger for de andre redskapene. Hviket grunnag sike påstander bygger på er ikke kommet het kart frem, men påstanden skue innebære at utbyttet på garn, ine og jukse bir mindre enn om nota ikke hadde vært tiatt. I eet føgende er de eksisterende fangstcata forsøkt anaysert med hensyn på dette. For området Henningsvær-Skrova er anta fisk pr. fiskerdagerk beregnet for hver uke i årene 1947-1962. Dette området er vagt bant annet av den grunn at -75 pst. (tabe 2) av notfangstene er bitt iandført her. I 1957 be hee ca. 90 pst. ført i and innen det nevnte området, men dette året be riktignok det meste av kvantumet tatt på «<nnandet), og fangstene ført over ti Lofoten. Det bør nevnes et forhod ved oppgavene som må tiegges en viss betydning. Dagsverkene er beregnet på basis av anta mann som er ti stede i et År 1950.... 1951.... 1952.... 1953.... 1954.... 1955.... 1956.... 1957.... 1958.... Lofoten tota tonn 10 954 67 666 47 100 22 100 22 0 16 681 000 344 6 287 Henningsvær Skrova %av totaen 56,5 47,5 66,9 65,8 67,7 38,9 73,4 90,3 fiskevær ved sutten av hver uke. Dette vi b. a. forårsake at det beregnete anta fiisk/dagerk i begynnesen av sesongen vi bi noe for avt, mens det i sutten av sesongen bir noe for høyt. I første havpart av mars da notfisket har ta:tt ti, skue dataene være forhodsvis påiteige. Fig. 3 viser utbyttet/dagsverk ukevis for garn, ine og jukse i år uten not, og i år med not. Det er ingen markerte forskjeer i forøpet av kurvene i år med og uten not, og forskjeene er meget store fra år ti år innen de to perioder. Bant årene hvor notfisket har vært tiat, finnes det år hvor utbyttet/dagsverk økte den første tida etter at notfisket be tiatt, andre år avtok det straks etter, mens det atter andre år hodt seg på det samme nivå som straks fø,r notfisket tok ti. Det finnes også år hvor utbyttet har steget gjennom det meste av sesongen. Dette tyder på at forøpet av disse kurvene er bes temt av andre årsaker enn notfisket. Før disse forhod omtaes nærmere, ska det i korthet summeres hva tidigere undersøkeser i Lofoten har vist. Merkeforsøkene (Dannevig 1955) har vist at innsiget vanigvis foregår i februar og første de av mars, og at en de av skreien åpenbart passerer bankene i Vest-Lofoten på sin ferd mot fetene i øst. Temperatur- og strømforhod kan være avgjørende for hvor i Lofoten fisken søker inn og stopper for å gyte. Endringer i disse forhod kan også bevirke at skreien putseig forsvinner fra et fej,t for seinere å same seg på et annet. Gytinga foregår vanigvis fra midten av mars. Straks etter gytinga tar utsiget ti, som normat føger bankene vestover mot Lofotocden. Eventuee forandringer i utbytte/dagsverk for garn, ine og jukse innen et bestemt område etter at nota er tatt i bruk, kan på bakgtunn av våre tidigere erfaringer angående skreiens vandringer 11
innen Lofoten med andre ord skydes føgende forhod: A. Et nytt innsig av skrei etter at notfisket har begynt kan forårsake en økning i ubyttet/dagsverk. B. Fisken kan vandre ut av området straks nota har begynt å fiske, hviket bant annet kan skydes: ) Forandringer av de hydrografiske forhod innen området. 2) Gytingen er over. C. Utsiget fra østenfor iggende områder kan passere eet omtahe området og derved forårsake en økning av utbyttet. 100 BO 60 1947 LINE-- GARN------ SNORE D. Fisken kan i enkete perioder ((sture)). Da bir fangstene på de «game)) redskapene små, sjø om fiskeforekomstene er gode. Probemet kan imidertid også sees fra en annen synsvinke. Dersom bruken av not under ofotfisket medførte at Utbyttet for de andre redskaper be avere enn om nota ikke hadde vært brukt, skue dette ha vist seg på føgende måter:. Skreien jages ut av området. :~ 2-10 1950 NOT LINE GARN SNtiRE 1951 /.. /-- 4 - ~'-------- 1.0 1949 1953 ::s:::\ "".100 V 1959 <!) ~80 <i. 0.. 60 1954 :.< ~,O I.L :: ;:; z <(......... 1955 80 60 1960 60 1961 --- 6-1956 4~: 2t,~-~~~~~-~~-~--~-~-~-~-.-.. ~.. -.. -.~--...... 4{ 1957... / ' 60 1962 _...--------... -------...... MARS APRIL "- FEBRUAR MARS APRIL Fig. 3. Anta fisk pr. fiskerdagsverk ukevis i år hvor not ikke har vært tiatt (ti venstre), og i år hvor not har vært tiatt (ti høyre). Åpningsdato for notfiskets begynnese avmerket med en vertika strek. 12
2. Fisken spres innen 3. Notfisket forstyrrer og ynge. og 4. Notfisket fortrenger de andre redskaper. 5. Beskatningen reduserer gytebestanden så sterkt at årskassenes tarikhet bir mindre. A e. Merkeforsøkene har vist at fiskens trekk og bevegeser i Vestfjorden ikke har endret seg etter at nota be tah i bruk, og det kan ikke påvises noen «fiskefukt' i Vestfjorden under notfisket (Dannevig 1955). Ad 2. Ekkooddregistreringer i Lofoten har vis't at forekomstene om dagen gjerne er oppdet i småstimer. Om natta øser de seg opp i mer spredte og jevne konsentrasjoner (Sætersda og Hy en 1959). Skue en stim derfor om dagen bi spittet i mindre stimer på grunn av at mange nøter bir kastet på samme s:tim, er eet sannsynig at virkningen ikke vi bi av ang varighet. Undersøkesene i Lofoten 1961 viste at fisken før maksima g yting ot seg ite påvirke av menneskeig aktivitet. Etter maksima gyting ot den seg derimot ett påvirke av båtenes aktivitet uten at not var i sjøen (personig meddeese fra Gunnar Sundnes). Ad 3. Uncersrokesene over skreiens gyting i Lofoten, har vist at gytingen foregår tidig på morgenen (Roefsen 1932 a), og på den tid har skreien fred for nota. Etter at eggene er gytt, fyter de opp ti overfaten, og eer sprees de fort av strømmene. Da egg og ynge er svært små, er det ingen sjanser for at nota kan fange eer ødeegge dem. Det er derimot større sjanser for at egg og ynge bir Ødeagt i kjøevannspumper og propevann, men disse årsakene er av underordnet roe i forhod ti de ødeeggeser som forårsakes av bøgebevegesene i sjøen (Roefsen 1930 og 1932 b), fiender og mange på ernæring. Ad 4. Rapporter (Årsberetning vedk. Norges Fiskerier 1950-1958) om notfisket i Lofoten nevner at det har vært svært få konfikter meom nøtene og de andre redskapsarter. Konfikten vie først og fremst vise seg i forhodet ti dagine, men siden fisket med dette redskapet ikke har sått noe særig ti i de årene hvor notfisket har vært tiatt, har en iten erfaring i hvordan not og dagine vi kunne arbeide sammen. Ad 5. Nedgangen i skreibestanden vi har vært vitne <ti i 50-åra, skydes iføge (( orking Group on Arctic Fisheries)) (1959) hovedsakeig at beskatningen av ungtorsken i Barentshavet har øket sterk:t. Dette har seg ti ved at overevingen av ungtorsk ti kjønnsmoden torsk de siste har vært bare ca. :y3 av hva den var i årene straks etter krigen. Gytcbesrmrene.s og årsh.ssene.s tarihhe Samtidig med at overevingen av ungtorsk ti kjønnsmoden torsk har avtatt, har også årskassenes tarikhet avtatt (fig. 4). Måene for årskassenes styrke er i fig. 4 måt på 3 forskjeige måter. De hvite søyene representerer anta fisk 100 tonn - trå Limer (her er tatt hensyn ti at effektiviteten av tråerne har økt) av en årskasse ved en ader av 4-6 år i Bj~)nya-områcet (engeske data), mens de svarte søyene representerer anta 4-6 år gamme fisk/tråtime i Barentshavet (russiske dma). De skrave'te søyene representerer anta 2-3 år gamme fisk-tråtime i Barentshavet (russiske data). Overensstemmesen meom de forkjeige måene for årskassenes tarikhet er forbausende god. Årsakene ti at eet oppstår rike årskasser skydes fere forhod. Norske undersøkeser (VViborg 1957) synes å tyde på at føgende faktorer må være ti stede forat eet ska oppstå en rik årskasse: ) Lang gyteperiode. 2) Sein kekking eer gyting seint sesongen. 3) Et utvidet gyteområde eer forskyvning av senteret for gyting nordover. 4) Strømforhod som er gunstige for transporten av yngeen ti oppvekstområdene. Etter engeske undersøkeser å dømme (Gorett 1958) må en bant de nevnte faktorer også tiføye: 5) Store panktonforekomster i oppvekstområdene. Man har ment at disse faktorer fustendig overskygger betydningen av gytebestandens tarikhet for avkommets tarikhet. Devte innebærer at en iten gytebestand kan gi opphav ti en tarik årskasse, og at en stor gytebestand kan gi opphav ti en iten årskasse. Spørsmået er om dette gjeder for ae størreser av gytebestanden. Lundbeck og Sahrhage (1956) har vist for hyse i Nordsjøen at det er en tendens ti at en større gytebestand gir opphav ti en større årskasse enn en mindre gytebestand. De sier imidertid også at det finnes år hvor en stor gytebestand har gitt opphav ti en fattig årskasse og omvendt. Det igger nær å undersøke om noe av årsaken ti reduksjonen i årskassenes tarikhet i skreibestanden etter 1950 også kan tiskrives reduk-
sjonen i gytebestandens størrese. En sik undersøkese krever gode må for gytebestandens og årskassenes tarikhet. Som reativt må for gytebestandens tarikhet har jeg vagt å bruke anta fisk/båtukeverk for ine i Lofoten. Dette mået er ikke het korrekt, da Lina er seektiv overfor den større fisken. Ved hjep av forhodet meom ineog not-adersfordeingen i år med materiae fra begge redskaper, kan de nevnte måene for gytebestandens størrese korrigeres. Forskjeen meom ine- og not-adersfordeingene var størst i årene 1950, 1951 og 1952 (fig. ), straks nota tok ti. Ved konigering for årene 1946-1949 (fig. 5), før nota be tiatt, er det brukt forhodet meom ine- og not-adersfordeingene i 1950. Dette skue være en rimeig korrigering, da den edre og S'tØrre fisken som føge av fredningen under krigen var forhodsvis sterkt representert i inefangstene fra årene straks etter siste krig (Roefsen 1954). For årene 1954-1958 er det ikke foretatt noen korrigering, da not og ine disse årene fanget stort sett det samme utvaget av bestanden (fig. ). N otmateriaet fra årene etter 1958 er så sparsomt at det vanskeiggjør en korrigering. Da de to måene for størresen av hunfiskbestanden (fig. 5) viser gud overensstemmese, og siden forskjeen meom dem er så iten, UJ ::.: a:: 4,5 2,5 tri 2,0... <( u:: 1,5 a:: 1,0 r- r- - 0,5 r - D BJORNOYA 1 t k ung ors BARENTSHAVET ~ --11-- ynge r ~,r ~ 1942 3 4 45 6, 7 B 9 50 1 2 3 4 55 6 7 ARSKLASSER Fig. 4. Arskassenes tarikhet måt som 4-6 år gamme fisk ved Bjørnøya og i Barentshavet og som 2-3 år gamme fisk i Barentshavet. "' "' ~ <( 1000 ID 500 '- "' U u: - <( KORRIGERT ----- <j UKORRIGERT ',, ',... \ 35 ' / ' '.. -' \ \.. \ ''. / 45 so,,.,, ' ',, \.. ~.' \ ' \... ' ss 50 ÅR Fig. 5. Tarikheten av hunnskreibestanden måt som anta fiskjbåtukeverk for ine. I de korrigerte måene er tatt hensyn ti ina's seektivitet overfor større fisk. er de ukorrigerte må for gytebestandens størrese brukt i det føgende. Siden de Heste årskassenes tarikhet er måt som 4-6 år gamme fisk ved henhodsvis Bjørnøya og Barentshavet (fig. 4), er disse brukt i de videre beregninger. Så enge vi ikke har kjennskap ti hvor stor de av de enkete årskasser vokser opp i hvert av de to områdene, brukes gjennomsnittet av de to data som må for årskassenes tarikhet. I fig. 6 er disse måene for årskassenes tarikhet fremstit mot den tisvarende gytebestands størrese. På grunn av mangende data er bare årskassene 1928-1932 og 1942-1954 tatt med. Figuren kan gi et vist inntrykk av at en større gytebestand gjennomsnittig har hatt tendens ti å gi opphav ti en rikere årskasse enn en mindre gytebestand. Dette er imidertid het avhengig av årskassene 1948-1950. Uten disse vie inntrykket av fig. 6 ha vært at årskassenes størrese bir bestemt av andre forhod enn gytebestandens størrese. Den store spredningen av punktene innen samme størresesgruppe for bestandens størrese peker også hen på at andre forhod enn gytebestandens størrese spier en stor roe for avkommets tarikhet. I denne forbindese igger det nær å tenke på naturforhodene under oppveksten. Diskusjon Hovedårsaken ti at fangstutbyttet/notbmk/sjøvær å så høyt i de to første årene nota var tiatjt i Lofoten, skydes hovedsakeig at bestanden var meget stor. Særig var det en stor bestand av stor og gamme fisk som bare i iten utstrekning be fanget av andre redskaper (fig. og 2, samt Roefsen 1956). 14
2.5 ~...J ~ 1.5 <J) z <J) "' ~ "' <i 0.5 e31 32 o43 54 e51 e30 29 50 e45 02B sj 52 e44 42 o45 er iten, kan det et;t tenkes at nota vi kunne gjøre et så stort innhugg i de okae forekomster, at utbyttet på de andre redskaper bir redusert. Bir forekomstene på den annen side svært små i utstrekning vi et stort anta notbruk ett kunne ødeegge for hverandre. Tidigere undersøkeser (Botros 1959) har vist at fruktbarheten hos torsk øker med størresen, atså med aderen av den. Skue derfor fremtidige undersøkeser fastså at årskassenes størrese virkeig er avhengig av gytebestandens størrese, vie også adersfordeing-en i gytebestanden få betydning for avkommets tarikhet. Beskatningen av den norsk L _. _, --::'::--~--:-!~--:~--;;!::----;;~_, arktiske torskestamme har resutert i en sterk ned- 2oo 300 0 500 600 700 BOO 100 ANTALL FISK/ BÅTUKEVERK Fig. 6. Sammenhengen meom gytebestandens og årskassenes tarikhet. Fra 1952-1953 stabiiserte utbyttet/bruk/sjøvær seg, hviket inntraff samtidig med at bestandens størrese og detakesen i fisket avtok. En må derfor ha ov ti å anta at stabiiseringen hovedsakeig be forårsaket av at de dårigste brukene fat fra, og at konkurransen om fiskeforekomstene be mindre. Betydningen av disse forhod synes å gå tydeigere frem, når resutatet av forsøks6isket i 1961 og 1962, med henhodsvis 4 og 3 bruk, sees i denne sammenheng. Utbyttet/bruk/sjøvær å disse årene på høyde med de beste årene, ea notfisket var tiatt, mens bestandens størrese har vært mindre disse årene (fig. 5). De brukene som drev forsøksfisket hører riktignok med bant de bedre notbrukene, men samtidig var de så få på fetet at skipperne nesten uforstyrret kunne vurdere forhodene i ro og mak før de ot nota gå i sjøen. Utbyttet/bruk/sjøvær i 1957 var meget avt. Dette skydes mindre tigjengeighet av fisken og en nedgang i bestandens størrese. Økningen i utbyttet året etter be forårsaket av en bedring i tigjengeigheten av fisken og en Økning av den tigjengeige bestand. Oppgangen i bestanden skydtes et betydeig tiskudd av den tarike 1950-års-kassen (Hyen et a. 1961). Det tigjengeige statistiske materiaet viser at nota ikke har redusert ubyttet for de andre redskapene i den enkete sesong (fig. 3). Grunnen ti at fiskerne har fåtjt inntrykk av at utbyttet på garn, ine og jukse har avtatt etter at nota har begynt i Lofoten, henger sammen med a:t fisken på denne tid vanigvis har tatt ti å gyte eer sige ut av Lofoten etter endt gyting. Står fisken svært konsentrert i år hvor bestanden gang i skreibestandens gjennomsnittsader (The state of the arctic cod), og dette har forårsaket en raskere nedgang i bestandens gytepotensia, enn nedgangen i tarikheten av bestanden skue tisi. Betydningen av disse forhod vi imidertid bi større dersom det skue vise seg at arvene etter edre torsk er mer evedyktig enn etter yngre, en teori som er fremsatt for sid av Bridger ( 1959) og Marti (1959). På grunnag av merkeforsøk har Gunnar Dannevig funnet (personig meddeese) at den større fisken vandrer ut av Lofoten først, hviket betyr at den er først ferdig med gytingen. Etter hvert som mengden av den edre fisken avtar, vi derfor gytingen i første de av sesongen bi av mindre og mindre betydning, hviket vi kunne få betydning for årskassen es t.:'rikhet (\1\Ti borg 195 7). Bruken av not i Lofoten ødeegger ikke mer egg og ynge enn annen aktivtet. Ska derfor notfisket ha vært en medvirkende årsak ti reduksjonen i årskassenes tarikhet, må det i tifee ha skjedd ved at den ekstra beskatningen fra nota har redusert gytepotensiaet av den aktuee bestand i vesentig grad. Resutatene av merkeforsøkene (Dannevig 1953) kan tyde på at ca. Y4 av den bestand som siger inn i Lofoten før 16. mars bir fisket opp i samme sesong. Siden nota bare er ansvarig for en de av dette, og siden egg og arver er utsatt for en meget høy naturig dødeighet, er det sannsynig at det eventuee tiegget i årskassenes tarikhet en vie ha kunnet oppnådd dersom nota ikke var bitt brukt, hadde gjort ite utsag i det totae oppfiskede kvantum av de enkete årskasser. Derti kommer det forhod at detakesen på de andre redskapene sannsynigvis vie ha bitt større dersom eet hadde vært notforbuc i Lofoten. Den større detakesen vie ha forårsaket at bestandens g-ytepotensia neppe hadde øket med eet notkvantumet skue tisi. 15
Summary The effect of the Lofoten purse-seme fishery is considered. Both bioogica and fishery statistica data are used, and the main features of this anaysis are the fooing: The difference beteen the ength distributions of the purse-seine and the ong-ine catches have during 1950-1953 decreased year by year. In 1954-1958 the ength distributions have been simiar, but in 1959, 1961 and 1962 the purse-seine has again expoited the bigger and oder fish to a greater extent than angine. 2. The purse-seiners may in some years have interfered ith each other, causing a reduction in their fishing poer. 3. The activity of the purse-seiners have not reduced the catch of the boats fishing ith the other gears. LITTERATUR Botros, G. A. 1959. A comparative study of the fecundity of Noregian and Batic cod. ICES. C.M. No. 99. Bridger, J. P. 1959. On fecundity and arva! abundance of "Dons" herring. ICES. C.JVL No. 48. Corett, J. 1958. Pankton in the estern Barents Sea and the year-cass SDrength of the Arcto-Nonvegian Cod. ]. Cons. Int. ExjJor. Mer 23 (3): 354-356. Dannevig, G. 1953. Beskatningen av skreibestanden. Hva merkeforsøk i Lofoten viser Fiskeridir. Skr. Havundersøk. 10 (8): -37. Dannevig, G. 1955. Bir skreien skremt av snurpenota? Hva merkeforsøk viser om skreiens oppførse i Lofoten. Fiskets Gang (6): 76--79 og (7): 94-97. Hyen, A, Midttun, L. og Sætersda, G. 1961. Torskeundersøkesene i Lofoten og i Barentshavet 1960. Fiskets Gang (5): 101-114. Lundbeck, J. and Sahrhage, O. 1956. Some suggestions on fish popu1ation deveopment especiay in the North Sea. ICNAF specia meeting on research and statistics. Biarritz, March, 1956. No. 4. Marti, Ju. Ju. 1959. Reproduction of marine herring iu the ight of the increasing intensity of fisheries. ICES. C.M. No. 65. Roefsen, G. 1930. Torskeegg med deformerte fostre. Arsberetn. vedk. Norges Fiskerier 1929 (2): 85-95. Roefsen, G. 1932 a. Litt om skreiens gytning. Arsberetn. vedk. Nm ges Fiskerier 1932 (2): 95-97. Roefsen, G. 1932 b. Fortsatte undersøkeser over torskeegget. Arsberetn. vedk. Norges Fiskerie1 1931 (2): 92-97. Roefsen, G. 1956. Introduction. RajJp. Cons. ExjJor. Mer 1 (Part ): 5-6. Second Progress Report of the Working Group on Arctic Fisheries, Copenhagen, September 28, October 4, 1959. Fremagt på møte i Det internasjonae råd for havforskning i København 1959. Sætersda, G. og Hyen, A. 1959. Skreiundersøkesene og skreifisket i 1959. Fisken og Havet (): 1-. The state of the A,tctic Cod. A report based on some investigations of the skrei fisheries, prepared by The Institute of Marine Research, Fisheries Directorate, Bergen. Side 187-194 i Innstiing fra Torskefiskutvaget 1957. Gjøvik 1958. Wiborg, K. F. 1957. Factors infuencing the size of the year casses in Arctic-Noregian tribe of cod. Fiskeridir. Sin. Havundersøk. 9 (4): -24. Arsberetning vedk. Norges Fiskerier 1950-1958. Praktiske fiskeforsøk (Rapporter om notfisket i Lofoten). 16