Tilstandsvurdering av kommunale vann og avløpstjenester

Norsk Vann Informasjon Resultater 2012 Tilstandsvurdering av kommunale vann og avløpstjenester www.bedreva.no Foto: Nina Østergaard

Norsk Vanns tilstandsvurdering av VA-tjenestene Vurdering av 69 kommuner i 2012 Om rapporten Norsk Vann utgir årlig denne rapporten som beskriver tilstanden for de kommunale vann- og avløpstjenestene som har tatt i bruk Norsk Vanns måle- og vurderingsverktøy, bedreva. De 69 kommunene som benyttet bedreva i 2012 representerer 7 millioner innbyggere, som utgjør 57 % av landets befolkning. Innbyggertallet i deltakerkommunene varierer fra 900 til 624 000 innbyggere. Rapporten er utarbeidet av Kinei AS ved May Rostad på oppdrag fra Norsk Vann. En styringsgruppe bestående av Dag Tobiassen, Kristiansand kommune, Bjarte Koppen, Molde Vann og Avløp KF, Kristian Dalen, Våler kommune i Hedmark og Øivind Ryenbakken, Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten har bidratt med verdifulle innspill til innholdet. Data fra KOSTRA er tilrettelagt og levert av Statistisk sentralbyrå, og data fra MATS er tilrettelagt og levert av Folkehelseinstituttet. Kommuneforlaget AS har driftet databasen bedreva som benyttes av kommunene ved innrapportering, databehandling og uttak av resultatrapporter. Paxdesign Nina Østergaard har stått for grafisk tilrettelegging av rapporten. Norsk Vanns prosjektleder er Ole Lien. Oppsummering av resultatene Standarden på de kommunale vann- og avløpstjenestene i deltakerkommunene blir stadig bedre. For både vann- og avløp var det i 2012 ca. 40 % av deltakerkommunene som hadde god standard eller tilnærmet god standard på alle vurderingskriteriene mot ca. 30 % i 2011. Standarden på vannforsyningen er fortsatt bedre enn på avløpstjenesten, men standarden på avløp har utviklet seg svært positivt fra 2011 til 2012. Les mer om utviklingen på side 20 og 21. De beste kommunene på vannforsyning i 2012 Klepp, Ullensaker, Nesodden, Elverum, Sola og Hvaler er de seks kommunene som oppnådde god standard på alle fem vurderingskriteriene for vann i 2012. Vannet er hygienisk betryggende, den bruksmessige vannkvaliteten og leveringsstabiliteten er god, alle innbyggerne kan forsynes med en alternativ forsyning som er god, og beregnet vanntap i ledningsnettet er lavere enn 20 %. De beste kommunene på avløp i 2012 Sørum, Asker, Rælingen, Bærum, Øyer, Ringerike, Bamble, Elverum, Øystre Slidre, Ringsaker, Østre Toten, Ringebu og Lardal er de 13 kommunene som oppnådde god standard på alle fem vurderingskriterier på avløp i 2012. Alle rensekravene er overholdt, over 98 % av innbyggerne i kommunale rensedistrikt er tilknyttet godkjent utslipp, slammet har god kvalitet og blir gjenbrukt, utslippet fra overløp på avløpsnettet er beregnet til mindre enn 5 % av tilknyttet pe og ledningsnettet har god funksjon. De 10 beste kommunene siste fire år Figuren under viser de 10 kommunene som har hatt best standard på både vann- og avløpstjenesten de siste fire årene. God kvalitet på alle vurderingskriteriene gir kvalitetsindeks på 4 for henholdsvis vann- og avløpstjenesten. Se grunnlaget for beregningen av indeksene på side 5 og 13. Figuren viser middelverdien for kvalitetsindeksen for hver av tjenestene og kommunene er rangerte etter summen av indeks for vann og avløp. Kommuner med best standard på VA-tjenestene siste fire år (2009-2012) Sni kvalitetsindeks vann 2009-2012 Sni kvalitetsindeks avløp 2009-2012 3,5 3,0 Kvalitetsindeks 0-4 2,5 1,5 0,5 0,0 Ullensaker Asker Øyer Elverum Bærum Østre Toten Sande ord Lardal Larvik Søgne 2 Resultater 2012

Øyer - årets kommune Øyer kommune kommune har deltatt i bedreva i fem år og dokumentert gode resultater i alle årene. På avløp har kommunene hatt god standard på alle fem vurderingskriteriene de siste fire årene. På vann gjenstår bare å få redusert vanntapet. God alternativ forsyning ble etablert i 2012 ved en gjensidig forsyningsmulighet mellom kommunens to vannverk. Øyer kommune er nå den kommunen som har høyest gjennomsnittlig kvalitetsindeks siste fire år etter Ullensaker og Asker kommune. Disse to kommunene ble kåret til årets kommune i hhv. 2011 og 2012. Redaksjonen har kontaktet kommunens VA-ledelse for å få høre mer om VA-tjenestene i Øyer kommune og hva som gjør dem så gode. En viktig årsak til at Øyer kommune scorer så høyt er at vi har gode VA-anlegg og dyktige folk, sier ingeniør Magne Fossum. Alle tekniske anlegg er tilknyttet et moderne driftsovervåkingsanlegg og forebyggende vedlikehold har høy prioritet. Vi var tidlig ute med å sikre selvkostbalanse for VA-tjenestene, noe som har vært veldig viktig for budsjettbehandlingen av ambisiøse investeringsplaner. Vi har hele tiden hatt engasjerte politikere og rådmenn som har skjønt viktigheten av å ha et godt utbygd vann- og avløpsnett med god leveringssikkerhet for å få til vekst og nye virksomheter i kommunen. Oppnådd utvikling i Hafjellområdet er et godt eksempel på dette. På driftssiden må vi redusere vanntapet. Vi har derfor fått etablert flere sonevannmålere som forenkler vannlekkasjesøkene. Hittil i år har vi utbedret to større lekkasjer, slik at vi nå er komment ned på 20-tallet i lekkasjeprosent. Bilde: Ilsetra høgdebasseng. Beliggenhet 995 moh. Her er vannet blitt løftet ca. 800 m fra kommunens vannverk nede i bygda, via 5 pumpestasjoner. Utsikt mot Jotunheimen. Fotograf: Magne Fossum Vi skal gjennomføre flere større investeringsprosjekter de to kommende årene også. Vi er i gang med å bygge en avskjærende avløpsledning fra Hafjell med døgnutgjevning mot Lillehammer renseanlegg. Dette skal øke kapasiteten og fange opp de store belastningsperiodene jul, vinterferie og påske. Ved årsskiftet kommer vi i gang med å bygge et nytt pumpe- og behandlingsanlegg, samt en ny grunnvannsbrønn ved Øyer vannverk. I tillegg skal vi også oppgradere pumpe- og behandlingsanlegget ved Tretten vannverk. I Virksomhet VA har vi dyktige medarbeidere med mange års erfaring med ansvar for planlegging, utbygging og drift av kommunens VA-anlegg. Fire av de totalt ni ansatte i virksomheten har lengre enn 30 års tjeneste i kommunen. Da gjennomsnittsalderen i virksomheten er 56 år, blir det en stor utfordring å få rekruttert nye medarbeidere med riktig VA-kompetanse de nærmeste årene. Øyer er en vekstkommune med nær tilknytning til Lillehammer, og vi har kompliserte og gode VA-anlegg. Dette bør interessere folk med VA-kompetanse!» Fakta om kommunens vann- og avløpsvirksomhet Det er 5100 innbyggere bosatt i Øyer kommune, hvorav 55 % er knyttet til kommunens VA-tjeneste. De fast bosatte innbyggerne representerer bare 37 % av abonnentene. Fritidsabonnentene utgjør hele 53 % og næringsabonnenter inkl. offentlige virksomheter ca.10 %. Kommunens vann- og avløpsanlegg er «ungt». 95 % av kommunens ca. 250 km VA-ledninger og tekniske anlegg er bygd etter 1970. En stor andel av dette har skjedd etter 1990 i forbindelse med OL-94 og tilrettelegging for fritidsbebyggelse i Hafjellområde. Vi har i dag to hovedstrenger for vann og avløp opp på begges sider av alpinanlegget. Dette er utfordrende for oss i forhold til store høydeforskjeller og ujevn belastning. Ny E6 ble ferdig mellom Øyer og Tretten i 2012 med en 4 km lang tunnel. Her var det behov for brannvann, og ny vann- og avløpsledning ble bygd samtidig mellom de to tettstedene. Vi har nå en fullgod reservevannforsyning for kommunens to vannverk. Før OL-utbygginging startet, ble det inngått en avtale om overføring av avløp fra Øyer til Lillehammer renseanlegg. Kommunen er også medeier i et interkommunalt slambehandlingsanlegg ved Rambekk renseanlegg på Gjøvik. Tretten renseanlegg ble bygd under Mjøsaksjonen (1980) og fullrenovert i 2000. I 2008 ble TINE BA sitt anlegg på Tretten (produserer bl.a. Fjordlandgrøten) tilknyttet renseanlegget. Resultater 2012 3

Vannforsyning - Standarden på kommunenes tjeneste i 2012 Innbyggere Hygienisk Kommune tilknyttet KI betryggende Bruksmessig Leverings- Alternativ Ledningsnettets tjenesten drikkevann vannkvalitet stabilitet forsyning funksjon Vektet kvalitetsindeks (KI) 40% 15% 15% 10% 20% Klepp 15000 Ullensaker 30293 Nesodden 13242 Elverum 16650 Sola 24000 Hvaler 3261 Sørum 12677 Randaberg 10287 Larvik 40090 Moss 30265 Oppegård 24700 Gjerdrum 4500 Østre Toten 13550 Fredrikstad 70463 Bærum 113625 Narvik 17354 Kristiansand 82318 Nord-Odal 873 Stavanger 129191 Porsgrunn 35193 Ås 16500 Øvre Eiker 15625 Asker 56260 Stange 16339 Sandnes 64596 Øyer 2535 Lardal 1930 Lørenskog 34220 Stjørdal 16200 Molde 23400 Grimstad 19499 Fjell 16629 Vågå 1858 Alstahaug 7100 Nøtterøy 21100 Drammen 64598 Bergen 260000 Tromsø 68158 Namsos 10700 Skedsmo 49698 Oslo 613900 Arendal 39500 Skien 51415 Søgne 9850 Trondheim 170000 Løten 5126 Grue 3730 Hjartdal 708 Rælingen 16050 Lier 19250 Sandefjord 44629 Bykle 819 Åseral 875 Kongsvinger 12962 Hamar 27062 Aurskog-Høland 11442 Ålesund 42741 Nordre Land 2856 Ringebu 2633 Sarpsborg 51615 3,8 3,4 3,4 3,4 3,4 3,4 3,4 3,3 3,3 3,3 3,3 3,3 3,1 3,1 3,0 2,9 2,9 4 Resultater 2012

Vannforsyning - Standarden på kommunenes tjeneste i 2012 Innbyggere Hygienisk Kommune tilknyttet KI betryggende Bruksmessig Leverings- Alternativ Ledningsnettets tjenesten vann vannkvalitet stabilitet forsyning funksjon Vektet kvalitetsindeks (KI) 40% 15% 15% 10% 20% Øystre Slidre 737 Bamble 12603 Sula 8080 Ringerike 25766 Våler i Hedmark 2280 Fusa 1030 Ringsaker 22857 Gran 9473 Harstad 20359 2,6 2,5 2,2 2,1 1,9 Vurderingskriterier for standard på vannforsyningen God: 4 poeng i kvalitetsindeksen Hygienisk: 100 % av innbyggerne tilknyttet den kommunale vannforsyningen har hygienisk betryggende drikkevann Vannforsyningen er beskyttet mot forurensning i kilde/nedbørfelt og gjennom vannbehandlingen og har dokumentert god hygienisk kvalitet Bruksmessig: 100 % av innbyggerne tilknyttet har god bruksmessig kvalitet. Kravene til ph og farge er tilfredsstilt Leveringsstabilitet: Ikke planlagte avbrudd i trykkvannsforsyningen er < 0,5 timer i snitt pr. innbygger pr. år og totale avbrudd er < time i snitt Alternativ: 100 % av innbyggerne, som får vann fra vannverk > 1000 innbyggere, har gode alternative forsyningsmuligheter som kan levere i inntil 3 måneder Ledningsnettet: Beregnet vanntap er < 20 % av den totale vannmengden som er produsert og levert på distribusjonsnettet Dårlig: 0 poeng i kvalitetsindeksen Hygienisk: > 10 % av innbyggerne tilknyttet eller > 1000 personer har ikke hygienisk betryggende drikkevann. Beskyttelsen mot forurensninger i kilde, nedbørfelt og/eller vannbehandling er for dårlig og/eller det er målt tarmbakterier i flere prøver på nettet Bruksmessig: > 25 % av innbyggerne tilknyttet eller > 5000 personer har dårlig bruksmessig vannkvalitet. Kravene til ph og/eller farge overholdes stort sett ikke over året Leveringsstabilitet: Ikke planlagte avbrudd i trykkvannsforsyningen er > time pr. innbygger i gjennomsnitt pr. år Alternativ: > 25 % av innbyggerne eller > 5000 personer, som får vann fra vannverk > 1000 innbyggere, har ingen alternativ forsyningsmulighet eller at den alternativ forsyningen har for dårlig kvalitet Ledningsnettet: < 0,5 % av det totale ledningsnettet blir fornyet i året (beregnet som gjennomsnittet for de siste tre årene) og beregnet vanntap er > 40 % eller antall lekkasjereparasjoner på nettet er > 0,10 pr. km, år Mangelfull: Standard som ligger mellom kriteriene for God og Dårlig 2 poeng i kvalitetsindeksen Beregning av kvalitetsindeks for vannforsyning I tabellen over er kommunene rangert etter en beregnet kvalitetsindeks, KI, som tar hensyn til at de fem vurderingsområdene har ulik vekting. Tabellen under viser et eksempel på beregning av kvalitetsindeks for en kommune. Dersom alle vurderingsområdene har fått vurdering God, blir kvalitetsindeksen. Resultater 2012 5

Vannforsyning - de største utfordringene Vanntap på ledningsne et i 2012 og ledningsfornyelse for kommuner med beregnet vanntap < 40 % Ikke bokført vann i % av vannleveranse på ne et (venstre akse) % av ledningsne et fornyet i sni siste tre år (høyre akse) 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Nesodden Hjartdal Hvaler Sola Sørum Klepp Elverum Ullensaker Hamar Lardal Nord-Odal Ås Øystre Slidre Namsos Trondheim Åseral Bærum Lørenskog Sula Gjerdrum Oslo Sandnes Øvre Eiker Rælingen Sande ord Skedsmo Bergen Vågå Grimstad Grue Porsgrunn Øyer Kris ansand Moss Skien Lier Asker Fjell Stjørdal 3,0 0,0 - - -3,0 - -5,0-6,0-7,0-8,0-9,0-10,0-1 -1-13,0-1 Figuren viser beregnet vanntap inkl. tap i private stikkledninger, i % av vannleveransen på ledningsnettet og hvor stor andel av vannledningsnettet som i gjennomsnitt er fornyet de siste tre årene. Kommunene som har grønne stolper har akseptabelt vanntap (< 20 %), mens kommunene med gule stolper har beregnet vanntapet til < 40 %. Den grønne horisontale streken angir 1 % ledningsfornyelse. Beregnet vanntap går ned Figuren over viser såkalt Ikke bokført vann i 2012 som er en indikator for omfang av vanntap på ledningsnettet. Ikke bokført vann er differansen mellom produsert vannmengde og mengde vann som er målt eller stipulert som forbruk for de ulike abonnentgrupper, samt offentlig vannforbruk. Denne metoden gir en indikasjon på den totale lekkasjeandelen i kommunalt og privat ledningsnett. For husholdningsabonnenter og fritidsboliger der vannforbruket ikke er målt, er det for 2012 benyttet 160 liter pr. person og døgn i beregningen av forbruket. For fritidsboliger regnes 35 bruksdøgn pr. år i snitt. 100 % 90 % 80 % Bare 12 % av kommunene har beregnet vanntapet til mindre enn 20 % i 2012, men det er en svak bedring i forhold til 10 % i 2010. Andel kommuner som har vanntap < 30 % har økt fra 11 % i 2010 til 16 % i 2012. Resultatene fra 2008 og 2009 gav et mer positivt bilde av situasjonen, men ny kunnskap tilsier at vannforbruket til husholdningsabonnentene ble stipulert for høyt for abonnenter som ikke har vannmåler (180 l/p,d). Utvikling av vanntap i perioden 2008-2012 Fom. 2010 er s pulert husholdningsforbruk redusert fra 180 l/p,d l 160 l/p,d for abonnenter uten vannmåler Vanntap < 20% Vanntap < 30% Vanntap < 40% Vanntap > 40% Figuren til høyre viser utviklingen av vanntapet for deltakerkommunene i bedreva. Figuren viser en positiv utvikling de siste tre årene. 43 % av kommunene har beregnet vanntap på over 40 % i 2012 mot 49 % i 2010. % av antall kommuner 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 2008-41 komm 2009-52 komm 2010-61 komm 2011-69 komm 2012-69 komm 6 Resultater 2012

Vannforsyning - de største utfordringene Vanntap på ledningsne et i 2012 og ledningsfornyelse for kommuner med beregnet vanntap > 40 % Ikke bokført vann i % av vannleveranse på ne et (venstre akse) % av ledningsne et fornyet i sni siste tre år (høyre akse) 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Ringsaker Oppegård Bamble Best på reduksjon av vanntap siste tre år 70 % av deltakerkommunene har en nedgang i vanntapet fra 2010 til 2012, mens de resterende 30 % har en økning i beregnet vanntap. Namsos, Øystre Slidre, Bykle, Sula, Nesodden, Sandnes, Bærum, Bamble og Oppegård har redusert beregnet vanntap med over 20 % fra 2010. Ledningsfornyelsen øker Aktiv lekkasjekontroll, trykkreduksjon og systematisk fornyelse av det dårligste ledningsnettet er tiltak som er viktige for å få redusert vanntapet. Til tross for problemet med stort vanntap har de fleste kommunene en ledningsfornyelse langt under 1 %. Kun 10 % av kommunene har ledningsfornyelse på over 1 % i snitt siste tre år. Figuren til høyre viser samlet gjennomsnittlig ledningsfornyelse siste tre år for perioden 2007-2012. Gjennomsnittlig ledningsfornyelse har økt de siste tre årene og er oppe på samme nivå som for deltakerkommunene i 2007 og 2008. Fredrikstad Nø erøy Tromsø Alstahaug Larvik Randaberg Stavanger Sarpsborg Bykle Ålesund Molde Narvik Stange Ringerike Arendal Kongsvinger Aurskog-Høland Drammen Ringebu Gran Østre Toten Løten Søgne Våler Fusa Nordre Land Harstad Figuren viser beregnet vanntap inkl. tap i private stikkledninger, i % av vannleveransen på ledningsnettet og hvor stor andel av vannledningsnettet som i gjennomsnitt er fornyet de siste tre årene. Kommunene med røde stolper har vanntap > 40 %. Den grønne horisontale streken angir 1 % ledningsfornyelse. % 0,9 % 0,8 % 0,7 % 0,6 % 0,5 % 0,4 % 0,3 % 0,2 % 0,1 % 0,0 % Best på ledningsfornyelse De 10 beste kommunene er Randaberg ( %), Rælingen (2,2 %), Larvik (2,1 %), Moss (2,1 %), Oppegård (1,7 %), Gjerdrum (1,6 %), Alstahaug (1,6 %), Klepp (1,6 %), Namsos (1,5 %) og Østre Toten (1,3 %). Tallet i parentes er gjennomsnittlig fornyelse siste tre år. Gjennomsnittet for alle deltakerkommunene er 0,88 %. Fornyelse av vannledningsne et - utvikling i perioden 2007-2012 Gjennomsni lig fornyelse siste tre år i % av antall meter distribusjonsne i kommunen Antall deltakerkommuner har økt fra 25 i 2007 l 69 i 2012 2007-25 komm 2008-41 komm 2009-52 komm 2010-61 komm 2011-69 komm 2012-69 komm 3,0 0,0 - - -3,0 - -5,0-6,0-7,0-8,0-9,0-10,0-1 -1-13,0-1 Resultater 2012 7

Vannforsyning - de største utfordringene 100 % Hygienisk betryggende vann - utvikling i perioden 2007-2012 Innbyggere lkny et har økt fra 1,97 millioner i 2007 (25 kommuner) l 2,68 millioner i 2012 (69 kommuner) Alle innb. lkny et har god standard Standarden er mangelfull Ikke hygienisk betryggende 90 % Andel av innbyggerne lkny et vannforsyningen 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 2007-1,97 millioner 2008-2,25 millioner 2009-2,39 millioner 2010-2,49 millioner 2011-2,67 millioner 2012-2,68 millioner Hygienisk betryggende drikkevann kommunene er nesten i mål Ved utgangen av 2012 var det kun 1 % (24 000) av de 2,68 millioner innbyggerne tilknyttet deltakerkommunenes vannforsyning som ikke har fått fullgod hygienisk barrieresikring enda. De største vannverkene er Bamble vannverk i Bamble kommune (12 600), Isesjø vannverk i Sarpsborg (6 100), Brandbu vannverk i Gran kommune (3 800) og Lillehammer vannverk som forsyner noen mindre områder i Ringsaker kommuner (700). I tillegg gjelder det tre mindre vannverk i Harstad kommune. Tallene i parentes angir antall innbyggere som er tilknyttet vannverkene. Tilstanden for deltakerkommunene er samlet sett god på dette viktigste området for vannforsyningen og den har blitt stadig bedre. Det første kriteriet er at tarmbakterier ikke skal være påvist i drikkevannet på de rutinemessige kontrollprøvene, som tas på distribusjonsnettet. I tillegg skal vannproduksjonsanleggene ha to uavhengige hygieniske barrierer i vannforsyningssystemet. Dette skal forhindre at ev. forurensninger når fram til abonnentene. Kommunene er ansvarlig for å utføre nødvendige risikoanalyser og faglige vurderinger for å bedømme hva som er nødvendige sikringstiltak i nedbørfelt, vannkilde/vanninntak, vannbehandling og desinfeksjon. Figuren over viser standarden på vannforsyningen mht. hygienisk betryggende vann for perioden 2007-2012. Figuren angir hvor mange innbyggere som er tilknyttet kommunal vannforsyning i deltakerkommunene som har hygienisk betryggende drikkevann eller kommuner der sikringen fortsatt er noe mangelfull. Den positive utviklingen som har vært de siste årene fortsetter også i 2012. 8 Resultater 2012

Vannforsyning - de største utfordringene Alterna v forsyning - utvikling i perioden 2007-2012 Innbyggere lkny et har økt fra 1,97 millioner i 2007 (25 kommuner) l 2,68 millioner i 2012 (69 kommuner) Alle innb. lkny et har god alt.forsyning Mangelfull alt.forsyning > 25 % av innb. lkny et har Dårlig eller ingen alt.forsyning 100 % 90 % Andel av innbyggerne lkny et vannforsyningen 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 2007-1,97 millioner 2008-2,25 millioner 2009-2,39 millioner 2010-2,49 millioner 2011-2,67 millioner 2012-2,68 millioner Alternativ vannforsyning Figuren over viser tilstanden mht. alternativ forsyning for deltakerkommunene i perioden 2007-2012. Det er fortsatt mange kommuner som ikke har god nok kvalitet eller kapasitet på alternativ forsyning, men det har skjedd en positiv utvikling hvert år siden 2009. I 2012 har 40 av kommunene (58 %) god alternativ forsyning, og innbyggerne tilknyttet vannforsyningen i disse kommunene utgjør 52 % av innbyggerne i alle deltakerkommunene. Dette er en økning på hhv. 7 kommuner og ca. 105 000 innbyggere fra 2011. Av de 2,68 millioner innbyggerne som er tilknyttet vannforsyningen i deltakerkommunene er det ved utgangen av 2012 9 millioner innbyggere (41 %) i de 17 kommunene som har dårlig eller ingen alternativ forsyning. Oslo og Trondheim kommuner med sine totalt 775 000 innbyggere utgjør over 70 % av disse innbyggerne. De øvrige kommunene er Skien (51 500), Ålesund (42 700), Skedsmo (30 000 av 50 000), Arendal (39 500), Hamar (27 000), Ringerike (25 800), Ringsaker (23 000), Aurskog- Høland (11 400), Namsos (10 700), Søgne (9 900), Sula (8 000), Grue (3 700), Nordre Land (2 900), Ringebu (2 600) og Våler i Hedmark (2 300). Utbyggingskostnadene med å få etablert en god alternativ forsyning er ofte høye. De beste løsningene oppnås dersom det etableres samarbeid mellom nabokommuner eller vannverkene i en kommune, slik at kommunene/vannverkene gjensidig kan forsyne hverandre dersom det oppstår behov for alternativ forsyning. Oslo kommune har beregnet at kostnadene med å få en god alternativ forsyning kan bli i størrelsesorden 18 milliarder kroner, noe som vil øke kostnadene med 200 %! Figuren viser at andelen kommuner med ingen eller dårlig alternativ forsyning var høyere i 2007 og 2008. Dette skyldes nok at kommunene i ettertid har vurdert sine alternative forsyninger strengere og mer i tråd med vurderingskriteriene. Resultater 2012 9

Vannforsyning - Selvkost og standard på tjenesten Vannforsyning - Selvkost og standard på tjenesten i 2012 Kommuner som forsyner > 20 000 personer Selvkost dagens standard (venstre akse) Økte kapitalkostnader er ikke beregnet Økte kapitalkostnader for å oppnå god standard (venstre akse) Kvalitetsindeks (høyre akse) 7000 6500 6000 5500 3,0 5000 4500 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 Trondheim Stavanger Kris ansand Oslo Grimstad Ringerike Sandnes Sande ord Ullensaker Bærum Ålesund Sola Asker Sarpsborg Lørenskog Moss Hamar Porsgrunn Bergen Tromsø Selvkost De blå stolpene i figuren viser selvkost (totalkostnader) for vannforsyningstjenesten i kr/person tilknyttet og er grunnlaget for beregning av gebyrene. Selvkost består av kostnader til lønn, drift og vedlikehold samt kapitalkostnader. Kapitalkostnadene utgjør i gjennomsnitt 35 % av selvkost og består av avskrivninger på investeringer og rentekostnader. Kvalitetsindeks Over stolpene vises et farget kulepunkt som er standarden på kommunenes tjenester uttrykt med en kvalitetsindeks. Standarden for kommunens tjeneste, kvalitetsindeks samt forklaring på beregning av kvalitetsindeksen er vist i tabellene på side 4 og 5. Dersom standarden er god på alle kriteriene som vurderes, er kvalitetsindeksen Økte kostnader for å oppnå god standard på kort sikt God standard iht. Norsk Vanns kriterier kan sies å være akseptabel 2012-standard på vannforsyningstjenesten. Kommunene bes om å gjøre en vurdering av hva det vil koste å oppnå 2012-standarden på kort sikt. I beregningen av økte kapitalkostnader gjøres det en forutsetning om at nødvendige investeringer gjøres Nø erøy Arendal Skien Skedsmo Drammen Fredrikstad Oppgård Ringsaker Larvik Molde Harstad Selvkost er beregnet som kr/person tilknyttet. Personer tilknyttet er innbyggere tilknyttet + 25 % av antall fritidsinnbyggere som maksimalt kan være tilknyttet. i løpet av fire år, uavhengig av kommunens faktiske ambisjonsnivå og framdriftsplaner. Figuren viser at kostnadsøkningen (oransje stolpe) vil variere mye fra kommune til kommune uavhengig av dagens kvalitetsindeks. Kommuner som ikke har utført en slik beregning har fått et fiktivt påslag på toppen av selvkost. (hvit stolpe med orange innramming). Kommuner som deltar i bedreva på nivå 1 skal ikke utføre beregning av investeringsbehovet. En del av kommunene som deltar på nivå 2 har heller ikke rapportert investeringsbehovet, da de ikke har gjort vurderinger av kostnadene med å oppnå god standard iht. Norsk Vanns kriterier. Eksempler: Trondheim kommune som har lavest selvkost har en kvalitetsindeks på. Oslo kommune har samme kvalitetsindeks og bare litt høyere selvkost i 2012. Begge kommunene mangler alternativ forsyning og har for store vanntap i ledningsnettet. Trondheim har beregnet at kostnadene med å oppnå god standard på alle kriterier vil øke selvkost med ca. 30 %. I Oslo vil kostnadene øke med over 200 %, dersom den kalkulerte løsningen for alternativ forsyning skulle gjennomføres. 0,0 - Kvali t - -3,0 - -5,0-6,0-7,0-8,0-9,0-10,0 10 Resultater 2012

Vannforsyning - Selvkost og standard på tjenesten Vannforsyning - Selvkost og standard på tjenesten i 2012 Kommuner som forsyner < 20 000 personer Selvkost dagens standard (venstre akse) Økte kapitalkostnader er ikke beregnet Økte kapitalkostnader for å oppnå god standard (venstre akse) Kvalitetsindeks (høyre akse) 7000 6500 6000 5500 5000 4500 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 Elverum Sula Rælingen Øvre Eiker Stjørdal Stange Aurskog-Høland Nesodden Klepp Gran Sørum Åseral Bamble Lier Løten Narvik Kongsvinger Namsos Gjerdrum Østre Toten Grue Nordre Land Søgne Ås Randaberg Fjell Våler Nord-Odal Alstahaug Lardal Ringebu Øyer Fusa Vågå Hvaler Hjartdal Bykle Øystre Slidre Selvkost er beregnet som kr/person tilknyttet. Personer tilknyttet er innbyggere tilknyttet + 25 % av antall fritidsinnbyggere som maksimalt kan være tilknyttet. Kommunene Åseral, Ringebu, Øyer, Vågå, Bykle, Hvaler og Øystre Slidre har særlig mange fritidsinnbyggere. 3,0 0,0 - - -3,0 - -5,0-6,0-7,0-8,0-9,0-10,0 Kommunene som vil få størst kostnadsøkning er kommunene Oslo (200 %), Tromsø (96 %), Aurskog- Høland (78 %), Arendal (67 %), Våler i Hedmark (60 %), Østre Toten (64 %), Skedsmo (58 %), Moss (52 %), Stavanger (49 %), Randaberg (49 %), Ringerike (49 %), Skien (43 %), Bamble (39 %) og Søgne (35 %) vil få den største prosentvise økningen i selvkost når de har gjennomført nødvendige investeringer for å oppnå god standard på alle fem kriteriene. Tallet i parentes angir den prosentvise økningen dersom alle tiltak hadde vært gjennomført i løpet av kommende fireårsperioden. Årsaker til forskjeller i kostnadene Den viktigste årsaken til forskjellen i selvkost er størrelsen på kommunen. Uavhengig av standard og effektivitet er de små kommunene dyrere, da det er få abonnenter å fordele kostnadene på. Figuren på side 10 viser de store kommunene som forsyner flere enn 20 000 innbyggere. Medianverdien for selvkost ved dagens standard er her ca. 1000 kr/ person tilknyttet. Figuren på side 11 viser de mindre kommunene som forsyner færre enn 20 000 innbyggere. Medianverdien for selvkost er ca. 1400 kr/ person tilknyttet. De største kommunene skal normalt sett ligge til venstre i figuren og de minste kommunene til høyre. Det er likevel mindre kostnadsforskjeller mellom store og mellomstore kommuner enn det en skulle forvente. Bergen og Molde har høyere selvkost enn de øvrige store kommunene, da de benytter seg av muligheten til å regnskapsføre en stor andel av ledningsfornyelsen som driftsutgifter. Dette gir kortsiktig høyere selvkost, men over tid lavere selvkost og derved lavere gebyrer for abonnentene. Sandefjord kommune har hatt en slik praksis i mange år, noe som gjør at totalkostnadene er lave. Kommuner med mange mindre tettsteder og/eller der kommunen har valgt å legge kommunale vannledninger i dels spredtbebygde områder, får en lav tilknytning pr. km ledning. Dette gir høyere kostnader pr. innbygger enn kommuner som har større befolkningstetthet. Når kommunene blir veldig små, dvs. de forsyner færre enn 5 000 personer, øker enhetskostnadene vesentlig. Kommuner som i tillegg har bygget ut infrastruktur for hytter og reiselivsnæring får enda større enhetskostnader. Disse har bygd ut stor kapasitet for å kunne levere nok vann i turistsesongene, men gjennomsnittlig utnyttelse er lav. Resultater 2012 11

Avløpstjenesten - Standarden på kommunenes tjeneste i 2012 Innbyggere Overholdelse av Tilknytning Kvalitet Utslipp fra Ledningsnettets Kommune tilknyttet KI gjeldende rensekrav godkjente og bruk overløp funksjon tjenesten i rapportåret* utslipp** av slam på nettet Vektet kvalitetsindeks (KI) 40% 10% 10% 20% 20% Sørum 13683 Asker 56346 Rælingen 16115 Bærum 115530 Øyer 2582 Ringerike 23437 Bamble 12305 Elverum 15721 Øystre Slidre 1219 Ringsaker 22357 Østre Toten 9067 Ringebu 2894 Lardal 1070 Søgne 9430 Oslo 617000 Moss 30384 Sandefjord 42467 Kristiansand 82477 Stavanger 126963 Hamar 26362 Skedsmo 49698 Larvik 37600 Ullensaker 30647 Sandnes 63342 Alstahaug 6045 Molde 23091 Bergen 243593 Aurskog-Høland 10010 Sula 6800 Fusa 1937 Grue 2195 Porsgrunn 33760 Øvre Eiker 15035 Trondheim 164524 Randaberg 9282 Lørenskog 34070 Sola 22829 Grimstad 18152 Løten 4059 Åseral 596 Våler i Hedmark 2238 Ås 16500 Bykle 833 Gran 8828 Kongsvinger 12783 Harstad 21326 Stjørdal 18879 Oppegård 24900 Drammen 64250 Fredrikstad 72880 Skien 47000 Stange 12742 Nesodden 14831 Arendal 38706 Hjartdal 902 Hvaler 3400 Tromsø 64924 Sarpsborg 48003 Lier 17689 3,8 3,4 3,0 3,0 2,4 2,4 2,4 2,4 2,2 2,2 2,2 1,8 1,6 1,6 1,6 *) Kommuner som kun har funksjonskrav til rensing og som ikke dokumenterer overholdelse av krav med kontrollprøver, har fått vurdering God **) Krav som må oppfylles innen utgangen av 2016. Status mht. tilknytning av innbyggere i kommunale rensedistrikt til rensing med godkjent renseprosess 12 Resultater 2012

Avløpstjenesten - Standarden på kommunenes tjeneste i 2012 Innbyggere Overholdelse av Tilknytning Kvalitet Utslipp fra Ledningsnettets Kommune tilknyttet KI gjeldende rensekrav godkjente og bruk overløp funksjon tjenesten i rapportåret* utslipp** av slam på nettet Vektet kvalitetsindeks (KI) 40% 10% 10% 20% 20% Nordre Land 2800 Gjerdrum 4060 Vågå 2905 Narvik 17743 Ålesund 39355 Klepp 14650 Nøtterøy 19753 Nord-Odal 2772 Namsos 12130 1,2 1,2 1,2 0,8 0,8 0,8 0,8 *) Kommuner som kun har funksjonskrav til rensing og som ikke dokumenterer overholdelse av krav med kontrollprøver, har fått vurdering God **) Krav som må oppfylles innen utgangen av 2016. Status mht. tilknytning av innbyggere i kommunale rensedistrikt til rensing med godkjent renseprosess Vurderingskriterier for standard på avløpstjenesten God: Rensekrav: 100 % av innbyggerne tilknyttet den kommunale avløpstjenesten er tilknyttet renseanlegg som overholdt alle gjeldende rensekrav i 2012 4 poeng i kvalitetsindeksen Tilknytning: > 98 % av innbyggerne i rensedistriktene er tilknyttet spillvannsnettet og blir renset i renseanlegg med riktig type renseprosess iht. krav som kommunen må oppfylle senest innen 2016 Slam: > 90 % av årsproduksjonen av slam er disponert i snitt siste tre år, og 100 % av årets slamproduksjon tilfredsstiller minst kvalitetsklasse III i gjødselvareforskriften, og det er ikke deponert noe slam. Overløp: < 5 % av forurensingsproduksjonen tilknyttet avløpsnettet målt som BOF pe, slippes ut i regnvannsoverløp og nødoverløp på nettet Ledningsnettet: Antall kloakkstopper er < 0,05 pr. km ledning pr. år og antall kjelleroversvømmelser er < 0,10 pr. 1000 innbygger tilknyttet pr. år. Kun kjelleroversvømmelser der kommunen er erstatningspliktig inngår i antallet Dårlig: Rensekrav: > 10 % av innbyggerne tilknyttet eller > 1000 innbyggere er tilknyttet renseanlegg som ikke overholder gjeldende rensekrav i 2012 0 poeng i kvalitetsindeksen Tilknytning: < 95 % av innbyggerne i rensedistriktene er tilknyttet spillvannsnettet og renseanlegg med riktig type renseprosess iht. krav som kommunen må oppfylles senest innen 2016 Slam: < 50 % av årsproduksjonen av slam er disponert i snitt siste tre år og < 90 % av slammet tilfredsstiller kvalitetsklasse III eller at > 10 % av årsproduksjonen er deponert Overløp: > 15 % av forurensingsproduksjonen tilknyttet avløpsnettet målt som BOF pe, slippes ut i regnvannsoverløp og nødoverløp på nettet, eller manglende dokumentasjon Ledningsnettet: < 0,5 % av det totale ledningsnettet blir fornyet i året (beregnet som gjennomsnittet for de siste tre årene) og antall kloakkstopper er > 0,20 pr. km, år eller antall kjelleroversvømmelser er > 0,30 pr 1000 innbygger, år Mangelfull: 2 poeng i kvalitetsindeksen Standard som ligger mellom kriteriene for God og Dårlig Beregning av kvalitetsindeks for avløpstjenesten I tabellen over er kommunene rangert etter en beregnet kvalitetsindeks, KI, som tar hensyn til at de fem vurderingsområdene har ulik vekting. Tabellen under viser et eksempel på beregning av kvalitetsindeks for en kommune. Dersom alle vurderingsområdene har fått vurdering God, blir kvalitetsindeksen. Resultater 2012 13

Avløpstjenesten - de største utfordringene 100 % Utvikling overholdelse av rensekrav i perioden 2007-2012 Antall innbyggere har økt fra 1,88 millioner i 2007 (24 kommuner) l 2,61 millioner i 2012 (68 kommuner) God overholdelse Mangelfull overholdelse Dårlig overholdelse 90 % Andel av innbyggerne lkny et renseanleggene 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 2007-1,88 millioner 2008-2,18 millioner 2009-2,32 millioner 2010-2,42 millioner 2011-2,60 millioner 2012-2,61 millioner Overholdelse av rensekrav den negative resultatutviklingen har snudd Figuren over viser en kraftig resultatforbedring fra 2011 til 2012 mht. overholdelse av rensekrav. 69 % av de 2,61 millioner innbyggerne i deltakerkommunene er bosatt i kommunene med overholdelse av rensekravene. Det er 53 % av kommunene som overholder alle rensekrav i 2012 mot 37 % i 2011. Andelen innbyggere som er bosatt i kommunene med dårlig overholdelse av rensekrav er nå bare 11 %. Tidligere år har det vært en del store renseanlegg som har hatt dårlig overholdelse av rensekrav og som i 2012 har klart å overholde kravene. Sentralrenseanlegget på Nord Jæren, som har over 300 000 innbyggere tilknyttet, har hatt dårlig overholdelse av kravene i flere år. I 2012 overholdt renseanlegget kravene. Bekkelaget renseanlegg i Oslo kommune, som har tilknyttet 295 000 innbyggere, og Nedre Romerike Avløpsselskap, som har tilknyttet over 100 000 innbyggere, har gått fra mangelfull overholdelse til overholdelse av alle krav. De to store renseanleggene i Trondheim, Høvringen og Ladehammeren (163 000), har gått fra dårlig til mangelfull overholdelse av rensekravene. I 2012 var det bare 185 000 innbyggere i deltakerkommunene (7 %) som var tilknyttet renseanlegg med dårlig overholdelse av rensekravene. Dette er Øra renseanlegg, som renser avløpsvannet fra 76 000 innbyggere i Fredrikstad og Hvaler kommuner, Tønsberg renseanlegg IKS, som renser avløpsvannet fra ca. 19 000 innbyggere i Nøtterøy kommune, fire renseanlegg for 33 000 innbyggere i Ålesund, Bore og Vik renseanlegg for 14 000 innbyggere i Klepp kommune, Nordre Follo renseanlegg for 12 000 innbyggere i Oppegård og Ås kommune, Narvik renseanlegg for 10 000 innbyggere i Narvik, Gjerdrum renseanlegg for 4 000 innbyggere i Gjerdrum, samt mindre renseanlegg i Vågå, Namsos, Bykle og Nord-Odal. Overholdelse av rensekravene er det viktigste vurderingskriteriet for standarden på avløpstjenesten. Utslippene fra renseanleggene er store punktutslipp som har stor betydning for resipientene. Bedre rensing og reduksjon av utslippene fra renseanleggene er viktige tiltak for å oppnå vannkvalitetsmålene i vannforskriften. Det er derfor gledelig med den positive resultatutviklingen. 14 Resultater 2012

Avløpstjenesten - de største utfordringene Utvikling utslipp fra overløp på avløpsne et i perioden 2007-2012 Antall innbyggere har økt fra 1,88 millioner i 2007 (24 kommuner) l 2,61 millioner i 2012 (68 kommuner) < 5 % av pe llkny et ne et > 5 % av pe lkny et ne et Mangler dokumentasjon 100 % 90 % Andel av innbyggerne lkny et avløpsne et 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 2007-1,88 millioner 2008-2,18 millioner 2009-2,32 millioner 2010-2,42 millioner 2011-2,60 millioner 2012-2,61 millioner De fleste kommunene dokumenterer overløpsutslippene Alle kommuner som har utslipp fra større tettbebyggelser, har iht. forurensningsforskriften krav til å dokumentere utslipp fra overløp på avløpsnettet. Dette er utslipp fra regnvannsoverløp i fellesledninger for spillvann og overvann samt fra nødoverløp i pumpestasjoner. Krav til dokumentasjon av tiden overløpene er i drift, trådte i kraft fra og med 2009. Figuren over viser utviklingen av kommunenes evne til å dokumentere overløpsutslippene og hvor stor betydning utslippene har. Kommunene må gjøre en beregning av hvor store utslippene antas å utgjøre basert på måling av tiden, størrelsen på overløpene og antatt andel som går i overløp når overløpene er i drift. Noen kommuner benytter også modellberegninger for å stipulere omfang av overløpsutslippene. 40 % 35 % 30 % av antall pe tilknyttet avløpsnettet. Det er kun fire av kommunene som har stipulert utslippet til å utgjøre over 5 %. (13 % av innbyggerne). 20 av kommunene mangler fortsatt dokumentasjon (18 % av innbyggerne). Figuren under viser utviklingen av andelen fellessystem og antall regnvannsoverløp pr. km spillvannsledning for perioden 2009-2012. Et viktig tiltak for å redusere overvannsmengden fra spillvannsnettet er å separere overvann fra spillvannsledningene. Andelen fellessystem er redusert fra i gjennomsnitt 28 % i 2009 til 26 % i 2012. Antall regnvannsoverløp er også redusert. Omfang av fellessystem og regnvannsoverløp 2009-2012 Middelverdier for deltaker kommuner i bedreva % fellesledninger av spillvannsne et (venstre akse) Regnvannsoverløp ant/km spillvannsledning (høyre akse) 0,16 0,14 0,12 I 2012 har 69 % av kommunene (47) beregnet omfanget av overløpsutslipp mot 39 % (16 kommuner) i 2008. I 2012 er 82 % av innbyggerne bosatt i disse kommunene. Iht. dagens vurderingskriterier får kommunene vurdering God dersom beregnet overløpsutslipp er < 5 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % 2009-51 komm 2010-61 komm 2011-68 komm 2012-68 komm 0,10 0,08 0,06 0,04 0,02 0,00 Resultater 2012 15

Avløpstjenesten - de største utfordringene Dri sforstyrrelser på avløpsne et i 2012 og ledningsfornyelse for kommuner som har få vurdering God på ledningsne et Kjelleroversvømmelser ant/1000 innb, som kommunen har erkjent erstatningsansvar for (venstre akse) Kloakkstoppper ant/km ledning (venstre akse) % av spillvannsne et som er fornyet i sni siste tre år (høyre akse) 1,2 1,1 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0 Bykle Grimstad Grue Hvaler Lardal Molde Øyer Asker Elverum Fredrikstad Ringerike Arendal Bamble Kongsvinger Nesodden Søgne Sørum Østre Toten Driftsforstyrrelser på avløpsnettet Figurene over viser omfanget av driftsforstyrrelser målt som kloakkstopper og kjelleroversvømmelser. Når det gjelder kjelleroversvømmelser, telles kun kjelleroversvømmelser der kommunen har erkjent å ha erstatningsansvar. Sakene telles i det året der ansvarsforholdet er avklart. Det totale omfanget av kjelleroversvømmelser kan derfor være en del høyere enn det figurene viser. Figuren på denne siden (side 16) viser de kommunene som har lite driftsproblemer Øystre Slidre Ringebu Åseral Alstahaug Bærum Ringsaker Rælingen Ås Bergen Tromsø på avløpsnettet og som har fått vurdering God på ledningsnettet. Figuren øverst på side 17 viser kommuner som har større omfang av driftsforstyrrelser og som har fått vurdering Mangelfull eller Dårlig. Figurene viser også kommunens innsats mht. ledningsfornyelse. Den grønne horisontale streken viser 1 % ledningsfornyelse, som vil være et riktig nivå for de fleste av kommunene, dersom de ikke har nytt ledningsnett med god funksjon. 1,5 0,5 0,0-0,5 - -1,5 - -2,5-3,0-3,5 - Resultatforbedring 2009-2012 Figuren til høyre viser utviklingen av driftsforstyrrelser på avløpsnettet i deltakerkommunene i perioden 2009-2012. Den viser at omfanget av kjelleroversvømmelser og kloakkstopper har gått ned i løpet av perioden. Dette indikerer at kommunene gjør en god jobb med drift og fornyelse av avløpsnettet i en tid der hyppigheten av kraftig nedbør øker og setter avløpsnettets funksjon på prøve. Det gjennomsnittlige omfanget av kjelleroversvømmelser er halvert i perioden. 0,14 0,12 0,10 0,08 0,06 0,04 0,02 0,00 Kjelleroversvømmelser og kloakkstopper i 2009-2012 Middelverdier for deltaker kommuner i bedreva Kjelleroversvømmelser* ant/1000 innb 2009-51 komm 2010-61 komm 2011-68 komm 2012-68 komm *) Andel kjelleroversvømmelser der kommunen har erkjent å ha erstatningsansvar Kloakkstopper antall pr. km ledning 16 Resultater 2012

Avløpstjenesten - de største utfordringene Dri sforstyrrelser på avløpsne et i 2012 og ledningsfornyelse for kommuner som har få vurdering Mangelfull eller Dårlig på ledningsne et Kjelleroversvømmelser ant/1000 innb, som kommunen har erkjent erstatningsansvar for (venstre akse) Kloakkstoppper ant/km ledning (venstre akse) % av spillvannsne et som er fornyet i sni siste tre år (høyre akse) 1,2 1,1 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 1,5 0,5 0,0-0,5 - -1,5 - -2,5-3,0 Namsos Sola Nord-Odal Øvre Eiker Sarpsborg Sande ord Ålesund Lier 0,1 0,0 Løten Stjørdal Narvik Porsgrunn Skedsmo Gran Klepp Larvik Trondheim Oppegård Stange Sula Gjerdrum Stavanger Skien Våler Lørenskog Nø erøy Oslo Ullensaker Vågå Fusa Aurskog-Høland Drammen Hamar Moss Sandnes Harstad Kris ansand Hjartdal Nordre Land Randaberg -3,5 - Ledningsfornyelse Figuren over, som viser kommunene med størst omfang av driftsforstyrrelser, viser også at ledningsfornyelsen i mange av kommunene er svært lav i forhold til problemenes omfang. Det er imidlertid en del kommuner som gjør en omfattende innsats. De 10 beste kommunene er Oppegård (1,8 %), Oslo (1,6 %), Alstahaug (1,6 %), Moss (1,5 %), Bergen (1,2 %), Sula (1,1 %), Klepp (1,1 %), Molde ( %), Sandefjord (0,98 %) og Sørum (0,96 %). Tallet i parentes viser den gjennomsnittlige fornyelsen siste tre år. Det er bare fem kommuner som har en gjennomsnittlig ledningsfornyelse på over 1 % siste tre år. Den gjennomsnittlige ledningsfornyelsen for alle kommunene i 2012 var på 0,72 %. 57 % av kommunene hadde en gjennomsnittlig ledningsfornyelse på under 0,5 % i 2012. Utvikling ledningsfornyelse Omfanget av ledningsfornyelse av spillvannsnettet har vist en negativ utvikling de siste årene. I 2012 har imidlertid den negative utviklingen stoppet. Nivået på ledningsfornyelsen av spillvannsnettet er lavere enn på vannledningsnettet, der gjennomsnittet for siste tre år var på 0,88 %. En mulig forklaring kan være at kommunene også prioriterer tiltak som mer direkte reduserer fremmedvann fra spillvannsnettet for å redusere overløpsutslipp og tilførslene til renseanlegg. % 0,9 % 0,8 % 0,7 % 0,6 % 0,5 % 0,4 % 0,3 % 0,2 % 0,1 % 0,0 % Fornyelse av spillvannsne et - utvikling i perioden 2007-2012 Gjennomsni lig fornyelse siste tre år i % av antall meter spillvannsne Antall deltakerkommuner har økt fra 24 i 2007 l 68 i 2012 2007-24 komm 2008-41 komm 2009-51 komm 2010-61 komm 2011-68 komm 2012-68 komm Resultater 2012 17

Avløpstjenesten Selvkost og standard på tjenesten Avløp - Selvkost og standard på tjenesten i 2012 Kommuner med > 20 000 personer lkny et avløpsne et 7000 6500 6000 5500 Selvkost dagens standard P-rensing (venstre akse) Selvkost dagens standard mekanisk rensing (venstre akse) Økte kapitalkostnader er ikke beregnet (venstre akse) Selvkost dagens standard Sekundærrensing (venstre akse) Økte kapitalkostnader for å oppnå god standard (venstre akse) Kvalitetsindeks (høyre akse) 3,0 5000 4500 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 Asker Sola Selvkost De blå stolpene i figuren viser selvkost (totalkostnader) for avløpstjenesten i kr/person tilknyttet og er grunnlaget for beregning av gebyrene. Kommuner som har renseanlegg der det kun er krav til enkel mekanisk rensing eller primærrensing har lyse blå stolper. Kommuner som har renseanlegg med krav til sekundærrensing som høyeste krav har mellomblå farge. Kommunene som har krav til fosforrensing, ev. med tilleggskrav om nitrogenrensing og/eller sekundærrensing har mørk blå farge. Jo mørkere blå farge, dess mer kostbar renseprosess. Selvkost består av kostnader til lønn, drift og vedlikehold samt kapitalkostnader. Kapitalkostnadene utgjør i gjennomsnitt 35 % av selvkost og består av avskrivninger på investeringer og rentekostnader. Kvalitetsindeks Over stolpene vises et farget kulepunkt som er standarden på kommunenes tjenester uttrykt med en kvalitetsindeks. Standarden for kommunens tjeneste, kvalitetsindeks samt forklaring på beregning av kvalitetsindeksen er vist i tabellene på side 12 og 13. Dersom standarden er god på alle kriteriene som vurderes, er kvalitetsindeksen. Bærum Oslo Trondheim Kris ansand Molde Oppegård Stavanger Sande ord Moss Bergen Tromsø Sandnes Sarpsborg Ringerike Lørenskog Skien Ålesund Harstad Skedsmo Fredrikstad Porsgrunn Hamar Ullensaker Drammen Larvik Arendal Ringsaker Selvkost er beregnet som kr/person tilknyttet, der personer er innbyggere tilknyttet + 25 % av antall fritidsinnbyggere som maksimalt kan være tilknyttet. De blå fargene på stolpene angir omfang av rensekrav på renseanleggene i kommunene. Ålesund har i hovedsak krav til enkel mekanisk rensing og primærrensing (lys blå farge), men har også et renseanlegg med fosforrensing der 32 % av innbyggerne er tilknyttet. Økte kostnader for å oppnå god standard God standard iht. Norsk Vanns kriterier kan sies å være akseptabel 2012-standard på avløpstjenesten. Kommunene bes om å gjøre en vurdering av hva det vil koste å oppnå 2012-standarden på kort sikt. I beregningen av økte kapitalkostnader gjøres det en forutsetning om at nødvendige investeringer gjøres i løpet av fire år, uavhengig av kommunens faktiske ambisjonsnivå og framdriftsplaner. Figuren viser at kostnadsøkningen (oransje stolpe) vil variere mye fra kommune til kommune uavhengig av dagens kvalitetsindeks. Kommuner som ikke har utført en slik beregning har fått et fiktivt påslag på toppen av selvkost. (hvit stolpe med orange innramming). Kommuner som deltar i bedreva på nivå 1 skal ikke utføre beregning av investeringsbehovet. En del av kommunene som deltar på nivå 2 har heller ikke rapportert investeringsbehovet, da de ikke har gjort vurderinger av kostnadene med å oppnå god standard iht. Norsk Vanns kriterier. 0,0 - - -3,0 - -5,0-6,0-7,0-8,0-9,0-10,0 18 Resultater 2012

7000 6500 6000 5500 5000 4500 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 Øvre Eiker Randaberg Avløpstjenesten Selvkost og standard på tjenesten Avløp - Selvkost og standard på tjenesten i 2012 Kommuner med < 20 000 personer lkny et avløpsne et Selvkost dagens standard P-rensing (venstre akse) Selvkost dagens standard mekanisk rensing (venstre akse) Økte kapitalkostnader er ikke beregnet (venstre akse) Rælingen Stjørdal Nesodden Sula Våler Søgne Kongsvinger Løten Klepp Ås Elverum Kommunene som vil få størst kostnadsøkning Kommunene Sørum (83 %), Stjørdal (62 %), Kristiansand (59 %), Nesodden (59 %), Våler i Hedmark (46 %), Molde (45 %), Moss (45 %), Skien (38 %) og Arendal (35 %) vil få den største prosentvise økningen i selvkost når de har gjennomført nødvendige investeringer for å oppnå god standard på alle fem kriteriene. Tallet i parentes angir den prosentvise økningen dersom alle tiltak hadde vært gjennomført i løpet av kommende fireårsperioden. Kostnadsøkningen for Sørum kommune skyldes at de skal gjennomføre store investeringer i fire-årsperioden for å imøtekomme framtidig befolkningsvekst og nødvendig fornyelse av avløpsanleggene, selv om de pr. 2012 har god standard på tjenesten. Årsaker til forskjeller i kostnadene Den viktigste årsaken til forskjellen i selvkost er størrelsen på kommunen. Uavhengig av kravet til rensing, standard på tjenesten og effektivitet er de små kommunene dyrere, da det er få abonnenter å fordele kostnadene på. Figuren på side 18 viser de store kommunene som har tilknyttet flere enn 20 000 innbyggere. Medianverdien for selvkost ved dagens standard er ca. 1250 kr/person tilknyttet. Figuren på side 19 viser de mindre kommunene som har tilknyttet færre enn 20 000 innbyggere. Medianverdien for selvkost er ca. Selvkost dagens standard Sekundærrensing (venstre akse) Økte kapitalkostnader for å oppnå god standard (venstre akse) Kvalitetsindeks (høyre akse) Nord-Odal Grimstad Fusa Narvik Sørum Vågå Gjerdrum Stange Lier Nø erøy Namsos Bamble Gran Lardal Åseral Ringebu Aurskog-Høland Østre Toten Grue Nordre Land Øyer Alstahaug Hjartdal Hvaler Øystre Slidre Bykle Selvkost er beregnet som kr/person tilknyttet, der personer er innbyggere tilknyttet + 25 % av antall fritidsinnbyggere som maksimalt kan være tilknyttet. Kommunene Vågå, Åseral, Ringebu, Øyer, Øystre Slidre, Hvaler og Bykle kommuner har særlig mange fritidsinnbyggere. De blå fargene på stolpene angir omfang av rensekrav på renseanleggene i kommunene. 1700 kr/person tilknyttet. De største kommunene skal normalt sett ligge til venstre i figuren og de minste kommunene til høyre. Det er likevel mindre kostnadsforskjeller mellom store og mellomstore kommuner enn det en skulle forvente. Bergen og Molde har høyere selvkost enn de øvrige store kommunene, da de benytter seg av muligheten til å regnskapsføre det meste av ledningsfornyelsen som driftsutgifter. Dette gir kortsiktig høyere selvkost, men over tid lavere selvkost og derved lavere gebyrer for abonnentene. Sandefjord har hatt denne praksisen i mange år og har pga. dette lave kapitalkostnader. Kommuner med mange mindre tettsteder og/eller der kommunen har valgt å legge kommunale avløpsledninger i dels spredtbebygde områder, får en lav tilknytning pr. km ledning. Dette gir høyere kostnader pr. innbygger enn kommuner som har større befolkningstetthet. Når kommunene blir veldig små, dvs. de forsyner færre enn 5 000 personer, øker enhetskostnadene vesentlig. Kommuner som i tillegg har bygget ut infrastruktur for hytter og reiselivsnæring får enda større enhetskostnader. Disse har bygd ut stor kapasitet for å kunne håndtere maksbelastningene i turistsesongene, men gjennomsnittlig utnyttelse er lav. 3,0 0,0 - - -3,0 - -5,0-6,0-7,0-8,0-9,0-10,0 Resultater 2012 19

Utvikling av standarden på kommunal vannforsyning 100 % Utvikling av standarden på kommunal vannforsyning 2009-2012 Fordeling av kommuner med ulik standard målt med kvalitetsindeks Kvalitetsindeks - Kvalitetsindeks - 3,4 Kvalitetsindeks - 2,6 Kvalitetsindeks < 90 % 80 % Andel av deltakerkommunene 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 2009-52 komm 2010-61 komm 2011-69 komm 2012-69 komm *Beregning av kvalitetsindeks, KI, er definert på side 5. Grupperingen av kommunene er gjort iht. følgende: God standard KI. Fire av fem kriterier har god standard og ett kriterium har vurdering mangelfull. Mangelfull standard er gruppert i to for å nyansere målingen av framgang; KI 3,4 og KI 2,6. Dårlig standard: KI er <. Utvikling vannforsyning Figuren over viser hvordan standarden på vannforsyningstjenestene samlet sett har utviklet seg svært positivt i deltakerkommunene i perioden 2009 2012. Andelen kommuner med god standard er nesten doblet på de fire årene, fra 23 % til 39 %. Andelen kommuner med dårlig standard er redusert fra 8 % i 2009 til 1 % i 2012. Standarden på tjenesten er uttrykt med kvalitetsindeksen som er en veid vurdering av de fem vurderingsområdene på vannforsyning; hygienisk betryggende vann, bruksmessig vannkvalitet, leveringsstabilitet, alternativ forsyning og ledningsnettets funksjon. Beregningen av kvalitetsindeksen for vann er beskrevet på side 5. Utvikling avløp Figuren på side 21 viser at standarden på den kommunale avløpstjenesten også har utviklet seg svært positivt. Andelen kommuner med god standard er økt fra 18 % i 2009 til 37 % i 2012. Andelen kommuner med dårlig standard er redusert fra 31 % til 19 % i fire-årsperioden. Den største positive endringen har skjedd fra 2011 til 2012, der spesielt andelen kommuner som har overholdt rensekravene er økt kraftig. Avløpstjenesten har fortsatt dårligere standard enn vannforsyningen, men forskjellen i 2012 er ikke like stor som tidligere. 20 Resultater 2012