Fjellsprenger n Nr. 1 November 2009-20. årgang
Innhold Leder side 3 Vi flytter side 4 Pentex TM side 5 Transport av sprengte steinmasser side 6 Profilen side 12 SHOTPlus -i side 20 Arkiv på flyttefor side 23 Nytt regionlager i Rogaland side 28 Nytt om navn side 31 Blokkdannelse side 32 Ingen over...ingen ved siden side 41 Storfonøyd med i-kon side 43 Fjellsprenger n ønsker alle sine lesere God Jul
Gjennom flere tiår har vi utviklet en god teknologisk plattform som understreker denne visjonen. Disse teknologiene omfatter vårt unike bulksprengstoffsystem med strenglading for tunnelsprenging, ikon TM elektroniske tennsystemer for over- og underjordssprengning og mange flere. Men vi stopper ikke her! Vi har satt nytt fokus på vår kjernestrategi og teknologiplattform. Den nye markedsbearbeidingen av ikon TM er et ferskt syn på hvordan vi kan bruke denne teknologien for å hjelpe dere, våre kunder, øke deres sluttresultat. Jeg håper dere finner innleggene om ikontm i denne utgaven av interesse. Jeffery Court, Vice President Nordics Kjære lesere, Velkommen til novemberutgaven av Fjellsprenger n. Vi går nå en fin tid i møte. Vi gjør oss klar til julen og vinteren, samtidig som vi samler oss til den årlige Fjellsprengningsdagen. Mye har skjedd det siste året siden høstkonferansen i 2008. Verden var på randen av en alvorlig økonomisk nedgang som kunne ha hatt stor innvirkning på bygg- og anleggsnæringen også i Norge. Nå ser vi planlegging flere infrastrukturprosjekter og jeg, som dere, ser frem til en gradvis økonomisk oppgang frem mot slutten av 2010. I slike utfordrende tider som vi nå opplever er det spesielt viktig for alle bedrifter å fortsette å sette sin egen businessstrategi i fokus. For Orica er dette fokuset omsluttet av vår strategi og visjon: Å være den globale leder innen kommersielle tennmiddel- og sprengstoffsystemer,og den beste til å øke kundens produktivitet gjennom bruken av den beste ekspertise og teknologi I løpet av 2010 kommer vi til å se igjennom flere markedsstrategier, deriblant våre under-og overjords bulksprengstoffsystemer. Jeg er sikker på at vi kommer til å se en spennende utvikling i dette markedet. I tillegg kommer vi til å fortsette å spørre om tilbakemeldinger fra dere, våre kunder, på hva dere ønsker å se i tilbudet vårt. Vi håper også på tilbakemeldinger gjennom våre månedlige markedsundersøkelser. Dere har gitt oss gode tilbakemeldinger på våre produkter (både utvalget og kvaliteten) og service (pålitelighet og kvalitet). Tusen takk for alle positive tilbakemeldinger på dette området! Vi vet selvsagt at vi kan bli enda bedre og at vi kan tilby den beste totalløsningen for deres sprengningsbehov. Jeg håper at denne utgaven av Fjellsprenger n kan gi dere et innblikk i hva vi jobber med nå. Jeg håper også at vi kan jobbe sammen for å finne nye veier der bruken av vår teknologi kan sikre et bedre sluttresultat for deres bedrift. That is the true Power of Partnership. Beste hilsener Jeffery Court Ansvarlig utgiver: Jeffery Court Dyno Nobel AS, P.b. 614, 3412 Lierstranda Redaktør: Thor Andersen Layout & Produksjon: EMEA Marketing Communications, Utgiver: Orica Mining Services Postboks 614 3412 Lierstranda Har du kommentarer eller forslag til innhold for Fjellsprenger n, vennligst ta kontakt med Thor Andersen. Telefon 32 22 91 47 Mobil 900 48 215 email thor.andersen@orica.com
Vi flytter! Vi flytter det nordiske hovedkontoret fra våre lokaler i Sandvika til nye kontorer på Gullaug i Lier. Flyttingen foregår siste weekend i november og fra og med tirsdag 1. desember 2009 vil vårt hovedkontor i Norden være å finne på ny adresse: Besøksadresse (fra 1. desember 2009): ORICA MINING SERVICES Røykenveien 18 3400 Lier Post-, faktura- og firmaadresse (fra 1. desember 2009): DYNO NOBEL AS Postboks 614 3412 Lierstranda Nytt telefonnummer (+47) 32 22 91 00. Nummer til vår hovedfaks blir (+47) 32 22 91 01. Våre epostadresser blir uforandret. Adresseendringen gjelder også for DYNO CONSULT AS Vi ser frem til å komme inn i nye kontorlokaler. Parkeringsmulighetene for våre gjester blir vesentlig bedret. Telefonnummer til ordrekontoret vil fortsatt være de samme! Ordrekontor: 31 29 74 50 Fax: 800 32 332 epost:ordremottak@orica.com Sentralbord: 32 22 91 00 Kommer du fra Drammen eller Oslo, følg riksvei 23 mot Drøbak. Kommer du via E6 eller E 18 gjennom Akershus/Østfold, følg riksvei 23 mot Drammen Alle dine kontakter i Orica Mining Services ved Sandvikakontoret vil få nye direktenummer i forbindelse med flyttingen til Gullaug. Ingen forandring av mobiltelefonnummer. Salg: Olaf Rømcke, Regionsjef Øst, 32 22 91 25 918 70 456 Ståle Nilsen, Regionsjef Sør (Sandnes). 484 07 008 Jørn I. Solum, Regionsjef Vest 32 22 91 21 909 14 272 Hans Peter Moe, Regionsjef Midt/Nord 32 22 91 27 905 41 289 Teknisk Support: Kontor Mobil Knut Tanbergmoen, Manager Blast Based Services/Dyno Consult 32 22 91 10 905 31 931 Jan Egil Blix, Blast Based Services 32 22 91 13 909 69 997 Jarle Fjeldheim, Blast Based Services 32 22 91 12 975 65 208 Iver Hauknes, Blast Based Services 32 22 91 14 905 26 027 Vegard Olsen, Blast Based Services (Trondheim) 988 56 373 Kjetil Morstad, Blast Based Services 32 22 91 11 936 68 833
I november måned startet vi en utfasing av produktnavnet DYNOPRIME på våre boostere. DYNOPRIME vil bli erstattet med vårt nye varemerke for boostere, PENTEX. Bakgrunnen for denne endringen er en samkjøring av våre varemerker i den nordiske regionen med de internasjonale. På denne måten håper vi å gjøre det enklere for kunder å sammenligne fortrinn ved et globalt servicetilbud fra oss ved å kunne bruke de samme varemerker internasjonalt. For DYNOPRIME blir endringen av varemerke slik: Eksisterende navn: Nytt navn: DYNOPRIME 0,25 Pentex 250 DYNOPRIME 0,50 Pentex 500 DYNOPRIME 1,0 Pentex 1000 DYNOPRIME 1,7 Pentex 1700 Selve boosterproduktene vil være uendret med tanke på dimensjoner, design, hovedtrekk og ytelse. Som et resultat av dette er ingen endringer nødvendige i forhold til lading og opptenningsmetoder. Informasjon om Pentex primere er også tilgjengelig på våre nettsider og ytterligere informasjon kan gis av våre salgsrepresentanter. PENTEX 25F (NG fri) I løpet av de kommende månedene kommer vi til å erstatte nåværende primer, Nobel Prime med et nytt NG fritt produkt, Pentex 25F.Dette vil være vår nye primer for små borhull spesielt godt egnet som primer ved tunnelsprengning. Den nye primeren vil være helt NG fri og sammen med vårt bulksystem for tunnel,civec Control, vil du som bruker ha bedre miljømessig stuff, helt NG fri. Det gamle og det nye produktet kan brukes sammen.den nye Pentex 25F leveres i de samme dimensjoner og har de samme karakteristika for lading av borhull som vår nåværende Nobel Prime. I en overgangsperiode, hvor vi går fra det eksisterende produktet til det nye, vil vi også levere en alternativ booster for bruk under jord. Dette for å sikre kontinuitet i leveransene til våre kunder. Denne Pentritt baserte boosteren, Dynoprimt T, også NG fri har de samme dimensjoner og ladekarakterisktika som Nobel Prime og alle ovennevte primere kan brukes sammen. Informasjonen om Pentex 25F og Dynoprime T er også tilgjengelig på våre nettsider og ytterligere informasjon kan gis av våre salgsrepresentanter.
Transport av sprengte steinmasser Vi er nok en gang glade for å kunne presentere noe av det materialet som Institutt for bygg, anlegg og transport ved NTNU jobber med. Mange lesere av Fjellsprenger n er til daglig i nær kontakt med transport av sprengte masser, og de vil i så måte ha god grunn til å lese videre. Artikkelen presenterer på en lettfattelig måte hvilken transport som er vanlig for ulike prosjekter, og hvilke fordeler og ulemper de ulike transportsystemene har. Videre sier den noe om hva som påvirker maksimal transportavstand mellom leverandør og kunde, og hva som påvirker kostnadene internt i et prosjekt? Artikkelen er en del av det arbeidet som forfatteren har gjort som en del av sin Dr. avhandling som omhandler Steinbruddsdrift. Vegard Olsen, Orica Mining Services og NTNU Transport av sprengte steinmasser er en betydelig kostnadspost innen anleggsvirksomheten. Transportavstand og transporttid er i så måte en viktig del av kostnadene for et prosjekt. I de senere årene har også miljøsapektet ved transport, i første rekke i forbindelse med CO2-regnskap, blitt et viktig diskusjonstema og et konkret kriterie ved valg av transportløsninger. I store kvanta foregår transport av sprengte steinmasser i hovedsak i forbindelse med følgende anleggsvirksomhet: Steinbrudd Gruver Tunneler Fjellskjæringer for veg og jernbane Forskjellig transportutstyr er optimalt for de ulike arenaene med tanke på de forutsetningene som styrer driften i hvert enkelt tilfelle. Dette være seg blant annet varighet på prosjekt, årsproduksjon og transportavstand til knuser/tipp. Disse forholdene påvirker i stor grad hvilket transportutstyr det vil lønne seg å investere i. Stort utstyr gir som regel lavere driftskostnad enn mindre utstyr, men stort utstyr krever større investeringer, og likviditetsutfordringer og finanskostnadene kan gjøre valget av mindre utstyr rimeligere sett for hele prosessen under ett. I tillegg til regnskapsmessige og finansielle begrensninger, kan det være foutsetninger ved utformingen av transportvegen som angir en maksimal størrelse. Dette gjelder spesielt for transport på offentlig vei og transport av masser ved tunneldriving. Transportutstyr Basert på de forutsetningene som råder kan man velge mellom mange typer transporttyper og transportsystem. Det finns mange forskjellige størrelser og modeller, og mange leverandører. De mest vanlige transportvariantene for sprengte masser i dag er: Last og bær med hjullaster Stiv truck Leddstyrt dumper Lastebil Transportbånd Kenneth Johansson, Årets Bergsprängare 2008.
Transportutstyr Pluss Minus Last og bær med hjullaster Billig og fleksibelt Små steinbrudd med lav årsproduksjon. Lave investeringskostnader (slipper egne transportenheter). Transport av storstein. Begrenset kapasitet og bare aktuell for korte transportlengder (inntil drøye 100 m transportlengde) Stive trucker Stor lasteevne. Kjører bare anleggsveg. Kostnadseffektivt (billigste hjulalternativ Krever velprepartete dekke. ved store masseflyttingsjobber). Lav relativ lasteevne (Høy dødvekt, Driftsikker. dvs dårlig CO2-regnskap) Leddstyrte dumpere Gode terrengegenskaper. Lav relativ lasteevne (stor dødvekt) Fleksibelt bruksområde. Bare i bruk på anleggsveg. Lastebil Lav investering Gode og billige serviceavtaler. Relativt lav driftsikkerhet. Kan kjøre på offentlig vei. Sårbar for bratte stigninger og Høy relativ lasteevne (liten dødvekt). ujenve såleforhold. Begrenset lasteevne, krever mange enheter ved store jobber. Transportbånd Lave driftsutgifter. Stor invenstering. Lavt enegriforbruk Miljøvennlig. Aktuell i hovedsak for lange Lave lønnskostnader. transportstrekker. Lite fleksibel for variasjon i produksjonsvolum
Transportsyklus For å beregne transportkostnader er man avhengig av å vite transportlengden samt utforming og kvalitet på transportstrekningen. I tillegg må man se på hvilken lastemaskin som benyttes, og hvordan laste- og tippeområdet er utformet. En transportsyklus blir ofte inndelt i følgende deler: Lasting Kjøring til tipp Rangering ved tipp Kjøring til røys Rangering ved røys Stopptid for møtende kjøretøy Basert på stigningsforholdet på vegen, vegdekke og trekkraftdiagram for den aktuelle transportenheten kan man estimere maksimale hastigheter og tidforbruk for transporten. Når man vet kjøretiden (inkl. faste tider til å rangere og tippetid) sammen med lastekapasiteten for aktuelt lasteutstyr, kan man beregne det nødvendige antall transportenheter som trengs for å opprettholde en ønsket produksjonskapasitet. Dette kan beregnes ved følgende formel: Figur A Transportkapasitet som funksjon av total syklustid for leddstyrte dumpere. Kjøremekanikk For å kunne avlese maksimal hastighet må man anslå total kjøremotstand. Dette innebærer stigningsprosent på vegen og rullemotstand. Stigningsprosenten finner man enklest fra kart. Rullemotstanden består av indre rullemotstand (hjullager og kraftoverføring) og ytre rullemotstand (deformasjon av dekk samt hardhet og ruhet på underlaget). Den ytre rullemotstanden er den vi kan påvirke ved drift av maskin og valg av vegdekke. man lese ut maksimal hastighet av det aktuelle utstyrets trekkkraftdiagram. Se Figur B. Tilsvarende diagram fins for negativ rullemotstand (nedoverbakke). Timepris Når man har etablert et estimat for transportkapasiteten er det på tide å koble inn kostnadene på utstyret. Lastekapasiteten vil være dimensjonerende for maksimalt antall transportenheter. Med andre ord: Jo fortere man kan laste, jo flere transportenheter kan man sette inn og desto større total transportkapasitet oppnår man. Destod bedre fragmentert røysa er etter sprengning, jo raskere kan man laste og destod større transport-/produksjonskapasitet kan man oppnå. Dersom syklustiden for et gitt transportopplegg økes på grunn av f.eks. ineffektiv rangering eller utilpasset lastestørrelse, vil transportkapasiteten reduseres og kostnadene øke. Figur B viser hvordan transportkapasitet påvirkes av varierende syklustid for leddstyrte dumpere. Tilsvarende kurveforløp gjelder for annet transportutstyr. Lavere trykk i dekkene gir større motstand. I verste fall kan feil trykk utgjøre opptil 2 % på rullemotstanden. Tabell 1 viser rullemotstand for ulike vegdekker. Vegdekke Dårlig vedlikeholdte veier (hullete og sølete) medfører, som vi ser av Tabell 1, høyere rullemotstand. Den største ulempen er likevel reduksjon i hastighet på grunn av ubehagelig kjørekomfort for førerne. De reduserer hastigheten for å reduserer risting samt å spare utstyret for unødige påkjenninger. Når man vet total kjøremotstand (stigning- og rullemotstand) kan Da er det greit å forholde seg til timekostnaden for transportenhetene. Timekostnaden kan deles inn i flere kostnadsposter. Beregningsmodellen som benyttes ved Institutt for bygg, Rullemotstand Fast dekke, glatt og hardt (asphalt eller betong) 1,5 2,0 % Pukkdekke, godt kompaktert 2,5 3,0 % Pukkdekke, middels til løst 3,0 4,0 % Pukkdekke, lost sølete og hullete 4,0 6,0 % Løs sand og grus 6,0 12,0 % Tabell 1 Rullemotstand for ulike vegdekker. anlegg og transport ved NTNU har følgende poster for hjulgående transportenheter: Avskrivning Renter Reparasjon Vedlikehold/Service Driftsstopp Drivstoff Dekk Lønn
Transportkostnad Transportkostnaden vil øke med økende transportavstand. Og som nevnt tidligere vil det være rimeligere å transportere steinmassen med maskiner med stor lasteevne. Figur D (neste side) viser dette. Figur E (neste side) illustrerer hvordan den gjennomsnittlige transportkostnaden flater ut ved lange distanser. Etter hvert vil man oppnå en marginalkostnad hvor de faste tidene (lasting og rangering) gir et minimalt tillegg i den gjennomsnittlige kostnaden. Marginalkostnaden viser hvor mye det koster å bare transportere massen. Internt i et steinbrudd vil det være behov for å vurdere transportdistansen etter hvert som et brudd utvides. Løftehøyde til knuser eller avstand til knuser kan øke, og transportkostnaden vil øke tilsvarende. Man vil da måtte vurdere om det er forsvarlig å flytte knuser, eller investere i andre tiltak som kan redusere transportlengden (f.eks. sjakt eller tunnel). Et eksempel på en forenklet beregning av et slikt tilfelle, kan man bruke marginalkostnaden: Figur B Eksempel på hastighetsavlesning i trekkraftdiagram. Fullastet CAT 777 (90 t truck) med 8 % total kjøremotstand, max hastighet 18 km/h. Kostnader til forsikring er ikke med i denne oversikten. For nærmere informasjon vedrørende kostnadsmodellen kontakt artikkelforfatteren. Av Figur C ser en at lønn og drivstoff står for godt og vel halve timekostnaden. Som en kuriositet betyr dette at om bensinprisen reduseres med 10 %, så vil timeprisen reduseres med ca. 3 %, med dagens dieselpriser (p.t. 6 kr/l). Andelene vil variere mellom ulike maskintyper og ulike størrelser. Lønnsandelen vil for eksempel øke med redusert maskinstørrelse ettersom denne vil være konstant for alle maskiner. Den store lønnsandelen bidrar sterkt til at større utstyr, generelt sett gir lavere transportkostnad (kr/tonn). Ser man på en 90 t truck, så er marginalkostnaden for transporten 1,5 kr/tonn per km. Ved en reduksjon av transportlengden på 1 km og en årsproduksjon på f.eks. 2 mill.tonn per år, vil man da forsvare en investering som gir 3 mill.kr i årlige kostnader. Med 10 års avskrivningstid og 7 % rente, vil man da kunne forsvare en utbygging/ investering på 21 mill.kr. Nærhet til markedet For å drive kostnadseffektivt er det viktig og optimalisere transporten internt i et steinbrudd eller en gruve. Figur C Eksempel på kostnadsfordeling for stive trucker.
Figur D Transportkostnad for anleggstrucker som funksjon av transportavstand (én vei) og lasteevne. kan være en lang prosess. Når man til slutt har fått tilsangn til å etablere et massetak, følger det ofte med opprusting av det generelle vegnettet i nærheten og det bygges ut infrastruktur som vann, avløp, elektrisitet og tele og datanett for at man skal kunne etablere brakkerigger og evt. administrative kontorer. Sett i lys av dette, er det flere massetak som i utgangspunktet er plassert i avskjermede og lite nabofientlige områder, som har opplevd å bli innebygd av boliger og industri, som har benyttet seg av den allerede etablerte infrastrukturen. Strengere miljøkrav (støv, støv, rystelser og sikkerhetssone) oppstår. I noen tilfeller ender visa med at steinbruddet må legge ned og et nytt uttak må etableres i et nytt område lengre vekk fra hovedmarkedet. Dette innebærer økte transportutgifter og økte kostnader for de fleste byggeprosjekter i dette området! I så måte kan man si at politiske og byråkratiske beslutninger har et ansvar for byggekostnadene! Figur E Gjennomsnittlig transportkostnad per km for anleggstrucker som funksjon av transportavstand (én vei) og lasteevne. Effektiv drift gir et godt grunnlag for å kunne levere et godt produkt til en gunstig pris. Men effektiv drift er ikke et kriterie i seg selv som bestemmer om man greier å levere et godt produkt til en akseptabel pris for kunden. Dersom avstanden mellom leverandør og kunde blir for stor, kan det hende at man likevel ikke greier å levere massen til en konkurransedyktig pris. Akseptabel avstand mellom leverandør og kunde øker med verdien, eller etterspørselen, til et produkt. Tabell 2 gir en generell oversikt over hvilke avstander man kan tolerere for ulike bergmasser/steinprodukter. Samfunnskostnader Pukkverk opprettes der det er et kundegrunnlag. Rundt byer og tettsteder vil det i større eller mindre grad, kontinuerlig være et behov for kvalitetspukk til bruk i veger, asfalt og betong. Uttak av forekomster med god nok kvalitet blir da etablert innen en tålelig transportavstand rundt disse stedene, med hensyn til kostnad og miljø (naboer, natur, og kultur). Før oppstart kan skje er det da gjennomført konsekvensanalyse, folkeopplysning, forhandlinger med grunneiere osv. Det vil alltid være noen som er i mot slike inngrep av naturen eller som mener at plasseringen burde vært i noen andres nabolag, og ikke deres, og etablering
Metaller og edelstener (Gull, sølv, kobber sink, diamanter osv.) Industrimineraler (kvartsitt, kalkstein, olivin osv.) Naturstein (Larvikitt, marmor osv) Pukk med ekstremkvaliteter Normal pukk til asfalt og betong Pukk til bærelag og fyllinger Dersom mektighet og berggehalt er god nok på forekomsten, er verdien av slike produkter er så stor at de utvinnes i stor grad uansett hvor de forekommer på kloden. Slike forekomster har lavere verdi, og transportkostnadene har betydning. Forekomstene er avhengig av nær tilgang til sjøtransport for å være konkurransedyktige, selv om markedet er globalt. Bergmasse med høy egenvekt, høyt friksjonstall, generelt lav sprøhet og god bestandighet mot nedbrytning osv. vil kunne ha et internasjonalt forretningsgrunnlag hvis markedet er stort og relativt nært over sjø. (Eks: Norge og Nord-Europa) Stort sett transportavstander på land innen 10 20 km. I land med geologi lik Norge vil slike kvaliteter kunne etableres på nye steder om transportavstanden blir for stor. For eksempel ved veg og jernbaneanlegg, er det ikke uvanlig at man finner nødvendig kvalitet i anleggslinjen, og eksterne steinbrudd og pukkverk blir ikke konkurransedyktige. Tabell 2: Akseptabel transportlengde for bergmasser sett opp mot verdi og etterspørsel. Kontaktinformasjon Vegard Olsen mob: 988 56 373 e-post: vegard.olsen@orica.com Vi anbefaler også leseren å besøke følgende nettsteder, som drives av NFF (Norsk Forening for Fjellsprengningsteknikk), hvor man kan finne annen interesasnt informasjon om fjellsprengning. Her kan man også bestille litteratur som omfatter det meste innen sprengningsarbeider i fjell. www.tunnel.no (engelskspråklig, omfatter tunneldrift, men er i ferd med å bli lagt om for å dekke hele fjellsprengningsbransjen) www.nff.no (Norsk Forening for Fjellsprengningsteknikks nettsted for informasjon til medlemmer og andre interesserte om fjellsprengning og tilknyttede emner) Illustrasjonsfoto
Navn: Raymond Langfjord. Født: 1981. Bosted: Hommelstø, Brønnøy. Jobb: Skytebas. Utdanning: Fagbrev som maskinfører, A-sertifikat som skytebas. Sivilstatus: Samboer med Karina Barn: Thea Celine (8) og Casper (4). Tekst og foto: Einar Gjærevold Interesser: Familien. Fiske. ATV- og snø-sco Verv: Nestleder i bedriftsklubben. Med i det frivillige brannvesenet i Velfjord Hører på: Det meste, mye country. Alan Ja Leser: Fagblader innen anleggsbransjen. Ser på: Naturprogrammer, sport og dokum og Hercule Poirot (har sans for den langso Spiser: Biff. Og nyfisket småsei med flatbrø Drikker: Øl og melk Kjører: Suzuki Grand Vitara 2006 Ferierer: Campingliv i Lycksele, Sverige.
RAYMOND LANGFJORD hvitt gull og korte lunter Brønnøy Kalk er i medvind. Kalkstein fra Sør-Helgeland brukes i stor stil i papirproduksjonen over hele Europa. Store framtidsplaner gjør det gøy å være skytebas. oterkjøring. en. ckson er favoritt. entarer. Liker James Bond mme stilen også). d, smør og nypoteter! RAYMOND? Skal du treffe Raymond? Da er du sent ute! Klokka er bare 06.30, men geologistudentene Ida Røisi og Marte Kristine Tøgersen ser både lattermilde og opplagte ut der vi treffer dem utenfor kontorbrakka i Hommelstø. Et grått skydekke gjør sommermorgenen pjusk. Raymond er ute på feltet og lader allerede. Nicolai da? Han har stått opp og kommer snart. Folket starter dagen tidlig på Brønnøy Kalk. Jentene tryller fram kopper og kaffe mens vi venter. De har hver sin ferske bachelorgrad i berggrunn- og ressursgeologi fra NTNU, og har fått seg sommerjobb på Kalken før masterstudiet tar dem til høsten. Et kvarter senere buldrer skiftbasen Nicolai Martens inn av døra. Han har daggammel skjeg g s t u b b og tysk aksent. Vi hiver oss i Hi- Luxen og svinger ned i dagbruddet. Nicolai vet godt hvor Raymond skal sprenge i dag, men hvor har det blitt av veien? Bruddet forandrer seg stadig, atkomstveier kommer og går. Nicolai leter, og endelig får han lirket oss ned til den oransje ladegjengen som romsterer ute på kanten av vestveggen. Selv om himmelen er grå, skinner det skarpt fra berget. Kalsittmarmoren har en lysegrå farge som kan gjøre den vond å se på uten solbriller. En kar kommer oss i møte med lange steg og et ansikt som er solbrunt med blonde skjeggstubber. Når han et øyeblikk tar av seg hjelmen står den blonde luggen skrått opp. Et åpent smil levner ingen tvil om at vi er velkomne. Hei, det er jeg som er Raymond Langfjord. VI ER I KALKBRUDDET til Brønnøy Kalk på Akselberg i Velfjord, 35 kilometer sørøst for Brønnøysund og midt i en av landets største marmorforekomster. Bruddet er en kilometer langt, fem hundre meter bredt, og 90 meter på det dypeste. I det naturskjønne området mellom Velfjorden og Ursfjorden har det blitt produsert kalk så lenge folk Raymond Langfjord kan huske. Historien til «Kalken» går bare tolv år tilbake, men firmaet har for lengst blitt en hjørnesteinsbedrift i Brønnøy kommune. I 2008 leverte anlegget rundt 2,2 millioner tonn kalkstein (kalkspat) til Hustadmarmor i Elnesvågen ved Molde. Der blir råstoffet prosessert til Hydrocarb, også kalt «flytende marmor». Hydrocarb blir brukt som - Jeg skulle ønske at flere forsto hvilket ansvar en skytebas faktisk har.
Brønnøy Kalks dagbrudd på Akselberg i Hommelstø er et av landets største. En kilometer langt, 500 meter bredt og 90 meter på det dypeste. bestrykningsmiddel i papirindustrien. Kalken fra Sør-Helgeland har blitt en del av hverdagen til mange millioner mennesker i Europa. Faktisk holder du et stykke Velfjordkalk i hånden akkurat nå. Papiret i Fjellsprenger n inneholder garantert kalk nordfra, og det samme gjør de fleste magasiner du finner i kiosken. I tillegg produserer Kalken jordbrukskalk og kalksingel til landbruket i Sør- Helgeland. KALSITTMARMOR ER SEIGT så det holder, forklarer Raymond og myser mot det hvite berget. Det er en oppsprukken fjelltype, så det går med litt sprengstoff. Vi bruker vel omkring tusen tonn Centra Gold 100S i året, pluss anselige mengder dynamitt. Han flytter seg rundt med ladeslangen på de gråhvite knausene. Hull på hull mates med slurry kjapt, effektivt og uten søl. 79 ladehull, hver 10 14 meter dype. Det er en pall på 24 000 tonn gråfjell som skal skytes ut i dag. Bruddet Ladegjengen på Kalken har en gjennomsnittsalder på 26. Yngstemann er 20 år. Her får Raymond Langfjord (med slange) assistanse av Ørjan Kolsvik (grønn dress) fra Oricas slurrystasjon.
skal utvides og det betyr at tre millioner tonn sideberg må bort i løpet av 24 måneder. Under gjemmer det seg nye 10 millioner tonn med ren kalsittmarmor. Vi prøver å jobbe kostnadseffektivt, derfor skyter vi ikke av selve toppen først, fortsetter skytebasen. Det er mer økonomisk å ta ut hele paller på om lag 8700 kubikk eller 24 000 tonn i slengen. Ulempen er at vi får så mange slepper å bale med på én gang. Mobilen ringer. Basen lytter og svarer, instruktivt og vennlig. Meget vennlig. Hvis Raymond Langfjord er sånn til vanlig, må han være en grei arbeidsleder. Han blir vel enig med meg, kommer det tørt når han har lagt på. EN KAN LETT TRO at skytebasen fra Hommelstå har tusenvis av salver på rullebladet, der han studerer fjellet med kjennermine. Men faktisk er 28-åringen en av landets yngste skytebaser, med bare tre års fartstid i Brønnøy Kalk. Er han et naturtalent? Det vil jeg ikke si, men jeg har det med å bli engasjert og setter meg lett inn i nye ting. Og så har jeg det mentale overskuddet som skal til for å holde oversikten og vite hvor folk er til en hver tid. Uten den evnen tror jeg ikke man kan ha en slik jobb. Helgelendingen planla ikke en karriere som skytebas, til tross for at han er arvelig belastet. Faren har vært bas Administrerende direktør Johannes I. Osmundsen ser lyst på framtida for Brønnøy Kalk. nesten hele livet og Raymond fikk være med fra han var liten. Planen var å bli ergoterapeut, røper han. Jeg gikk tre dager på helseog sosialfag på videregående før jeg skjønte at det ikke lå for meg. Så jeg hoppet av til mekaniske fag, og det er jeg glad for i dag. Etter videregående tok han maskinførerbevis og rattet hjullastere, dumpere og gravemaskiner en stund. Var med på oppstarten av Snøhvit-utbyggingen i Hammerfest og på utbyggingen av E39 fra Klett til Orkanger. Dessuten hadde jeg en kort opptreden hos AK Maskin i Stjørdal, der jeg prøvde å prakke på folk traktorer og annet landbruksutstyr. Faktisk likte jeg selgerjobben veldig godt, for jeg møtte så mange nye mennesker hele tida. I 2006 MELDTE hjemlengselen seg. Sammen med samboeren valgte Raymond å flytte tilbake til Hommelstø. Han hadde alt kjørt dumper i Brønnøy Kalk noen år tidligere og kjente bedriften. Nå fikk fikk han tilbud om jobb på Kalken. Jeg ble hjelpemann for en av skytebasene, og da han begynte i ny jobb på Svalbard, fikk jeg spørsmål om jeg kunne tenke meg å overta. Jeg har ikke Hjelpemann Tor Sverre Johansen topplader med Dynomit Skiftbas Nicolai Martens (og Knut Fjelldalselv, som ikke var til stede da bildet ble tatt) har ansvar for å sikre jevn kvalitet på råstoffet som produseres i kalkbruddet.
GPS brukes til å måle den nøyaktige størrelsen på salvene. Karina Steinsvik fra eierfamilien bak Hustadkalk og Brønnøy Kalk er på besøk for å observere. angret på at jeg slo til. En stor takk til skiftbas Knut Fjeldalselv, som trodde på meg og ga meg ansvar! Dessuten må jeg takke Ødegaard Anlegg og Hommelstø Trelast, de ga meg praksisen jeg trengte for å få A-sertifikatet. Jeg stortrives i jobben, styrer dagen selv og koser meg med utfordringene både de tekniske og de som gjelder samspillet med andre. På Kalken er det viktig å spille på lag. Gjør jeg en dårlig jobb, får det følger helt ut til knuseren. Er skytebasjobben slik du forventet? Det var mer å sette seg inn i enn jeg trodde på forhånd. Lover, regler, geologi, beregningsmåter... Det er mye som spiller inn for å få et godt resultat. I DAG ER HAN en av rundt 90 personer som har ansvaret for at det i 2008 ble produsert 2,2 millioner tonn kalkstein i Hommelstø. Slike tall ligger det gjerne lange dager bak. Ladegjengen er på jobb tre dager i uka. De starter kl 05.40 om morgenen og holder på til kl. 19.00 og vel så det om kvelden. Heldigvis for Raymond, har han en forståelsesfull samboer. Hun skjønner at «gubben» ikke har en vanlig åttetil-fire-jobb. Vi har lagt opp øktene slik for at folk skal føle «eierskap» til salven, forklarer han. Det samme teamet gjør alt; lader, kobler og sprenger. Før hadde vi ett lag på hvert skift, men vi fant ut at det var mer stressende å ta over etter forrige skift enn å fortsette selv. Raymond liker å veksle mellom oppgavene. Skulle det være lite sprengning en periode, kan basen også trå til som maskinkjører eller gjøre servicejobber som å fylle diesel og slipe borekroner. Vekslingen gjør jobben allsidig og en blir minnet om at alle funksjoner er viktige. Dessuten trengs en viss fleksibilitet når tidene er tøffe. En kortvarig nedgang i papirindustrien tidligere i år førte til at Brønnøy Kalk måtte permittere ansatte en seks ukers tid. En av karene er alt i gang med topptenningen. Han etterlyser litt action fra sjefen idet han passerer. Raymond svarer med et flir. HVER UKE SKYTES det i snitt tre salver på Akselberg. Hver salve er på rundt 8700 kubikk, eller 24 000 tonn. Hele dagen går en jevn strøm av semitrailere inn og ut av bruddet. Steinen fra stuffene blir fraktet gjennom en 5,5 kilometer lang tunnel til et knusverk ved Remman i Ursfjorden. Der blir kalkmarmoren knust i to omganger før den går med skip til Hustadmarmors oppredningsfabrikk på Møre. Hos Hustadmarmor blir kalksteinen renset, fin-
Oricas ladetruck på plass i bruddet. malt (mikronisert) og omdannet til en flytende masse Hydrocarb. Papirindustrien stiller strenge krav til høy og jevn kvalitet. Det innebærer at råstoffet må tas fra ulike deler av bruddet og blandes til en riktig kalkmiks. Det stiller igjen krav til fortløpende kartlegging og prøvetaking. Utfra borplanen fra boreren lager Raymond Langfjord dagens skyteplan. Så drar han innom lageret og henter det som trengs av tennere og dynamitt, før det bærer ut på salva for å sette ned bunnladninger til Orica-trucken kommer med sprengstoffet, Centra Gold 100 S. Når ladebilen har ankommet, deler arbeidslaget seg. Én mann lader med slurry, de andre bunnlader og fortsetter med topptenning og fordemming. Etter lunsj blir én mann igjen i kontorbrakka for å utarbeide en varslings- og posteringsplan. Vi bruker to tennsystemer, forklarer Raymond. Produksjonssalvene setter vi av med Nonel MS-tennere og detonerende lunte for mest mulig å unngå plast i røysa, men på sideberg bruker vi Nonel Unidet og SL-forsinkere i toppen. NÅR VI LADER, er det viktig å holde det ryddig. Alt søppel må bort, driften stiller ekstreme krav til renhet. En fyrstikk i et lass på en semitrailer er en fyrstikk for mye. Rusk og rask er vanskelig å skille ut senere i produksjonsprosessen. Renhetsregimet er årsaken til at ladegjengen kapper Nonel -slangene bare 30 cm over bakken. På den måten blir det minst mulig plast. Forsinkerblokkene blir også lagt bak salven, slik at de er lette å rydde vekk etter sprengningen. I likhet med andre dagbrudd er det vesentlig at hver salve gir så mye stein som mulig i knusestørrelse. Pigging av steinblokker er både dyrt og tidkrevende. Når vi holder på med det samme hele tida og forholdene mellom stuffene er like, går det an å optimalisere sprengningen, sier Raymond. Da er det enkelt å justere ladningene slik at vi får nærmest perfekte resultater. Bortsett fra sprekkene i fjellet, har skytebasene på Kalken ganske frie tøyler. Dagbruddet ligger langt fra bebyggelsen og trenger ikke å ta hensyn til rystelser. Likevel foretar bedriften rystelsesmålinger. Det er viktig å ha aksept for virksomheten i lokalsamfunnet, derfor har vi satt opp målere rundt om som overvåker dette. Enkelte syns de merker rystelser, men i virkeligheten er det lufttrykket folk kan kjenne iblant.
SKYLAGET SPREKKER. Lyset formelig smeller i øynene når sola treffer kalkbruddet og gjør den til en diger reflektor. I Oslo klager enkelte på at det nye Operataket er så hvitt at det gjør folk snøblinde. Tro oss, det er ingenting imot bruddet på Akselberg! Det blendende lyset er årsaken til at alle som jobber her, ser ut som de kommer rett fra en playa i Syden og bruker solbriller som en del av verneutstyret. Du liker å være sjef, Raymond? Jeg liker ansvaret ved å være arbeidsleder, og det er veldig tilfredsstillende å vite at jeg styrer disse voldsomme kreftene. Jeg har ikke hatt noe uhell ennå, men er forberedt på at det kan komme. Det er nesten utenkelig at det ikke vil skje før eller senere. Raymond setter pris på at det nå er innført strengere krav til sprengningssertifikatet. Kan vi få bort dem som jobber i gråsonen, får alle i bransjen like konkurransevilkår. Alle burde selvsagt jobbe etter de samme sikkerhetsreglene. Faktisk kunne jeg ønske meg enda hyppigere kontroller fra DSB. De oppjusterte kravene til skytebas-kompetanse bør føre til en holdningsendring hos enkelte arbeidsgivere også. Jeg skulle ønske at flere forsto hvilket ansvar en skytebas faktisk har. Å sprenge i et tettbygd strøk eller i en by kan være en stor påkjenning. Her på bruddet har vi lite å klage på, men ikke alle skytebaser rundt om har disse arbeidsforholdene. Et visst mentalt overskudd er nødvendig for en skytebas, mener Raymond Langfjord. Han sprenger fjell både på jobb og i fritida.
HVA SKAL EN skytebas ta seg til når arbeidsuka er tre dager lang og han har tid til overs? Han starter naturligvis sitt eget sprengningsfirma. Langfjord Sprenging så dagens lys på vårparten. Jeg ønsker å utvikle meg selv og jobbe med mindre, men mer varierte forhold. Hittil har jeg hatt noe småsprengning rundt hytter og på hustomter. Når du står to meter fra en husvegg, er du nødt til å tenke enda mer på sikkerhet og dekning enn det jeg gjør til vanlig. Men firmaet skal bare være en attåtnæring, forsikrer han. Jeg har ikke noe utstyr, så det er kompetansen min jeg leier ut. Jeg ønsket ikke å havne i gråsonen selv, derfor var det greit å få det hele i ordentlige former. Nå er det ingen fare for at Raymond Langfjord eller de andre i Brønnøy Kalk skal bli arbeidsløse med det første. Prøveboringer har vist at det finnes mer kalk av høy kvalitet i området. Nå skal bruddet både utvides sørover og i dybden til 135 meter under havnivå, eller 180 meter ned fra toppen. Som om ikke det var nok, er det mulig å begynne med underjordsdrift under dagens brudd. Det er nok til å sikre driften i godt over 50 år til. Raymond ser lyst på karrieren. Skytebasyrket er framtida. Se på den høye gjennomsnittsalderen til norske skytebaser! Det burde være enorme muligheter for unge som velger dette yrket nå. Brønnøy Kalk har egen utskipningsterminal med tre fire utskipninger i uka. Knuseverk, lager og havn ligger ved Remman i Ursfjorden. Kalkspat fra Akselberg er en av hovedbestanddelene i papir. For å unngå at papiret suger til seg blekk, blir det gjort vannfast. Dette ble tidligere gjort med leirmineralet kaolin og klor. I 1984 utviklet Hustadkalk en metode for å anvende kalk i framstillingen av papir i stedet. Den nye teknikken krever mindre energi og minsker utslippene av miljøskadelige stoffer betydelig. Det er kalken som gjør papiret hvitt og ugjennomsiktig. I tillegg får papiret bedre trykkeegenskaper, det gulner ikke og blir ikke sprøtt. Vanlig kopipapir inneholder 15 20 prosent kalk, mens i magasinpapir kan opptil 50 prosent av vekta være kalkstein. Brønnøy Kalk er hovedleverandør av råstoffet til Hustadmarmor. www.bronnoykalk.no Kalk Mineralet kalkspat finnes over hele jorda. Produksjonen på verdensbasis er om lag 5 milliarder tonn. I Norge ble det produsert 7,5 millioner tonn kalkstein og kalksteinprodukter i 2007. Råstoffet kalk har mange anvendelser: * Fyllstoff og pigment i papir * Bygningsmateriale * Jordforbedring * Tilsats i dyrefôr * Rensing av drikkevann og kloakk * Gassrensing * Rensing av vassdrag * Framstilling av metaller og ild fast materiale * Raffinering av sukker * Produksjon av glass, keramikk og steinull * Fyllstoff i maling, plast, gummi, fugemasse, flammehemmende materialer * Husholdningsprodukter bakepulver, medisin, skuremidler og tannkrem Fakta: Brønnøy Kalk AS Grunnlagt: 1997 Eierskap: Hustadkalk AS Utvinner: Kalkspat Produksjon: 2,2 millioner tonn pr år (produksjon) Omsetning: 177 millioner kroner (2008) Antall ansatte: Ca.60 Direktør: Johannes I. Osmundsen Sprengstoff: Centra Gold 100S, Pentex 1000, Dynomit, Dynopre, Dynorex Tennmidler: Nonel MS, Unidet, SL, E-Cord
en hjelper i hverdagen Dataprogrammet SHOTPlus -i er på plass i Norge. Verktøyet gjør det mulig å simulere salver og få bedre kontroll på rystelser og fragmentering. Tekst og foto: Einar Gjærevold Dataprogrammet Shotplus -i ble utviklet i Tyskland i 2002, men først introdusert for kundene i Norge for et par år siden. Til nå har det vært brukt i beskjeden grad av anleggsbransjen her hjemme, men programvaren vinner stadig flere tilhengere. De som har valgt å gå over til elektroniske tennere vil allerede være kjent med verktøyet, fordi det inngår i tennsystemet i- kon. Men også alle som benytter konvensjonelle tennsystemer fra Orica kan med fordel benytte Shotplus -i. Hva er så enestående med denne programvaren? Vi spør Kjetil Morstad, et av de tekniske geniene i Orica BBS (Blast Based Services): Kort fortalt er Shotplus-i en programvare vi bruker til å planlegge salver, forklarer sprengningsteknikeren. Programmet gir skytebasen suveren oversikt over sprengningsjobben, og kan brukes til å kjøre nyttige simuleringer av salveplaner før de blir omsatt i praksis. Shotplus -i egner seg særlig godt til forprosjektering, prosjekter der det stilles krav om forsiktig sprengning, og i pukkverk der man opererer med store salver. Simulerer sprengning Simuleringer høres spennende ut? Vi vet jo at den interne timingen i salven betyr mye for sprengningsresultatet. Shotplus -i gjør det mulig å forutsi hvordan salven kommer til å arte seg. Du henter opp programmet på pc-en din, åpner tegneverktøyet og plotter inn salven slik du tenker deg den inklusive opplysninger om antall ladehull, hulldimensjoner, og bormønster. Kjetil snur seg mot pc-en og demonstrerer: La oss si at vi har en typisk salve med 2 -bormønster og fem raster med ti hull i hver. I tillegg ønsker vi å bore fem grader på kast og at hullene skal være fem meter dype. Alle hullene kan lades individuelt eller samlet. Vi velger hvor mange dekk vi vil ha, og hvor mye fordemming vi ønsker i toppen. I dette tilfellet vil jeg ha fordemming ned til 1,20 meter. Deretter velger jeg sprengstoff: Shotplus -i inneholder en liste over samtlige sprengstofftyper som Orica kan levere. Denne gang foretrekker vi vanlig Exan (Anolit). Dessuten må vi ha en primer og en tenner, som vi også henter fra lista. Vi velger å bruke Nonel Unidet-systemet, setter en 500 ms tenner i bunn, og bruker en Dynomit 30 mm som primer. Med Nonel Unidet-systemet bruker jeg samme tenner og samme forsinkertid i alle hull. På overflaten bestemmer jeg forsinkelsene ved hjelp av snapline-blokker. I dette tilfellet ønsker jeg å legge inn en 17 ms forsinkelse sideveis, og en 67 ms forsinkelse bakover. Jeg plotter det inn, og fra nå av kan jeg når som helst gå inn og forandre på alle parametrene. Når opptenningspunktet for salven er satt, går vi til verktøylinja velger Calculations og Visualize, og dermed... En bankende lyd av koblingsblokker som tenner strømmer ut av høyttalerne, etterfulgt av knitringen fra salven. På skjermen flammer salvehullene opp i tur og orden. Hvordan ser vi nå at denne salven er vellykket? Hvis vi velger funksjonen First movement, vil programmet vise oss kastretningen på salven. Velger vi også Angle of initiation, får vi opp rekkefølgen som tennerne gikk av i. Om vi nå ser at salven ikke gikk helt slik vi hadde ønsket, kan vi justere de ulike forsinkertidene slik at vi får den akkurat som vi vil, før vi går ut på pallen og kobler.
Sprengningstekniker Kjetil Morstad anbefaler planleggingsprogrammet Shotplus -i til alle skytebaser og entreprenører.
Hjelp mot rystelser Verktøyet er til god hjelp når det gjelder å begrense rystelsene for omgivelsene. Hvor store rystelsene blir kommer i stor grad an på avstanden mellom sprengningsstedet og målepunktet, sier Kjetil Morstad. Dessuten avhenger de av hvor mye sprengstoff som går av på en gang. Avstanden får vi vanligvis ikke gjort noe med. Skal vi redusere rystelsene, må vi justere enhetsladningene. Shotplus -i er utstyrt med Time envelope, en funksjon som gir skytebasen en grafisk framstilling av mønsteret i salven, innbefattet alle intervalltidene. Dette bildet gjør det lett å se om, og hvor, man har samvirkende ladninger. Når vi driver med forsiktig sprengning, ønsker vi som regel at ladningene skal gå av én etter én. I vårt konstruerte tilfelle ser vi at ved 570 ms-punktet har vi tre ladninger som går av nøyaktig på samme tid. Det skaper unødig store rystelser. Hvis vi for eksempel bytter ut den ene 17 ms-blokka med ei på 25 ms, ser vi at vi får et helt annet resultat og mindre rystelser. Hvis dette heller ikke holder, kan vi fortsette å endre tennplanen, helt til vi får det resultatet vi ønsker. Her kommer en av de store fordelene med elektroniske tennere inn. Både Nonel -systemet og de elektriske tennerne har faste intervalltider som vi er låst til. Tommelfingerregelen her er at det må være 8 ms mellom hver ladning for at de ikke skal samvirke. Med konvensjonelle tennere slipper vi simpelthen opp for tider iblant. Da er de elektroniske tennerne langt mer fleksible: De gir færre begrensninger og kan justeres helt ned til ett millisekund. Dokumentasjon En annen fordel med Shotplus -i er at programmet dokumenterer alle detaljer ved hver enkelt salve. Myndighetene stiller i dag strenge krav til dokumentasjon av alt som blir gjort på et sprengningssted. Når dataene er lagret i Shotplus -i, er det lett å skrive ut nøyaktige rapporter om tennplan, sprengstofforbruk og andre detaljer rundt salvene. Skulle salven ikke gå som planlagt, har du dokumentasjon på sprengningsopplegget, framholder Kjetil. Han legger til at Shotplus -i også hjelper basen å holde styr på hvor mye sprengstoff han har i hullene og hvor mye han til en hver tid har forbrukt. Hvis vi for eksempel har et hull med fem meters dybde og en diameter på 2, og vil bruke 1,2 meter fordemming, regner programmet ut at vi skal ha 3,8 meter med Exan hvilket tilsvarer 6,6 kilo. Hvis vi senere finner ut at det kan stå vann i hullene, velger vi gjerne Exan E (Anolit Extra) i stedet. Programmet vet at Exan E veier litt mindre 6,4 kilo, og regner automatiskom dette. Kan programmet også regne ut hvor mye sprengstoff man trenger? Nei, Shotplus -i beregner ikke dette, du må selv mate programmet med opplysninger. Skytebasen må vurdere hvor mye sprengstoff han eller hun trenger ut fra forutsetningene på sprengningsstedet. Kan programmet ta hensyn til fjelltypen? Her er det igjen skytebasens ekspertise som avgjør. Hjelp fra Orica Interessen for Shotplus -i er stigende blant norske skytebaser. En årslisens på 5000 kroner virker langt fra avskrekkende. Såvidt meg bekjent, er vi den eneste sprengstoffleverandøren som kan tilby noe slikt. Jeg tør påstå at dette programmet befinner seg helt i teten internasjonalt, sier Kjetil Morstad beskjedent. Det finnes to versjoner av Shotplus -i. En ordinær variant, Shotplus -i, er beregnet på brukermarkedet, den andre heter Shotplus -i-pro og har enda flere funksjoner og mer avanserte moduler. Pro-utgaven brukes bare internt i Orica for eksempel når kunder trenger hjelp til forprosjektering og til å optimalisere fragmentering, framkast og liknende i spesielle tilfeller. Denne versjonen inneholder også et system for avviksmålinger. Vi er ofte ute og bistår kundene våre med spesielle sprengningsoppdrag. Da bruker vi Shotplus - -i Pro til å lage forslag til hvordan de kan bore og lade. Slike forundersøkelser inkluderer gjerne en mer nøyaktig beregning av rystelser. Shotplus -i Pro inneholder for øvrig AVM (Advanced Vibration Management), et verktøy som vi bruker til å lage komplekse modeller av lokaliteten. Her legger vi inn opplysninger om bebyggelsens plassering i topografien, avstand til sprengningsstedet, bergarter og gangtid i fjellet i tillegg til at vi foretar prøvesprengninger. Denne modellen danner grunnlag for alle senere salver som blir planlagt. Men fortsatt er det skytebasen som gjør de endelige valgene, understreker Kjetil. Den siste finishen, det å tilpasse rådene fra modellen til de lokale forholdene, er det skytebasen som tar seg av. Det er han eller hun som til en hver tid må ut og lese fjellet, og vurdere hvordan de kan lade i lys av de geologiske forholdene på pallen. Kan brukes av alle Shotplus -i-programmet er designet slik at kunden også kan benytte GPSdata i sin modell. Det er ventet at denne funksjonaliteten kommer til å bli mye brukt i framtida. Skytebasen kan da bevege seg rundt på pallen og logge den eksakte posisjonen til alle hullene. Koordinatene legges så inn i Shotplus-i, og vi får et helt perfekt bilde av hvordan salven ser ut og hvordan hullene er plassert i forhold til hverandre. Dette gir et godt grunnlag for å lage tennplanen i Shotplus -i. Det er jo ofte slik at boreren har et bormønster som han skal følge. Men samtidig kan det være forhold ved pallen som gjør at han ikke kan plassere alle hullene nøyaktig der de var ment. Dette kan forvirre den som siden skal ut på salven for å koble. Ingen salver er helt symmetriske, spesielt ikke når vi snakker om prengning av dagfjell. Har du borehullene innmålt på salveplanen, er det mye enklere å koble. Kan alle bruke Shotplus -i? Definitivt. Brukerterskelen er lav. Folk skjønner prinsippet raskt. Programmet inneholder få begreper som ikke skytebasen kjenner fra før. Shotplus-i er bare en måte å visualisere det som basen allerede har i hodet! Kjetils erfaring med skytebaser er at de er mennesker som er engasjert i jobben sin. Og da er det utrolig hva du lærer deg. Orica vil etter hvert tilby kundene kurs i Shotplus -i. Vi tenker å arrangere en kurskveld for alle som ønsker det for å gi en innføring i programvaren. Selv om Shotplus -i er enkel i bruk, er det selvsagt en prosess å lære seg det og å lage salveplaner på egenhånd.
ARKIV PÅ FLYTTEFOT Et av Norges mest spennende bedriftsarkiver har meldt overgang til offentligheten. Orica besluttet før sommeren å overføre hele sitt historiske arkiv til Riksarkivet. Samlingen vil gi forskere et unikt innblikk i 150 års industrihistorie. Tekst og foto: Einar Gjærevold Seksjonsleder Per Ottersland (foran) og arkivar Nils Tore Selseth går på oppdagelsesferd i Dyno-arkivet før flytting. Her er mye dokumentasjon av 150 års norsk industrihistorie. Riksarkivet overtok i sommer hele det historiske arkivet til Orica. Om lag 25 tonn med dokumenter ble hentet fra fabrikkområdet Engene i Sætre og kjørt til det nasjonale arkivanlegget ved Sognsvann i Oslo. Det er en unik samling som nå har flyttet. Dette arkivet har vi ønsket oss i mange år, sier seksjonsleder Per Ottersland i Riksarkivet. Ikke bare er det godt ordnet, det dokumenterer hele sprengstoffindustrien i Norge og derigjennom en stor del av industrihistorien vår. I det ærverdige materialet fins korrespondanse, regnskapsprotokoller, tekniske tegninger, laboratorierapporter, skipsdokumenter, kontrakter, patenter, manualer, fotografier og filmer. Det er litt å være stolt av. Vi har skrifter her helt tilbake til Alfred Nobels tid, til og med håndskrevne brev fra «han far sjøl», forteller en entusiastisk Thor Andersen, Manager Marketing Communications, i Orica Mining Services. Sammen med konsulent Odd Arild Steen tok han i vår kontakt med Riksarkivet og tilbød dem det verdifulle arkivet. Det var i en erkjennelse av at vi ikke klarte å ivareta dette materialet godt nok selv. Da er det bedre at det overtas av fagfolk som vet å ta hånd om de historiske verdiene det har. Broket historie Dokumentsamlingen på Engene
Thor Andersen (t.v.) og konsulent Odd Arild Steen blar i gamle protokoller. Her er alle tall og all tekst nedtegnet med sirlig håndskrift. er arkivet til Oricas norske forløper, Dyno Industrier/Dyno Nobel. Det som gjør det spesielt, er at det egentlig består av mange mindre bedriftsarkiver. For hundre år siden fantes det en rekke sprengstoffprodusenter i Norge. Etter hvert som de slo seg sammen, fusjonerte også arkivene. Derfor finner vi dokumentasjon fra virksomheten til forlengst henfarne firmaer i samlingen, så som Nordenfjeldske Sprængstoff, Stordøen Dynamitcompagni, Det norske Nitroglycerin Compagni, Nitedals Krudtværk, Grubernes Sprængstoffabrikker, Haaøen Fabriker og flere. Selve «urfabrikken» i norsk sprengstoffindustri var Det norske Nitroglycerin Compagni. Bak selskapet sto to kolleger av Alfred Nobel som etablerte seg på Lysaker i 1864. De hadde kjøpt de norske rettighetene til å lage den tjukke, støtfarlige sprengoljen som Nobel hadde oppfunnet og som var fem ganger kraftigere enn svartkrutt. Da dynamitten ble oppfunnet et par år senere, gikk produksjonen over til dette. Lysaker-fabrikken ble totalskadd i en eksplosjonsulykke i 1874, men ble gjenreist på Sætre i Hurum i 1876. For å stå bedre rustet mot dumpingsalg av eksplosiver fra utlandet etter første verdenskrig, slo de fleste norske sprengstoffabrikkene seg sammen og dannet Norsk Sprængstofindustri i 1917. Konsernet ble landets dominerende sprengstoffprodusent, ved siden av Grubernes Sprængstoffabriker. De to selskapene var arge konkurrenter, inntil de slo seg sammen og dannet Dyno Industrier i 1971. - Orica har forstått at det er viktig å formidle verdier som ikke er øyeblikkelig omsettbare i kroner og ører. Seksjonsleder Per Ottersland, Riksarkivet Rederi, forsikring og store menn Begynnelsen av forrige århundre var ei livlig tid, sier Pål Moe i Orica. Han innførte systematikk i samlingen for 20 år siden og har siden vært primus motor for arkivet. Fabrikken på Engene har alltid vært en hjørnesteinsbedrift i Hurum. Ledelsen engasjerte seg i samfunnsbyggingen og sto bak en rekke offentlige tiltak i lokalmiljøet, som bygging av kirke og idrettsanlegg. Det gamle badehuset som har vært arkivets tilholdssted de siste to tiårene, er et annet eksempel på fabrikkens sosiale bevissthet. Det ble bygd i 1920-årene for å gi arbeiderne tilgang til badsju, dusjer og badekar sanitæranlegg som folk ikke hadde råd til hjemme. Det er nok mange i dag som ikke vet hvor omfattende Norsk Sprængstofindustri faktisk var, fortsetter Moe. Visste du at de drev sitt eget dampskipsselskap, Partagas? Skipene fraktet dynamitt til Russland, Sør-Amerika og Europa, foruten til steder langs norskekysten. Eller at de hadde et eget forsikringsselskap, Det Gjensidige Forsikringsselskap Eksplosjonsskade? Mange som hadde ledende stillinger hos sprengstoffprodusenten ble senere store navn i norsk industrihistorie. Fra eldre tid kan vi nevne Axel Aubert, Thorvald Wetlesen, Sam Eyde, Emil Collett, Jonas Henry Støre, Thomas Fearnley og Carl Rustad. Fra moderne tid tar vi med Stein Holst Annexstad, Jens P. Heyerdahl og Dag J. Opedal. Internasjonalt unikt Seksjonsleder Per Ottersland i Riksarkivet har fått ansvaret med å ta vare på arkivet. Han mener forskerne vil kunne finne mye nytt i det gamle materialet. Korrespondansen mellom fabrikken og kundene vil helt sikkert kaste lys over utbyggingen av infrastrukturen de siste 150 årene. Bruk av sprengstoff sto helt sentralt når veier og jernbaner skulle bygges ut, det samme gjelder tunneldrift, gruvevirksomhet og i kraftutbyggingen. Sprengstoffhistorien avspeiler disse virksomhetene. I tillegg var Norsk Sprængstofindustri en pionér innen plastindustrien her på berget. Alt i alt gjør arkivet det mulig for oss å følge utviklingen i norsk industri. Mens arkivloven pålegger offentlige arkiver å avlevere dokumenter til Riksarkivet etter 25 30 år, eksisterer det ikke slike regler for private bedriftsarkiver. Det betyr at vi har altfor lite do-