ANLEGGS NYE MIDTSTUBAKKEN PRIORITERER VA-NETTET ARBEIDSTILSYNET PÅ BANEN 12 76 92 Nr. 11-2008 MASKINEN Fronter ras i Løsberga
Kjenner du dine fordeler hos Telenor ved å være medlem i MEF? MEF har en rammeavtale med Telenor. Det betyr at medlemmer i MEF får svært gunstige rabatter på mobiltelefoni, fasttelefoni og Internett. På mobiltelefoni er rabatten for MEF-medlemmer 25 % for samtaler og abonnement. De øvrige rabattsatsene er: 20 % på trafikk for fastnettsamtaler og 15 % på Internett og datakommunikasjon. Ta kontakt med MEF-teamet i Telenor: Ole Andreas Østerhus, Key Acconut Manager Forbund MEF tlf.: 993 33 333 e-post: ole-andreas.osterhus@telenor.com Lene Anderssen, Fagsalg Tale (mobiltelefoni & fasttelefoni) tlf.: 901 35 679 e-post: lene.anderssen@telenor.com Gry Merete Lerang Roald, Fagsalg Data (Internett) tlf.: 992 26 976 e-post: gry.roald@telenor.com Ny dag. Nye muligheter.
Utgiver: MEF Redaksjon og annonser: Fred. Olsens gate 3 0152 Oslo Tlf. 22 40 41 90 Faks 22 33 01 11 Ansvarlig redaktør: Trond Johannesen, adm. dir. I redaksjonen: Svein Erik Madssveen, journalist Siri Ulvin Monica Kentsrud Grafisk utforming: Kari H. Bijmolen, kb@mef.no Illustratør: Annlaug Auestad Annonser: Berit Kjølø, bk@mef.no Tlf. 22 40 41 92/951 10 179 På forsiden: Jan Arild Vehusheia Forsidefoto: Svein Erik Madssveen Design: DALE+BANG Trykk: Kai Hansen AS ISSN 0003-3715 49. årgang Abonnement: DB Partner AS Postboks 163, 1319 Bekkestua am@dbpartner.no Konto: 1602.55.93417 Pris: 470,- pr. år INNHOLD... LEDER 7 MASKINSALG PÅ RETUR 8 FINANSKRISE PÅ TRØNDERSK 10 MIDTSTUBAKKEN GJENFØDES 12 NY UTGIVELSESPLAN 18 TEST: BOBCAT S130 20 PROFILEN: INGRID FINBOE SVENDSEN 26 OSLOKONFERANSEN 32 TOPP SPENNING I MALAGA 34 FULL KONTROLL PÅ E18 42 JOBBER PÅ HØYTTRYKK 52 TEMA: BRANSJEN OG MILJØET 56 JURIDISK HVERDAG 66 TEST: OPEL ANTARA 2.0 TDCI 68 LØSBERGA RASER 70 BERGEN TØRKES OPP 76 KOMMUNALE LEKKASJESAKER 80 NORGE RUNDT 84 MESSEOVERSIKT 85 VETERANENE MØTTES 86 FØRSTE VA-SEMINAR 88 RUTETRØBBEL I FØRDE 90 MED EU MOT ULYKKKER 92 MASKINELT TILBAKEBLIKK 96 ANLEGGSINDEKS 98 PÅ KANTEN/SUDOKU 99 ANLEGGSKRØSSET 106 MIN DAG 108 ANNONSEOVERSIKT 109 5
FOR DE TØFFESTE JOBBENE Med KVX frontbeskytterlist får du enda bedre beskyttelse yttelse av forstykket. Den byttbare slitelisten klemmes enkelt elt fast mellom forstykke og sliteplater/tenner. Komatsu KVX LLC N-4355 Kvernaland w w w. k v x. n o Te l e f o n 5 1 4 2 9 0 5 0 F a k s 5 1 4 2 9 0 4 9 E - p o s t : k v x @ k v x. n o
LEDER Kjære leser, I de siste årene har samferdsel kommet mye høyere opp på den politiske dagsordenen. Alle er opptatt av samferdsel, og det gjelder over hele landet. Etterslepet innenfor vedlikehold er enormt både på riksveger og fylkesveger. Statsbudsjettet for 2009 kom for en knapp måned siden. En historisk samferdselssatsing blir det sagt fra regjeringens side. Ja, det er mye bra med budsjettet. Vegbevilgningene øker med 10,4 prosent, jernbanebudsjettet øker med 17 prosent og det er i tillegg en kraftig satsing på rassikring. Men for å sette dette litt i perspektiv: I følge Statistisk Sentralbyrås byggekostnadsindeks for veganlegg har det vært en kostnadsøkning på 10,1 prosent fra 3. kvartal 2007 til 3. kvartal 2008. Dette skyldes ikke at entreprenørene tar seg mer betalt for jobben de gjør, men at det har vært kraftige kostnadsøkninger på viktige innsatsfaktorer som stål, betong og diesel. Dette innebærer at budsjettets 10,4 prosent-økning stort sett blir spist opp av kostnadsøkningene for anleggssektoren. Så til tross for en historisk satsing blir det i virkeligheten ikke en særlig større satsing på veg. Jeg spør derfor: Hvordan kommer vi videre? Er det tenkelig at Norge kan bruke Oljefondet, det som egentlig heter Statens Pensjonsfond Utland, på andre måter enn til å spare for framtidens norske pensjonister? Kunne pengene heller investeres i infrastruktur? Skal man få et løft i samferdselsinvesteringene, må man tenke MEF har vært en pådriver for å få myndighetene til å vurdere og fordelene ved å utføre vegprosjekter i en helhetlig prosess, og ikke stykkevis og delt slik som vi har sett mange eksempler på. statsbudsjettet for neste år, men forutsetter at en slik drøfting blir tatt på et bredt grunnlag i Nasjonal Transportplan for 2010-2019 som legges fram i januar/februar 2009. 7
SALGSPILA HAR SNUDD Etter seks sammenhengende år med økende antall solgte anleggsmaskiner i Norge, har pila nå snudd. Tredje kvartal endte 23 prosent lavere enn i samme tidsrom i fjor. Samtidig har Maskinentreprenørenes Forbund tatt pulsen medlemsbedriftenes planer om maskininvesteringer neste år. Av i alt 757 leverte og fakturerte maskiner i perioden 1. juli-31. september i år minigravere og 125 hjullastere, ifølge salgsstatistikken til Maskingrossisternes Forening (MGF). Tilsvarende tall for tredje kvartal 2007 var henholdsvis 421, 242 og 114. Altså en betydelig tilbakegang for maskintypene det tradisjonelt selges absolutt sammenlikning ble det levert og fakturert 980 maskinenheter i samme periode i fjor. Tallene fra MGF viser at er i ferd med å påvirke maskininvesteringene i anleggsbransjen med full tyngde. At antallet solgte hjullastere, tipptrucker og veihøvler faktisk er noe høyere tredje kvartal i år enn i fjor, forklarer leverandørene selv med fortsatt etterslep på levering av allerede bestilte maskiner. Men denne effekten blir etter alle solemerker utjevnet helt når summen av antall solgte maskiner gjennom hele året blir klar en gang på nyåret. Over hele linja meddeles det nå om normale leveringstider. Parallelt med det dokumenterte omslaget maskinomsetningen, har Maskinentreprenørenes Forbund sjekket ut hvordan egne medlemsbedrifter planlegger maskinanskaffelser og eventuelle utfasinger i året som kommer. Blant 1.126 medlemsbedrifter med 1-20 ansatte tror 59 at de vil kvitte seg med maskiner, 402 vil beholde dem de har, maskiner. Tilsvarende samlede utsikter blant henholdsvis 149 bedrifter med 21-50 ansatte og 37 bedrifter med 51-100 ansatte, er at 22 av dem vil redusere maskinparken, 79 vil opprettholde den uendret, mens 12 har planer om å utvide den. Og blant 19 medlemsbedrifter to kvitte seg med maskiner, sju vil fortsette neste år med maskinparken slik den er. Signalene kan være nyttige å ta med seg for maskinleverandørene som nå er i ferd med å sluttføre budsjettarbeidet for maskinsalget 2009. Tekst og foto I SVEIN ERIK MADSSVEEN 8
BILDE AV EN FINANSKRISE Landets bankevesen hyler for tida etter statlige støttetiltak og lavere styringsrente i Norges Bank for å demme opp mot virkningene av den at Sparebank1 Midt-Norge har problemer i så måte. Midt i Trondheim sentrum er disse rivningsaggregatene i gang med å slette alle spor av bankens knappe ti år gamle hovedkvarter. I stedet skal et nytt bankpalass åpenbare seg samme sted når AF Decom er ferdig med jobben. Tekst og foto I SVEIN ERIK MADSSVEEN 10
11
TAR NY SATS I M 12
Debutant Sverige har lite å vise til av skibragder fra Midtstubakken, men Ole Gjermundshaug (t. h.) lar svenske Ørjan Persson i Fjellteknikk debutere med boremaskin. IDSTUBAKKEN 13
nyss om at ærverdige Midstubakken skulle gjenoppstå til ski-vm i Oslo i 2011, var ikke styreleder Ole Gjermundshaug sen om å sikre seg anbudspapirene til hoppanlegget der nære slektninger skrev skihistorie like etter krigen. Gjermundshaug- navnet har i høyeste grad bidratt til å gi Midtstubakken en spennende og gylden klang i norsk skihistorie. Hoppbakken var for aller siste gang i bruk under ski-vm i Oslo i 1982, og ble deretter revet. Br. jobben med å bygge den opp igjen etter en tøff anbudskonkurranse, og nå handler spenningen mest om den nye bakken blir ferdig innen tidsfristen til prøve-vm, som utløper om et snaut år. Faren min Ingvald og broren Ottar stiftet entreprenørselskapet Gjermundshaug i 1949, omtrent samtidig som Ottar også var i ferd med å sanke kongepokaler i kombinert i nettopp Midstubakken. Det er klart det er artig for neste generasjon å være med å konkurrere om store oppgaver i samme hoppbakke igjen. En ekstra bonus var jo at vi faktisk havnet øverst på anbudspallen. For oss er det er nesten like gjevt som en kongepokal, sier Ole Gjermundshaug til Anleggsmaskinen. Konkurranseinstinkt Byggingen av Midtstubakken startet i august, og utføres samtidig med og helt i skyggen av all viraken rundt rivingen av Holmenkollen. - Det er selvsagt litt stusselig at landets hovedhopparena like ovenfor her forsvinner. Men det kommer en ny der også. Vi er uansett glade for å få bygge opp en ny bakke framfor å drive og rive ned en, gliser bulldoserfører Ole-Kristian Dahlen. Han planerer tilkjørt sprengstein med en Cat D8R til ferdige anleggsveier nedetter det som skal bli unnarenn i nye Midtstubakken. 14
Kraftkar Ole-Kristian Dahlen omfordeler sprengmasser til kjørbare veier ved siden av unnarennet med sin Cat D8R. 2011under forutsetning av nyetablerte og moderne arenaer, ny liten bakke med K-95 inkludert. Et nedarvet konkurranseinstinkt gjorde altså at Ole Gjermundshaug kastet seg inn i anbudsregningen for Midtstubakken sammen med staben sin, og sikret seg med det oppdraget i mannjevning mot store riksentreprenører som blant annet Veidekke, Skanska og Albert Kr. Hæhre. Gjermundshaug er et slektsnavn med mange berømte skibragder på samvittigheten i både langrenn og kombinert, så Ole og staben syntes det er ekstra stas å ha fått tildelt bakkejobben. Gjennomtenkt maskinbruk Anbudssummen endte på rundt 25 millioner kroner. - Vi valgte å holde oss unna gjenoppbyggingen av selve Holmenkollen, som er et alt for komplisert og omfattende oppdrag for oss. Midtstubakken derimot, var en passe stor utfordring, men også den krevde mye ny metodisk nytenkning og grundig planlegging på anbudsstadiet. Vi har alliert oss med Fjellteknikk med tilhold i Drevsjø-traktene, som tar seg av alt sprengningsarbeidet. Det er snakk om i alt 130.000 m3 fast fjell og tilhørende håndtering av massene. 60.000 m3 er allerede sprengt ut, og 40.000 m3 kjørt ut bare siden august. Framdriften går som planlagt. Og alle som kommer hit ned og kikker, blir overrasket over det store omfanget, oppsummerer Ole Gjermundshaug. Da Anleggmaskinen tok et overblikk midt i oktober, var rundt ti mann i full sving etter en systematisk plan i unnaren- dumpere og en bulldoser. Gjermundshaug bruker oppdraget. Både Volvo, Cat, Komatsu, Moxy, Sandvik-Tamrock og Bomag er representert. - Vi har vært veldig nøye med valg av maskiner. Unnarennet sprenges som en dyp skjæring inn i terrenget nedenfra og opp, der to Roc borerig- teste parsell tilsvarer 67 prosent helning. 45-tonnsgraveren laster den groveste sprengsteinen og store blokker, en 30-tonner tar seg av lettere sprengmasser, mens en 20-tonner jobber overalt. Maskinene er tilpasset 15
1 Kollegialt Ørjan Persson og Ole Gjermundshaug tar et overblikk over K-punktet. 2 Nøyaktig D8R en forbereder samtidig stikkveier til andre for henting av knuste masser, grovblokk og betongrester for gjenbruk også i nye Holmekollen. 3 Presisjon Kenneth Pettersson må slipe borekronene ganske hyppig etter bruk i det knallharde fjellet. 4 Kontroll Anne-Britt Gundersen hos Kåre Hagen AS følger opp byggherrens strenge HMS-krav. 5 Maskinbruk 6 Flytter fjell Nye Midtstubakken sprenges som skjæring i terreng nedenfra og opp. kapasiteten til dumperne for rask og effektiv framdrift, sier Gjermundshaug. Før og nå Karene med anleggsmaskinene har litt å strekke seg etter med hensyn til resultater og utførelse i nettopp denne bakken. Foruten Ottar Gjermundshaug var det Olav og Magne Gjermundshaug som i sin tid sto for de gjeveste skibragdene. Mange andre i hjembygda Alvdal drev skisport på høyt plan også. - I Kjell Aukrusts fortellinger heter det at hvor du enn åpner et skap i Alvdal, ramler det ut i alle fall et par-tre kongepokaler av dem, sier Ole Gjermundsahug. I dag er det bare Magne (91) og Ingvald (93) som lever. Ottar sikret seg kongepokaler i kombinert i 1946 og i 1950 i nettopp denne bakken. Innimellom disse kapret han en kongepokal også i 17 km langrenn i løypene rundt Midtstubakken. En annen stor milepæl var da Norges skiforbunds kretspokal til odel og eie i 1952. - Da hadde de vunnet i 1946, 1947, 1948 og i 1952, med Asbjørn Støholen som reserve i 1948 da Magne måtte melde forfall på grunn av sykdom, husker Ole Gjermundshaug. Ottar avsluttet karrieren og Gjermundshaug-raidene i premiehyllene i 1952 med en 6.plass i kombinert i Holmenkollen. Alt som handler om hoppbakker er forandret siden den gangen. - Det meste av den nye Midtstubakken blir terrengtilpasset, bare med et snaue 15 meter høyt tilløpstårn helt i bakkant. Oppfyllingen i bratt- traverser fra anleggsveien vi allerede har anlagt i slynger parallelt med det kommende unnarennet, sier Ole Gjermundshaug. Inntrengere I og med at oppdraget omfatter alt grunnarbeidet i Midtstubakken, er grøfter for vann og avløp og overvannsavrenning med i jobben. Kravene til ytre miljø er høye i anleggsperioden, inkludert bevaring av grønne miljølunger, sikring mot sedimenter i overvann og skjerming mot uvedkommende med både interne anleggsgjerder og et to kilometer langt ytre 16
stålgjerde i to meters høyde. En gjeng ivrige down hill-syklister har drevet sine halsbrekkende øvelser i området de seneste årene, noe som har fortsatt også etter at anleggsdriften startet. De hadde en løype nedetter de bratteste hengene her inne, og brøt seg inn noen ganger etter at stålgjerdet kom på plass. Nå har inntrengerne innsett at løypa er borte, og alt er rolig. Jeg håper de har funnet et bra alternativ. I forhold til helse,- miljø og sikkerhetskravene for øvrig har mannskapene ekstra god nytte av alle erfaringene fra skytefeltutbyggingen vår på Rena med Forsvaret som byggherre. - Der ble vi stilt overfor uhyre strenge krav allerede i 1995. Godt innarbeidede HMSrutiner derfra er overført direkte hit, sier Gjermundshaug. Flere oppdrag Foruten alt grunnarbeidet på dal-bedriften sørge for knusing og sortering av uttatte masser i alle fragmenter, fra singel til grove blokker. Mye av betongen fra tribuneanlegget i Holmenkollen skal dessuten skilles fra armeringsjernet og gjenbrukes. - Murer i naturstein og mengder av generell gjenbruk utgjør det meste av rammen om anlegget. Vi sorterer og lagrer for henting etter behov. Vel etablert i området har Br. Gjermundshaug Anlegg senere sikret seg oppdraget med å anlegge det ytre løypenettet til ski-vm på til sammen seks kilometer med en anbudssum på rundt 20 millioner kroner. Og anbudsregning på indre løypenettet var under arbeid da Anleggsmaskinen besøkte Midtstubakken. ler om å være underentreprenør fra dem som eventuelt får jobben med Holmenkollen, men har foreløpig takket nei. Noen ganger er det lurt å ikke ta på seg for mye, sier Ole Gjermundshaug, kanskje også med tanke på Hilde Gjermundshaug Pedersen som igjen har plassert familienavnet der det hører hjemme i norsk skihisto- Tekst og foto I SVEIN ERIK MADSSVEEN 17
NÅ ER GARANTERT TIDEN INNE: PRØV DEN MEST INTEGRERTE LØSNINGEN Norgeodesi har nå maskinkontroll service på alle avdelingskontor og leverer nå skreddersydde Trimble systemer. Trimble i Norge www.norgeodesi.no Nå kan du trygt velge Trimble og få det mest integrerte, robuste og brukervennlige maskinstyringssystemet, med landsdekkende service. Systemet er utviklet og spesifisert i samarbeid med de største maskinprodusentene. Snakk med oss for å få den beste 3D konfigurasjonen til din maskin. GCS serien til Trimble passer alle maskintyper. Trimble: Ledende innen 3 D maskinstyringsløsninger. P.B. 91, N-1313 Vøyenenga Ringeriksveien 155-157, N-1339 Vøyenenga Tlf.: +47 6715 3780 Fax: +47 6715 3799 Web: www.norgeodesi.no Oslo tlf.: 6715 3780 Bergen: 5553 8740 Trondheim: 7259 9280 Trimble AB -- Box 64, Rinkebyvägen 17, 18211 Danderyd Tel: +46 8 622 1000 Fax: +46 8 755 9217 info_europe@trimble.com 2008 Trimble Navigation Limited. TC-061-N (07/08)
19
MASKINTEST BOBCAT S130 20
LITEN, STERK OG SMIDIG Spør menigmann hva en skidsteer er, og de skjøn- så å si alle nikker gjenkjennende. Dette er maski- maskingruppen sitt navn. Etter en dag i en Bobcat S130 hjulgående kompaktlaster fascineres jeg av maskinens styrke i forhold til størrelsen. Dessuten er den smidig, og høyden på 1,98 meter gjør at den tar seg dører. For dem som er vant til å kjøre stor maskin kan det kjennes uvant å sette seg inn i en S130. Men etter litt tilvenning lærer man fort at maskinen kan brukes til mange typer materialhåndtering; framfor alt på småområder og i trange rom som under utlasting på rivingstomt og til I denne type maskin sitter man i et bur, noe som er helt nødvendig med tanke på sikkerheten. Jeg kan tenke meg at enkelte med et snev av klaustrofobi kan få det litt tøft. Det føles bedre om man tar av en dør, men beskyttelsesbøylen må for all del ikke koples ut, og man må huske sikkerhetsbeltet. 21
MASKINTEST BOBCAT S130 Hytte I denne typen maskin kan ingen forvente stor plass i hytta. Stolen kan justeres fram og tilbake, samt opp og ned. Benplassen holder akkurat for en litt langbent fører, men det er også alt. Og glem matpakka, bak setet er det kun plass til instruksjonsboka. Det kompakte formatet mangler utstikkende deler og gjør at sikten rundt om er god. Jeg savnet likevel et bakspeil av noe slag. Innvendig støynivå er høyt 85 db(a) akkurat på svenske Arbeidstilsynets maksimalt tillatte grense. Hørselvern er med andre ord påkrevet. Lasteaggregatet kan kontrolleres med styrespaker eller fotpedaler. Spakene var litt trege, og jeg oppnådde bedre kontroll med pedalene, men alt er jo en vane. Likevel likte jeg ikke pedalenes operative egenskaper. De må trykkes forover eller bakover på en unaturlig måte. Mitt forslag til produsenten er å sørge for at pedaler bare trykkes en vei, nedover. I tillegg kunne man hatt en knapp på styrespaken for valg av opp/ned eller bakover/framover. Tross alt er det bra at førerne får bruke føttene. De beveges hele tiden og holder blodsirkulasjonen i gang. I moderne anleggsmaskiner er nesten alle funksjoner flyttet fra fotpedaler til håndspaker og -knotter. Hydraulikk S130 er følsom og sterk i hydraulikken. Men jeg kunne tenkt meg muligheten for å få til en mykere start. Om man ikke har 22
KARAKTERBOKA Hytte Sikt 4,0 Plass 3,5 Ergonomi 3,5 Instrumentering 4,0 Hytteklima 3,5 Service Daglig ettersyn 4,5 Atkomst ved service 4,5 Motor/drivlinje Transporthastighet 3,5 Hydraulikk Følsomhet 3,5 Hurtighet 4,0 Styrke 4,0 Totalt 3,9 TEKNISKE DATA Motor Effekt Hastighet Skuffevolum Tipplast Brytekraft Støynivå hytte Støynivå eksternt Kubota V2203 35,3 kw (48 hk) v/2.800 o/min 12 km/t 400 liter 1.200 kg 13,34 kn 85 db(a) 101 db(a) STANDARDUTSTYR Skuff Innkledd hytte m/varme Arbeidsbelysning Brannslukker Valgfri lasting fot/håndkontroll Dekkdimensjon 10x16,5 Grunnpris: For tiden ikke tilgjengelig riktig håndlag med spaker og pedaler oppleves maskinen som litt rykkete. Den må kjøres med bestemte og fulle spakutslag. Motor/drivverk Maskinen er smidig å kjøre, og jeg må innrømme at det er artig å snurre litt rundt og ellers leke med den. Topphastigheten er 12 km/t, og det er mer enn nok for tiltenkte oppgaver. Et høygir kunne likevel være ønskelig for litt høyere fart under brøyting, eller kanskje til egentransport over lengre distanser. Service/daglig vedlikehold På en kompaktmaskin er naturlig nok overflod av plass og rom mangelvare, men her har Bobcat gjort en innsats. Alt i motorrommet er lett tilgjengelig, og alle filtre er plassert slik at de kan skrus løs og byttes i en fei. Også drivstoffyllingen er lett å komme til, selv om den er beskyttet innenfor motorlokket. På mange kompaktlastere sitter vanligvis radiatoren bak motoren, og må svinges unna for å komme til. Her er den plassert oppå motoren, og er ikke i veien for noe. Der er den også godt beskyttet mot støv og skitt. Testfører/tekst I ROBERT NYLUND Foto I LARS-OLOF TANDBERG 23
Tel 32 87 58 50 Fax 32 87 58 55 sven@smpparts.com www.smpparts.com 24
2009 Maskinentreprenørenes Forbund Anleggsdagene Markedsføres av Skydda Norge AS. Tlf.: 22 88 44 10 Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen Anleggsbransjens årlige fagsamling 21.-22. januar 2009 DET FINNES MANGE MÅTER Å UTMERKE SEG PÅ. Noen er vel kanskje bedre, lettere og mer gunstig enn andre. Det behøver ikke være vanskeligere enn å ta på seg en komfortabel vind- og vanntett softshelljakke fra L.Brador. Vi vet at du synes på den absolutt beste måten. Du ser dessuten uforskammet bra ut, hvilket man ikke kan si om alle. Påmelding innen fredag 12. desember Påmeldingsskjema finner du på mef.no 25
26
SJEFEN OVER ALLE SJEFER D Trondheim i 2005, ble Ingrid Finboe Svendsen hentet inn som direktør. Hun kom da fra stillingen som kommunaldirektør i Trondheim kommune, en organisasjon med 10.000 ansatte. I ett år jobbet hun tett sammen med tidligere direktør Ivar Leveraas for å få alle bitene på plass. rent fysisk, og samtidig halvere staben. For Finboe Svendsen hadde en misjon; hun ville redusere staben i selve direktoratet, og føre ressursene over til Arbeidstilsynets syv regionkontor. På den måten ønsket hun å styrke tilsynsarbeidet. Med andre ord; kunne gjennomføre mer kontroll kerhet på alvor. Hun har i dag 70 ansatte i egen stab i direktoratet, kun syv direktørene i Arbeidstilsynet med til sammen 550 ansatte. Navn I Ingrid Finboe Svendsen Alder I 47 Bosted I Stubban i Trondheim Stilling I Direktør Arbeidstilsynet Aktuell I Økende antall dødsulykker i arbeidslivet Finboe Svendsen opplever å ha havnet på rett hylle. Etter fullført Kommunalhøyskole og utdanning på BI, har hun jobbet med arbeidsmiljø med seg en periode som personalsjef ved Royal Garden, hotellet ved Nidelvens bredd. Hun ville få innsikt i privat sektor for å ta med seg tankegods fra begge leire. - Jeg hadde veldig lyst på jobben. Oppgaven med å utvikle Direktoratet for Arbeidstilsynet til å bli en enda tydeligere samfunnsaktør, pirret meg. Som mangeårig leder mener jeg selv at jeg har kunnskap å bringe videre. Både med å bygge opp direktoratet, men også for å påvirke andre ledere til å tenke arbeidsmiljø og sikkerhet. Hadde det vært opp til Finboe Svendsen, skulle antall ansatte i tilsynet vært langt høyere. En nedslående statistikk kan tyde på at hun faktisk trenger folk. For hittil i år har 43 mennesker mistet livet som følge av arbeidsulykker mot 38 i hele fjor. Hun har ikke et godt svar på den 27
Holdningen skal bare er for utbredt årsaken ligger. - Sett over en lengre periode, har vi heldigvis fått bedre tilstander i arbeidslivet. I 1960 hadde vi 150 dødsfall. Hvorfor vi har hatt et så kraftig hopp i år, har vi ikke et entydig svar på, sier hun alvorlig, og lar blikket gå fra sofaen hun sitter i og utover Fosenalpene. Det var på Fosen hun vokste opp, med far som yrkesmilitær stasjonert på Ørlandet. - I media ble det slått opp at sosial dumping var en av årsakene til veksten i antall ulykker. Da vi så nærmere på dette fant vi faktisk ikke noe som kunne underbygge en slik teori. Vi ser imidlertid at opplæringen og manglende vurdering av risiko ved bruk av maskiner er blant årsakene. De som bruker utstyret har ikke fått god nok opplæring, rett og slett. Det kan være viktig for MEFs medlemmer å ta med seg Typiske ulykker er fall, påkjørsel og at mennesker blir klemt av maskiner. - Holdningen skal bare er for utbredt, mener hun. stille arbeidsgiverne til ansvar dersom det viser seg at årsaken er mangel på rutiner og systemer. har fått Ingrid Finboe Svendsen til å bli avhengig av mye lys og luft. Hun misliker sterkt mørke og bygninger som er lave under taket. Hun trives best i åpna landskap. Om hun hadde så mye makt da Statens Hus midt i Trondheim sentrum ble pusset opp for å huse Direktoratet for Arbeidstilsynet, skal være usagt. Men lokalene fremstår som lyse, de ansatte sitter i åpent landskap. - Da vi valgte å redusere staben, var vi avhengig av å jobbe på en ny måte og å få ting opp å stå veldig kjapt. Det har vi lykkes med. Jeg tror det å sitte i åpent landskap har gitt oss mulighet for kjappere informa- mange møter vi snakker bare fortløpende sammen. en avskjermet stue. Fellesområdene er dominert av store salonger som innbyr til hvile og uformelle samtaler. Nå skal det sies at direktøren selv er en utpreget sosial person. Kontakt med venner er avgjørende, de blir til og med invitert med når hun og ektemannen reiser på ferie. - Ferie er viktig for meg. Det gir mulighet for å være sammen med de nærmeste. I en jobb der jeg er mye borte og ikke får pleiet forholdet til ektemann og vennskap jevnlig, blir ferier med mann og venner med i bagasjen en mulighet for å dyrke dem. Det passer oss utmerket, forteller hun, fortsatt brun etter sist ferie. Og at hun har lykkes, vitner et langt ekteskap om. - Ja, utrolig nok, sier hun med latter, og forteller om den yngste datteren av to som er i ferd med å forlate redet til fordel for samboerskap. - Det blir litt tomt. Hvem skal jeg nå rydde opp etter? Jeg som liker å lage mat og støvsuge være litt praktisk etter å ha brukt hodet hele dagen på jobben. 28
NIDAROSDOMEN Fantastisk utsikt over Trondeim fra Arbeidstilsynets kontorer. Det positive er selvsagt at det for henne blir mer tid til å sy bunad og ta seg ekstra ferie. - Vi reiser hyppig bort. Det er der vi bruker vårt økonomiske overskudd. Så kan vi heller ha en liten hytte uten innlagt vann og strøm. Man velger jo å bruke pengene slik det passer en selv best. Det man imidlertid i følge Finboe Svendsen ikke har lov til å prioritere bort, er å investere i sine medarbeideres sikkerhet. Ren arbeidsmiljøkriminalitet. Arbeidstilsynet og Politiet har etter hvert utviklet et tettere arbeidsforhold og Politiet få mer kunnskap. økonomisk, slik at vi blir enda mer slagkraftig. Når det gjelder kampen om sosial dumping, har vi allerede fått gode resultater. Tradisjonelt er det arbeidsgiverne som har hatt tilsynet på nakken. I det siste har fokuset også blitt rettet mot forbrukerne. Få har ant at om de leier inn polakker som faller ned stigen og skader seg mens han maler privatboligen din, så er det du som oppdragsgiver som er ansvarlig. - Vi får mange henvendelser fra privatpersoner som med mobiltelefonen tar avslørende bilder og sender oss. Slike henvendelser setter vi pris på. Det viser at folk blir stadig mer opptatt av sikkerhet på arbeidsplassen. Direktoratets svartjeneste får årlig 70.000 henvendelser på telefon og svarer på rundt 7000 skriftlige henvendelser via epost. Finboe Svendsen tolker dette som at arbeidsgivere ønsker å bli bedre på sikkerhet og redusere risikoen. - Det blir ofte sagt at anleggsbransjen er litt cowboy. Det er for lite nyansert. Veldig mange selskaper er seriøse og har et godt opplegg for HMS. Andre har en vei å gå, og burde vært mer opptatt av å forebygge skader. Bransjeorganisasjonene på sin side, ofte i samarbeid med arbeidstakerorganisasjonene, jobber veldig systematisk og offensivt for å skape gode og sikre arbeidsforhold. Selv om samarbeidet med de store aktørene i bransjen stort sett går smertefritt med en forståelse for behovet for kontroll og tilsyn, er det ikke alltid det er populært når Arbeidstilsynet dukker opp og stenger en arbeidsplass. Som for eksempel da tilsynet grep inn og stengte ut- var betydelige de måtte enten kjøre lange omveier eller ta ferje. Det vurdering for å se om Arbeidstilsynet hadde vært for streng. - Som direktorat er vi klageinstans for de vedtak Arbeidstilsynet fatter. Selv om jeg er sjefen til de syv regiondirektørene i Arbeidstilsynet, er vi veldig klar over at vi ikke skal blande kortene. Vi må være troverdige som ankeinstans for vedtak, presiserer Finboe Svendsen. Arbeidstilsynets 550 ansatte skal kontrollere og ha tilsyn med alle de 240.000 virksomhetene her i landet. Det sier seg selv at de ikke når over alle. - Dessverre, vil nok Ingrid Finboe Svendsen si. Tekst og foto I SIGNY SVENDSEN 29
Plakat for tiltak ved ulykker Mange ansatte i MEF bedrifter kan komme opp i situasjoner hvor personer er skadet og behovet for å sette i verk tiltak haster. If og MEF har i samarbeid laget en laminert plakat til opphengning i arbeidsmaskiner, anleggsbrakker og andre viktige steder. Hovedpunktene på plakaten er viktige telefonnummer for rask varsling ved ulykker, umiddelbar innsats på skadestedet og førstehjelp. Plakater kan fås ved henvendelse til nærmeste kontaktperson i If. et allsidig produkt for å sikte, knuse, blande, pulverisere og laste ulike materialer. 30
Er du klar for vinter og kulde? Design: westring-welling.dk 11605 Full aktivitet hele vinteren med E 700 M og E 350 M Med mere end 15 års erfaring i ryggen introduserer Wacker Neuson nå en mindre og mer fl eksibel teletiner. E 350 M er en liten kompakt teletiner med tinekapasitet på 200 m² og helt opp til 600 m² med ekstra utstyr. Med både E 700 M og E 350 M tilbyr Wacker Neuson et fl eksibelt utvalg av teletinere, som gjør det mulig å ha full aktivitet hele året. Det blir vinter i år også! Ønsker du ytterligere opplysninger eller en uforpliktende demonstrasjon? Ring oss på tlf. 67 05 13 10. Fintec 640 produserer tre fraksjoner Fintec 640 grovsikting av salve Fintec 640 grovsikting før knusing og finsikting Sammen flytter vi fjell Fintec 640 er et utmerket verk for grovsortering av forskjellige masser. Verket fungerer ypperlig både foran og etter grovknuser, men kan også gå inn etter sekundærknuser og i grustak. Kontakt Sandvik Tamrock AS for ytterligere informasjon. Fintec 640 Beltedrevet mobilt sikteverk Vekt: 29 tonn 2 siktedekk 5,5 m 2 sikteflate 6 m 3 matertrau CAT 74 kw motor SANDVIK TAMROCK AS POSTBOKS 332 ØKERN ULVENVEIEN 84 N-0511 OSLO TEL +47 23 37 32 10 www.sandvik.com 31
UTFORDRINGENE OSLOKONFERANSEN 2008 Hva skjer i Oslo-trafikken om det blir regjeringsskifte i 2009? MEF avd. Oslo/Akershus satte disse spørsmålene på dagsorden på Oslokonferansen 4.november 2008. MEF avdeling Oslo/Akershus arbeider for at kapasiteten kan økes gjennom å satse på en ny vestkorridor, og at dette er en bedre løsning enn den som allerede ligger inne i Nasjonal Transportplan 2010-2019 både når det gjelder løsning på de utfordringer som foreligger og mht kostander. Temaet ble belyst gjennom flere innledninger Hva skjer med veg- og jernbaneutbyggingen i Oslo etter valget i 2009, hvis Frp kommer i regjering? v/formann Siv Jensen Hva skjer i Stocholm? Er planene klare for fremtidens trafikkutfordringer? v/ utvecklingschef trafiklösninger Vägverket, Kristina Söderberg Hvilke løsninger har Statens vegvesen som planlegger mht. trafikkutfordringene i Oslo mot 2019? v/regionsjef Statens vegvesen, Sidsel Sandelien Er Oslo-pakke 3 en riktig løsning på fremtidens trafikkutfordringer? v/leder i samferdsels- og miljøkomitéen i Oslo, Rune Gerhardsen Konferansen ble avsluttet med en paneldebatt Hvorfor prioriterer Norges politikere annerledes enn våre naboland når det gjelder infrastrukturbygging rundt våre hovedsteder? MEFs administrerende direktør Trond Johannesen oppsummerte og avsluttet konferansen med å trekke fram organisasjonens forventninger til forslaget til ny Nasjonal transportplan 2010-2019 som blir lagt fram i januar/februar. Johannesen pekte også på at skal den norske samferdselsinfrastrukturen få et virkelig løft, så trengs andre finansieringsformer enn dagens årlige budsjetter - og han trakk fram prosjektfinansiering som eksempel. Han stilte også spørsmålstegn ved om det enorme norske pensjonsfond utland kan investeres i infrastruktur som alternativ til at midlene i dag er investert i utenlandske aksjer. Tekst og foto I SIRI ULVIN 32
STÅR I KØ! NORGE RUNDT I panelet I paneldebatten deltok fra v. leder i MEF avdeling Oslo/Akershus Trond Øiseth, Kristina Söderberg, Sidsel Sandelien, Rune Gerhardsen og leder i Stortingets transportog kommunikasjonskomite, Frps Per Sandberg. Innleder og avslutter Frp-formann Siv Jensen innledet, her sammen med MEFs administrerende direktør Trond Johannesen som avsluttet konferansen. Totalleverandør av bommer... Svingbom Hevebom www.botneskilt.no NYHET! NYHET! Bentsrudveien 19 3080 Holmestrand Tlf. 33 06 66 00/ 941 SKILT Faks 33 05 34 80 post@botneskilt.no 33
STØ PÅ LABBEN 34
Vinner Ole Anton var Stø med stikkene da han vant veiskrapeøvelsen. Her bak stikkene i en liten minilaster. I MALAGA 35
Med bare noen minutters erfaring fra spakstyrt Cat M-14 veiskrape gikk Ole Anton Stø (28) fra Vinstra like godt bort og vant den krevende øvelsen under Caterpillar Operators Challenge i Malaga, der 46 av det ypperste som finnes innen maskinkjøring fra 20 land møttes til dyst. om om ikke det S var nok tok Thomas Barlien (33) fra Overhalla seieren i både lasting med 992K hjullaster og finmanøvrering med GPS i en 345 beltegraver. Sammenlagt ble Barlien beste norske sammenlagt på tiende plass. Tyske Sebastian Behr vant, med en finne på andre og tidligere tredobbelt mester Peter van Schaik fra Holland på tredje plass. Ole Anton Stø endte som nummer 12, mens Norges tredje deltaker, Tommy Haga (22) fra Sola nådde ikke helt til topps i noen av de åtte øvelsene, men skåret for eksempel like mange poeng som nettopp superdyktige van Schaik i lasting med 385 frontlaster på en 772 hjulstyrt truck inkludert bortkjøring og tipping. Den prestasjonen alene gjør at han er fornøyd med 20.-plassen totalt. - 385 med frontskuff er en sjelden variant i Norge, men det finnes et eksemplar i distriktet mitt som jeg så vidt har prøvekjørt. Det er bra å holde jevnt nivå med stormesteren på denne maskintypen, kommenterte Tom- 36
Manøver Ole Anton Stø på vei mot seier i Cat M-14 veiskrape. my Haga da Peter van Schaik skottet nervøst på poengberegningene etter øvelsens slutt. Norge kom på sjette plass i nasjonskampen. Det ble følgelig norsk opptur etter opptur under veis, bare avbrutt av en og annen nedtur gjennom de tre dagene konkurransen varte. Stemningen i den norske troppen var gjennomgående nesten i overkant høy hele veien, noe teamleder Pål Gunnar Brandvold og hovedansvarlig Anita Skolem fra PonCat også merket seg. Volvo til daglig Et veldig bra resultat blant 20 land, mener Anita Skolem. - Årets deltakere er en usedvanlig munter gjeng. Da tenker jeg også på coachene de har tatt med seg nedover. Det viser seg altså igjen at blide maskinførere er gode maskinførere. Troppen har imponert langt flere enn oss, med stor innsatsvilje, dreven taktisk planlegging og enkeltresultater som for mange nesten virker uoppnåelig. Både Ole Anton og Tommy er jo debutanter, sier Anita Skolem. Også deltakerne selv er godt fornøyd med egen gjennomføring, selv om det dukket opp enkeltresultater hos konkurrentene 37
Munter gjeng Norges maskuline del av teamet: Fra venstre John Magne Monsen Håstø, Pål Gunnar Brandvold, Thomas Barlien, Daniel Larsen (delvis skjult), Ole Anton Stø, Erling Myhre og Tommy Haga. Heiagjeng Supporterne fra Latvia heiet mer og mer på Norge hver gang laget seiret i vanskelige øvelser. Oppholdsbyger Anita Skolem og Tommy Hagas coach Lena Sinnes nøt de få solgløttene som dukket opp. som satte en støkk i noen hver. At ingen av de tre norske hadde nådd helt til topps da sluttresultatet ble klart, tok ikke knekken på verken humør eller selvtillit. - Vi har hver for oss oppnådd enkeltresultater vi kan være stolte av, spesielt med tanke på de mange dyktige konkurrentene vi har brynet oss mot. Alle vi tre kjører tross alt Volvo hjulgraver til daglig, og samtlige øvelser går jo med Cat-maskiner her nede. Likevel, forskjellene i manøverteknikk er i praksis minimale, ja det meste er nærmest helt likt. Det er stort sett bare elektronikken som kan være litt forskjellig, oppsummerer Ole Anton Stø etter at siste øvelse er unnagjort. - Og Cat en virker faktisk litt kjappere på svingen enn Volvo, funderer Thomas Barlien. Ulike forhold Årets europeiske mannjevning foregikk under vekslende værforhold med mye regn, noe som helt klart ga ulike forhold under enkeltøvelser og som påvirket resultater. Både til fordel og ulempe for mange, men ikke alle. - Det tunge regnet ga mye oppbløtt grunn. Særlig de som kjørte tung beltegående lastemaskin under det verste regnværet hadde ikke flaksen på sin side, sier Pål Gunnar Brandvold. - Det var som å kjøre i varmt meierismør uten muligheter for å manøvrere skikkelig. De hardeste konkurrentene hadde bedre forhold på den maskinen. Jeg tapte nok en del der, fastslår Ole Anton Stø. Thomas Barlien innrømmer at han bommet på en del kalkulerte kjappiser her og der, for eksempel ved å ta en spansk en og bevisst overse et par ferdighetsutfordringer blant annet med veiskrapa. For å skåre et par tidspoeng ekstra i stedet. Og finplanering med D3K bulldoser var ingen suksess for noen av nordmennene. 38
Seierssmil Oliver Barlien jublet hemningsløst da pappa Thomas vant GPS-øvelsen. Støttespillere Konkurransen kjøres ved å dele de 46 deltakerne inn i åtte grupper med kandidater fra ulike land. Da er coachene gode å ha. De tre norske hadde valgt ut sine med omhu. Coachenes oppgave er i første rekke taktisk og moralsk støttespill de tre dagene konkurransene varer. Ventetidene kan bli lange på hver øvelse, og det er liten støtte å hente fra hardbarkede utfordrere. Å vinne Operators Challenge henger høyt prestisje- Toppskårer Thomas Barlien får beskjed om at han har vunnet GPS-øvelsen, og til og med høyere score enn det Cat-folkene selv klarte. 39
Fornøyd Tommy Haga var blid etter å ha klart seg brukbart på beltelasteren. messig. Ole Anton Stø stilte med Erling Myhre, barndomsvenn og maskinfører hos erkekonkurrenten til daglig, Haverstad Entreprenør AS i Sør-Fron. - Her er han ikke mye til konkurrent, nei. Erling kjører Cat hele tida, og har en god del tips og råd i forhold til de enkelte øvelsene. Coachene spionerer på hva de andre gjør og hva slags feller som er lagt inn i hver enkelt øvelse. Gode råd fra dem har mye av æren for bra enkeltresultater, sier Stø. Sjarmerte alle Tommy Haga hadde med kjæresten Lena Sinnes. Der hun ikke maktet å observere og fravriste hollendere og svensker de verste kjøretriksene, var godt selskap og moralsk oppmuntring vel så viktig. Heiagjengen til Thomas Barlien var mest imponerende. Med erfaring fra to tidligere mesterskapsdeltakelser i Malaga tok han med både faren Jens, moren Jorunn, datteren Tonje (10) og sønnen Oliver (8). Og nettopp Oliver skulle stå fram som den aller mest oppmerksomme coach en blant samtlige deltakerland. Stadig mer oppglødd av pappas innsats, klinte Thomas Barlien til med en finmanøvrering av stikke og skuff via GPS som ingen av de 45 øvrige en gang kom i nærheten av. Da Oliver innså at pappa hadde vunnet øvelsen, jublet sjarmøren så vanvittig i taket at han først ble utropt som konkurransens maskot, så fotografert av så å si alle, deretter heiet på av den litauiske supportergjengen, og til slutt intervjuet av internt Cat-TV, et intervju som etter sigende også er lagt ut på YouTube. Vil prøve igjen Ole Anton, Thomas og Tommy var alle vinnere av delfinalene som ble kjørt i Norge denne sommeren. Også vinneren av skolemesterskapet, John Magne Monsen Håstø fra Haugesund, var med i troppen sammen med coach Daniel Larsen fra Sola. De to fikk tildelt funksjonæroppgaver på konkurransens to første dager, men fri til å følge striden øvelse for øvelse via dataskjermen inntil to øvelser gjensto på dag tre. Da fingerte konkurranseledelsen en datafeil som gjorde at ingen fikk vite sluttstillingen før premieutdelingen to dager senere. Akkurat det grepet beholdt spenningsnivået på topp helt til siste slutt. - Dette har gitt mersmak. Nå er vi jo ferdig med skolenivået, og er over i proffenes rekker. Neste år skal vi begge gjøre alt vi kan for å komme med i finalen her nede, sier Monsen Håstø. Det gjelder også de tre hoveddeltakerne i Norges tropp. - Dette var debut en for Ole Anton og meg. Vi har lært mye nyttig med tanke på å delta neste år. Nå satser vi på å vinne de hjemlige kvalifiseringsrundene til sommeren igjen, og så møtes vi her i 2009 enda bedre forberedt, sier en ivrig Tommy Haga. Også Thomas Barlien satser på å komme med som norsk deltaker neste år, i så fall for fjerde gang. Tekst og foto I SVEIN ERIK MADSSVEEN 40
GRØFTESIKRING Hvorfor har vi blitt størst i Norge på grøftesikring? RIKTIG PRIS FLEKSIBILITET RASK LEVERING KVALITET Kvenildmyra 1-7072 Heimdal - Kristian Skjetne: 906 81 199 - Tor Skjetne: 415 61 908 41
5 millioner Åsen i bakgrunnen skal ikke gjennomhulles, men utstyres med høye skjæringer. Mye masse skal fortsatt transporteres, også etter flytting av mer enn 5 millioner kubikk. - VI HAR KON 42
TROLL! 43
Etter en grundig omvisning på gigantanlegget i sør, E18 Grimstad-Kristiansand, korrigerer infosjef Kyrre Lian hos hovedentreprenør Construction Joint Venture E18 (CJV) vår oppsummering av inntrykkene: - Nei, ikke tilsynelatende kontroll, vi har kontroll! Til tross for flere uhell, mange negative presseoppslag og ryktebørs nye E18 pløyer seg videre gjennom de sørlandske heier. Siste store snakkis rundt E18- prosjektet før vårt besøk i slutten av september, var imidlertid ikke rykter, men fakta: Reinholt Meister forlot CJV E18 og heiene mellom Kristiansand og Grimstad. Uenighet om avtaler og stopp i utbetalinger fra CJV skal, kort oppsummert, være årsaken til at Meister stanset arbeidet i august. Meister har saksøkt CJV, og ble selv saksøkt av sin ungarske underentreprenør Degus-Bau etter manglende oppgjør. Det betyr at andelen utenlandsk arbeidskraft er kraftig redusert på massedelen av anlegget. Fire MEF-medlemmer har økt sine ytelser som følge av dette, og disse dominerer nå med store maskiner og større og mindre logoer: Johs. Syltern, Berthelsen & Garpestad, Risa og Heldal Entreprenør. Leonard Nilsen og Sønner hadde sprengt ferdig alle tunneler og var i ferd med nedrigging på dette tidspunktet, mens tyske Bilfinger Berger, som er medeier i CJV, fortsatt dominerte på bru- og betongarbeidene. Flere andre underentreprenører er inne i prosjektet, deriblant Mültitrans AS, et lastebilfirma som er nyetablert i Grimstad med rundt 30 lastebiler. - Grimstad har dermed fått et forholdsvis stort transportselskap. Dette er etter min oppfatning en konsekvens av at et stort utenlandsk selskap trekker egne underentreprenører med seg. Nyetableringer som dette betyr utvikling og økt konkurranse, og det er positivt, sier Lars Gunnar Nag i Agder OPS. Uken før vårt besøk forsøkte CJV å komme til enighet om å benytte Reinholt Meisters asfaltverk i fortsettelsen. Dette var i full drift da tyskerne trakk seg tilbake. CJV fikk ingen slik fredsavtale, men heller ikke dette skal skape større problemer for fremdriften. - Lintek leverer nytt asfaltverk, det vil komme hit innen to uker, monteres i løpet av de to neste ukene, begynne å produsere i løpet av den femte- og være i full drift etter seks uker, sier Kyrre Lian. Det har vært hektisk møtevirksomhet og justeringer som følge av ettersommerens hendelser, og Lian og oppdragsgiver OPS Agders informasjonssjef Lars Gunnar Nag slår fast at utfordringene er løst uten å rikke den fastsatte ferdigstillelsesdatoen 1. september 2009. - Med det vi vet i dag er datoen innen rekkevidde, sier Lars Gunnar Nag. - Vi har nok ressurser inne til fortsettelsen, vi er à jour, sier Enige Informasjonslederne i henholdsvis CJV-E18 og Agder OPS, Kyrre Lian og Lars Gunnar Nag, konkluderer at det er kontroll på framdriften i gigantprosjektet. Solid Berthelsen & Garpestad bruker solid utstyr i forflyttingen av 500.000 kubikk fjell. 44
Lian, som påpeker at 85 prosent av masseuttak og -flytting var utført da Meister trakk seg tilbake. Det betyr at rundt 5 millioner kubikkmeter var sprengt ut og flyttet på, og likeså at det var anselige mengder igjen å bryne seg på for de selskapene som bidrar i fortsettelsen. - Det er klart at det er utfordringer igjen i et så stort prosjekt, men de fleste store utfordringer er gjennomført. Tunnelene og det meste av de store geologiske oppgavene er i mål, det verste knyttet til trafikkomlegging og store omlegginger av kabler, rør og alt i bakken er løst, fordi endeparsellene med tilknytning til eksisterende E18 ble utført først. Sist men ikke minst har vi fått på plass nye ressurser etter at Meister dro, sier Lian og Nag. Disse nye ressursene er altså norske. Og MEF-medlemmer. Hver av de fire nevnte har i størrelsesorden 20-30 maskinenheter på plass, og sørger for solid aktivitet på de strekningene som fortsatt inneholder jomfruelig fjell. En av de fire er Egersundentreprenøren Bertelsen & Garpestad AS. Vi finner mannskap og store maskiner fra firmaet i en parsell som ennå ikke er nede på planlagt kotehøyde, og med tre gravere og to 75-tonns tipp-trucker tas sprengt masse unna meter for meter. Firmaet har 2 stk. 75-tonns gravere og 7 gravere mellom 20 og 30 tonn på plass, og i tillegg til tipptruckene 4 dumpere i 40-tonnsklassen. 6 borrigger, 2 valser og 1 doser går også med Bertelsen & Garpestads AS logo på. - Maskinene er i all hovedsak leaset, svarer anleggsleder Paul Ivar Hov når vi spør om det er investert mye for å ta seg av de store mengdene fjell i området. Bedriften var inne for boring og sprenging av 1 million kubikk fra oktober i fjor, et oppdrag som skal være avsluttet før jul, og har i år fått to jobber på OPS-prosjektet. Disse to omfatter både boring, sprengning og masseflytting, av til sammen 500.000 kubikk fjell. - Det skal vi gjøre ferdig til april, og da skal det meste av masseflyttingen i hele E18-prosjektet være ferdig. - Er oppdragene grei masseforflytning, eller er det noen spesielle utfordringer her? - Det ene som er litt spesielt nå er at vi jobber på to stuffer på et område, for å redusere byggetiden. Paul Ivar Hov sier at CJV-E18 er en profesjonell byggherre som stiller krav, og etter hvert som han ble kjent med systemene for oppfølging og dokumentasjon trives han svært godt med dette. Han jobber for øvrig i et firma som har vært gjennom sterk vekst, som følge av økt satsing på tyngre masseforflytning. I løpet av kort tid har antall ansatte i bedriften økt fra 55 til nesten 90. Nedslagsfeltet er utvidet til hele Sør- og Vestlandet. Bedriften avsluttet ganske nylig arbeidet med et industriområde for Karmøy kommune som innebar håndtering av 400.000 kubikkmeter fjellmasser. Siden vårt forrige besøk i fjor høst har anlegget forandret seg kraftig, og skal vi tro vårt vertskap fra henholdsvis utbygger og hovedentreprenør vil den 38 kilometer lange strekningen med kostnad 3,2 milliarder kroner bli åpnet etter planen. Men ikke uten motbør. Det vil være kjent for mange av våre lesere at en av CJV-E18s eiere, Bilfinger Berger, i en børsmelding har opplyst at selskapet forventer et tap på 90 millioner Euro, eller rundt 720 millioner norske kroner, på dette prosjektet. I forhold til selskapets eierandel i CJV-E18 kan en dermed gå ut fra at prosjektunderskuddet vil passere 1 Profesjonell CJV-E18 er en profesjonell byggherre som stiller krav, sier Berthelsen & Garpestads anleggsleder Paul Ivar Hov 45
Det har vært hektisk møtevirksomhet og justeringer som følge av ettersommerens hendelser milliard med god margin. I høst har statsminister Jens Stoltenberg sagt at regjeringen vil ha flere utenlandske selskaper på banen med tanke på store veiprosjekter i Norge i fremtiden. I så måte står OPS-prosjektet mellom Grimstad og Kristiansand fram som en dårlig referanse på lønnsomheten for utenlandske aktører. Informasjonssjef Kyrre Lian i CJV-E18, som nå jobber for tyske Bilfinger Berger på sjuende året, fornekter ikke de store underskuddene på prosjektet. Men han tror likevel at Norge er interessant for Bilfinger Berger og andre giganter i anleggsbransjen. - Ja, det gjør jeg. Vi har jo etablert oss i Skandinavia, og både Bilfinger Berger og Phil (dansk partner i CJV-E18, red. anm.) har konkurrert om og regner fortsatt på andre oppdrag i Norge. - I vår kontakt med anleggsaktører, både lokale og andre, er det riktig å si at prosjektet har vært omtalt i svært negative ordelag. I forhold til økonomien kan kritikere gis rett, men ikke når det gjelder den fysiske framdriften. Er det slik at ryktebørsen får store bein å gå på når hovedentreprenøren er utenlandsk? - Det er ingen tvil om det, folk ønsker å ha negative synspunkter når et fremmed selskap opptrer i deres nærområde. Slik er folk, sier Lian, og legger til: - Det er brukt andre metoder enn man er vant til, mye grovt utstyr, men vi leverer i tide! OPS Agders Lars Gunnar Nag nikker. I en artikkel i Aftenposten rett for årets statsbudsjett ble lagt fram 6. oktober, understrekes også Bilfinger Bergers ønske om å være en seriøs aktør i Norge. Tyskerne har utkonkurrert Skanska og Veidekke i kampen om å bygge Sandesundbroen over E6 i Sarpsborg. - Vi ser interessante muligheter i infrastrukturprosjekter som veier og tunneler, sier dr. Michael Blaschko i Bilfinger Berger til Teknisk Ukeblad. Den tyske giganten uttaler at den ønsker å være en seriøs aktør i Norge, og er interessert i krevende prosjekter, heter det i avisen. Tekst og foto I ODD EGIL SJØLSETH Lang OPS-prosjektets lengste bru, Bjellandsvad bru med lengde på nærmere 400 meter, er for lengst tatt i bruk under masseforflyttingen 46
Veivedlikehold Kola Róbert fra Ungarn er ansatt i Bilfinger Berger og er av de første som utfører veivedlikehold på den uferdige delen av E18. Flyfoto Den cirka 1 km lange E18-strekningen mellom Steinsåstunnelen og Brattheitunnelen, slik den så ut 18. juli 2008. (Foto: Anders Martinsen) 47
CJVS MARERITT CJV-E18 har etter alt å dømme kontroll på framdriften på de fire feltene mellom Kristiansand og Grimstad. Men ikke på kostnadene. Partner Bilfinger Berger har selv erkjent å tape rundt 90 millioner Euro i prosjektet. Forutsatt at dette blir den endelige summen og avhengig av hvilken eierandel Bilfinger står bak, enten 70 eller 56 prosent, vil det totale prosjekttapet komme opp i enten en knapp milliard norske kroner, eller 1,4 milliarder kroner. I en artikkel i Våre Veger fremkommer det at Bilvinger skal ha skrevet ned sin eierandel fra 70 til 54 prosent, og partner E Phil & Søns andel fra 30 til 26, i forbindelse med at Reinholt Meister ble innlemmet som såkalt silent partner. Opplysninger fra CJVs regnskap fra 2007 viser at Meister står oppført med 20 prosent eierskap. Men ifølge Våre Veger var kun Bilfinger og Phil registrert som eiere i det norske Foretaksregisteret i 2008. Underskuddet er uansett enormt, og enten Meister må ta en del av kaken eller ikke vil dette OPS-prosjektet ikke være et godt referanseprosjekt. Ikke for samferdselsminister Liv Signe Navarsete eller statsminister Jens Stoltenberg i deres videre jakt på utenlandske entreprenører, og heller ikke for OPS-prosjekter i seg selv. For også de store norske, som Skanska som leverte et tilbud bare marginalt dyrere enn CJV, ville sannsynligvis gått på en 48