BASIC JOBBSØKING. Jobbsøking fra A til Å for studenter og nyutdannede, utgitt av Karrieresenteret ved UiO. Research, søknad, CV og intervju

BASIC JOBBSØKING Jobbsøking fra A til Å for studenter og nyutdannede, utgitt av Karrieresenteret ved UiO Research, søknad, CV og intervju Få den første jobben! Slik overbeviser du arbeidsgiver

JOBBUTLYSNINGER Start tidlig! Å bli ferdig med en lang utdanning er en stor opptur. Og for deg med en akademisk bakgrunn er mulighetene mange. Det er og vil fortsatt være - stor etterspørsel etter dyktige folk med høy utdanning. Men mulighetene kommer ikke av seg selv, mye er opp til deg og den innsatsen du legger inn i jobbsøkingen. Nå har du en jobb å gjøre å få deg en jobb! Vårt ønske med dette heftet er å gi deg som er utdannet ved Universitetet i Oslo noen kvalifiserte råd med på veien når du nå skal ut i arbeidslivet. Karrieresenteret har lang erfaring med de utfordringene akademikere fra UiO møter i jobbsøkingsprosessen, og vi vet mye om hvordan arbeidsgivere tenker. Vår målsetting er at du skal bli en bevisst jobbsøker som er dyktig til å profilere din kompetanse overfor arbeidsgivere - slik at du får en god start på karrieren din. Dette heftet gir deg kunnskap om jobbsøkingsprosessen fra A til Å, med artikler om alt fra god research og hvordan skrive søknad, til det å takle intervjuet. Vi håper det kan være til inspirasjon og gi deg pågangsmot til å gyve løs. Vårt beste råd er å begynne i god tid gjerne et halvt år før du er ferdig. Les heftet, og bruk Karrieresenterets tilbud for å komme i gang. Lykke til med jobbjakten! Gisle Hellsten, leder, Karrieresenteret ved UiO Karrieresenterets tilbud Karrieresenteret har mye å bidra med til deg som er i site fase av studiet eller nyutdannet: Jobbsøkerkurs, egne kurs om søknaden og jobbintervjuet, karriereveiledning, drop in, Arbeidslivsdagen, bedriftspresentasjoner, besøk hos arbeidsgivere, jobbportal, lokaler på Blindern hvor du bl.a. kan lese stillingsutlysninger, stille jobbrelaterte spørsmål, melde deg på kurs og veiledning m.m. Nettsider: karrieresenteret.uio.no Jobbportal: karriere.uio.no INNHOLD: Jobbutlysninger Research Arena-research Telefonsamtalen CV Vedlegg og referanser Betegnelser i CV Søknad Åpen søknad Nettverksbygging Jobbintervjuet Case og tester Arbeidskontrakten BASIC JOBBSØKING er utgitt av Karrieresenteret ved Universitetet i Oslo. Besøksadresse: Problemveien 11, Frederikkebygn. www.karrieresenteret.uio.no 1. opplag: juni 2006 4. opplag: januar 2011 Gjenbruk, oversettelse eller annen bruk av materiale fra BASIC JOBBSØKING er ikke tillatt uten skriftlig avtale. Redaksjon/bidragsytere: Ingjerd Espolin Gaarder (red.) Tonje Foosnæs Gravås Gisle Hellsten Marija-Christin Jurin Åse Elise Mejdell Kristin Midttun Kaja Østgaard Pettersen Øyvind Nordsted Wedøe Runar Homble (s. 28-30) Foto: Forside: Arash Nejad s.2: Stockxpert/Karrieresenteret s.3,5,11,20,26-27: Scanpix s.6,24-25,28-29: Arash Nejad s.12: Ola Sæther s.17: Marius Hauge s.18-19:ståle Skogstad s.21,23: Stein Bjørge s.22: Kathleen Finlay/Scanpix s.23: Masterfile/ Scanpix Grafisk formgivning: Ingjerd Espolin Gaarder Annonser: Marija-Christin Jurin Trykk: 07 s. 3 s. 5 s. 8 s. 11 s. 12 s. 15 s. 16 s. 18 s. 20 s. 22 s. 24 s. 26 s. 28 Karrieresenteret er et samarbeidstiltak mellom Universitetet i Oslo og Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus. Finn og forstå jobben Hvor finner du utlysningene, og hva kan du få svar på gjennom dem? Jobbannonser er den viktigste kilden til informasjon om ledige stillinger for nyutdannede. I tillegg til at disse utlysningene finnes i trykte medier og på nett, er det viktig å følge med i sosiale medier, siden mange annonser legges ut på steder som Twitter og LinkedIn. Når det gjelder trykte medier, er uten tvil Aftenposten den viktigste avisen. Søndagsutgaven har et eget jobbbilag, men også på tirsdager og torsdager kan man finne en god del. Vær klar over at ikke alle virksomheter ønsker å annonsere så bredt som mulig det kan være at de bare velger Dagens Næringsliv eller en lokalavis, fordi de mest interessante kandidatene for dem leser disse. Mange aktører på nettet I de senere årene har nettet og de mange stillingsdatabasene blitt en stadig viktigere annonseringskanal. Flere arbeidsgivere annonserer kun på nett. Det kan altså finnes jobber i en stillingsdatabase som ikke er utlyst noen andre steder. I Karrieresenterets egen jobbportal, karriere.uio.no, kan du finne mange ledige stillinger. En fordel med denne portalen, er at stillingene er publisert av arbeidsgivere som er spesielt interessert i UiO-kandidater. Av nasjonale jobbdatabaser er nav.no landets største base, og den vil gi deg god oversikt over ledige jobber på markedet. Også finn.no er en god og innholdsrik database. Gjennom sosiale medier som Twitter og LinkedIn kan du også finne ledige jobber. Ved å følge de virksomhetene du er interessert i på Twitter, og være aktiv i relevante grupper på LinkedIn, kan det dukke opp uante muligheter. Din CV på LinkedIn kan søkes opp av fremtidige arbeidsgivere, så bruk tid på å holde den oppdatert. Er du på Facebook, kan du sjekke ut hvilke muligheter STARTEN: Jobbsøkingsprosessen begynner gjerne med å lete etter relevante utlysninger i avis og på nett. Kunsten er å gjøre smarte søk og å lære seg å analysere annonsene. BranchOut gir i jobbsøkingssammenheng. Ta en titt på hvordan andre uttrykker sine jobb- og karriereønsker gjennom sosiale medier, og finn ut hva som passer for deg. Det er viktig å være synlig for andre. Søk smart i databasene Enten du er nyutdannet eller har noe fartstid i arbeidslivet, er det ikke sikkert du vet hva din kommende arbeidsgiver heter, eller hva stillingstittelen på din neste jobb er. Da blir det viktig å bruke databasene smart. Ikke lås deg til de definerte kategoriene som for eksempel samfunnsøkonom, administrasjon eller konsulent, når du søker. Bruk fritekstfeltet og tenk over hvilke ord som kan beskrive den jobben du er ute etter. Her kan du skrive det meste, enten det refererer til din kompetanse eller andre stikkord som kan beskrive noe du vil legge vekt på i en jobb. Noen eksempler: analyse, kommunikasjon, samfunn, ungdom, prosjekt, internasjonal. Slike søk vil gi deg treff på alle annonser som inneholder 3

RESEARCH søkeordene dine, uavhengig av bransje eller nivå, på tvers av de definerte kategoriene. Da vil en del av jobbene være uaktuelle, men du vil også trolig finne relevante jobber og arbeidsområder du kanskje ikke var klar over fantes. For å spare deg selv for jobb, kan du lagre disse ulike søkene og be om å få tilsendt nye treff på e-post. Husk hjemmesidene I noen tilfeller kan du finne jobber på virksomheters hjemmesider som ikke er utlyst andre steder, verken i avisene eller i stillingsdatabaser. Kjenner du ikke virksomheten på forhånd, er gulesider.no et godt hjelpemiddel. Hvis du for eksempel er interessert i å jobbe med undersøkelser eller med meningsmålinger, kan du bruke dette som søkeord, og Gule Sider lister opp relevante virksomheter for deg. Herfra kan du klikke deg videre inn på hjemmesidene deres. Større virksomheter, som for eksempel Statoil og McKinsey, har gjerne en aktiv rekrutteringsstrategi, og er alltid på jakt etter gode kandidater. Disse inviterer ofte til å legge inn en generell søknad elektronisk, og tar kontakt med deg dersom de finner din kompetanse interessant. Andre nettsteder Det finnes en del nettsteder som ikke representerer en bestemt virksomhet, men som dekker en bransje eller et arbeidsområde. I tillegg til informasjon, nyheter og lignende, er det ofte en egen seksjon for ledige stillinger. La oss ta internasjonalt og humanitært arbeid som eksempel. Hvis du er interessert i dette arbeidsfeltet, kan nettstedet global.no være et godt sted å starte. Her finner du stillinger innenfor bistand og humanitært arbeid. Du vil også ha interesse av å sjekke ut Utenriksdepartementets sider, regjeringen.no/ud. Er du generelt interessert i å jobbe i utlandet, er eures.no et godt utgangspunkt. Alle disse tre nettstedene kan brukes til å skaffe deg oversikt og finne mulige arbeidsgivere. For en oversikt over en del jobbdatabaser, gå inn på karrieresenteret.uio.no. Hvordan lese annonsen? 1. Informasjon om virksomheten Får du noe overordnet informasjon om virksomheten og avdelingen? Legg merke til hvordan virksomheten presenterer seg, hva de velger å fremheve. Hva slags sted er dette? Henviser de til andre kilder for mer informasjon - les det! 2. Arbeidsoppgaver og roller Går det klart frem hva arbeidsoppgavene er? Hva innebærer oppgavene helt konkret, på hvilket nivå ligger de, hvilke oppgaver er viktigst, hva vil du ha spesielt ansvar for og hva skal du samarbeide med andre om? Hvilke roller får du? En god forståelse av arbeidsoppgavene og rollene er avgjørende for å skrive en god søknad. 3. Nødvendig eller ønskelig kompetanse Hva slags kompetanse er man ute etter? Dette forstår du både gjennom å lese kvalifikasjonskravene, men også ved å lese mellom linjene hva som kreves for å lykkes i denne jobben. Husk at det er forskjell på må-krav og bør-krav. Du trenger ikke å tilfredsstille bør-krav for å søke. Flere typer utdanning og erfaring kan være relevant. 4. Rammene rundt stillingen Hva vil rammene rundt jobben bli? Får du informasjon om arbeidsformer, organisering, samarbeidsformer, lederstruktur, arbeidsbyrde, tidspress, hvem kollegene er, arbeidsmiljø, personalgoder, lønn osv? 5. Manglende informasjon Lurer du fortsatt på noe angående jobben? Ring kontaktpersonen som står oppført og spør! En telefon til arbeidsgiver er nesten alltid smart (les mer på side 11). Stillingsannonsen gir sjelden nok informasjon om jobben du skal søke. Det lønner seg å bruke tid på research! Det er to gode grunner til å gjøre grundige undersøkelser om en jobb før du søker. For det første må du finne ut om du har lyst på jobben og om den matcher din kompetanse. For det andre må du allerede i søknaden overbevise arbeidsgiveren om at du har forståelse for arbeidsoppgavene, rollene, virksomheten og bransjen, for å ha en sjanse i konkurransen. Hva er oppgavene? I utlysningen vil du som oftest finne en liste med en stikkordsmessig beskrivelse av arbeidsoppgavene, for eksempel kan en førstekonsulentstilling innebære saksbehandling, prosjektarbeid og mottak av henvendelser. Her trenger du mer kjøtt på beinet. Hvordan vil arbeidsdagen din se ut? Hva skal du faktisk drive med? Hvor mye er det av de enkelte oppgavene? Du må også vite hva slags prosjektarbeid det er snakk Kunnskap er gull om, for å kunne skrive godt og strategisk om det i søknaden. Hva jobben dreier seg om, vil ha betydning for hvordan du presenterer din kompetanse og din motivasjon. Likeledes må du kunne kommunisere en forståelse for hva slags roller stillingen innebærer. Skal du ha en byråkratisk rolle for eksempel i UDI, der du må forholde deg til regelverk og politiske føringer som du ikke kan påvirke? Eller skal du inn i en mer politisk rolle, for eksempel i en organisasjon som NOAS, der din oppgave blant annet er å kjempe for å forandre systemet? Et annet viktig skille går mellom faglige og administrative jobber. Andre eksempler kan være det å ha en innsalgsrolle, eller å være ekspert, tilrettelegger, ansikt utad, koordinator eller pioner. Virksomheten og bransjen Ved siden av å skaffe deg forståelse for arbeidsoppgavene og rollene, er det lurt å sette seg inn i forholdene i den aktuelle virksomheten. For det første: Hvordan er de organisert? Hvordan er de finansiert? Hvilke samarbeidspartnere, kunder eller brukere har de? For det andre er det spørsmål som gjelder denne virksomhetens særegenhet. La oss si at du skal søke en jobb i et departement. Da er det selvfølgelig viktig for eksempel å vite hvilke fagområder som ligger til dette departementet, hvilke underliggende etater som jobber opp mot det og hva som er forskjellen på politiske og administrative stillinger. Alt dette vil hjelpe deg til å danne deg et bilde av sammenhengen stillingen står i. Det kan også lønne seg å undersøke hva slags kultur som preger arbeidsplassen. Er det for eksempel et forretningsorientert miljø, hvor man jobber i raskt tempo med krevende kunder, eller er det et omsorgspreget miljø hvor man arbeider langsiktig overfor spesielle brukergrupper? Er det en hierarkisk organisasjon med sterk linjestyring, eller en gruppe ansatte med stor individuell frihet? Til sist er det viktig å skaffe seg et inntrykk av bransjen. Skal du for eksempel søke jobb i Norske Shell, bør du gjøre deg kjent med olje- og gasssektoren (Oljeindustriens landsforening). Hvilke aktører finnes? Hvem er kundene? Og underleverandørene? I tillegg er det lurt å finne ut hvordan den økonomiske situasjonen er i bransjen, og hvilke prosjekter som er aktuelle akkurat nå. Ikke bortkastet Det er altså mye du har behov for å vite når du skal søke en jobb, og det kan virke som dette vil ta utrolig mye tid. I noen tilfeller gjør det det, men arbeidet er ikke bortkastet, selv om du ikke skulle få napp på stillingen. Etter hvert akkumulerer du verdifull kunnskap om arbeidslivet og om dine bransjer, som vil komme til nytte ved kommende søkeprosesser. 4 5

Slik gjør Vil du jobbe der det skjer? du research Både nettet, aviser, trykksaker og ikke minst ditt faglige og sosiale nettverk kan gi deg informasjon som er nyttig i jobbsøkingen. Bransje og fagfelt Virksomheten Stillingen Mest effektivt av alt: Gjør smarte søk på nettet. Det finnes en rekke bransjesider som kan gi mye informasjon. Eksempler på nyttige nettsider: proff.no, LinkedIn, Facebook, Twitter, nho.no, startsiden.no og bransjespesifikke sider som for eksempel kulturnett.no og global.no. Følg med i relevante bransjeblader, fagtidsskrifter, aviser og aktuell litteratur. Snakk med venner, medstudenter, veiledere eller andre som kjenner eller har kontakter i den aktuelle bransjen. Medlemskap i en fagforening kan gi viktig informasjon i form av medlemsblad, konferanser, kurs og lignende. Å delta på arrangementer som samler andre som jobber innen en bransje, kan blant annet være med på å utvide ditt faglige nettverk. Gå gjennom virksomhetens nettsider og sjekk om de bruker sosiale medier. Skaff deg oversikt over organisasjonen, arbeids- og satsningsområder og hva de er opptatt av for tiden. Søk på nettet for å finne omtale av virksomheten i media. Google har for eksempel et eget felt for nyhetssøk som du kan benytte. Les virksomhetens egne dokumenter. Hvis de ikke ligger på nettsidene, kan du ringe sentralbordet og be om å få tilsendt publikasjoner som årsrapport, handlingsplan/tiltaksplan, strategisk plan/langtidsplan og internavis dette finnes som oftest i større virksomheter. Bruk nettverket ditt for å skaffe utfyllende informasjon. Hvis du kjenner noen som jobber i virksomheten eller en beslektet virksomhet, kan en telefon være gull verdt. Ring og finn ut mer om hva stillingen innebærer av arbeidsoppgaver, hvilke kompetanser den krever og hvilke roller den innebærer. Prøv også å få et inntrykk av vektingen av de ulike oppgavene i stillingen. Les mer om telefonsamtalen og forberedelser til den på side 11. Kjenner du noen som jobber i lignende type stilling, ta kontakt for å finne ut mer om hvordan det er å ha en slik jobb. Er det snakk om en type stilling det finnes flere av i lignende organisasjoner? Et eksempel kan være en jobb som førstekonsulent i et departement. Selv om ikke alle disse stillingene er like, kan det være nyttig å ta en titt på andre utlysninger av jobb som førstekonsulent, for å se om du kan få et inntrykk av hvor mye ansvar det er vanlig å ha, hvilke roller man gjerne har og eventuelt om det er noen arbeidsoppgaver som går igjen. www.jobbifinans.dep.no Finansdepartementet er en travel og spennende arbeidsplass hvor du raskt får faglig tunge oppgaver. Hos oss arbeider du i et ungt og sosialt fellesskap med kort vei til den politiske ledelse, og gode utviklingsmuligheter. Hva gjør vi? Planlegger og iverksetter den økonomiske politikken Samordner arbeidet med statsbudsjettet Sørger for at statens inntekter fastsettes, innkreves og sikres på en effektiv måte Overvåker og utarbeider regler for finansmarkedene På UiO søker vi etter Samfunnsøkonomer Jurister Statsvitere Hva kan vi tilby deg? Dagsaktuelle og utfordrende arbeidsoppgaver Faglig utvikling En arbeidsplass midt i sentrum Fleksible arbeidsordninger Betalt overtid 6 7

ARENA-RESEARCH Hvor er jobben du ønsker deg? Å gjøre research er en grei oppgave når du sitter med en utlyst stilling som du vil finne ut mer om. Men hva gjør du når du ikke finner noen stillingsutlysninger som passer deg? Det eneste du vet er noe om hva du kunne tenke deg å jobbe med, men du aner ikke hvor du kan jobbe med dette. Dette er en vanlig utfordring for nyutdannede fra universitetet, årsaken er at man med en generell akademisk utdanning kan jobbe mange ulike steder med samme type oppgaver. Mulighetene er nesten for mange! Så hvordan få oversikt? Og hvordan unngå at researchen ender opp som en planløs nettsurfing som eser ut i alle kanter og kun resulterer i en lang rekke tilfeldige bokmerker og en dundrende hodepine? Her gjelder det å gå systematisk til verks, både for å få oversikt over det du allerede vet, og for å komme på sporet av nye muligheter. Her er tips til hvordan du kan gå frem: A Sett ord på hva du vil jobbe med Let etter verb! Altså noe som beskriver arbeidsoppgaver du liker. La oss si du har funnet ut at du liker å formidle og at du har lyst til å jobbe med tekster. Men fantasien om hvor du kan gjøre dette strekker ikke langt, det eneste du kan komme på er forlag og lærer. Målet i neste trinn er å finne frem til og kartlegge flere mulige arenaer der du kan jobbe med formidling og med tekst. B Kartlegg mulige arenaer Her gjelder det å hente frem all kreativitet og kunnskap du sitter inne med, i tillegg til å bruke folk og informasjon rundt deg. Still deg selv noen spørsmål: Hvor og når trenger man gode tekster? Hvor skrives det til daglig? Hvor bedrives det formidling av ulikt slag? Hvem formidler og i hvilke sammenhenger? Hvem gjør det som jeg har lyst til og hvor gjør de det? Hvilke virksomheter har ansvar for denne type oppgaver? Hvilke samfunnsinstitusjoner er involvert i det jeg er interessert i? I denne fasen kan du ha god nytte av å bli litt statsviter og tenke på hvordan samfunnet og organisasjoner er skrudd sammen. Viktig å tenke over, er at disse arenaene kan finnes på kryss og tvers av kjente kategorier: Det kan være alt fra definerte bransjer (f.eks kommunikasjonsbransjen), type virksomheter (f.eks forlag), avdelinger i større virksomheter/organisasjoner (f.eks informasjonsavdelinger), løst sammenvevde felt (f.eks media), områder for en type aktivitet (f.eks kurs, opplæring, konsulent). En god idé kan være å brainstorme sammen med noen andre. C Konkretiser mulighetene på arenaen Målet her er å konkretisere hvilke jobbmuligheter som kan finnes på hver enkelt av de ulike arenaene. Da skal du gå på Hvordan gjøre god, smart og målrettet research når du vet hva du vil jobbe med, men ikke hvor du kan jobbe med dette. ET ENKELT OPPSETT: Bruk for eksempel et oppsett som dette for å få oversikt over mulige arenaer og forberede research-jobben. A B C D jakt etter alt fra konkrete navn på virksomheter, bransjeinformasjon og hva ulike avdelinger heter, til hva vanlige stillingstitler er. Finn rett og slett ut alt du kan om denne arenaen. Hvordan? Bruk alle mulige kanaler: Virksomheters nettsider, sosiale medier, bransjesider, omtaler i aviser, fagartikler, folk du kjenner, andre du vet om. Pass på å lage et godt system for å samle og systematisere informasjonen. Opprett et dokument for hver arena der du samler informasjonen, samt dine egne notater. Pass på å få med deg navn på kontaktpersoner, gode nettsider, relevante infokanaler, informative avisartikler osv. Det er en jobb, men tenk på at all denne kunnskapen kommer du også til å ha nytte av den dagen du jobber på denne arenaen! D Omsett research i handling! Dette er og blir den viktigste delen. Det skjer ikke noe før du handler, og målet er jo at researchen skal føre til noe konkret. Her gjelder det å komme på ideer til praktiske og konkrete fremstøt. Kjenner du noen som vet mer om denne type jobb eller bransje, ring! Har du lyst til å skrive i et magasin, ta kontakt og tilby frilansoppdrag. Har du kommet over ledige stillinger, søk! Har du funnet drømmebedriften, send en åpen søknad. Har du funnet info om et bransjearrangement eller et interessant kurs, delta! Noter alltid det du gjør i dokumentet ditt, særlig når du har snakket med folk, fått svar på mailer eller hatt telefonsamtaler. Dette dokumentet kan bli gull verdt den dagen du skal på intervju! Tips til gode søketjenester proff.no global.no konsulentguiden.no kulturnett.no startsiden.no nho.no Design: Karrieresenteret ved UiO 8 59

TELEFONSAMTALEN Hvorfor ringe? For å skrive en god søknad, må du forstå hva jobben går ut på. Du har derfor mye å vinne på å ringe kontaktpersonen som er oppgitt i utlysningen. Her er noen tips til samtalen! Ingebjørg Hvidsten Juss, UiB Edoardo Jacucci Informatikk, UiO Hvor mye er en vindmølleprodusent verdt? Hvor lenge trenger en å ligge på sykehus etter en transplantasjon? Hvilke IT-systemer trengs for å drive et finanskonsern? Hvor mange mennesker vil kjøpe mobiltelefon i Malaysia neste år? Hvordan kan teknologi drive effektiviteten i et globalt budfirma? McKinsey & Company er et globalt selskap som arbeider med noen av Norges og verdens fremste virksomheter; store og veletablerte selskaper, vekstselskaper og offentlig sektor. Vi stiller høye krav, men tilbyr samtidig personlig utvikling, påvirkning der det skjer og nærmest ubegrensede muligheter. Vi ansetter kandidater fra UiO med ulik faglig bakgrunn, bl.a. fra samfunnsøkonomi, juss, medisin, kjemi, fysikk, informatikk og statsvitenskap for å nevne noen. Vi tar kontinuerlig i mot søknader for fast ansettelse Vi tilbyr internship hele året med søknadsfrist i oktober En gang i året utlyser vi McKinsey-stipendet, og premierer dyktige studenter ved Matnat- og SV-fakultetet. For mer informasjon se www.mckinsey.no Yan Zheng Informatikk, UiO McKinsey ønsker å ansette flere med bakgrunn fra UiO Forbered samtalen godt. Sett deg inn i annen tilgjengelig informasjon og tenk gjennom hva du ønsker å sitte igjen med etter at du har lagt på. Du bør ikke ringe hvis du ikke har klart for deg hva du vil vite! Prøv også å finne ut litt om hvem kontaktpersonen du skal snakke med er. Let for eksempel i organisasjonskartet eller google vedkommende. Du kan spørre om det meste - oppriktig interesse og nysgjerrighet for en jobb er alltid positivt. Det er ikke forventet at du vet alt om en jobb du aldri har hatt, så få spørsmål er dumme, så lenge ikke svaret ligger oppe i dagen i utlysningen eller på virksomhetens nettside. Spør aller først om den du ringer har tid til en prat. Spørsmålene dine skal gi deg svar på hva arbeidsoppgavene helt konkret innebærer, gi deg forståelse av rammene rundt stillingen, og sørge for at du får et bilde av den rollen eller de rollene du skal ha i jobben. Du kan for eksempel spørre om vektingen mellom de ulike arbeidsoppgavene i stillingen, eller om de har noen konkrete mål som de ønsker at den nye medarbeideren skal nå i løpet av det første året. Spør også om hva slags ansvar den som ansettes skal ha, hvem vedkommende skal samarbeide med og hvordan avdelingen eller arbeidet er organisert. Et godt tips er å få kontaktpersonen til å beskrive ulike sider ved jobben for eksempel en vanlig arbeidsdag, hva en konkret arbeidsoppgave faktisk innebærer, eller arbeidsmiljøet. Du kan også ha nytte av å vite litt mer om hva som er i fokus i den aktuelle virksomheten og bransjen for tiden. Hvorfor det er en ledig stilling, er også et greit spørsmål. Spør også om hva slags person de er ute etter og hva de vil legge mest vekt på når de vurderer søkerne. Vær forberedt på spørsmål om deg og din kompetanse, og pass på å få sagt noe om motivasjonen din for å søke akkurat denne jobben. Spør om det substansielle først. Lurer du på noe praktisk, spør om dette til slutt. Det kan også være lurt å spørre om det er noen sterke interne søkere til stillingen. Ikke misbruk kontaktpersonens tid med å spørre om åpenbare ting, som du for eksempel kunne funnet ut på nettsidene deres. Til slutt: Målet med samtalen er at du skal skjønne hva denne jobben faktisk innebærer av utfordringer, slik at du tydelig kan kommunisere din motivasjon og kompetanse i søknad og på intervju. Målet er altså ikke alene å profilere deg overfor en arbeidsgiver. Det er eventuelt en heldig effekt av en god samtale! 11

CURRICULUM VITAE din CV En målrettet CV er det beste førsteinntrykket du kan gi din fremtidige arbeidsgiver. de ulike erfaringene er relevante. Det gjør du ved å gi stikkordsmessig informasjon om innholdet i erfaringene. Under hver erfaring kan du for eksempel si noe om hvilke arbeidsoppgaver du har hatt, eventuelt hvilke roller og funksjoner du hadde. Du kan også peke på hva slags og hvor mye ansvar du hadde, og har du vært med på å oppnå konkrete resultater, er dette verdifull informasjon. Noen velger i tillegg å skrive noen stikkord som peker på hvilken kompetanse man sitter igjen med fra denne erfaringen. Gjør du det, bør det ha direkte overføringsverdi til jobben du søker på. Denne løsningen åpner for å sjonglere med flere typer erfaringer, alt ettersom de kan ha betydning for stillingen du søker. Når det kommer til stykket, er som regel hvilke erfaringer du har hatt mer interessant for arbeidsgiver enn hvor du har skaffet deg dem. Når du søker en saksbehandlerstilling, bør for eksempel et verv i en studentorganisasjon få mer oppmerksomhet enn en deltidsjobb i butikk. Søker du en jobb med mye publikumskontakt, kan derimot sommerjobben som servitør på Aker Brygge være smart å trekke frem. Du blir attraktiv En CV som på denne måten synliggjør innholdet i utdanning og erfaringer, gjør at søkeren fremstår som en mer attraktiv kandidat. Du signaliserer at du har et bevisst forhold til din egen kompetanse og at du ser hvordan den kan komme til nytte i jobben. Dette er samtidig et godt utgangspunkt for å skrive søknadsbrevet, som sammen med CV-en er inngangsbilletten til et jobbintervju. Jeg ser alltid på CV-en først. Hvis utdannelse og erfaring ikke er relevant for oss, er det liten grunn til å bruke mye tid på å lese søknaden. Utsagnet kommmer fra en leder i en norsk virksomhet, og vitner om hvor viktig CV-en er i silingen av kandidater under en rekrutteringsprosess. Det tar kort tid å få et inntrykk av søkeren gjennom en CV, og er den gjennomarbeidet og smart satt opp, kan det være nettopp CV-en som hekter arbeidsgiver på kroken. Hva skal med? CV, eller Curriculum Vitae, betyr levnetsbeskrivelse. Den skal gi arbeidsgiver en oversiktlig, stikkordsmessig og omvendt kronologisk gjennomgang av din bakgrunn frem til dags dato. En CV bør ikke overstige to sider og bør minimum ha med punktene personalia, utdanning, erfaring (jobb og annet), språk, it-ferdigheter og referanser. Ut fra denne nokså fastlagte malen er utfordringen å lage en CV som på en god måte kommuniserer hvordan din kompetanse er relevant for den stillingen du søker. Hver gang du skal søke en jobb, bør du derfor skreddersy CV-en. Det kan være lurt å starte med å lage en master-cv hvor du tar med alt. Når du så skal søke en konkret jobb, lager du en kopi og gjør endringer og tilpasninger basert på hva du ønsker å kommunisere til den aktuelle arbeidsgiveren. Et godt tips kan være å forsøke å se på dine erfaringer med arbeidsgivers øyne. Still deg selv spørsmålene: Hva slags informasjon har hun behov for? Hva av det jeg har gjort, er mest relevant for nettopp denne jobben? Hva vil de synes er attraktivt ved meg? Dette kan gi deg et godt bilde av hvilke erfaringer du bør vie mest oppmerksomhet i CV-en. Ditt sterkeste kort Som nyutdannet er utdanningen gjerne det sterkeste kortet du har, og derfor kommer det først. Utdyp innholdet i utdanningen din, ikke ved å ramse opp alle kurs og emner du har tatt, men ved å synliggjøre den delen av din fagkompetanse som er relevant for jobben du søker. Få frem hva du har spesialisert deg i. Ta for eksempel gjerne med tittel og/eller tema for masteroppgaven, og si eventuelt noe om metodikk eller andre relevante erfaringer knyttet til prosjektet. Noen fag, studieretninger og emner kan være lite kjent for arbeidsgivere, da kan du gi en kort forklaring slik at de skjønner hva utdanningen din innebærer. Tresifrede studiekoder og intern fagterminologi er som regel meningsløs informasjon for utenforstående. Relevant erfaring Etter utdanning velger mange å ha et punkt med jobberfaring. Mange nyutdannede kan imidlertid ha tilegnet seg mye relevant erfaring utenom jobb, for eksempel gjennom frivillige verv, organisasjonsarbeid eller andre former for engasjement. Da kan man med fordel løfte frem det beste man har ved å bruke overskriftene Relevant erfaring og Annen erfaring. Under hver overskrift kan du da samle både lønnede jobber og erfaringer fra andre settinger. Du beholder kronologien innenfor hvert punkt. Under punktet Relevant erfaring samler du det du vurderer som mest relevant for akkurat den stillingen du nå skal søke, her vil du ha nytte av all den research du har gjort for å finne ut hva jobben går ut på. Resten av din erfaring skal også med, men det får plass under Annen erfaring. For at en slik organisering skal gi mening for mottakeren, er det helt nødvendig at du viser hvorfor Flere og flere virksomheter bruker e-portaler for å motta søknad og CV. Å søke gjennom disse krever ofte en god del ekstra arbeid for jobbsøkeren. Portalene har imidlertid kommet for å bli, og spørsmålet er først og fremst hvordan du løser utfordringene de gir. Når det gjelder CV-en, må du forholde deg til de kategoriene som er forhåndsdefinert i portalen. Dette kan i mange tilfeller gjøre det vanskeligere å skreddersy din CV, fordi de bestemte kategoriene ikke lar deg legge inn den informasjonen du ønsker. Men fortvil ikke, det kan være andre muligheter for å få inn relevant informasjon. I noen av portalene er det egne felt under hver enkelt stilling eller utdanning som gir muligheter til å legge inn mer tekst. Bruk disse godt og utdyp erfaringer slik det er forklart i hovedsaken på denne siden. I noen tilfeller kan e-portaler også ha løsninger som i tillegg gjør det mulig å laste opp din skreddersydde CV. Når det gjelder søknaden, bør du ha den ferdig skrevet, slik at du enten kopierer den inn eller legger den ved. Søknaden skal ikke være annerledes enn om du sender den i et annet format, men du trenger ikke sette det opp som et brev. Oppsett og praktiske tips neste side > Elektroniske søkeportaler Nyttige tips E-portaler varierer både i omfang og kvalitet. Prøv å klikke deg gjennom på forhånd, for å finne ut hva du skal gjøre. Finn ut hva slags elektroniske formater som gjelder for eventuelle vedlegg som skal lastes opp. Sjekk om du har et begrenset tidsintervall. Sett alltid av god tid til innleggingen av informasjon. Hvis mulig, lagre underveis. Utnytt alle muligheter til å utdype innhold i utdanning og erfaring. Ha følgende klart på forhånd: søknadsteksten, skreddersydd CV til eventuell opplasting, attester og vitnemål i elektronisk format. Pass på at filene ikke er for store, og at de er skannet inn som separate filer. Se etter muligheten for å bruke en tidligere utfylt CV hvis du søker via samme portal (f.eks. WebCruiter). Rediger den hvis nødvendig. Hvis mulig, sjekk hvordan CV-en blir seende ut. Ta gjerne en utskrift, den er bra å ha om du skal på intervju. 12 13

4 Arupsgate 4, 0656 Oslo Født: 30. januar 1986 Sivilstatus: Gift, 1 barn Telefon: 123 45 678 e-post: andersn@gmail.com 08.09 d.d. Student ved masterprogrammet i Statsvitenskap Forskningsmetode og statistikk. Miljø- og ressurspolitikk, forhandlingsteori, politisk etikk, verdier og samfunnspolitiske endringer. Mastergradsoppgave: Miljø- og samfunnsansvar, policy og praksis i norske bedrifter. En studie av 40 bedrifters forhold til miljø- og samfunnsansvar (leveres 15. mai 2011). Graden inkluderer et semester ved University of California, Berkeley, med spesialisering i Corporate Social Responsibility. 08.07 06.09 Bachelor i kultur- og samfunnsfag, studieprogrammet statsvitenskap Offentlig politikk og administrasjon, politisk analyse og internasjonal politikk, samt ett år engelsk. Bacheloroppgave om kommunesammenslåing og folkeavstemminger. 08.02-06.05 Studiespesialisering Programområde samfunn og økonomi 5 Universitetet i Oslo/ University of California, Berkeley Universitetet i Oslo Atlanten videregående skole, Kristiansund 08.09 d.d. Prosjektmedarbeider, Grorudalssatsingen Oslo Kommune, Byrådsavdeling for byutvikling Utarbeide og holde presentasjoner, informasjonstiltak, kontakt med presse og samarbeidspartnere, besvare henvendelser fra beboerne i bydelene. Ansvarlig for ukentlig nyhetsbrev. Oppnådde 30 prosent økt tilfredshet med kommunikasjonen i prosjektet. Deltidsstilling i kombinasjon med studier. Presentasjonsteknikk. Medietrening. Research. 01.08 09.08 Redaktør, Zoon Politicon Universitetet i Oslo Planlegge og gjennomføre 3 utgivelser pr semester, lede redaksjonen, skrive artikler, finne gjesteskribenter, kontakt med annonsører. ZP er et uavhengig studentmagasin for studenter og ansatte ved Institutt for statsvitenskap. Planlegging. Ledelse. Journalistikk. Salg. 07.05 06.06 Førstegangstjeneste Akershus festning Økonomi og stabstjenester, noe informasjons- og webarbeid 6 Valgfritt: bilde Velg uansett et nøytralt, profesjonelt bilde 07.06-01.07 Salgssekretær Madsen Markiser AS Utsendelse av tilbud, ordrebekreftelser, faktura, m.m. Bisto salgssjefen i leverandørmøter. Engasjement, heltid Kundebehandling. Bilagsføring. Administrativ erfaring. 01.08 08.09 Leksehjelp Oslo Røde Kors Bistå ungdomsskoleelever med svake resultater med lekser, alle fag, to kvelder i uka. Pedagogikk. Formidling. Tålmodighet 01.07 06.07 Lengre reise Latin-Amerika og Asia 06.02 08.07 Diverse deltids- og sommerjobber Vedlikeholdsarbeid, avisbud, butikkmedarbeider, avløser på gård, dyrepasser. 8 9 Engelsk: Muntlig meget god, skriftlig god Spansk: Muntlig god, leser godt, skriftlig grunnleggende Tysk: Grunnleggende muntlig og skriftlig Erfaren bruker av vanlige dataverktøy (Office-pakken) Erfaring med SPSS, Photoshop og noe webpublisering (valgfritt og hvis plass) Aktiv fjellklatrer Forsøker å pusse opp en gammel tre-seilbåt fra 1956 12 5 11 Prosjektleder Astrid Børresen, Bydel Østensjø, tlf. 22 34 56 87 Kontorsjef Gotfred Haraldssen, Madsen Markiser AS, tlf. 22 68 98 45 Veileder Harald Larsen, Institutt for Statsvitenskap UiO, tlf. 22 85 32 08 7 1 10 2 3 Oppsett og praktiske tips CV-en skal være oversiktlig, ryddig og gjennomarbeidet. Bruk typografiske virkemidler for å fremheve viktige ting. Vær konsekvent i bruk av marger og overskrifter. 1 Vær nøye med personalia. Bilde er valgfritt. 2 Bruk riktig tittel på studium/grad. Er du ikke ferdig ennå, vis det. Utdyp relevant innhold i utdanningen din, men unngå interne kurskoder og forkortelser. Synliggjør større oppgaver og prestasjoner. Fremhev spesielle ting som studieopphold, svært gode resultater o.l. 3 Stryk bakfra dersom du får liten plass, videregående ryker først. 4 Velg riktig detaljeringsnivå. Bruk konsekvent måned og år til måned og år i datokolonnen, d.d. betyr dags dato. 5 Fremhev relevant erfaring og utdyp innholdet i den. Fokuser på arbeidsoppgaver, rolle, ansvar og resultater. Bruk stillingstittel som overskrift, ikke arbeidsgivers navn. 6 Utdyp Annen erfaring, men litt kortere enn under Relevant erfaring. 7 Ta med slike ting som reiser, permisjoner eller annet for å vise hva du har gjort i denne perioden. 8 Bruk samlepunkter for mindre relevante jobber/ erfaringer du har hatt opp gjennom årene, gjerne de som ligger tilbake i tid. 9 Ranger deg selv i forhold til språk, skill mellom muntlig og skriftlig og evt. leseferdigheter. Sier du flytende, bør du kunne gjennomføre et intervju på språket. 10 Fremhev det dersom du behersker noen spesielle dataprogrammer eller programmeringsspråk. 11 Interesser ryker dersom lite plass, men kan være fint å ha med for å si noe om hvem du er ut over utdanning og jobb. 12 Oppgi to til fire referansepersoner (se s 15) Hvilke vedlegg skal du ta med? Det er blitt mer vanlig at arbeidsgivere bare vil ha tilsendt CV og søknad, og heller vil se resten av papirene på et eventuelt intervju. Men dette varierer. Finn derfor ut hva hver enkelt arbeidsgiver ønsker, og gjør det du blir bedt om! Er du i tvil, spør når du snakker med arbeidsgiveren. Et godt tips kan være å ta med et utvalg av relevante originaler med kopier på intervjuet, slik at arbeidsgiver kan få se dem sammen. I tillegg bør du ha skannet papirene dine på forhånd, for dem som vil ha dem elektronisk. Skann dem som separate filer, slik at du lett kan velge ut dem som er relevante for hver enkelt jobb du søker. Det er viktig ikke å sende for mange vedlegg. Hva velger du ut? De arbeidsgiverne som vil ha tilsendt papirer, har ofte ulike ønsker om hva de vil se. Igjen: Spør dersom du er i tvil om hva som er interessant for den enkelte arbeidsgiver. Her er allikevel noen kjøreregler: Vitnemål: Legg ved kopier av vitnemål fra all høyere utdannelse. Ta kun med standardiserte forklaringer dersom du tror at arbeidsgiver ikke kjenner den aktuelle utdannelsen eller karaktersystemet. Hvis du har vitnemål på andre språk enn norsk og engelsk, bør de oversettes. Attester: Gjør et utvalg, det er ikke om å gjøre å legge ved flest mulig papirer. Legg ved attester fra de mest relevante jobbene, samt de du mener gir en god beskrivelse av deg og din innsats i en jobb. Annet: Ta bare med kopier av annen dokumentasjon (kursbevis, sertifikater, anbefalingsbrev o.a.) dersom de er særlig relevante for stillingen du søker. Skal du bekrefte kopiene? Som oftest trenger du ikke det. Dette var mer vanlig før søkeprosessen i hovedsak ble elektronisk. En viktig årsak er at det er umulig for attestant å vite om originalen er ekte eller ikke. Det betyr at det kun er lærestedet som kan bekrefte at du har vært student ved deres universitet eller høyskole. Hvis en arbeidsgiver ønsker å få bekreftet dine studier, kan han eller hun derfor kontakte Universitetet i Oslo på studentopplysning@admin.uio.no. Dersom du likevel har behov for attesterte kopier, utfører de fleste kopisentre denne tjenesten. Noen fakulteter attesterer også for sine studenter. VEDLEGG OG REFERANSER Hvem kan snakke pent om deg? Som referansepersoner bør du velge noen som kjenner deg fra profesjonelt eller faglig samarbeid, og som du har hatt et godt, men ikke for personlig forhold til. Minst én av dem du velger bør ha vært din overordnede, i tillegg kan du velge en faglig veileder, en kollega, en medarbeider i et tillitsverv e.l. Ikke bruk venner eller familie. Prøv å velge artikulerte personer som forstår hva det vil si å være referanseperson, og som vil snakke pent om deg. Du bør oppgi minimum to, og maks fire referansepersoner. Det gjør ikke noe om personen nå har en annen jobb, men det bør ikke være for mange år siden dere arbeidet sammen. Det gjør heller ikke noe om jobben var ulik den du nå søker. Det viktigste er at vedkommende kjenner deg som person. Husk alltid å spørre før du oppgir noen som referanse. Fortell dessuten referansepersonene hvilke typer jobber du søker på, og hva du vil legge vekt på i dine søknader. Når du omtaler referansepersoner i CV-en, bør du oppgi telefonnummer som vedkommende kan nås på, og gjøre rede for hva slags posisjon eller rolle vedkommende har hatt overfor deg. Hvis du for eksempel oppgir Ola Hansen som referanseperson, må det også komme fram at han var din sjef da du jobbet på Rema 1000 for tre år siden. Når kontaktes referanser? Det er ikke vanlig at referansepersoner kontaktes før etter et intervju. Er det noe angående referansene du vil kommentere, kan du derfor gjøre det på intervjuet. Arbeidsgiveren vil for eksempel som regel snakke med din siste/nåværende leder. Hvis du ikke ønsker å opplyse din nåværende sjef om at du har søkt en annen jobb før det er strengt nødvendig, kan du fortelle dette og henstille om at vedkommende bare blir oppringt dersom du er en svært aktuell kandidat. Noen ber også om å få ringe en referanse du ikke har oppgitt, da kan det være lurt å ha en i ermet. Er det spesielle hensyn som tilsier det, kan du vente med å gi informasjon om dine referanser til intervjuet. Da skriver du Referanser oppgis på forespørsel nederst på CV-en. 15

BETEGNELSER Hvordan omtale graden din? Når du skal lage din CV, vil utdannelsen du har valgt naturlig nok få en viktig plass. Her er den formelt sett riktige måten å omtale avlagte grader og nåværende studier på. Som student ved UiO følger du enten et studieprogram, setter sammen din egen bachelorgrad, studerer et eller flere enkeltemner eller tar en årsenhet. Hvordan du skal omtale dine studievalg i CV-en avhenger av hvilken av disse retningene du har valgt, og hvorvidt du har avlagt endelig eksamen eller oppnådd en grad. Nedenfor ser du hvordan du kan forholde deg til dette enten du fortsatt er student, eller du har avlagt en grad, fullført en årsenhet eller fullført enkeltemner. Du er student og: 1. Følger et studieprogram Er du tatt opp som student ved et studieprogram, skal du referere til programmet du går på og hvilken studieretning/fordypning du følger - eksempelvis: Student ved bachelorprogrammet Språk, studieretning Gammelgresk, eller: Student ved masterprogrammet Språk, studieretning Nordisk, særlig norsk, språkvitenskap. 2. Setter fritt sammen din egen grad Har du valgt å sette sammen din egen grad, skal du oppgi hvilket studieprogram du følger eller hvilke emnegrupper du tar. I motsetning til dem som følger et program, skal du ikke oppgi studieretning. I CV-en skriver du derfor: Student på studieprogram x eller emnegruppe y. 3. Tar enkeltemner Tar du enkeltemner ved UiO, skal du referere til hvilke emner du tar innenfor fagretningen du følger ved et fakultet. I CV-en skriver du: Studerer emner innen fag x ved [fakultet]. 4. Tar en årsenhet Studerer du en årsenhet, skal du i CV-en oppgi hvilken årsenhet du følger og hvilket fakultet årsenheten ligger under. Eksempelvis: Student på årsenhetsprogram x ved [fakultet]. Språkvask, korrektur, indeksering. EKSEMPEL: Utdrag fra CV-en til en student som går på master i Litteraturstudier. Legg også merke til hvordan hun benevner sin fullførte bachelorgrad! Du er ferdig med en grad, har avlagt emneeksamen eller fullført en årsenhet: For å få tildelt et vitnemål fra UiO, må minst 60 av studiepoengene som inngår i graden være avlagt ved UiO. Så snart du oppnår en grad, bør du bestille vitnemål fra UiO. Har du tatt enkeltemner eller en årsenhet, bør du bestille utskrifter av disse. Under ser du eksempler på hvordan du skal omtale grader og avsluttede eksamener i CV-en. Bachelorgrad ved et program: Har du fulgt et studieprogram og avlagt 180 studiepoeng, skal du i CV-en referere til hvilken bachelorgrad du har oppnådd, hvilket program du tatt, og eventuelt hvilken studieretning du har fulgt. Eksempelvis: Bachelor i kultur- og samfunnsfag. Studieprogrammet Språk, studieretning Gammelgresk. Mastergrad: Dersom du er ferdig med mastergraden, skal du i CV-en henvise til hvilket masterprogram du har fulgt. I tillegg skal du vise til studieretning/fordypning. Eksempelvis kan en som har tatt en master ved HF, skrive: Master i språk, studieretning Nordisk, særlig norsk, språkvitenskap. Som ferdig kandidat i fritt sammensatt grad: Har du avlagt 180 studiepoeng og fått godkjent en fritt sammensatt bachelorgrad, er det fakultetet hvor du har avlagt 80-gruppa som bestemmer hvilken av de 5 bachelorgradene du kan bruke. Eksempel: Du følger studieprogrammet i fysikk, tar 80-gruppa innen fysikk og skifter så til idéhistorie (40-gruppe). Du får da en bachelorgrad i realfag fordi 80-gruppa styrer gradsbenevnelsen. I CV-en skriver du i dette tilfellet: Bachelor i realfag, fordypning innen fysikk. Avlagt eksamen innen enkeltemner: Har du avlagt eksamen i enkeltemner ved UiO, skal du referere til hvilke emner du tok, og hvilken fagretning du fulgte ved hvilket fakultet. Eksempelvis: Fullført emner innen fag x ved [fakultet]. Årsenheter Årsenheter er definerte studieprogrammer på 60 studiepoeng, som ikke fører fram til en grad. Allikevel er det viktig at du omtaler hvilken årsenhet du har fulgt og ved hvilket fakultet du har studert. I CV-en skriver du: Fullført årsenhet x ved [fakultet]. Er du usikker på hva som gjelder for deg og de valgene du har tatt, vil de ulike informasjonstjenestene ved fakultetene hjelpe deg med å finne ut av hvordan du bør og kan omtale dine studier. Lavere grad: Det tilbys 51 bachelorprogram ved UiO, som leder frem til en av følgende bachelorgrader: - Bachelor i kultur- og samfunnsfag - Bachelor i realfag - Bachelor i teologi - Bachelor i tannpleie - Bachelor i tegnspråk og tolking Høyere grad: Det tilbys 76 masterprogram og 5 profesjonsutdanninger ved UiO, som leder fram til en av følgende grader: - Master i [programnavn] (normert studietid 1,5 til 2 år) - Master i [programnavn] (normert studietid 5 år) - Master of Arts - Master of Laws - Master i rettsvitenskap - Candidata/candidatus medicinae (cand. med.) - Candidata/candidatus psychologiae (cand. psychol.) - Candidata/candidatus theologiae (cand. theol.) Referanse: paragraf 2 i Forskrift om studier og eksamener ved UiO 16 17

SØKNADEN Selg deg inn med søknaden Søknadens formål er å få deg på intervju. Skriv slik at mottakeren får lyst til å møte deg! Søknaden er en uvant sjanger for de fleste. Men hvis du har gått frem som beskrevet på sidene foran og gjort et godt forarbeid, vil skrivingen gå lettere. Det du nå vet om virksomheten, bransjen og stillingen, er retningsgivende for hva du skal fokusere på i søknaden. Oppgaven er å vise hvordan du kan fylle arbeidsgiverens behov, ved å fortelle hva du kan bidra med i stillingen. Fremtidsrettet En typisk nybegynnerfeil er å skrive et rent presentasjonsbrev av seg selv. Men hva du har gjort står i CV-en, i søknaden skal du skrive fremtidsrettet om hva kan gjøre i stillingen! Du skal altså ikke bare gjenta opplysningene i CV-en i prosaform, men utdype informasjon derfra og argumentere for at du vil gjøre en god jobb i akkurat denne stillingen. Det sier seg selv at du ikke kan sende samme søknad til flere arbeidsgivere. Én søknad krever at du fremhever din erfaring og dine personlige egenskaper, en annen at du vektlegger formell utdanning og resultater. Disponere Det er en utfordring å disponere innholdet på en god måte, og fatte seg i korthet uten å bli intetsigende. Når du setter deg ned for å skrive, bør du tenke over hva det er du vil si i hvert enkelt avsnitt. Det er lurt å ta for seg ett tema av gangen. I begynnelsen av teksten oppgir du hvor du har sett utlysningen og hvilken stilling du søker. Deretter bør du gå over på et svært viktig tema: Hvorfor du søker på akkurat denne jobben i denne virksomheten. Klarer du å skrive om din motivasjon samtidig som du nevner det mest relevante i din bakgrunn, får du en god ingress som lokker arbeidsgiveren til å lese videre. Pass på at utdanningen din kommer klart frem tidlig i teksten. I de neste avsnittene skal du så utdype hvordan du vil bruke din utdanning og erfaring til å løse arbeidsoppgavene som ligger til stillingen. Forsøk å vise forbindelsen mellom dine tidligere erfaringer og disse oppgavene - ikke regn med at de som skal ansette selv ser anvendeligheten. I denne delen er det også viktig at du klarer å vise arbeidsgiveren at du har satt deg godt inn i virksomheten og det aktuelle arbeidsområdet. Avslutningsvis kan du trekke frem noen personlige egenskaper du mener dyktiggjør deg for jobben. Et godt tips er å bruke illustrerende eksempler, og eventuelt referere til tidligere arbeidsgiveres beskrivelser av deg. Dermed unngår du oppramsing og det virker mer troverdig for arbeidsgiver. Enkel kvalitetssikring Det kan være vanskelig å bedømme det man selv har skrevet, særlig like etter at man er ferdig med utkastet. La noen andre lese gjennom søknaden og kommentere både innhold og språk. Du kan bruke drop in-tidene på Karrieresenteret eller spørre en venn. Hvis du ikke har anledning til dét, bør du legge teksten bort et par dager, og så se over den igjen. På neste side finner du også en sjekkliste du kan bruke når du er ferdig med å skrive et utkast til søknad. Til slutt: Dersom du skal sende søknaden gjennom en e-portal, er det viktig at du har skrevet den ferdig på forhånd og så limer den inn. Ofte mangler slike portaler en lagrefunksjon, og det kan være satt en begrensning på hvor lang tid du kan bruke til å legge inn CV og søknad. 12 feil du bør unngå Søknaden er for lang Arbeidsgivere bruker ofte kort tid på å lese søknaden din første gang. Den må derfor ikke være på over én side. Det er uklart hvorfor du er den rette Ditt søkerbrev skal fortelle arbeidsgiveren hvorfor nettopp du passer til jobben. Det må gå klart frem hvordan du kan bruke din utdanning og arbeidserfaring i stillingen du søker. Arbeidsgiveren har et behov - du har noe å bidra med. Husk at deltidsjobber, verv og frivillig arbeid også kan ha gitt deg ferdigheter du kan bruke i en ny jobb. Motivasjonen er uklar Du fremstår som kvalifisert for jobben - men hvorfor vil du ha den? At du synes den høres spennende og interessant ut forteller ikke arbeidsgiveren så mye. Still deg selv noen spørsmål: Hvorfor vil jeg jobbe i akkurat denne virksomheten? Hva slags arbeidsoppgaver, arbeidsfelt og roller er jeg motivert til å bidra i? Hvorfor? Arbeidsgiveren vil være på utkikk etter medarbeidere som har en tydelig og troverdig motivasjon for de arbeidsområdene som inngår i jobben, og for å jobbe hos akkurat dem. Motivasjonen virker for selvsentrert Du fokuserer for mye på ditt eget utbytte av å få jobben. Det er viktig at du skriver om motivasjon slik at arbeidsgiveren får inntrykk av at du er tent på arbeidsoppgavene og målene for stillingen. Fokuser mer på hva du er motivert til å bidra med, enn hva ditt eget utbytte er. Søknaden virker masseprodusert Enhver jobbsøknad må skreddersys. Du kan selvfølgelig bruke samme formulering eller avsnitt i flere søknader, men hvis teksten minner om en masseutsendelse, er det liten sjanse for at den treffer hos arbeidsgiveren. Teksten er tunglest Detaljert informasjon om for eksempel studiepoeng, kurskoder og datoer gjør søknaden tunglest. Fakta om tid, sted osv. bør primært stå i CV-en, ikke i søknaden. Stil og ordvalg gir feil signaler Se an hvem du skriver til. En søknad til et departement krever en annen stil enn om du søker for eksempel i et reklamebyrå. Det kan være lurt å se etter hvordan de uttrykker seg på sine nettsider, i media etc. Teksten er uryddig Unngå å hoppe for mye frem og tilbake. Gjør deg ferdig med ett tema om gangen. Teksten inneholder ukjent terminologi Noen fagtermer får du gjerne bruk for i søknaden. Men husk at arbeidsgiveren ikke nødvendigvis er fortrolig med alle ord og uttrykk du kjenner fra fagene dine. Pass på at språket ikke blir altfor akademisk. Teksten bærer preg av oppramsing Å besvare stillingsannonsen punkt for punkt gir teksten et preg av oppramsing. Det gjør den kjedelig, og du mister også muligheten for å vise litt av hvem du er gjennom hvordan du uttrykker deg. Du fokuserer for mye på det du ikke har Det er arbeidsgiveren som skal avgjøre om du er aktuell for stillingen. Du skal derfor fokusere på hva du har å tilby, ikke hva du mangler. Formuleringer av typen jeg mangler dessverre eller jeg håper at dere likevel vil ta meg i betraktning hører ikke hjemme i en søklnad. Klisjeer Mange avrunder søknaden med å liste opp hvordan de oppfatter seg selv. Fleksibel, ansvarsbevisst, arbeidssom og omgjengelig går ofte igjen. Hvis du skal fremheve noen personlige egenskaper, bør disse være relevante for stillingen. Gi konkrete eksempler som viser dine egenskaper. Da virker det mer sannsynlig at du faktisk har dem. 19