Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry
Det norske innovasjonssystemet tre hovedpilarer Forskningsrådet Ca 400 ansatte. Hovedoppgaver: forskningspolitisk råd forvalter av forskningsmidler møteplass og nettverksbygger Regnskap 2009: 6,7 mrd kr i tildelte FoU støtte Innovasjon Norge Ca 800 ansatte Hovedoppgaver: bedrifts- og samf.øko. lønnsom næringsutv. i hele landet distrikters og regioners næringsm. muligheter gjennom innovasjon, internasjonalisering og profilering. Regnskap 2009: 2,9 mrd kr i tilskudd 6 mrd i lån og garantier SIVA Ca 40 ansatte Hovedoppgaver: Infrastruktur for innovasjon og næringsutvikling gjennom eiendomsvirksomhet og etablering av innovasjonsselskaper. Utvikling av inkubator- og bedriftsnettverk Regnskap 2009: 110 mill kr til Inkubatorvirksom. Eiendomsbalanse: 2,5 mrd kr
Ulike arbeidsformer ryddig avgrensning Forskningsrådet Innovasjon Norge SIVA Etablering av Forskningsprogrammer Utlysning av midler med søknadsfrist Søknadsbehandling Konkurranse med vurdering av eksterne eksperter Viktigste mottakere er Forskningsinstitutter Forskningsmiljøer innen akademia Forskningsintensive bedrifter Ca 1600 bevilgninger i 2009 Behandler søknader om lån og tilskudd løpende Rådgir enkelt bedrifter, både i forbindelse med søknader og som egen tjeneste Profilerer Norg Viktigste mottakere er: Norske bedrifter Ca 5500 finansieringssaker og 4500 kunder i 2008 Investerer i Eiendom Næringshager, forskningsparker o.a. Bidrar med finansiell og annen støtte til innovasjonsnettverk, (næringshager, inkubatorer o.a.).
Oversiktlige virkemiddelorganisering komplisert styring Norge Sverige og Finland Eier Virkemiddelaktør Virkemiddel - aktør Eier Virkemiddel - aktør Virkemiddel - aktør 3
IN - omfattende mål, men uklar målrapportering Fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i hele landet og utløse ulike distrikters og regioners næringsmessige muligheter gjennom å bidra til innovasjon, internasjonalisering og profilering IN skal bidra til økt innovasjon i næringslivet i hele landet IN skal bidra til økt internasjonalisering i næringslivet i hele landet IN skal styrke profilen av Norge og norsk næringsliv internasjonalt IN skal bidra til næringsutvikling basert på regionale forutsetninger Entreprenørskap Innovasjon i etablerte bedrifter Næringsmiljøer og innovasjonssystemer Innhente og gi informasjon/kunnskap om internasjonale markeds- og konkurranseforhold Utnyttelse av internasjonale markedsmuligheter Internasjonal utvekskling av teknologi og kunnskap Profilering av norsk næringsliv Norge som reisemål Norges omdømme Utvikling og utnyttelse av regionale fortrinn og muligheter Regionalt samspill Regional omstilling 4
Når målet er innovasjon - større vektlegging av innovasjon på høyt nivå Andel midler med hovedformål innovasjon har økt, men endringen er liten. Innovasjon på nasjonalt eller internasjonalt nivå i 75 prosent av tilskuddssakene. Tilsvarende andel av lånesakene er ca 60 prosent Vi mener disse andelene burde vært høyere 100 % 80 % 60 % 40 % Fordeling og innovasjonsgrad i tilskudd innenfor delmålet Innovasjon 100 % 80 % 60 % 40 % Ikke definert Annet Utvikling av næringsmiljøer og nettverk Kompetanseutvikling 20 % 20 % Innovasjon Høy innovasjonsgrad 0 % 2005 2006 2007 2008 0 % 5
IN har bidratt til økt internasjonalisering Innovasjon Norge har økt oppmerksomhet om behovet for internasjonalisering i hele organisasjonen Blant tilskuddssakene er andelene internasjonale saker økt fra 20 til 30 prosent Bedriftene etterspør gradvis mindre internasjonal rådgivning fra Innovasjon Norges utekontor. Andre typer internasjonale saker kompenserer delvis for denne nedgangen Behov for en utdypende evaluering for å få mer kunnskap om utekontorenes rolle innenfor internasjonaliseringsarbeidet Trolig behov for en klarere prioritering av lokalisering og ressursfordelingen mellom utekontorene i årene framover
Fortsette bevegelse mot strategisk reiselivsprofilering Innovasjon Norge organiserer effektivt nyttige fellesaktiviteter som messer og næringslivsdelegasjoner Innsatsen for profilering av norsk reiseliv har blitt reelt doblet i perioden, noe som er i tråd med politiske mål Behov for en kompetent og strategisk ledelse av reiselivsarbeidet i Innovasjon Norge, noe vi mener Innovasjon Norge har Fusjonen har gitt vesentlige faglige synergieffekter Kundene synes i økende grad å være tilfredse med Innovasjon Norges Men reiseliv kan bli for populært Over 1 mrd offentlige kr til reiseliv, hvor under 40 prosent kommer fra IN Det bør evalueres særskilt om den offentlige profileringsinnsatsen faktisk bidrar til økt verdiskaping
Regional utvikling fremmes ikke nødvendigvis av sektorrettet støtte Næringsutvikling basert på regionale forutsetninger kan oppnås både ved å støtte regionale innovasjonsprosjekter prosjekter som søker å videreutvikle regionalt baserte ressurser. 100 % Fordeling og innovasjonsgrad i tilskudd innenfor delmålet næringsutv regionalt Innovasjonshøyden i innovasjonsprosjektene vurderes som for lav til å bidra til regional verdiskaping. Vår vurdering er derfor at måloppnåelsen også er lav innenfor dette delmålet 80 % 60 % Ikke definert Annet Utvikl. av næringsmiljøer og nettverk Strukturtilpasning Rasjonalisering BU-ordningen utgjør en stor andel av virkemiddelbruken. Etter vår vurdering bidrar BU-midlene til lav måloppnåelse vurdert ut fra at de i meget liten grad bidrar til innovasjon på høyt nivå heller ikke har som mål å bidra til næringsutvikling i lite sentrale strøk. 40 % 20 % 0 % 2005 2006 2007 2008 Kompetanseutvikling Kapasitetsutvidelse Innovasjon Høy innovasjonsgrad
Anbefalinger for Innovasjon Norge Større vektlegging av innovasjon, både nasjonalt og regionalt Kan bare sikres gjennom minstekrav til bistand En større andel av virkemidlene bør gjøres tilgjengelig for virksomheter i sentrale strøk Styring bør skje gjennom mål- og rammestyring Forutsetter en fornyet målstruktur hvor virkemidler kan kobles entydig til ulike delmål Næringsutvikling basert på regionale forutsetninger bør omgjøres til et tverrgående hensyn ikke et eget delmål Innovasjon Norge bør videreutvikles som en kompetanseorganisasjon med rådgivningsansvar innenfor nærings- og innovasjonspolitikken BU-ordningen bør forvaltes utenfor Innovasjon Norge For øvrig fraråder vi større omorganiseringer av Innovasjon Norge. Innovasjon Norge bør forbli den sentrale forvalteren av bedriftsrettede næringspolitiske virkemidler 9
To hovedutfordringer til innovasjonssystemet en anbefaling Få har oversikt over samlet effekt av forsknings- og innovasjonsrettede virkemidler Mange evalueringer av svært mange programmer, Men hva virker best? Hvem peker på det som ikke virker? Hvem har myndighet til å overføre ressurser fra lite treffsikre virkemidler til mer treffsikre? Virkemiddelaktørene har et uforløst potensial som råde innen innovasjonspolitikken. Men mangler rammer for og incentiver til å tenke langsiktig om egen virkemiddelbruk Detaljstyringen gir incentiver til overfokus på legitmerende argumentasjon Hovedutfordringen er neppe organiseringen av virkemiddelaktørene Men overgang til en styringsmodell mer preget av tydelig mål, målstyring og rammestyring Hovedansvaret for programutvikling og virkemiddelprioritering bør legges til virkemiddelaktørene 10
Oslo Postboks 5, 0051 Oslo NORWAY Biskop Gunnerus gate 14A, 0185 OSLO Norway Telefon: +47 45 40 50 00 Faks: +47 22 42 00 40 e-post: oslo.econ@poyry.com Stavanger Kirkegaten 3 4006 Stavanger NORWAY Telefon: +47 45 40 50 00 Faks: +47 51 89 09 55 e-post: stavanger.econ@poyry.com www.poyry.com www.econ.no