Foto: Konstanse Karlsen, Tromsø Museum Universitetsmuseet. Bysamer og bysamiske institusjoner i Tromsø et nytt trekk i byens historie Det er ikke nytt at samer bor i byer. Tromsø er en historisk sameby. Både før og etter 2. verdenskrig var det en stor innflytting, særlig fra de fornorskede sjøsamiske områdene. De fleste av disse ble imidlertid assimilerte inn i den norsk bykulturen. I dag er bildet et annet. Samer som flytter til byer, og barn med samisk opphav som er oppvokst i byen, gir ikke nødvendigvis avkall på sin samiske bakgrunn. Bysamiske samfunn har en rekke særtrekk i forhold til tradisjonelle samiske samfunn. De består av mennesker med ulik bakgrunn fra mange ulike steder. De er i stor grad innflyttersamfunn vokst fram i løpet av siste generasjon med den moderne storbyen som ramme. Disse utviklingstrekk har sin bakgrunn i befolkningsmessige og næringsmessige endringer som i sterk grad berører hele det sirkumpolare området fra om lag 1960 og framover. De bysamfunn vi her snakker om kan også betegnes som multietniske. Befolkningen i Tromsø består for eksempel av mer enn 130 nasjonaliteter. Paul Pedersen og Torill Nyseth Byene danner i dag nye rammer for utvikling av samisk identitet og kultur der mangfold og forskjellighet, er et sentralt trekk. Dette er et nytt trekk i utviklingen av den samiske nasjon. Vårt datagrunnlag er 30 intervjuer med to generasjoner av samer som stod innmeldt i det samiske valgmanntallet og som var bosatt i Tromsø i 2011 og 2012. Mange av intervjuene ble gjort før debatten om innlemmelsen av Tromsø i forvaltningsområdet for samisk språk hardnet til. Vi har i tillegg intervjuet ledere i ulike kommunale, fylkeskommunale og statlige etater i Tromsø omkring de prosesser som har foregått, blant annet som følge av samelovens ulike bestemmelser omkring språk og undervisningstilbud for samiske barn. Den demografiske analysen er bygd på det samiske valgmanntallet. Urbaniseringen av den samiske befolkningen Utviklingen av bysamiske samfunn i Norge og i Skandinavia for øvrig er nært knyttet til urbaniseringen av den samiske befolkningen. Sammenligner vi det første valgmanntallet i 1989 med det siste i 2009, har antallet registrerte samer i Norge økt fra 5 505 til 13886 eller med 1,5 ganger. Den samiske revitaliseringen har med andre ord hatt en betydelig styrke etter 1990. En av de klareste utviklingstrekk ved siden av veksten i det samiske valgmanntall, er 49
endringene i det samiske bosettingsmønstret og da særlig omfordelingen mellom by og land av de samene som var registrerte i valgmantallet. Vi skal illustrere dette ved å se nærmere på de ti by- og ti land-kommunene som har størst konsentrasjon av registrerte samer. I disse 20 kommunene bodde i 2009 til sammen rundt 9000 eller rundt to tredjedeler av den samiske velgerbefolkningen (se tabell nederst på denne side). I 2009 hadde de ti største bysamiske kommunene rundt 20 prosent av den samiske velgerbefolkningen. Mange av disse byene har hatt en svært sterk vekst i antall manntalsregistrerte samer. Fire av bykommunene hadde en vekst på over 400 prosent og ingen hadde en vekst under 300 prosent i forhold til antallet i 1989. Det er særlig byer med universitet og høgskoler og fylkeshovedsteder som har en stor samisk velgerbefolkning. Byene Tromsø, Alta og Oslo var i 2009 henholdsvis den tredje, fjerde, og sjuende største samekommune i landet. Også byer som Vadsø, Hammerfest, Narvik, Bodø, Harstad og Trondheim har hatt sterk vekst i den samiske befolkningen. Denne veksten er skapt både gjennom tilflytting og revitalisering. Vi skal også merke oss at det har skjedd en meget sterk vekst i manntallsførte samer i De ti største by- og landkommuner med fleste manntallsregistrerte samer, prosentvis vekst i manntallet 1989 2009, og andel menn i manntallet i 2009. sjøsamiske kommuner som Lyngen, Sør- Varanger, Tysfjord og Porsanger. I disse kommunene er det ikke innflytting, men først og fremst den samiske revitaliseringen som har skapt denne veksten. Revitalisering, modernisering og institusjonsdannelser Framveksten av bysamiske samfunn har som for andre samiske samfunn, blitt påvirket av den samiske nasjonsbygging. Denne nasjonsbyggingen har medført etablering og utvikling av en rekke ulike samiske kjerneinstitusjoner både på det politiske, administrative og kulturelle området i hele Skandinavia. Dette har skapt en ny samisk offentlighet. Etableringen av Sametinget er i denne sammenheng av særlig betydning. Sametinget ble en moderne, overordnet samisk institusjon som både har sentralisert, formalisert og politisert et stort antall saksområder og dermed endret betingelsene for samisk samfunnsliv. På lokalplanet har innføringen av språkloven, navneloven, kulturminneloven, den samiske læreplanen og Finnmarksloven hatt avgjørende betydning for samisk samfunnsbygging. Det samme har også satsningen på forskning og undervisning omkring samiske tema. Disse trekk har stimulert framveksten av moderne samisk kunst og vitenskap, samiske media, etableringer og framveksten av et bysamisk organisasjonsliv og bysamiske institusjoner av ulik art. Institusjoner og hverdagsliv i Tromsø Nesten alle de vi intervjuet anså Tromsø som et samisk knutepunkt. Tromsø betraktes som den fremste samebyen i Norge. Det er «her det foregår». Her får mange samer sin utdanning. Her utvider de sine nettverk både med andre samer og med nordmenn. I Tromsø arrangeres en rekke faglige konferanser, politiske møter og kulturelle aktiviteter for og av samer. Mange av våre informanter 50
hevdet at de hadde fått utvidet og beriket sitt samiske nettverk siden byen hadde alle kategorier samer. Mange har erfart at Tromsø er blitt mer samisk i løpet av de siste 10 15 årene. Denne trenden forbinder de for det første med at den samiske nasjon og den samiske kulturen er blitt mer synlig blant annet gjennom ulike institusjonsdannelser. De fleste statlige institusjoner i Tromsø som betjener befolkningen i forvaltningsområdet for samisk språk er underlagt Samelovens språkregler. Dette gjelder Universitetet i Tromsø, Universitetssykehuset, Tromsø kretsfengsel, Nord-Troms Tingrett, Biltilsynet og Troms fylkeskommune, for å gi noen eksempler. Fra 2010 etablerte Samisk Kirkeråd sitt sekretariat i Tromsø. Også Tromsø kommune har uten lovpålegg samisk skilting på noen institusjoner, som Prestvannet skole, den samiske barnehagen, Gáisi, giellaguovddáš/ samisk språksenter, samt Tromsø rådhus og i Bibliotek- og byarkivet. Universitetet i Tromsø er videre en viktig institusjon for å fremme samisk kultur og språk gjennom en rekke Reinkappløp med slalomski midt i Storgata i Tromsø; en urban nyvinning med røtter i samisk tradisjon! Foto: Bjørn Jørgensen/Samfoto / NTB scanpix. 51
utdanningstilbud. Sammen med Samisk senter og Tromsø Museum driver Uit en betydelig forskningsaktivitet på samiske tema. Mange informanter la stor vekt på framveksten av ulike bysamiske serviceinstitusjoner der et samisk barnehagetilbud og samiskundervisning i grunnskolen og videregående skoler var særlig viktig. Det er slike tilbud som muliggjør et samisk hverdagsliv for bysamiske familier. Tromsø har for eksempel en egen samisk barnehage og det gis samiskundervisning ved 22 grunnskoler, samt i videregående skoler. Som en av våre informanter uttrykte det: «Tromsø er den eneste nord-norske byen som både er urban og hvor det er mulig å leve et samisk liv fullt ut». Kommunens rolle i denne prosessen har vært å tilrettelegge tilbudene i forhold til etterspørselen. Kostnadene betales av staten. Barnehage- og skoletilbudet for samiske barn har ikke vokst fram av seg selv. Det er kjempet fram av samiske småbarnsforeldre over mange år der det samiske foreldrenettverket har vært en drivende kraft. Rundt disse institusjonene er det derfor vokst fram både et formelt og uformelt nettverk utfra det interessefellesskapet som denne kampen skapte. Andre nettverk av mer uformell karakter som har vokst fram i løpet av de siste årene, er det samiske fotballaget Real Romssa og nettstedet Jurdabeassi(tenketank). Dessuten 52 er det hvert år en offisiell markering av den samiske nasjonal-dagen fulgt opp av ei samisk uke med et mangfoldig program. Endelig dreier det seg om markering gjennom samiske innslag på nasjonale og internasjonale konferanser, på kulturfestivaler og mer uformelle sammenkomster som same-fester, samisk julebord og samiske gudstjenester. Disse endringene danner til sammen en ny kulturell form som det så og si ikke var spor av for 40 år siden. Disse institusjonene er det som gjør det samiske rotfast i et hvert lokalsamfunn, nå også i en by som Tromsø, og som gjør samisk kultur til noe permanent og bestandig. Hvordan markeres samisk identitet i bybildet? Å være same i byen handler for mange om aktivt å markere sin samiske identitet. Dette skjer særlig når det samiske blir en del av det offentlige byrommet eller ved spesielle arrangementer innad i ulike institusjoner. Da ikler man seg samiske symboler, først og fremst kofta, men også en rekke andre mindre framtredende samiske symboler som smykker eller klær med samisk design som først og fremst de som kjenner kodene, kan identifisere som samiske. Med andre ord er man for det meste «ikke-same». Man er en byborger i de aller fleste sammenhenger der samisk identitet ikke gjøres relevant. En sa det slik: «Man går ikke rundt og e same heile tida». Det samiske spiller seg mest ut i samvær med ens samiske venner, familie og nettverk, det vil si privat. Dette er velkjent ikke minst fra Harald Eidheim sine studier av fornorskede områder på 1950- og 1960-tallet. Overfor det norske samfunnet markerer man med andre ord ikke sin samiske identitet unntatt ved spesielle anledninger. En slik anledning kan også være når samiske interesser oppleves som truet og krever mobilisering, for eksempel slik det skjedde da bystyret i Tromsø i november 2011 trakk søknaden om å bli medlem av forvaltnings- Foto: Konstanse Karlsen, Tromsø Museum Universitetsmuseet.
området for samisk språk. Da fylte man gatene, marsjerte til Rådhuset, uttrykte avsky og framsatte krav. Byen som arena for eksperimentering med samisk identitet Hva betyr så byen for den samiske identiteten? Enkelte hevdet at det å bo i Tromsø hadde forsterket følelsen av å være same. Byen gir rom for å definere sin egen samiske identitet. Som en ung mann oppvokst i Karasjok sa det: «I Tromsø så kan man være korsen same man vil. Det kan man ikkje i Karasjok». Samiske innflyttere fra indre Finnmark har gjerne en tydelig samisk identitet med seg når de kommer til Tromsø. Men også for disse innflyttere gjør byen noe med deres samiske identitet. En kvinne fra Karasjok sa det slik: «Jeg vil ikke si at det er karasjok-identiteten som er blitt sterkere, heller den samiske identiteten, for det blir sånn når man bor utenfor kjerneområdet, så blir det viktig å ta vare på den. Jeg er kanskje mer opptatt av å synliggjøre det at jeg er same her i Tromsø enn det jeg er i Karasjok. Det samiske engasjement blir på en måte større i Tromsø». Også for samer som har flyttet inn fra fjord- og kystområdene til Tromsø, er byen viktig for hvordan en kan leve ut sin samiske identitet, men på en annen måte en ovenfor. Byen gir frihet: «I Tromsø kan æ leve ut min samiske identitet, det kunne æ ikkje i Hammerfest». Dette utsagnet fra en kvinne oppvokst i Hammerfest handler om fortielse av det samiske, som noe som kun ble markert hjemme, ikke offentlig. Først når hun flyttet til Tromsø opplevde hun det som legitimt å vise at hun var same. I Tromsø er det tillatt å være same. Mange la også vekt på Tromsøs rolle som kunnskapsarena og verksted for utvikling og iverksetting av samiske tiltak med betydning for samisk revitalisering. Ikke minst gjelder dette for de mange som har kommet til Tromsø for å studere. Gjennom studiene fikk de kunnskap om egen historie og tilegnet seg begreper og analytiske verktøy som var egnet til å omfortolke sin egen identitet. Dette var spesielt vektlagt av personer som hadde sin opprinnelse i de typiske fornorskede områdene. En sa det slik: «Det handla ikke om at man kom til byen og ble same, men at man lærte å se seg sjøl i et nytt lys og de erfaringene man tross alt hadde. Så byen har vært avgjørende viktig. Det er lett å være same i Tromsø i forhold til andre kommuner i Nord- Norge». «Det e her det e enklest å være same» Dette utsagnet forteller både om Tromsø s geografiske plassering i nord og om byens posisjon som samisk by. Mange har referanser også til andre byer og sammenligner Tromsø med både Oslo, Bergen og Trondheim. Selv om det er samiske miljøer, ikke minst i Oslo, så betegnes Tromsø i dag som den ledende utdanningsbyen og det viktigste samiske knutepunkt for den samiske befolkningen. Når det er enkelt å være same i Tromsø, refererer mange også til at byen er både stor og liten på samme tid. Den er stor nok til at en kan leve ut sin samiske identitet, men samtidig såpass liten at samiske institusjoner, samiske nettverk og samiske symboler er synlig og lett tilgjengelige. I sammenligning med andre byer er samisk samfunnsliv langt mer synlig i Tromsø. Som en informant sa det: «Det har på en måte vært i Oslo det var enklest å være same, men det samiske er mye mer synlig her. Min samiske identitet er på en måte blitt sterkere her». Generasjonsforskjeller Det er forskjeller mellom den eldre og den yngre generasjon selv om dette ikke gjelder alle vi intervjuet. Den eldre generasjon er gjerne førstegenerasjon samer i byen, det vil si de har flyttet til byen fra andre samiske områder. Den 53
yngre generasjon som vi intervjuet var i hovedsak født og oppvokst med byen som stedlig og sosial referanseramme. De har primært byen som referanseramme for sin identitet. Dette var klart observert også blant de førstegenerasjons samer som vi intervjuet. En mor til to tenåringer uttrykte seg slik: «Ungene mine er 14 og 17 år og de nok mye mer bysamer enn meg. De er veldig bevisste på at de er samer. De syns det er kult å være same, for det er jo moderne å skille seg litt ut i den alderen». Bildet er imidlertid ikke entydig. Også mange av disse henter sine samiske markører fra foreldrenes eller besteforeldrenes hjemtrakter. Men vi finner også de som har byen og det moderne utdannings- og organisasjonssamfunn som referanse for sin samiske identitet. Dette er på mange måter en elite, med sterk organisasjonstilknytning og en internasjonal orientering der urfolksperspektivet er en del av tenkesettet. Her ser vi kanskje kimene til en ny identitet og kultur som har byen som utgangspunkt og identitetsmessig referanse. 54 Sammenfatning og drøfting Dyptgående næringsstrukturelle endringer har ført til en sterk urbanisering av den samiske befolkningen på Nordkalotten. Det spesielle ved bysamiske samfunn er at de avspeiler hele spennvidden av den samiske nasjons kulturelle mangfold og følgelig også hele spektret av ulike meninger om politikk og samfunnsliv. I Tromsø finner vi et stort antall samiske aktivister, kulturarbeidere og forskere med høy utdanning som kan betegnes som en moderne middelklasse og som utgjør en betydelig del av den samiske elite. De lever i byen, identifiserer seg med den og gjør også krav på den. De som tilhører førstegenerasjon bysamer, er nært knyttet til det stedet de kom fra. De lever ut sin samiskhet mest på den private arena og når de besøker sine hjemtrakter, eller innenfor de mange institusjoner de selv har skapt eller deltar i. Dette gjelder alt fra menighetsliv, fotball, festlige lag, interesseorganisasjoner og felleskap rundt profesjoner enten det er som samisk lærere, forskere eller sykepleiere. De representerer grunnleggerne av de bysamiske institusjoner. De rykker også ut og forsvarer det samiske offentlig når det kreves. Et godt eksempel er den politiske striden som oppsto om Tromsø`s innlemmelse i forvaltningsområde for samisk språk høsten 2011. Saken ble politisert og var sentral ved kommunevalget i 2011. Debatten om saken ble intens, og for mange vond, men kortvarig og kan ikke sammenlignes med den bitre og langvarige konflikten i Kåfjord som var svært betent gjennom hele 1990-tallet. Utviklingsforløpet i Tromsø er ganske parallelt til hva som skjedde under stortingsvalget i 1997 da det stod sterk politisk strid om innføringen av den samiske læreplanen i forvaltningsområdet for samisk språk. Også her falt saken fort til ro. Da som nå ledet konfliktene raskt over i en prosess der dialog og forsoning ble et hovedfokus. Etter «bruddet» ble det arrangert dialogmøter og seminarer. Dette ledet fram til direkte kontakt mellom Tromsø kommune og Sametinget. Resultatet ble et forslag til samarbeidsavtale mellom Sametinget og Tromsø kommune som skal behandles av kommunestyret i løpet av april 2013. Avtaleutkastet er i hovedsak en opplisting av rettigheter som den samiske befolkningen allerede har og den inneholder ingen konkrete økonomiske forpliktelser for noen av partene. Utkastet til avtale er som helhet likefullt en sterk anerkjennelse av at samisk språk, kultur og samfunnsliv er Foto: Konstanse Karlsen, Tromsø Museum Universitetsmuseet.
et selvstendig og verdifullt innslag i bysamfunnet. Mange sentrale aktører har etter kommunevalget gjennomgått «voksenopplæring» og endret syn. Dette gjelder ikke minst ordfører Jens Johan Hjort som under pressekonferansen 13. mars uttalte at «det igjen er godt å være same i Tromsø.» Visepresident i Sametinget Laila Susanna Vars uttalte i samme anledning at avtalen var bedre for Tromsø enn en innlemmelse i forvaltningsområdet for samisk språk ville ha vært. Dette er det grunn til å tvile på. Gode intensjoner hjelper, men ressurser avgjør. En innlemmelse i det samiske forvaltningsområdet ville gitt Tromsø rundt 4.5 millioner i frie midler hvert år til samepolitiske tiltak. Uten et solid økonomisk fundament vil avtalen ha liten verdi. Måten avtaleforslaget er mottatt på signaliserer at Tromsø i hovedsak både var og er en inkluderende by. Filmen «Tilbakeslaget», laget av NRK Troms, gir et godt innblikk i opplevelsene mange hadde under stridens hete, men filmen forteller så å si ingenting om kontinuiteten i de prosesser som har skapt og som befester det samiske samfunn i Tromsø og som gjør bysamiske samfunn spesielle. La oss til slutt nevne noen slike trekk. Vårt intervjumateriale viser at den urbane konteksten er nyskapende. Den bysamiske konteksten gir rom for både frihet, refleksjon og innovasjon. Byens kulturelle mangfold gir frihet til både å skape og reflektere over sin egen identitet. Slik refleksjon gir også rom for innovative prosesser for utprøving av nye samiske uttrykk både med hensyn til språk, klesdrakt, smykker, musikk og design. Litteratur: Bjerkli, B. og P. Selle 2004: Den nye samiske offentligheten. Norsk statsvitenskapelige tidsskrift, nr. 4 2004. Eidheim, H. (1971): Aspects of the Lappish minority situation. Oslo: Universitetsforlaget. Olsen, K. (2010): Identities, Ethnicities and Borderzones. Examples from Finnmark, Norway. Stamsund: Orkana Akademisk. Pedersen, P. og A. Høgmo (2012): Sápmi slår tilbake. CálliiLágádus. Rasmussen, R.O. (red) (2012). Megatrends: Stockholm: NORDREGIO. Forfatterne: Paul Henry Pedersen har arbeidet som seniorforsker ved forskningsstiftelsen Norut i Tromsø siden 1989. Demografi og arbeidsmarkedsforskning samt samisk revitalisering og modernisering har vært sentralte forskningstema. Han har publisert bøker og en rekke bokkapitler i bøker andre har redigert, samt artikler i fagtidsskrifter. Han er nå tilknyttet prosjektet: «Mobile Lifestyles», ved Universitetet i Tromsø. E-post: paul.pedersen@norut.no Torill Nyseth er professor ved Institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging ved Universitetet i Tromsø. Hennes forskningsinteresser er særlig knyttet til studier av sted, byutvikling og planlegging. Hun har publisert en rekke bøker, bokkapitler og artikler i internasjonale tidsskrifter om sted og steds/byutvikling, samt byplanlegging. Hun deltar også i forskningsprosjektet om Bysamer, finansiert av Norges Forskningsråd. E-post: torill.nyseth@uit.no 55