Informasjonskompetanse Søknadssum 165 000 kroner Opplysninger om søker Organisasjonsnavn Diakonhjemmet Høgskole, bibliotek og læringssenter Adresse Postboks 248 0319 Organisasjonsnummer 990630852 Hjemmeside http://www.diakonhjemmet.no/hogskole/modules/module_123/proxy.a Institusjonens leder Ingunn Moser Ansvarlig kontaktperson (søker) Hilde Trygstad Telefon 22451996 Epost trygstad@diakonhjemmet.no Mål for prosjektet Informasjonskompetanse og kunnskapsutvikling i helsetjenester til eldre Diakonhjemmet Høgskole (DHS) og Lovisenberg Diakonale høgskole (LDH) startet høsten 2010 et felles masterstudium innen helsetjenester til eldre. Helsetjenester til eldre (HTE) er et deltidsstudium der studentene kombinerer studier med arbeid hvor de møter eldre. Gjennom studiet skal studentene blant annet tilegne seg informasjonskompetanse. Prosjektet har derfor som målsetting å utvikle studentenes informasjonskompetanse, og bidra til at de bruker denne i praksis på eget arbeidssted. Bibliotek og læringssenter ved DHS vil i samarbeid med biblioteket på LDH utarbeide et opplæringsprogram innen området. Prosjektet Informasjonskompetanse og kunnskapsutvikling i helsetjenester til eldre vil være et samarbeid mellom bibliotek, studenter og faglig stab i masterutdanningen, samt Diakonhjemmet Sykehus, Lovisenberg Diakonale Sykehus og Cathinka Guldberg Senteret, og skal bidra til at det utvikles nye samarbeidsrelasjoner mellom prosjektdeltakerne. Prosjektet inkluderer følgende områder: Informasjonskompetanse og kunnskapsutvikling i helsetjenester til eldre Informasjonskompetanse og kvalifikasjonsrammeverket Kartlegge forsøk med systematisk kunnskapsutvikling i helsetjenester til eldre Utvikle og vedlikeholde bibliotekfaglig kompetanse Side 1 av 8
Prosjektbeskrivelse Informasjonskompetanse og kunnskapsutvikling i helsetjenester til eldre Bakgrunn Et av regjeringens viktigste innsatsområder er å sørge for nok varme og kompetente hender i helsetjenestene til eldre. Masterutdanningen i helsetjenester til eldre er et svar på denne satsningen. Studiet er organisert som deltid over fire år, og studentene kombinerer utdanning og aktivt yrkesliv, der de fleste har lederansvar. I prosjektet har vi som målsetting å utvikle studentenes informasjonskompetanse, og bidra til at de bruker denne i praksis på eget arbeidssted. Etter vår vurdering kan prosjektet medvirke til å gi kandidatene informasjonskompetanse som er overførbar fra utdanning til yrkesliv. Dette er også et uttalt mål fra regjeringen. Regjeringa vil i 2011 mellom anna medverke til at utdanningsinstitusjonane oppretter Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA) med partane i arbeidslivet og studentrepresentantar for å utvikle strategiar for samarbeid. Dei korte profesjonsutdanningane innanfor ingeniørfag, helse- og sosialfag og lærarutdanning er sentrale for kvaliteten på og utviklinga av velferdsstaten. Utdanningane har mange felles utfordringar. Det er blant anna viktig å sikre den forskingsbaserte utdanninga gjennom å auke kunnskapsgrunnlaget og FoU-innsatsen og leggje til rette for kvalitetsutvikling av praksisopplæringa og god profesjonsutøving (Prop 1. (2010-2011):16). Tradisjonelt har det vært vanskelig å rekruttere de beste kandidatene til arbeid i helsetjenester til eldre. Dette kan ha sammenheng med materielle forhold i sektoren, mangel på fagpersoner og en tildels krevende og svært kompleks pasientgruppe. Informasjonskompetanse Statsråd Tora Aasland understreket på årets biblioteklederkonferanse, at bibliotekarene og bibliotekene har et særlig ansvar for utvikling av studentenes informasjonskompetanse. Informasjonskompetanse inkluderer i vår sammenheng ferdigheter, kunnskaper, holdninger og dannelse. Vi velger å støtte oss til en definisjon fra "Beacons of the Information Society: The Alexandria Proclamation on Information Literacy and Lifelong Learning", her blir informasjonskompetanse beskrevet som the competencies to recognize information needs and to locate, evaluate, apply and create information within cultural and social contexts (2005). Digital kompetanse, inkludert funksjonell mestring, strukturell forståelse og strategisk kompetanse, er et viktig element i informasjonskompetanse. Informasjonskompetanse er altså både operasjonell (ferdigheter) og strategisk (holdninger, dannelse). Delmål informasjonskompetanse og kunnskapsutvikling i praksis Praksis skal være kunnskapsbasert. Kunnskapsbasert praksis (KBP) kan defineres som faglige beslutninger basert på systematisk innhentet forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og pasientens ønsker og behov i en gitt situasjon (Nordtvedt, 2008). I masterstudiet i helsetjenester til eldre er en av målsettingene at studentene skal utvikle kompetanse til å initiere og lede Side 2 av 8
kvalitetsutviklingsprosjekter i praksis. I prosjektet vil vi derfor ha fokus på kunnskapsutvikling i praksis. Hvilken type kunnskap og forskningstilnærming som er relevant baseres på hvilke temaer/problemstillinger som er i fokus. Kunnskapsutvikling i praksis vil i likhet med KBP gi redskaper til å utvikle praksis gjennom en systematisk og reflektert bruk av ulike kunnskapskilder. Informasjonskompetanse er en integrert del av denne praksisen. Norsk helsevesen og norske helsearbeidere er i en særsituasjon når det gjelder tilgang til kvalitetssikrede og oppdaterte kunnskapskilder, i og med at alle har tilgang til Helsebiblioteket. Vi ønsker å kartlegge organiserte kunnskapsutviklingsopplegg i skjæringsfeltet informasjonskompetanse og helsetjenester til eldre. Gjennom prosjektet ønsker vi å undersøke utbredelse og bruk av tidskriftklubber, og anvendelse av forskningsresultater på eget arbeidssted. Cathinka Guldberg Senteret, Diakonhjemmet Sykehus og Lovisenberg Diakonale Sykehus vil fungere som fokusinstitusjoner. Førsteamanuensis Ådel Bergland bistår faglig i dette delprosjektet. Vi vil også ha kontakt med 1. bibliotekarstipendiat Anett Kolstad ved Høgskolen i, som arbeider med prosjektet Å følge sykepleierstudenter i praksis. Forskningsenhed for Klinisk Sygepleje (FoKSy) i Aalborg driver blant annet med systematisk arbeid rettet mot det personorienterede sundhedsvæsen, hvor den gode, kloge og rigtige sygepleje tilbydes patienter og pårørende. FoKSy er ledet av Charlotte Delmar, ph.d., cand.cur. Enheten organiserer tidskriftklubb eller journal club for sykepleiere, med et særlig fokus på helsetjenester til eldre. Det planlegges derfor et studiebesøk til ved FoKSy, for å lære hvordan slike klubber kan organiseres. Det utarbeides en rapport. Delmål kvalifikasjonsrammeverk for 1. og 2. syklus Kvalifikasjonsrammeverk for utdanning (KVR), er i følge Stephen Adam, a written statement of what the successful student/learner is expected to be able to do at the end of the module/course unit, or qualification (2004). Rammeverket beskriver altså det læringsutbyttet det forventes at alle kandidater som har fullført utdanning på et aktuelt nivå skal ha etter endt studieløp. Det grunnleggende elementet i rammeverket er læringsutbytte. Universitetene og høgskolene skal innen utgangen av 2012 ha foretatt tilpasninger til kvalifikasjonsrammeverket i alle fag- og studieplaner. Læringsutbytte for de enkelte kvalifikasjonene skal være beskrevet på en slik måte at det er enkelt å se sammenhengen mellom de ulike kvalifikasjonene, og hva som er de faktiske forskjellene i læringsutbytte mellom de tre ulike nivåene (1., 2. og 3. syklus). Læringsutbytte inneholder i følge Aamodt tradisjonelt to hovedkategorier: Fagspesifikt læringsutbytte; kunnskaper og ferdigheter som er knyttet til faget, for eksempel yrkesetikk og klinisk kompetanse. Generelle eller generiske ferdigheter; disse er overførbare og kan utvikles og brukes innenfor/på tvers av fag, for eksempel Side 3 av 8
formuleringsevne, samarbeidsevne, evne til å søke etter og behandle informasjon (2007). Høgskolestyret ved Diakonhjemmet Høgskole vedtok 14. juni 2010 nye retningslinjer for utvikling, fastsetting og revisjon av fag- og studieplaner. I kap. 4 Utvikling av fag- og studieplaner står det blant annet: Hvilke kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse (inkludert informasjonskompetanse) kandidaten skal ha etter endt studium, jf 1. 2. eller 3. syklus i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning. Med bakgrunn i ovenstående vil vi gjennom prosjektet forsøke å utvikle generiske/generelle kunnskaper innen området informasjonskompetanse for 1. og 2. syklus i KVR, som kan benyttes av andre høyere utdanningsinstitusjoner som har utdanninger rettet mot helsetjenester til eldre. Dette vil skje i nært samarbeid med studiesjefen på Diakonhjemmet Høgskole. Beskrive mål for læringsutbytte knyttet til informasjonskompetanse og de fagspesifikke kunnskaper innen helsetjenester til eldre. Dette arbeidet skal skje i nært samarbeid med faglig ansatte på Diakonhjemmet Høgskole og Lovisenberg Diakonale Høgskole. Fag- og studieplaner med beskrivelse av læringsutbytte for informasjonskompetanse publiseres på høgskolenes hjemmesider. Delmål kartlegging av informasjonskompetanse og systematisk kunnskapsutvikling i helsetjenester eldre Det utarbeides et kartleggingsskjema som sendes aktuelle institusjoner. Fylkesbibliotekene og Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse kontaktes for å undersøke om disse har relevant dokumentasjon. Norsk sykepleierforbund bidrar eventuelt med adresse og/eller e-postlister. Kartleggingen oppsummeres og gjøres tilgjengelig Delmål utvikling av bibliotekkompetanse Den amerikanske forskeren Carol Kuhlthau har utarbeidet en modell som beskriver fem ulike bibliotekarroller med ulik type intervensjon. De ulike rollene er organizer/ organisator, lecturer/foreleser, instructor/instruktør, tutor/råddgiver og counselor/veileder. Vi vil undersøke hvordan disse rollene kommer til uttrykk i praksis. Undersøkelser viser at bibliotekarer er en av de yrkesgruppene som investerer lite i å holde seg (bibliotek)faglig oppdatert (Sundin, 2003). Utvikling og vedlikehold av kunnskap står sentralt i kunnskapsorganisasjoner. I tillegg er dette en viktig profesjonaliserings- og akademiseringsstrategi. Gjennom prosjektet ønsker vi derfor å bidra til at stabene i de to bibliotekene kan utvikle og vedlikehold bibliotekfaglig og fag faglig kompetanse. Referanser: Aamodt, OA (et al.) (2007). Læringsutbytte i høyere utdanning. : Side 4 av 8
NIFU STEP. http://www.nifustep.no/_layouts/images/icpdf.gif Adam, S (2004). Using Learning Outcomes, Report for United Kingdom Bologna Seminar 1-2 July 2004. Edinburgh: Scotland. Beacons of the Information Society: The Alexandria Proclamation on Information Literacy and Lifelong Learning (2010). http://www.ifla.org/publications/beacons-of-the-information-society-the-alexandria-proclamation-on-information-literacy- Kuhlthau; CC (2004). Information Search Process. Princeton: New Jersey http://comminfo.rutgers.edu/~kuhlthau/information_search_process.htm Kunnskapsdepartementet (2009). Kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning http://www.regjeringen.no/upload/kd/vedlegg/internasjonalt/europa/europeisk_kvalifikasjonsrammeverk.pdf Kunnskapsdepartement (2010). Prop. 1 S (2010-2011). http://www.diakonhjemmet.no/hogskole/stream_file.asp?ientityid=4856 Nortvedt, M (et al.) (2007). Å arbeide og undervise kunnskapsbasert. : NSF. Sundin, O (2003). Informationssökning i övergången från utbildningstill yrkespraktik. En kunskapsöversikt. Borås: Högskolan. http://www.learnit.org.gu.se/digitalassets/759/759136_sundin_2003.pdf Side 5 av 8
Start- og sluttdato for prosjektet Fra dato 01-01-2011 Til dato 31-12-2014 Flerårig prosjekt, i fase Første år Aktivitetsplan for prosjektet Beskrivelse Fra dato Til dato Forprosjekt - utvikling av detaljert prosjektplan for gjennomføring av 01-09-2010 31-12-2010 prosjektets mål. Kvalifikasjonsrammeverket. Beskrive fagspesifikt og generisk 01-01-2011 31-12-2011 læringsutbytte for fagområdet informasjonskompetanse. Målet er at disse også kan benyttes av andre utdanningsinstitusjoner. Informasjonskompetanse og kunnskapsutvikling i helsetjenester til 01-01-2011 31-06-2014 eldre. Gi studentene informasjonskompetanse som kan danne grunnlag for kunnskapsutvikling i praksis og livslang læring. Kartlegge forsøk med systematisk kunnskapsutvikling i 01-01-2011 31-12-2012 helsetjenester til eldre. Utarbeide en oversikt over ulike forsøk som for eksempel undervisningssykehjem. Kompetanseutvikling i stabene ved involverte bibliotek. 01-01-2011 31-12-2014 Evaluering av prosjektet i henhold til forhåndsdefinerte suksesskriterier. Formidling av prosjektet. 01-07-2014 31-12-2014 Andre opplysninger Samarbeidspartnere Side 6 av 8
Organisasjon/institusjon Formell avtale Rolle Lovisenberg diakonale høgskole, biblioteket Lovisenberggt. 15b 0456 Faglig partner i prosjektet. http://www.ldh.no/ldh/index.php Diakonhjemmet Høgskole Postboks 1284, Vindern 0319 Lovisenberg diakonale høgskole Lovisenberggt. 15b 0456 Diakonhjemmet Sykehus Postboks 23, Vinderen 0319 Cathinka Guldberg Senteret Lovisenberggt. 7 b 0456 Lovisenberg Diakonale Sykehus Lovisenberggata 17 0440 Ingunn Moser er rektor ved DHS, og er medlem av styringsgruppen "Helsetjenester til eldre". http://www.diakonhjemmet.no/hogskole/modules/m Kari Gran Bø er rektor ved LDH, og er medlem av styringsgruppen "Helsetjenester til eldre". Lillanna Lindeman Engzelius er sjefssykepleier på Diakonhjemmet sykehus og vil fungere som faglig kontakt inn i klinikken. Dag Terje Finnbakk, er direktør og vil fungere som vår kontakt inn mot Cathinka Guldberg Senteret (CGS). CGS har sin egen forsknings- og utviklingsavdeling, og har egen prosjektportefølje. http://www.cathinka.no/default.asp Britt Engelstad er sjefssykepleier på Diakonhjemmet sykehus og vil fungere som faglig kontakt inn i klinikken. Side 7 av 8
Søknadssum Søknadssum Nasjonalbiblioteket Søknadssum 165 000 kroner Budsjett Utgifter Kategori Beskrivelse Denne periode Totalt for prosjektet Personalkostnader Det mest intensive arbeidet vil bli avviklet i 2011, derfor vil det da påløpe store personalkostnader. Personalkostnadene vil nedskaleres i 2012, 2013 og 2014. 200000 375000 Tjenester kjøpt av andre Faglig veiledning 50000 100000 Annet Møteutgifter 5000 10000 Annet Studietur, faglig oppdatering 55000 80000 Varer/utstyr Infrastruktur 10000 15000 Annet Utredningskostander 20000 20000 Totale utgifter 340000 600000 Inntekter Kategori Beskrivelse Denne periode Totalt for prosjektet Tilskudd fra Nasjonalbiblioteket Egenfinansiering Prosjektet blir finansiert dels ved omdisponering innen egne budsjett, dels ved tilskudd fra eier/stiftelse ved de to høgskolene. Søknadsbeløp 165000 Beløp 260000 175000 340000 Totale inntekter 340000 600000 Side 8 av 8