LEDELSESORDNING VED HIL - VALG ELLER ANSETTELSE AV REKTOR?

LEDELSESORDNING VED HIL - VALG ELLER ANSETTELSE AV REKTOR? Høringsnotat I forbindelse med at inneværende rektorperiode utgår 31. juli 2011, har høgskolestyret bedt om en saksutredning angående spørsmålet om valgt eller ansatt rektor. Saken skal behandles i styret 9. november. Høringsinstansene bes om å drøfte spørsmålet og gi en begrunnelse for hvorfor den ene løsningene blir foretrukket og hvorfor den alternative løsningen ikke ønskes. Innledningsvis i notatet har vi valgt å gå rett på sak og skissere kort hva de 2 alternativene innebærer. Deretter følger orientering om bakgrunnen for at saken tas opp, viktige spørsmål som bør vurderes i tillegg, kort om erfaringer fra andre høgskoler og henvisninger til rapporter hvor ledelsesformer blir tatt opp. Alternative muligheter for organisering av styringsordning reguleres av UNIVERSITETS- OG HØGSKOLELOVEN. Aktuelle paragrafer er vedlagt som vedlegg nr. 1; Kapittel 9 Styret med fullstendig tekst, deler av teksten til Kapittel 10 Rektor. Administrerende direktør, og 6-4 Ansettelse på åremål. Ledelsesordning med valg av rektor innebærer at - valgt rektorat i prinsippet får sitt mandat fra ansatte og studenter - rektor (og prorektor) blir styremedlemmer - rektor blir styreleder, dvs. formell, juridisk leder - delt ledelse med skille mellom fag og administrasjon opprettholdes - rektor er faglig leder - rektorkandidater rekrutteres internt vanligvis, men loven åpner for eksterne kandidater - høgskoledirektør har sekretariatsfunksjoner i styret og iverksetter vedtak - høgskoledirektør gir styret tilrådinger i saker som legges fram - høgskoledirektør har overordnet administrativt ansvar - valgperioden er 4 år og kan forlenges én gang, maksimalt 8 år til sammen Ledelsesordning med ansettelse av rektor innebærer at - ansatt rektor får sitt mandat fra styret som ansetter rektor - ansatt rektor kan ikke være styremedlem - ansatt rektor kan ikke være styreleder - ekstern styreleder utpekes av departementet - skillet mellom ledelse av fag og administrasjon oppheves - ansatt rektor blir utøvende, operativ, daglig leder - rektorkandidater rekrutteres på det åpne markedet - rektor blir overordnet høgskoledirektør - det blir enhetlig ledelse med rektor som (universell, profesjonell, allround) leder - høgskoledirektør/administrativ leder kan ikke ha sekretariatsfunksjoner for og innstillingsrett i styret - rektor kan ansettes på åremål, og hvis det blir gjort er åremålsperioden 4 år og åremålet kan forlenges én gang, maksimalt 8 år til sammen

Bakgrunn Spørsmål om eventuelt å vurdere en ordning med ansatt rektor ved HiL, som alternativ til valg av rektorat slik det gjøres nå, ble tatt opp i styresak 58/10 ved HiL. Det ble vedtatt at saken skal settes opp igjen som konkret vedtakssak i løpet av høsten. Som kjent er stillingen som høgskoledirektør ved HiL ledig og utlyst. Funksjonsperioden til rektoratet går ut 2011.07.31. Universitets- og høgskoleloven åpner for ordning med ansatt rektor. Flere høgskoler har nå ansatt rektor og det sies at de har gode erfaringer med det. Det er et naturlig tidspunkt for å vurdere ledelsesordningen ved HiL. På denne bakgrunnen gjennomføres en høringsrunde ved HiL for å få vurderinger av alternative styringsordninger som underlag for en sak til høgskolestyret. Høringsnotatet skisserer problemstillinger uten forslag til løsninger eller vedtak og utarbeides administrativt. I styresak 58/10 ved HiL ble det gitt en konsentrert beskrivelse av nåværende ordning ved HiL, supplert med mulighetene som UH-loven åpner for når det gjelde valgt rektor og hvilke konsekvenser det kan få. Sak 58/10 er vedlagt som vedlegg nr.2. Viktig spørsmål Et viktig spørsmål er om vi kan oppnå fordeler/forbedringer ved å gå over til en ordning med ansatt rektor eller om det er bedre å opprettholde ordningen med valg. Hva er fordelene med ansatt rektor og enhetlig ledelse fremfor valgt rektor og delt ledelse? Kan eventuell innføring av enhetlig ledelse føre til at administrativ ledelse og daglig drift blir prioritert fremfor faglig ledelse - eller er det omvendt? Når det gjelder delt ledelse, hvor mye betyr gode personlige relasjoner og ryddig arbeidsdeling mellom faglig og administrativ leder? Spørsmål om styringssystem har ikke noen fasitløsning eller én beste løsning. Det blir veiing av argumenter for og mot den ene eller den andre løsningen som underlag for å konkludere med den ordningen man tror mest på. Sentrale spørsmål kan være: - Hvilke oppgaver skal tillegges ansatt rektor dersom stillingen som administrerende direktør/ høgskoledirektør blir borte? - Hvilket støtteapparat vil en ansatt rektor ha behov for? - Hvis det er ønskelig kan en ansatt rektor ha en høgskoledirektør til å ivareta de operative oppgavene på sine vegne slik at systemet fungerer nesten slik som nå. - Vil eventuell ansettelse av rektor bare berøre valgt rektor og administrerende direktør? - Hvilken stilling skal tillegges koordinering av det teknisk-/administrative arbeidet? - Hvordan skal undervisning og forskning koordineres og administreres? - Hva med prorektorene og deres funksjoner? - Vil det bli forandringer for dekaner og lederstillinger i staben? - Hvilken beslutningsmyndighet skal delegeres fra valgt rektor til øvrige ledere? - Skal alle ledere ansettes på åremål? Uansett om rektor velges eller ansettes så er det styret som har det overordnede ansvaret. Ute i organisasjonen spiller det kanskje ikke så stor rolle i det daglige hvilken ledelsesform som velges.

Høgskolen i Nord-Trøndelag har nylig vedtatt å innføre styringsordning med ansatt rektor. I saksutredningen ved HiNT er det laget en oversikt over for- og motargumenter i form av en tabell. Tabellen er vedlagt dette notatet som vedlegg nr. 3, som eksempler på argumenter og som et mulig underlag for diskusjonen også ved HiL. Erfaringer ved andre høgskoler Hos våre samarbeidspartnere i Prosjekt Innlandsuniversitetet er det slik at Høgskolen i Gjøvik har et vedtak fra styremøtet 30. april 2010 hvor det sies at Styret vurderer at ansatt rektor er til det beste for høgskolens drift Saken var oppe på nytt i styret ved HiG 16.06.2010 etter intern høring. Det tas sikte på få saken opp til beslutning i oktober. Ved Høgskolen i Hedmark har det vært snakket om å vurdere hele eller deler av nåværende ordning med valgt rektor og 2 prorektorer, hvorav en er valgt og en er ansatt. Det er ikke gjort noe konkret foreløpig i Hedmark. På forespørsel til Kunnskapsdepartementet om oppdatert oversikt over høgskoler som har innført eller som vurderer å innfør ordning med ansatt rektor ble det vist til Universitets- og høgskolerådet. I oversikt hos Universitets- og høgskolerådet datert 2007.10.11. har følgende institusjoner innført enhetlig ledelse: Høgskolene i Akershus, Bodø, Buskerud, Narvik, Sogn og Fjordane og Sør-Trøndelag Ellers er enhetlig ledelse innført ved Arkitektur og designhøgskolen i Oslo, NTNU, Det teologiske Menighetsfakultet, Politihøgskolen og Diakonhjemmet høgskole. I tillegg har Høgskolen Nord-Trøndelag vedtatt innføring av ledelsesformen tilsatt rektor f.o.m. 2011.08.01. Det er ikke funnet nyere, samlet informasjon fra institusjoner som har innført enhetlig ledelse / ansatt rektor. I saksutredningen fra Høgskolen i Nord-Trøndelag, som har innhentet synspunkter fra andre, sies det imidlertid at De virksomheter som har gått over til tilsatt rektor og enhetlig ledelse er tydelige på at de ikke går tilbake til styreformen med valgt rektor Rapporter som omhandler ledelsesformer/styringsformer: - Universitetsadministrasjon i Kvalitetsreformens tiår. Av Åse Gornitzka, Ingvild Marheim Larsen og Hebe Gunnes. NIFU STEP. Rapport 15/2009. - Nytt regime i variert landskap. Ledelse og styring av universiteter og høyskoler etter Kvalitetsreformen. Av Ivar Bleiklie, Hans-Erik Ringkjøb og Katarina Østergren. Desember 2006. NIFU STEP Styring og ledelse av høyere utdanningsinstitusjoner. Nasjonale og internasjonale utviklingstrekk og erfaringer. Av Ingvild Marheim Larsen, Petter A. Maassen og Bjørn Stensaker. Skriftserie 20/2004. September 2004. NIFU STEP Vedlegg 1: UH-loven, aktuelle paragrafer Vedlegg 2: HiL-styresak 58/10 Vurdering av ledelsesordning bør rektor velges eller ansettes? Vedlegg 3: Argumenter for og mot alternative styringsordninger - sakset fra HiNT. Lillehammer, 17.09.2010 John Arne Hulberg Seniorrådgiver

VEDLEGG 1 til Ledelsesordning ved HiL. Valg eller ansettelse av rektor? Utdrag av universitets- og høgskoleloven; - 6-4. Ansettelse på åremål - 9-3. Styrets sammensetning - Kapittel 10 Rektor. Administrerende direktør KAPITTEL 6 ANSETTELSE 6-4. Ansettelse på åremål (1) Ansettelse på åremål kan benyttes for: a) rektor b) administrerende direktør c) prorektor d) leder for avdeling og grunnenhet e) - f) postdoktorstillinger g) stipendiater h) vitenskapelige assistenter i) spesialistkandidater j) undervisnings- og forskerstillinger når skapende eller utøvende kunstnerisk kompetanse inngår som et vesentlig element i kompetansekravet (2) Åremålsperioden etter første ledd bokstavene a, c og d, skal være fire år. Ingen kan være ansatt på åremål etter bokstavene a og c i en sammenhengende periode på mer enn åtte år, og ikke mer enn tolv år etter bokstav d. Når særlige grunner taler for det, kan departementet, etter forslag fra styret, fastsette en annen åremålsperiode enn fire år. (3) Åremålsperioden for ansatte nevnt i første ledd bokstavene b og j, kan være fire til seks år. Ingen kan være ansatt på åremål etter denne bestemmelsen i en sammenhengende periode på mer enn tolv år. (4) For stillinger etter første ledd bokstavene f til i gir departementet forskrift om varighet, arbeidets omfang og innhold og om adgangen til å fornye ansettelsesforholdet. Endret ved lov 1 des 2006 nr. 66 (i kraft 1 jan 2007 iflg. res. 1 des 2006 nr. 1328). KAPITTEL 9 STYRET 9-3. Styrets sammensetning (1) Styret har elleve medlemmer og består av styreleder, tre medlemmer valgt blant ansatte i undervisnings- og forskerstilling, ett medlem valgt blant de teknisk og administrativt ansatte, to medlemmer valgt blant studentene og fire eksterne medlemmer. Hvis rektor er valgt etter 10-1, er rektor styrets leder. Hvis rektor er ansatt etter 10-4, erstattes rektor av ett medlem valgt blant ansatte i undervisnings- og forskerstilling, og departementet utpeker ett av de eksterne medlemmene til å være styrets leder. (2) Styret selv kan fastsette annen styresammensetning enn bestemt i første ledd. Slikt vedtak må treffes med tilslutning av minst to tredeler av styrets medlemmer. Ansatte i undervisningsog forskerstilling, teknisk og administrativt ansatte, studenter og eksterne skal være

tilfredsstillende representert i styret. Ingen av disse gruppene skal ha flertall alene. 4-4 første ledd gjelder tilsvarende. (3) Styret selv kan fastsette at styret skal ha et flertall av eksterne medlemmer. Slikt vedtak må treffes med tilslutning av minst to tredeler av styrets medlemmer. Ansatte i undervisningsog forskerstilling, teknisk og administrativt ansatte og studenter skal være tilfredsstillende representert i styret. 4-4 første ledd gjelder tilsvarende. (4) Styremedlemmer og rektor har krav på en rimelig godtgjøring for vervet, etter regler fastsatt av styret. Departementet kan fastsette retningslinjer for godtgjøring til styremedlemmer og styreleder. (5) Departementet kan i særlige tilfeller fastsette annen styresammensetning eller styreordning enn bestemt i første ledd eller fastsatt etter andre eller tredje ledd. Endret ved lov 19. juni 2009 nr. 96 (i kraft 1. august 2009 iflg. res. 19. juni 2009 nr. 676). KAPITTEL 10 REKTOR. ADMINISTRERENDE DIREKTØR 10-1. Rektor Med mindre styret har truffet vedtak i medhold av 10-4, gjelder følgende regler om rektor: a) Rektor er styrets leder. Rektor har på styrets vegne det overordnede ansvar for og ledelse av institusjonens virksomhet og fører tilsyn med denne. Rektor, og i dennes sted, prorektor, har rett til å delta i møter i alle institusjonenes styrer og utvalg. b) Rektor avgjør saker i det omfang disse ikke kan utsettes til styret kan komme sammen i møte. Rektor kan også gis fullmakt til å avgjøre løpende saker som bør avgjøres før neste ordinære styremøte, og som ikke anses som viktige nok til at ekstraordinært møte innkalles. I sak om avskjed eller suspensjon kan rektor bare beslutte kortvarig suspensjon i tjenesten, i påvente av styrets behandling. 10-2. Valg av rektor (1) Med mindre styret har truffet vedtak i medhold av 10-4, utpekes rektor ved valg. Både institusjonens ansatte og eksterne kandidater er valgbare som rektor. Styret kan fastsette nærmere regler om nominasjon av eksterne kandidater. (2) Valgperioden er normalt fire år. Ingen kan gjenvelges som rektor hvis vedkommende vil ha fungert i dette verv i et sammenhengende tidsrom på åtte år ved den nye valgperiodens begynnelse. (3) Den som blir valgt som rektor, trer inn i en åremålsstilling hvis ikke hun eller han allerede er fast ansatt ved institusjonen. (4) Ved opptelling skal stemmene vektes etter en fordelingsnøkkel fastsatt av styret, innenfor følgende rammer: a) ansatte i undervisnings- og forskerstilling 51-71 prosent b) teknisk og administrativt ansatte 5-25 prosent c) studenter 15-30 prosent. Foretas valget i særskilt valgforsamling, skal denne ha en tilsvarende sammensetning. (5) Styret selv fastsetter nærmere regler om valget.

10-3. Institusjonens administrerende direktør (1) Med mindre styret har truffet vedtak i medhold av 10-4 skal det ved hver institusjon være en administrerende direktør. (2) Direktøren er øverste leder for den samlede administrative virksomhet ved institusjonene, innenfor de rammer styret fastsetter. (3) Direktøren er sekretær for styret og skal, etter samråd med rektor, forberede og gi tilrådning i de saker som legges fram for dette. Direktøren er også, personlig eller ved en av sine underordnede, sekretær for de øvrige styringsorganer ved institusjonen. (4) Direktøren er ansvarlig for iverksetting av de vedtak som treffes i institusjonens styringsorganer, og for disponering av ressurser og eiendom i samsvar med de vedtak som er gjort av styret. (5) Direktøren er ansvarlig for at den samlede økonomi- og formuesforvaltning skjer i samsvar med departementets generelle bestemmelser om økonomiforvaltningen og forutsetninger for tildeling av bevilgninger. Direktøren utarbeider og legger fram for styret budsjettforslag og årsregnskap, og holder rektor løpende orientert om regnskapets stilling i forhold til budsjettet og om andre forhold av betydning for institusjonenes virksomhet. (6) Er styret, rektor eller administrerende direktør i tvil om et styrevedtak vil ligge innenfor bestemmelser eller forutsetninger for bevilgningene m.m., skal departementet avgjøre tvilsspørsmålet. (7) Direktøren har generell anvisningsmyndighet og er legitimert til å utferdige bindende dokument om institusjonenes eiendommer, jf. 12-3, så langt ikke annet følger av lov eller fremgår av vedkommende hjemmelsdokument. 10-4. Ansettelse av rektor (1) Styret kan vedta at rektor skal ansettes på åremål. Slikt vedtak må treffes med tilslutning av minst to tredeler av styrets medlemmer. Styret selv foretar utlysing og ansettelse av rektor. Ansettelsesprosessen må sikre at rektor har faglig og ledelsesmessig legitimitet, og at studentene og de ansatte blir hørt. Styret bestemmer om det skal foretas innstilling og hvem som skal innstille. Vedtak om at rektor skal ansettes på åremål kan omgjøres gjennom vedtak med tilslutning av minst to tredeler av styrets medlemmer. (2) Ansatt rektor er daglig leder for institusjonens faglige og administrative virksomhet i samsvar med de rammer og pålegg som styret fastsetter. (3) Ansatt rektor er sekretær for styret og skal, i samråd med styrets leder, forberede og gi tilråding i de faglige og administrative saker som legges frem for dette. Ansatt rektor har rett til å delta i møter i alle institusjonens styrer, råd og utvalg. (4) Ansatt rektor er ansvarlig for iverksetting av de faglige og administrative vedtak som treffes i styret, og for disponering av ressurser og eiendom i samsvar med de vedtak som er truffet av styret. (5) Ansatt rektor skal på styrets vegne påse at den samlede økonomi- og formuesforvaltning skjer i samsvar med departementets generelle bestemmelser om økonomiforvaltningen og forutsetninger for tildeling av bevilgninger.

(6) Ansatt rektor utarbeider og legger frem for styret budsjettforslag og årsregnskap og holder styret løpende orientert om regnskapets stilling i forhold til budsjettet og om andre forhold av betydning for institusjonens virksomhet. Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 96 (i kraft 1 aug 2009 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 676). 10-5. Rektors fratreden (1) Hvis rektor fratrer før funksjonstiden er ute, skal ny rektor ansettes eller velges. (2) Hvis institusjonen har en prorektor, kan styret selv fastsette at denne overtar hvis rektor har forfall eller fratrer vervet i løpet av det siste året av funksjonstiden.

VEDLEGG 2 til Ledelsesordning ved HiL. Valg eller ansettelse av rektor? HiL styresak 58/10 Vurdering av ledelsesordning ved HiL - bør rektor velges eller ansettes? Behandlet i styremøte ved HiL 15.06.2010 Bakgrunn Dagens ledelsesmodell med rektor, prorektor, høgskoledirektør, stabsdirektører/stabsledere og dekaner kan kort beskrives slik: Rektor er høgskolestyrets leder, har overordnet ansvar for institusjonens virksomhet og fører tilsyn med denne. I tillegg er rektor høgskolens faglige leder. Høgskoledirektør har overordnet administrativt ansvar og er sekretær for styret. Høgskoledirektøren skal, etter samråd med rektor, forberede og gi tilråding i de saker som legges fram for styret. Han er også ansvarlig for iverksetting av vedtak som treffes av høgskolens styringsorganer. Dekanene er ledere for hver sin fagavdeling. De har rektor som nærmeste overordnede i saker av faglig karakter og høgskoledirektør i saker av økonomisk og administrativ karakter. Stabsdirektørene/-lederne, personal- og organisasjonsutviklingsdirektør, økonomi - og driftsdirektør, studiedirektør, IT-leder, bibliotekleder og SeLLleder, leder sine seksjoner og rapporterer til høgskoledirektøren. Rektor og prorektor velges i dag som samlet rektorat av høgskolens ansatte og studenter for en periode av 4 år. Rektoratet kan gjenvelges en periode a 4 år. Nåværende rektorat kan gjenvelges for en periode. Etter hver funksjonsperiode har valgt rektor rett til permisjon med lønn i to semestre og prorektor til ett semester, til forskning og/eller faglig oppdatering. Ved HiL er høgskoledirektøren og stabsdirektørene/-lederne fast ansatte. Dekanene er ansatt på 4 års åremål, med mulighet til reansettelser inntil to nye perioder a 4 år. Denne ledelsesmodellen er normalmodellen ved norske universiteter og høgskoler og brukes av flertallet av institusjonene. Modellen brukes også ved Høgskolen i Gjøvik og Høgskolen i Hedmark. Universitets- og høgskoleloven åpner for en alternativ ledelsesmodell med ansatt rektor. Rektor ansettes da normalt for en åremålsperiode på 4 år med mulighet for reansettelse i inntil 1 ny periode a 4 år. Normalt gis det ikke lønnet permisjon for forskning eller faglig oppdatering etter slike perioder. I den alternative modellen er rektor overordnet høgskoledirektør, rektor har sekretariatsansvaret overfor styret og dekaner og høgskoledirektør rapporterer til rektor. Høgskolestyret får ekstern styreleder, og rektor og prorektor sitter ikke i styret. I denne modellen ansetter rektor sine prorektorer og ellers alle som rapporterer til rektor.

I modellen med ansatt rektor som øverste leder vil høgskoledirektøren få redusert ansvars- og arbeidsområde, og tilsvarende vil ansatt rektor få økt sitt ansvars- og arbeidsområde. Denne modellen kan tilpasses slik at den i det daglige på mange måter kan fungere som dagens modell. Denne modellen brukes av ca. 8 institusjoner i UH-sektoren i dag. Det er mange ulike varianter, og høgskoledirektørrollen er løst på ulike måter. Ved noen av disse institusjonene er denne stillingen borte. Høgskoledirektørens vurderinger Dette er en omfattende sak hvor det er mange perspektiver og synspunkter som skal ivaretas hvis den skal fremmes og hvor det må gjennomføres en grundig prosess. Uansett vil det i vurderingen av ledelsesform ligge mye subjektiv vurdering til grunn. Det er styret selv som skal vurdere hvilken styringsordning det mener HiL bør bruke for neste, ut fra de erfaringer styret selv har og ut fra de utfordringer de selv ser. Dette en sak hvor prinsipielle og personlige hensyn lett blandes, og en uavhengig evaluering kan neppe være tjenlig. Jeg ønsker derfor først og fremst å få styrets synspunkter på om det er ønskelig å starte opp en prosess for at styret skal behandle saken om ledelsesform som beslutningssak. Saken legges fram til drøfting i styremøtet 15. juni, før eventuelt forslag om endelig beslutning høsten 2010 hvis styret ønsker endring av ledelsesform. Dersom styret legger opp til å gjøre beslutning om endret ledelsesmodell, må et slikt forslag sendes på høring i organisasjonen og forhandling med de tillitsvalgte før endelig beslutning. For at styret skal beslutte en slik endring trengs det kvalifisert flertall dvs. at 2/3 av styrets medlemmer stemmer for forslaget. Jostein Skurdal Høgskoledirektør VEDTAK: 58/10: Vurdering av ledelsesordning bør rektor velges eller ansettes? Styreleder orienterte. Flere innspill. Styret ønsker at saken settes opp igjen som en konkretvedtakssak i løpet av høsten. Feil under kulepunkt 5 på side 1 i saksframlegget > styret fastsetter oppdateringstid for begge to - - - - Det sto i saken at åremålsperioden på 4 år kan fornyes 2 ganger, alternativt 6 års periode med 1 fornyelse. Dette er litt sammenblanding av varierende vilkår for flere stillinger. Iht. UH-loven 6-4 kan 4 års åremål for rektor forlengens én gang, maksimalt 8 år. Endring av ledelsesform krever 2/3 flertall i styret, ikke ¾ som det sto i saken.

VEDLEGG 3 til Ledelsesordning ved HiL. Valg eller ansettelse av rektor? Utdrag av sak fra Høgskolen i Nord-Trøndelag 10.06.2010 Tilsatt eller valgt rektor ved HiNT? Argumenter for og mot alternativene Det kan argumenteres mye både for og mot ordning med valgt rektor og med ansatt rektor. I dette notatet velger vi å sakse fra saksutredningen ved Høgskolen i Nord-Trøndelag. 5. Valgt etter tilsatt rektor (Fra sak ved Høgskolen i Nord-Trøndelag) 5.1 Oppsummering av argumenter for de to alternativ i tabellform Konsekvens for: Tilsatt rektor Valgt rektor Merknad/ fordeler og ulemper Styreform Ny styreform alternativ ordning ( 10-4 og 9-3) Kjent styreform, Normalordning ( 10-1 til 10-3) Valgt rektor. Føles tryggere for de faglige ansatte Fordel å ha kjent styreform. Legitimitet er viktig, hvilket også sikres gjennom valget ved at kandidat er kjent. Fordel ved at rektor kjenner organisasjonen og dens historie og strategi. Valgt rektor må ha eller opparbeide seg et regionalt og nasjonalt nettverk. Tilsatt rektor Ved innhenting av informasjon fra andre institusjoner synes erfaringene med tilsatt rektor gode, og ingen av institusjonene vil tilbake til normalordning Gir institusjonen mulighet til å få utvidet og nytt nettverk. Samtidig sikrer man mulig å rekruttere bedre ledere, da lederegenskaper blir vektlagt. Avstemming om styreform i styret Rektor - marked for kandidater Krever 2/3 flertall i styret ( 10 4 (1) Eksternt og internt marked Krever 2/3 flertall i styret ( 10 4 (1) Internt marked kan også rekruttere eksternt ( 10-2 (1) Valgt rektor Ved tidligere rektorvalg i HiNT har det kun vært interne kandidater dette legges til grunn ved etterfølgende argumentasjon. Få kandidater ved de fleste valg, ved forrige valg, tre kandidater. Få kandidater kan og være et uttrykk for at det er en samlende kandidat som stiller til valg. Tilsatt rektor Ved tilsatt rektor vil man ha et større marked for utvelgelse

Konsekvens for Kriterier for utvelgelse av rektor Tilsatt rektor Valgt rektor Merknad/ fordeler og ulemper Tilsatt på Valgt på valgprogram bakgrunn av som kriterier satt rektor opp av styret Rektorkandidat I større grad blir vektlegges oftest nominert leder- av de ansatte, egenskaper pluss studenter. Mulig bedre ivareta ønsket om fornyelse og endring Ved valgt rektor Rektor er valgt på fagpolitisk program, ofte kombinert med at en kjenner til at vedkommende har nødvendig ledererfaring og lederkompetanse. Vedkommende er ikke valgt på grunnlag av eksplisitt kompetanse på ledelse/styreledelse. Ved tilsatt rektor Styret setter selv opp kriterier som kan omfatte både faglig og administrativ kompetanse og erfaring tillegg til lovens minstekrav om legitimitet og faglighet. Styreledelse ligger hos styreleder oppnevnt av departementet. Kjennskap til organisasjonen Kan rekrutteres internt og eksternt Ved eksternt kan ha liten intern kjennskap og bruke tid på å bli kjent God kjennskap til organisasjonen Det er en forutsetning for begge ordninger at rektor har kjennskap og erfaring fra universitets og høgskolesektoren herunder faglig og ledelselsesmessig legitimitet ( 10-4 (1)). Det er styret som bestemmer uavhengig av om det er valgt eller tilsatt rektor.. Ledelse av høgskolen Enhetlig ledelse Delt ledelse Dagens ordning HiNT har enhetlig ledelse unntatt på toppnivå dekaner har to overordnede faglig rektor administrativt høgskoledirektør ( 10-1 og 10-3) For øvrig er alle andre ledere i HiNT tilsatt, i dagens struktur. Ved tilsatt rektor ville man få en gjennomgående ledelsesstruktur. Styreleder Ekstern styreleder, oppnevnt av departementet Rektor er styreleder Konsekvens for: Antall medlemmer i styret Tilsatt rektor Valgt rektor Merknad/ fordeler og ulemper Som før; Som før normalordning Arbeidsgruppen er samstemt i at denne trenger ikke endres ( 9-3)

Konsekvens for medbestemmelse Styreleders og rektor rolle Faglig ansatte Som før gir uttrykk for at den er redusert ved NTNU. Ved de andre institusjoner har man inntrykk av at dette er som før. Adskilte roller Samme rolle Ved intervju med aktuelle høgskoler er det ikke framkommet synspunkt på at tilsatt rektor i seg selv påvirker medbestemmelse. Ved samtaler med enkeltpersoner/ tillitsvalgte, framkommer det synspunkt på at dette kan være et mulig problem, selv om det ikke burde være det. Tilsatt rektor Tydeligere rolledeling gir mer profesjonalitet i styrelederrollen. Rektor innstiller i alle saker ovenfor styret og han/hun får ansvar for gjennomføring av faglige og administrative saker. Styreleder får en klarere tilsynsrolle med den daglige ledelsen. Valgt rektor Kan se rollene i sammenheng. Direktør som innstiller oftest/helst i samråd med rektor, hvilke bør sikre et godt gjennomtenkt og forankret saksframlegg Konsekvens for Konsekvens for studenter Tilsatt rektor Valgt rektor Merknad/ fordeler og ulemper Studentene vil få inn-flytelse på tilsettingen gjennom styrerepresentantene og representasjon i innstillingsutv alg Dagens valgordning gir studentene 25 % vekting i valget av rektor mot 18,2 % ved tilsetting av rektor som følge av styresammens etningen (2/11). - Tradisjonelt lav valgdeltakelse fra student-enes side. Vil ha innflytelse på både valgt og tilsatt rektor gjennom alternativt lov og reglement. Se nærmere argumentasjon under 7.

Direktør Økonomi Direktørstillingen vil bli endret, rapporterer til rektor og mister dagens forhold til styret. Rektor faglig og administrativt ansvarlig ( 10-4) Ingen direkte økonomisk konsekvens, men med ekstern styreleder og tilsatt rektor kan faglige beslutninger bli tydeligere med hensyn til øk. styring Opprett-holde stillingen som direktør ( 10-3) Faglige avveininger kan veie tungt i henhold til fagpolitisk program for rektor. Kan gi mindre fokus på økonomi. Tilsatt rektor Institusjonene som har tilsatt rektor har funnet ulike løsninger herunder direktør som assisterende rektor eller opprettholde direktørstillingen som leder av staben En annen løsning er avdelingsdirektør/ stabsledere rett under rektor med bortfall av direktør Selve ordningen med tilsatt rektor kan gi økte honorarutgifter.