06 INNKOMNE SAKER. LM Politisk dokument om styring og ledelse i UH-sektoren 1 LM Generaldebatt 15

Transkript

1 06 INNKOMNE SAKER Sak Side LM Politisk dokument om styring og ledelse i UH-sektoren 1 LM Generaldebatt 15

2

3 Landsmøtet Sakspapir Møtedato Ansvarlig Landsstyret Saksnummer LM Gjelder Politisk dokument om styring og ledelse i UHsektoren Vedlegg i saken: 1. Forslag til politisk dokument om styring og ledelse i UH-sektoren 2. Utdrag fra lov om universiteter og høyskoler av 2005 (UH-loven) 4 POLITISK DOKUMENT OM STYRING OG LEDELSE I UH-SEKTOREN 5 6 FORMÅL Vedta et politisk dokument om styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren SAKSPRESENTASJON Som nasjonal studentorganisasjon arbeider Norsk studentorganisasjon (NSO) med politiske saker som omfatter de delene av sektoren som reguleres og finansieres av nasjonale myndigheter, samt saker som angår aktører i sektoren på tvers av organisering og oppdrag. Nesten uavhengig av hvilke saker NSO arbeider med, om det er kvalitetssikring eller psykisk helse, er spørsmålet om hvor ansvaret ligger, hvordan beslutninger skal fattes, og hvordan prosesser skal gjennomføres for at vedtatte målsetninger skal oppnås aktuelle spørsmål. Disse spørsmålene er spesielt viktige når det gjelder utdanningsinstitusjonene i universitets- og høyskolesektoren (UH-sektoren). Dette er spørsmål som gjentatte ganger kommer opp i diskusjonene rundt andre saker som for eksempel struktur, finansiering og kvalitetssikring. NSOs politikk tar i dag ikke stilling til spørsmålet om styring og ledelse. Dagens modell for styring og ledelse av universiteter og høyskoler Styring og ledelse ved universiteter og høyskoler er underlagt norsk lov. Statlige institusjoner og private institusjoner er underlagt noe forskjellig lovgivning. Statlige institusjoner er underlagt universitets- og høyskoleloven av 2005 (heretter omtalt som UH-loven, se relevante kapitler og punkt fra loven i vedlegg 2). Loven regulerer blant annet styrets ansvar for institusjonens virksomhet, styrets oppgaver, styrets sammensetning, valg og oppnevning av styret, regulering av rektorrollen, rektor som styreleder, valg av rektor, regulering av administrerende direktørs ansvar, ansettelse av rektor, og ansatt rektors ansvar. I dagens lovgivning åpnes det for to modeller for styring og ledelse. Tre roller er sentrale i disse modellene. Disse er rektor, styreleder og administrerende direktør. UH-loven legger til grunn at rektor velges ved valg, og at rektor er styrets leder. Men loven åpner for at styret selv kan vedta å helle ansette rektor. Ved ansettelse av rektor utpeker kunnskapsdepartementet (KD) en styreleder. Ved valgt rektor er administrerende direktør øverste leder for den samlede administrative virksomheten (omtalt som delt ledelse), mens ved ansatt rektor faller ansvaret for den administrative virksomheten til rektor, som da er daglig leder for institusjonens faglige og LM Politisk dokument om styring og ledelse i UH-sektoren 4 sider

4 administrative virksomhet (omtalt som enhetlig ledelse). Disse modellene presenteres ytterligere under. I 2000 leverte Ryssdal-utvalget sin utredning (NOU 2000:25 Ny lov om universiteter og høyskoler) til ny UH-lov til KD. Basert på dette kan vi skissere fire ulike modeller: Modell 1 Valgt rektor som styreleder, med administrerende direktør Hovedmodellen i dagens UH-lov er at rektor er valgt og også sitter som styreleder. Rektor er har på styrets vegne det overordnede ansvaret for institusjonens virksomhet, og ledelsen av denne. Rektor er institusjonens rettslige representant og talsperson overfor offentlige myndigheter og allmenheten. I denne modellen er administrerende direktør (kalles ved enkelte institusjoner for universitetsdirektør eller høyskoledirektør) den øverste lederen for den samlede administrative virksomheten ved institusjonen, innenfor de rammene som styret fastsetter. Administrerende direktør er ansvarlig for iverksetting av de vedtakene som gjøres i institusjonens styringsorganer. Administrerende direktør er også ansvarlig for disponering av ressurser og eiendom i samsvar med de vedtakene som styret har fattet. Videre er direktøren ansvarlig for at økonomi- og formuesforvaltningen skjer i tråd med retningslinjer gitt av KD. Administrerende direktør er sekretær for styret og skal, etter samråd med rektor, forberede og gi tilrådning (innstille) i de sakene som legges frem for styret. Det er styret selv som ansetter administrerende direktør. Modell 2 Enhetlig ledelse, tilsatt rektor og ekstern styreleder Alternativet i dagens UH-lov er at styret selv vedtar at rektor skal ansettes på åremål (innenfor en tidsbegrenset periode). Ansatt rektor er daglig leder for institusjonens faglige og administrative virksomhet i samsvar med de rammene og påleggene som styret fastsetter. Dette innebærer at det ansvaret som i modell 1 ligger til administrativ direktør, nå ligger til rektor. I denne modellen er rektor sekretær for styret og skal, i samråd med styrets leder, forberede og gi tilrådning i de faglige og administrative sakene som legges frem for styret. Ekstern styreleder oppnevnes av KD. Ansettelsesprosessen må sikre at rektor har faglig og ledelsesmessig legitimitet, og at studentene og de ansatte blir hørt. Modell 3 Hybridmodellen Innenfor dagens lovgivning er det mulig for styret å velge en hybridmodell hvor man legger til grunn av rektor tilsettes av styret, men at styret i sin tilsetting fatter vedtak etter «innstilling» fra et rådgivende valg. I praksis gjennomføres det altså et valg hvor ansatte og studenter avgir stemmer, som i modell 1. Men dette valget er ikke endelig. Resultatet fra valget legges frem for styret, og resultatet er bare rådgivende. Dette betyr at styret kan velge å tilsette en kandidat som ikke fikk flertallet av stemmene i valget. Denne modellen praktiseres i dag av Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Modellen er formelt sett den samme som modell 2, med unntak av at styret fatter vedtak om tilsetting etter et rådgivende valg. Modell 4 KDs forslag av 2004 KD foreslo, i sitt forslag til ny UH-lov i 2004, en obligatorisk modell med enhetlig ledelse og ekstern styreleder. I dette forslaget var det opp til styrene ved institusjonene selv å ta stilling til om rektor skal velges eller tilsettes. Siden det her er obligatorisk med enhetlig ledelse har rektor det ansvaret som også ligger hos rektor i modell 2. Styrelederen oppnevnes av KD. Forskjellen mellom denne modellen og modell 2 er rekrutteringsprosessen rundt det å finne en ny rektor. Denne modellen kan være problematisk hvis institusjonene ønsker valgt rektor. Det er da uklart hvorvidt styret har mulighet til å avsette rektor (daglig leder). LM Politisk dokument om styring og ledelse i UH-sektoren side 2

5 Private institusjoner UH-loven sier om styre og ledelse ved private høyskoler at private universiteter og høyskoler som er under denne loven skal ledes av et styre som øverste organ. Styret skal ha representanter fra studenter og ansatte. I tillegg skal det være størst mulig åpenhet om styrets arbeid, samt at institusjonene må følge kravene i likestillingsloven om representasjon av begge kjønn i den enkelte valgkrets. Alle beslutninger truffet av andre enn styret treffes etter delegasjon fra styret og på styrets ansvar. 1 Regulering av styring og ledelse ut over dette følger av andre lover enn UH-loven. Det legges i denne saken ikke opp til at NSO skal ta stilling til styring og ledelse ved private institusjoner enn det som for private institusjoner er regulert av UH-loven VURDERING God styring og ledelse av universiteter og høgskoler God styring og ledelse av universiteter og høgskoler handler om kvalitetene som den enkelte person har. Det handler også om hvordan strukturene for utøving av ledelse er innrettet ved institusjonen. Ledelse av en kunnskapsorganisasjon er en kompleks oppgave fordi man skal ivareta flere forskjellige oppdrag og mandat, både oppover mot departement og samfunn, men også nedover i organisasjonen. Rektorer og andre i ledelsesposisjoner ved institusjonene er derfor avhengige av innspill fra andre i organisasjonen. Derfor mener landsstyret (LS) at studenter, i tillegg til å være representert i formelle organer ved institusjonen, også skal være representert i rådgivende organer som ikke har beslutningsmyndighet. Mange av disse rådgivende organene har ofte en svært viktig strategisk funksjon ved institusjonen. Rekruttering For å sikre de beste folkene til lederposisjonene, er det viktig med gode rekrutteringsprosesser. For NSO blir det spesielt viktig at de med lederstillinger har forståelse for studentenes rolle ved institusjonen. Opplæring av studenter i tillitsverv for ansettelse er derfor avgjørende, med tanke på aktuelle lover og regler knyttet til ansettelse og rekruttering. LS mener også minimumskravet på 20 prosent representasjon i ansettelsesutvalg og valgkomiteer fortsatt skal opprettholdes. Studentinvolvering LS vil videreføre kravet om minimumsrepresentasjon på 20 prosent i beslutningsorganer ved norske utdanningsinstitusjoner. LS mener 20 prosent studentrepresentasjon er godt nok, men ved å legge inn et minimumskrav kan man også tillate en høyere andel. Styringsnivåer og -linjer På grunn av et ganske komplekst institusjonslandskap, mener LS at organisasjonen ikke bør ta stilling til organisasjonsform på grunn av institusjonenes forskjellige egenart, historie og tradisjoner. LS mener det allikevel bør være klart hvor eierskapet til studieprogram og emner ligger, slik at man på en mest mulig effektiv måte kan identifisere problemer og stille folk til ansvar for deres beslutninger. Universitets og høgskoleloven I spørsmålet om valgt eller ansatt rektor, mener LS det skal være opp til institusjonene selv å avgjøre hvilke form som passer best, med samme begrunnelse som nevnt over. LS mener allikevel 1 UH-loven kapittel 8. LM Politisk dokument om styring og ledelse i UH-sektoren side 3

6 UH-loven bør endres slik at den likestiller de forskjellige alternativene for ledelsesform. Da kan institusjonene velge blant disse uten å måtte føre lange, tidkrevende argumentasjoner for hvorfor man ikke velger dagens hovedmodell med ansatt rektor. LS mener at for å sikre maktfordeling mellom rektor og styret, skal styreleder ved institusjonen skal være ekstern INNSTILLING Politisk dokument om styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren vedtas. LM Politisk dokument om styring og ledelse i UH-sektoren side 4

7 5 LM Politisk dokument om styring og ledelse i UH-sektoren vedlegg VEDLEGG 1: FORSLAG TIL POLITISK DOKUMENT OM STYRING OG LEDELSE I UH-SEKTOREN POLITISK DOKUMENT OM STYRING OG LEDELSE I UNIVERSITETS- OG HØYSKOLESEKTOREN Dette dokumentet er Norsk studentorganisasjons (NSO) politikk på styring og ledelse ved alle universiteter og høyskoler i Norge. Dokumentet er underlagt øvrig politikk i NSOs prinsipprogram og politiske plattformer. Den omtalte styringsmodellen (valgt eller tilsatt rektor) omfatter universitetene og høyskolene som er underlagt lov om universiteter og høyskoler (UH-loven). God styring og ledelse ved universiteter og høyskoler Styring og ledelse ved universiteter og høyskoler handler om å ta samfunnsoppdraget ved institusjonene på alvor. Det innebærer at ledelsen ved institusjonene skal jobbe aktivt med å styrke forskning, utdanning og formidling innenfor sin faglige profil. Dette skal føre til mer kunnskap for enkeltindivider i akademia, men også samfunnet for øvrig. En rektor for en høyere utdanningsinstitusjon skal ha høy kompetanse innenfor å lede en forsknings- og utdanningsinstitusjon. Rektor skal ha evnen til å se helheten i institusjonens samfunnsoppdrag, og samspillet mellom institusjonen og samfunnet for øvrig. Rektor må også ha en evne til å balansere og forholde seg til ulike perspektiver og grupperinger, både internt og ekstern. En rektor må ha gode evner til nettverksbygging både internt på institusjonen og med arbeids- og næringsliv. Nettverksbygging er viktig for å være en synlig aktør i samfunnsdebatten og for å tiltrekke seg ressurser. Det er viktig at en rektor er godt synlig både for studenter og ansatte. Styreleder har det øverste ansvaret for den faglige utviklingen av institusjonen og kontakten med Kunnskapsdepartementet. Styreleder skal sørge for tilstrekkelig forankring av alle saker i hele organisasjonen før viktige beslutninger tas. Det er spesielt viktig med god personal- og utdanningsledelse på alle nivå under institusjonsledelsen. Det er større behov for motivasjon og gode personforståelser på lavere nivåer, hvor ledere og ansatte i større grad omgår hverandre. Samtidig er det også på lavere nivå det er vanskeligst å rekruttere dyktige ledere. Alle institusjoner skal ha lederutviklingsprogrammer som på en god måte utdanner ledere til å drive personal-, utdannings- og forskningsledelse. For å sikre forankring i organisasjonen går saker ofte via rådgivende organer før endelige vedtak fattes av styret eller ledelsen. Bruk av rådgivende organer kan av og til skape uklare beslutningsprosesser. Studenter må være representert i disse rådgivende organene for å styrke og forankre alle viktige beslutninger. Rådgivende organer skal, i tillegg til å ha studentrepresentasjon, også ha representasjon fra andre interessegrupper som vitenskapelig- og teknisk-administrativt ansatte. Saksbehandlingen i de rådgivende organene skal alltid være gjennomsiktige og åpne for de berørte partene. 5 sider

8 Utdanningsledelse Ledelsen ved institusjonene har ansvar for å lede en kunnskapsorganisasjon. God utdanningsledelse handler om å forstå, utvikle og lede utdanningsinstitusjonen og studieprogrammene. Studieprogrammene skal være forskningsbaser og godt koordinert og strukturert. God utdanningsledelse er avgjørende på alle nivå, for å sikre at alle oppgavene til institusjonen ivaretas på best mulig måte. For å få god utdanningsledelse må institusjonene og alle ansatte være oppmerksomme på hvordan utdanningsledelsen foregår på deres institusjon, og hva som er målet med utdanningsledelsen. Forskningsledelse God forskningsledelse handler om å legge til rette for og gi gode rammevilkår for forskningen på alle nivå ved institusjonen. Ledere på ulike nivå spiller en viktig rolle i å prioritere ressurser, organisere arbeid og sikre god oppfølging av den enkelte forsker. Lederne skal også bygge nettverk med andre aktører for å bidra til god forskning. Det krever høy faglig kompetanse og forståelse for forskningsarbeid og å se forskningen i sammenheng med utdanningen. Ved prioritering av ressurser til forskning må ledelsen til enhver tid sørge for at forskningsaktiviteten samsvarer med institusjonens profil, og at den kan brukes i utdanningene på alle nivå. Samfunnskontakt og samfunnsansvar Det er et lederansvar å ivareta god kontakt med samfunnet utenfor akademia. Institusjonsstyret er ansvarlig for at det er et Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA) ved institusjonen, og rektor er ansvarlig for at dette rådet er velfungerende. Studentene skal ha minimum 20 prosent representasjon i disse rådene. Råd for samarbeid med arbeidslivet skal være et koordinerende organ for den strategiske arbeidet hver enkelt institusjon har med arbeids- og næringsliv utenfor akademia. RSA-ene skal gi institusjonene råd om hvordan de best kan utvikle studietilbudene for å dekke både regionale og nasjonale behov. Det er viktig at institusjonenes ledelse legger opp til overordnede og prinsipielle strategiske diskusjoner i RSA-møtene, for å få maksimalt ut av rådenes strategiske potensiale. Rådet rapporterer til styret ved institusjonen, som skal holdes løpende orientert om arbeidet. Det er viktig at styret ved institusjonen er involvert i samarbeidet mellom akademia og arbeidsliv. Investering i kunnskap koster. Dette betyr at også den investeringen samfunnet gir til høyere utdanning og forskning må komme befolkningen til gode gjennom kunnskapsformidling. Rektoren ved institusjonen skal sette gode rammer for at forskere og studenter skal formidle sin kunnskap til offentligheten. I prosessen med å rekruttere en rektor skal det vektlegges hvilke overordnede tanker kandidatene har om en rektors samfunnsoppdrag. Rekruttering av dyktige ledere Studentene utgjør den største gruppen ved norske universiteter og høyskoler, og de sakene som styret og ledelsen ved institusjonen arbeider med angår studentene. Det er blant annet fordi disse sakene handler om det faglige tilbudet studentene får, og hvordan arbeids- og læringsmiljøet ved institusjonen er. Det er viktig for studentene at institusjonenes ledere er godt kvalifisert og egnet i jobben. Det er avgjørende at lederne er mottakelige og ser betydningen av studentenes stemme. Studentene må Vedlegg 1 til sak LM : Forslag til politisk dokument om styring og ledelse i UH-sektorenside 2

9 bli inkludert og sett på som en viktig stemme i prosessene med rekruttering og utvelgelse av ledere. For å få til dette skal studentrepresentantene få opplæring i det relevante lovverket om ansettelser og rekruttering. Studentene skal delta i beslutningene om hvilke kriterier man ser etter ved tilsetting, og hvilket grunnlag man vurderer søkere etter. Studentene skal gis mulighet til å være med å bestemme både i prosessene rundt valget, og gjennomføringen av selve valget, ved institusjonen. Alle valgkomiteer og ansettelseskomiteer/innstillingsutvalg skal ha minst 20 prosent studentrepresentasjon. Institusjonenes daglige leder har ansvaret for at alle studenter og ansatte som har stemmerett får god informasjon om alle kandidater i et valg. Denne informasjonen skal gjøres tilgjengelig i god tid før valget. Institusjonsledelsen må sørge for å lage møteplasser hvor det er mulig for alle med stemmerett å bli kjent med kandidatenes bakgrunn og synspunkter. Ved tilsetting av ledelse er det institusjonens daglige leder som har ansvaret for at studentrepresentantene blir involvert i tilsettingen, og at studentene får reell og lik mulighet til delta aktivt i tilsettingsprosessen. Det skal være lav terskel for å stille til valg. Institusjonens ledelse har ansvar for at det ikke finnes hindre som stopper noen fra å stille. Ledelsen skal også jobbe for at kandidatene gjenspeiler et mangfold, både med tanke på kjønn, faglig bakgrunn og minoritetshensyn. Ved tilsetting av ledere er det institusjonsledelsens ansvar å sørge for at dyktige kandidater blir oppfordret til å søke. Stillingene må også gjøres attraktive. Om et medlem av et valgt rektorat må fratre sin stilling, skal det utlyses nyvalg på den aktuelle plassen. Om institusjonens styre ønsker at institusjonen skal ha en viserektor, skal kandidater også stille til valg på samme måte som rektor og prorektor. Dette skal sikre åpenhet og gjennomsiktighet i valgprosessene. Studentinvolvering i styring og ledelse ved institusjoner Studenter ved universiteter og høyskoler skal ha krav på minimum 20 prosent representasjon i alle saksforberedende og beslutningstagende organer ved institusjonene. Dette skal gjelde uavhengig av om det enkelte organet behandler saker om utdanningstilbudet eller ikke. All virksomhet ved universiteter og høyskoler angår studentene. Dette er fordi forskning, innovasjon og formidling er relevant i all forskningsbasert utdanning, og fordi studentene skal være aktører i innovasjonsarbeid både i løpet sine studier og senere i arbeidslivet. Alle beslutninger som fattes knyttet til administrasjon og drift er også direkte relevant for studenter. Dette er fordi den administrative virksomheten har betydning for blant annet effektive arbeidsformer og tilgang på utstyr og gode arbeidsplasser. Studentrepresentanter i beslutningsorganer skal ha tilgang til all relevant bakgrunnsinformasjon om saker som behandles. Studentene skal også ha mulighet til å benytte seg av institusjonens personale til utredninger og analyser i forbindelse saksbehandlingen. Det er institusjonene, ved rektor, som har ansvaret for at studentrepresentanter i beslutningsorganer mottar tilfredsstillende opplæring ved oppstarten av sin periode. Dersom institusjonens øverste styre har elleve medlemmer, skal styret har tre studentrepresentanter. Vedlegg 1 til sak LM : Forslag til politisk dokument om styring og ledelse i UH-sektorenside 3

10 Studentorganer Studentene har i følge universitets- og høyskolelovens 4.1 Studentorgan, rett til å opprette studentorgan på avdelings- eller grunnivå. Det er institusjonsledelsens ansvar å oppfordre studentene til å bruke denne muligheten og å sørge for rammevilkår som gjør dette mulig. Institusjonens styre har ansvar for at studentene er representert gjennom studentorganer på alle styringsnivå. Det er institusjonenes ansvar å sikre at alle studenter som har tillitsverv får tilstrekkelig opplæring, enten tillitsvervet er i institusjonens formelle organer eller i studentdemokratiet. Institusjonen skal legge til rette for studentorganene ved å organisere kurs for tillitsvalgte i starten av studieåret. Det skal også tilbys kompetanseheving rettet mot det aktuelle vervet. Planleggingen av kurs og opplæring skal foregå i dialog med det øverste valgte studentorganet ved institusjonen. Kvalitetssikring og -utvikling Institusjonen skal legge til rette for at studentene har en rolle i kvalitetsutviklingen av studiene. Det skal skje gjennom å opprette faglige samarbeidsorganer mellom studenter, ansatte og eventuelt yrkesfelt for de aktuelle studiene. De faglige utvalgene skal bidra til å styrke studentenes medvirkning i arbeidet med å kvalitetsutvikling. Utvalgene skal forbedre læringsmiljøet gjennom å anbefale tiltak til institusjonsledelsens på det aktuelle nivået, basert på diskusjoner og evalueringer. De faglige utvalgene skal vurdere resultatene av evalueringer og tilfredshetsundersøkelser som angår studiet, men kan også ta initiativ til å gjennomføre utredninger. De faglige utvalgene skal drøfte spørsmål som gjelder studiet som helhet, inkludert fagplaner/studieplaner, tverrfaglighet, praksis, lærings- og vurderingsformer, organisering og litteratur. Instituttleder eller emneansvarlig har ansvar for å starte opp de faglige utvalgene. I Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningens (NOKUT) evaluering av kvalitetssikringssystemer er institusjonene forpliktet til å ha studentrepresentasjon i møte med den sakkyndige komiteen. For å sikre uavhengighet er det viktig at noen av studentrepresentantene er aktive deltakere i lokalt studentdemokrati. Institusjonene har øverste ansvar for å sikre at studentene er representerte, men studentdemokratiene bør ha ansvaret for å velge disse studentrepresentantene. Studentrepresentantene skal ha krav på saklig og objektiv opplæring før møtet. Styringsnivåer og styringslinje Avhengig av institusjonens størrelse og bredden i fagporteføljen, kan institusjonene ha ulike behov for intern organisering. Det skal være opp til institusjonsstyret å vedta den interne organiseringen ved institusjonen. Om en institusjon bør organisere seg i fakulteter, avdelinger, institutter eller skole, er institusjonen selv best egnet til å vurdere. Det skal også være opp til institusjonen selv å vurdere hvor arbeidsgiveransvar og eierskap til emne- og programtilbud skal ligge. Beslutninger blir best når de tas nært der arbeidet utføres. At de ansatte med ansvar for gjennomføring blir hørt beslutningsprosessene fører til så effektive tiltak som mulig, fordi disse har god kjennskap til grunnivået. Likevel er det et behov for koordinering av arbeidsoppgaver for å unngå dobbeltarbeid, sikre forutsigbarhet og god disponering av menneskelige og økonomiske ressurser. Når institusjonen vurderer og fatter beslutninger om intern organisering må det tas hensyn til hvordan styringslinjer kommer til å fungere i praksis. Det må være fullstendig klarhet i hvem på de forskjellige nivåene som rapporterer til hvem. Dette gjelder spesielt der hvor man på ett eller flere Vedlegg 1 til sak LM : Forslag til politisk dokument om styring og ledelse i UH-sektorenside 4

11 av nivåene har delt ledelse. Det skal også tas hensyn til hvordan man på en god måte kan opprette møteplasser på tvers av enheter. Slike møteplasser gjør at man kan dele ideer og erfaringer mellom for eksempel ulike fakulteter. Her må det også gis mulighet til å bygge nettverk på tvers av faglige enheter for å fremme tverrfaglige diskusjoner, forskningsarbeid og utdanningstilbud. Ved de fleste institusjoner behandles en og samme sak i beslutningsorganer på flere nivåer, fra den opprettes til det konkluderes. I slike situasjoner er det viktig at bestillinger nedover i styringslinjen er klare og tydelige. De ulike nivåene må ha god tid til å behandle saken og komme med innspill før nivåene over eller under tar stilling i saken. Når et vedtak fattes på et overordnet nivå må det være tydelig hva konsekvensene blir for de underliggende nivåene. Det må også være tydelig hva slags ansvar ledelsen på disse nivåene har for å følge opp vedtaket. Universitets- og høyskolelovens regulering av styring og ledelse ved universiteter og høyskoler Institusjonene i universitets- og høyskolesektoren har ulike faglig profiler, internt mangfold, og oppbygging. Valg av styringsform avhenger av disse faktorene. Derfor må det være opp til institusjonenes styre å velge om de skal ha valgt eller tilsatt rektor, og om de skal ha enhetlig eller delt ledelse. Universitet- og høyskoleloven skal ikke favorisere en ledelsesmodell gjennom å angi en hovedmodell. Dissens 1 Håkon Ohren (SiS) ønsker å erstatte overstående avsnitt med: I dagens universitets- og høyskolelove står det at det er opp til institusjonene selv å velge styringsform. NSO mener at rektor skal ansettes på åremål. Ansatt rektor er daglig leder for institusjonenes faglige og administrative virksomhet, i samsvar med de rammer og pålegg som styret fastsetter. I denne modellen er rektor sekretær for styret og skal, i samråd med styrets leder, forberede og gi tilråding i de faglige og administrative saker som legger frem for styret. Ekstern styreleder skal oppnevnes av Kunnskapsdepartementet. Ansettelsesprosessen må sikre at rektor har faglig og ledelsesmessig legitimitet, og at studentene og de ansatte blir hørt. For å sikre integritet i ledelsesstrukturen skal alle universiteter og høyskoler skal ha ekstern styreleder, uavhengig av om rektor er valgt eller tilsatt. Oppnevninger av eksterne styremedlemmer skal skje etter en anbefaling fra institusjonen selv. Når institusjonene gir sin anbefaling skal de ta hensyn til sin rolle blant andre institusjoner i Norge. Eksterne representanter i institusjonsstyrene skal ha bred erfaring fra ulike sektorer, og de skal ha god politisk og økonomisk forståelse for institusjonens forutsetninger. Det må sikres gjennomsiktighet i Kunnskapsdepartementets oppnevningsprosesser, og det skal begrunnes dersom departementet ikke følger anbefalingene fra institusjonen. Departementet skal ikke kunne delegere oppnevningsansvaret til andre organer, med unntak av samisk høyskole og kunsthøyskolene. Vedlegg 1 til sak LM : Forslag til politisk dokument om styring og ledelse i UH-sektorenside 5

12 10 LM Politisk dokument om styring og ledelse i UH-sektoren vedlegg 2 VEDLEGG 2: UTDRAG AV LOV OM UNIVERSITETER OG HØYSKOLER AV 2005 Kapittelutdragene er ikke fullstendige, men er de delene som er mest relevante for diskusjonene i saken. KAPITTEL 4. STUDENTENES RETTIGHETER OG PLIKTER 4-4.Studentenes representasjon i institusjonens organer (1) Studentene skal ha minst 20 prosent av medlemmene i alle kollegiale organ som tildeles beslutningsmyndighet. Der dette ikke utgjør mer enn ett medlem, skal studentene ha rett til å møte med ytterligere en student med tale- og forslagsrett. (2) Bestemmelsen i første ledd kan fravikes dersom det delegerende organ enstemmig bestemmer noe annet. KAPITTEL 9. STYRET 9-1.Ansvar for institusjonens virksomhet (1) Styret er det øverste organet ved institusjonen. Det har ansvar for at den faglige virksomheten holder høy kvalitet og for at institusjonene drives effektivt og i overensstemmelse med de lover, forskrifter og regler som gjelder, og de rammer og mål som gis av overordnet myndighet. (2) Alle beslutninger ved institusjonen truffet av andre enn styret, treffes etter delegasjon fra styret og på styrets ansvar. Styret kan delegere sin avgjørelsesmyndighet til andre ved institusjonen i den utstrekning det ikke følger av denne lov at styret selv skal treffe vedtak, eller det er andre særlige begrensninger i adgangen til å delegere. 9-2.Styrets oppgaver (1) Styret skal trekke opp strategien for institusjonens utdannings- og forskningsvirksomhet og annen faglig virksomhet og legge planer for den faglige utvikling i samsvar med de mål som er gitt av overordnet myndighet for sektoren og institusjonen. (2) Styret skal fastsette mål og resultatkrav og har ansvaret for at institusjonens økonomiske ressurser og eiendom disponeres i overensstemmelse med bestemmelser om dette gitt av overordnet myndighet, og etter forutsetninger for tildelte bevilgninger eller andre bindende vedtak. (3) Styret skal føre tilsyn med den daglige ledelse av virksomheten. Styret skal fastsette instruks for institusjonens daglige ledelse. (4) Styret selv fastsetter virksomhetens interne organisering på alle nivåer. Organiseringen må sikre at studentene og de ansatte blir hørt. (5) Styret skal hvert år, etter nærmere retningslinjer gitt av departementet, avgi årsregnskap med redegjørelse for resultatene av virksomheten og legge frem forslag til budsjett for kommende år. 5 sider

13 11 (6) Det skal i størst mulig grad være åpenhet om styrets arbeid. 9-3.Styrets sammensetning (1) Styret har elleve medlemmer og består av styreleder, tre medlemmer valgt blant ansatte i undervisnings- og forskerstilling, ett medlem valgt blant de teknisk og administrativt ansatte, to medlemmer valgt blant studentene og fire eksterne medlemmer. Hvis rektor er valgt etter 10-1, er rektor styrets leder. Hvis rektor er ansatt etter 10-4, erstattes rektor av ett medlem valgt blant ansatte i undervisnings- og forskerstilling, og departementet utpeker ett av de eksterne medlemmene til å være styrets leder. (2) Styret selv kan fastsette annen styresammensetning enn bestemt i første ledd. Slikt vedtak må treffes med tilslutning av minst to tredeler av styrets medlemmer. Ansatte i undervisningsog forskerstilling, teknisk og administrativt ansatte, studenter og eksterne skal være tilfredsstillende representert i styret. Ingen av disse gruppene skal ha flertall alene. 4-4 første ledd gjelder tilsvarende. (3) Styret selv kan fastsette at styret skal ha et flertall av eksterne medlemmer. Slikt vedtak må treffes med tilslutning av minst to tredeler av styrets medlemmer. Ansatte i undervisnings- og forskerstilling, teknisk og administrativt ansatte og studenter skal være tilfredsstillende representert i styret. 4-4 første ledd gjelder tilsvarende. (4) Styremedlemmer og rektor har krav på en rimelig godtgjøring for vervet, etter regler fastsatt av styret. Departementet kan fastsette retningslinjer for godtgjøring til styremedlemmer og styreleder. (5) Departementet kan i særlige tilfeller fastsette annen styresammensetning eller styreordning enn bestemt i første ledd eller fastsatt etter andre eller tredje ledd. 9-4.Valg og oppnevning av styret (1) Styremedlemmer som er ansatt ved institusjonen, og varamedlemmer for disse, velges for fire år. Valget foretas særskilt for de to gruppene ansatte i undervisnings- og forskerstilling og ansatte i teknisk eller administrativ stilling. (2) Hvis de midlertidig ansatte i undervisnings- og forskerstilling utgjør mer enn 25 prosent av de ansatte i undervisnings- og forskerstilling ved institusjonen, skal denne gruppen velge ett av styremedlemmene fra de ansatte i undervisnings- og forskerstilling. Det skal foretas særskilt valg for denne gruppen. Slikt styremedlem velges for ett år. (3) Styremedlemmer fra studentgruppen, og varamedlemmer for disse, velges for ett år. (4) Et styremedlem blir stående inntil nytt styremedlem er valgt selv om tjenestetiden er utløpt. Når særlige forhold foreligger, har et styremedlem rett til å tre tilbake før tjenestetiden er ute. Styret og gruppen som har valgt styremedlemmet, skal gis rimelig forhåndsvarsel. (5) Departementet kan i særlige tilfeller forlenge styrets funksjonsperiode og styremedlemmenes tjenestetid. (6) Forslag til eksterne styremedlemmer og varamedlemmer for disse, fremmes av institusjonens styre. Det samme gjelder forslag til styreleder når rektor er ansatt. For kunsthøyskolene fremmes forslag av høyskolens styre og av Norsk kulturråd. Sametinget oppnevner på fritt grunnlag to av de eksterne styremedlemmene og personlige Vedlegg 2 til sak LM : utdrag av lov om universiteter og høyskoler av 2005 side 2

14 12 varamedlemmer for disse ved Samisk høgskole. Fylkeskommunene oppnevner på fritt grunnlag to av de eksterne styremedlemmene og personlige varamedlemmer for disse ved de øvrige statlige høyskolene. Departementet oppnevner på fritt grunnlag øvrige eksterne medlemmer og personlige varamedlemmer for disse for fire år. For institusjoner som har ansatt rektor, utpeker departementet styreleder blant de eksterne medlemmene, jf (7) Styret selv kan bestemme at visse stillinger ikke er valgbare til institusjonens styre. (8) Ingen kan gjenvelges som styremedlem hvis vedkommende har fungert sammenhengende i vervet i åtte år ved begynnelsen av den nye valgperioden. (9) Kravene i likestillingsloven 1 21 om representasjon av begge kjønn skal være oppfylt innen den enkelte valgkrets. (10) Styret selv fastsetter nærmere regler om valgene. 9-5.Plikt til å ta imot og utføre tillitsverv (1) En ansatt som blir valgt til styret eller andre tillitsverv ved institusjonen, har plikt til å ta imot vervet. Den som har gjort tjeneste i et tillitsverv, har rett til fritak fra gjenvalg til dette i like lang tid som vedkommende har fungert i vervet. Varamedlem som har møtt som medlem minst halve valgperioden, kan kreve seg fritatt for valg som medlem i neste periode. (2) Innehaver av tillitsverv skal fratre når valgbarheten opphører. 9-8.Adgang til å avsette styret (1) Hvis styret ved sine disposisjoner bringer institusjonens videre virksomhet i fare, kan Kongen i statsråd avsette styret og oppnevne et midlertidig styre inntil nytt styre er valgt og oppnevnt. (2) Kongen i statsråd kan avsette et styremedlem dersom særlig tungtveiende grunner taler for det, eller særlige omstendigheter svekker tilliten til styremedlemmet. KAPITTEL 10. REKTOR. ADMINISTRERENDE DIREKTØR 10-1.Rektor Med mindre styret har truffet vedtak i medhold av 10-4, gjelder følgende regler om rektor: a) Rektor er styrets leder. Rektor har på styrets vegne det overordnede ansvar for og ledelse av institusjonens virksomhet og fører tilsyn med denne. Rektor, og i dennes sted, prorektor, har rett til å delta i møter i alle institusjonenes styrer og utvalg. b) Rektor avgjør saker i det omfang disse ikke kan utsettes til styret kan komme sammen i møte. Rektor kan også gis fullmakt til å avgjøre løpende saker som bør avgjøres før neste ordinære styremøte, og som ikke anses som viktige nok til at ekstraordinært møte innkalles. I sak om avskjed eller suspensjon kan rektor bare beslutte kortvarig suspensjon i tjenesten, i påvente av styrets behandling Valg av rektor (1) Med mindre styret har truffet vedtak i medhold av 10-4, utpekes rektor ved valg. Både institusjonens ansatte og eksterne kandidater er valgbare som rektor. Styret kan fastsette Vedlegg 2 til sak LM : utdrag av lov om universiteter og høyskoler av 2005 side 3

15 13 nærmere regler om nominasjon av eksterne kandidater. (2) Valgperioden er normalt fire år. Ingen kan gjenvelges som rektor hvis vedkommende vil ha fungert i dette verv i et sammenhengende tidsrom på åtte år ved den nye valgperiodens begynnelse. (3) Den som blir valgt som rektor, trer inn i en åremålsstilling hvis ikke hun eller han allerede er fast ansatt ved institusjonen. (4) Ved opptelling skal stemmene vektes etter en fordelingsnøkkel fastsatt av styret, innenfor følgende rammer: a) ansatte i undervisnings- og forskerstilling prosent b) teknisk og administrativt ansatte 5-25 prosent c) studenter prosent. Foretas valget i særskilt valgforsamling, skal denne ha en tilsvarende sammensetning. (5) Styret selv fastsetter nærmere regler om valget Institusjonens administrerende direktør (1) Med mindre styret har truffet vedtak i medhold av 10-4 skal det ved hver institusjon være en administrerende direktør. (2) Direktøren er øverste leder for den samlede administrative virksomhet ved institusjonene, innenfor de rammer styret fastsetter. (3) Direktøren er sekretær for styret og skal, etter samråd med rektor, forberede og gi tilrådning i de saker som legges fram for dette. Direktøren er også, personlig eller ved en av sine underordnede, sekretær for de øvrige styringsorganer ved institusjonen. (4) Direktøren er ansvarlig for iverksetting av de vedtak som treffes i institusjonens styringsorganer, og for disponering av ressurser og eiendom i samsvar med de vedtak som er gjort av styret. (5) Direktøren er ansvarlig for at den samlede økonomi- og formuesforvaltning skjer i samsvar med departementets generelle bestemmelser om økonomiforvaltningen og forutsetninger for tildeling av bevilgninger. Direktøren utarbeider og legger fram for styret budsjettforlag 1 og årsregnskap, og holder rektor løpende orientert om regnskapets stilling i forhold til budsjettet og om andre forhold av betydning for institusjonenes virksomhet. (6) Er styret, rektor eller administrerende direktør i tvil om et styrevedtak vil ligge innenfor bestemmelser eller forutsetninger for bevilgningene m.m., skal departementet avgjøre tvilsspørsmålet. (7) Direktøren har generell anvisningsmyndighet og er legitimert til å utferdige bindende dokument om institusjonenes eiendommer, jf. 12-3, så langt ikke annet følger av lov eller fremgår av vedkommende hjemmelsdokument Ansettelse av rektor (1) Styret kan vedta at rektor skal ansettes på åremål. Slikt vedtak må treffes med tilslutning av minst to tredeler av styrets medlemmer. Styret selv foretar utlysing og ansettelse av rektor. Ansettelsesprosessen må sikre at rektor har faglig og ledelsesmessig legitimitet, og at Vedlegg 2 til sak LM : utdrag av lov om universiteter og høyskoler av 2005 side 4

16 14 studentene og de ansatte blir hørt. Styret bestemmer om det skal foretas innstilling og hvem som skal innstille. Vedtak om at rektor skal ansettes på åremål kan omgjøres gjennom vedtak med tilslutning av minst to tredeler av styrets medlemmer. (2) Ansatt rektor er daglig leder for institusjonens faglige og administrative virksomhet i samsvar med de rammer og pålegg som styret fastsetter. (3) Ansatt rektor er sekretær for styret og skal, i samråd med styrets leder, forberede og gi tilråding i de faglige og administrative saker som legges frem for dette. Ansatt rektor har rett til å delta i møter i alle institusjonens styrer, råd og utvalg. (4) Ansatt rektor er ansvarlig for iverksetting av de faglige og administrative vedtak som treffes i styret, og for disponering av ressurser og eiendom i samsvar med de vedtak som er truffet av styret. (5) Ansatt rektor skal på styrets vegne påse at den samlede økonomi- og formuesforvaltning skjer i samsvar med departementets generelle bestemmelser om økonomiforvaltningen og forutsetninger for tildeling av bevilgninger. (6) Ansatt rektor utarbeider og legger frem for styret budsjettforslag og årsregnskap og holder styret løpende orientert om regnskapets stilling i forhold til budsjettet og om andre forhold av betydning for institusjonens virksomhet Rektors fratreden (1) Hvis rektor fratrer før funksjonstiden er ute, skal ny rektor ansettes eller velges. (2) Hvis institusjonen har en prorektor, kan styret selv fastsette at denne overtar hvis rektor har forfall eller fratrer vervet i løpet av det siste året av funksjonstiden. For Universitets- og høyskoleloven i sin helhet, se Vedlegg 2 til sak LM : utdrag av lov om universiteter og høyskoler av 2005 side 5

17 Landsmøtet Sakspapir Møtedato Ansvarlig Landsstyret Saksnummer LM Gjelder Generaldebatt 15 1 GENERALDEBATT 2 3 FORMÅL Generell debatt i landsmøtet SAKSPRESENTASJON En generaldebatt er organisasjonens frie debatt. Generaldebatt er «en alminnelig drøfting av prinsippene ved en sak, ikke detaljene.». 1 Her kan medlemslagene ta opp temaer en vil løfte for landsmøtet; også saker som ikke allerede står på sakslisten VURDERING Det kan være lurt å tenke gjennom hvilke saker en vil løfte, og kanskje også forberede innlegg i forkant. Det er ikke tenkt at generaldebatten skal være en arena for omkamper på saker en har diskutert tidligere i møtet, men en arena for nye saker, meninger eller temaer en vil presentere for landsmøtet. Ordstyrerne vil lede debatten, og inntegning foregår via en talerliste, som ellers i møtet. Landsstyret håper landsmøtet vil benytte muligheten til å diskutere fritt, og at det blir en nyttig og inkluderende generaldebatt. God debatt! INNSTILLING Det gjøres ikke vedtak i diskusjonssaker. 1 I følge Store norske leksikon LM Generaldebatt 1 sider