Etter en slik tidsplan må universitetsstyret beslutte om rektor skal velges eller ansettes senest i septembermøtet (12. september) 2018.

Transkript

1 Valgt eller ansatt? Drøftingsnotat om styringsordningen ved UiA fra 1. august 2019 Bakgrunn Nåværende rektorperiode ved UiA varer til 1. august Etter universitets- og høyskoleloven ( 10-1) skal rektor ansettes på åremål "med mindre rektor er valgt": (1) Rektor skal ansettes på åremål med mindre rektor er valgt etter Styret selv foretar utlysing og ansettelse av rektor. Ansettelsesprosessen skal sikre at rektor har faglig og ledelsesmessig legitimitet, og at studentene og de ansatte blir hørt. Styret bestemmer om det skal gis innstilling, og hvem som skal innstille. I 10-2 heter det: (1) Rektor kan utpekes ved valg dersom styret fatter vedtak om dette. Slikt vedtak må treffes med tilslutning av minst halvparten av styrets medlemmer. Dette innebærer at styret i god tid før rektorperiodens utløp må ta stilling til om rektor ved UiA fortsatt skal utpekes ved valg, eller ansettes av universitetsstyret. Tidsplan Dersom styret beslutter at det skal gjennomføres rektorvalg: Frist for å fremme forslag på kandidater: mandag 15. desember Valget gjennomføres elektronisk tirsdag 27. januar mandag 2. februar Eventuell andre valgomgang tirsdag 17. februar mandag 23. februar Dersom styret beslutter at rektor skal ansettes: Rektor bør være ansatt senest i mars 2019, dvs. ansettelse i styrets andre møte i En slik ansettelse er en lengre prosess, som vil kreve et godt forarbeid med kompetansekrav, involvering av rekrutteringsselskap, flere intervjurunder etc. Ansatt rektor innebærer betydelige endringer i universitetets organisasjon. Slike endringer må også forberedes godt. Organisasjonen vil trenge tid til disse forberedelsene til utlysing og organisasjonsgjennomgang. En kan antyde slik tidsplan: høsten 2018: forarbeid med stillingsbeskrivelse, tilrettelegging av organisasjonen, kontakt med rekrutteringsselskap osv : utlysing : søknadsfrist : intervjurunder : innstillingen : tilsetting Etter en slik tidsplan må universitetsstyret beslutte om rektor skal velges eller ansettes senest i septembermøtet (12. september) Konsekvenser av valg eller ansettelse Valgt og ansatt rektor har ulike fullmakter og ansvarsområder. Det medfører også betydelige forskjeller i ansvarsfordelingen i universitetets ledelse. 1

2 Valgt rektor er styrets leder. Valgt rektor har på styrets vegne det overordnede ansvar for og ledelse av institusjonens virksomhet. Valgt rektor avgjør saker som ikke kan utsettes til styret kan komme sammen. Rektor kan også gis fullmakt til å avgjøre løpende saker mellom styremøtene. Dersom rektor velges skal universitetet ha en administrerende direktør (universitetsdirektør). Direktøren er øverste leder for den samlede administrative virksomheten ved universitetet, innenfor de rammene som blir fastsatt av styret. Direktøren er sekretær for styret og skal (i samråd med rektor) forberede og gi tilråding i sakene som legges fram for styret. Direktøren er ansvarlig for iverksetting av vedtak som treffes i styringsorganene, og for disponering av ressurser og eiendom, etter vedtak gjort av styret. Direktøren er ansvarlig for at økonomi- og formuesforvaltningen skjer i samsvar med departementets bestemmelser om økonomiforvaltningen og forutsetninger for tildelingen av bevilgninger. Direktøren har generell anvisningsmyndighet og kan inngå bindende avtaler på vegne av universitetet. Ved valgt rektor regnes rektor som én av de tre styrerepresentantene 1 for fast ansatte i undervisnings- og forskerstilling (UF-stilling). I tillegg til rektor velges altså to representanter for fast ansatte i UF-stilling, én representant for midlertidig ansatte i UF-stilling, én representant for ansatte i tekniske og administrative stillinger, og to studentrepresentanter. Kunnskapsdepartementet oppnevner fire eksterne representanter. Ansatt rektor er daglig leder for både faglig og administrativ virksomhet ved universitetet. Ansatt rektor er sekretær for styret og skal (i samråd med styrets leder) forberede og gi tilråding i sakene som legges fram for styret. Ansatt rektor er ansvarlig for iverksetting av vedtak som treffes i styringsorganene, og for disponering av ressurser og eiendom, etter vedtak gjort av styret. Ansatt rektor er ansvarlig for at økonomi- og formuesforvaltningen skjer i samsvar med departementets bestemmelser om økonomiforvaltningen og forutsetninger for tildelingen av bevilgninger. Dersom rektor er ansatt utpeker departementet styrets leder. Stillingen som administrerende direktør bortfaller. Ved ansatt rektor er styreleder oppnevnt blant de eksterne styrerepresentantene, utpekt av Kunnskapsdepartementet. I tillegg skal det så velges tre representanter for fast ansatte i UF-stilling, én representant for midlertidig ansatte i UF-stilling, én representant for ansatte i tekniske og administrative stillinger, og to studentrepresentanter. Kunnskapsdepartementet oppnevner, i tillegg til styreleder, tre eksterne representanter. Spørsmålet om valgt eller ansatt rektor er m.a.o. ikke bare spørsmål om rekrutteringsform for rektor, men også om ledelsesform; todelt eller enhetlig ledelse og rollefordeling på institusjonsnivået, sammensettingen av rektoratet og den sentrale ledergruppen, og styresammensettingen. Status i sektoren Av de 21 offentlige universitetene og høyskolene i Norge har 12 for tiden valgt rektor og todelt ledelse, 9 har tilsatt rektor og enhetlig ledelse. Universitetet i Stavanger har vedtatt ordning med tilsatt rektor fra høsten Blant universitetene har Agder, Bergen, Oslo og Tromsø valgt rektor (i tillegg til Stavanger fram til høsten 2019). Blant høyskolene er det de mindre institusjonene (Østfold, 1 Universitetsstyret skal ha fire medlemmer valgt blant ansatte i undervisnings- og forskerstilling (UH-loven 9-3, første ledd). Dersom de midlertidig ansatte i undervisnings- og forskerstilling utgjør mer enn 25 prosent av de ansatte i undervisnings- og forskerstilling ved institusjonen, skal denne gruppen velge ett av disse styremedlemmene (UH-loven 9-4, andre ledd). Ved UiA utgjør midlertidig tilsatte i undervisnings- og forskerstilling (de fleste stipendiater og postdoktorer) ca. 30 % i

3 Volda og Samisk) som ikke har inngått i noen fusjoner de siste årene, som har holdt på valgt rektorordning. Noen argumenter Diskusjonen om valgt eller ansatt rektor har pågått i Norge lenge. Ryssdalutvalget (NOU 2003:25) trakk fram spørsmålet på mer prinsipielt grunnlag. Utvalgsflertallet foreslo at universitetene og høyskolene skulle gjøres til egne rettssubjekter, i form av selveiende institusjoner. Styret skulle ha eksternt flertall (men ikke oppnevnt av departementet), og ekstern styreleder. Rektor skulle bli øverste faglig og administrativ leder, og ansettes av styret, og være styrets sekretær. Stillingen som administrerende direktør (universitetsdirektør/høgskoledirektør) skulle falle bort i sin nåværende form. Ryssdalutvalgets mindretall ønsket å opprettholde de høyere utdanningsinstitusjonene som forvaltningsorganer, med utvidede fullmakter. Mindretallet ønsket et styre der ingen grupperinger (ansatte, studenter eller eksterne) hadde flertall. Rektor burde forbli styreleder og institusjonens øverste leder, og velges blant institusjonens ansatte (og studenter!). Muligheten for ansatt rektor, med både faglig og administrativt lederansvar, ble holdt åpen av mindretallet. Utvalgsflertallets argumenter for å gjøre universitetene og høyskolene til egne rettssubjekter, å få institusjonsstyrer med eksternt flertall og tilsette rektor i en enhetlig ledelse, knytter seg særlig til å få bedre muligheter for "målrettet ledelse", gjøre ledelsen mer uavhengig av interne ressurskonflikter, og tilpasse institusjonsledelsen til utviklingen ved universitetene internasjonalt. Den nye universitets- og høyskoleloven fra 2005 knyttet seg til anbefalingene fra mindretallet i Ryssdalutvalget når det gjaldt institusjonsstatus, styresammensetning, tilsetting eller valg av rektor og enhetlig eller todelt ledelse. Endringene i UH-loven fra 2016 gjør ordningen med tilsatt rektor og enhetlig ledelse til normalordningen for institusjonene, men gjør ikke endringer i institusjonenes status som forvaltningsorganer (med utvidede fullmakter) eller i sammensetningen av styret. Spørsmålet om institusjonenes status som egne rettssubjekter (selveiende institusjoner) eller forvaltningsorganer ser ut til å kunne komme opp igjen. Men i denne omgangen er det argumentasjonen rundt spørsmålet om valgt eller tilsatt rektor som er aktuelt. På den ene siden taler det for enhetlig ledelse og ansatt rektor at Enhetlig ledelse gir entydige rapporterings- og instruksjonslinjer. Enhetlig ledelse gjør at en unngår myndighetskonflikter mellom faglig ledelse/ styreleder og administrativ ledelse. Ansatt rektor gjør at en unngår dobbeltrollen som styreleder og ansvarlig for oppfølging og gjennomføring av vedtak. Ansatt rektor unngår rollekonflikter mellom myndighetsutøvelsen og "lojalitet til velgerne"; lojaliteten vil mer entydig knyttes til styret, vedtatte strategier og planer, og ikke til eget valgprogram eller egne velgere. Enhetlig ledelse gir tydeligere kobling mellom ansvar og myndighet. Offentlig utlysing av rektorstillingen sikrer et bredere rekrutteringsgrunnlag og en grundigere rekrutteringsprosess, og kan sikre en profesjonalisering av ledelsen. 3

4 Godt kvalifiserte rektorkandidater kan av gode grunner ikke ønske å stille til valg, men vil søke en tilsetting 2. Valg av rektor kan innebære svak "kvalitetssikring" av kandidatene. En valgkamp kan styres av noen få enkeltspørsmål, og enkle og "populære" svar. På den andre siden taler det for todelt ledelse og valg av rektor at Valgt rektor får tydeligere legitimitet fra de som har valgt vedkommende; studentene og de ansatte ved institusjonen. Valgt ledelse er viktig for opplevelsen av medvirkning, "eierfølelse" og innflytelse, og kan virke ansporende og motiverende for medarbeiderne, og styrker lojaliteten mellom ledelse og medarbeidere. Todelt ledelse sikrer høy kompetanse i både den faglige og den administrative ledelsen. Todelt ledelse innebærer at rektor i større grad gis muligheter til strategisk ledelse og strategisk planlegging, ved at det daglige administrative ansvar er lagt til universitetsdirektøren. Todelt ledelse kan være krevende både på profesjonelt og personlig plan, men lang erfaring med denne ledelsesformen viser at den har fungert godt. Valgt rektor sikrer i større grad at lojaliteten rettes mot universitetssamfunnet og den faglige virksomheten. En valgt leder vil i sterkere grad kunne stå imot skiftende "moter" i politikk og ledelseskultur. Valg av rektor sikrer at universitetssamfunnet deltar i vurderingen av kandidatene. I en lukket ansettelsesprosess mister en denne medvirkningen. Styringsordningen ved fakultetene Ved UiA er det gjennomført todelt ledelse på begge styringsnivåer, slik at også fakultetene har faglig ledelse (dekan) og administrativ ledelse (fakultetsdirektør). Instituttene er ved UiA en faglig organisering, og ikke et eget styringsnivå i organisasjonen. Dekanene er tilsatt i åremålsstillinger (4 år med muligheter til to åremålsperioder), fakultetsdirektørene har fast ansettelse. Dekan rapporterer i den faglige linjen, til rektor. Fakultetsdirektør rapporterer i administrativ linje, til universitetsdirektør. Universitetsstyret har myndighet til å fastsette organiseringen av virksomheten "på alle nivåer" 3. Slik sett er det mulig for styret å fastsette fortsatt todelt ledelse på fakultetene, selv om det på institusjonsnivå skjer overgang til enhetlig ledelse, med tilsatt rektor. En slik organiseringsmodell virker imidlertid lite sannsynlig, og vil eventuelt være ganske komplisert å få til å fungere godt. Det bør derfor kunne forutsettes at en overgang til enhetlig ledelse og tilsatt rektor på institusjonsnivå vil medføre en tilsvarende ny organisering i fakultetene. Dekan vil få et samlet faglig og administrativt ansvar, og stillingen/ ansvarsområdet som fakultetsdirektør vil falle bort. For øvrig vil mye av argumentasjonen for enhetlig ledelse og ansatt rektor kontra todelt ledelse og valgt rektor også kunne føres for enhetlig eller todelt ledelse ved fakultetene. 2 Også ved valg av rektor er det åpnet for kandidater som ikke er ansatt ved universitetet. Poenget her er at det antakelig vil være flere motforestillinger til å stille som ikke-ansatt kandidat til rektorvervet (og delta i en åpen valgkamp) enn til å søke rektorstillingen. 3 Universitets- og høyskolelovens 9-2(4). 4

5 Andre organisatoriske konsekvenser Også andre deler av universitetsorganisasjonen vil kunne bli påvirket av en endring fra todelt til enhetlig ledelse. Dette må eventuelt bli gjenstand for et eget arbeid i etterkant av styrets beslutning om valgt eller ansatt rektor. Forskning og utredning Det kan neppe vises til forskning for å argumentere sterkt for enhetlig ledelse og ansatt rektor kontra todelt ledelse og valgt rektor ved universitetene og høyskolene. Det vil ikke engang være enighet om hvilke kriterier som skal legges til grunn for en vurdering av de to alternativene. Synet en har vil farges av synet på hva et universitet skal være, hva som er universitetenes samfunnsoppdrag, og hva ledelse skal være. NIFU gjennomførte i 2013 en studie av ledelsesformens betydning for utdanningsinstitusjonenes strategiarbeid, med særlig blikk på hvilke saker som løftes fram, relasjonene til departementet, organiseringen av strategiske prosesser og beslutningsprosesser, intern oppfølging. NIFU konkluderer med at det ikke på noen av områdene er mulig å se effekter som kan spores til hvilken ledelses- og styringsmodell institusjonene har. I NIFUs rapport i 2013 om HiOAs organisasjon konkluderes det med at "(b)egge modeller har sine fordeler og ulemper, og forskningen gir ikke noen klare svar på hvilken modell som er "best"." NFR (Mats Benner og Gunnar Öquist) konkluderte i 2013 med at de relativt svake resultatene i norsk forskning kommer av dårlig ledelse og for demokratisk styring av institusjonene. Det trengs ledere med sterkere evne til å prioritere, ifølge rapporten, som imidlertid ikke sier noe om hvordan slike ledere kan rekrutteres, og hvilken ledelsesmodell som vil være best. Kyrre Lekve (viseadministrerende direktør i Simula og tidligere statssekretær i Kunnskapsdepartementet) sier i en kronikk i Khrono ( ) at det som skiller gode og dårlige ledere i universitets- og høyskolesektoren er om de klarer å prioritere eller ikke. Valg av rektor bidrar til å svekke viljen til å prioritere, enhetlig ledelse styrker evnen til å prioritere, ifølge Lekve. Noen vil nok stille seg tvilende til en slik slutning, og peke på andre erfaringer. Habilitet i saksutredningen og sakens behandling En ordning med tilsatt rektor vil innebære en overgang fra delt ledelse av universitetet til enhetlig ledelse. En tilsatt rektor er daglig leder for både den faglige og administrative virksomheten ved institusjonen (UH-loven 10-1 (2)). Stillingen som universitetsdirektør (administrerende direktør for universitetet) faller bort (UH-loven 10-3 (1)). Det vil være opp til styret å fastsette hvordan universitetsadministrasjonen under ledelse av rektor skal organiseres. Ut fra dette virker det klart at universitetsdirektøren vil være "( ) ugild til å tilrettelegge grunnlaget for en avgjørelse ( )" 4 om UiA skal innføre ordning med ansatt rektor eller videreføre ordningen med valgt rektor. På den andre siden skal en sak opplyses så godt som mulig før det fattes et vedtak 5. Universitetsdirektøren har erfaring fra og kunnskap om universitetsorganisasjonen som gjør at det vil 4 Forvaltningsloven 6 5 Forvaltningsloven 17 5

6 være lite klokt å utelate direktøren fra utredningen om saken. Personal- og organisasjonsavdelingen har, også i samråd med Kunnskapsdepartementet, vurdert habilitetsspørsmålet og sakens behandling, og kommet til at spørsmålet bør behandles i to deler. Første del vil være forberedelse til en orienteringssak til universitetsstyret, en orientering om momenter i saken som bør vurderes, med innspill fra universitetsorganisasjonen. Universitetsdirektøren vil ikke være inhabil ved en slik forberedelse til en orienteringssak. Andre del, i etterkant av orienteringen for universitetsstyret, som bør skje i styremøtet i juni, forberedes en vedtakssak til styrets septembermøte. Forberedelsen til denne saken kan ikke universitetsdirektøren ta del i. Universitetets syn Som del av arbeidet med å forberede en vedtakssak om styringsordning og valg eller ansettelse av rektor til styrets møte i september, skal det altså først lages en orienteringssak til universitetsstyret i juni. Det er viktig at både ansatte og studenter får god anledning til å gi uttrykk for sin mening om et viktig spørsmål som dette. For å sikre en god og grundig diskusjon blir det opprettet en nettside på som åpner for innspill, meninger og kommentarer til dette spørsmålet. Fakultetene, Avdeling for lærerutdanning, fellesadministrasjonen, tjenestemannsorganisasjonene og studentorganisasjonen bes om å avgi formelle høringsuttalelser til saken innen 1. juni Spørsmålet dreier seg om Universitetet i Agder skal velge eller ansette rektor, med de følger en slik avgjørelse vil få for universitetsorganisasjonen. Selv om det knytter seg prinsipielle spørsmål til dette, må universitetsstyret vurdere styringsordningen ved UiA, i den sammenhengen UiA står, i forhold til universitets- og høyskolesamarbeid og -konkurranse, nasjonalt og internasjonalt, i samhandlingen med regionen, og i forhold til fremtidige utfordringer og muligheter, blant mye annet. Hovedspørsmålet er altså: Bør universitetsstyret vedta at UiA fra august 2019 skal innføre ordning med enhetlig ledelse og ansatt rektor, eller beholde ordningen med todelt ledelse og valgt rektor? Høringsinstansene bes trekke fram viktige argumenter for sin anbefaling. 6